Som blogger er det vel viktig å følge trenden med kroppsfiksing og litt kirurgi her og der, så man må være moderne og holder trendene.
Nå er jeg ikke sikker på hva som er trenden i baken, men ifølge Kasper er det glattbarbert og litt hovent.

Jeg har gitt han alle argumenter FOR kastrering!

Vell, Kasper ønsket å føle seg vel i egen kropp.
Helst unngå å komme i kjønnsmodning, slik at han fikk trang til markere over alt hvor det er lukter, og at hodet vil ut på slitsomme vandringer, ja til og med havne i trøbbel som slåsskamper og derav dårlig rykte på bygda.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En drøm for han ville være å kunne sprade rundt i i Tigerskogen, blant mus og småpips, med stompen fornøyd og rett til værs uten at to store bjeller bare hang og slang der bak, så alle kunne se dem. Med alderen vil dem kanskje begynne å heng litt, og lage høylytte avslørende klaskelyder gjennom Tigerskogen. 

Tror både pips og musene kunne komme til å le seg skakke. Ikke vil han heller kunne løpe skikkelig fort, da kom de til å slenge og lugge skikkelig der bak, og kanskje ville han bli mobbet og ikke minst, alle dyrene i Tigerskogen ville komme til å bemerke dette.
“Kasper’n med hengenøtter”

For ikke snakke om ekornfamilien oppdaget slengende nøtter, ja hvem vet, kanskje de kom for å forsyne seg, sånn helt uten videre.
Og bare tanken på ekornene, var nok til at Kasper ikke var i det minste tvil om hva som er tryggest for hans fremtid.

Dessuten, nøtter som henger å dingler er skikkelig UT i katteverden, det kan være nok grunn for  å havne i en kattepine og fangstfelle. 
Det har jo også Kasper opplevd en gang tidligere og synes det var skikkelig skummelt.

Og det er jo bare å lese på kattegruppene på fæisboka, hvor alle er opptatt av hvor viktig det er å kastrere så tidlig som mulig.
Der kan man bli hengt ut med navn og bilde i verste fall.

Så har jeg jo selvsagt fortalt Kasper at man trenger ikke nøtter for å sjarmere alle kattedamene, det holder med ett pent katteblikk og litt pelskos, så er dem sjarmert i senk.

Det er litt vanskelig å nyte sin egen kropp med for mye “hud” hengende å slenge.
Ja, bare det å vaske seg bak, det vil være ett slit.
Skjønner? 

Rundt i bygda hos meg står det ofte med slike reklameplakater for kastrering. 
Fullt firsprang med tigerfart med bjeller gir ikke fri flyt, blir ikke samme fart, ekle fartsdempere, sier de.
Skikkelig heft i musejakten!

Og tenk når man skal sitte, ikke noe godt å sitte på to humper liksom. Det må jo være både vondt og ubehagelig.

For alle bord, og ikke minst kjøkkenbenken, er jo steinharde å slenge stumpen nedpå.  Og skal man da sitte å vagle opp på kuler som ei rug-høne.

Nei da er det bedre å slenge ei flatræv med nyvasket stjerne nedpå benken, å sitte stødig og  mykt. 

Jeg retter kun opp i ting som virkelig plager meg, baller, henge mage, hår i ørene, eller rotet pusongepels. Resten er noe jeg kan leve med.
Slik som litt lange bakbein, babypels og små tigertenner, litt lite tigermuskler.
Men hvis jeg fokuserer på å trene i Tigerskogen, så tror jeg at det noe vil rette seg opp med tiden! 🙂  

Så konklusjon ble at det er bare fordeler med å kasterere seg så tidlig som mulig og unngå alle slike kompelikajsoner, mobbing og andre ubehageligheter.
Da kan Kasper og alle andre som kastrerer seg tidig nok, nyte resten av livet.

Men som alle bloggere har jeg jo fikset “før og etter” bilder.
(Så herved er sarte sjeler advart!)

En liten godbit måtte til for å få overtalt Kasper oppå bildemaskinen, så jeg fikk ett før bilde av baken hans, eller en såkalt rompeselfie.
.

Og ut kom resultatet.
Ja jeg kunne ikke bli annet en oppgitt, snakk om at det ser ut som ett kråkereir i baken hans, alt er jo bare kaos, til og med labbene står alle veiene.
Men er vel ikke lett å få klemt stompen nedpå skjermen, med slike perler i æssen, og han er jo så lett i baken.

Kasper var jo selvsagt strålende fornøyd og mjauet lenge om å få rammet inn rompeselfie bildet sitt.

Så det var nok best å ta han i lynkurs på rompeselfie, med en rompe som er fikset og vakker.

Sånn skal en skikkelig proff rompeselfie se ut, ryddig og velpusset.
Klar for enhver kjøkkenbenk!

Vel vel, nå kommer etterbildet, dagen derpå, har jo slæddet “stjerna” for følsomme sjeler.
Litt hoven, men fin hudfarge og snittet gror fint. 

Han er iallefall strålende fornøyd og har gått rundt med halen til værs ørten runder i stua i dag i ekte catwalk-stil.
Og på ett par av rundene har har bare strøket stompen rett forbi snuten min, så jeg skulle få se på ordentlig nært hold, hvor fornøyd han er blitt.

Det er ikke tvil om at kirurgisk inngrep virker inn på selvbildet, nå føler han seg akkurat som meg og har sneket seg flere ganger frempå til å bruke min kropp som hodepute.
Nå har han selvtillit så det tyter ut av ørene hans!

Og mor har mottatt overdose med pelskos fra han, og det uten godbiter til og med.

Mens jeg var å sjekket territoriet mitt, maset Kasper også på en luftetur.

Så mor tok han med en liten tur, for å legge frem frokosten til ekornene, siden de ikke har sjanse på ferske nøtter lenger.

Kasper satt trygt i hetten til mor og speidet etter ekornfamilien, men de hadde nok tatt kvelden.

Og etter en liten luftetur  med Kasper, som fort fant ut at snøen var litt i kaldeste laget med nybarbert stomp, så holdt seg rolig på mor sin skulder hele kveldsturen.
Bare i vedbua var han nede å kvesset klørne i døråpningen.

Men så var jo ikke jeg dukket opp fra kveldsrunden min, ennå det var blitt kveld.
Så da måtte mor og Kasper ut på leiting.

Og de fant meg, innestengt i nabolaget, igjen……….. !
 

Trygt hjemme begge to, og venter på å få servert en litt lunken kveldsmat.

Mjau fra Jesperpus!