hits

desember 2017

Nyttårsaften.

- Om få dager er det nyttårsaften, eller den store skrekkaften for noen dyr.



For noen katter en hyggelig kveld og for andre firbeinte en skrekkopplevelse av lyder. Ca. halvparten av dyrene lider mer eller mindre pga av alle rakettlydene.

Hos oss starter vi trening tidlig  og jeg bryr meg ikke noe om slike rakettlyder, og er nok ganske sikker på at Kasper heller ikke vil komme til å bry seg noe særlig om rakettene. Trikset  hos oss er, skytebaner, først gang Kasper var med på skytebanen var i april, han har vært 4 ganger tilsammen i år.

Det nærmeste han har vært er ca 50 meter fra standplass, riktig nok inne i bilen, men vinduene var åpne. Og han la seg til å sove.

Video Kasper skytebane:


Skytebaner finnes det over alt i hele Norge, og er ikke vanskelig å få mulighet til å trene ved.Husk å spille av lydene hjemme i stuen, litt høyt, så pusen også får høre de samme lydene hjemme. Mer enn dette gjør vi ikke.

Video Kasper skytebane 2: 

J2CtaxVOPVw

Men noen andre tips er:
  1. Hold dyrene inne hele dagen på Nyttårsaften, noen mennesker klarer ikke å holde seg til reglen at oppskyting kun er lovlig mellom 18:00 og  02:00
  2. Reise til ett øde sted, f.eks. hytte på fjellet, inne i skogen. Noen parkeringsanlegg under bakkenivå er ganske lysdempende/ tette. Noen hoteller som tar imot dyr, f.eks. nært flyplasser er det rakettforbud som også kan være alternativ.
  3. Radio eller tv med litt lyd kan dempe lyden fra utsiden av huset, husk å trekk for gardinene. Både for det demper lyd og pus unngår å se alle lysglimtene . Bruk gjerne det rommet som er minst støy utenfra på denne dagen, som katten kan spise og sove på. Steng gjerne katten der om kvelden.
  4. Lek/aktiviser katten på dagtid, så den er mest mulig sliten når det blir kveld. Gi den ett godt måltid, med god mat, så den er mett. Da blir den trøtt og man kan prøve å få den til å sove/slappe i det rommet i huset med minst støy. 
  5. Oppfør deg mest mulig normalt, så rolig og avslappet som mulig selv. En stresset og masete eier, vil gjøre katten mer urolig.
  6. Noen hunder og katter kan man leke med, slik at de forhåpentligvis holder seg fokusert på noe annet enn rakttettene
  7. Ingen dyr som er redde skal være alene hjemme. Ikke steng dyret inne i et bur og reis fra det.
  8. Ikke trøst dyret om det er redd, da vil dyret får en bekreftelse på at det er noe skummelt.


Begynner man i god tid, kan man trene kjæledyret på at en slik kveld blir minst mulig ubehagelig. det kan blant annet være:

  • ​Lydtrening, gjerne fra de er kattunger. det finnes lyder på video man kan bruke, feks: https://www.youtube.com/watch?v=PYlqdxd-rNU
  • Lag en kosekrok/hule i det rommet som er mest lydtett og tilvenn dyret til å oppholde seg her i god tid før nyttårsaften.
  • Er dyret ditt bare litt urolig, kan feromoner kanskje hjelpe den gjennom kvelden, anbefaler å teste det ut noen uker i forveien i det aktueller rommet katten skal være i.
  • Har katten skikkelig angst, og trenger beroligende medisiner fra veterinæren, ta kontakt med veterinær i god tid før nyttårsaften. Noen dyr har bivirkninger av beroligende og kan ikke bruke slikt uten nøye overvåkning,  er derfor ikke att alternativ for alle. Greit å finne ut av slikt før kvelden kommer.

 

Lag en fin og trivelig nyttårsfeiring som mulig for alle, også dyrene og alle mine kattevenner.
Uvettig bruk av raketter i dager før nyttårsaften har gitt panikk og store skader på dyr, hvert år. 

Katter og alle andre dyr kan ha sterke og ulike reaksjoner på rakett oppskytingen.
Noen dyr reagerer med å stikke av, løpe i vei i full panikk. Ett dyr på flukt, enten hest på 600 kg eller en katt, ser seg ikke for når dem løper i panikk, f.eks. over en trafikkert vei. 
Hester, hunder og katter  på flukt og skade seg selv eller andre, eller i verste fall rote seg bort, eller skade seg alvorlig, og ikke kunne få nødvending hjelp.
Hvert eneste år forviller hunden eller katten bort seg på nyttårsaften. Så hold dyrene inne denne dagen, og luft dem evt. i bånd. Kjør gjerne bort til et sted for sjansen for en tur i frisk luft uten raketter, om det er mulig.
Ikke glem utekaninene: Ha kaninene innendørs, disse kan få dødsangst av lysglimtene og smellene.

- For mange dyr er disse dagene unødvendig traumatiske, stressende og slitsomme, vis hensyn - send ikke opp raketter i tide og utide.
Og de som har dyr som sover seg gjennom hele kvelden, vær glad for det. 


HUSK: La dyrene slippe feststemte og berusende personer. Folk endrer adferd og dette merker dyrene veldig godt. Berusede personer er en dårligere utgave av seg selv, dyrene kan bli både urolig og usikker av å omgås eller håndteres slike personer.

HUSK det er kun lovlig å sende opp raketter mellom 18.00 og 02.00 nyttårskvelden.

Mjau fra Jesperpus og Kasper

Den store musejuledagen.

Årets store julemusedag startet tidlig, så tidlig at selv Kasper måtte vekkes med ett par poteklask.
Han sov jo så tungt etter all julestria, at jeg tror han hadde vridd på seg ett par snurr i løpet av natta. Ikke alltid like lett å se hva som er att og fram på han etter noen timers søvn.
Men kl 05.00 var det julegave party.
Og bare jeg og Kasper var invitert. 


Det vil si, vi spurte ikke noen andre om de ville være med heller.
Men etter en times tid med juletrefest, gikk hele treet i gulvet, og da kom mor tassende ned til oss.

Kan si  så pass at selve juletreet var mer ryddig på toppen enn henne, selv om det lå slengt på gulvet som om det hadde vart en skikkelig tømmerhogger og felt det rett over julemuser og gaver.
Heldigvis ikke over noen kattepuser.

Kasper han jo ikke forstått seg helt på dette med å åpne pakkene, så jeg må jo velge hvilken rekkefølge de skal åpnes i, og får ta alle de beste godbitene eller lekene selv.
Så kan han drepe julegavebånd, og tror i grunn han var skikkelig fornøyd med den oppgaven. Ja og ikke glemme alle julemusene han har fått boltre seg med...

Klokka 07.00 var Kasper helt utslitt allerede, og inntok julestillingen i sofaen, best å hvile litt før utelysene kommer på,for da får han lov å være litt ute.

I år som alle andre år, er det julemat til pipsene, ferske nek, ordentlig spekk, hjemmelagede pipsboller og masse annet godis.

Det var bare så vidt kommet på plass, før de første pipsene inntok julefrokosten sin.

Så var det i stallen, småkompisene skulle også ha sin julemat. Men jeg var å sneik etter stallmusa, bak støvete planker og sykler. Men de stakk dessverre inn i en plankehaug, og mor hadde ikke tid til å vente til den kom frem av seg selv.

Kasper tror jeg aldri blir å lære hva en katteseng er for noe, han tror alle steder som er mulig å presse kattekroppen hans ned, er en helt fortreffelig liggeplass. Og tror han alltid har drømt om en seng med stjerner på...

 

Og julemat..... de tobeinte spiser så utrolig mye rart og uspiselig. F.eks løk, går jo ikke an å ha øynene åpne en gang, og slikt tull putter de i seg. Snakk om å ødelegge maten.

Og litt jobb/ tur til og med på julaften, mange timer på fjellet.

Selv om det var litt små-kaldt, så var det ingen problem når fotografen hadde en varm og god jakke å krype ned i.

Kvelden kom med enda mere julegaveinspeksjoner og prøvesmaking av diverse godis, og mus.
Tusen takk for alt som er kommet, både store og små, kjøpte og hjemmelagde. Skikkelig imponerende med alle som bruker av tiden sin til å lage nydelig ting, og til og med pledd til oss.
Pleddene er kommet i kurvene våre, godisene er gjemt i boksen vår og alle musene ligger fremme til poteklask og herjing på ekte tigervis.

Kasper i kjent positur oppe i julegavekurven vår...etter 5 minutter er det flere gaver utover gulvet enn oppi kurven.

Kasper med lua på snei, og jeg ønsker dere fortsatt noen fine juledager.

Førjulssyssel.

Førjulsoppgavene er så mangt, Julegaver, julejakt, julemus, julepips, julegrøt, julestall, juletre, jule her og det.
Men som katt velger jeg bare å gjøre det som er mest morsomt, og det som jeg ikke gidder å gjøre, sender jeg Kasper ut på.
Så oppgavene blir helt rettferdig fordelt.
 
Men julegaveshopping var første oppgaven min. Heldigvis vet jeg om en butikk som har alle julegaveønskene, for jeg har jo ønsket noe til alle sammen.
Jeg er sikker på mor og far ønsker seg flere mus, og Kasper ønsker seg en pips eller ti.
I denne butikken har de alt.

Inne her kan jeg drømme meg bort i alle julegavene. Kan helt tydelig se for meg både det ene og det andre.

Kunne i grunn se for meg alle disse gavene helt selv, tenkt ett juletre fullt av kvittrende pips i alle mulig fristende farger og under treet masse mus i alle mulige størrelser, en tidlig julemorgen før resten av familien min har våknet.

Men nei, det var fisk vi skulle ha, en helt utilgjengelig fisk inne i akvariet skulle være med oss hjem, i en pose med vann.

Blir ikke helt de samme drømmene, og tror ikke Kasper synes det er like stas. Men det er vel slik julegaver skal være, litt drømmende.
Tror dessuten jeg ikke hadde nok lommepenger med meg i pelsbuskelommene uansett.

Skal heller gi Kasper en trivelig musetur i Tigerskogen, der er det pips og villmuser også, og helt sikkert like spennende.

Kasper er strålende fornøyd med at husets liggesteder har fått fargerike liggeunderlag. 

Han er mindre fornøyd med å dele disse stedene med blomster og annet tull. Men ved hjelpe at av ett og annet veltilpasset bakpotespark, forsvinner plutselig både nisser og blomster rett på gulvet.
Her kan høres tydelig huff og nei jevnt og trutt etter at Kasper kommer inn fra sine små lufteturer, og skal hvile og varme potene. Mens han rister solsikkefrø ut av pelsbuksene sine.
Som glitterstøv ligger solsikkeskall lekkert dandert rundt juletstjernene, skikkelig julestemning!

Og skikompis er innom en liten tur, og Kasper har okkupert han...

Og så er det låvenissen. Han skal ha grøten sin, så han ikke roter rundt på låven.
Men passer på at dyrene har det godt og alle pusene har rikelig med stallmus, eller noe sånt tror jeg det er.
Kasper skulle få æren av å servere nissen i år, så da krysser jeg potene for at Kasper ikke spiser opp all grøten selv underveis i oppdraget.

Kasper måtte vente og vente og vente litt til, og jeg ser ikke bort i fra at han også prøvespiste litt nissegrøt. Så lenge det ikke blei potespor i grøten eller veltet skålen så skal jeg være fornøyd.

Men blir det lite mus i stallen utover vinteren, kan jeg ane meg hva som er skjedd...

Kasper har vært å levert ut julenek i nabolaget.
Alle pipser skal ha julemat i morgen, på den store museaften.



Så til stallen, se til småkompisene, og her ser jeg at det er noen som trenger en skikkelig julevask på tennene.
Hun har nok ikke sett seg selv i speilet på en god stund, sannsynligvis ikke siden sist jul.
Gulerotånde og gulerottenner..

Kasper hadde det travelt i kveld, han måtte jo forte seg hjem. Jeg ventet jo hjemme, klar for juletrepyntingen.
Treet blei pyntet med masse pips, morsomme kuler og mus, for fri benyttelse for sjefspus og lagerassistenten. Kasper er ikke helt enige at tingene skal henge på treet, så får vi se hvor mange ganger vi må reise opp treet igjennom jula.


Og endelig matpause midt under juletrepyntingen, reker nemlig, beste julematen som finnes, beste maten hele året egentlig.

