Vår i Tigerskogen

Endelig er det blitt vår i Tigerskogen,
Kasper får lov å være med å utforske skogen sammen med meg.
Han trenger litt ekstra trim, så han får ut all energien sin.


Kasper er for ung til å være ute alene, så det er alltid noen tobeinte sammen med han, i tillegg til meg da.
Så har han bjelle på, slik at han er lett å oppdage, når han smyger seg forsiktig rundt omkring.
En av grunnene at han er utendørs sammen med meg, er for å lære hvordan, hva og hvor man har lov å ferdes.
Og at snart er det sommer, da kan det plutselig være en dør som står oppe og han kan fort rote seg utendørs uten at noen ser det.
Da er det greit han vet hva man gjør ute.

Men det viktigste er at han får være i aktivitet og bruke sansene sine sammen med oss, som en flokk.
Da føler han seg trygg, og så vi koser oss alle 3 sammen med å utforske tigerskogen som kommer frem av all snøen og alt nytt liv om kommer.

.

Mange lurer på hvorfor han hele tiden har på seg sele og en langt blått bånd utendørs.
Det er fordi han i begynnelsen når han var ute, var skeptisk på ulike lyder, og ville stikke å gjemme seg på de merkeligste plassene. Gjerne langt inn og under noe så han var håpløs å få tak i, selv ikke jeg giddet å krype etter han på slike steder, bare for å bli møkkete i pelsen min.

Nå når han blir redd, holder mor i båndet, og stoppet han fra slike avstikkere. Mor løper i stedet sammen med han inn i huset eller på terassen.
Så nå har han lært, at når ting blir skummelt, kan han løpe inn, i stedet for å rote seg bort på steder ingen kan finne eller hjelpe han.

Tauet brukes også til å nappe i han når det kommer biler på veien, så han får litt ubehag og løper inn, når biler nærmer seg. Kasper skjønner overhode ikke at biler er farlige, og kunne likså greit sitte midt på veien.
Hadde han bare kunne sittet like fint på tacobildene…

Med hjelp av tauet kan mor nappe i han selv om hun ikke står helt nært. Da skjønner ikke Kasper at det er mor, så han ikke blir redd henne. Men når det gjøres omtrent når bilen passerer, så tror han det er noe ekkelt med bilen.
Så nå, når bilene kommer forbi, løper han inn i hui og hast. 

Fordi Kasper har den bakgrunnen han har, og fort kan bli skeptisk til ting, vil ikke mor rettlede han med å “ta” i han. Men det blåtauet er på en slags måte en forlenget usynlig arm, som mor bruker. Hun er jo ikke like tigerrask som meg, som kan nå han igjen med ett byks eller tigersprang.
Men iallefall så holder han seg stort sett unna veien nå og synes det er mer stas å være med meg inn i Tigerskogen.

Noen ganger løper vi med tigerbyks og super fart i vei før mor er klar, rett ned til Tigerskogen.
Jeg har så utrolig mange ting å vise han der nede.

Alt i fra ekornhusene til de skikkelige klatretrærne som vi kan teste tigerklørne våre.
Og for ikke å snakke om bekken min som renner gjennom tigerskogen, nå har jeg omsider lært Kasper at vann er like ufarlig som hjemme.
Og han kan både hoppe over bekken og gå på pusongebruene mine uten å klage med slike Kaspervræl, bare fordi jeg ikke er på samme side som han er.



En annen lek vi bruker å gjøre i Tigerskogen sammen med mor, er å snuse frem godiser som er gjemt på bakken blant alt lauv og gress.
Da må vi bruke nesen og snuse frem godisene som mor har gjemt.

Kasper begynner å forstå poenget, og er begynt å bli en skikkelig supersnuser etter godis.
og ikke minst er han skikkelig sliten etterpå.  
Fin pusongetrim!
 

Så det viktigste vi gjør er vanlige katteting, og leker og tester smarte jakttriks og trener jaktinstinktene våre. 
Så passer jeg selvsagt på å vise han hvem som er sjefstiger i skogen her.

5sr_w_KPUxI


Vårhilsen fra Tigerskogen

 

5 kommentarer
    1. Alltid koselig å lese om Kasper og Jesper. To fine katter. 😀❤
      Er lærerikt å lese og følge med.

    2. So finally the snow´s gone in “your” forest, and of course the old leaves´re very interesting, it rustles when you touch it, our family´s outdoor kitties loved to play with it behind the block where we lived in!!! But you two furboys could really be brothers, you both have a white top on your fluffy tails…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg