hits

Back in PUSniss igjen,

Back in PUSniss med musejakt, tur og enda mer...

Pusen Takk for alle meldinger og gode ord etter reveepisoden. Det har vært skikkelig god trøst med masse omtanke..

Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen, altså musejakten er i gang.
Går ikke så lange turer om dagene, har Lillebror Kapser henger på slep og mjauende med pipestemmen sin at han skal være livvakten min, når vi er på muserunde. Det er jo skikkelig betryggende, han som piler hjem bare han hører en liten kvist som knekker.


De første dagene etter episoden, var jeg mest inne, men kikket i vinduene bare for sikkerhets skyld. Men utenfor var ikke annet en Kasper og alle pipsene, hver eneste gang jeg sjekket.
Det føltes ikke noe hyggelig å være utendørs, så jeg holdt meg inne. Under bordet, der føltes det trygt.
Og der hadde jeg full kontroll på hvem som kom inn dørene, og kunne følge med hvor mor var hele tiden.
Til og med skikompis kom hjem og var sammen med meg, det var jo skikkelig stas med litt ekstra liv i huset, iallefall når det var litt dårlig stemning under bordet. 
Men var ute noen småturer sammen med mor, hun mente bestemt at jeg trengte frisk luft, men det eneste som var ute, var kald luft.
Så jeg var ganske snar inn igjen og la meg under stolene. 



Kasper synes jeg var en skikkelig kjedelig storepus, som ikke orket å være uten sammen med han ute, som før.
Men lovet at det skulle jeg, etterhvert.

Så da ble det mor som fikk gjennomgå for Kaspers kjedsomhet, hun måtte stelle litt med meg og leke med Kasper inni mellom.
Ellers går han på veggene bokstavelig talt, iallefall henger oppe i gardinene på jakt etter usynlige vesen.

Man burde ha oppfunnet gardiner som lignet mer på kloremøbler, da hadde de nok vart litt lengre. Våre gardiner ligner iallefall på kloremøbler.  Dessuten  burde Kasper egentlig være født med vinger, så hadde han sluppet å rive ned så mye på sine luftige akrobatiske øvelser øverst i møblene. 

Vi har iallefall fått flere flotte turer sammen ute disse dagene, og det har vært godt å få luftet potene med lillebror livvakt og mor med.
Da har vi dratt bort på steder som jeg er godt kjent og ingen ubehagelige minner
. Og det har vært skikkelig godt å kunne bare være pus på tur, uten å gruble for mye. 

Forresten hadde vi egen kokk på besøk nettopp, som disket opp med masse rart, og det beste av alt, pips, her snakker vi ekte pips.
Ikke helt fornøyd med å måtte sitte på stolen, når han drev å jobbet på min Tacoplass.

Måtte jo stå helt ytterst på potespissene og ennå klarte jeg ikke å se alt som foregikk oppe på kjøkkenbenken. Men passet på, iallefall når pipsen kom fram. Og fikk til og med servert og prøvesmakt en skikkelig pipsbiff.

Etter noen rolige dager inne, så kan jeg bare si at den gikk ned på høykant. Lurer  i grunn på hvor han har funnet en slik nakenpips, for de har ikke jeg på min fugleplass. Her er alle full av ekle fjær, så de er ikke egnet til å spise, bare se på. Har nemlig prøvd, og det var både ekkelt å tygge, svelge var helt håpløst. Som å spise en dobørste kan jeg tenke meg, bare i friske farger,
Det var noe av det tørreste måltidet jeg har hatt. Måtte svelge pusen ganger for å få ned den fjærklumpen.
Nei nakenpips er tingen!
Ønske meg nakenpips i tigerskogen.

Søndagstur må til, iallefall i finværet.
Kasper var ikke like enig. Han ville aller helst bare være hjemme.

Så når han måtte være med, gikk han demonstrativt å la seg til å sove i sekken. Må mjauet at den ungdommelige trassalderen har vært langvarig.
Tenk å heller vil ligge å slenge seg på stuebordet, mens vi andre koser oss på tur.


Han sov hele bilturen, så da fikk jeg utsiktposten på skuldra når vi labbet i vei innover fjellet, mens lillebror fikk gå litt, så han våknet. 

Etter en stund hoppet jeg ned og da ville Kasper selvsagt opp. Og det gikk ikke lange stunden for at han sovnet, igjen. 

Det beste er at det er iallefall ingen mas eller haletråkking når han sover. 

En liten solåpning i skogen, var det plassert en passelig stor pusebenk, så jeg bestemte at dette fikk være dagens rasteplass, for solstråler, pipslyder og godis. Vips var Kasper våknet, her det var snakk om mat...

Ganske avslappende å være på tur.


Hjemover er det travelt, til og med Kapser er lysvåken og drar i vei.

Lagerassistent har fulle dager, så han har nok og mer enn nok, med å inspisere, snuse og prøveligge alle eskene som kommer til gårds.
Viktig kattejobb  for han, kvalitetssikre alt av esker, store og små. Han legger sin ære i det, bokstavelig talt.

Nye produkter i nettbutikken må tas bilde av, og kasper mener at alle produktene tar seg best ut om han er med på alle bildene. 
Aller helst om han sitter, eller ligger midt oppå.
Han er blitt en skikkelig modellpus, trenger bare mer erfaring så han ikke bare ligger på rygg når man skal ta bildene.


Siden det blir ganske tidlig mørkt og vi er mye inne, er Kasper titt og ofte på luftetur før det blir natt. Da er han skikkelig fornøyd når kvelden kommer, og godstolen er inntatt i beste Kasper-stil.

Først i denne uka var jeg med godt mot og tok meg en musetokt utenfor. Mor har jo gnålt at jeg ikke får ta med meg 1 eneste mus inn. Så da tok jeg med meg to halve mus inn. Det var det ingen regler om, så vidt jeg hadde hørt med mine pusongeører i allefall.


Sånn bare at ikke naboen skal gjenkjenne musene sine, så er de gjort helt ugjenkjennelig med en skikkelig sladd. Vil ikke ha på meg at han skal ta meg for musestjeling.
Vet jo at det er en ekte pusarrest ikke lang her fra, og ditt vil jeg ikke. Mor har nemlig sagt at pusene som sitter inne der, må snekre musefeller og pipskasser til arresten er over. Men nå vet jeg jo ikke hvor lang slik straff for nabomusstjeling er, kanskje man rekker bare 1 musefelle?

Det finnes hull i alle regelverk også i muselovene som var høylytt ropt her i huset for noen dager siden, men veldig fornøyd med min løsning.


Og Kasper er skikkelig misunnelig!
Han har bare kommet inn med vegetarmat, kvister, gress og solsikkefrø. Stor fornøyd! 
Det vil si at disse solsikkefrøene henger som perler og paljetter i pelsbuksen og på stompen hans.  Helt til han har kommet inn katteluka, da drysser det seg som ett fint lag innover stua.
Mor sier vi snart trenger høner og blåmeis inne også. Den siste kan jeg nok hjelpe til med...
Og  støvsugerposen ser omtrent ut som en meisebolle, er bare å henge rett ut i trærne til pipsen.


Når mor er ute kan jeg sitte i garasjen og nyte dagens siste solstråler, mens jeg rydder i pelsbuksene, og tar meg en snarttur bortom gress tustene som er helt snøfrie, før jeg løper etter mor inn å  finner meg noen varmekabler å varme potene mine på..

Hverdagsmjau fra Jesperpus.

5 kommentarer

Takk for hyggelig rapport om at revesabben er snart ute av tankene dine. Godt og høre at liver i pusonghuset snart er på rett tur igjen. Skremte vannet av meg med denne reve-saken så jeg ble satt ut i flere dager og er veldig glad for at du er utstyrt med GPS så mor og familen din fattet mistanke og fant deg tilslutt. Nå får vi håpe at reve-enka eller reve-gnoen har vandret videre til andre beitemarker, skremt av de store tigertenna dine.

Fantastisk morsomt å lese🐾.Heldige pusekatter som får leve et så trygt og godt puseliv😍

En koselig start på dagen å lese Jesper-nytt! Godt du har fått bearbeidet den nifse reveoplevelsen og er tilbake i godt, gammelt gjenge.🙂

Anne Marie Pedersen

Anne Marie Pedersen

Godt du er kommer over den skrækkelige oplevelse med ræven,og fint Kasper er livvagt🐾💐

Tor Arne Tangen

Tor Arne Tangen

Hei, Jesperpus! Vi maste på pappa hele uka for å høre hvordan det gikk med favorittpusen vår. Ikke moro når en kjær venn blir utsatt for drapsforsøk og overgrep. Ræven kan finne på noe annet å gjøre mener nå vi. Vi ble beroliget nå da pappa viste oss alle de fine bildene av deg og Kasper. Han leste høyt for oss slik at vi visste at dette kom til å gå godt. Pelle har vært litt bekymret over sin egen helse denne uka. Pappa oppdaget et sår med puss på høyre lyske. Pappa ringte og snakket med Doktor Pus tror jeg han het. Det store buret kom fram og bilen stod klar. Ikke bra,,,, Men Doktor Pus var en så sympatisk kar at jeg selv gikk ut av buret! Ei uke på medisin, sa han. Jeg kjempet imot da denne medisinen skulle dyttes inn i munnen min! Fysj,,, Men det var best slik, og jeg gikk med på behandlingen. Vipps,- etter ei uke var såret tørt og nesten borte! Takk til Doktor Pus og flotte medisiner! Huff,, nå ble det jeg- Pelle som dette dreide seg om, men jeg måtte bare fortelle at vi puser mestrer det meste med litt hjelp fra våre omsorgsarbeidere i heimen! God helg, Jesperpus og Kasper. Vi er så glade i dere begge! Stor puseklem fra Frida, Pelle og Tiger

Skriv en ny kommentar