Paradedag i mai

Parade i mai.

Jeg og mine venner, småkompisene og nabojentene har vårt eget lille parade tog.
På en sånn pusevennlig måte som både jeg og hestevennene mine liker; stille, skog, og litt godis.

Jentene er som jenter flest, fletter og ordner hestene så fin med sløyfer og pynt.
Småkompisene er i alle fall mer tålmodige med slik pelsstell enn meg.
Jeg hadde ikke giddet å stå i timevis på denne måten, men så er jentene veldig snille og tror nok småkompisene synes det er litt stas.
Og jeg selv, jo ligger strak ut i vårgresset og koser meg i sola, mens jeg venter på at de skal bli klare.

Da er det klart for årets dyrevennlige pusonge-maitog.

Jeg får selvsagt sitte på hos den største av småkompisene,  bak oss tripper småkompisene på rekke og rad.
Sånn går vi i vei, på rekke og rad, litt alle veier, litt bak og litt på siden.

Da andre skravler og jeg holder utkikk etter pips.
Tenk om jeg kunne fikset en pips til 17. mai lunsjen vår i skogen.

Pipsen  synger med fullt nebb for oss, mens hestene tramper i vei, helt ute av takt, ut av veien og innover i skogen. 

Det er skikkelig koselig å gå her, og bare sitte på hesteryggen å holde utkikk.
Glemmer jo helt av at den der hesteryggen er ikke så bred, akkurat plass til pelsstompen min,
noen ganger sitter jeg og holder utsikt fremover. og andre ganger henger jeg bare tvert over og dingler med to tasser på ene siden og de to andre tassene på andre siden.

Noen små pauser har vi også, vi har det jo ikke travelt i det hele tatt.
Småkompisene har også super god hørsel og de har gjerne småpauser og står slik å lytter, akkurat som meg, tror de hører akkurat de samme lydene som meg. Nemlig: mange småpipser som flyr hastig mellom tretoppene.

Blir jo sliten i stompen og krøllete i pelsbuksene av å sitte å gnikke oppå den hesteryggen, så jeg må ned på stien å strekke på pusongepotene og rett opp krøllene. Dessuten var jo det kommet fullt av hestehår i pusongepelsen min.

Men aller viktigst er at jeg kan gå fremst i pusongetoget.
Jeg først og alle de andre etter.

Men de hadde nesten sovnet mens de ventet på pelsstellet mitt, så jeg måtte snu meg å mjau til de at de måtte traske på, snart lunsjtid nemlig.

Ved en slette i skogen var det fin plass å sitte. Jentene ordnet hestene og satte de til å hvile ved noen trær.
Lunsjen hentet jeg fram fra sekken med litt hjelp og opp på det fine krøllete grønne bordet vårt.

Is, brus, jordbær og deilig våtfor, ble tryllet frem av den magisk sekken min.


Jentene var skikkelig sultne og hestene knasket i seg gulerøtter, mens jeg måtte forsyne meg selv skulle jeg få noe. Men det er ingen problem, jeg er jo vant til å ordne mat til meg. Men fikk bare stjelt noen munnfuller med is, før den ble tatt fra meg.

Men selvsagt hadde de ordnet med ordentlig lunsj til meg. De koste seg med is og jordbær og jeg med våtforet mitt.


En perfekt  utelunsj  med gode venner rundt, nabojentene, alle småkompisene og en hel gjeng med pips som holdt konsert for oss i en solfylt vårdag, med noen maur som hastet ivei og noen hestehår som tok luftveien forbi oss.

Nå er det bare 364 musedager til neste paradedag.

Ha en fin 17mai feiring, og ikke glem å lage pusevennlig 17.mai dag for oss puser. 

17. mai mjau fra Jesperpus.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg