hits

oktober 2018

Katteforsikring.

Reklame | Agria Dyreforsikring/eget

Vi har fått mange spørsmål om forsikring av katter, og det passer i grunn veldig bra nå, for jeg har sendt mor på sånn forsikringskole.

Sånn at hun skal få til å være mer hjemme å passe på at jeg og Kasper har det bra, matskålene renvasket hver dag og er fulle, kattesengen er staselig oppredd/nystrøket, og ikke minst, få bedre tid til andre viktige katteting sammen med oss, som holde opptelling på musene som leveres jamt og trutt hjemme.

Heldagsjobb med katter og velferd altså - ja og litt for Forsikringjobb, om hun får tid mellom museleveringene.

Jeg er da ansvarlig for sysselsettingen her på bruket fra nå av, og siden hun ikke fikk lekser med seg hjem, er dagens jobb å skrive om forsikring. Og jeg tror hun trenger å øve seg masse, for jeg vet jo at lett lært er hun ikke.Men håper hun blir bedre med slike saker, enn musejakt!

Og ja, selvsagt kan vi katter forsikres, også huskatter!
Husk at selv om vi huskatter ikke koster like mye i innkjøp som en rasekatt, så er vi like uerstattelig for våre eiere.edf

Ikke alle har mulighet til å betale ei akutt og kostbar dyrlege-regning på stående pote. Da kan det være enklere å tryggere å ha ei forsikring å lene seg på..
En trygghet om man vet hva man har forsikret katten for og hvilket forsikringsprodukt man har valgt. Forsikringsvilkårene kan være vanskelig å forstå, om man er usikker, er det lurt å ta med forsikringspapirene til veterinærkontoret. Kanskje ha det liggende klart sammen med passet og vaksinekortet?

Kjedelig å stå med ett livsvalg på veterinærkontoret, og man ikke har penger til veterinærbehandlingen. Det kan føles både urettferdig og vondt. Da kan en veterinærforsikring være de som bidrar til at pus får den hjelpen den trenger for å bli helt frisk, og glede eieren sin i mange år til.
 .

Vi katter som går utendørs har jo en større risiko for å bli utsatt for skader eller sykdom, og dermed en større sjanse for å havne hos veterinæren. Ikke godt å vite alt hva vi roter oss inni av uhell og trøbbel, mor syter alltid at slikt skjer i helger og andre fridager, og kanskje aller helst på kveldstid. Og noen av oss firbeinte her hjemme har heldigvis vært forsikret fra hode til røvo i sommer og høst. Men det får jeg potere om litt senere. 
Ett dyrlege-besøk kan fort blir både 5-10-20 000,- og/eller mer. 

 



Det en jungel av forsikringsselskaper velge mellom, noen dyreeiere  setter seg ned å blar igjennom alle, noen velger kanskje det selskapet der en  allerede har hus og bilforsikring, det kan gi gode samle-rabatter.
Men det er forskjell på ett hus,eller en gjenstand, ting som kan erstattes, og ett dyr som er sin beste pelskompis og uerstattelig. 

Noen vil gjerne snakke med en rådgiver, mens andre ønsker å kunne søke opp info, pris og bestille på nett. Vi synes det er greit at man lett kan finne pris og tydelige vilkårene enkelt på selskapene sine nettsider, og kanskje ha en fast personlig rådgiver om man lurer på noe.
 
ptr

De vanligste forsikringene er:
Livsforsikring:
Forsikring som dekker om katten dør eller må avlives pga av sykdom eller skade, (i samråd med veterinær).
Summen er gjerne en innkjøpspris for pus.


Veterinærforsikring:
Forsikring som dekker utgiftene ved veterinærbehandling, legemidler ol. Normalt er det opp til en årlig sum. Tenk godt over hvilken sum du velger her, ett bittskade på en lørdagskveld, med oppfølging blir fort 5-6000 kroner, og har du valgt en årlig sum på 10 000 så bør katten ikke kommer hjem med flere slike skade flere helger på rad.
Et beinbrudd kan fort bli 15-20000 kr. 
Så det kan være lurt å tenke årlige beløp på over 20 000 for å få  dekt evt. litt større ting enn små sårskader,om uhellet er ute.
I tillegg har noen selskap muligheter for å tegne forsikringer mot tap av bruksverdi og andre produkter rettet mot oppdrettere og avlsdyr.

Karenstid:
Tiden fra forsikringen tegnes til den gjelder, i denne perioden dekkes ikke sykdom/skader, men unntak av akutt skader. Denne bruker å være 20 dager hos de fleste selskapene. Ikke særlig smart triks å vente med å tegne forsikring på tur inn døra til dyrlegen.

Idmerking:
De fleste selskaper krever idmerking og Agria gir 10%rabatt til idmerket katter. Supert at slikt er i fokus!
 


Men om utgangspunktet var meg selv,  en ekte huskatt 5 år, syk en gang, beste veterinærdekning. og livsforsikring på 1500-2000 kroner (normal pris på huspuser)
Så vil en:
Prisene varierer pga av kattens alder, kattens rase, og sykdomshistorikk og for noen bosted, og hva forsikringen dekker/ikke dekker. Så om andre har en annen pris på sin katteforsikring i samme selskap, så er sannsynligvis dette en av årsakene.
En katt som har vært 1 eller flere ganger syk/skadet vil normalt få en større forsikringspris.
En yngre katt er ofte rimeligere å forsikre enn en eldre katt.
De fleste livsforsikringene vil rundt 7-8 års alder begynne å reduseres med omtrent 20% til den opphører rundt 10-13 år. 
De fleste veterinærforsikringene varer livet ut. 
Ei forsikring ligger rundt 200- 300 kroner måneden,
(omtrent ett par pakker sigaretter, eller en vinflaske)


dav

Det er ett godt tips til alle som får kattunger. Selg kattungene med forsikring.  
Bidra til at de nye eiere får gunstige forsikringer når de overtar kattungen, helt fra starten av. Da vet du som oppdretter, at kattungen vil ha mulighet til veterinærbehandlinger om det oppstår noe akutt.

Hos mange hundeoppdrettere og katteoppdrettere får ikke de nye eieren kjøpe valp/kattunger, om ikke disse blir forsikret. 

Andre vurderinger man kan være obs på, er at mange katter, både huskatter og rasekatter kan utvikle tannsykdommer, feks. TR (tannresorpsjon) som er utbredt, kan ses allerede ved +-5 års alder hos katten, og de aller fleste selskapene dekker ikke behandling av dette. 

Agria dekker TR ved visse forutsetninger: 
"Er katten forsikret før 4 måneders alder (123 dager), har den dekning under forutsetning at den har vært forsikret uavbrutt. Katter innforsikret etter 4 måneders alder har karenstid på ett år for dekning av TR. Behandling ved TR dekkes oppad begrenset til kr 5.000 per forsikringsår. "


Du kan lese mer om årig tannsjekk HER 

Direkteoppgjør:
Noen forsikringselskap har direkteoppgjør med mange dyrlegekontor, veldig gunstig om man får store dyrelegeregninger.
Gi gjerne din klinikk tidlig i prosessen beskjed om at du ønsker direkteoppgjør om det er mulig. 
Hør gjerne med ditt dyrlegekontor på forhånd, også om hvilke erfaringer de har med de ulike selskapene.
-Et direkteoppgjør betyr at veterinæren sender journal og kvittering til Agria og at skadeoppgjøret blir gjort opp mens du venter som regel i løpet av 20 minutter, om det er i kontortid. Dersom saken kan gjøres som direkte oppgjør og den omfattes av forsikringen, betaler du bare egenandelen
Les mer her om direkteoppgjør.

Og husk å betale forsikringen innen forfall, så du ikke står uten forsikring når det behov.


Mjau fra Jesperpus.


Om noen har spørsmål eller ønsker tilbud på katteforsikring er det bare å sende mail til: aina.stormo@ombud.agria.no 

 

Uhell kan skje

Har du en pus som blir borte i blant og lurer på hva som har skjedd. Her er det nesten en rutine at jeg har vært uheldig...

Hvor mange katter er som annonsert som savnet?
- Alt for mange

Hvor mange katter blir borte, uten at eiere får noen svar på hva som er skjedd?
Alt for mange

Hvor mange eiere bryr seg lite om at pus er borte i dager/uker?
Alt for mange

Hvilket dyrehold slippes bare dyrene utendørs uten tilsyn?
Kattehold

Hvilket dyrehold er det "akseptert" at kjæledyrene bare forsvinner?
Kattehold


Det er ingen andre dyrehold som aksepterer at man bare kan slippe kjæledyrene løs ute, uten tilsyn, og dukker de ikke opp igjen etter noen dager, uker (eller måneder) så er det de "bare" blitt borte.

Det er helt greit at en skjerf forsvinner, eller en hanske.
Men det er IKKE greit at pus bare blir borte. 

Det er ingen katter som bare blir borte, de er enten på avveie, skadet, påkjørt, drept eller innestengt, eller funnet seg et nytt hjem/tilholdsted (evt drektig).
Det er alltid en grunn for at pus er borte. 



Mange er flinke til å henge opp lapper og etterlyse pus på nett eller lokalt.
Men det er varierende stort hva som settes inn av initiativ til å finne pus. 

Altfor mange gidder ikke en gang å lete, "vil pus komme hjem må pus bare finne ut av det selv." har vi hørt.

For mange er det nesten håpløst å vite hvor man skal lete, altfor mange vet ikke hvor pus bruker å oppholde seg utendørs.
Da vet man ikke heller hvor man skal lete.
Som å lete i blinde. Men man må ikke gi opp.

Om man har GPS på pus, helst med historikk-funksjon, da kan men se hvor pus er i øyeblikket og hvor pus bruker å oppholde seg ute, tilbake i tid.

 
Det er noen enkle og gjennomførbare ting får å hindre flere hjemløse katter, nemlig kastrering og ID-merking.
Har du fått kattunger, ID MERK kattungene FØR du selger de til ett nytt hjem - også huskatter!
Slipp iallefall ikke katten utendørs før den er både KASTRERT og ID-MERKET og GAMMEL NOK.

Det er iallefall sikkert at så lenge katteeiere ikke blir flinkere til å følge opp kattene sine, kommer katten til å trone statistikken over hjemløse og vanskjøttet dyr i lang lang tid fremover.

Iallfall når katteiere og oppdrettere (huskatt og rasekatt) ikke klarer en såpass enkel ting som å ID-merke kattene sine. Koster noen få kroner i forhold til om katten din kommer på avveie, og etter en lang periode utendørs, havner hos en dyrevernorganisasjon.
Som kanskje må bruke tusenvis av kroner og dagevis på å redde en i utgangspunktet eid katt med sykdom, skader, parasitter, kastrering og omsider ID-merking, timevis med omsorg.
 
Kanskje det er noen som finner en innesperret katt hjem hos seg selv, som de gjerne vil finne eieren til, veldig enkelt om katten da er ID-merket!

Kattene skal ha daglig tilsyn.
Altså katteeier skal se om vi har det bra, og er friske. Bare for å mjaue det helt klart, katteeieren skal fysisk se og aller helst ta på katten hver dag.
Se og kjenne at vi ikke halter, har sår, eller er syk, spiser og drikker normalt.
Hver eneste dag hele livet ut. 

En av grunnen til vi katter plutselig bare blir borte og ikke dukker opp til vanlige tider hjemme, er at vi blir innestengt.
Enten fordi vi nysgjerrig snuser rundt i nabolaget sine garasjer og uthus, døren lukkes og låses bak oss, eller eieren ikke har sett av vi har listet oss musestille på potene innenfor døra.
Andre ganger er det musejakt, eller andre spennende dufter som lokker oss innenfor dørene, eller kanskje vi bare søker ly i varme soldager eller ett lunt sted på kalde vinter dager.
Eller vi er blitt skremt å har løpt å gjemt oss.

Må ærlig innrømme at det er både pinlig og veldig kjipt å bli hentet bak lås og slå rundt i bygda.
Innelåst bak hengelås og gjerne en liten redningsaksjon høyt oppunder taksperrer i bygninger som ikke står på vår eiendom, godt utafor territoriet til og med.

