hits

mai 2018

Teller ned til jeg blir onkelponkelpus!

11 måneder går fort, nå har det gått 10 måneder og jeg har begynt å telle ned.
Tenk det er bare omtrent 1 måned igjen til det kommer føll her.
En liten Babysmåkompis!

dav

Både jeg og Kasper er en god del av dagen hos småkompisene. De spiser gress, vi jakter mus.
Ellers så slapper vi av sammen med de i den store skyggen trærne hos hestene lager.

Så kan jeg på en måte være litt spion for mor, om det skulle skje noe, helt plutselig.
 

dav
Småkompis ville absoultt smake på min godis....luktet ikke så godt tydeligvis!
sdr

Her er hun som skal ha føll: Vakre Holands Dråpe.
En ekte Nordlandshest, vakker norsk rase som er utrydningstruet, og dette føllet er vårt bidrag for å føre rasen og gode gener videre.

Nå har hun helt fri fra trening og går ute å koser seg hele døgnet. Får ekstra god mat, masse kos og tilsyn. 
Men så er jo jeg der,  og holder henne med selskap.
Magen begynner å bli stor og tung. Føllet sparker rundt i magen, noen ganger vises det godt utpå også.
Så hun synes det nok er godt å ta det med ro fremover, og gleder seg til å bli ferdig.
 

dav

Pappaen til føllet er en vakker Nordlandshest, som er plukket ut spesielt, for å kunne laget et vakkert lite bidrag til rasen. Dette blir hans eneste føll,så vi krysser potene for at alt skal gå fint.

Du kan lese mer her  og her 
 
dav
Nå som det er så varmt, tar vi det ganske med ro alle sammen.
Hun spiser og spiser, jeg bare holder henne med selskap.


sdrsdrdavmde
Termin er 22 Juni, +/- 2 uker, hun har hatt 2 føll før, og da kom det noen dager over tiden.
Men vi sjekker henne allerede nå hver dag og notere oss endringer. 
Vi har allerede merket at juret har begynt å endre seg, matmor er nemlig å tafser henne hver dag der, for å sjekke.
Og jeg er der mange ganger hver dag å titter på henne, eller spionere som mor kaller det.

Men om vi klarer å få med oss føllingen?
Det er ikke sikkert. Hun vil gjerne følle i fred og klart å snike seg unna de andre gangene.
Og hvilket kjønn blir det,  og farge?

Det er nok en hemmelighet som kun Dråpe vet, uansett hvor hardt jeg setter katteblikket på henne, så røper hun ikke noe!

mde
Tutmage!
dav

 

Mjau fra Jesperpus

Årets første tur i posehuset

Da er det i alle fall sommer når teltposen kommer frem og vi drar på en liten telttur, eller test-tur som mor kaller det.


Bare for å sjekke at vi synes det er greit å bo i posehus i år også, før vi drar på langtur.

Så må vi jo også teste bærekapasiteten til mor, at vi får med oss alt vi  trenger av mat, drikke og liggeunderlag. 
Det er vel greit å starte litt forsiktig så ikke knea svikter og ryggen knekker og vi må dra henne med oss hjem igjen,
uten å få gjennomført testturen og overnatting posehuset.

Som alltid er det jeg som fører an, med tassen hakk i halen og pakke-eslet på slep helt sist i båndet.

Det var ingen enkel vei på denne turen, reine jungelen å ta seg frem i.  Men heldigvis ikke så stort problem for meg eller Kasper som er slank og smidig.

Men værre for mor som ikke klarer å krype under de samme greiene som oss og må klatre over, med et helt billass på ryggen. Som stadig hekter seg fast i forbipasserende greiner. Og noen greiner henger seg alltid fast i ryggsekken.

Før vi er fremme så har hun ett helt bållass med tørre greiner og småtrær fast i sekken sin, fiks ferdig til bruk.

Ingen store elver å forsere denne gang, bare slike små myrbekker. Fulle av insekter som løper bortover vannflaten når vi nærmer oss kanten.
Her var det til og med laget en pusebro som vi labbet over, mor var nok litt usikker på om hun kom til å være like tørrpotet om hun kom seg på andre siden, til oss.
Men det gikk heldigvis fint.

Litt retningsdiskusjoner underveis forekommer,  men jeg tror det er bare fordi Kasper skal prøve seg til å snike seg fremst i køen.

Og når han ikke får viljen sin hopper han opppå terassen, bak på ryggsekken og nyter utsikten derfra.

Etter en lang spasertur,
er vi endelig fremme med et vann som vi skal oppholde oss med, 
og posehuset må snarest opp slik at vi får hvile litt og nyte utsikten.

Kasper er snar å krype innomhus, så snart poseentreprenør matmor er ferdig med oppsettet av posehuset.
Han kryper rett til sengs og steinsover.

Er ikke fritt for at jeg kjenner trøtten smitter over, men kryper ut av den grønnehulen og nyter kveldens utsikten og alle fluene i en nydelig solnedgang!

Nå vet jeg ikke hvor mange timer Kasper sov,
men jeg satt i alle fall lenge ute å sjekket hele området, helt til solen gikk ned, før det ble liv i Kasper igjen.

Det ble observert mus nærmere vannkanten, og da først livnet Kasper til.
Men ett mislykket jaktforsøk, som blei erstattet med servering av kveldsmat i posehuset.