Etter maten, fikk vi alle pakkene under treet, eller litt under, og mest rundt omkring. Masse lukter og spennende lyder, og vi satt minst en time å snuste og kikket på alt.
Kasper tråkket selvsagt over pakkene flere ganger, og da blir det dingelinglyder og kvitrekyder. Så det ser ut som en spennende dag i morgen.
Masse flotte kort, pakker fra inn og utlandet. noe hjemmelaget og lange håndskrevne kort.

Utrolig rørende å se alt som er kommet, Pusen Tusen takk alle sammen som har sendt noen ord, eller en gave til oss.



I dag er den store museaften, og jeg ser frem til alle de fine gjøremålene som skal gjøres også i dag. Til og med har jeg litt jobb som skal gjøres når solen kommer frem. Kanskje jeg rekker å mjaue om det i kveld.

Her får dere en videosnutt fra låven: 


Men ønsker alle våre pusefantastiske følgere en skikkelig fin juledag, og juleaften. Ta vare på hverandre og gi alle pusene en ekstra julekos fra oss.

Julemjau fra Jesperpus og Kasper.

Årets juletrehenting 2017

Synes det ikke er så lenge siden, som et helt år siden sist jeg hentet juletre, men nå sier kalenderen at dagen er kommet igjen.

En skikkelig kald førjulsdag, og snøkrystallene knitrer under potene mine når jeg trasker i vei til juletreskogen min. Og Kasper er med, men ikke helt enig i veivalget vårt, og så synes han kjelken min er litt skummel, så han har inntatt skulderposisjonen med utsikt og potevarme. Vil nok heller dra  på musesafari.

Fant jo fort ett tre som var passelig til kjelken min, men Kasper mente der var alt for lite. Så vi leita videre innover Tigerskogen etter et annet, mens vi småmjauet om hvordan tre vi ønsket oss. Ikke for lite, ikke for høyt, ikke for tynt, ikke for bredt....ja du vet den regla.

Kasper var iallefall sikker på at han ville ha ett å klatre i og ett som var masse pips i.

For høyt....

For bredt og ingen pips i det...

Og ett med for mye sne...

Helt håpøst å finne akkurat det purrfekte treet, så vi endte jammen opp med det første treet vi fant, helt purrfekt, men dessverre uten pips da.
Men slikt kan jeg fikse når det er kommet hjem.

Mens jeg gjorde mitt for å felle treet, synes Kasper det ble litt skummelt og måtte sitte i sikkerhet oppe på skulderposten sin igjen, så han ikke rotet seg under der treet falt ned. Kunne jo ikke risikere at den kattungen havnet under juletreet.

Jammen var det ikke et lite musehull under treet.
Etter å snust grundig rundt roten, og fant vel fort ut at ingen i den familien hadde tenkt å stikke snuten utenfor musedøra på en stund. Men mjauet tydelig til musefamilien at de var hjertelig velkommen hjem i  pusongehuset å kikke til treet deres, hele familien og nærmste slekt.

Så var det bare å få hele det store treet vårt på sleden og dra det hjemover.
Kasper var mer opptatt av alle musesporene, enn treet. Han har jo ikke feiret jul på ekte pusongevis før, så han tror ikke på meg når jeg sier vi har ett helt eget tre inne.
Han tror alltid at storebrødre tuller. Men denne gangen tror jeg snuten hans får en annen mjau når han ser hva som dukker opp i stua etterhvert.
 

En liten hvil før vi fortsetter på turen hjemover, over det hvtkledde jordet, opp bakken og forbi hestene.
En hvil i sola, men den er så langt langt borte, bare strålene vises, all varmen er blitt borte underveis før solstrålene treffer våre lyse kalde snutetipper. 

Bare sitte der å høre frosten knitre, og all pipsen som flyr å leter etter mat, her og der i trærne. Snøen fra tretoppene, daler ned mot marken som om noen har kastet glitter ut i luften.  

Kasper tar seg en liten museinspeksjon rundt omkring, mens jeg gjør meg klar til siste økte hjem med sleden, nissen og treet vårt.

Matmor skal iallfall ikke klage på at hun ikke får levert jula helt på dørstokken her!


Og Kasper, ja han sitter ennå nede i skogkanten å venter på julemusa.....

