Sommer er til for å nytes, både for puser og eiere.
En etterlengtet ferietid, som dessverre mange puser blir hjemløse eller forlat i, fordi familien velger å reise bort og overlater pus alene, uten daglig tilsyn!

Det dumpes, avlives alt for stort antall puser, hver eneste sommer.
Katteorganisasjoner jobber på høygir, og er overbooket.
Noen har allerede stengt inntaket, fulle av kattunger som er født hjemløse, katter i alle aldre som er forlatt, syke, skadet og hjemløse. 

Da ble ikke sommeren 2017 bedre en tidligere år. Når skal endringen komme, undrer jeg?

Men ikke vanskelig å skjønne at det er mange katte-eiere som gjør det vanskelig, å få endret holding til ett bedre kattehold i Norge hele året.
Som ikke bryr seg om med å gjøre noen få og enkel tiltak med deres egen katt og kattehold, og dermed bidra sammen.
Som jobber i mot eller promoterer at katter skal leve naturlig, oppfordrer til ett liv uten kastrering, få friheten utendørs fra ung alder, ingen idemerking. Det er rett og slett egoistisk og viser mangel på forståelse på hvor stort problem kattevelferden er i Norge.

Slike holdninger bedrer ingen kattevelferd, sukk!. 

Og i tillegg bruker noen tid på sutre av våre reiser, opplevelser og bånd/selebruk, kan jeg bare mjaue at DET er bortkastet tid.
Donêr heller betydelig sum til kattevernorganisasjoner, meld dere som frivillig til alle kattehusene, eller som fosterhjem, det er mer fornuftig bruk av tiden, og det vil kanskje gi dere ett virkelighetsbilde av kattetilstanden i sommertiden og resten av året.. Og ikke minst avlaste alle de frivillige som jobber døgnet rundt med katter som trenger tilsyn, men det er dere vel for feige til?
Og til alle dere andre, gi ett bidrag til katteorganisasjonene, overfloden av hjelpetrengende katter som om sommeren tømmer bankkontoene til katteorganisasjonene, som gir virkninger på driften resten av året, og det trengs mange nye fosterhjem.
Meld dere som frivillig.

Mange får nye familiemedlemmer i disse dager, vakre små kattunger.
Tenk over hva du skal gjøre når ferietiden kommer, hvert år,  i resten av kattens liv, kanskje opp til 15 år fremover.  
Om den skal være hjemme med daglig tilsyn av erfaren person?
Om den skal være på kattehotell, eller kanskje være med?

Begynn i ung alder å venne pus til slike opplevelser, som den en gang skal oppleve, så den tilvennes til biltur, telttur, reiser, kattebag, sele, nye omgivelser, alt slik den må igjennom i ferietiden.  Det gjør at den senere takler, hverdagsendringer på en positiv måte.

Man må ikke være hjemme selv om man har katt, man må bare ta litt hensyn til pus også, gjøre ferien til en trygg opplevelse, om den er hjemme, på kattehotell eller skal være med. Ingen reiser fra hesten, eller hunden sin, selvsagt reiser man ikke fra pus heller.
 
Ikke alle steder egner seg for puser å være med, men teltturer kan det være en fin opplevelser for oss puser.
Stille, fredelig og nært naturen, som vi katter liker.

Og ikke koster det all verden heller, man trenger ikke dyrt utstyr for å dra på telttur noen dager i ok vær.
Vi katter bryr oss ikke om teltet koster 8000 eller 250 kroner, bare det er regntett å ligge i.

Vi har et telt til bruk om natten, og en liten gapahuk til å slappe av i på dagtid, alt for noen få hundre lapper og mer enn godt nok.

Nå var iallefall tiden inne for Kasper å få sin aller første telttur. Han er allerede reisevant og vant til å sove og slappe av på nye steder.
Så han er absolutt klar for en teltopplevelse.
Jeg vet jo at noe er i gjære når reisebaggen vår kommer frem på gulvet. I den ligger alt vi trenger på tur.
Så det er bare å ligge å observerer hva som pakkes med. At alle godbiter, matposer, matskåler osv ikke blir avglemt.

Når det egentlig var meldt om finvær, men det som møtte oss var regn og tordenvær.
Jeg måtte sitte å se ut av vinduet, på alt bråket utenfor, og på regnbuen som dukket opp etterhvert.
Har nemlig hørt rykter om at der regnbuen starter ligger det en hel kurv med mus, tror jeg det var.