Kan ikke mjaue at jeg har hatt like høy haleføring hver gang. Tror til og med mor er skikkelig skamfull når hun må drive på å snoke rundt hos andre på jakt etter gjemmestedet mitt.
Egentlig godt gjort ingen har anmeldt mor for tyveri, når hun driver på med kattesnokeriene rundt i bygda på kattejakt.

Men tror ikke hun har tatt en eneste ting. Jo forresten, noen edderkopper som hang fast på ryggen etter en strabasiøs klatre tur på ett loft.
Tror faktisk hun løp fortere hjem en meg den gangen.

Her er et bildebevis fra en dag, jeg var innestengt 3 ganger på samme plass. Og mor ba meg få ræ....med meg heim og holde meg i ro.
Eller når jeg slukøret tusler hjem etter å ha blitt innestengt i uthuset til nabokatten.

Tror ikke akkurat at jeg ville hatt særlig mye høy i hatten, dersom han skulle oppdage meg før mor dukket opp.
Heldigvis kom mor først.


For å mjaue det slik, så har jeg utforsket det fleste bygninger i nabolaget og enda lengre unna, til og med helt utenfor for territoriet mitt.
Steder som ingen i huset mitt kunne ha funnet på å lete om det ikke hadde vært for at GPS'en avslører min utflukter og hemmelige gjemmesteder... heldigvis.

Ikke noe stas å bli innesperret i en garasje i timevis om vinteren når det er kaldt, uten mat eller drikke, og helt mørkt. 

Eller om sommeren, når huseieren plutselig reiser på ferie i flere uker.  Det tror jeg har blitt skikkelig stusselig gitt, og det som verre er.
Har hørt om flere katter som har omkommet innestengt, og noen gladhistorier om noen som er funnet  "i siste liten".


Alltid superglad når mor kommer å befrir meg fra ulike hus, men uten tvil ganske pinlig å stadig skal være, etter egen mening, uheldig.
Og mor som må forklare den ene etter den andre om at jeg er på uanmeldt besøk. Kjedelig å bli forstyrret når man har tatt seg en blund i en behagelig seng med nyluftet sengetøy, og at det ikke var hjemme. 

Men kan i alle fall betrygge de fleste naboer at de ikke har særlig med mus i uthusene sine.


Jeg nekter å tro at jeg er den eneste pusen som titt og ofte sniker meg innafor fremmende dører. Hvor mange vet alle smutt-hulene og gjemmesteder til sin katt rundt i nabolaget? 

Jeg tror iallefall at uten GPS'en hadde jeg nok fort kunne blitt borte i dagevis, før noen hadde funnet meg,
Men nå er normalt mor på døra etter maks et par timer. rekker hverken å bli kald, eller sulten, bare en tigerstrekk mens jeg venter.

Eller i vinter når Kasper satte seg fast under balkongen. Han kunne ha blitt en av de kattene som ble borte i månedsvis, og aldri kommet hjem.
Ingen hadde kommet på å lete akkurat der han satt fast.
 
Men jeg blir funnet, og Kasper ble reddet.  Hvor mange andre katter blir ikke det?
Hvor mange katter sitter innestengt rundt om?
Og dessverre er det ikke alle som har like hyggelige naboer som meg. 



I perioder er det nesten ukentlig at jeg er innestengt noen steder, noen steder er det så ofte at om ikke huseiere finner sakene sine, kan de nesten spørre mor, for hun begynner å bli godt kjent i uthusene, så hun vet hvor tingene ligger eller henger.

Ett velkjent bilde på GPS'en.


Eller slik, da har jeg blitt innestengt og driver på å lete etter en plass ut.... Selv om det egentlig ser ut som mor har gjort noen malestrøk på taket.
Når det er slik, er mor på vakt, klar for å befri en innesperret pus, og trer ullsokkene ned i joggeskoene på tur å løslate meg, igjen.


Og om jeg har lagt meg til å sove på en plass, sender GPS'en ut få signaler, da kan de bli både  feilsignal og feil posisjon. Men GPS'en registrerer at posisjon er unøyaktig, og blå streken til høyre er ett slik feilsignal.
Ingen katter går rette linjer og akkurat samme streken tilbake, og min egen posisjon har hoppet hundervis av meter ut i skogen. Men hustaket er ferdig malt med blå posisjonstreker, så er ganske avslørende på hvor jeg er innestengt, igjen.


Avslørt igjen. 
Er jeg den eneste katten som er uheldig å bli helt tilfeldig innestengt så ofte?
Eller sitter det andre puser rundt som stadig innesperret?
Så kan man lure på hvor mange av kattene som blir borte er innesperret og trenger hjelp?

Gi en verdifull gave til noen du bryr deg om.

Det mest verdifulle trenger ikke å koste noe som helst!


Kasper er blitt 2 år, og vi merker at han begynner å bli en voksen pus, med en morsom personlighet, men også preget av starten på livet sitt.
Han begynner absolutt å bli en robust kar, som er veldig snill og takknemlig for de små og nære ting.  Bare det å blir sett og elsket, gjør han til verdens gladeste pus.

De minste, og små hverdagslige gleder fryder han seg over. En liten skinnfell å tråkke på, krype under dyna å varme seg, slenge seg utover kjøkkenbenken, løpe først ut om morran, løpe først opp trappa, og en tornado etter godisbiter.  Det er bare å holde på fast i godisposer og passe fingrene.

Han er jo en katt, men han har slike gleder som jeg skulle ønsker flere av menneskene kunne ha. Ja foruten å slenge seg over kjøkkenbenken da. Tror ikke det ville tatt seg ut med matmor liggende på kjøkkenbenken. Kjøkkenbenken er forbeholdt hvileplass for oss katter!
Han blir liksom så glad for sånner helt hverdagslige ting, slike som ikke var en selvfølge for han å få eller oppleve. Kanskje det er fordi han har sett hvordan livet virkelig kan være når man ikke har alle de godene man har i dag?
Hva som faktisk betyr noe i livet sitt. 
Ikke all overflod av tingene som vi omgir oss med, men det å leve, uten å sulte, uten å fryse og uten å hele tiden kjenne på en eller annen smerte.
Og ikke minst det å ha tid, masse god tid, til å gjøre akkurat det vi liker best, gjerne sammen med noen vi trives med.
 


Og turer er det beste han vet, teltturer, skiturer, fisketurer. Da koser han seg og er i sitt ess.
Så fikk han en helt egen tur i bursdagsgave.
Det er akkurat slike ting han verdsetter, mye mer enn en flott seng, et dyrt klorestativ eller andre materielle ting.

Det burde flere gi i gave. En opplevelse og tid for de små øyeblikk. En liten pause i hverdagen.
En tur i nærområdet eller lengre bort.

Det gir gode minner, tid, samtale og samvær, og er bra både for kropp og helse på alle mulige vis.
Og det beste av alt det er helt gratis.

Bruk ikke penger på dyre gaver, men invester i verdifulle øyeblikk og tid. Det mest eksklusive man faktisk har i livet.


Som alltid, labber Kasper så fornøyd i front, langt foran alle andre, og stopper stadig for å vente på oss.
Han har alltid tid, tid til å vente på oss andre.

Bekker forseres som den barskeste turpusen han er blitt.

Veldig fornøyd og stolt 2 åring.

Trenger ikke å gå på stien når jeg kan balansere på steiner. Tenk å kunne glede seg over slike ting!

Han må stadig reise flagget til topps, bare for å bekrefte hvor fornøyd han er.

Er vel ingen tvil om hvor stien går?

Er det lenge til vi er oppe på fjellet?

Innimellom er det greit med litt potehvil på skuldra.

På fjellet med utsikt alle veier, ingen lyder, bare det fjellet hvisker over horisonten.
Og små mus som kryper i lyngen, og noen fugler som roper i solnedgangen.


Akkurat slike øyeblikk får man aldri nok av. Forbruk ikke livet, men nyt de små øyeblikkene.
Strev ikke med å stå rak i alt og ett, ta deg tid til å sette seg ned i lyngen og nyt livets horisont og sinnsro som turen gir.
Man trenger ingen dyre klær eller utstyr for å dra på tur, man trenger bare å ikke fryse, bli våt, iallefall ligge lunt og tørt en liten stund.


