Nå er det iallefall helt sikkert ordentlig sommer igjen.
Kasper er ute nesten hele dagen, sammen med noen som må være pusevakt på han. Og han stor koser seg, alt skal undersøkes og snuses på, enorme mengder pips i skogen som holder orkester dag og natt. Ja faktisk hele natten.

Og etter hytterturen forrige uke, har Kasper snudd døgnet sitt og våkner alt alt for tidlig 

Ikke nok med at han starter dagen så tidlig, en halv time før meg. Så prøver han å vekke hele huset.

Pipskonsert med solo-mjauing fra Kasper klokken 04:30 er ikke like vakkert som pipskonserten og soloppgang. 

Og kloring opp etter alt som heter dører, mens han klager over at ingen kommer å åpner for han. Men hvem orke å åpne ei skapdør bare for at han skal ha skal ha oppmerksomhet. For han går ikke inn i skapene, bare sitter fornøyd å ser at mor står opp. 

Om ikke mor står opp sammen med han, så er det jeg som får frustrasjon hans. Først dytter han borti meg med labben, så trår han litt på halen min, før han prøver på å komme opp i sengen min. Da sender jeg i vei en poteklask og ett fres. Men mor grynter hysj.

Og gulvmatten får seg også en gjennomgang med klør og tenner og blir drept opp til flere ganger før han drar den opp i senga mi.

Står jeg ikke opp da, begynner han å krype under sengen min, så jeg velter på rygg ut og blir liggende på gulvet.

Da er det ingen vits å nyte nattens siste skjønnhetssøvn, bare å komme seg opp, strekke på pusongekroppen og tusle ned trappen. Mens han kommer ilende ned trappen, forbi meg og løper først inn på kjøkkenet. 

På soverommet ligger sengene våre bulter og hulter, nesten som om det har vært jordskjelv, men det er bare Kasper.

Så Kasper får turer om dagene, får å få ut all overskuddet sitt og sove mer om nettene. 

Nå er snøen nesten helt forduftet på alle turstedene mine og mange nye stier og turplasser har kommet fram.
Mange nye ting for Kasper å utforske, og ikke minst utfordringer.

Nå har han virkelig mulighet til å bruke potene sine. ikke bare henge å slenge oppe på ryggsekken til mor.

Kasper har funnet ut at gode klør er viktig, og benytter turene til å kvesse de eller klatre i ulike tre langs stien.

Snøen er ikke Kasper særlig begeistret for og stamper alltid rund de få snøflekkene som ligger igjen i fjellet.

Og en annen utfordring han alltid får på turene, er vann. Han må lære å komme seg over elver og bekker.

Små bekker hopper han lett over uten å verken klage eller vil snu. Mens større elver er litt mer skumle. 

Første gangen vi kom til elv, så visste han ikke helt hvordan han skulle komme seg på andre siden.
Før jeg hadde satt min pote i det kalde elvevannet, så løp Kasper over elven, i lynets hastighet, oppå vannet, som om han liksom skulle være katten til Jesus.

Så i løpet av ett lite sekund hadde han forsert elven på sin egen måte, og satt fornøyd på andre siden og kikket på oss.
Men så lenge var ikke jesuskasper i paradiset sitt.

Mor hentet han nemlig tilbake på vår side av elven, så måtte han lære seg at elver kan være lurt å komme seg over på en litt mer kontrollert måte.
Så da måtte han gå fra stein til stein, og se seg litt rundt.
Vipspips, så var han over igjen!
Men nå på en mer elegant og kontrollert måte.

Så fornøyd og stolt tasset han videre.
Myr som på bildet her, er bare bagateller etter å ha kommet seg over en helt ekte elv.
Da kan han tasse over med stompen fornøyd til værs.

Ja og jegeren Kasper har begynt å komme hjem med fangsten sin, EN KVIST!
Fornøyd kom han hjem med en liten tørr, grå kvist til mor, eller mer en tørr uspiselig tannpirker kan det vel kalles. 
Mjauet stolt og høyt når han kom drassende med en tørrkvist fra tigerskogen, skulle nesten tro det var ei gullmus han hadde fanget.

Så nå var jeg ganske sikker på at hele vinterens musekurs hadde vært totalt bortkastet. Alle timene på Jespers museskole som skulle gjøre han til en topp musejeger av best sort i hele distriktet her…………… og så kommer han hjem med en kvist.

Kan ikke si at jeg var særlig imponert over tassen akkurat da og måtte ha en alvorsmjau med han.
En musejger kommer utelukkende hjem med kun mus og andre spisende godbiter av beste delikatesser fra tigerskogen, basta!

Men noen timer etterpå kom jammen tassen hjem med en liten mus, hans første ekte musefangst.
Selv om jeg mistenker at den musen må ha vært både blind og døv siden den makken av en bråkmaker hadde klart å få fatt i en ekte mus.

En kveld kom Svartpus forbi, mens Kasper var ute. Og selvsagt var Svartpus like hyggelig med Kasper, som med meg. 

Kasper tuslet nysgjerrig etter han, så nysgjerrig at øynene satt nesten helt framme på snuten.
Han var ganske forfjamset av å treffe en helt ny og fremmed katt.

Og stirret beundrende på Svartpus som kunne tisse midt oppå husveggen, akkurat DET tror jeg at jeg skal ta meg en alvorsmjau med Kasper om!
Det er ikke imponerende!

Sommerens fristelser er også kommet til meg.
Gikk nemlig litt utenfor for mitt museområde og ble hentet hjem litt seint, sånn etter innetiden min på kvelden, av en bittelitt streng mor.

Alltid morsomt å utforske nye musejaktområder, men er vist ikke populært å gjøre det på sent på kveldene.

Videosnutt fra tur: