I dag skulle Kasper få debutere på reisepote med meg, og skulle jeg vise litt om hvordan det er å være på viktige pusemøter.

Det er viktig å trene på å reise, slik at vi får tid til å lære at det er en hyggelig måte å komme seg frem på.
Men også at vi er trivelig reisefølge for de andre reisende, og at de vi reiser med synes det er trivelig å ha med dyr som passasjerer. 

Kasper er jo fortrolig med å kjøre bil allerede, så da kan han få lov å gå videre til neste trinn, togreise!

Vi kommer helt sikkert til å måtte reise en del fremover, så da er det bare å hoppe i det. Vi har ekstra god tid i dag å legge tilrette for Kasper, så han skal ha en så fin og avslappende dag på tur som mulig.

Målet er at han skal forholde seg rolig på sete, føle seg trygg, slappe av. Treffe ulike mennesker. Oppleve mange ulike lyder og lukter og det viktige – kunne spise og sove på andre plasser, selv i fremmede omgivelser.

Klokken 05,00 vekte jeg de tobeinte, greit å ha god tid å ordne seg før reisen.
Selv om Mor mente at altfor god tid ikke var nødvendig, men jeg sto på mitt.

Jeg og Kasper var som vanlig først ferdige, og satt tålmodig og ventet ved døren.

Tja altså om Kasper sitter rolig mer en 2 sekunder, så er han tålmodig.

Men han begynner å skjønne at når selen er på, skal vi sitte med døren å vente, slik at mor får med seg alt pikkpakket vårt.

Vi har med:
– To poser sand
– Tørrfor og våtfor
– Matskåler 
– Vann
– De beste godisen, vi liker nemlig litt forskjellig.
– Noen leker til Kasper.
– Reisebagen min, og en ryggsekk, så i tilfelle Kasper vil være i bagen og jeg blir litt lei av han, så kan jeg slappe av i sekken i stede.

Siden det er aller første turen, og det er mange og høye lyder, så får Kasper sitte innenfor jakka til mor, og kan søke trøst og gjemme seg litt der.
Mor var nemlig redd for at det kunne bli for masete for meg om Kasper ble for urolig.
Så fikk jeg slappe av i bagen min.

På toget var det ganske full med folk, men jeg har bagen min og har alltid eget sete, men Kasper lå hos mor og slappet av.
Jeg bare tittet på han med smale øyner, gjespet og vasket pelsen min, så fikk han se at det er bare å slappe helt av.

Og alle lydene fra toget og alle menneskene som snakket, var ikke noe å bry seg med.

Vi var så vidt passert neste stasjon, før han slappet helt av og småduppet. Hver gang det kom en ekstra lyd fra toger, åpnet han bare øynene, kastet ett blikk ned i bagen til meg.

Men han fant fort ut at det var helt normalt med ulike lyder her, og lå i fanget til mor og småduppet hele turen til Oslo.
Mor spiste tilogmed frokosten sin med skinke uten at han fikk det med seg, bare noen smuler i pusongepelsen hans som avslørte at vi hadde delt litt på skinkefrokosten uten at han merket det.

Nå hadde han hørt så mange lyder at han tilogmed på togstasjonen turde å titte frem blant alle togene.
Og folkene som løp alle veier, som om den skulle på musejakt hele gjengen.

Og så taxi, men der er jo akkurat som å kjøre bil hjemme.
Kasper hadde mest lyst til å komme ned i bagen, men jeg breiet meg godt ut, slik at det ikke var nok plass til han nå.
Men så var det bare snakk om noen øyenblunk lang biltur før vi var fremme.

Først hadde jeg ett viktig pusongemøte med mange koselige damer som jeg synes er stas å møte, og jeg kunne stolt vise fram min lillebror.
Synes han var modig som hilste på mange fremmende mennesker, men så er de veldig hyggelige og vant til kattepuser.
  

Kasper synes det var litt skummelt på en fremmed plass, men fikk gå løs,og holdt seg ved sekken og bagen på gulvet.
Gikk litt rundt å mjauet, før han ville opp på fanget til mor.  

