hits

Jesper Olympus snart i toppform

Siden det ofte har vært bilder av Kasper på tur, og dere har etterlyst meg, så er altså jeg også på tur.
Det er bare det at ikke alltid vi er med begge 2 på samme skitur, det er heller sjelden.
Jeg er hverken syk, lat eller ute av form. Alt er akkurat som før.

Når Kasper er på tur, har mor mye bedre tid til å ta bilder og sånt, for han er ganske treg i løypa.
Og til de som sier at man skal bare skaffe katt nr 2 fordi det er ikke mer arbeid, hallo, DE TULLER!

Det er minst dobbelt så mye jobb, om ikke mer, da i tillegg til mors arbeid, sysselsetter han meg også.
Og Kasper må trimmes, mens jeg som er mer voksen og ansvarsfull, bestemmer litt selv hva jeg vil, som katter flest. Det er ikke alltid jeg vil være med på tur nemlig, og akkurat for tiden synes jeg det er mest morsomt å være i stallen med småkompisene.
Så da må mor ta med Kasper på tur først først, og så må hun være med meg til stallen etterpå. 

Om jeg og Kasper har hengt sammen hele dagen, har ikke jeg noen som helst behov å dra på trimtur med han i tillegg.
Jeg er ikke avhengig av den tassen, da ligger jeg heller hjemme å nyter stillheten.

Men i helga hadde jeg lyst å være med på tur, og var med både den ene og den andre dagen.
 

Siden det var både snøvær og vind, satt jeg i sekken til vi kom i ly.

Dessuten var det bare oppoverbakker, og det er skikkelig kjedelig og tungt å gå i når det er mye nysnø. 

Lar bare bildene fortelle turopplevelsen denne gangen:


Og her en videosnutt:

------------------------------------------------------------------

Neste gang var vi på tur i skogen, var det er mer spennende.

Tenk å få se en masse harepuser som hoppet hit og dit foran oss på skiløypa, og de lurte nok helt sikkert på hva slags tiger som kom tuslende.
For de hoppet rett til skogs når vi kom tuslende. Mor sa det var for at jeg ligner en rødrev, tullprat - Tiger!

Men lurer på om det har usynlige vinger, de flyr liksom bortover snøen. Jeg prøvde å snuse i sporene over brøytekanten, men jeg forsvant nedover i snøen, nådde ikke bunnen engang. Mot måtte løfte meg tilbake i skiløypa og børste av meg all snøen i pelsen.

Vi fulgte en litt annerledes løype på denne skogsturen, sånn en evighet rett frem, så langt som jeg klarte å se med ett skarpt tigerblikk.
Det er ganske kjedelig, jeg ser jo akkurat hvor langt jeg må løpe. Så da tar jeg pauser nesten hele tiden.

Dessuten var det mye mer dyreliv som må sjekkes ut her, både pips, mus, rev, hare og rådyr har brukt samme spor som jeg skal gå i.
Da er det ikke så lett å bare tusle fremover uten å snuse litt her og der, både i snøen og ut i den kalde luften. Det er både litt spennende og litt skummelt.
 

Jeg synes det er veldig fint å tusle på slike steder som det ikke er så mye folk. For ofte i de andre skiløypene, der det er det mye folk, er det også løse hunder.

Og da blir det ofte skikkelig utrivelig.
Det er ikke få ganger vi har blitt angrepet av løse hunder, og jeg i siste liten har blitt puttet opp i høyden på trygg avstand fra hundeglefs.

 

Men i dag skjedde det noe helt annet. Kan mjaue at jeg ble både overrasket og nesten litt sjokkert.
Vi møtte hund, eller, det var egentlig slik at hundene og eierne tok oss igjen.

Jeg lå helt urørlig og usynlig i skisporet og hund nr 1 passert uten noe tull, bare litt nysgjerrig. 
Men hund nr 2 derimot, fikk plutselig lyst å snuse på meg.
Hallo altså, man løper ikke rett på meg og liksom skal snuse. Så jeg satte meg opp i løypa, helt plutselig, og Æresmjau, jeg klabbet ikke til han med poten!
Bare bitte litt da.

Men hunden oppdaget at jeg ikke var en hund, men en katt, og det oppdaget hunden desverre før eieren!
Da gjorde den ett skikkelig uelegant byks opp i snøskavlen, altså jeg freste ikke til han en gang.....  bare litt.

Så ble det plutselig veldig kaos i løypa, hundeeier, hund, ski, staver og hundebånd i nærmest en haug, midt i løypa.
Alt skjedde på bare to blunk, og der lå eieren med nesen i snøen, funka mer som en sporhund plutselig, og hunden stirra som omtrent den hadde sett et spøkelse.
Altså så bustet er jeg ikke i pelsen min.

Men den hunden hadde nok mest lyst til å fly fra åstedet, forskrekket av en spøkelsekatt, mens eieren lå alle veier i skisporet og hadde mista retningssansen litt. 


Mor spurte om de trengte hjelp, men det var ikke svar å få. 

Jeg kikket skikkelig strengt på mor, fjåtthau, skulle hun liksom rote seg bort i det kaoset. Og da hadde vel den hunden fløyet herfra fra stedet på et blunk.
Men til slutt sto alle mer eller mindre oppreist, mens hunden satte avgårde, og på ett bitteliteblunk var den forduftet, omtrent som noen tryllet den vekk.

Tror det ble ny verdensrekord tilbake til bilen den dagen på den hunden, ja om den klarte å stoppe da.
Men om noen har hørt noe om et strek med snute og hale som har passert svenskegrensa i det siste, kan den være den hunden.

Så da kan det være en fjellvetthunderegel nr 1: Hold hunden i bånd, den trenger ikke å snuse på alle!

Uansett beklager jeg så mye, men jeg hverken delte ut poteklask eller fres engang i tigerklassen. Ikke meningen å lage katta-strofe helt på slutten av turen deres, håper både staver og ski er like hele.


Men som sagt, det jeg liker mest for tiden, er å være i stallen med småkompisene. Eller med de på tur.

Her sjekker jeg alle musehullene, kveldsmaten til hestene, prøversmaker litt kaninfor, og tar en kvalitetssjekk på gresset hestene står å tygger på hele dagen.


Kasper derimot, han har vært på bytur, besøkt gamle damer, litt shopping, men handlet ikke bymus med seg hjem en gang.


Så er han fast nede på piprestauranten og passer på at pipsene har nok mat. Han har sin faste pipsautomat som han har ansvaret for.
Den ligner litt på han selv, rund som en ball, med masse solsikkerfrø i pelsen

(Den finner du i nettbutikken her: https://jesperpus.shop/fuglemater.html   - reklame.)


Og så sitter han i timesvis å jakter på snømusa hver eneste dag. Like før han kan få en tålmodighetsmedalje nr. 2.


Før han kommer inn med pelsen full av snø. Men det er lett å vaske seg, når han bare slenger baklabbene oppå pc-skjermen, så de ligger stødig, mens han slikker av snøklump etter snøklump. Innimellom når snøen smelter og renner inn i potene og kiler han, rister han skikkelig på potene, så det spruter snøvann utover tastaturet.

Han er blitt en skikkelig mammadalt og henger etter henne hele dagen, noen ganger henger han fast i henne, i stil-longsen, sånn omtrent midt på låret.
Med 4.5 kg musejeger hengende der, hyler mor av glede og løfter han helt opp.
Så får han litt ekstra kos tror jeg, hun kikker iallefall veldig på han mens hun lager skikkelig grimaser.

Men den stillongsen, den ser ut akkurat som det gamle klorestativet mitt som ligger ute i vedboden - oppbrukt. 


Videosnutt fra skogen:





Mjau fra Jesperpus
 

6 kommentarer

Kirsten Sønsteby

23.01.2018 kl.00:07

Du er så herlig Jesperpus🤣

Og du skriver så morsomt!!

Astrid

23.01.2018 kl.01:59

Herlig som alltid Skulle vært puseblogg hver dag

Sonja

23.01.2018 kl.14:34

Så koseligt og få bli med på tur igjen. Sitter her og ser på deg og koser meg mens du løper i sporet og skifter spor lett og elegant som du var en skiløper. Har vel lært at skikompisen du :-D Natturen blir så fin og trolsk med masse snø på seg. Hadde vært artigt og være til stede da disse hundene laget kaos i sporet for eieren :-D For det var jo ikke du som gjorde det. :-D Ikke morsomt og ligge på alle fire og spesielt om noen ser på seg :-D Godt at du hadde mor som fanget deg opp og passet på deg når man har nyskjerrige hunder i nærheten. Purrrr fra Sonja og puseflokken.

Wenche Solmøy Sørgård

23.01.2018 kl.18:07

Dette var virkelig morsomt!😂

Måtte det bli film en gang i fremtiden....med Jesperpus sine direkte og nordnorske sleivspark til mor! Fjåtthau....jeg ler så jeg griner!😂😂

Tor Arne Tangen

24.01.2018 kl.02:45

Hei igjen, Jesper og Kasper! Det er nok ikke dumt at dere kan dyrke litt forskjellig interesser og ikke være sammen hele tiden. Dere får jammen satt mor på mange prøvelser,,, men det blir mye moro ut av det. Pelle og Frida er imponert over at dere liker snø så godt. De er ikke særlig begeistret for snø. De tør ihvertfall ikke gå på skitur med pappa,- da ville ingen komme levende hjem! Kos dere i snøen. Puseklemmer fra Frida og Pelle

Ewa Andersson

24.01.2018 kl.16:22

Hej Jesper 😻🇳🇴 Å så vacker du är kissen 😘 En hälsning från Ewa i Mangskog i Värmlands skogen 🌲🌳🍄🇸🇪❤️

Skriv en ny kommentar