Skikkelig travle tider, mor sier det snart kommer snø, så jeg patruljerer alle musebolene i hele bygda før det blir bare snømus på meg.
Mor og Kasper forbereder vinteren hjemme.

Så staben min har det litt for travelt til mange oppdateringer her og der, når mor må være litt overalt.
Kasper har vært utearbeider i det siste, arbeidspus rett og slett. Det er noe annet enn å tygge i stykker esker, klatre i hyller og sniffe på pakker som lagerassistent. Nå er det slitne poter og skitne pelsbukser.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Småkompisene er jo kommet hjem, så da må gjerder på beite tas ned, så ikke rådyr og elgen skal skade seg. Kasper prøvde så godt han kunne å holde følge, ikke så lett, når det er så mye spennende å glemme seg bort med. Plutselig er han på musejakt, midt i arbeidsøkten. Eller så hyler han fordi vi går for fort.

Eller vi må vente på han fordi han må på do, eller at han er sulten, eller så ble han trøtt.
Noen ganger er han skikkelig voksen, mens andre ganger skal han ha oppmerksomhet hele tiden, akkurat som en liten pusonge.
Dessuten tror jeg han har en skikkelig trasstassperiode for tiden, skal innrømme at jeg sliter litt med tålmodigheten min noen ganger. Men i dag var han nok trøtt, skikkelig trøtt. For han sovnet som en stein på skuldra til mor, mens vi var på tur i skogen.
Lenge og vel hang han der og sov, som en slapp pelskrage. 

Han har og fått prøve å kjøre taxien min opptil flere ganger, det fant han fort ut var skikkelig kjekt, for det er ganske vondt å gå i nyslått kornåker.
Men aller kjekkest er nok å slippe å gå. Faktisk, det er nesten som å være i Oslo, der kjører vi også litt taxi hit og dit. Og her er nesten like mye pips som der er biler!

Kasper er med hver dag i stallen, og  er blitt kompis med kaninene. Vil mer en gjerne sitte sammen med de, noen ganger får han lov, mens andre ganger vil de være i fred.
Men han har funnet ut at om han lister seg forsiktig, er sjansen større for han får sitte sammen med de, enn om han løper bort til de. 

Vi bytter jo stadig på myke gode og store sengeplasser, rundt omkring i huset.  Kasper har funnet ut at her er den beste plassen er helt klemt inntil kjøkkenbenken. Kan umulig være hverken mykt eller godt. Men nå får iallefall jeg ligge i fred i min seng.

Og om noen lurer på om vi katter kan bli sjalu på hverandre, så er svaret ja.
Siden Kasper er i trasstassalderen, så vil ikke jeg spise maten min på gulvet sammen med han.

Jeg får sitte på benken i fred og ro for å nyte mine måltid.

Mens Kasper får akkurat samme maten servert på gulvet. Rett ved siden av eukanubatørrforet sitt.

Tror du han vil spise?
Neida, rører det ikke engang, bare ligger rett under benken der jeg spiser. Med dette blikket, og noen lange mjau.

Han vil også sitte på benken, akkurat der jeg sitter å spiser. Så mor har bare plassert en stor krukke med blomster mellom oss, oppe på benken. En slags murvegg, mot matsniking og poteklask.  Så jeg slipper å ha snuten hans i min skål. For han tror at jeg har mye bedre mat enn han, men jeg har frest til han flere ganger at det er akkurat samme maten. 
Han er liksom så nøye på at alt skal være likt som meg. Spesielt alt som har med mat og godis å gjøre.

Så kom vinteren………

Kaldt, våt og hvit, ikke særlig vær  å vasse ute i, blir jo våt langt oppover potene, for ikke å glemme de store snøballene i pelsbuksen.

Kasper snudde på terrassen etter 5 sekunder. Da hadde han fått nok, og krøp inn katteluka til varmen. Gleder meg til han får skikkelig vinterpels og skal gjennom den luka.
Han vil nok trenge en skikkelig dytt, eller poteklask i stumpen.

Han som liker å være ute, måtte jo ut, selv om det var surt og guffent ute. Men han gikk ikke langt, rett til vinduet der mor satt og jobbet.
Og majuet!
Helt til mor slapp han inn vinduet.
Så løp han rundt og bort til katteluka og hoppet ut.

Og gikk bort til vinduet, og majuet. Helt til mor åpnet og slapp han inn.
Så løp han bort til kattedøra og hoppet ut igjen.

Så skulle han inn vinduet igjen…. nevnte jeg at han er i en trasstassalder for tiden???????
Slik drev han på i 2 timer, og jeg prøvde å få sove i kurven min, men kom helt ut av tellingen på hvor mange ganger han gjorde dette.

Kattedøra sto jo åpen, men det var kjedelig ute, men så fikk han aktivisert mor også.
Bøy og tøy i knea, når hun måtte reise seg så mange ganger. God trening!

Han gjorde det iallefall så mange ganger at han fikk viljen sin. Mor ga opp, og gikk ut sammen med han. Og jeg fulgte etter.
Med Kasper fornøyd i front gikk vi alle en tur i Tigerskogen.

Nå var ikke snøen så kald lenger, med litt tigerfart, hopp og klatring i trærne, holdt vi oss gode og varme på potene. 
Kasper fant ut at snøball kasting var morsomt, og jaktet snøballer i luften, så han fikk iallefall mye trim.

TIgerspor i Tigerskogen!

Lagerassistenten var så sliten etter snøturen at han gikk rett til sengs, så jeg måtte ta meg av varene selv i dag.
Nye varer i nettbutikken min,  også påfyll av refleksdekken til mørkere dager er på plass i hylla.

Vintermjau fra Jesperpus.