Vårtegn og MUSikkvideo!

Sikreste vårtegnet er ankommet pusongehuset for fullt.
Og det lenge før sommerpels og hestehov til og med.
De dukker gjerne opp på de mest forunderlige plassene fra gulv til benker.

Nemlig små søte poteavtrykk av gjørme, etter at jeg har tasset over gårdsplassen på tur hjem fra tigerskogen, der er nemlig snøen forsvunnet noen steder.
Og da passer jeg på å labbe over disse små snøfrie brune flekkene på tur inn.

Da jeg kan spe på med fine vårtegn innomdørs også. Og mor slipper å bruker penger på fargerike blomster som dør etter noen dager, når de blir avglemt med vann, uansett.

Lagertassen har endelig fått ryddet i varelagret og selger unna ting og tang.

Dermed vil det komme hjemmelagde potesydde sløyfer i nettbutikken ganske snart.
Alle sløyfene er i begrenset antall, så her blir det førsta dame/mann/pus til mølla altså.

Men husk bare at sluffsene skal kun brukes i spesielle anledninger, kort tidsrom, og under oppsyn og godkjenning av brukeren.
Og ALDRI uten tilstrekkelig med godbiter i nærheten.

Vi har prøvd å fikse egne bilder så godt vi har klart, og fordeler arbeidsoppgavene etter beste evne, så godt som det er mulig…kremt!
Han der Kaspersen er jo litt småklønete, og noen ganger tar ting litt tid.
Dessverre så følger det vist aldri med bruksanvisning på slike kattunger, det eneste som virker er poteklasker.

Så dermed har jeg jo blitt beskyldt for å ha vært for ivrig med poteklaskene, og skadet Kasper på nesen.
Men i mitt forsvar så kan jeg mjaue at det der svarte på nesen hans er hans egen feil og ikke annet enn matrester.

Han spiser jo med hele fjeset, og om skal mor vaske det bort hver eneste gang han spiser, så blir han både fri for pels på snuten, og sår.
Så da får han bare være litt svart på nesetippen sin, til den vokser seg litt større og han ikke trenger å bade den hver gang han skal oppi matskåla når det er matservering. 

Ikke særlig fornøyd med snutevask, 

Men her presenteres det iallefall en ren og pen snute, Som allerede begynner å blir pelsløs.
Så han må nok slipper unna snutevask til pelsen vokser mer ut.

Det dukker stadig opp nye spennende leker som skal testes ut. 
Ja nå er det ikke slik at jeg driver på med slike barnslige ting som å løpe atter en tulleMarihøne, men det er jo selvsagt mest for å vise Kasper noen små jakt knep til han skal ut å prøve seg på slike dyr ute i det virkelige Tigerskogen.

Om mor påstår at jeg har løpt etter den og klabbet til den, så har hun nok sett syner.
Jeg driver jo selvsagt bare med slik på skikkelige ekte musebiffer!

Og har selvsagt passet på om ta med hjem ett par stykker.
Men det er skikkelig irriterende at mor stikker av med dem hele tiden. og det synes Kasper også, så han tar dem i munnen å stikker å av å gjemmer seg på hemmelig steder med musene. Så noe har jeg da klart å lære han.

Men har avslører seg dessverre litt for lett, for når han kommer frem så blir han litt for ivrig med lekingen sin, og da hører mor hva som foregår og kommer snikende innpå han å avslører fangsten hans.

Men vi har funnet ut at om vi plasserer musebiffen i nærheten av alle lekemusene så blir den ikke oppdaget så lett. 
Ja ikke før mor skal rydde for kvelden da.

Vi hører tydelig hun hyler i ekstase over å ha funnet enno en mus. sikker strålende fornøyd med å få påfylling i den samlingen sin.
Så nå er alle lekemusene våre vasket flere ganger, må snart være de reneste lekemusene i mils omkrets!

Ja, så har vi vært med å spille inn en slik MUSikkvideo.
Sangen heter Katta i sekken og artisten og den tobeitne hovedpersonen heter Kathrine Rømmen

Jeg mjauet jo selvsagt ja til å være med i disse greiene, fordi jeg trodde det var snakk om MUS(ikk) i video,
Kanskje en type musejaktvideo, ett eller annet med MUS iallefall, så var nå sikker på at denne musa ville dukke opp i løpet av dagen.

Det var jo igrunn mest spennende før det startet, 
For slik filminnspilling består for det meste av å være tålmodig, tålmodig og tålmodig, og masse venting.

Jeg må være tålmodig på å vente, og alle de andre må være tålmodig med meg.
Men jeg holdt ut, for på et eller annen tidspunkt dukket vel denne musa i musikkvideoen opp………….


Jeg og Kasper inntog vindusposten tidlig på morgen, og tok oppvarmingsøvelser som gjesping, potestrekk og noen får bøyeogtøye øvelser.
Alt for at vi skulle være ganske klare når filmingen skulle starte.

Første scenen jeg skulle delta i:
Skal liksom gå rett ut mot ytterdøren og til henne som skulle være hovedpersonen.
Ja bare den tobeinte hovedpersonen altså, nest etter den firbeinte selveste ekte hovedpersonen eller rettere mjauet; hovedkatten.

Jeg skulle labbe mot henne, dvs si, ikke gå ut på kjøkkenet, eller springe på vaskerommet til maten min, eller ta en rett høyre og opp på loftet i kurven min.

