hits

Gi en verdifull gave til noen du bryr deg om.

Det mest verdifulle trenger ikke å koste noe som helst!


Kasper er blitt 2 år, og vi merker at han begynner å bli en voksen pus, med en morsom personlighet, men også preget av starten på livet sitt.
Han begynner absolutt å bli en robust kar, som er veldig snill og takknemlig for de små og nære ting.  Bare det å blir sett og elsket, gjør han til verdens gladeste pus.

De minste, og små hverdagslige gleder fryder han seg over. En liten skinnfell å tråkke på, krype under dyna å varme seg, slenge seg utover kjøkkenbenken, løpe først ut om morran, løpe først opp trappa, og en tornado etter godisbiter.  Det er bare å holde på fast i godisposer og passe fingrene.

Han er jo en katt, men han har slike gleder som jeg skulle ønsker flere av menneskene kunne ha. Ja foruten å slenge seg over kjøkkenbenken da. Tror ikke det ville tatt seg ut med matmor liggende på kjøkkenbenken. Kjøkkenbenken er forbeholdt hvileplass for oss katter!
Han blir liksom så glad for sånner helt hverdagslige ting, slike som ikke var en selvfølge for han å få eller oppleve. Kanskje det er fordi han har sett hvordan livet virkelig kan være når man ikke har alle de godene man har i dag?
Hva som faktisk betyr noe i livet sitt. 
Ikke all overflod av tingene som vi omgir oss med, men det å leve, uten å sulte, uten å fryse og uten å hele tiden kjenne på en eller annen smerte.
Og ikke minst det å ha tid, masse god tid, til å gjøre akkurat det vi liker best, gjerne sammen med noen vi trives med.
 


Og turer er det beste han vet, teltturer, skiturer, fisketurer. Da koser han seg og er i sitt ess.
Så fikk han en helt egen tur i bursdagsgave.
Det er akkurat slike ting han verdsetter, mye mer enn en flott seng, et dyrt klorestativ eller andre materielle ting.

Det burde flere gi i gave. En opplevelse og tid for de små øyeblikk. En liten pause i hverdagen.
En tur i nærområdet eller lengre bort.

Det gir gode minner, tid, samtale og samvær, og er bra både for kropp og helse på alle mulige vis.
Og det beste av alt det er helt gratis.

Bruk ikke penger på dyre gaver, men invester i verdifulle øyeblikk og tid. Det mest eksklusive man faktisk har i livet.


Som alltid, labber Kasper så fornøyd i front, langt foran alle andre, og stopper stadig for å vente på oss.
Han har alltid tid, tid til å vente på oss andre.

Bekker forseres som den barskeste turpusen han er blitt.

Veldig fornøyd og stolt 2 åring.

Trenger ikke å gå på stien når jeg kan balansere på steiner. Tenk å kunne glede seg over slike ting!

Han må stadig reise flagget til topps, bare for å bekrefte hvor fornøyd han er.

Er vel ingen tvil om hvor stien går?

Er det lenge til vi er oppe på fjellet?

Innimellom er det greit med litt potehvil på skuldra.

På fjellet med utsikt alle veier, ingen lyder, bare det fjellet hvisker over horisonten.
Og små mus som kryper i lyngen, og noen fugler som roper i solnedgangen.


Akkurat slike øyeblikk får man aldri nok av. Forbruk ikke livet, men nyt de små øyeblikkene.
Strev ikke med å stå rak i alt og ett, ta deg tid til å sette seg ned i lyngen og nyt livets horisont og sinnsro som turen gir.
Man trenger ingen dyre klær eller utstyr for å dra på tur, man trenger bare å ikke fryse, bli våt, iallefall ligge lunt og tørt en liten stund.


Både Kasper og mor fant seg til rette på en hvileplass, med medbrakt niste til begge. Mens dagen, og bursdagsturen til Kasper nærmet seg slutt, i takt med solnedgangen.  Månen kom opp bak, en ny dag nærmet seg.
Stille, helt stille etterhvert som mørket la seg over fjellet, bare månen som lyste opp.


Kasper er som ungdommer flest, alltid spennende å få lov å være opp sent når det blir mørkt.
Bare sitte å observere lyder og lukter.

Om man bare lytter godt nok er det mange lyder som man ikke legger merke til ellers.
Helt stille er det ikke, bare virker stille i forhold til hjemme.
Noen lyder er mer spennende en andre. Og noen er litt skumle. Men ingen av de er slitsomme, de bare gir oss mange nye impulser og tirrer nysgjerrigheten litt for mye så sent på kvelden.
Så kan man legge seg til rette  på soveposen og vente på at det skal komme en ny dag frem av mørket og fjellet skal våkne igjen.


Tror Kasper ble fornøyd med sin lille gave, litt ekstra tid, oppmerksomhet, litt mat og en stille stund og natt på fjellet.


Mjau fra Jesperpus.

en liten videosnutt:


 

2 kommentarer
Tone Marie Antonsen

Tone Marie Antonsen

Fra å være en redd , sulten frossen liten kattunge har Kasper blitt en liten/stor flott tøffing .Han har virkelig blomstre takke være tålmodighet og kjærlighet fra dere alle. ☺😺💙❤

Anne Marie Pedersen

Anne Marie Pedersen

Tankevækkende og meget lærerigt.🐾🐾🐾🐾

Skriv en ny kommentar