Villtur, shopping og musekurs

Kasper blir flink å vente i vinduet, regner med vinduskarmene er utslitt før det blir sommer.
Når han blir lei av å titte ut, er det yogatrening


Aller først i dag, skulle vi på tur for å ta bilder til ett nytt prosjekt.  Selv om skyene har ramlet ned fra himmelen, og ikke er purrfect fotovær.
Det var greit nok turvær, ikke for mye snø og ikke for kaldt.

Og så skulle det bare være en kort tur, for vi hadde flere ærend i dag.
Korte turer er ganske flott iallefall når det er ny snø, for da kan jeg risikerer snøballer i pelsbuksene mine.

Vi gikk hit og dit og gjorde ferdig oppdraget vårt.  Deretter var det bare å finne en vei tilbake til bilen.
Mor gikk først, siden hun har størst oversikt der oppe. I forhold til meg som går nede i lyngen.

Lillebror satt oppe på sekken, det er der han trives aller best.
Og det synes jeg er helt greit, for jeg kan bli skikkelig irritert når han går å tråkker på haletippen min, det lugger så fælt. 
Skal liksom gå helt oppi meg når vi skal tasse i vei, ennå vi har en hel skog i gå i.

Han står på halen, kanskje han tror det er ett snøbrett.
Men jeg gir han en skikkelig poteklask, og det husker han i 4 sekunder, så er han på halen min igjen. Så for min del skal han bare sitte oppe på sekken.

Men i dag er det for mye snø for at han skal gå, mor må nemlig gå foran og lage sti til meg.

Og vi går og går og går og går, men bilen dukker ikke opp. Og jeg har vært så opptatt av å kikke etter alle harepusene, som er en slags hvit pus med rare bevegelser, en slank utgave av Hopp og Sprett som jeg har hjemme på en måte.

Det var spor over alt etter harepusene, og jeg må stoppe mange ganger å snuse på alle disse merkelige sporene.

Med slike spor overalt, blir man fort inspirert til å gå fremst, og mor henger i tau etter meg, må nesten dra henne etter meg.
I grunn skikkelig gira på å finne en slik harepus, hadde vært skikkelig stas!

Men når man er mer opptatt av å ta bilder og snuse etter harespor, så var plutselig ingen av oss sikker på hvor vi hadde havnet. 
Bilen og veien var forduftet, og vi skulle vel egentlig vært med bilen for lenge siden, når vi bare tenkte oss om. 

Her var iallefall bare skog så langt øye kunne se, og ikke noe annet en rådyr, elg og harepus som hadde laget egne veier. 
Så vi fortsatte i helt ukjent terreng, en eller annen gang måtte vi komme oss til en vei, men det kan jeg mjaue, at det var ganske lenge til det skjedde.

Heldigvis så er jeg ikke så tung som mor, og kan tasse oppå snøen, mens mor fikk godt med trim. Hun sakk rett gjennom snøen og laget skikkelige huler, som svære musehull innover skogen.
Om det kommer noen etter oss på ski nå, så vil dem nok tro at det har vært en skikkelig svær elgku på tur.  

Kasper fant fort ut at våre veivalg ikke helt passet han. Og synes det var greiest å sitte på sekken å småduppe.

Etter noen kilometer på villtur, kom vi oss fram til en brøytet vei. Men fortsatt var det et godt stykke å gå tilbake til bilen.
Kasper  ble mer fornøyd med å komme på vei og fikk lov å komme ned å strekker på potene sine. Men tror ikke han var helt sikker på at vi valgt rett vei nå heller, men han fikk pent bare komme tassende etter. Vi hadde nemlig tenkt oss på pusongeshopping etterpå, og begynte å få det litt travelt, det vi skulle bruke 1 time på, brukte vi 3 timer på villtur i stede. 


Vi dro rett på shopping, til Elverum Zoo, siden det var rett i nærheten. Lillebror har ikke shoppingerfaring, og trodde vi kunne bare smake og plukke med oss alt sammen.
Og høyt og lavt skulle han. Godt gjort det ikke ble rødt kort på han altså.

Men jeg tok han med på en liten omvisning, for dem har ganske mye fristende her av ulike greier.

Kasper var overhode ikke interessert i slike småfirbeinte tasser, mens derimot pips i mange delikate farger ble han veldig interessert i, hadde tross alt har han aldri vært så nært en skikkelig ekte pips før. Kun studert på langt holdt fra vinduet hjemme.
Tror kanskje han ønsker seg slike pips.
Slike firbeinte  finner jeg jo hjemme til han, kanskje jeg kan finne en til i kveld tilogmed.

Hadde eget hundehus her, men jeg kikket inni og synes det passet bedre for kattepus, kanskje jeg skulle ønsket meg en slik.?

Men vi fikk oss i det minste et nytt klorestativ.
Vi var begge storfornøyde og testet den for fullt, side om side, og jeg måtte mjaue han noen skikkelig triks.
 

Nå fikk jeg muligheten til å demonstrere skikkelig liggende kloring, og han var stor imponert bak meg.
Dette er en hemmelighet som er drittbra å bruke rundt senga, da våkner alle fort. Eller den er også fin bak sofaen, også en hemmelighet.

Selvsagt påfyll av kattemat, Lillebror har jo bare fått maten servert i en liten matskål, og ikke sett hvilken svær sekk all maten vår er i.

Og kattesand, ja broderen tok kvalitets gravsjekk med engang lokket var av og bare storgledet seg til at han fikk påfyll i sandkassen sin, så han kunne grave i vei som en virvelvind med pels.
Og som alltid blir det mer sand på gulvet enn oppi kassen.


Så var det plutselig kveld og jeg klarte å snappe en mus på hjemveien, ikke hvilken som helst mus, men en skikkelig svær, ikke en pinglet liten spissmus engang.
Flappflapp og inn kattedøra med den. Knurret høyt og tydelig  med en gang jeg kom inn så hele huset skulle få vite at kveldsmat var i hus, men må også knurre litt så alle vet hvem musemesteren er.

Far tør iallefall ikke å komme å røre musa når tiger`n kommer med jespers matkasse, kortreist fersk mat døgnet rundt.
Mor er blitt så vant til mine musefangster nå, at hun tror snart dem er familiemedlemmer. 

Kasper sto på trygg avstand og studerte hvordan man avleverer en mus inne.  Viktig tradisjon å videreføre. Denne gangen var det en rømningssikker mus. Kunne ikke risikere at tassen mistet den under kjøkkenbenken igjen.

Første testen var å fokuserer på mus, ikke leker.
En ekte musejeger må være konsentrert. Men litt han vingler litt i starten, som forventet.

Måtte ta noen små ekstra knurr så han skjerpet sansene sine og konsentrer seg bittelitt til. Kan kan jo ikke stryke på ett musekurs!
Ville jo være pinlig for meg i kattenabolaget om ikke lillebror overtar min musejakt arv og omdømme!


Så etter litt små hint og knurr, tok han rett valg og fant musen, og som belønning fikk han lov å gi den noen skikkelige poteklask som han hadde lært i ett tidligere musekurs.  Nå var han skikkelig fornøyd, og det var kursholderen også!

Men han klarte selvsagt å miste denne musen også, den forsvant bare i løse luften i ett ubevoktet øyeblikk mjauet han. Akkurat som om det var en flaggermus liksom. 

Men jeg har mine mistanker at det har vært ei tøvmus på ferde!

I alle fall en fin pusedag og mange fine stunder med lillebror, og ikke minst bestått musekurs 4 også!

Mjau fra
Jesperpus
 

7 kommentarer
    1. Ble et velykket musekurs dette Jesperpus. Da klarte Kasper kurset med bestått går jeg ut fra ?
      Ble litt skummelt at dere rotet dere bort i snøen idag og måtte gå langt og lengre enn langt for å finne bilen til mor. Be mor ha med seg kart og kompass neste gang Jesperpus 😀
      Så fint å se at Kasper trener på og løpe i snøsporet men han liker seg best når ham kan klatre opp over beina til mor og opp i sekken eller innafor jakken.
      Skal hilse fra Sony. Han har tatt seg tilrette og ligger utover hele plassen mellom tastatur og skjerm og museplaten er også vekke under pusepels, men han koser seg her og da får han ligge og se på deg på skjermen eller på at jeg taster 😀

    2. Jeg fryder meg med å følge dere to på “eventyr” 😃 Dere kan være superstolte av matmor Aina som er så flink med dere og som potérer ned alt dere driver med på en så morsom måte 👏🏼😉👏🏼

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg