hits

Hverdagsmjau sånn omtrent midt i August.

Litt opp potering fra de siste dagene.
Kasper må fortsatt dra med de andre på ulike ærend,
og det er alltids skummelt synes han, i starten, 
før han har funnet ut av alle lyd og luktende og skjønner at det ikke går ann å gjemme seg.
Da er plutselig alt helt greit, og han bare ligg å gjør seg til for alle som går forbi.
Så det er enten eller, ikke noe midt i mellom, liksom.
Kanskje når han blir enno litt større at han finner ut enno mer.


Kasper liker heller ikke at vi får besøk.
Da har han overhode ikke tenkt å komme å hilse på,
så jeg får all oppmerksomheten for meg selv, og alle godisene!
Men derimot når gjestene har dratt følger han nøye med,
bare for å forsikre seg helt at de faktisk drar og det er trygt å komme frem.


Men som jeg mjauet her om dagen at jeg hadde uønsket besøk,
og Kasper gikk ut foran meg, men stoppet fremst på trappen.
Han ble usikker, det luktet en kjent og ikke noe hyggelig lukt utenfor.
Jeg kjente med en gang hvem det var og snuste at han var i nærheten, så jeg satte i noen knurrelyder, fra helt nederst i magen,
ordentlige tigerlyder,
mens jeg freste til Kasper at han skulle pelle seg inn, fordi katten han fikk grisebank av var i nærheten.
Den gangen Kasper fikk grisebank kan du lese om her

Så Kasper tuslet fortullet inn, mens jeg gikk med bestemte steg og stram hale til værs ut,
på jakt etter inntrengeren, og rett tundt hjørnet var han.

Kaspert stormet inn med engang han hørte mine tigerbrøl og inntrengerens vræl. Og Kasper kjente nok igjen lyden hans, bare denne gangen bar det inntrengeren som vrælte og gjorde i pelsbuksene, ikke lille Kasper.
Kasper stormet som med liten rød rakett opp på loftet.
Mens jeg jaget den frekke katten langt forbi naboen og litt til.

Etter at jeg var kommet hjem og sjekket for klormerker, som var ingen av.
Og fått pusten tilbake, måtte jeg inn hele 3 ganger får å få Kasper med meg ut igjen,
Han måtte overtales ganske grundig for å tørre å gå sammen med meg,
og jeg måtte love med æresmjau at jeg hadde jaget rakkeren langt i vei. 

Vi måtte titte i vinduet bare for å være hetl sikker på at pusen ikke kom tuslende tilbake.
Sikkert 4 ganger, før jeg måtte gå helt på loftet å hente Kasper på nytt.

Så etter mange ganger opp og ned trappen fikk jeg Kasper med meg ut på gelendret.
her kunne vi speide sammen nedover veien ,ingen rakkerpus i sikte.
Kasper husker godt den dagen han fikk grisebank, det vil nok han huske hele sitt liv.
Får bare krysse potene at han ikke opplever det flere ganger.

Ellers så er han litt overivrig i jobben sin, som lagerassistent har han rotet mer en hatt kontroll noen dager.
Og gjemmer unna musene, og noen får nok en mus eller to med seg i varend sin.
Da er det Kasper som har vært i musespanderingshumør.

Kasper er helt sikker på at alle kundene hans vil ha mus i eskene sine!

Posering har ikke Kasper dreisen på, noen ganger er han ikke i nærheten av det engang.
Da nytter hverken poteklask eller godis.
Bare å vente til alle maurene i pelsbuskene hans er ferdig med å krible.
Når det ser som aller verst ut, tar jeg all posering selv, rett og slett.
Så må han bare ha en liten timeout på gangen,
det vil si han henger i malingen midt oppe på døra og skriker det han klarer,
for at mor skal knekke i sammen av dårlig samvittighet og slipper han inn igjen.

Så var vi jo i Oslo på jobb, det vil si jeg var på jobb, Kasper på opplæring.
Men det var nok en stund siden vi har reist sammen sist,
For nå hadde Kasper vokse så mye at reisebaggen vår sprengtes,
når vi presset våre slanke pusekropper full av pels nedi.
Spiong sa det i glidelåser og sømmer. før det ble skikkelig god plass!
 


Med tog og taxi i en sprengt reisebag kom vi trygt frem.
Det var skikkelig godt å komme ut å strekke på potene og riste all pelsen på plass.

Kasper traff på en liten kamerat mens han ventet tålmodig på at jeg skulle blir ferdig på jobb.
For det tok sin tid, 
ble mye avslapping underveis.
noen ganger måtte jeg tilogmed hvile midt under opptakene.
eller rett før, eller rett etter, ja så måtte jeg ha drikke og så måtte jeg på do.
Tror de fant ut at det å ha katt i kulissene er noe annet en en kjedelig hund.
Du skulle bare å sett alle de spente øynene bak kamra og lysene, når jeg skulle utføre ett eller annet.
alle var like spente på om jeg kom til å gjennomføre øvelsen.....eller å hvile.
Selvsagt valgte jeg å hvile og pusse pelsen min.
Kanskje neste gang orket jeg å gjøre hele øvelsen.
De tobeinte var iallefall like spente på på hver tagning .

 

Noen timer senere var iallefall jobben utført, noe gikk drittbra og andre gikk super bra, noe var helt uinteresant
men tror nok filmen blir ganske kul. 
Sist film de lager ble iallefall skikkelig kul pusefilm, her er den:
 

Så Jeg er igjen stolt over å få lov å være med i ny film hos Musti,
som velger å bruke en ekte norsk huspus i sin reklame.
(ikke sponset innlegg, men en ærlig mjau fra en ekte huspus.)

Omsider ferdig og på tur hjem.
Kasper fikk ligge i den sprengte baggen, og jeg fikk toppetasjen med utsikt i ryggsekken.

Gjett om Kasper gledet seg til å komme hjem!

Mjau fra Jesperpus

 



 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Knut - Even

18.08.2017 kl.05:42

Så flott at pusene er kvalitesbevist når de velger taxi. flinke kattepuser

18.08.2017 kl.13:27

så fine

Skriv en ny kommentar