Nå kommer kulden og vinteren for fullt.
Fryser du?
Ja da kan jeg forsikre om at det gjør vi katter også.

Alle gjør tilpasninger til årets kaldeste måneder.
Bonden tar inn dyrene fra beite, hestene får komme i stallen, eller er ute med dekken på og i ly.

Hundene får lufteturer, kanskje med dekken / potesokker og får være inne mens eier er på jobb, noen er ute, men med tilgang til eget hus/ly.

Mens katten må være ute, døgnet rundt, året rundt.
Den klarer seg selv sier folk. 
Men det stemmer aldeles ikke.

Det er like usant, som om at – “om du vinker til nordlyset så kommer det å tar deg”.
– en gammel myte som henger igjen fra den tiden folk ikke visste bedre,  eller brydde seg om å forstå kattens atferd og behov. 

Katter er tilpasset varmere klima enn hva vi har i Norge.

Selv om katter setter en pels som er tykkere om vinteren, så har ikke denne pelsen de samme egenskapene som pelsen til de dyrene som er tilpasset norsk vinter og polare strøk, som f.eks. hjort, elg, rein, rev.
Kattens pels er mer tilpasset for å holde varmen ute, enn å holde den inne. Akkuart som andre dyr som kommer fra varmere strøk, som katten opprinnelig gjør. 
Regn, kulde og vind er veldig utfordrende for en kattepels. 

Er det kaldt, så fryser katten.

Du som katteeiere må tilrettelegge for at din katt skal ha tilgang til sted å kunne søke tilflukt fra kulde, vær og farer, når katten selv ønsker det.
Det skal være tilpasset slik at det er innbydende for katten, og innredes slik at katten kan oppholde seg, uten å må bruke masse energi for mye å opprettholde kroppsvarmen, og kunne føle seg trygg for farer og ubehag.

Akkurat som en hundeeier, ingen slipper bare ut hunden og regner med den kan søke ly i en åpen garasje i nabolaget, eller finner seg noe mat i en søppelkasse å spise?

Har du ikke katteluke til pus, og er borte store deler av dagen, må du gjøre egne tiltak på ditt bosted som pus kan søke tilflukt i. Ikke forvent at pus skal kunne ta i bruk naboen sin garasje, uthus eller låve for å skjerme seg for vær og vind.

Det er din pus og din plikt.

Din pus skal kunne finne et lunt sted på sitt  hjemsted, for å få varme, hvile, spise og drikke og søke tilflukt.

Det vil si at det er ikke godt nok å å ha en uisolert bygning (garasje/låve) som pus skal søke ly i, det må det være et sted, en kasse som er stor nok til at katten kan ligge naturlig, og som er lunt nok til at katten ikke fryser.

Katter som er utestengt fra bolighusets fasiliteter, har krav til en bedre egnet liggeplass tilgjengelig ute, enn katter som kan gå inn og ut av f.eks. en katteluke.

Utepuser: 
Alle katter skal ha daglig tilsyn. 
Ha tilgang på mat, og vann. (ikke frossent vann/is)
Kunne søke tilflukt for vær, kulde, og farer.
Utepuser ikke bare bør, men skal kastreres og ID-merkes (min purrsonlige anbefaling)!

Liggeplass:
Katten skal ha mulighet til en behagelig, tørr, ren og trekkfri liggeplass med et mykt underlag.
Katter liker å ligge mykt, halm/høy eller teppe er fint å bruke. 
Viktig at man bruker isolerende materialer, f.eks. en bunn med isopor, eller høy eller halm.
Husk at papir og tøy kan trekke til seg fuktighet og er ofte dårlig egnet som eneste underlag.​
Liggeplassen skal være stor nok til at katten kan ligge i naturlig stilling. Har man flere katter skal hver katt ha mulighet til egen liggeplass.
Anbefale å sjekke liggeplassen minimum ukentlig, gjør rent, rett på tøyet, og fyll på med høy/halm om nødvendig. En skitten og flatklemt seng er ikke like isolerende og behagelig å ligge i.

Temperatur:
Husk at yngre og eldre katter er mer sårbare for kulde.
Katter med mindre, dårlig pels, eller katter med floker fryser fortere en katter med velstelt pels.
Syke, eller katter med nedsatt helsetilstand, blir fortere kald en friske katter.
Katter er ganske inaktiv enn mange andre dyr,  i mye av tiden under jakten, sitter katten rolig å venter på bytte.
Den beveger seg ganske rolig rundt i territoriet, løper sjelden om den ikke er jaget eller litt ved lek.
Jo kaldere det er, jo kortere tid ønsker vi puser å oppholde oss ute.
Allerede ved ca -5 begynner både jeg og Kasper å trekke oftere innendørs for å varme potene. Men Kasper er yngre og mer aktiv ute, derfor har han gjerne lengre utetid en meg.
Han kan gjerne jakte mer utendørs, mens jeg kan jakte mer inne i gamle låver, garasjer og andre bygninger. Eller bare telle pips i vinduskarmen.
Fra -10 grader oppholder vi oss mye innendørs, og er bare ute på en dotur, en liten potetur rundt huset før vi løper inn gjennom katteluken vår, for å varme oss i kattekurvene våre.

Kulde, snø og forfrysninger kan skape ulike utfordringer for oss puser:
– Frostskader på hale, snute, ører og poter
– Mange katter får urinveisinfeksjon om vinteren, de må gå for lenge utendørs og blir nedkjølt, eller nedkjølte kjønnsorganer når vi f.eks. sitter/ligger ute og venter tålmodig.

Kattene drikker for lite siden de er utestengt mye av døgnet og ikke har tilgang til vann.
– Kvier seg for å gå på do ute i kulden.
– Mye snø gjør at de ferdes på veier, med stor fare for å bli påkjørt.
– Såre og sprukne tredeputer, fordi potene utsettes for unormalt mye veisalt, kulde og tørr luft
– Problemer med opphopning av hårballer i fordøyelsesystemet, spes. langhårete katter.
– Kattene spiser giftige blomster, i søk etter kattevennlige gress for mageregulering.
– Kattene aktiviseres for lite og har for mye overskuddsenergi, blir frustrert/stresset og begynner med tissing/bæsj på andre steder enn i kattedoen, aggressiv adferd eller andre atferdsforstyrrelser.
– Unormale lange klør som er ubehagelig å gå med.

Dukker det opp en ukjent katt i ditt nabolag, er det bedre å etterlyse eier, tre ganger for mye, enn å bare la den gå rundt og satse på at den har en eier. På vinterstid er det enda viktigere å være på utsikt etter katter som kan være forvillet eller hjemløse og trenger hjelp! 

Husk ID-merk katten din – da kan man hjelpe pus å finne tilbake til sin eier om den er på avveie.

Da slipper DIN PUS å ta opp plass hos dyrevernsorganisasjoner, som har mer en nok med forvillete og hjemløse katter i sin omsorg.

Mjau fra Jesperpus