Dagen i dag har jeg vært ute på musejakt som vanlig og inne å passet Lillebror innimellom.
Han synes det er ganske kjedelig inne når vi er ute, men sånn er det å være babis.

Lillebror er forsatt skeptisk til nye ting, det er nok at det henger en jakke på feil plass, så stopper han opp og aller helst går å gjemmer seg, før han etter en stund kommer snikende frem igjen.

Iallefall om jeg er på åstedet og undersøker sakene er han kjapp frampå. Så han må stadig miljøtrenes, i dag er det eske.
Esker er helt gratis og skikkelig  morsomme.
Mor bruker å ta med slike iblant  hjem så jeg har noe å sitte, ligge i eller gjemme lekemusene mine oppi. Blir alltid i godt humør av slike eskeoverraskelser.

I dag kom mor hjem med en stor eske, det var nok til han løp på stua og la seg under stolene.

Han har nok aldri sett en slik stor eske før, og har ikke lært ennå at katter elsker esker, nemlig.
Men mor lokker han litt med yndlingslekene, og så sitter jeg jo inne i esken, ganske fort blir han fristet til å komme nærmere.
Så fremst esken ligger i ro går det helt greit og skikkelige spennende å få noe nytt å sjekke ut.

En skikkelig pusdomsprøve dette for lille Kasper.
Men jeg hjelper han så godt jeg kan til undersøke hele esken. Alle kriker og kroker, skal snuses og bites på.

Og han gjør selvsagt akkurat det samme som meg hele tiden, og det går jo ikke så lang tid før han glemmer helt av hvor skummelt esken var.

Når jeg gjemmer meg oppi esken, blir han ganske fortvilet.
Tror han tasset minst 20 runder, rundt esken.
Før han kom på at han kunne kikke oppi eska, så fornøyd han ble da han oppdaget at jeg lå i bunnen av esken.

Og han strevde ganske lenge for å klare å komme seg oppi esken, alt for tung i pusongestompen sin. Lå lenge på kanten å vippet att og fram, før han tipper oppi eska til meg.

Men jeg synes det ble litt for trangt oppi der med begge oss oppi der, så jeg hoppet ut. 
Selvsagt ikke noe populært å forlate han alene oppi en eske som han for 10 minutter siden ikke turte å være i samme rom med en gang, men litt får han bare tåle.
Kan liksom ikke bare sitte å holde han i poten hans hele tiden.

Mor laget mange kikkehull og små åpninger til oss, så vi kunne ha den som hus eller bare leke litt med hverandre gjennom alle åpningene.

Kasper satte skikkelig pris på det, og stappet både poter og hode gjennom alle åpningene rundt hele eskehuset vårt.
Jeg gjorde alt hva jeg kunne for å stappe han ut av esken, så jeg fikk hele huset for meg selv.

Det var vår lille felles aktivitet sammen med Kasper, tror han synes det var skikkelig gøy.
Så neste gang du er i butikken tar du med en eske hjem til din pus, alle katter elsker esker nemlig.

Og Kasper er begynt å felle tenner og det klør veldig i de små tigertennene hans.
Biter rundt over alt, alt fra små tyggeleker for hund til gulvteppet.

Nå var han allerede så varm i trøya, når mor drev på med en maskin å laget en ny lyd ,var det plutselig ikke noe problem,
Normalt ville han ha ikke ha vært så nærgående. 

Men nysgjerrig som han er, så var han helt oppi maskin, selv om den duret og gikk.
Så det er ikke alltid så lett å skjønne seg på den pelstassen.

Men det er jo viktig å kvalitets sjekke alt arbeid som gjøres, så jeg hadde ett lite kurs i å gi poteklask til løsetråder, glidelåshemper og snusekontroll.
Som vanlig er han en lettlært elev.

Dessuten tror han at mor en godisautomat.
Kasper må hele tiden sjekke om han ikke skal få godis for den minste ting han gjør.

Han trenger ikke å gjøre så mye, han trenger bare å være litt i veien, det er god nok grunn til å få godis, synes han.
Ikke hverken sitte pent eller gi pote som jeg synes han snart bør lære seg.

Og når den rakkeren er å snoker over alt, så skjer det alltid noe.

Denne gangen var han å trasket i mor sine eukanubamerker, som det var lim på. 
Og de satt fast under potene hans. 
Som en ny type eukanubajoggesko satt dem på potene, og det lugget sikkert når han gikk, for han ristet skikkelig på potene for å bli kvitt dem.

Og dermed begynte han å løpe, for han trodde sikkert han kunne løpe i fra dem.
Men dem satt bokstavelig talt som limt fast.

Og han løp med ristende og skrevende bein, omtrent som han hadde trødd i møkk og gjort i pelsbuksene sine på en gang.
Og runde på runde inne i stua.

Men han klarte ikke å løpe dem av seg, men de satte seg faktisk bare bedre fast i småpotene.
Så der løp han rundt i huset med svarte eukanubamerker på potene, mens mor prøvde å fange han.

Heldigvis hoppet han inn i eskehuset vårt, hvor mor omsider fikk stoppet han.
Men det var ikke mye populært å dra av merkene, eller kremt,.. eukanubajoggeskoene.

Lugget ganske bra, så han bare spriket med tærne og knipte igjen øynene, mens mor fjernet dem rask men helt sikkert ikke godt.
 

Det var iallefall så mye pels på merkene, at nå tror jeg han ble rimelig barbeint, og snart tannløs også.
Ikke greit å være liten tass, nyskjerrigheten fører mye med seg. 

Mjau fra
Jesperpus.

.

Takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogg. Dessverre så rekker vi ikke å potere ned svar på alle, men dere betyr mye for oss.
Og når dere kommer med så flotte tilbakemeldinger og deler bloggene videre, så inspirere dere og hjelper oss med formidle info om kattehold. Det setter vi stor pris på.
Her kommer info som etterspørres. Vi bruker hundeselen Puppia Harness A
Kasper bruker størrelse XS: halsvidde 23 cm – magelengde fra 30 til 38
Jesper bruker størrelse    S: halsvidde 27 cm – magelengde fra 36 til 46

Vi selger selene på www.jesperpus.eu   har ikke så stort lager av alle farger og  størrelser. Men med litt tålmodighet så skaffer vi heller det dere ønsker, så sender vi fortløpende ut etter hvert som det kommer fra leverandør. Så slipper vi å bruke kattepengene til meg og Kasper på dyre varelager, som kanskje ikke blir solgt. Vi vil jo gjerne at alle kattene skal få gode seler og alle de dårlige katteselene forsvinner ut av butikkhyllene. Kanskje gi oss ett hint på farger dere ønsker hadde vært fint.

Så i dag, selveste søndagen…..
….lot vi mor få sove til litt utpå morrgenkvisten, sånn ca 07.00, men vi vekte henne først klokken 04.00 bare for å høre om hun hadde det bra og sov godt. Bare vi sitter å stirrer lenge nok får vi en godis, men Kasper har ikke tid å stirre lenge, han er ganske frampå når det gjelder mat. 
Så han legger seg helt oppi mor og durer som en traktor. Vips er det betalt med godis for ett par timer uten pusemas!

Etterhvert kom de seg opp, men frokost tenkte jeg å ta ute i det fri. Men det var bare pips på farten og musene var rømt under snøen.

Men etterhvert kom det masse folk utenfor og skremte både pips og mus avgårde så da løp jeg inn likså godt.
Både jeg og lillebror satte oss, og vi spionerte i fra vinduskarmen.

Liker hverken biler eller fremmende og i alle fall ikke på min plass. Da er det greiest å være innendørs. Kanskje passe på lillebror. Han er jo ennå ikke så vant til fremmende. Han burde egentlig vært mer på farten å truffet mange flere mennesker.
 

Men selvsagt all vennskap fra min side utnytter han for det fulle.
Da jeg skulle ta formiddagsluren min på skinnet mitt, mens mor fikset den der bloggen om selene, kom den der innpåslitne tassen og la seg inntil meg som ett snikende ullteppe.
Duret som en pusquarna kjøkkenmaskin og masserte med babypotene på halsen min, og breiet seg ut.

Lå en liten stund der til han var sovnet av, da holdt jeg pusten, å snek meg ned på gulvet og opp i kurven min på loftet.
 

Før jeg var sovnet, hørte jeg han klynket klagende nede over å oppdaget at jeg var forduftet. Så da gjorde han samme knepet tilbake. 
Vi skulle nemlig dra på tur, og Kasper var forduftet.

Han var ikke på noen av sine hemmelige gjemmesteder.
Mor kikket i alle rom.
For ut, hadde han ikke kommet seg, en eller annen plass hadde han gjemt seg utrolig godt.
Så vi måtte bare dra på tur uten Kasper, han ville nok komme frem når han var uthvilt.

Og hvem tror du dukket opp fra tursekken vår?   – når mor skulle ta med sekken på ryggen å gå ut, jo verdens trøtteste øyner fra Kasper.
I tursekken der lå den laban å sov, mens mor hadde leita etter han.

I det siste har det vært rundt 0 grader og i dag var det -3, så Kasper ville gjerne gå litt når vi startet turen.
Han har mistet masse babypels, og fått litt vanlig kattepuspels, med ikke noen vinterpels. 
Han er blitt litt mer herdet for vinter og snø, men bare bittelitt.

Og som tur-regel for puser, er det viktig å ta rikelige pauser, lytte og snuse i omgivelsene og ta inn de kalde vinterduftene.
Det er ikke så mye lukt ute nå, litt elgspor og rådyrspor som det kan kjennes så vidt en merkelig lukt.
 
Det eneste som det lukter masse av overalt for tiden er rev, dem pisser jo ned hver eneste tre i hele Løten.
Mye værre en 100 railmonser, det svir i nesen. Og jeg er ikke særlig begeistret for rev, så jeg må stadig småknurre litt, bare for å være på den sikre siden så de andre to skjønner alvoret her.

Dessuten er det ulv også, men det er det  2 år siden jeg har snust spor av, da kan jeg bare mjauet at bustene sto alle veiene som ett piggsvin. 
Da hadde han spasert over skisporene våre, mens vi var på fjellet.
 

Vi gikk ikke så lang tur i dag, fordi jeg var hele tiden på vakt og ikke likte plassen der vi gikk.
Det var dufter i luften som jeg ikke likte. Samtidig hørte jeg ting i skogen som jeg ikke likte og synes var litt skummelt.

Mor hverken hørte eller så noe sa hun. Men også Kasper hørte lyder og lytter inn i skogen.

Så jeg tuller ikke. Det var noen fulgte etter oss inni skogen. Elg var det ikke, selv om den hadde vært nede på veien vår.
Den har vi truffet så mange ganger før og det knaker i trær  og greiner  når den tar seg frem. 

Mor mente jeg brukte mer tid på å lytte og lukte enn å gå i dag. 
Så lang tur ble det ikke, bare lang tid på klokken og det begynte å bli mørkt ute så vi måtte snu, før det ble mørkt.

-Heldigvis!

Kasper fikk også brukt ørene og luktesansene i dag.

Så både jeg og Kasper trakk opp på skuldrene/sekken til mor for å få utsikt og at vi skal være trygg. 

Kasper gikk litt bak oss i lina, men han vil jo helst være det jeg er.
Det er sjelden han vil gå alene nede på marken, i så fall går han omtrent oppå skoene til mor.

Nå tar han bare tar tilfart og hopper nå helt opp til ryggsekken og klatrer opp til der jeg sitter. Så han skjønner iallefall at sekken er genial å ha med på tur, til å sitte på eller inni med god utsikt alle veier.

Men han er en tøffing som tør å være nede i snøen, når til og med jeg synes det var litt usikkert  på denne skogsturen.
 

Og mor er fornøyd med at han trives så godt i og oppå sekken. Det lover godt for sommerens fjellturer.
Da håper jeg vi kan utforske masse nye områder sammen med lillebror.

Endelig hjemme var vi begge to ganske slitne.
Ikke fordi vi hadde gått så langt, men vært mye på vakt og brukt sansene ganske mye. Det tar på både for store og små.

 

Mjau fra
Jesperpus.

 

Endelig tid til å potere ned litt om de selene jeg faktisk bruker. 
Tanken på hvorfor vi liker disse, og litt tips.
Men må mjaue at vi er ingen eksperter, men matmors erfaring med hund og hest som bruker mye seler, er brukt for å finne det som er så bra som mulig, for meg og Kasper. 
Og den helt purrfekte selen er vanskelig å finne, for katten er veldig ulike i kroppsfasongen. Så det er ingen garanti for at våre seler passer alle andre katter. 

Poterte ned nettopp en blogg om DÅRLIGE KATTESELER, den kan du lese her

TIPS

1. En god sele skal ligge inntil kroppen, på en behagelig måte ute å stramme eller føles ubehag, uansett om pus sover eller løper. 
2. Halsbelte skal ligge  litt i framkant av skuldrene, og skuldrene skal ha bevegelsefrihet.
3. Når katten drar framover skal selen legge presset på brystet, ikke rundt halsen
4. Festehemper på magebelte skal ikke sitte bak forbena, eller under magen, men godt oppe på siden
5. Prøv ulik merker, og betal for kvalitet. Like viktig med god sele til pus, som at eieren vil ha gode sko.
6. For stor sele er ubehagelig, ikke kjøp sele for at kattungen skal vokse inn i den.
7. Selen skal være av mykt stoff, kattene er veldig følsomme.
8. Nakkestykke må ikke være for kort, da presses mage og halsbeltet sammen og strammer  hals og bak forbena på katten.
9. Bruk typiske Y-seler til katten, det er større bevegelsefrihet i front.
10. Gå ikke tur med katten i halsbånd, 
     

Vi bruker Puppiasele, grei passform, mykt og behagelig stoff. fin bevegelsefrihet.

Nonstoppsele.
Litt stivere, passer til katt som er vant til sele. Bredere hodeåpning. God bevegelse frihet, festepunkt for line både over og under. Den under brukes på langline når han går løs på tur. Sterk sele tåler mye bruk.

Har også brukt Rukka selen som Musti selger. Lik puppiasele i utforming og bruk.

Alle selene vi bruker er Y-seler, hvor fronten på selen er formet som en Y.

Disse selene sitter riktig på plass når man har en sele som er rett tilpasset, i tillegg til god plass for strupe og luftrør.

Vi bruker aldri brystseler, disse har ei reim som går tvers over brystet på katten, og med en magebelte som holder den ca på plass.
Synes dem ligger litt ustødig når katten vimser i lina. Og mange kommer for høyt opp og presser mor luftrøret.
Kattene er så små og har for lite bryst til at en passende stor brystreim ikke lager ubehag.

Når man skal sette en sele på katten vil den ofte vike unna, spesielt i begynnelsen.
Legg den på fanget eller ett bord, med rompa på magen og en arm på hver side, og man holder selen foran hodet på katten med begge hendene.
Da har man kontroll på katten alle veier, evt slipper selen og stopper katten med hånden om den prøver å gå vekk.
Ikke nøl når du tar på selen, da lærer du bare katten å vike unna. 

Tre den over hodet.

Det kan se trangt å ubehagelig ut, men katten tåler dette. Husk vi smyger oss gjerne inn i trange hull i naboens garasjevegg. 
Den skal være litt trang, ellers blir den for vis over halsen til katten ved bruk.
Mange katter er faktisk bredere over hoder enn over halsen. så  når du skal kjøpe sele og måler vidden på halsen, må du alltid måle vidden på hodet også. 

Plasser Y mellom forbeina

-og fest magebeltet.

Det er viktig at selen ikke går for langt opp i halsen på katten, det vil gi press på strupen som er veldig ubehagelig og i verstfall gi trakealkolaps, kollaps av struperøret. Katten skal kunne senke hode for å f.eks. snuse på marken uten at selen gir selen ubehag i strupen.

Både puppiaselen og Nonstoppselen gir Jesper masse strupefrihet.
Mens Rukka selen til Jesper er for stor til Kasper og kommer akkurat i strupen når han har hodet i normal stilling. Denne vil stikke inn i strupen og luftrøret om Kasper har lyst til å snuse på bakken.

Puppiaselen har en løs magereim, da må man passe på at ikke klipset blir liggende rett bak forbena, Denne vil komme til å gnage når Jesper løper  eller er med på lang tur.

Nonstoppselen har ett klips på hver side av magen som ligger høyt oppe og er ikke i konflikt med noe. 

Hele halsbeltet er bredt og i mykt stoff med polstring rundt kantene som gjør selen behagelig å ha på. Og den er langt nok ned på halsen, slik at Jesper kan snu på hodet uten å berøre halsreima.

Når vi tar av en slik sele , løsner vi klipsene på magebeltet først. 

Ta frampotene ut av selen , så selen kun henger rundt halsen.

Så vrenger vi halsreimen på vranga fremover.


Før man trekker den over hodet og av katten.

Nonstopselen fungerer på akkurat samme vis som puppiaselen.
Men denne har litt større åpning på i front fordi den ligger litt anderledes over skuldrene enn Puppiaselen
Tre den over hodet. 

Klapp gjerne pus før man setter på magereima.

Plasser brystreima mellom frampotene og klipsene festet på siden.

Jeg bruker to fingrer under magereima,
Kasper har den ennå litt strammere. Han beveger seg ikke så mye ennå. Og er mest på tilvenning til sele og aktivitet.

Halsreima ligger foran skuldrene ikke over. Og den blir liggende mer inntil kroppen når han går foran i line og trekker.

Kasper er i tilvenningfase, og sitter ofte på fanget når selen kom på. Men prøver en litt for stor sele på han.  
Det er mange som synes selen kan være dyre og velger og kjøpe en for stor sele så kattungen kan vokse seg inn i den.
Det er like og ikke mer ubehagelig som om vi skulle gå med for store sko og klær som gnager.

Kasper ligger også foran med rompa mot mage til matmor, med en hånd på hver siden og selen i hendene foran hode på Kasper.

Magereimen er for stor og alt for bred.

Kasper for alt for liten plass for strupen og kan ikke snuse fritt på bakken uten at selen stikker seg inn i halsen.

Her vises det tydelig hvor for stor halsreimen blir på Kasper. Du ser også tydelig nå hvordan selen stikker seg inn i luftrøret når han har hode ned, som om han skulle snuse på marken, her har han jo bare hode litt ned, ute ville det blitt mye mer bøyd og derav rett og slett smertefullt.

Kasper får heller ikke snudd hode sideveis uten å komme borti selen, som jeg viste på Jesper ovenfor.  

Alt for vid i alle reimer, så når han vimser i linen på tur, vil hele selen snu og vri seg på hele kroppen hans.
Noe som gir feil trykkbelastning og fort kan gi gnagsår.

Her er Puppiaselen som kasper normalt bruker, den er trang og få på, men får bare en finger under halsreima

Hele selen har polstring rundt hele selen, også nede med forbeina, hvor huden er veldig tynn og ømfintlig.

Til kattungene kan ikke reima mellom forbeina være for bred. 

Ofte kan det vare ett problem med nakkestykket, det er for kort. Hals og magereimen, holdes for trang sammen. Da vil halsreimen presses opp i strupen og magereima presses opp bak forbeian på katten, hvor huden se tynn og lett kan få gnagsår.

Ikke alltid like fornøyd når den er kommet på, men litt kos og klapp. så er den glemt og klar for tur.

Får å finne rett størrelse må katten måles rundt hode, hals og mage. Ikke alltid like lett å måle med målband.
Bruk en tråd og legg den langs en linjal eller målbånd.

Også en liten videosnutt når jeg får på sele…litt små irritert, fordi jeg lå å sov. og helst ville gjøre det ennå litt til!

Endelig er det helg og kos.
Men du vet den følelsen når man våkner og bare vil så på do, den var i dag.

For å unngå tull i pels buksene så løp jeg rett til katteluka, og måtte ut før det ble krise.
Så skinkekontrollen fikk lillebror ta seg av i dag, så skulle jeg ta meg av helt andre gjøremål.
Kasper ble storfornøyd og stolt, som skulle få ett slik ærefullt oppdrag. 

Nå har jo han surret rundt meg så mange frokoster og har fulgt nøye med, for her gjelder det jo mat, og da er han alltid på hugget.
Han har god kontroll på hvor godbitene finnes og fornøyd fikk han rekvisittene på benken.

Men den rette stillingen til frokostbilde er ikke lett. Iallefall ikke med makk i stompen.
Så det blir ganske mange bilder før han sitter så pass i ro at bildet blir klart nok.

Men det aller beste mot makk i rompa er tur ut i marka. Så i dag blir det tur i skogen på oss.

I dag er det nesten ikke kaldt i det hele tatt, liksom ikke hverken kald eller varmt, akkurat midt i  mellom. 
Så vi skulle se om lillebror ville gå litt mer enn han har gjort før.

Og det begynte jo ganske bra, men han skal jo gå helt i stompen min, og det lugger såpass godt der bak, at jeg ga han en skikkelig poteklask.
Da fikk jeg får gå i fred ute i lyngen på musejakt, eller mest muselytting da.

Framme med hvileplassen vår, satt vi bare å lyttet, mor sier vi skal høre på stillheten, men jeg klarte ikke å høre den i det hele tatt.
Regner med at Kasper heller ikke hørte stillheten. for han å sitter helt oppi stompen min igjen.

Tror han er mest opptatt å snike seg innpå meg, og jeg må bare knipe pelsbuksene min godt under stompen før han skal bruke den som sitteunderlag sammen med halen min.

Hjemover ville han heldigvis sitte på hos mor, så jeg kan få spasere på tokt uten påheng.
 

Kasper har skjønt at vi skal gå fremover nå, og løper ivrig i vei.
Men trikset er, at jeg har langline på og kan gå langt framme på stien og han kan løpe og løpe uten å nå helt frem til meg og halen min, i sitt korte bånd.
Uansett hvor mye han løper, så når han ikke helt fram til meg. 

Og han har lært at det er ingen skam og ta pauser. Det gjør han ofte.
Blir det kaldt i stjerna, rømmer han rett til mor, tar tilfart, og som ei kule flyr han gjennom luften og opp på låret til mor, hvor han klorer seg fast og klatrer videre opp på sekken.

Så kan han sitte der oppe ute å få frostskader i baken, og følge med meg lenger bortpå stien.

Det er litt skummelt ennå nede på stien. Noen store steiner og store røtter synes han ser skikkelig skummelt ut, stopper stadig opp for å sjekke ut om det går greit når jeg passerer disse.

Men da er jeg allerede så langt unna at han tørr ikke å passere dem alene nede på stien. Da er det tryggere å sitte hos mor.

Så er det rett hjem og tacobilde.
Vi får nemlig besøk i kveld og må ta ett tidlig på dagen bilde.

Det var kommet noen små sløyfer i posten idag til Kasper, og han skulle jo absolutt også være med på bilde med nysløyfa, selvsagt. 

Men heldigvis får jeg ta noen bilder alene uten å blir forstyrret  og med all oppmerksomheten og godbitene.

Men hvor lenge fikk jeg jobbe i fred på benken liksom, før den der makken kom smygende med en rosa hjertesløyfe.
Bare banet seg vei mellom all pynten. Ganske målbevisst på hvor han hadde tenkt seg. 

– Herrepus altså, at det går ann å være så selvgod.
Til og med Sløyfa henger på skakke. og dette tar hun bilde av.

For å si det slik, så kan jeg ikke gjøre annet enn å sukke tungt, og vente til han klarer å sitte i ro ett lite fotoøyeblikk. 

Høyt å lavt, ja til og med å lugge meg i barten klarer han å få til.
Men til slutt er det ett lite øyeblikk, han sitter i ro, stirrer intens på godbiten, før han plutselig står helt på kanten av kjøkkenbenken, like før han bare tipper utenfor å rett i gulvet.
For det har skjedd før.  Men har han lært? nei!

Siden jeg var mer en tålmodig med han fikk vi nykokt fisk til kvelds.

Ja det fikk vi til frokost også, med litt vom.
Tror mor er lat, samme maten på to serveringer etter hverandre.

Frokost servert på gulvet side og side.
Men jeg har tydeligvis, mye bedre mat, selv om vi har akkurat samme mat.

Han skal alltid smake på min mat.
Så noen ganger får jeg lov å spise min på benken, for å få spise den i fred.

Lørdag og bytur.
Jeg fikk heldigvis være hjemme på musejakt. Og litt fri fra Kasper, for han har vært skikkelig påheng de siste dagene.
Gleder meg til litt nøttefjernedagen kommer.
Tror det er på høy tid nå og dessuten har han vokst masse i det siste, og til og med mistet masse baby pels og begynt å få ordentlig kattepels.

Og han må lære seg å møte alle utfordringer alene også.
Så i dag ble det bytur med masse nye lyder på han, musejakt på meg.

Han var ikke så høy i pelsen sin uten meg med seg.
Gjemte seg godt inntil halsen til mor. Men han stakk ikke av eller prøvde ikke en gang å stikke av, bare lå der og sniktittet på alt rundt seg.
Noen ganger til, så vil han nok slappe mer av og tør å undersøke nye omgivelser mer.

Kasper synes hunder egner seg fint som hest… og de ikke er så farlig som mange sier.
 

Han fikk en liten leke til seg selv og handlet mat til meg.

Han var iallefall strålende fornøyd med sin utvalgte leke og lekte i timesvis med den.

Jeg var strålende fornøyd med min pakke, men fisk er ikke bedre en musefilè.
 

Og en ting til,,,om jeg spiser mus, så spiser mor orm, det er da virkelig ikke særlig delikat.
Da sier iallefall jeg neitakk og forlater kjøkkenet tvert. Dette er skikkelig ekkelt.
Lillebror trodde selvsagt at dette også er mat, og spiste opp en hel orm.
Så over helga skal jeg mjaue til dyrlegen min å får ormekur til både mor og Kasper!

 

 

Kasper blir flink å vente i vinduet, regner med vinduskarmene er utslitt før det blir sommer.
Når han blir lei av å titte ut, er det yogatrening

Aller først i dag, skulle vi på tur for å ta bilder til ett nytt prosjekt.  Selv om skyene har ramlet ned fra himmelen, og ikke er purrfect fotovær.
Det var greit nok turvær, ikke for mye snø og ikke for kaldt.

Og så skulle det bare være en kort tur, for vi hadde flere ærend i dag.
Korte turer er ganske flott iallefall når det er ny snø, for da kan jeg risikerer snøballer i pelsbuksene mine.

Vi gikk hit og dit og gjorde ferdig oppdraget vårt.  Deretter var det bare å finne en vei tilbake til bilen.
Mor gikk først, siden hun har størst oversikt der oppe. I forhold til meg som går nede i lyngen.

Lillebror satt oppe på sekken, det er der han trives aller best.
Og det synes jeg er helt greit, for jeg kan bli skikkelig irritert når han går å tråkker på haletippen min, det lugger så fælt. 
Skal liksom gå helt oppi meg når vi skal tasse i vei, ennå vi har en hel skog i gå i.

Han står på halen, kanskje han tror det er ett snøbrett.
Men jeg gir han en skikkelig poteklask, og det husker han i 4 sekunder, så er han på halen min igjen. Så for min del skal han bare sitte oppe på sekken.

Men i dag er det for mye snø for at han skal gå, mor må nemlig gå foran og lage sti til meg.

Og vi går og går og går og går, men bilen dukker ikke opp. Og jeg har vært så opptatt av å kikke etter alle harepusene, som er en slags hvit pus med rare bevegelser, en slank utgave av Hopp og Sprett som jeg har hjemme på en måte.

Det var spor over alt etter harepusene, og jeg må stoppe mange ganger å snuse på alle disse merkelige sporene.

Med slike spor overalt, blir man fort inspirert til å gå fremst, og mor henger i tau etter meg, må nesten dra henne etter meg.
I grunn skikkelig gira på å finne en slik harepus, hadde vært skikkelig stas!

Men når man er mer opptatt av å ta bilder og snuse etter harespor, så var plutselig ingen av oss sikker på hvor vi hadde havnet. 
Bilen og veien var forduftet, og vi skulle vel egentlig vært med bilen for lenge siden, når vi bare tenkte oss om. 

Her var iallefall bare skog så langt øye kunne se, og ikke noe annet en rådyr, elg og harepus som hadde laget egne veier. 
Så vi fortsatte i helt ukjent terreng, en eller annen gang måtte vi komme oss til en vei, men det kan jeg mjaue, at det var ganske lenge til det skjedde.

Heldigvis så er jeg ikke så tung som mor, og kan tasse oppå snøen, mens mor fikk godt med trim. Hun sakk rett gjennom snøen og laget skikkelige huler, som svære musehull innover skogen.
Om det kommer noen etter oss på ski nå, så vil dem nok tro at det har vært en skikkelig svær elgku på tur.  

Kasper fant fort ut at våre veivalg ikke helt passet han. Og synes det var greiest å sitte på sekken å småduppe.

Etter noen kilometer på villtur, kom vi oss fram til en brøytet vei. Men fortsatt var det et godt stykke å gå tilbake til bilen.
Kasper  ble mer fornøyd med å komme på vei og fikk lov å komme ned å strekker på potene sine. Men tror ikke han var helt sikker på at vi valgt rett vei nå heller, men han fikk pent bare komme tassende etter. Vi hadde nemlig tenkt oss på pusongeshopping etterpå, og begynte å få det litt travelt, det vi skulle bruke 1 time på, brukte vi 3 timer på villtur i stede. 

Vi dro rett på shopping, til Elverum Zoo, siden det var rett i nærheten. Lillebror har ikke shoppingerfaring, og trodde vi kunne bare smake og plukke med oss alt sammen.
Og høyt og lavt skulle han. Godt gjort det ikke ble rødt kort på han altså.

Men jeg tok han med på en liten omvisning, for dem har ganske mye fristende her av ulike greier.

Kasper var overhode ikke interessert i slike småfirbeinte tasser, mens derimot pips i mange delikate farger ble han veldig interessert i, hadde tross alt har han aldri vært så nært en skikkelig ekte pips før. Kun studert på langt holdt fra vinduet hjemme.
Tror kanskje han ønsker seg slike pips.
Slike firbeinte  finner jeg jo hjemme til han, kanskje jeg kan finne en til i kveld tilogmed.

Hadde eget hundehus her, men jeg kikket inni og synes det passet bedre for kattepus, kanskje jeg skulle ønsket meg en slik.?

Men vi fikk oss i det minste et nytt klorestativ.
Vi var begge storfornøyde og testet den for fullt, side om side, og jeg måtte mjaue han noen skikkelig triks.
 

Nå fikk jeg muligheten til å demonstrere skikkelig liggende kloring, og han var stor imponert bak meg.
Dette er en hemmelighet som er drittbra å bruke rundt senga, da våkner alle fort. Eller den er også fin bak sofaen, også en hemmelighet.

Selvsagt påfyll av kattemat, Lillebror har jo bare fått maten servert i en liten matskål, og ikke sett hvilken svær sekk all maten vår er i.

Og kattesand, ja broderen tok kvalitets gravsjekk med engang lokket var av og bare storgledet seg til at han fikk påfyll i sandkassen sin, så han kunne grave i vei som en virvelvind med pels.
Og som alltid blir det mer sand på gulvet enn oppi kassen.

Så var det plutselig kveld og jeg klarte å snappe en mus på hjemveien, ikke hvilken som helst mus, men en skikkelig svær, ikke en pinglet liten spissmus engang.
Flappflapp og inn kattedøra med den. Knurret høyt og tydelig  med en gang jeg kom inn så hele huset skulle få vite at kveldsmat var i hus, men må også knurre litt så alle vet hvem musemesteren er.

Far tør iallefall ikke å komme å røre musa når tiger`n kommer med jespers matkasse, kortreist fersk mat døgnet rundt.
Mor er blitt så vant til mine musefangster nå, at hun tror snart dem er familiemedlemmer. 

Kasper sto på trygg avstand og studerte hvordan man avleverer en mus inne.  Viktig tradisjon å videreføre. Denne gangen var det en rømningssikker mus. Kunne ikke risikere at tassen mistet den under kjøkkenbenken igjen.

Første testen var å fokuserer på mus, ikke leker.
En ekte musejeger må være konsentrert. Men litt han vingler litt i starten, som forventet.

Måtte ta noen små ekstra knurr så han skjerpet sansene sine og konsentrer seg bittelitt til. Kan kan jo ikke stryke på ett musekurs!
Ville jo være pinlig for meg i kattenabolaget om ikke lillebror overtar min musejakt arv og omdømme!

Så etter litt små hint og knurr, tok han rett valg og fant musen, og som belønning fikk han lov å gi den noen skikkelige poteklask som han hadde lært i ett tidligere musekurs.  Nå var han skikkelig fornøyd, og det var kursholderen også!

Men han klarte selvsagt å miste denne musen også, den forsvant bare i løse luften i ett ubevoktet øyeblikk mjauet han. Akkurat som om det var en flaggermus liksom. 

Men jeg har mine mistanker at det har vært ei tøvmus på ferde!

I alle fall en fin pusedag og mange fine stunder med lillebror, og ikke minst bestått musekurs 4 også!

Mjau fra
Jesperpus