hits

Innetid og utetid.

Joda vi har innetid og utetid. Og heldigvis mest utetid. 

Men hver natt er vi inne.
Selv om noen mener vi katter er nattdyr, og bør få lov å være ute om natten.

Joda vi ser godt om natta, og er ikke spesielt mørkeredde altså,
 synes det er spennende å være med på sene kveldsturer.

Det er om natten det kan være farligst for oss katter å være ute.

For det er mange andre dyr som vi helst ikke må komme i konflikt med, som er ute på jakt om natta. Både ville dyr og hjemløse katter.
Da er det fort gjort å havne i slåsskamp og det som værre er.

Og kanskje du ikke vet det,  men de fleste påkjørsler av katt og andre dyr skjer i morgentimene, når det begynner å lysne og nattmoroa er over..

Så er det noen andre gode grunner, for å ha inne og utetid.

Spesielt om sommeren er vi fryktelig mye ute, nesten så det ikke blir tid til hverken å sove eller spise.
Da er det mange katter som raser ned i vekt, fordi aktiviteten er mye høyere enn ellers i året. 

Noen tror nok at vi katter ordner oss mat selv, og ikke er så nøye med hva eller hvor mye for vi får i matskåla vår hjemme.
Men det er ikke alltid slik at det er lett å fange mus.
Det er like viktig å ha ett fôr av god kvalitet om sommeren i jaktsesongen, som ellers i året. Vi trenger påfyll av energi. Akkurat som jakthundene om høsten, selv om ikke de spiser alt de jakter. 

Og søvn, vi trenger godt med søvn så vi er uthvilt og slapper av. Når vi er inne hele natten, sover vi godt.
Spesielt for Kasper, som fort blir stresset om han ikke finner roen.
 Han blir en mye hyggeligere lillebror når han slår seg til ro inne og hviler ordentlig.
Ikke bare småhviler på en sekk i garasjen. Eller i halmen i stallen.
Beste søvn er nok hjemme på goplassen, trygt og godt.

Så får vi også masse tid om kveldene med resten av flokken, eller som matmor sier, daglig tilsyn for flått og sår, sjekk at vi spiser og drikker normalt, og at vi ellers er i fin form. Så for hun en liten dose kos, så hun blir fornøyd.

Derfor blir vi hver kveld,
hentet hjem til innetid,
uansett hvor langt bort vi går.

Her om kvelden hadde jeg kanskje gått litt vel langt avgårde på musejakt, men GPS'en avslører alltid hvor jeg er.

Og det er heller ikke vanskelig å høre mor rope da. 
Når hun setter på den alarmen, da er det bare å snu, og komme seg hjemover.
Og det så kjapt at hun ikke hun vekker hele bygda og at det blir for pinlig når nabokattene hører på.

 
Den blå prikken er mor og hvem jeg er, trenger vel ingen nærmere forklaring.
Her er det ca 250 meter mellom oss, og har hørt plystrestemmen til mor i skogen, og den røde streken viser at jeg har begynt å gå imøte med henne


Her ser dere på den røde streken hvor flink jeg er å løpe hjemover, der mor står å uler. 
Skal ikke se bort i fra at det står noe i Hamar Arbeiderblad om at det er hørt ulvehyl i Løten, men da vet dere hva det er.
Hun bare står bare helt i ro, helt sikkert på en stein i passende sittehøyde og later seg.
 

Selv om jeg vet det er rett før kjedelig innetid, så vet jeg at hver eneste gang hun roper, så får jeg også godis, flere, til og med.



Når jeg finner mor, akkurat som jeg trodde, sittende på en sten, er det kosetid, og vi tar en lengre samtale, bl.a. mjauer jeg om alle de store musene jeg nesten har fanget.


Også vet jeg at jeg får minst 10 godiser til siden jeg er så snill pus, før vi snur å går hjemover igjen.


En videosnutt: 


Kveldsmjau fra Jesperpus.

3 kommentarer

Det er gutten sin det som hører på mor og kommer i full fart når hun plystrer på han. <3 <3 <3

Kirsten Sønsteby

Kirsten Sønsteby

Du er en skjønn pusegutt du Jesperpus som lystrer når du hører Mor ule i skogen.

Du må hilse masse til Kasper fra meg.

Riktig god weekend til dere alle

Skulle ønske hunden min (pomeranian) var like lydig :D

Skriv en ny kommentar