De siste dagene, har bare vart helt vanlige. Kasper leker inne, med de tobeinte og jeg er ute på musejakt.

Har selvsagt levert noen muser inne til Kasper, med det skal jeg dele med dere en annen dag.

Kasper har noen aldeles merkelig sovestillinger, kan jo nesten ikke se att fram på han. Men han ligger iallefall i den ene kurven og jeg får ligge i den andre, stort sett i fred.
Må benytte sjansen å sove når han har sloknet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ellers begynner han å bli en dyktig godissnoker, og det synes jeg er helt knall.
Da kan jeg bare sende han avgårde på tokt, så kan jeg skylde på han når godisbitene ligger spredd utover gulvet.

Men som regel har vi jo spist opp alt, men han har ikke helt forstått at man skal bare hente slike gode godisposer. Noen ganger henter han slike jeg ikke liker, og da får han ta all skylden selv.

Men problemet er jo at han ikke alltid tømmer posene utover så vi kan dele. Han er jo så liten at han kryper inni alle posene å spiser alt selv.
Men så mye som han spiser, så er det nok ikke mange dager før det der tullet, blir satt en stopper på.

Man må jo dele på godene man stjeler.

Fast kveldstrim til mor og kasper er fang musa. da løper dem som gale rundt.

Og da må jeg jo hive meg med å vise hvordan man skal fange mus, og ikke la den slippe unna. Tviholder på musen så mor ikke klarer å løpe, men står å spinner på kjøkkengulvet når hun skal prøve å dra på en skikkelig tiger!.

Kasper stopper opp, og bare ser og lærer.
Men han er jo så lett som en musefis, og har ikke sjanse til å stoppe hverken mus eller mor.
Men han får iallefall masse trim.
 

Endelig ble det tid for skitur, og Kasper skulle få lov å være med.

Ikke fordi han skal gå så mye, for han er ikke så flink nok til å gå riktig, for å gå på tur med ski. Skitur er kun for ekspertpuser nemlig.
Men han skal lære seg å sitte på sekken, og holde seg fast der.
Han skal bli vant til lydene som skiene lager og fortsatt lære å slappe av når vi har pause i sekken.

Kasper må sitte i buret bak i bilen nå og det er han ikke helt fornøyd med. Nå er det litt majuing og han synes veldig synd på seg selv.
Noen ganger vil jeg sitte sammen med han i buret og andre ganger maser han så fælt at jeg overlater sutringen til mor.

Men det er aldri når vi skal hjem, da sover han som en stein. Mor holder han litt i poten så synes han det er kos og er rolig. og ikke syter så fælt.

Siden han er veldig glad i å dra på tur, får han lov å gå litt først. Han bryr seg iallefall ikke noe om skiene og lydene dem lager.
 

Jeg går først, langt foran de andre to.

En helt ny plass langt inne på fjellet, ingen skiløpere eller hunder i sikte så det er bare å gå på.
Men det går ikke så fort når Kasper er med, han skal jo gå i sikksakk alle veier.

Og han går ikke lenge i snøen før han synes det begynner å bli kaldt og har funnet ut at mor kan brukes som klatrestativ.
Han tar bare tilfart og hopper opp på mor, og klartrer resten opp til han er oppe på sekken.

Lang der borte er solen, det er den som er målet i dag.

Målet til Kasper var å lære seg å sitte på ryggsekken, det kan være litt vanskelig og holde seg fast.
Men han er så liten at han har jo rene dobbelsengen oppå sekken.
Og han hadde ingen problem med å klore seg fast når vi travet innover skogen, i svinger, oppover og nedoverbakker.

Også har han veldig god utsikt, så han storkoser seg.

Møtte noen skiløperer og noen hunder, da løper jeg til mor.

Hun løfter meg alltid opp, så da satt vi der, to katter på sekken. Og ingen hunder som oppdaget oss.

Aldri godt å vite hvordan disse hundene er, og flere ganger har jeg blitt angrepet av løsehunder. Så vi tar forholdreglen med å sitte på sekken så vi kommer oss forbi uten noen trøbbel.

Men det er ikke så godt å dele på den lille plassen, så jeg hopper ned når løypa ser trygg ut igjen, og traver fornøyd bortover pusongeløypen som er helt nylaget.
Etterhvert kommer solen frem mellom alle grantrærne, og det minner meg på at det kanskje ikke er så lenge til våren. Kjennes nesten slik ut, for blir fort litt varmt å løpe så mye med all pelsen min.

Den er nemlig skikkelig fluffy, eller som mor kaller meg, en vrengt polvotte.
Det tror jeg er en ekstra vakker og fluffy katterase nemlig. Da blir jeg skikkelig stolt og løper med halen rett til værs.

Jeg må ha noen pauser underveis, å kjøle meg ned, potene er så varme at snøen smelter der jeg sitter nemlig, så varm er jeg.

Dessuten er det jo ganske mange oppoverbakker, og da kan du bare tenke deg for en jobb jeg har som må dra på mor og Kasper.
Det er skikkelig styrketrening!

Oppe på fjellet fant vi en solfin plass å hadde en ordentlig pause.
Kasper var nok ganske sliten, for han var snar å krype ned i sekken for å hvile.

Det er mange inntrykk for han å være med på skitur, og i dag var det ikke spesielt kaldt heller så han fikk sitte masse på sekken å se og lytte på alt som er rundt han.
 

Vi begge hadde en liten dupp i solskinnet,  mens den eneste lyden vi kunne høre var lyden av bålet som knitret og pusten til mor som satt og nøt utsikten.
 

I dag var ikke varmeflasken med en gang, tror han ble varm nok med å gjemme seg inni min pusongepels og inne mor sin ullgenser.

Men han sov så godt at han ikke kunne sitte på sekken på hjemturen, da hadde han nok fløyet av sekken, sovende i første sving.
Så mor hadde han innefor jakken ned alle bakkene, så vi ikke skulle miste han i farta.

Da ble det jo rikelig plass til meg på sekken.

Kan og fortelle at det ikke var mye mjauing i bilen på hjemturen, Kasper sov nesten før vi fikk igjen burdøra. 

Og siden jeg hadde løpt så mye og vært skikkelig flink, ja Kasper da også vært flink, så klarte jeg å mjaue med til en butikktur, var jo tross alt helg nå og synes guttaboys fortjente noe skikkelig godt.

Kasper våknet selvsagt når mor var inne i butikken, og jeg måtte bare forsikre han om at jeg hadde god kontroll på bilen
Mor var bare en snartur i butikken og handlet helgegoodis til oss. 

Deler med dere en vidersnutt fra turen i dag.
Der får dere se bittelite glimt av Kasper på sekken og når han klatrer på mor, og en masse av meg selvsagt.

br />
Hilsen fra storebror og skiløper’n
JESPERPUS