hits

FYTTIKATTA hvor vondt det er å være syk!

Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.

Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn "vikattierende adm. Sjæf", etter beste evne.


Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor  har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.

Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været.
Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. 
Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.

Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten.
Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine. 

Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.

Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen.
Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. 
Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
 

Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:


Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.

For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.


Liten video fra venterommet:


Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken.
Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. 
Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.

Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa "alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst" 
For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.

Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder.
Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks.
Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.

Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.

Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet,  at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket.
Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.

Video av urin og blodprøvertaking:


 

De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.


Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt.
Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum.
Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! 
DA er det skikkelig synd i meg.

Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. 
Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent.
Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.

En betennelsesreaksjon i blæreveggen  på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min.
At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart. 

Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten.  Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen.
Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk. 

De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig.  
Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.



 

Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.

Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.

Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.

Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.

 

Mijauuuuuuuuu fra Jesperpus.

15 kommentarer

Sonja

28.11.2017 kl.01:01

Huff da Jesperpus. Er ikke godt og være syk.

Jeg har en her som også har vært syk og måtte besøke veterinæren

men nå er han på bedringens vei.

Håper at det går fort og bli bra for deg også.

Den reve saken skulle vært kjeppjaget langt unne ditt revir.

Ta det kuuli nå og hold hoff med Kasper som sykepleier og mor som servitør med de lekreste retter og be henne ta fram stettglasset slik at du får drukket melk på royalt vis.

Snart jul nå og da kommer juletreet fram så dere har noe og hoppe i :-D Gruer meg til og ta fram mitt for i fjor fikk det gjennomgå mye men mitt er sammenleggbart så vi bretter og bretter så det ser normalt ut etterpå.

I julen skal jeg riktig kose meg og slappe av med pusene mine og jeg er så heldig og ha to puser som liker og ligge i fanget og drikke cappuccino fra den fine Jesperkoppen som er på vei hit slik at øyene ikke detter igjen med pusene på fanget. God bedring til godpusene i pusonghuset. :-D

Monica fra Rennebu

28.11.2017 kl.02:13

Takk for sist!' ønsker deg God bedring. Håper du snart er frisk å rask igjen. Var en skummel historie!!! God førjulsklem til deg og Kasper. Og mor.

Nina Sv.

28.11.2017 kl.07:42

Åååh! Masse god bedring, Jesper!❤️ Jeg har vært så spent på hva som feilte deg. Heldigvis er du i trygge hender og under solide argusøyne hos mor. Godt det var noe som kan fikses med medisin og hvile! Men du ... la mor gi deg medisinen, du. Så kan sykepleier Kasper heller stå for underholdningen. 🤗

britt karin johansen

28.11.2017 kl.08:12

stakkar Jesperpus .du får ta det med ro og være flink å ta medesiner så du blir fort frisk. vi er jo alle så glad i deg,og du har jo så flink og god sykepleier som tar seg av deg også.hils til matmor også og så får dere ha en riktig god jul. skal tenke på deg og følge med deg. stoooor klez fra meg til deg.

Trine Nøss

28.11.2017 kl.08:31

Riktig god bedring fra Ludvig😻 og meg❗️

Thone Andersen

28.11.2017 kl.09:03

God bedring til deg og moren din♥️♥️♥️

Cecilie

28.11.2017 kl.09:07

Hei, stakkars gutten da.... Håper han blir bedre fort. Men hvordan har dere funnet ut at det var en rev? Altså, bortsett fra det pusen har fortalt da. Var det revespor? God bedring ❤️

Jesperpus

28.11.2017 kl.09:43

Cecilie: gps en kunne avsløre hvor konfrontasjon var, derfra var de sporsnø som viste tydelig hva som hadde foregått

Else Marie Strømmen

28.11.2017 kl.09:20

Hei Jesper 😊 stakkars lille deg hva du har gått gjennom. Å bli så skremt er veldig vondt. Du har en flott mor som ser tegnene,det er kjempebra 😊. Du må bare kose deg innadørs til du blir helt frisk. Reven kommer du sikkert ikke til å glemme så fort. Vi har også mye rev rundt oss,så jeg må passe goďt på mine to puser. De lusker rundt huset vårt om natten,men da ligger de trygt i min seng. Masse god bedring til deg 😊😊 hilsen to Tedgy og Juvana med matmor.😊

Nomdo Westerdaal

28.11.2017 kl.12:58

Hei Jesperpus. Vær flink og ta medisiner som foreskrevet. Metacam hjelper bra mot smerter, men jeg forstår ikke hvorfor du må ta Imacillin når du ikke har en bakterielle infeksjon. God bedring!

Bodil Bye

28.11.2017 kl.14:21

Hei Jesperpus. Uff og uff. Håper det raskt blir bedre.

Min katt Minos på 15 mnd ble også syk her; sluttet å spise og drakk lite. Vanlige rutiner ble ikke som vanlig. Ble tynnere og pjusk i pelsen. Så oppdaget vi rev i boligfeltet- noe som jeg tror var årsaken til det hele. Trodde egentlig hele tiden at han hadde blitt skikkelig skremt, pga adferden og manglende «vaner».Nå er han bra igjen etter 1,5 uke som var ikke var noe alright.

Masse god bedring Jesperpus og hils Kasper .

Hilsner fra Bodil

Anne Marie Pedersen

28.11.2017 kl.14:47

Lille Jesper,rigtig god bedring.🐁🐁🐁🐁🐁🐾🐾🐾

Elizabeth Wennerberg

28.11.2017 kl.23:44

God bedring ønskes deg. Håper du blir fort frisk.

Tor Arne Tangen

29.11.2017 kl.00:04

Hei igen, Jesperpus! Huff, detta så vondt ut. Godt at matmor er observant og kan mye om atferd of symptomer hos pusekatter. Mange gode viktige og gode tips fra dere om hva en skal være oppmerksom på. Bra at Kasper tar litt adm. ansvar og pleier deg godt atpå til. Frida og Pelle ønsker masse god bedring og vil overbringe en stor Puse-klem

30.11.2017 kl.18:39

Riktig god bedring, Jesperpus ♥️♥️ Sjarmerer alle på din veg,også vetrinærer😀

Skriv en ny kommentar