Mens Kasper derimot, bare sov innover fjellet.

Siden det var sent på kveld var det bare å finne en plass for natten.  
En plass nært vann, langt fra biler og støy.
En plass med stillhet.
Da har vi alt vi trenger.

Mens mor ordner telt og slikt, får vi matservering.
Enkel og lettvint kost på tur. 
Så får vi heller spe på med litt musefangst underveis.

Kasper var selvfølgelig nysgjerrig på det store teltet som kom opp, men trakk seg tilbake til sitt eget telt.
Borte bra, med greit med teltet han var vant å ligge i.
Så han var plutselig veldig opptatt av hula sin, så ikke jeg skulle ta det i fra han.
Men jeg vet at jeg får god plass i det store teltet, så han fikk bare styre med det lille rosa teltet sitt.
Jeg foretrekker det store teltet.

Når vi har fått teltplass og alt er montert opp.
Bålet er blitt varmt og holder borte litt av insektene, får vi langline på, så vi kan tusle litt rundt i nærheten.

Kasper holder seg sammen med oss, og er snar inn i teltet sitt etter noen korte snuserunder. 
Her var nemlig mange dyrelyder som han ikke er vant til.

Mor har ikke tatt med doen til Kasper, i håp at han skal klare å gå på do uten kattesand og lavendelduften.
Selv med masse mat og en lang dotur måtte de ta kveld med uforettet sak.
Kan bare mjau tvert at jeg likte dårlig tanken på en pommelomp inni teltet i natt.
Nåde Kasper, om han ikke kleip igjen stjerna si til morrakvisten nå altså!

Etter en lang tur  i området rundt, selv om det er helt natt, så er det mange dyr i fjellet som ikke sover.
Mange lyder å lytte etter, mange pips og fisken i elven er oppe å snapper insekter med ett plask.
En og annen rev i det fjerne som bjeffer.
Flaggermus 
En hel haug med irriterende insekter.
Og mus i gresset, som vi begge jaktet på og selvsagt var det jeg som gikk av med musefangst. Ekte fersk fjellmus.

Spennende for Kasper å få ta del i nattelivet i fjellet, nesten litt skummelt synes han. 
Men veldig fornøyd  og sliten, når vi kom tilbake til teltplassen og han var snar med å ta teltplassen sin.

Sent nok og tid for en skikkelig blund i stor teltet.
Jeg vil helst sove i mors genser, mens Kasper synes det blir for varmt, å sover sammen med mor.

Men så midt på natten, måtte jeg vekk mor, med noen skikkelige knurr.
Det er nemlig en rev, lukter sikkert all den gode maten vi har spist, og leitet etter noen rester. 
Jeg knurrer skikkelig flere ganger så den skal bli ordentlig skremt og pelle seg bort.
Eller så måtte jeg sende mor ut for å jage den bort, da tenker jeg den ville fått fart på seg.

Men den romstererte lenge og vel i området rundt oss, og heldigvis etter en altfor lang stund
gikk den bort til lia, men den fortsatte å lage revelyder i timesvis. Helt umulig å få sove.
Heller ikke så lett å sove når man måtte sitte på vakt  hele tiden.

Men midt uti natten en gang ble det revestille og både jeg og Kasper sovnet, ganske så trøtte.

Steinsov gjorde i vi i flere timer. Må si at Kasper var usedvanlig rolig og superflink pus til å være natt.
Lå på samme plass hele natten lang. Til og med jeg var imponert.

Kasper våknet sammen med solen, og ville gjerne ut. Selvsagt var det jo tid for doturen.
Fornuftig liten tass som sa i fra, heldigvis!
Bare synd at når han kom ut var det ingen do med lavendelduftende som sto å ventet på han.
Etter en spaser runde, litt klaging, kom han tilbake ugjort.
Så var det bare å vente å se hvor mange timer han hadde tenkt å holde seg.
For på do må han tilslutt!

Jeg sto opp en liten time senere. Spiste frokost og dro på musejakt bak teltet i alt gresset der.
Mens mor ordnet frokost og pakket til langtur.

Kasper derimot, skuffet etter mislykket leting etter dokassen, tok en morgenlur så lenge.
Og sto ikke opp for alt var pakket ned og nesten hele teltet var pakket sammen.
Håper vel at mor skulle trylle frem kattedoen hans….

