Akkurat nå fortiden dukker det opp en god del frustrasjon på kattesidene, fra dem som ble lykkelig kattungeeiere i fjor høst,
-Kattungen klatrer i gardinene
-Kattungen hører ikke på Nei/straff
-Kattungen biter
-Kattungen gnager på ledninger
-Kattungen klorer opp møblene
-Kattungen er begynt å markere
-Kattungen tisser i sengen, sofaen ol
-Kattungen er helt umulig
-Kattungen er smågal
-Kattungen er helt vill
-Kattungen går på bordet tilogmed
osv osv osv……

Men kan majue at omtrent alle disse kattungene er helt normale, ingen kattunger er gale. Men jeg vil heller si at Kattonge-eierene er helt umulig. 

Kattungene gjennomgår en fysisk og psykisk endring, i fra å være søte små kattunger til å skal bli voksne katter, en endring som alle andre dyr og mennesker gjennomgår.

Men selv om vi katter har levd sammen med dere mennesker i over 9000 år, kommer denne perioden som en overraskelse. 
Kattungene blir mer selvstendig, utforskende, nysgjerrig og aktiv, og når dem ikke får utfoldet sine behov, finner de egne metoder og aktiviteter, og det er ikke alltid så populært, spesielt når det er sofaen det går utover. 

Og de kommer i tannfelling og de blir kjønnsmoden allerede fra 3 måneders alder, så er dere advart, denne perioden kan vare i mange måneder.

Og det er nå dere eiere som må engasjerer dere med kattungen, så de får utløp for sine behov.
Aller helst være i forkant av alle de endringene for å unngå å få en katt med adferds problemer senere.

Kastrer kattungen så tidlig som mulig, det er det viktigste man som katteeier gjør for å unngå frustrasjon, rastløshet og markering med duft, kloring og urinering.
Og vi katter er aktive dyr og naturligvis vil vi være i aktivitet med flokken vår flere ganger pr dag. Vi vil ikke bare ha nye leker i hjemmet, men fysisk aktivitet med flokken og gjerne aktivitet som vi må bruke hode på.

HUSK at å bruke diverse utstyr (vannflaske ol) eller diverse dufter for å stoppe uønskede adferd, ikke løser problemet til adferden.

Tenk over at det er alltid en grunn for adferden, kattunger gjør ikke noe galt fordi vi katter er ondskapsfulle.
De aller fleste adferdsproblemene er fordi vi blir kastrert for sent, og er understimulert fysisk og psykisk.
      -Så enkelt, men så vanskelig å forstå for eiere.-

Slik er det med Kasper nå for tiden, midt i tannfellingen, gjør at han stadig må bite i noe, og går rundt å bærer på tyggepinner for hunder og noen gulvtepper blir stadig drept. (på bildet har han doble hjørnetenner oppe)

Han er kastrert nå, i god tid før han begynner med urinmarkering.
Men han begynte så smått med duftmarkering via snute og kloring. Det var et tydelig tegn på at kastrering var på høy tid å få gjort, med lysere tider og våren i møte, ville urinmarkering komme ganske fort. 

Raptuss har han flere ganger hver dag, iallefall dager han ikke får kommet seg ut på tur.

Han begynner å få en liste med knust inventar på kjøkkenet. Så til jul ønsker mor seg helt sikkert nytt servise og kopper og glass.
Sånn eksklusivt i papp.
Og far er redd for tv-en noen ganger, og holder seg fast i fjernkontrollen og i sofaen når vi tar fart på loftet og kommer som en orkan gjennom stua, passerer under stuebordet i tigertempo så stuegardinene henger pent over maleriene ved siden av vinduet. 

Ja og det er ikke ukjent at vinduet blir fritt for gardiner, men de er bare en ting som bare er i veien for oss katter uansett, så de har vi ikke bruk for.

Sånn er de å ha ungdommer i huset, og noen ganger er det vel gøy med litt skikkelig liv i hverdagen, litt action med pus, med eller uten mus.
Det er vel derfor man har katter og ikke teddybamser man bare kan kose med. 
Iallefall,  her er det action hver dag, og det er helt normalt.

Torsdag og fredag var det intervju og filming.
Det hadde jo ikke jeg fått beskjed om så jeg var jo på musejakt når de ankom. 
Men dukket opp, så de fikk både bilder og film som de ønsket.
Kasper stortrivdes etterhvert, og ble en skikkelig linsepus.

Å skal filmes en hel dag for å vise litt av hverdagen, er ikke enkelt men ganske krevende for en pus som egentlig vil gjøre sine egne ting.
Men sto han av, takket være en tålmodig fotograf.

Så endelig helg og pusongetid.
Lørdag tok vi oss en forfriskende tur på på fjellet.

Lillebror er storfornøyd med alle de purrfekte klorestativene han finner, og helt sikkert vil ha med seg hjem.
Men akkurat i dag var det bra at vi ikke hadde med noen av disse klorestativene hans.

Fordi i en passende liten nedoverbakke, tok mor en skikkelig rompelanding i snøen.
Og alle kattene ble blåst av ryggsekken i dragsuget i det hun gikk ned for landing med stompen først i snøen.
Jeg landet ett godt stykke foran, men jeg har jo tross alt 3 vintre med erfaring, og Kasper landet mykt på magen hennes.
Værre var det med skistaven som ikke klarte å komme seg unna.

 Men kom oss hjem, tilslutt. Vi måtte bruker tigerkrefter og en hjelpende pote for å få henne opp på beina igjen.
Og på  søndag, ble det fottur i stede.

For engang skyld nede i lavlandet, og det er allerede begynt å komme masse pipslyder i skogen, og det var straks mer spennende å sitte her å lytte på årets nye låter. 
Lang mat og lyttepause ble det tid til, før vi tuslet hjemover.

Kasper var iallefall sliten etter en lang dag ute, mange nye lyder for han, og nytt sted med mange lukter av elg, hare og rev som hadde vært der før oss.
Han sovnet allerede i bilen på tur hjemover og sov en ganske godt hjemme også, mens jeg dro på en siste musejakt tur i Tigerskogen før det ble helt mørkt.

Vips-pips så var helgen over!

Mjau fra
Jesperpus.