Og det er jo flott, når han følte det var skummelt så oppsøkte han mor, for å være hos en han kjente og følte seg trygg. Ikke bare gjemme seg bort som han gjorde før. For han fant ikke meg, jeg var jo tross alt opptatt med viktige ting og pelsstell. 

Men når jeg var ferdig, tasset jeg bort og la meg på stolen ved siden av mor og Kasper, så kunne han se meg og slappe helt av.

Kasper ble beroliget av at vi begge fortsatt var sammen, og det gikk det ikke lange tiden for han småsov på fanget til mor.

Kasper fikk til og med prøveligge en egen møtestol, og han hadde absolutt vært snill lillebror på møte.
Ikke noe stress, urolig eller mas, men ventet og slappet av helt tålmodig.

Tenkt at Kasper faktisk kan være så tålmodig og være med på voksenpus møte!

Så var det ny taxi til nytt møte, Sjåføren spurte hvor vi skulle, og Kasper majuet kjapt tilbake hvor vi skulle.
Men tror ikke Kasper var helt til å stole på, så mor måtte rette opp svaret hans så sjåføren ikke kjørte til feil plass.
Hadde vi fått viljen vår, hadde det blitt til nærmeste dyrebutikk på shopping.

På neste møte var Kasper like flink og tålmodig. Han hadde skjønt at puser har møtestol som vi kan slappe av i.

Så satte vi snuten hjemover og på toget en gang til. Og med det samme vi kom inn på toget, og mor hadde plassert seg i togsete, kom jeg på at jeg måtte på do, så da måtte vi inn på ett knøtt lite do og ordne med pusongedo.

Så mens toget tuslet hjemover fikk jeg gjort det jeg. Og Kasper fulgte nøye med på hvordan en ekte reisepus, fikser do-besøk. 

Siden Kasper hadde vært skikkelig flink i dag, mye mer en forventet, så sleiket jeg han på snuten og lot han komme ned i baggen min på togturen hjemover.

Og han var ikke vanskelig å be akkurat, på ett blunk hadde han funnet seg til rette.
Og bare fordi han ble så glad, så fikk jeg en liten pelsvask av han.

Han boret hodet sitt inn i pelsen min og brukte stompen min som hodepute og malte i vei bak meg oppi bagen.
Stor fornøyd!
Tror det var den beste belønningen han kunne få etter en slik dag.

Og han sov hele veien hjem.
Både sliten og fornøyd.

På en dag hadde  han lært en hel masse nye ting, og han hadde fått være med meg en dag på min jobb.
Er jo viktig å lære han tidlig opp så jeg kan bruke han som vikar, sånn i tillfelle jeg for eksempel i musejaktsesongen skulle være opptatt med viktige jaktposter i Tigerskogen.

Endelig fremme i egen bil, og egen sjåfør.
Da er jeg ferdig med bagen iallefall. Nå vet jeg at det ikke er lenge før vi er hjemme.

Vel hjemme og ett godt tegn på at Kasper har taklet dagens utfordinger på strak pote, er at han straks han er innafor døra, sjekker ut leken og godisen fra shoppingen.

Og løper rundt med ballen. Han er iallefall ikke utslitt.
 
Så da har han fått sovet godt, selv med mange lyder, og det var jo et av målene med turen i dag.
Og oppført seg pent, akkurat som jeg bruker.

Mor har gitt meg ekstra godiser i hele dag, som takk for at jeg har hjulpet til med Kasper og vært eksemplarisk snill og tålmodig med han. 
Ett godt forbilde rett og slett, sa hun.

Det er noen ting som jeg er dyktig på nemlig, det er kattespråket. 
Jeg har vist Kasper med smale øyner, gjesping, pelsstell, liggende med magen mot han i avslappende stillinger, rolige og avslappende bevegelser at alt det vi har opplevd i dag er helt normalt, ingen stress på noen vis.

Det er det mest effektive måten å fortelle han om riktig adferd, samtidig som jeg har vært i nærheten av han nesten hele tiden, så han ikke skulle føle seg alene.

Hilsen i dag fra
en veldig stolt storebror,
Jesperpus!

-sponset produkter-