Så var vi klare til å tasse innover fjellet. Kasper måtte bare ta en liten museinspeksjon til.
Før vi gikk stier, over broer, vasset i bekker og elver innover.
Da 3-4 timer på etterskudd, måtte Kasper på do.
Midt på stien, klarte han ikke å holde seg lenger. 
Da var det nok sekunder før både halen og pelsbuksene ble tilgriset.
Stresset og med høylytt klaging gjorde han ett forsøk på å grave en dump i den harde stien og lot det stå til.
Da hadde han nok holdt seg lenge på overtid. 
Skal si at det var en som tasset lett til beins etterpå innover fjellstien etterpå. 

Framme har vi en liten gapahuk, som vi kan ha ly for sol og vær.
Siden jeg var revevakt i natt, tok jeg med en real pusongeblund mens mor og Kasper fisket og koset seg.

Kasper gjorde ett lite forsøk på snike seg til min pelskos i mors genser, men den deles ikke med noen. 

Han må bare finne seg i å ligge ved siden av.
Mens jeg fortsatte å sove over både lunsjen og middagen.

Men når det ble fiskefangst fikk jeg ikke sove mer, da var Kasper full av liv.
Hogg tak i fisken som kom på land, knurret og dro den mot gapahuken vår.
Som om han hadde fanget den selv. Trodde nok det  var en flyvefisk som kom forbi mor og flakset rett på land.
Måtte han få litt ros som dyktig og ivrig jeger, men han kunne ta det litt med ro når fisken var kommet på land. 

Men dette var noe han synes var stas, passet på alle fiskene hele tiden. og var stadig å sjekket at ingen stjal dem.
Knurret tilogmed når jeg bare kikket på dem. 
Alle fiskene var bare hans, tydeligvis.
Mor lot han få smake litt av fisken, og han spiste og gumlet, som den ekte monsen på to bein, som bruker å være på tv noen ganger.
Bare det at min Kasper spiste hjerte og slikt i tillegg.
Jeg vil helst ha fisken stekt og servert passe lunken, men bare en liten bit eller to.
Kasper derimot spiste som han ikke hadde sett mat. 
Eller kanskje han bare var ekstra sulten av all fjelluften.

Etter noen runder med fisk, hadde han kanskje skjønt at det var en sammenheng med denne stangen og fisken,
han satt iallefall timevis å voktet fiskestangen. Kunne jo dukke opp en flyvefisk til.
Denne stangen er jo ganske magisk. Hjemme så er det jo flygemus på den.

Litt ordentlig kattemat og fersk fjellvann smaker fortreffelig for en liten fiskerpus.

Mens jeg tok fortsatt drev med nattesøvnen min, i mors genser.

Men selv Kasper klarer ikke å holde seg våken hele dagen og sovnet av i gapahuken utpå dagen, velfortjent hvil!
Etter en lang dag med full fart.
Alle helter sover litt, også de små i pels.

Fredagskveld er det taco…selv på fjelltur.

Fin utsikt å våkne til!

Ganske fornøyd siden jeg fikk sitte på sekken først på hjemturen. 
Kasper skulle absolutt gå, så det var igrunn en grei fordeling.
Vi var helt enige uten en eneste knurr. 
Kasper gikk mange kilometer hjemover med noen innlagte pauser midt på stien.
Fikk prøver seg med å vasse over fjellelver, vil ikke gå først men kommer tuslende etter.

Omtrent halvveis, byttet vi plass.
Kasper var ganske sliten og ville hvile, så han fikk min plass på sekken. 
Jeg hadde jo snusen i sporene våre fra vi gikk oppover, og gasset opp tempoet videre tilbake til bilen

Kasper var jo så nysgjerrig med følge med meg og klarte ikke å ligge nede i sekken, men måtte ligge litt henslengt oppå sekken og teltet til han ble så trøtt at   han sovnet av.

En liten videsnutt kommer når vi er hjemme med bedre nett.

Ikke sant? 
Slike turer i Norges natur er vakkert, billig, opplevelserikt, og nært, og verdifulle minner uten at pengeboken tømmes.
Det enkel er det beste, nyt naturen og øyeblikkene med eller uten pus.
Bare pass på at pus også har det fint, om du drar på tur med eller uten pus.

Hilsen fra Fjellet, Jesperpus og fiskerpus Kasper.

Neste blogg blir en historier om en av småkompisene mine..