Dagen i dag har jeg vært ute på musejakt som vanlig og inne å passet Lillebror innimellom.
Han synes det er ganske kjedelig inne når vi er ute, men sånn er det å være babis.

Lillebror er forsatt skeptisk til nye ting, det er nok at det henger en jakke på feil plass, så stopper han opp og aller helst går å gjemmer seg, før han etter en stund kommer snikende frem igjen.

Iallefall om jeg er på åstedet og undersøker sakene er han kjapp frampå. Så han må stadig miljøtrenes, i dag er det eske.
Esker er helt gratis og skikkelig  morsomme.
Mor bruker å ta med slike iblant  hjem så jeg har noe å sitte, ligge i eller gjemme lekemusene mine oppi. Blir alltid i godt humør av slike eskeoverraskelser.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag kom mor hjem med en stor eske, det var nok til han løp på stua og la seg under stolene.

Han har nok aldri sett en slik stor eske før, og har ikke lært ennå at katter elsker esker, nemlig.
Men mor lokker han litt med yndlingslekene, og så sitter jeg jo inne i esken, ganske fort blir han fristet til å komme nærmere.
Så fremst esken ligger i ro går det helt greit og skikkelige spennende å få noe nytt å sjekke ut.

En skikkelig pusdomsprøve dette for lille Kasper.
Men jeg hjelper han så godt jeg kan til undersøke hele esken. Alle kriker og kroker, skal snuses og bites på.

Og han gjør selvsagt akkurat det samme som meg hele tiden, og det går jo ikke så lang tid før han glemmer helt av hvor skummelt esken var.

Når jeg gjemmer meg oppi esken, blir han ganske fortvilet.
Tror han tasset minst 20 runder, rundt esken.
Før han kom på at han kunne kikke oppi eska, så fornøyd han ble da han oppdaget at jeg lå i bunnen av esken.

Og han strevde ganske lenge for å klare å komme seg oppi esken, alt for tung i pusongestompen sin. Lå lenge på kanten å vippet att og fram, før han tipper oppi eska til meg.

Men jeg synes det ble litt for trangt oppi der med begge oss oppi der, så jeg hoppet ut. 
Selvsagt ikke noe populært å forlate han alene oppi en eske som han for 10 minutter siden ikke turte å være i samme rom med en gang, men litt får han bare tåle.
Kan liksom ikke bare sitte å holde han i poten hans hele tiden.

Mor laget mange kikkehull og små åpninger til oss, så vi kunne ha den som hus eller bare leke litt med hverandre gjennom alle åpningene.

Kasper satte skikkelig pris på det, og stappet både poter og hode gjennom alle åpningene rundt hele eskehuset vårt.
Jeg gjorde alt hva jeg kunne for å stappe han ut av esken, så jeg fikk hele huset for meg selv.

Det var vår lille felles aktivitet sammen med Kasper, tror han synes det var skikkelig gøy.
Så neste gang du er i butikken tar du med en eske hjem til din pus, alle katter elsker esker nemlig.

Og Kasper er begynt å felle tenner og det klør veldig i de små tigertennene hans.
Biter rundt over alt, alt fra små tyggeleker for hund til gulvteppet.

Nå var han allerede så varm i trøya, når mor drev på med en maskin å laget en ny lyd ,var det plutselig ikke noe problem,
Normalt ville han ha ikke ha vært så nærgående. 

Men nysgjerrig som han er, så var han helt oppi maskin, selv om den duret og gikk.
Så det er ikke alltid så lett å skjønne seg på den pelstassen.

Men det er jo viktig å kvalitets sjekke alt arbeid som gjøres, så jeg hadde ett lite kurs i å gi poteklask til løsetråder, glidelåshemper og snusekontroll.
Som vanlig er han en lettlært elev.

Dessuten tror han at mor en godisautomat.
Kasper må hele tiden sjekke om han ikke skal få godis for den minste ting han gjør.

Han trenger ikke å gjøre så mye, han trenger bare å være litt i veien, det er god nok grunn til å få godis, synes han.
Ikke hverken sitte pent eller gi pote som jeg synes han snart bør lære seg.

Og når den rakkeren er å snoker over alt, så skjer det alltid noe.

Denne gangen var han å trasket i mor sine eukanubamerker, som det var lim på. 
Og de satt fast under potene hans. 
Som en ny type eukanubajoggesko satt dem på potene, og det lugget sikkert når han gikk, for han ristet skikkelig på potene for å bli kvitt dem.

Og dermed begynte han å løpe, for han trodde sikkert han kunne løpe i fra dem.
Men dem satt bokstavelig talt som limt fast.

Og han løp med ristende og skrevende bein, omtrent som han hadde trødd i møkk og gjort i pelsbuksene sine på en gang.
Og runde på runde inne i stua.

Men han klarte ikke å løpe dem av seg, men de satte seg faktisk bare bedre fast i småpotene.
Så der løp han rundt i huset med svarte eukanubamerker på potene, mens mor prøvde å fange han.

Heldigvis hoppet han inn i eskehuset vårt, hvor mor omsider fikk stoppet han.
Men det var ikke mye populært å dra av merkene, eller kremt,.. eukanubajoggeskoene.

Lugget ganske bra, så han bare spriket med tærne og knipte igjen øynene, mens mor fjernet dem rask men helt sikkert ikke godt.
 

Det var iallefall så mye pels på merkene, at nå tror jeg han ble rimelig barbeint, og snart tannløs også.
Ikke greit å være liten tass, nyskjerrigheten fører mye med seg. 

Mjau fra
Jesperpus.

.