Takk for all omtanke, har gjort mitt beste for å mjaue videre til Kasper alle de hyggelige meldingene. 
Nå er iallefall Kasper blitt ganske normal inne, koser seg og spiser. Men skal helst sitte oppå mor i en hver anledning. Så hun kunne jeg liksågodt ha hengt ett skilt på som står “opptatt inntil videre”.

Men ut vil han ikke, nærmer seg ikke en gang kattedøra.

Men i dag var han med mor ut, ville ikke gå selv, bare sitte på skuldra og ha god utsikt alle veier.  Nede med pipsene hoppet han ned og gikk litt rundt å snuste i all nysnøen som er kommet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi lekte bittelitt, før mor kom å ga meg gult kort fordi jeg var for vilter med han, og han begynte å føle seg utrygg. Så da lot jeg han bare tusle litt rundt, mens jeg satte meg ned å slikket bort all snøen under potene mine.

Det kjørte forbi både traktorer og snøfresere, uten at Kasper brydde seg, så da mente mor at det var iallefall ikke de som hadde skremt Kasper i helga.

Plutselig ble Kasper opptatt med noe i snøen og helt stiv i kroppen. Jeg reiste meg opp og kikket bort på Kasper. Han la ørene rett ut og bak, før han tok tilfart helt nede på grusen under all snøen og for som en strek over gårdsplassen, og retning katteluka.

Rapportøren, han som befant seg i fra sofaen, sa at når katteluka flippflappet igjen, var Kasper allerede kommet i motsatt ende i huset. Og når mor kom inn satt han storøyd bak en (den eneste) planten. Føltes sikkert som han gjemte seg i jungelen. Noe han mente var helt nødvendig.

Sporene han hadde oppdaget, var en fremmed katt. Så tipper at det var ett dyr som hadde skremt Kasper i helga, nok en gang. 
 

Kasper synes nok det blir lange dager og kjeder seg litt. Han er stadig å sjekker om jeg sover, forstyrrer han meg, skyver (kremt) jeg forsiktig unna med poten min. Alt etter humøret mitt da, er jeg uthvilt,  blir det lek.
Når mor synes jeg blir for voldsom, deles det ut både gule og røde kort her. Og drar jeg på meg en utvisning, blir jeg plassert i kurven min igjen.

Kasper får litt mye oppmerksomhet og godis, det blir nesten litt i meste laget, skal jeg være ærlig.
Stadig vekk er han å plinger i bjella si og vil ha en snacks eller bare kos. Tror den dagen han ikke plinger i bjella, da er han alvorlig syk.

Når mor skal prøve å jobbe, henger han fast i låret, mjauer og tungen er nesten midt oppe på panna. Egentlig kalles det for tigging, men mor kalle det for sjarmtroll.
Og jeg vet det finnes ganske mange slags troll, så det er sikkert en riktig beskrivelse av en slik ufordragelig  adferd. Det er iallefall ikke jeg som har lært han dette, det må være en medfødt egenskap kanskje.

Og han er kommet i drift i varelagret, og poterer ut nye ordrer, stadig vekk, men på sin måte da. 

Men storsett sovner han av, han sov nesten hele søndagen og store deler av mandagen. Så han har nok kjempet og slitt seg helt ut.  

Men Kasper er med i stallen hver dag, det synes han alltid er veldig hyggelig, om det er kommet en ny ting eller noe har flyttet på seg, er han skikkelig skeptisk. Som når mor hadde kastet fra seg vottene i høyet, da måtte han både frese og skyte rygg til de, de virket skumle. 
Så vi er ganske sikkert på at det ikke var et kjøretøy som hadde skremt han, for ullvotter og en traktor med snøfreser  er ikke så veldig like.

Mor og Kasper har hatt seg en gåtur inni mellom, da tripper han fornøyd, helt til han kommer til gårdsplassen, da piler han inn med mor på slep.
Men ikke gjennom katteluka da. Tror jeg faktisk Kapser også skjønner at mor ikke kommer seg gjennom der, hadde nok sprengt hele luka og vel så det!

Ja og jeg selv, tar selvfølgelig ansvar med å ha kontroll på det meste. Har nå fått innstallert ett skikkelig utsiktspost. Er jo håpløst mye med snø, så jeg kan jo ikke se mer en rett i inn i snøskalver og hauger. Har jo heller ikke fått hatt inspeksjon nede hos naboen på ukesvis, men fra den nye utsiktposten kan jeg ha kontroll med naboen også!

Her kan jeg sitte i evigheter, skikkelig bra utsikt. Ser så lang øye rekker, og har oppdaget at hele området er like snøfylt som hjemme.

Det er rett og slett så mye snø nå, at jeg kan bruke halvparten av puseonghuset sine vinduer som store og romslige katteluker. Helt genialt, tenkt å sitte å halvsove på sofaryggen og småtitte ut vinduet. Så kommer jeg plutselig på at jeg vil ut, mjauer litt og da kommer det løpende noen (nevner ingen navn) og åpner. De vet nemlig at kommer de ikke med en gang blir det jamring, først litt, med deretter kommanderende høyt.

Og når jeg er ute, trenger jeg ikke å gå til min vanlige katteluke, på andre siden av huset. Bare går til nærmeste vindu, og gnikker de kalde potene opp og ned på vinduet.
Mor sider høres nesten ut som når man gnikker isopor på vinduet for de som har prøvd det, og det har ikke hun, men potene virker på samme vis.
Ett øyeblikk – så er man innadørs.

Mjau fra Jesperpus