Dag 2

Etter morgenkos sammen, var det tid for musejakt og mor fikk ta ansvar for lillebror inne. Litt småtrøtt, men godt å komme ut i frisk luft og skjerpe tigersansene litt. 
Inne slappet Kasper av sammen med mor.

Å skifte hjem er mye mer slitsomt en hva mange tror, og når Kasper i tillegg er så redd, så er det en ganske krevende.

Omtrent hele dagen var Kasper sammen med mor, enten avslappende på sofaen eller innenfor jakken, i halsgropen.
Der kunne han trygt observere pusongehuset fra høyden. 

Han skulle få lov å være på vaskerommet, for kanskje å spise litt og gå på do. men hver gang han ble plassert der, ble han veldig stresset.
Gikk rundt og rundt, over alt og majuet høyt og lavt. Mor prøvde å se om han roet seg, men han ble bare mer oppgiret, redd og agressiv.
Eller han var ikke aggressiv, men bare redd og forsvarte seg. Så for hver gang mor prøvde å gi han litt alene tid, ble det bare verre.

Så mor hadde han med seg på sofaen, og selv med TVen på med alle lydene, sovnet han av.
Men noen ganger våknet han og tittet ut av vinduet.
 

Jeg gikk ikke så langt denne formiddagen, var bare nede ved pipsene. Jeg måtte jo løpe flere ganger inn til Lillebror, bare for å sjekke at alt var greit med han og at mor ikke var sovnet fra han. 

Litt utpå dagen maset jeg på mor om de kunne bli med meg ut, men det fikk ikke lillebror lov til ennå. Men mor tok han med, og innafor ullgenseren sin en liten tur ut, så jeg fikk vise han alle pipsen og musehusene. Tror han ble skikkelig imponert altså, for når jeg mjauet til han så svarte han tilbake nemlig.

Mor og Lillebror ga pipsen litt mat, og da kom den en pips å landet rett foran nesen på lillebror, da skal jeg si at de små museøynene hans holdt på å ramle ut av den lille trøtte puseongefjestet hans.

Mor og lillebror gikk inn igjen, det var nok i meste laget med spennende jaktopplevelser for en slik nybegynner, mens jeg ble ute en stund til, var jo tross alt litt koselig med besøk ute selv om det ble kort.

Inne fikk Kasper sitte i vinduet, med tv på så han fikk litt lyder, mens han tittet ut av vinduet og litt motvillig lot mor stryke over den røde bustete babypelsen.
Etterhvert sovnet han, og sov ordentlig godt og lenge i vinduskarmen. 

Utpå ettermiddagen, før det ble mørkt kom jeg inn for dagen. Ingen mus i dag, men hadde sikkert vært minst 10 ganger inne å sjekke og snust på lillebror, og de fleste gangene sov han.

Så var det var tid for tacobilde. og lillebror sov seg gjennom hele seansen.

Jeg fikk min mat, men Lillebror hadde ennå ikke spist.
Mor hadde prøvd flere ganger å tilby han god mat, eller latt han få være på rommet sitt, kanskje han ville spise litt.

Han må jo spise så han blir stor og sterk og ikke en så liten og tynn pusongebaby. Men hver gang han ble alene, begynte han bare å stresse.
I stedet for å spise maten, så bare gikk han rett over den og veltet maten sin utover.

Etter tacoen satte jeg med sammen med han i vindusposten, han småsov mens jeg begynte å vaske potene mine.
Han stirret på med, med skikkelig små trøtte pusebabyøyner, men så begynte han å vaske sine poter, selv om dem neppe var så mye skitten av å ligge i en vinduspost hele dagen. 

Med det samme tok mor å smurte litt våtfor på potene hans, så han slikket potene og kanskje fikk smaken på mat.
For det tror jeg han hadde glemt hvordan var.

Og med det samme han slikket i seg en liten bit med våtfor fra poten sin, begynte han å smatte skikkelig, da kom han tydeligvis på hvor sulten han var.
Mor prøvde atter en gang å tilby han litt mat på ett lite fat, og han heiv seg over maten og slukte det som en ekte tiger.

Endelig begynte han å spise.

Nå ble både mor og jeg glade, og lille Kasper fikk litt mat i magen sin, så tror han ble fornøyd han også.

Mett og fornøyd fortsatte han å sove i vindusposten.  inntil mor utpå kvelden tok han med seg på vaskerommet for natten.
Da gikk Kasper på do, sitt eget lille babydo, med hans egen sand fra fosterhjemmet.

Endelig!!!

Mor la seg ned i sengen på gulvet, Kasper gikk bort i ett hjørne. Men etter en liten stund tasset han opp i sengen til mor og la seg til å sove sammen med henne.
Klokken 03.00 våknet han igjen, akkurat som siste natt. 
Mor ga han litt mat, og også denne gangen spiste han, nesten slukte i seg maten.

Men etter en liten stund fikk han mageknip, flere ganger. Mor masserte han og lekte med han så han holdt seg i bevegelse, så da gikk det over etter en liten stund.

Etterhvert tok mor han inntil seg og de sovnet begge to.

Klokken 05.00 var jo jeg våken til vanlig tid og gikk ned til vaskeromsdøren, skrapte på døren og mor slapp meg inn.

Så da fikk jeg tatt en snuse runde, sjekket Kasper, men han var enno litt trøtt.
Deretter gikk vi på stua, hvor Kasper la seg godt til rette i armkroken til mor, og vet du hva?

HAN BEGYNTE Å MALE – ordentlig male, som en helt ekte pusekatt, hørte det høyt og tydelig.

Den lille pusebabyen, og så mye lyd han laget. Men det var iallefall en skikkelig koselyd, og mye bedre en de fortvilte majuingen etter søskene sine.
Legger med en liten video fra dagen, der er det et lite klipp, fra han var ganske sliten og majuet svakt etter søskene sine.
Da hadde han leita så lenge, at han var blitt  sliten, og på videoen er det og med et klipp med koselig purrlyd.

Da var omsider natt blitt til dag, og frokost tid for meg før dagens økt ute sto på timeplanen.

Mjau fra
Storebror Jesperpus