Først vil vi, jeg og lille Kasper, takke for alle delinger og utrolige hyggelige tilbakemeldinger.
Vi rekker ikke å potetrykker liker på alle, men de blir lest og vi setter stor pris på engasjementet.

I dag har vi bare Pus-let rundt.
Søndag eller ei, tidlig oppe, frokost og flappflapp ut kattedøren min på inspeksjonsrunde ute.

Mens mor og Kasper fortsatt trener på kontakt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Han kan leke og rulle rundt med den smidige pusongekroppen i alle akrobatiske øvelser som han kan, oppå fanget til mor.
Og det går fremover og nå er han ennå mer kosen enn noen ganger før.

Og en annen ting som skjedde i dag, var at han ble redd oppvaskmaskinen.
Mor åpnet døren, det var nok til at han spann ut av kjøkkenet og helt ut på vaskerommet, så det luktet svidd i hele kjøkkenet etter klørne som freste bortover parketten. 

Om han ble redd for at mor endelig skulle gjøre kjøkkentjeneste, eller at det så ut som døren holdt på å angripe han vet jeg ikke.

Mulig han trodde at det kom ut ett vaskemaskinmonster som kom til å sluke han hel, med hud og hår.
Men slik er det med hjemløse katter, de er på vakt mot det aller meste, til enhver tid.

Mor hentet han og tok på sele og bånd. Da måtte han komme på kjøkkenet å lære seg til at det er ingen monster i oppvaskmaskinen, og døren er helt ufarlig. Det eneste som er farlig med oppvaskmaskinen, er om det ikke virker.
Eller det vil si at da er det mor som blir utilregnelig, og ubrukelige oppvaskmaskiner forsvinner fortere ut av kjøkkenet enn Kasper iallefall.

​Jeg kom akkurat inn til seansen, “bli venn med oppvaskmaskinen”.

Det som er viktig når han blir skremt, er at han får finne ut med engang at det ikke er skummelt. Med bånd og sele, fikk han ikke til å stikke av, men måtte se at døren åpnet og lukkes mange ganger.
Etterhvert så kom ballen hans frem oppe på oppvaskmaskindøren, så Kasper skulle blir nysgjerrig å komme helt bort og oppå. Og da fikk han godis selvsagt.

Da fikk han snuse og kikke ordentlig, ingen monster i sikte.

Jeg satte meg jo helt borte ved oppvaskmaskinen så han kunne se at det var helt ufarlig. Men han ble jo mer opptatt av meg, og så ukonsentrert at jeg måtte dytte han bort flere ganger.

Men i dag iallefall er han ikke mer redd for oppvaskmaskin!

Etterpå ble det bilkjøring, det gjør vi nesten hver dag. Nå er buret hans flyttet bak i baksetet, der det skal være, siden han er blitt så flink og avslappet.
Litt mjauing ble det, men bare noen meter, så la han seg ned tilslutt og småsov.

Vi hadde en liten rastepausen på fjellet og strekte på pusongepotene i kveldsolen. Dagens siste solstråler.

Vel hjemme gikk Kasper inn for å sove, mens jeg dro ut på musefangst.

Og jammen ta dro ikke mor og far ut på rækk i nabolaget. 
Jeg snuste meg etter bilsporene.

Fant bilen og fulgte fotsporene til ytterdøren, mjauet høflig, men høyt ved ytterdøren, siden jeg ikke rakk på med potene mine til ringeklokken.  
Det gikk ikke lange tiden før døren ble åpnet, og jeg fikk komme inn, trampet med strenge poter bort til mor. Måtte jo spørre mor og far om dem hadde lov å bare stikke av når jeg var på musefangst, uten å avtale slikt på forhånd.

Mor kom ut og sa de var på tur hjem, så jeg ventet litt til så løp jeg og mor hjem sammen. Greit å følge med dem så dem holder seg hjemme. Jeg får jo ikke dra på ræk i nabolaget, og da kan jo ikke dem heller gjøre det.
Fikk iallefall mor hjem fortere enn svint!

Når jeg endelig hadde fått hele flokken hjem i pusongehuset, ble lille Kasper glad for alle var hjemme.
Igrunn vet jeg ikke om han fikk med seg at mor og far stakk av.
Men likså greit, slik at de ikke lærer han slike uvaner!

Mor skulle ta noen bilder av oss, men pelstassen snudde enten rompa til kamera eller var helt inni linsa med snuten sin.
Gjorde i grunn alt annet enn å sitte i ro, så jeg ble helt matt.
Tror at når han blir ferdig med musekursene sine, må han på fotokurs også. Men ett par bilder ble det!

Det var litt om våres dag, gjort litt av hvert rett og slett.

Søndagshilsen fra
Jesperpus og Lillebror!