EN VIDEOsnutt, klikk på bildet under.
 


Julemjau fra Jesperpus.

Oppusering fra de siste dagene.

Siste opp-potering herfra.

Fikk jo tømt blære på glasset etter å ha holdt meg nesten ett døgn, så den var jeg pusonlig å leverte til dyrlegen.
Tidlig en morgen pakket jeg sekken min full av prøver og dro til kontoret, nå skulle jeg få svaret på om jeg var frisk eller ikke.

Skikkelig tunglastet med prøver, burde det nesten ha vært en rulletrapp for varelevering ved døren.

De aller fleste kontorer er tilrettelagt for katter, fine møbler med utsikt å sitte på mens hunder må være nede på gulvet. Fastlegen min fikk alle glassene mine, så måtte jeg bare mjaue til hun at alt sammen var bare fra meg.
Hun kunne jo tro at vi leverte en samleprøve fra alle kattene i hele nabolaget.

Herved var jeg erklært frisk som en tiger.
Men det viste jeg jo i grunn meget godt selv, og kunne dra hjem og fortsette mine vanlige oppdrag. 
 

Det vil si jeg måtte stoppe på veien og gjøre ett par oppgaver, blant annet på Løiten Lys som lager lysene mine. 
Der er jeg så godt kjent at jeg vet hele veien opp til der lysene lages helt av meg selv.
Har jo vært der pusenvis av ganger da.

Så var det rett hjem og ute tid sammen med Kasper.



Fredag var det skikkelig kaldt ute. Så vi var begge to ganske mye inne, begge to. Og da er det bra kaldt.


Siden det var fredag, så er det jo fredagstacobilde.
Og det er noe vi kan helt av oss selv, presis klokka 19.00 var vi begge to klar på kjøkkenet.
Var bare å trekke på oss julesløyfene og få maten på bordet.


Jeg har jo fast plass og må derfor vært først på benken og bare kontroller at alt blir plassert riktig, før Kasper får komme opp.
Han valser over alt og kan rote og velte tingene like fort som de er plassert på plassen sin.


Min plass er foran fjøla, så får Kasper sett seg på den ene eller andre siden. Det bryr jeg meg ikke små mye om, bare han ikke tråkker på halen min.
Derfor må vi ofte ha etter eller annet hindring i mellom oss, så jeg slipper å dele ute poteklask midt i fotoseansen.

Vipspis, så er alt plassert og alle fornøyde. Og jeg får min bit med fersk kjøttdeig(uten salt) som belønning etterpå, og ett par maisbiter.

Kasper var fornøyd med å få ta pippsen på treet han.

Vi katter har jo ganske god hørsel, mye bedre enn hva mange mennesker forstår. 
Vi hører jo så mange ting som dere mennesker ikke hører, så man trenger ikke å rope til oss for at vi skal høre hva dere vil. 
Om vi roper, er det mer at det er på død og liv det gjelder.

Men jeg bruker bare blikket mitt til å fortelle Kasper at nå er du f.eks. nært nok, eller for urolig. Ikke en eneste lyd trenger jeg for å si at jeg har min purrsonlig grense som han ikke skal snik-krype innafor.

Så var det lørdag, og boksignering.
Takk til alle som kom innom og for gavene som dukket opp.

Ikke så lett å få bordplass når man ska være sammen med en erfaren forfatter som har gitt ut mange bøker, men jeg fikk ett helt eget bord, så kunne Kasper ligge i kurven på det hvite bordet.
Boksigneringene tar jo en times tid, akkurat lenge nok til at beskjedne Kasper ikke blir husvarm i pelsbuksene sine. Det har nemlig skjedd ett par ganger.
Og da er flere som blir varm i trøya, nemlig!

Takk iallefall til Ark og Storo Kjøpesenter for alt dere ordnet til.
Det skal ligge masse signerte krimbøker og litt signerte jesperpusbøker med kalender hos Ark, så løp og kjøp julegaver.

Jeg stakk ut bakveien, mens Kasper dro på shopping, eller miljøtrening som mor kaller det.

Er man sjef så er man sjef. Så enkelt og så greit.
Regner med bildene forteller sitt!

 



Søndagen var det foto, og Kasper er jo så klart helt med på bilder, må være den største linselusa som finnes. 
Men som unger flest er han ikke bare er han utålmodig, men jammen må han akutt på do også.

Jeg synes hele Kasper ble merkelig med slike røde klær, mens han sjøl tasset fornøyd rundt, som julenissen lille medhjelper og spion.

Ja og Kapser som hadde lovet meg shoppinggave, ei skikkelig bymus, det var nok årets teiteste julespøk! 

Søndagen var mor og Kasper på lufttur.
Kasper sin første tur på isen, i grunn glatt å gå selv med pigger og litt for mye bromming i isen. Derfor var det tryggest å bare overvåke alle lydene fra stein eller andre utsiktsposter.
Kasper mente bestemt at det  hørtes ut som nabokatta som var stengt inne under isen, så fælt brummet den.




Mjau fra Jesperpus

Edle dråper på avveie.

Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. 
Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt.
Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.

Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig. 

Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.

Så da er det levert bøtter og  spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag. 


Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.

Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser.  
Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.

Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue.
Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser.
Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp. 


Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig  stolt, til og med levert på kjøkkenet.
Mor fikk alle 5 frøene,  så hun får skikkelig slankekost før jul.
 

Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.



Kasper har oppdaget adventspynten.
Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt.
Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen. 

Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass,  noen alvorsmjau må til en gang i blant.

Og opplæring av midtpådagen hvile.
Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.

Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.

Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.

Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!

Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.

Så var det denne urinprøven. 
Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.

Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm.
Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall.
Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.

Forsøk 2 på onsdag.
Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt.  Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken.
Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken. 

Dag 3. 
Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.

Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. 
Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.

Og ventet, og  ventet og ventet og ventet og ventet......

 

Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.

Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. 
Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.

Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort.
Sanden er nemlig bare for å graves i.

Vi har brukt perlegrus. 
Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der.
Når de edle dråpene var tømt, var  det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å  trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.

 

Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.

Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver.
Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.



Kveldsmjau fra Jesperpus !

Katten dreper, og myrder seg vei i norsk fauna....

Katten dreper, Katter er uønsket, Katter raserer norsk fauna.

Store negative overskrifter som skaper engasjement og følelser hos mange katteglade eler fuglekjære mennesker, disse repotasjene har dukker opp i nyhetene minst 10 år, altså lenge før min tid. Så blir jeg bedt å mjaue noen ord....
Link:
Skogeierforbundet
Dagbladet
Nrk
Vg

Bare noen få eksempler på hva media trekker frem innimellom.
Link til helgas repotasje: HER

Men NEI,  jeg mister ikke nattesøvnen av slike utspill.
Jeg er mer bekymret over at en zoolog ikke har en mer moderne tankegang og måte å løse konflikter på, enn å oppfordre til at katter bare skal skytes, eller at redskapen som skal brukes er en børse, dog i en tullet tone.

Det forteller jo bare hvilken holdninger noen mennesker har  til katter. 
Mulig han er irritert på katter, men slikt holding møter mer irritasjon, enn forståelse.


Dette er ikke måten å øke kunnskapen om ett bedre kattehold på, og å rydde i konflikter rundt kattenes adferd utendørs.
Tror de fleste skjønner at man får ikke fjernet katter fra landet eller faunaen, at Norge skal være det eneste landet i verden uten katt er ingen reell mulighet.
Tror du også skjønner at vi katter er kommet for å bli.

Å skape debatt om våre puseaktiviteter ute, det kan være sunt, dersom man tar det opp på en respektfull måte. 

Du er nok ikke noe "fælt menneske" det tror jeg ikke på. Det er bare rett og slett uklokt av en zoolog, som skal ha høy kunnskap om dyrenes adferd, egenskaper osv,  å komme med slike primitive holdninger mot en gruppe kjæledyr, som allerede er utsatt for vanskjøttet og mishandling.

Puser utsettes for pinsler av ondsinnede mennesker med overlegg, som underholdning, syssel, uvitenhet og dårlige holdninger.
- Du har kanskje ikke lest alle sakene i media, fra hele landet, i flere tiår, katter som kommer hjem med kuler i kroppen, katter som har lidd en smertefull død etter å vært levende blinker, og katter som forsvinner i området, men som kommer hjem beskutt?

"Poteklask" 
tenker at du ikke mener ting direkte, men vei dine ord. Det finnes de som kan tolke dine meninger annerledes.

Og du til og med avslører helt ublygt at din egen katt var feit, lubben, kortbeint og ukastrert. Da var den vel neppe id-merket, eller vaksinert heller. 
Ja da har du helt rett i at du var en dårlig katteeier.

Altså "kjedelig gjesp", da er du ikke mye bedre selv herr Zoolog,  enn alt for mange katteiere er også i dag. "vaske poten min".



Katter tar fugler, det er ikke til å unngå, det har jeg ikke tenkt å skyve under kattesengen min, det er en sannhet. 
Jeg skal innrømme at det har jeg også gjort. Tatt noen andre dyr også, som jeg har fått "pepper" for. Både her og der. Truet med både det ene og det andre.

Jeg kommer ikke til å fremstå som noen bordpynt, for jeg er en ekte jeger. Og ganske stolt av det.
Og jeg vil at folk skal vite at dette er hva vi katter er skapt for og jakt er en stor del av vår hverdag, fersk kjøtt er en del av vårt rikitge kosthold. Så vårt jakt-instinkt påvirker våre behov, for hvordan vi skal ha et godt og sunt liv.

Jakt er det som skjer, omtrent hver eneste gang en katteeier slipper katten sin ut ytterdøren, den vil gjerne jakte, selv om den har det aller beste foret i matskåla lett tilgjengelig inne. Så frister en fersk utebiff mer.
Kanskje jeg ikke en gang spiser den, men bare jakter for skøy skyld.  
Og jeg trenger ingen katteiere som kommer å fortelle at "min katt jakter ikke", om din katt ikke jakter, så er det mange andre som jakter mye.

Er helt sikker på at matmor respekterer synspunktene til alle de som er glad i fuglene, som mennesker som er glad i katter, eller hunder.  Tror ikke at det vil skje at hun roper ut at alle hunder som jager katt bør skytes, selv om det er nok mulig at hun har tenkt den tanken høyt ved ett par anledninger på fjellet.

Men hundeeiere bør respekterer at slikt ikke er en grei adferd, ei heller å oppfordre til slik adferd. På samme måte som at katteeiere må respektere at de som er glad i fuglene, ikke synes det er greit at katter tar fugler.

For noen mennesker er disse  småpipsene som de forer utenfor kjøkkenvinduet, nesten som kjæledyr. De koser seg med å se på fuglebrettet hver eneste dag. Prater varmt om både kjøttmeisen og dompapen, og hvor vakre de er. Like fasinert som katteeiere er av sitt kjæledyr.


De fleste katteiere ser på kattene sin, som deilige, vakre pelsdotter, som de snakker til med babystemmer, uansett om vi kommer valsende inn med gjørmete poter og slenger oss til midt på stuebordet mellom nips, naps og lyslykter. Og setter i gang med en omstendelig rompevask i en fortreffelig yogastilling.
Og det er fortsatt barnemyk babystemme å høre.

Tipper Herr Zoolog, om du hadde prøvd å gjøre det samme, hadde du ikke kommet lenger enn til dørstokken, før du hadde måtte snu i døra. Mange eiere vil ikke vite at kattens deres er en ekte rovdyr, men sterke jaktinstinkter. Med din fremgangsmåte for å prøve å få forståelse, er omtrent som du kommer med gjørmete sko over dørstokken. Du møter motstand og ikke ett snev av babystemme, det er en stemme i helt andre enden av stemmeleiet....

Å henge bjelle på alle katter som er ute, er ikke gjennomførbart. Såpass kjenner jeg til meningene hos kattefolket. Kan bare mjau om at for ca 4 år siden mottok vi rikelig med trusler mm., fordi jeg gikk på fjellet i sele og bånd.

Noen ganger har jeg hatt bjelle på, men kan mjaue at det ikke alltid har virket slik du tror, fuglene skjønner ikke helt sammenhengen mellom en bjelle og en katt, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Kom med noen andre tanker og gode ideer, som er mulig å gjennomføre.

Og ja, du nevnte  at kastrering er tingen, Majuende enig.- absolutt, skulle bare ønske at alle katter hadde en ansvarlig eier som gjorde det.
Og id-merking, slik at man kunne finne eiere til katter som har rotet seg bort. 


I verdens rikeste land burde det ikke være noen katter som er hjemløse. Der er vi også enig, men bare ikke i nærheten enig om fremgangsmåten og hvilken redskap som skal brukes. 
Men nå er det en gang slik - dessverre.
Kanskje du kan hjelpe til? 
Ornitologisk forening, mattilsynet, dyrebeskyttelsen  kommune, politikere, kastrering, id-merking - ja jeg poterer bare ned noen stikkord.


I grunn så når jeg tenker etter, så kunne det blitt mye bedre om vi katter bare hadde hatt mer ansvarlige katteeiere, at vi katter ikke skal ha skylden for alt, men at katteeiere må ta sin del og være mer beviste på sitt kattehold. 

At vi katter skal være til minst mulig ulempe for andre, ikke bare for fugler, zoologer, men også naboer (blant annet markering).

Her er noen tips fra våre erfaringer for at også fuglene skal ha de bra og trives best mulig i Tigerskogen:
Jeg er jo sjefskokk og driver pipsresturant med fullt belegg hver eneste dag. Helt sikker på at jeg har minst 10 pipselinstjerners servering.
Og alle  gjestene kommer og drar uten at så mye som en fjær er krøllet. Æresmjau!, 


Men selvsagt, pips er fristende, nå har jeg ikke rørt en pips siden i sommer en gang. Jeg er nok ikke noe bedre enn mange andre katter på den fronten, men de andre i flokken min synes det er trivelig med ett rikt fugleliv utendørs og er ikke overhæppi for pipsjakten min. Og har derfor gjort noen tiltak for pipsene, som ser ut til å fungere.

Pipsresturanten ligger helt i skogkanten. og det er kanskje 15 spiseplasser, fordelt i litt høyde, og i noen trær, litt spredt.
Det gjør at fuglene føler seg ganske trygge i trærne og alt er plassert såpass høyt opp at hverken jeg eller Kasper klarer å hoppe opp på automatene i ett hopp.
Så selv om vi kommer, eller sitter under trærne på vakt, så virmler det av fugler i trærne og på automatene. Fuglene har god oversikt over oss, og vi klarer ikke å holde kontroll alle steder. 
Så passer mor og jeg på at alle pipsene har rikelig med mat gjennom de vanskelige vintermåndene, slikt at de holder seg friske og spreke.

Rett ved siden av har mor samlet en diger kvist og løvhaug, og her bor det mus. Masse mus, store mus, og små mus, som er å forsyner seg av det som ramler ned fra fuglebrettene.
Disse sitter jeg å jakter på, mens fuglene forsyner seg av automatene. Det er faktisk mye mer interessant med mus, enn pips. 


Og det er helt sikkert noe flere som har gode ideer på å sikre pipsresturanter mot frekke småpuser?
Send gjerne bilder i kommentarfeltet på facebook.
Gode ideer kan gjerne deles.

Og noen ganger i året + julaften må jeg tasse ned til naboene, med kløvsekken full av pipsmat, julenek og ett kort som jeg har potert ned en beklagelse for at jeg har vært å sniket oppe på pipsresturanten til naboen også.
Men der har jeg, ÆRESMJAU; bare telt pipsene, og sjekket sånn for å være sikker på at de ikke serverer bedre mat enn meg og har flere pipser.

Og så er det hekkesesongen, da er det hengt opp fuglekasser i nærområdet, så jeg ikke skal klare å sniktelle eggene, eller fugleungene.
Og de få dagene årets nye fugleunger skal prøve vingene sine for første gang, må jeg være med mor på tur i bånd ut, og eller være inne. Noen ganger så drar vi på fjelltur noen dager.
Når vi kommer hjem har hele fuglefamilien forlatt huset sitt. Helt uberørt av kattepotene mine.

I tillegg kan jeg bare mjau at siden jeg er mett og nok mat inne, og er med på trimturer stadig vekk, så har jeg ikke all verden av hverken tid eller overskudd til å telle fuglereir. Og ikke minst så har jeg og er ALLTID inne om nettene.


 

Med poten på hjerte, så tror jeg faktisk mor har drept flere fugler med bilen sin enn hva jeg har klart i år, kanskje du burde henge en bjelle på mor også?
Bare ett tips.

Mjau fra Jesperpus.