Ganske koselig å sitte å spise kveldsmaten i døråpningen og ha full kontroll på det som skjer utendørs.

Når vi omsider ble ferdig med mat og utsikt, var klokken passert langt over leggetid.
Kasper, som allerede var trøtt, krøp å la seg i mors sovepose, mens jeg har min plass i sekken på mitt eget lille medbrakte pledd.

Kasper var selvsagt tidlig oppe, og do-klar. mens jeg bare krøp godt inn i sekken når de slapp ned posehusedøra.
Litt for tidlig for meg!

Men de toan ble jo borte lenge og vel på do, de la selvsagt inn en liten musejakt underveis på tilbaketuren. 
Så ble nesten litt bekymret og måtte opp i døråpningen og å kikke etter de.

Svømmepips er store og fasinerende, men alt for langt unna. Dessuten lager de skikkelige skumle lyder, mest skriking,
ikke slike lekre lyder som pipsen min, hjemme i Tigerskogen.


Etter en purrfekt testnatt og avslapping i posehuset, var det en nye runde tilbake til bilen.
Litt enklere vei, men ikke særlig spennende.




Mjau fra Jesperpus og Kasper!

Gps Tracking tips1

Reklame | egen

Vi har etterhvert fått mange spørsmål om gps.
Noen har spørsmål om bruk og vet ikke om alle mulighetene som en gps har. 



Tractive Gps som vi bruker, er ikke bare for katt, men kan og brukes på hund eller andre dyr og gjenstander for den del. 
Den er blant de minste på markedet som har de funksjoner en katteeier trenger.

En katt går ofte løs og uten tilsyn utendørs, det vil si at den kan bli utsatt for en uhell, skader og andre ubehageligheter som vi ikke kan hindre eller se.

Når slik skjer vil noen katter løpe hjem, men de fleste vil løpe bort, gjemmer seg, kommer på avveie o.l.
Med en GPS vil man kunne finne katten, om den er død, skadet eller bare på avveie og ikke minst, veldig redd.
Det er i dag alt for mange katter som kommer på avveie og ikke får den hjelpen de trenger,
om det er å finne veien hjem, eller veterinærhjelp.
Uansett vil det med gps være større sjanse for at man får ett svar hvor katten er og om den trenger hjelp.

GPS'en bør derfor automatisk oppdatering av posisjon, men også en livetracking, dvs en ka se på kartet hvor den beveger seg i nåtid.
En tracker som man må oppdatere posisjon på manuelt, mister man historikk på.
Historikken kan forteller deg om din katts territorium og vandremønstre utendørs. Noe som forteller deg litt om kattensliv ute. Om katten er innestengt eller har gjemt seg under bygning eller et annet gjemmested, vil det ta lengre tid før du får rett posisjon og før man faktisk oppdager at katten har problem.

På mor's mobiltelefon eller PC, er det installert en "app" hvor man har god kontroll og oversikt.
Har man flere trackere, er disse samlet i en oversikt på venstre siden, og den trackeren som sjekkes, er markert blått.

Oppe til venstre står også navnet på den trackeren, siste oppdatering på posisjon, den fart (km/t) den beveger seg i. Det siste er greit om den sitter fast under en bil, eller blir jaget. Også høydemeter vises, dog er sjelden vi har bruk for det, kanskje en kurositet på fjellturer.

Oppe til høyre er de ulike funksjonknappene og nede til høyre er kartfunksjoner
Nede til venstre er knapp for å vise konto og innstillinger på den.

 

Trackeren bruker GPS (Global Positioning System) for å bestemme plasseringen nøyaktig. Trackeren mottar signaler fra GPS-satellitter med en innebygd GPS-antenne og fastsetter kart koordinatene til kjæledyret.

Tracker kan beregne sin posisjon når avstanden til minst fire satellitter er etablert. Jo flere GPS-satellitter den kan oppdage, jo større er nøyaktigheten.
Global Positioning System (GPS) påvirkes av mange miljøfaktorer. 
Hvert sted er unikt beregnet og har sin egen tilknyttede nøyaktighet.

GPS-signaler har en nøyaktighet på ca 8 meter, men kan bli forstyrret av ulike miljøfaktorer som lager hindringer mellom sender/tracker og satelitt, det kan være skydekke/vær, skog, bygninger, eller andre konstruksjoner. Da vil det forekommer feilsignaler, eller større unøyaktighet på posisjon.
Dette gjelder mange GPS enheter, trackere og størrelse og til dette bruk,og alle de ulike merkene med katte/hundetrackere.


Oppdatering av posisjon.
Med automatisk oppdatering av posisjon, skjer det mellom 2-60 minutters mellomrom, alt etter hvor mye dyret er i bevegelse.
Dette skjer automatisk, og man vil hele tiden på kartsiden, se hvor katten er. Er det lenge siden posisjoner oppdatert,er det enten dårlige signal,eller katten holder seg i ro.
Ønsker man å se hvor katten er akkurat i nåtid, trykker man i liveknappen for oppdatering.

I LIVE tracking er det oppdatering av posisjon hvert 4 sekund, så fremst det er gode signaler.

Om du ser under Jespers sitt navn opp i høyre hjørne står det inaccurate. Det betyr at akkurat der han er han på et sted med dårlig mobildekning.
Man trykker inn ikonet oppe i høyre hjørnet hvor det står LIVE, da får man opp en liten skjerm (på pc), som viser hvor lenge den står i livetracing.
Her er det 888 sekunder, altså 15 minutter.

 



Ikonet rundt kjæledyret er normalt blått, om LIVEfunksjon er aktivisert, endres den til rødt, og "stien" katten går vises som en rød strek på kartet. I tillegg er LIVE ikonet rødt så lenge det er påslått . Man slår av LIVE funksjonen ved å klikke på liveknappen en gang til.
På innstillingen kan en selv bestemme hvor lenge man vil at LIVEtracking skal vare. vist på skjermbilde under.






Vi har i denne bloggen beskrevet litt om funskjonene på trackingen. Vi har prøvd flere, men denne var best i vår test. Historie, live, lyd, lys, viritueltgjerde,vanntett (og pris)  er noen av funksjonene vi synes er greit å ha på en kattetracker.
GPS vil aldri gi deg 100% sikkerhet, menkan være et livreddende hjelpemiddel om uhellet oppstår, men vil iallefall gi deg ett svar på hvor din katt er utendørs,og du vil kunne lære mye om kattens adferd også utendørs.
Den har i hvert fall reddet livet både til meg og Kasper, en gang hver når vi har vært uheldig.
Jesper sin historie kan du lese om her
Kasper sin historie kan du lese om her
*Kommer flere slike gpsblogger. 

Angående halsbånd så bruker vi elastiske halsbånd.
Og anbefaler at alle har daglig tilsyn med kattene, iallefall om man har halsbånd, på lik linje som om det er en hund, hest på beite, osv.

 


Mjau fra Jesperpus
GPS kan kjøpes i vår nettbutikk her
 I pakken følger det med klips for hunde og kattehalsbånd, lader og bruksanvisning for abonnement og tracker.

Kasper skadet øyet sitt, på ett mystisk kattevis

Har du hatt vondt i øyet ditt noen gang?
Ja, da vet du hvor vondt det er.

Har du ikke, så kan Kasper mjauet at det er fryktelig vondt.

dav

Akkurat slik kom han hjem med gråtende mjauing. Det var ikke vanskelig å høre at det var skjedd noe.
Han satte seg ned og gnikket labben det han klarte i øyet sitt, mens han mjauet skikkelig høyt, så vondt hadde han.

Mor fikk lov, helt uten protester å kikke inni øyet, hun trodde kanskje han hadde fått noen rusk som gjorde vondt.
Men fant ikke noe, og ikke noe insektbitt var det heller å finne.

Siden dette har kommet ganske plutselig, så var det enkelt å skjønne at han hadde skadet seg på ett eller annet mystisk kattevis.

Og skader i øyene skal man ta alvorlig, og få sjekket så fort som mulig, slik at øynene blir helt frisk igjen.
Jo fortere behandling pus får, jo fortere blir den frisk.

For de som tror det ikke er så alvorlig for  katten virker ikke til å ha ubehag, så husk at vi katter skjuler veldig godt smerte. 
Selv så vondt dette var for Kasper, så malte han i armene til mor. 

dav

Heldigvis fikk Kasper fort time til dyrlegen, og ble bært ut i bilen på en grønn myk sykebåre.
Skulle nesten tro det var beina hans det var noen galt med.
Men stakkaren hadde ikke vanskelig med å være den lidende pasienten.

Men kan si han våknet litt fra lidelsene når han plutselig ble plassert i stolen på venterommet hos dyrlegen.
Kasper prøvde forsiktig å mjaue spørrende til mor om det virkelig var så alvorlig hastverk med å få sjekket øyet hos selveste dyrlegen?.

Ja, var svaret! 
Øyeskader skal man alltid ta alvorlig! Her er det alltid lurt å få en grundig kontroll med en gang.

dav

Kasper er som alltid kongepus hos veterinæren, kloring og fresing er det jeg som tar meg av.
Så dyrlegen var glad det var Kasper og ikke meg som var pasienten i dag, tipper jeg.

Heller ikke veterinæren fant noen fremmedlegemer i øyet hos Kasper.

edf

Grønnfarget kontrastvæske ble dryppet på øyet, dette fester seg der såret er på hornhinnen.
Da kan veterinæren med et ultrafiolett lys se nøyaktig hvor såret sitter.

davedfedfdav

Det viste seg at Kasper hadde som vi mistenkte, ett stort rift i hornhinnen.

De tobeinte var fornøyd over å finne årsaken, men en heller misfornøyd Kasper. 
Her vises fargstoffet på øyet hans hvor skaden sitter.

dav

Dyrlegen kunne ikke si hvor dypt det var, så Kasper fikk ny time til øyespesialist neste dag.
Men først skulle han veies og få med seg medisiner hjem. 

Og nå er faktisk lillebror blitt større enn meg, 4,1 kg stoppet vekta på. 
Men ikke si det til han da, kan jo egentlig påstå at han er velkvalifisert storebror, og det maset vil jeg ha meg frabedt.

edf

Så fikk han komme hjem med noen medisiner i posen sin, øyedråper, og smertestillende.

Han fikk ikke gå laus ute nå, og det er jo ikke særlig gøy å være innestengt, når alle de andre er ute,
Så han fikk komme på terassen i bånd sammen med mor.

Jeg kom selvsagt innom i blant, for å holdt han med selskap da.

davdavdav

Kasper er heldigvis positiv å flink til å ta medisinene, tror nok at dråpene på øynene som fukter, gjør godt.
Og med  litt smertestillende i tillegg.
Så har han ikke rørt øyet  med poten sin, så han slipper å gå med krage.

davptr

Neste dag bar det avgårde til en annen dyrlege, som har det utstyret som trengs for å kikke grundigere i øyet hans.
De synes det var rart at katten ikke kom i bur. Men hvorfor sitte i bur, når man kan være utsiktpost i stedet.
Hvem vet hvem som er neste pasient? ,her dukker det ofte opp hunder og veterinærer i alle størrelser og fasonger,
hvilken katt vil liksom sitte på gulvet da?

btfhdrptr

Ny runde med prøver av øyet, og kasper er like tålmodig.

ptrptr

Her kunne hun si at riften heldigvis kun var i det ytterste laget på hornhinnen og heldigvis ikke lenger inn i øyet.
Så Kasper skulle bare fortsette med medisin sin, og være forsiktig med øyet.

Fortsatt ikke gå løs ute noen dager, så ville det gro fint i løpet av en uke eller 2.

Ellers er jeg enig med Kasper at det hadde vært fint om dyrlegene kunne tatt betaling i musevaluta.
Det ville ha vært litt enklere å gjøre opp for seg da, i stedet for alltid å måtte låne penger av mor.

ptr
Øyeskader skal man alltid ta på alvor, og det er bedre med en sjekk for mye, enn for sent!.
Nå kom Kasper så fort i behandlig at øyet ser ut til å bli helt frisk superraskt! 

Så får å holde best kontroll på Kasper som ikke kan gå løs ute på noen dager, slippe unna alt støv fra åkerne, traktorer og biler, som ikke er bra for øyet, dro  vi langt unna alt, høy til fjells!

Bare vi, mor og øyedråpene på langtur noen dager.

Mjau fra Jesperpus.

PS. Vi tipper ut i fra hvor han var at han rett og slett har stupt inn i busker å kratt på musejakt, Så da håper vi at han fanget og spiste den musen, for det var nok den mest  eksklusiv og dyrest musefile han har jaktet

Da er vi på vårinspeksjon i Tigerskogen!

Endelig er det skikkelig vår i Tigerskogen, og nesten helt snøfritt.
Nå er det tid for inspeksjon på årets utgave av Tigerskog, kanskje har det skjedd noe spennende der siden i høst.

Tigerelven er flomstor for tiden og rasker kanskje med seg mus og musebol på sin ferd gjennom skogen. Kanskje møter vi TV2's utsendte Asbjørn himself i svart dressjakke og vadere, og den klissvåte fotomet Olav katte-krypende langs skogbunnen, på jakt etter purrfekte filmsnutter av flomelvens herjinger  i lokale musehus, tigerbukta og noen mus i nød?
Så nemlig tidligere på TV nyhetene at mine kattegale tv kompiser er ute på slike oppdrag i nærområdet for tiden! 



Det første som møter oss er jo et underverk, hvilket nummer i rekkefølgen vet jeg ikke, men rundt åttende, tror jeg!

En gammel trerot har veltet og laget hull på jorden. Så nå tømmer jorden vannet sitt ut der, ikke bare litt, men en hel liten elv. Det må da være den mest naturlige vannfontene og helt super for oss i Tigerskogen vår. Håper at det er mye vann inni jorden, slik at vi kan beholde kildevannet.  Kanskje dette er selveste ungdoms-kilden, det ville jo vært noe for disse to TV2-mennene. 
Altså, som en nyhetssak da, selvsagt.



Kasper derimot, er jo ikke så rutinert med slike vår-inspeksjoner, så jeg ba han holde seg bak meg, i alle fall til jeg hadde fått kontrollert forholdene.

Hadde han plutselig stått snute mot snute med selveste vann-reporter Øyhovden himself, i svart dressjakke, midt inne i Tigerskogjungelen, hadde han kommet til å fått årets bakoversveis i pelsbuksene.
Ja Kasper altså! 

Det hadde nok blitt århundres røverhistorie i musklubben til Kasper, "den dagen traff jeg en svær dresskledd (as)bjørn, over meteren høy, brølende og truet med en pinne i den ene forlabben"
Er jo bare vant til å møte mus, pips, og kanskje noen hvitkledde sauer her.


Vi har en ganske grei måte å måle om elven er flomstor eller ikke, elvehopp kalles det.
Klarer vi å hoppe over elven er det ingen krise, lander vi tørrpotet og trygt på andre siden, er alt under under kontroll.
Det gjelder oss begge to.

Vet derimot ikke helt hvordan tv2 guttene måler slikt. Men kan iallefall ikke se for meg at det er Asbjørn som hopper, han står alltid helt i ro og holder seg fast i pinnen sin, og prater og prater.
Det er nok Olav som hopper. Jeg ikke helt ser for meg at det kan bli noe særlig elegant med alt det utstyret på nakken, blir kanskje til og med ett hyl.

Dere vet det kanskje ikke, men jeg kan avsløre at han har faktisk har høydeskrekk, og Tigerelven er skikkelig skikkelig dyp,mange kattemeter faktisk.
Det er sikkert høyt nok for tvkar.
Elva går nemlig langt over støvlene til mor, for hun hopper ikke, hun hyler heller ikke, hun kremter på et annet type språk, når støvlene sto igjen i elva!

Men om vi ikke lander tørrpotet på andre siden, da er det litt grunn til bekymring, da er det storflom.



Første elvehopp gikk helt fint. Ingen våte potesokker eller haletipp


Når første elvemålet gjennomført, da vi oppdager en natur Kattastrofe som har skjedd i løpet av vinteren en eller annen gang.
Tigerskogen var rasert, hele den store blomsterenga mi var dekt av knuste og velta trær. Greiner og tørrpinner i all slags retninger
Her som vi kunne løpe fritt  i gresset og lyngen, eller sprike med potene blant blomstene i alle fargene, er det nå meste hulter og bulter.
Akkurat som i mor sin bil faktisk.

Man blir jo betenkt over hele situasjonen, dette virker jo umulig at jeg skal klare klare å rydde opp i.
Hører noen sier at det er naturens gang, skogen rydder selv etter noe år.  Naturens Gang liksom, gangen hjemme i pusongehuset har da aldri ryddet opp etter seg selv, og heller ingen andre. Den er like rotet selv etter mange år.

Kanskje det ikke vil bli flere muligheter til å nyte blomsterengas goder?
Vist ikke dette er stoff for TV2-gjengen, så vet ikke jeg! 

Må vel spørre mor om mulighet for sånn dugnad her, hun rydder og vi vasker pelsen vår.



Kasper fant plutselig ut at det var skikkelig kult å klatre høyt opp, nesten helt til pipsen sitt rike. Men han blei kommandert fort ned på jorda, tror ikke han helt har fått med seg at rydding betyr noe annet enn jakt. Og vi har jo bestemt at den skal kun foregå i lavlandet i år.









Skogen er en fin plass for funderinger. Her kan man sitte i flere timer å la i alle fall tankene fly.
Akkurat nå er det vanskelig å slippe tankene på kaoset her, spørs bare om ikke jeg må potere ned ett søknad  til kommunen om erstatning for tapt musefangst i løpet av sommeren. 
Det ligger sikkert en 5-6 raserte musehus under alle trærne også, akkurat de kan jeg bidra til å få ryddet da. 




Kasper inspiserer elvebredden forsiktig, siden den lager mer lyder en hva det normalt bruker å være. 
Det meste som flyter forbi, må inspiseres, kan jo være en gigantisk vannmus som plasker avgårde ved elvebredden.

Mens jeg tar alle trærne i nærmere besiktelse, tror det er liten sjanse for at noen av disse vil komme til å reise seg opp av seg selv, ikke en gang en liten tigerdytt vil komme til å hjelpe de til å reise seg den veien de skal stå.

Trekaoset... en hel skog med kaos!

Det er vel bare å elvehoppe videre nedover tigerfloden å se om det er skjedd flere ting.


Selv om det er mye vann i tigerfloden, så lager den vakre speilbilder.
De spennende hvite skumdotter som flyter nedover elva, bruker jeg å gi en liten poteklask.
Enten blir de borte, eller så flyter de i en snurr, akkurat som når jeg Kasper en skikkelig klask på baken.

Her bortover har den sjeldne vannspissmusa masse hus, det så nok dessverre ut som at deler av første etasjen hadde fått en del vannskader i det siste..

Kasper mjauet at jeg måtte sitte å se på hvor spenstig han hadde blitt siden i fjor, klarte å hoppe over et dypt og bredt elveleie, til og med en brusende foss, uten å bli våt på potene.

Jo lenge ned i Tigerelven vi kom, jo større og bredere ble den. Her måtte jeg demostrere rett avsatts for å klare å hoppe elvemålingen uten å bli potevåt.

Her måtte Kasper ta en liten tenkepause.


Før han fant en litt bedre hoppeplass for  småkatter, og tok sats. Nå er det altså like før vi ikke klarer å gjennomføre elvemålingen vår, elven begynner å bli ganske bred, så det vær på rævhå... halehåret at Kasper ikke ble blaut.

Med Kasper trygt på land, fortsatte vi ferden nedover langs elvekanten,på hver vår siden,eller på samme side,


Nå begynner elven å bli såpass stor, at det er nesten som at Kasper burde ha hatt vinger...

Elven vokser og vokser, og til slutt er den blitt ei ordentlig skummel elv, så pass at små langørete ungkatter ikke får lov å gå nært kanten, så jeg passet på å holde Kasper på trygg avstand.

Etter at storelven var ferdig besiktet, tuslet vi oppover igjen, mens Kasper fortsatte sin elvemåling.

Noen steder hadde tigerelven ødelagt musehusene langs elvebredden, Kasper tok alle i nærmere åsyn, kunne være behov for en hjelpende pote...



Ellers kan vi vel bare konstatere at tigerskogen er begynt å våkne til liv igjen og har kledd seg i sin fineste hvitveiskappe langs bunnen, det er akkurat som å vandre på en hvit sky.


Det var dagens rapport fra elveinspeksjonen i Tigerskogen.
Da sier vi takk for oss her i Tigerskogen og setter over til Studio!


Hilsen skogvokter Jesperpus og elvehopper Kasper.

 

Pipshus til utleie

Da er pipshusene ferdig oppmontert i Tigerskogen min.
Men, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få kvittret disse flotte boligene ut i pipsmarkedet.
Har forstått det slikt at dette er rette tiden for å skaffe seg noen leieboere i alle 4 husene mine.

Og bare sånn i tilfelle det det skulle bli ett ras av pips her, som vil låne årets boliger, så har vi fått laget forklarende kontorskilt så alle våre fornøyde leietakere skal få tilstrekkelig info.

Alle nebbete kunder på visning, kan få servert både insekter, lopper, brødsmuler og solsikkerfrø om de stikker hode sitt innom, når vi er hjemme altså.


Med pipshusene følger det en vakker tomt med utsikt til villskog med rikelig innsektsliv og en gourmet uterestaurant i nærmiljøet.
Vi holder personlig unna gneldrebikkjer som bråker, løper laus eller skaper uro!

Leierboer kan selv sette territoriegrensene med sin nabo, her kan pipsen kvittre seg enig til fjæra ryker og fyker, hvor de vil ha grensene.
Husk, første pips til mølla kan være en fordel i så henseende!


Har satt opp salgsskilt i skogen og meglerdrakta er på, så venter bare på ett rush med innflygning til tigerskogen av sydenfarere som trenger ett nytt lekkert hus når ryktet sprer seg.




".....oioi, der kom det jaggu en mulig pipskunde på inspeksjonsrunde over boligområde og utleiemarkedet her"

Det dyreste og største pipshuset er på et høyt ruvende tre akkurat  i inngang på Tigerskogen, så her vil en leieboer få elskusi..... eleks...  exlusive utsikt på kjøpet, både til skogen og til gårdsplassen der to tøffe fastboende tigrer boltrer seg.

Flott landingsgren velplassert på venstre side i åpen luftlinje.
Meget kort flyvei til uteresturanten.

Her vil også leieboer ha kontroll på når maten leveres uterestauranten, og kan enkelt sikre seg førsteplass i innflygingskøen.
Leveringen er matmors-matkasse med diverse innhold, ofte observert snøvlende i alt for store ullsokker og slipperser, sliten stillongs og svær boblejakke.
Altså ikke vanskelig å kjenne igjen og denne underholdningen forgår på ulike tider av døgnet.

Alle boligene er umøbelert så her kan ny eier bruke egen fantasi og design til reir og hva som ønskes av reirmateriale.
På torget finnes et bredt utvalg, både i farge og i kvalitet.
Det billigste er litt grovt, hvit pels fra småkompisene. 
Ellers kan også forsyne seg av rød nyrøytet silkepels av beste kvalitet, men her er det noe begrenset mengde da røytetida er nesten over.


Som meglerpus går mye av tiden til å vente på nye kunder.


Alle får jo selvsagt purrsonlig inn- og omvisning i Tigerskogen og alle mulighetene som finnes her.
Det kan nevnes både maurtuer og andre tilgjengelig insekts-plasser i nærområdet og ikke for å glemme elven som det kan drikkes av, eller rett og slett ta en forfriskende duckert. 

Vaktmesterpus og Securikatt Kasper har fått ansvar med holde skogen fri fra heslige railkatter på tokt.
Vi garanterer derfor frøktelig trivelig pipsmiljø her, og god stemning fra morgen til kveld.
Frokosten kan derfor nytes på en terassegren i morgensol i helt trygge omgivelser av beste sort.

Kundene får selvsagt også omvisning inni boligen, og hvilken grener som er fine å bruke til innflyging og landing på.
Man trenger med andre ord ikke mye eller mange flaks for en fin landing her. 

Alle grenene er derfor kvalitets sjekket og vektsikret, her kan det lande en hel struts uten vanskeligheter, tror jeg.
Sjelden det er struts her da, men sånn i tilfelle.

Det med struts har jeg forresten hørt det har vært diskutert hjemme noen ganger, når den ene sykkelisten passerer.
Så den er nok i området!
Det samme gjelder forøvrig gjøken, det har jeg og hørt fortalt ved middagsbordet, at han bor i et hus i nabobygda.

Alle husene er godt festet og trygt av fagfolk, langt over bakken.
Så høyt at den sirompa nabokatta aldri i verden klarer å klatre opp!




Kasper synes det er skikkelig kjedelig å være megler for pipsbolig, og synes vi heller skulle ha hatt musebolig.

Jeg synes pips er mye mer spennende!

MUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!

Velkommen til Tigeskogen alle pipser, her er alle velkommen.
Med eller uten fjær.



Hilsen
Jesperpus
(Sjæfsmegler)

Psssst....  del gjerne til alle pipser!

Flått og Loppesirkus

Med varmen kommer ikke bare mus, men også insekter.
Og når man har en liten bror, som ikke bare inviterer med seg nabokatter hjem, men et helt loppesirkus i tillegg, blir det liv.


Eller leven, kan jeg vel heller mjaue.

For mor var ikke noe særlig imponert over Kasper's gjestfrihet. Men pyttsann, hun har bare seg selv å takke, for jeg har advart henne flere ganger om hva Kasper bedriver tiden sin med.
Og ikke minst, så er det rette årstiden nå for loppeaction.

Iallefall mor klødde "ræva av seg" ei natt, sa hu.
Det var da en særdeles stor overdrivelse av henne, for den hang akkurat like svær og på samme plass denne morran også.
Mens Kasper derimot, han lå fornøyelig og sov, og ante lite om hva som hadde skjedd bak hans rygg i hans komalignende tilstand.
Her er video av det ene spetakklet:

For å mjaue det slik, så var ikke frokost på første post på arbeidslista den morran. Neida her kom flåtthalsbåndene i hver sin boks, klaskende ned på frokostbordet, med mors rød-prikkende loppestikkende hånd, så nesten ut som et sjakkbrett i rødt og hvitt. 

Jeg satt helt tålmodig og ventet på mitt bånd, mens Kasper kom tassende ned fra soverommet i ørska. Hadde trodde sikkert at lyden på kjøkkenbordet var mat-skålene med frokost som ble servert.

Mor hentet et stort hvitt ark og ristet Kasper opp ned, så lommene i pelsbuskene vrengte seg og ut datt den ene loppa etter den andre på arket. 
Kasper var nok ikke helt våken ennå, så han fikk ikke med seg de ufrivillige gjestene, og klasket pels-stompen rett over den ene,,,,  så nå har han både maur og lopper i rompa.
Regner med at han får full fres i røvo utover dagen!

Så nå, bedre seint enn aldri, er det normal vårtegn her i pusongehuset, årets flåtthalsbånd på.  For flått har jeg prøvd, og det er overhodet ikke noe godt når de biter seg fast i snuten min, og ikke minst når mor skal fjerne de etterpå. 
Men det ble med den ene gangen, deretter har det vært flåttmiddel hver sommer og null flått!

Halsbåndene våre virker både mot lopper og flått nemlig, og varer hele flåttsesongen, fra vår til senhøst. Noen liker kanskje ikke tanken på å sette halsbånd på katten, men flåtthalsbånd som varer i opp til 8 måneder har en sikkerhetsfunksjon som gjør at det løsner hvis katten skulle sette seg fast. Hvis katten mister halsbåndet, dekker halsbændgarantien et nytt! 
 

LOPPER: eller fuglelopper som det kalles. Livner til etter vinteren i mars til og med juni, når fuglene begynner å rote i reirene og vårvarmen kommer. Da begynner de å bevege seg på leiting etter vertsdyr.
Fugleloppene kan finnes både på katter og hunder, men kan fort finne veien inn i huset, f.eks via reir i ventiler. De kan også vandre ned trestammer og opp husvegger og inn gjennom sprekker i vinduskarmen. Loppeinvasjon er ekkel og stikkene klør en god del.
Men her i huset var det nok Kasper som var synderen for invasjonen!

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt. Og både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nye flåttmiddel i sesongen.
Avdre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.
En flått er enormt hardfør liten tass og kan faktisk overleve innendørs opptil 4 år. 


Man bør være ekstra nøye med flått-behandling om man skal ha kjæledyret med seg til utlandet, da det er mer utbredelse og flere typer flått.
Her er noen tips fra vi var på ferie i det store utlandet i fjor -  LES MER

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

Og som vi alltid mjauer, alle dyr skal ha daglig tilsyn!
Spesielt viktig når man setter på de ekstra bånd, seler, utstyr, uansett om det er hest på beite, hund eller en katt utendørs. Med daglig, mener vi at dyret er så nært at man kan ta på det og kjenne på at det ikke har skader og normal almentilstand og adferd.  At bånd/sele/grime er plassert slik det skal være.

Les pakningsvedlegget på middelet du skal bruke,  det bruker å være ca 4 kattemeter langt lesestoff!

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.


Flåtthalsbåndet har sikkerhetsløsning som gjør at båndet åpner seg om katten eller hunden blir sittende fast. 



Kasper har allerede testet ut at båndet fungere som det skal og gpsen avslørte hvor det lå igjen.
Men skulle pusen være så uheldig å miste båndet ute og man ikke finner det igjen, er det halsbåndgaranti.
Så om det blir borte, får man ett nytt helt kostnadsfritt.

Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.


Legger med  noen linker om flått, flåttmiddel, anbefaler å ta en titt for mer info,
Både katt og hundevideo, siden mange kattehjem også har en hund eller to.
 


 

SFIYs9z4im4
 
tvpuJwgRe30

 
Ha en flåttfri og flott sommer!

Mjau fra Jesperpus og Kasper


 


 

Kasper, dagens store helt!

Jada du har lest helt riktig! Jeg mener Kasper, min lillebror og lagerassitent.

I det siste har det vært litt av en ansamling katter her.
Kasper ber med seg hjem alle han møter på sin sti, tror han inviterer de med i museklubben sin.
Der sitter han nok å skryter av sine musefangster, den ene musehistorien etter den andre, og de blir nok større og farligere for hver gang han forteller.

Nå er det dukket opp en stor og ganske snill herrepus, i den usedvanlig vakre fargen, motefargen rød.
Kasper har i flere dager forsøk å få han med seg hjem for å vise mor hvor snill pusonge han er, og som har funnet seg så flott en pelsvenn.
Men pelsvennen er så skeptisk til mennesker, at hun må nesten bruke kikkert får å få øye på han. 
Ikke fordi han er milevis unna, men ja dere vet, når man blir eldre så er det noen som setter glass foran øynene for de påstår de ser så mye bedre da.

Idag hadde hun ikke med seg dobbeltglassene, og trodde det først var jeg og Kasper som kom tassende hjem.
Men det inntil hun kom på at jeg satt jo rett ved siden av henne..


Kasper rykker i halen og mjauer med mlyden, lokker og lurer vår røde venn hjemover i retning til mor. 
For Kasper vet jo at det kommer til å vanke godis hos mor. 

Men på trygg avstand til mor stopper pelsvennen opp, sitter der på trygg avstand og betrakter det fremmende menneske som ser skikkelig skummel ut. 
Kasper fortsetter med bestemte skritt mot mor, forklarer forsiktig at mor ikke er så skummel som hun ser ut. Bare litt rotet i pelsen sin, siden hun har glemt lua hjemme.


Jeg gjorde til og med et forsøk på å hilse hyggelig på karen, men så kom Kasper løpende med høy haleføring, og skremte pelskompisen avgårde. 
Men bare noen sekunder etterpå kom Kasper tassende tilbake, men rødpus rett i hælene.
Så han ble nok ikke så fryktelig redd Kaspertassen.


Vet ikke hvor mange ganger Kasper var hos matmor uten å klare å få med seg vår røde lille venn hjemom.
Kanskje Kasper skjønner hvordan det er å være så redd, han har jo vært enda mer redd for mennesker selv. 

Hver gang Kasper kommer til matmor sitter han å følger med kompisen, og etter ei lita stund løper han tilbake å prøver å få han med seg litt til, med all den gjestfrihet en liten kattepus kan vise. 


Når vi må komme inn om kveldene, sitter pusen utefor vinduet å roper på oss. Synes nok det er skikkelig kjedelig at vi har innetid, men ofte er han utenfor når vi kommer ut om morgen.  Så da tar vi han med oss på morgeninspeksjonen i Tigerskogen
Kanskje en annen dag, får Kasper lokket han med seg hjem på godis når vi er alle sammen ute.



Her er en video med oss: 

Men så tilbake til heltepusen Kasper,

De fleste har kanskje fått med seg at hos oss regjerer en gatas-skrekk, nabokatta. En røslig kar, med sterke meninger og ganske stort territorium og streng grensebevoktelse. Kunne sikkert ha døpt han om til Pustin eller noe slikt, ett mer passende navn.

I går var det noen musespor som førte meg helt på grensen mot nabokatta.
Han har jo ikke satt opp noen gjerde liksom, men derimot har han markert annet hvert tre, minst.
Ikke med en stråle, men har høytrykksspylt det meste langs grensene hans. Det både svir i nesen når men nærmer seg hans område, og trår man over er det flere plasser som kommer til å svi om han får kloa i meg.
I tillegg har han banka opp eller skremt vettet av alle kattene som må forbi området hans. Og ja, det har jeg prøvd og det er ingen hyggelig opplevelse. 

Men iallefall var jeg på snuserunde etter noen fristende musebiffer, da plutselig den forbaska nabokatta hadde fått øye på meg, og kom småløpende mot meg med skikkelig fresende lyd.
Av erfaring så viste jeg at her var det bare å ta potene på og bak nakken å spurtløpe hjem.

Stort sett bruker han å stoppe, når han ser at jeg trekker meg unna, men ikke i dag.... løp og løp, og han kom etter. 

Løp helt hjem og jammen kom han ikke rett etter meg.

Kasper hadde fått med seg  hva som skjedde, og stilte mannsterk opp i innkjørselen, mens jeg løp rett forbi han og rett under bilen.
Her satt jeg helt musestille.

Mens Kasper derimot tok ansvar som hele forsvarskomiteen for pusongehuset, og gjorde seg nesten dobbel så stor etterhvert som nabokatta sakte nærmet seg. 
Jeg satt bare der å ventet på at han kom til å snu på flekken, men halen mellom beina og pile under bilen til meg, når han fikk se hvor stor nabokatten er.


Men nei du.
Kasper må ha spist ei hormonbehandlet løvemus eller noe i den retning, for han bare gjorde seg enda litt større og gikk sidelengs, helt på potetåa med stive bein og pelsen strittende rett til værs, rett mot Nabokatta, fullstendig og helt fryktløs.
Og satte i de brølene, jeg kunne ikke tro mine egne hengende ører, at den lille oransje kroppen kunne lage slike lyder.

Nabokatta gjorde bråstopp av forskrekkelse, fikk bakoversveis helt ut på haletippen, prøvde å svare, men det hørstes mer ut som en mons i stemmeskiftet.
Snakk om puslet mjauing.


Ja for første gang i historien satte ikke nabokatten potene sine innafor vår eiendom, men puslet seg slukøret hjemover.
Kasper rett og slett reddet meg fra den sleipingen og i tillegg jaget utysket hjem.

Etterpå, når nabokatta var sånn passe utafor synsvidde, gikk vi inn.
Jeg var nærmest i sjokk over heltpusen Kaspers dåd i dag, og hadde jeg ikke sett det med mine egne pusongeøyer, hadde jeg nok trodd det var tusen-årets største skrytehistorie.

Men lille Kasper hadde skremt nabokatten med den pipete mjauingen hjem, og holdt han unna vårt territorium, og hjulpet meg så ikke jeg ble terrorisert av  han i dag.
Kanskje Kasper kan få jobben som min livvakt også, en slags securikatt.
Var jo skikkelig enkelt å bare sitte under bilen å la han ordne opp, litt flaut da, men det gidder jeg ikke å fortelle ett ord om. Regner med at du ikke forteller dette til resten av kattenabolaget mitt!

Video her:






I kveld fikk securitassen dele både teppe og mat med meg, velfortjent.
Og tror han var veldig fornøyd med dagens lønnsforhøyelse.



Mjau fra Jesperpsu