Både Kasper og mor fant seg til rette på en hvileplass, med medbrakt niste til begge. Mens dagen, og bursdagsturen til Kasper nærmet seg slutt, i takt med solnedgangen.  Månen kom opp bak, en ny dag nærmet seg.
Stille, helt stille etterhvert som mørket la seg over fjellet, bare månen som lyste opp.


Kasper er som ungdommer flest, alltid spennende å få lov å være opp sent når det blir mørkt.
Bare sitte å observere lyder og lukter.

Om man bare lytter godt nok er det mange lyder som man ikke legger merke til ellers.
Helt stille er det ikke, bare virker stille i forhold til hjemme.
Noen lyder er mer spennende en andre. Og noen er litt skumle. Men ingen av de er slitsomme, de bare gir oss mange nye impulser og tirrer nysgjerrigheten litt for mye så sent på kvelden.
Så kan man legge seg til rette  på soveposen og vente på at det skal komme en ny dag frem av mørket og fjellet skal våkne igjen.


Tror Kasper ble fornøyd med sin lille gave, litt ekstra tid, oppmerksomhet, litt mat og en stille stund og natt på fjellet.


Mjau fra Jesperpus.

en liten videosnutt:


 

Litt forsinket bursdagsfeiring til Kasper

Kasper er blitt 2 år.
Utrolig hvor pusedagene bare seiler avgårde... ikke i noe musetempo akkurat!
På selveste dagen, bursdagen hadde vi det litt for travelt til noe feiring.
Det vil si arrangementkomiteen og servitrisen skulle bort.



Mor skulle nemlig en snartur innom Kattehotellet Lerud, deretter på kattekurs på Mjøsa hesteklinikk,
Den siste var nok viktigst, og stort behov for, derfor ble permisjonen innvilget for dagen... under litt tvil da, selvsagt.

Nudistavdelingen på hotellet hilser besøkende velkommen.


Nudistene får stadig påpakk fra andre gjester om å få på seg pelsen sin.

Ja så var det kveldens foredrag, om kattens adferd. 

Det mor ikke visste var at Kasper hadde sneket seg med i bilen, mens hun drev på å losset esker inn og ut. Der hadde han lagt seg til å sove under bilsetet, og sov i timevis der.. storfornøyd.

Men jeg mistenker han hadde tenkt seg en tur på skolebenken i dag, nettopp fordi han akkurat var 2 år og kanskje gammel nok til å begynne med litt teori innlæring og annet visdom.


Bakerst i klasserommet satt Rampen og fulgte spent med på hva som ble formidlet framme på skjermen, sammen med alle katteeiere.


Han synes det var interessant med masse kattebilder og spennende kattelyder, i alle fall gjorde han sitt beste for at de andre deltakerne skulle tro nettopp det.


Men det ble nok i det meste laget med katteinformasjon, ikke så mye som en lite glimt av en mus engang.
Lurer på hvem som kan prate så mye om katt uten å nevne ett eneste lite mjaupip om mus.

Konsentrasjon var på topp i starten, men dabbet sakte men sikkert ned etterhvert, sammen med øyelokkene.



Og etter en stund var konsentrasjon og interessen dessverre helt fraværende.
Kursholderene kan vel være glad for at det utelukkende bare Kasper som synes det ble vel mye katteprat på en kveld.


Masse flotte katteeiere som fikk en nyttig kveld med litt kattestoff.

Men bursdagen var ikke glemt, den ble feiret neste dag, men først må det knipses tacobilde. 

Skumle ballonger

Tunfisksuppe til forrett.

Kaspers favoritt, nykokt sei til middag.


og min favoritt til dessert., kremdott (laktosefri) 

Helt unødvendig å lage bål oppå maten mener Kasper,,, som før har krøllet værhårene sine med litt for nysgjerrig snute.

Kasper er ingen dessertdottelsker, så den får jeg for meg selv, rubbel og bit.

Beste med bursdag er maten, men selvsagt fikk Kasper gave også.
En gave trenger ikke å være noe stort eller kostbart for å glede en annen.

Det skal jeg potere mer om neste gang.


Mjau fra Jesperpus