Mange muligheter altså, men for å gjøre ett godt førsteinntrykk og for å være samarbeidsvillig i starten iallefall, så gjorde jeg som alle ønsket.
Og det nesten haglet med godord og godiser, akkurat som om det liksom var så vanskelig. Har liksom gått litt lengre enn det der før altså, men skulle tro det snakk om Norge på langs liksom, var bare rett over entreen altså.
Men godis er godis!
2 ganger gjorde jeg det så var den scenen i boks.

Mens jeg gjorde filmjobbing, tok Kasper seg av kvalitets-sjekking av alt utstyr og bagasje. Det var da snakk om gnageprøving og snusing.
Og dobbeltsjekking så det ikke var dratt inn ting med fremmed kattelukt i huset mitt!


Når alle kofferter var ferdig snuset, gjorde han sine første roller på film som linsepus, tror det var det rollen hans kalles.
Og han gjorde en ypperlig veldig bra figur der.

Han var ofte i action nemlig, hver gang de sa action nemlig, og fikk stort sett lov til å gjøre som han ville.
Etterpå ble han båret ut på kjøkkenet og plassert foran godisposen. Noen sekunder der, før han var i gang med ny linsepusrolle.
Han ble også stengt inne på vaskerommet.

Men da satte han i gang med høylytt kattemjauing, tror det kalles kanskje bakgrunnsmusikk på slike musikkvideoer.


Og her kommer ett puseglimt fra en av actionscenene, en av høydepunktene i filmen.

Jeg skulle gjøre ett elegant hopp opp på fanget til denne tobeinte hovedpersonen.
Det var jo tross alt lavere enn å hoppe opp på kjøkkenbenken, så noen stuntpus trengtes ikke.

Dette klarte jeg helt av meg selv, når det passet meg best da. Men gjorde det opptil to ganger, bare så dem skulle bli ekstra fornøyd.


Synes  selvsagt at det var viktig å vise fram de flotte nystrøkne pelsbuksene mine, og nyvasket kaviarstjerne for anledningen. Og nystriglet hale.

Greit å få vist fram alle de fineste sidene med katter, når en først har mulighet. Vakker både foran og bak, ikke bare innsiden og utsiden, nemlig.
Hørte de nevnte noe om nødvendig sladring, eller kanskje det var sladding da.


Etter slike actionscener er det greit at det også er avslappning-scener, for det er jo vi katter gode til. Så tror jeg fikk vist frem flere gode liggestillinger, som er gode å slappe av i. Som dere ser, så gjør hun andre hovedpersonen det samme, etter instruksjoner fra meg.


Men dette var noe nytt, hun vasket opp koppene i vasken, ennå vi har vaskemaskin for slikt! 
Men jeg mjauet ikke det til henne, for det var i grunn spennende å se hvordan hun gjorde dette, og så kunne jeg snike meg til noen slurker vann fra kranen.

Deretter var det middagsservering og på med finstasen.

Nå hadde jeg jo ikke sett snurten av noen mus i denne mus(ikk)videoen hittil, så jeg var helt overbevist at hun hadde laget en skikkelig musebiff middag til meg, det var helt sikkert her musen kom i bilde…det måtte jo være her, eneste plassen jeg kunne kjenne deilig duft etter kjøtt.

Så etter en lang dag, ble det endelig musebiff servering!

Men musikken i videoen heter “katta i sekken”, og sekken er jo min flotteste utsiktplass eller soveplass på våre utflukter.
Så disse scenene var lett sak å få fikset.


og det var jo andre typer sekker tilgjengelig, så jeg prøvelå dem også.


Noen var svart og harde og veldig ukomfortable, men jeg fant fort den mykeste og beste!

Ellers om dagene bruker vi mye av tiden på å være ute.

Når solen er framme, er det varmt og behagelig for Kasper, som får lov til å være med ut. Litt for varmt synes jeg da.

Så jeg tar han med på små utflukter i tigerskogen, så får han høre hvor fint alle pipsene synger for tiden. Og Kapser er ordentlig fasinert av pipsene og kan sitte ganske lenge og studere de oppe i trærne.

Før jeg tar han med på museomvisning, da er han flink til å henge på, men han vil ikke gå så langt ennå, heldigvis.
Men det er mer enn nok spennende disse småturene våre.

Han har jo både sele og bånd på deg, så mor passer på at han gjør bare ting som fornuftige katter skal gjøre.
Og det er ingenting som kan skremme han, og mor er alltid like i nærheten, slik at han får litt hjelp når det trengs.
Og spesielt når han vil hjem igjen, da går han rette veien, rett inn i pusongehuset, roter seg ikke bort.

For alltid når jeg er ute med han, blir han sliten etter en stund. Da blir han rastløs og vil inn for å sitte i vindusposten å observere verden fra den tryggeste plassen han vet om.


Stort sett kommer jeg og hjemover, når jeg er ferdig på museposten min,

og finner Kasper utslått i vindusposten.
Men ingen fare, vet at etter noen få timer er han helt oppladet og i full vigør igjen.


 

Mjau fra
Jesperpus

 

4 kommentarer
    1. Jesperpus og lille Kasper,tror I skal kikke i Mor’s fryser,det er nok der hun gemmer alle musene, hun snupper fra jer😀🐾🐾🐾

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg