Selv om dyrene er ulike, kattunge eller føll, 300 gram eller 40 kg, har de mange likhetstrekk.
Spesielt i den viktige perioden fra fødsel til de er rundt 4 månder, med sosialisering med sitt dyreslag og på mennesker.
Viktig at man gjør en god jobb som oppdrettere, uansett om det er en rasekatt eller huskatt man har. 
En god start på livet kan bidra til bedre livskvalitet resten av livet.

Det å sette ett liv til verden skal være planlagt. så langt som råd er, men også fremtiden til individet. 
Det skal jo tross alt leve i 10-20 gode år fremover i ett godt hjem.
Om det er et verdifult genetisk bidrag til rasen som vårt lille føll er, hvor stamtavler  er studert og mors og fars egenskaper og eksteriør er studert,
og satt sammen for å kunne gi ett best mulig startpunkt for ett genetisk vakkert eksemplar i en utrydningstruet rase. ( som Nordlandshesten er)
Eller:
-Bidrar du bare med nye individer fordi din katt er søt og fortjener å få noen avkom etter seg som kan bringe denne søtheten videre i fremtiden?
-Utsetter du kastreringen og bidrar til helt tilfeldig huskattavl, hvor du ikke vet eller kanskje mistenker hvem som er faren?

Å avle på søthet og tilfeldighet er useriøst. og du er slett ikke garantert at mor viderefører søthetsgenet sitt, det er 50% sjanse for at den får fars avskyelige oppførsel i stedet, eller noen % for å få oldmors puslete beinstilling. Ikke like sjarmende.

Du bør ha en bedre grunn for oppdrettet.

Du skal ta godt vare på mor og kattunger fra start og helt til de overleveres nye og riktige eiere.
Du må kunne følge de opp i starten og om det skulle oppstå ting i kattens liv senere, feks ett nytt bosted, må du kunne bidra.

En seriøs rasekattoppdretter leverer ikke fra seg kattunger før de er minst 14 uker gamle. 
Før var det 8 uker på huskatter, men som nå er endret til tidligst 12 uker.
Det burde vært  minst 14 uker også på huskatter,
for det er ingen forskjell i behovene på rasekatteunger  og huskatterunger.
Huskattoppdrettere  kan også fint vente med å selge kattungene til de er 14 uker.
Har aldri helt forstått hvorfor så mange skal stresse med å bli kvitt kattungene fortest mulig?
Kattungene har jo ikke bedt om å komme til verden, de har jo bare ett ønske – ett godt liv. 
Da får dere mennesker strekke dere litt lengre og bidra så godt som mulig.

Uansett hvilken ukenr som står i lover og anbefalinger, så husk at det er individforskjeller.
Og at veileder til mattilsynet sier tidligst! 12 uker. Den kan du lese mer om her .VEILEDER 

Dessverre tar ikke lover og anbefalinger hensynt til de svakeste kattungene i kullene som trenger mest omsorg.

Noen selvstendige  kattunger er kanskje flytteklar, de kattungene som er mest tilbaketrukne, forsiktig,  noen har kanskje vært syk
og trenger noen uker til på å bli klare for omverden og nye eiere.

Oppdrettere bør velge ut den kattungen som passer inn i rett familie, en reservert kattunge passer IKKE inn i en småbarnsfamilie.
Kattungens personlighet skal passe med den nye eiers personlighet, ønsker, og hva de kan tilby i det nye hjemmet. Kanskje de har hund som man bør tenkte på.
Og plukke ut en kattunge bare fordi den er søt, er ikke ett rett kriterie for å få seg ett nytt familiemedlem med pels.

I perioden fra 3 ukers alder til 3-4 måndersalder er perioden hvor kattens sosiale adferd utvikles.
Den skal lære seg seg alle deler av kattens språk, språksignaler og adferd i katteflokken,
gjennom lek med søsken og evt andre katter og oppdragelsen av kattemor.
Dette er ikke noe mennesker kan erstatte.
Jeg kunne jo for eksempel ikke tatt meg av en baby, den tror jeg hadde kommet til å fått helt feil oppdragelse og ikke for å mjaue om ernæring.
En kattunge bør i det minste få denne verdifulle tiden med moren og søskene sine.

Og det er ikke noe som er unikt for katter. Det samme gjelder mange andre dyreslag.
Også for føllet mitt.
Nå er det reist på oppdragelseferie i flere måneder, på en slags hesteskole. 
Den lever i skogen sammen med andre hester, unge, gamle, andre føll og mammaen sin.
Den skal lære om hestespråket i en hel flokk.
Det er den beste skolen den kan få i den viktigste læringsperioden i livet sitt. Komunikasjon med artsfrender er kunnskap.
En viktig kunnskap den skal ha med seg resten av livet sitt. så den er best mulig rustet på livets utfordringer. 

Akkurat som kattungene, bare på her hestens sitt vis. Men verdien er like stor for hvert eneste individ som er ny i verden.

Og vi er selvsagt innom hver dag å sjekker at alle har det bra, selv om de går fritt.
Også for at føllene skal få omgås mennesker og meg, og lære at vi er snille og helt ufarlige.
At føllet slapper helt av når vi er rundt det er ett godt tegn på at han føler seg trygg,
selv om mammaen er det aller tryggeste å ha enda.

Og det samme gjelder kattunger, de må også sosialiseres på mennesker i denne perioden.
Det er ingen forskjell, bare antall kilo i grunn.

Mammaen passer på selv om føllet vil ta seg en løpetur.

Han lærer seg å slappe av, og føle seg trygg i flokken og med omgivelsene.
Selv om det ene øret hører jeg kommer tassende så flykter han ikke avgårde fordi alle de andre hestene er helt rolige.

Han lærer seg når han kan klype de andre i rompa uten at de blir sure….

Hvordan man kan se vakker og bedårende ut..

Han lærer seg å kjenne mange andre dyr, gjerder, håndtering av mennesker
og allerede litt biltrafikk,
alt sammen med mammaen som viser han hva som er greit og hva som han skal være forsiktig med.
Hun er beste forbilde han kan ha, og en kattemor fungerer akkurat på samme vis med sine kattunger.
-og selvsagt kuen på bilde gjør det samme med sin vakre kalv. 
De er alle ulike, men helt i bunnen er det utrolig mange likehetstrekk.

Hvor den tryggeste plassen for å hvile er.

Og jeg passer selvsagt på at ingen plager han, så han får sove i fred. 

Så lærer jeg jo han at katter er ikke farlige, men en god venn å ha.
Iallefall om det blir mus i stallen utpå vinteren
Men han har enda ikke skjønt noe av dette muselivet enda.

Harmoni og avslapping i flokken, er det beste tegnet på at alt er godt å trygt for alle.

Her er heile gjengen samlet.
En harmonisk gjeng, med tydelig språk og adferd. Den beste skolen en liten tass kan gå i.

Håper at mange huskattoppdrettere skjønner det denne perioden er like viktig at kattungene får være sammen med sin kattemor,
akkurat som det er både for hunder, hester og mange andre dyr.  Det er ikke noe som mattilsynet eller dyrevernorganisasjoenen har bestemt.
Det er ett grunnleggende behov i våre liv for å forstå hverandre på vårt språk, enten med lyd, adferd eller kroppsspråk. Dere mennesker går jo tross alt i åresvis på skolen, da må dere kunne ha tid å vente til vi katter har fått hatt vår første runde med hjemmeundervisning i katteskolen. Hvor Kattemammaen er det dyktigste lærerinnen.

Så kommer det en dag når huskattungen skal reise til nye eiere, 
Som huskattoppdretter har du selvsagt gjort ting klar til avreisedagen og denne “pakken” følger med kattungen til sitt nye hjem?
DEN burde det iallefall gjøre det. 
(får du katt fra dyrevernorg. er dette en helt vanlig pakke som du betaler mellom ca. 1000- 2000 kroner for)

• Pass
• Idmerket
• Gitt den ormekur.
• Vaksinert på 8 og 12 uker 
• Veterinærsjekk og helseattest (Er den nettopp veterinærsjekket, kan vetattesten brukes om man ønsker å forsikre katten)
• Kattungepakke med foret den er vant til
• En yndligsleke/teppebit, så den har kjent lukt med seg
• Godt sosialisert på  mennesker og omgivelsene.
• Kjøpekontrakt
  Kanskje ett lite skriv/bilder som viser oppveksten til kattungen.
  -Dette er noen av kravene til en rasekattoppdrett, og noe huskattoppdrettere burde klare å få til.
  (noen ønsker også å kastrere kattungen for å hindre at den bidrar til flere hjemløse kattunger før den kommer til nye eiere, evt tar ett deposium som tilbakebetales når katten kastreres innen en fastsatt dato)

Selvsagt betaler man for ett nytt familiemedlem, og iallefall når man vet den har fått den beste starten den kan få. 
og prisen skal dekke minst utgiftene i oppdrettertiden. 

Og igjen, dette er ikke spesielt for kattene, hunder trenger samme oppfølging.
Ja tilogmed hestene får samme opplegg, også føllet mitt, med ormekur, vaksiner, pass og  idmerking.
Det ikke noe bare katteiere trenger å gjøre, alle oppdrettere som ønsker å gi sitt oppdrett best mulig start, legger ned både arbeid og penger i dyrene.
Det bidrar til ett god start, og forhåpentlig gode eiere som fortsetter å følger opp vaksiner, ormekur og godt stell.

Mjau fra Jesperpus

I år kan vi trygt potere at det er flått-år, og den har virkelig slått seg løs hos oss.
Mor er blitt angrepet, ja for det hørtes ut som om det var noen som tok en skikkelig jafs av henne.
Jeg har studert henne og hun ser like hel ut.
Tilogmed gjestene som er hos oss har flåtten funnet seg godt til rett hos, altså en liten kjapp besøk her, så hang det en ekkel flått der.
Nesten som om jeg mistenker at han satt i innkjørselen og ventet på nytt blod.
( regner med når dette leses så blir det ikke besøk her resten av sommeren!)

Har jo skrevet om flått før, men temaet dukker stadig opp.
Spesielt i de siste dagene har det vært ett hot tema i pusongehuset.
Både jeg og Kasper bruker flåtthalsbånd, fra dyrlegen. (Anbefaler kun flåttmidler fra dyrlegen!)
Halsbåndet varer i 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og jeg og Kasper har ikke en eneste flått så langt i år. 
Selv om flåtten tydeligvis omtrent skraper på ytterdøra her. 
 
Nå burde jeg vel høre med dyrlegen min, om ikke mor kan få seg ett slikt fint halsbånd,
så hun ikke hyler slik, at alt av mus forsvinner over til naboterritoriet.

Selv om gjesten som ønsker å være anonym i dette innlegget, så hadde hxn som nevnt tidligere, ikke vært lenge her,
før krapylet var kommet innafor hårene og krøpet godt oppunder huden. På jakt etter sylfersk blod.
Bom fast satt Fjåtten som den også kan kalles. 
Den kan ligne litt og kjennes ut som en vorte. 
Der satt han helt trygt til mor kom hjem fra jobb, ja gjesten også.
Helt i ro satt de begge to.
Utendørs!

Her bruker vi en flåttfjerner med lasso i enden.
Lassoen festes på flåtten helt inn til huden og så vries den ut/av. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Flåtten sitter ofte ganske godt fast, så er det en hund eller katt, kan kjæledyret komme til å synes det er litt ubehagelig i det den fjernes.
Er det en onkel, kan han komme til å bannes,
er det derimot nabokjerringa, så hyler hun.
Så er dere advart!

Flåttfjernere  finnes i mange varianter, finn en du liker.
Den med lasso sitter flåtten godt fast, så om du er litt sjelven,
synes det er ubehaglig, ser litt dårlig, dårlig lys, så kan den være litt stødigere å få til ett grep på flåtten. 
Så sitter den fast, i etterkant. Så du ikke mister den ol.

Her blir den klemt, også brent.
Så vi er sikker på at den ikke lever videre eller formere seg.
Ps.Flåtten poffer når den blir brent, så da kan den samme nabokjerringa sette i ett nytt hyl.
Så er dere advart, igjen!

Info om Flått: 
(kopiert fra ett tidligere innlegg her)

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt.
Både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre alvorlige infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 – 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.

2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 – 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nytt flåttmiddel i sesongen.
Andre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.

Om katten mister flåtthalsbåndet i løpet av sommeren:

Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.

Ønsker du mer info om flått anbefaler jeg at du leser litt på disse sidene FLÅTTSENTERET

Ha en flåttfri sommer, og da bør du iallfall ikke komme hit 😀

Mjau fra Jesperpus

Det dukker stadig opp spørsmål om tilvenning av hund og katt.
Det er ikke en fasit  på slike tilvenninger, så rådgiving på melding er ikke enkelt og blir ofte blir feil.
Noen ganger går det seg til, med tålmodighet, respekt for hvert individ og god tid.

Alt for mange ganger har hundene alt for lite respekt for eier, katt, og trenger å jobbe mye med lydighet.
Andre ganger er katten for dårlig sosialisert, territoriell, dårlige livserfaringer, og har ingen tillitt til at eier bidrar.
Alle dyrene har ulike livserfaringer og personligheter som må tas hensyn til. 
Kattemor med unger, er den dårligste tidspunktet å introdusere hund! 

(Lånt fra google)
Husk at katt og hund har ulike kroppsspråk, og blir misforstått av hverandre, som eksempel, en logrende hale betyr at en hund er glad og positiv, mens hos katten er den irritert, opprørt, sint. Kasper sliter veldig med akkurat å tyde dette halespråket.

Men tanken er at dyrene ska ha lik energi, altså mest mulig avslappet, men nysgjerrig på hverandre. 

Ofte er det hunden som er overinteressert, hopper, løper og bjeffer, hvorfor skal jeg som katt gidde å hilse eller godta en slik fjott, for det er faktisk det jeg synes.
Hvorfor skal hunden hilse på meg om jeg er sint og forsvarer mitt territorium, liksom bare fordi jeg er mye mindre og en katt?
Hvorfor skal hunden utsettes for en sint katt som ikke er interessert i kontakt?
Dyrene har dermed ikke lik energi, og er ikke klar for noe vennskap eller tilvenning.

Her er regelen enkel, alle er en flokk, noen er fast medlem, og noen er bare innom, men flokkleder er mor uansett.
Ingen trenger å være i kontakt hverandre om vi ikke ønsker, men omgås hverandre med normal høflighet. 

Ingen får bjeffe, hopper eller løpe, eller knurre eller frese, så fremst det ikke er noen neser som er for nyskjerrige, da er det lov å gi litt beskjed.
Nyskjerrignesen flyttes unna litt, nok unna til at den som syntes det ble overtramp av sin purrsonlig sone er fornøyd.
Alle trenger ulik tid på prossessen. Jeg trenger noen minutter vurdering, Kasper trenger noen dager. 

Å la de bare ordne opp på egenhånd er oftes ikke det beste trikset, da har eiere sviktet som flokkleder.

Det kan ofte bare gjøre at prossessen tar lengre tid. og i verste fall, noen blir skadet. Det skal være noe regler både for hunden og katten.
Overholdes de ikke, ja da er svaret enkelt, hverken hunden eller katten ser på sin eier som noen flokkleder.

Og en flokkleder, hva er det?
En som overholder alle regler med strengt blikk og kraftig, gjerne høyt tilsnakk, sprayflasker med vann og nakkeristing, eller roper og skriker hysterisk når det blir en konfrontasjon?

Nei, -en god flokkleder leser alt kroppsspråk tydlig og tidlig nok til å avverge så mange som mulig av uheldige situasjoner/konfrontasjoner, og hvilken adferd som kan føre til ett at de kan omgås hverandre på en grei måte. Belønne all adferd som er riktig.
Og ordne opp bestemt, men rolig. Kanskje til og med uten å bruke stemmen engang. 

Slik er vi katter, en trygg og god flokkleder, går bare inn i situasjonen uten å gjøre så mye fysisk for å ordne opp. 
Bare vise de andre i flokken, at dette er ikke noe dere trenger å bry dere med.
Noen få ganger kan det trengs en poteklask for å sette et lite punktum. 

Jeg har jo hatt en god del kontakt med hunder, hjemme, tur og på jobb. De aller fleste hyggelige opplevelser.
Men dessverre på tur, er det ofte en god del hundeeiere som ikke overholder båndtvangen og det har vært noen uheldige episoder. 

Kasper unngår vi å ta med på steder hvor han kan oppleve negative ting med hund.
Han har ikke noe godt av slikt og takler det veldig dårlig. I tillegg sitter slikt veldig godt i minnet hans.
Kasper velger ofte det han synes er beste løsningen, nemlig å stikke.
Å stikke av fra ett problem er ikke alltid det som er mest utviklende og gir noe som helst læring, annet en å løpe fort.

Så før vi får treffe hunden, må Kasper ha på seg sele, så han ikke får stikke fra tilvenningen, men lære seg å se og observere, stole på at alle vi andre har kontroll på hunden. 
Hunden får heller ikke komme så nært, at Kasper må frese for å fortelle at nok er nok.
Kasper er den som er mest usikker, og er den som får lov å bestemme når det er rett tid for å ta ett steg nærmere hunden. 
Noe han begynner å bli veldig flink til.
Han får være på en liten høyde, så han føler seg litt ovenpå.

Mor ropte på meg, så jeg kom løpende hjem, hun vet jo at Kasper alltid ser hva jeg gjør.
Hunden har jeg truffet før, ufarlig tass.
Men for Kasper som har mange andre opplevelser i livet sitt, er den skummelt nok.
Så bare for å overbevise han at dette ikke er noe å frykte, så går jeg enkelt å legger meg mellom han og hunden.
 

Snill hund, som også synes at 4 katteøyner er litt vel mye.

Mer skulle det ikke til før Kasper skjønte at dette kom til å gå helt fint, og godisposen var 100 ganger mer spennende en hunden.

Noen bruker måltidene under tilvenning. Men her får vi spise i fred og ro.
Ikke alle er like glad i dele denne stunden med alle. 
Noen katter føler seg sårbare med nesen oppi matskålen, når det er noen de ikke liker i nærheten.

Har heller flere små godisstunder, hvor vi kan deler på godis eller tørrfiskbit, og kan betrakte hverandre så nært vi ønsker. 

Jeg kan godt spise med voffsen, mens Kasper helst vil spise maten sin i høyden, så da blir det slik.

Kasper og voffsen var på fjelltur sammen, fin måte å være sammen og tilvennes.
Bare omgås helt enkelt uten fokus på at de skal hilse, forsvare territoriet eller noe.
Bare være i flokk og ha det hyggelig.

Is og kos i baksete, ikke noe problem om han ikke tråkker på min hale!

Må bare legge med ett bilde hunden Akiak, tror det er den største hunden jeg har møtt.
Stor, men veldig snill!

Så kort forklart, legger man ned litt arbeid i lydighet og sosialisering når hunden er valp og katten er kattunge.
Så blir alt så mye enklere senere i livet.
Også livet sammen med hund.

Har du katt og vurderer hund, prøv først med en snill “lånehund”.
Ikke alle katter vil godta å få en hund i hus, i voksen alder. 
Kjedelig om det blir ett forhold som skaper vantrivsel hos både hunden og katten i deres eget hjem.

Ikke slipp katten ut, uten at du er 100% sikker på at den vil komme inn/hjem om det er kommet hund i hus.

Legg med en videolink, her finnes litt av hvert.
Noen hyggelige snutter, men også  klipp hvor dyreeier burde ha satt en grense for hunden eller katten!

https://www.youtube.com/watch?v=NWblIUYEhVI

Boff fra Jesperpus 🙂
 

Jada, Kasper har ett stort hjerte for andre røde monser på tur,  og inviterer stadig alle og en hver med seg hjem.
Åpent hus for røde monser, innbiller han seg tydeligvis at vi har.

Er det ikke litt rart, vi katter er jo som dere mennesker, vi vil helst velge våre egne venner.
Noen liker vi, andre liker vi slett ikke, som f.eks. den beryktede og ufordragelige nabokatten.

Men røde katter derimot, det liker vi, så langt da.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kasper og den andre røde tassen kom vandrende pote ved pote hjemover her en kveld.
Og jeg tok i mot de nede ved veien.

Ingen fresing eller annen ufyselig oppførsel, bare ventet i spenning på hva Kasper skulle komme med slags forklaring denne gangen.
Eller kanskje finnes det bare røde monser i denne bygda?
Siden Kasper bare drasser med seg hjem røde puser.

Kasper mjauet bare forsiktig at den andre røde tassen kjedet seg og var på utforsknings tur rundt i bygda.
Og kunne betrygge meg med at han var veldig hyggelig pus. Ellers hadde han selvsagt ikke invitert han med seg hjem.

Etter ei vurdering fra snute til hale, øretopp til potetå, så gikk jeg forsiktig fram og hilste på denne pusen.

Og gjett hva, og det viste seg faktisk, at jeg er en ekte puseonkel til denne karen. 
Min søster er mammaen hans, så da blir jeg jo en ekte onkelponkel, sånn helt på ordentlig.

Er ikke det ganske rart?
Et ekte lite katteslektstreff, langt avsides til skogs, sånn helt puselig, på en helt vanlig dag, som puselig ble litt uvanlig dag likevel.

Kasper skulle selvfølgelig vise frem gjesten sin til mor også, selv om den fremmede forståelig nok, synes hun var bittelitt skummel.
Men Kasper snudde seg og mjauet til han at mor har lommene fulle av godis.

Da var han snar med å labbe frem og spørre pent om en liten smakebit.

Ellers gjorde vi som vanlig når man har besøk, viste han litt rundt i Tigerskogen, her og der, og hist og pist.
Viste han de store stokkene som vi kvesser klørne på, og som han fikk prøve.

Mens han synes det var helt greit tisse litt rundt her og der, og hist og pist.
Litt unødvendig og småfrekt må jeg påpeke da, det synes iallefall jeg.

Men som du ser har han arvet litt av mitt bedårende flotte utseende!

Selv mine slektninger vandrer ganske langt avgårde, neppe fordi han absolutt ville på slektstreff.
Tipper at det var heller damejakt han hadde tenkt seg på!

Tipper også ganske sikkert på om han hadde vært kastret, hadde han ikke lagt ut på langtur. 
-Så kastrer katten, både ho og hankatter tidlig nok, før de blir kjønnsmoden ( mellom 3 og 6 månder!),
  og vandrer langt avgårde. Slipp de iallefall ikke ut uten tilsyn ukastrert.
Ingen vits at de lærer seg å vandre langt fra hjemmet sitt, selv om det er hyggelig med besøk her.

Lovet han å kalle han Nøtteliten, om han dukker opp en annen gang, med 2 nøtter bak,
satser på at han kommer med 2 nøtter i manko  :-). (og idmerket og vaksinert).
 

Uansett hvilken dyr man har, fra mus til  hest, så er det krevende tid både eiere og dyret som er drektig.
Man vil jo at alt skal gå bra, både med “mor” og “barn”, 
derfor er det viktig å ha tid og kunne være tilstede når det skjer, og i den sårbare men viktige tiden etterpå.
Det er mange ulike og like tegn på de forskjellige dyrene, når en fødsel nærmer seg.
Hos småkompis var det jur og humøret som var de sikre tegnene.

Siste 2 dagene blei det skikkelig stort jur, men den hvite viktige melken kom ikke, bare blank seig væske.
Humøret gikk fra å være en trivelig småkompis, til en ei skikkelig sur megge som mor sa.
Til og med jeg fikk flate ører fra ho når jeg kom forbi innhegningen.

Mor trodde kanskje det kom til å bli født om natten, men natten gikk uten noen følling.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Utpå formiddagen, oppdaget vi på en liten sjekkerunde at noe var i gang.
Småkompis la seg til rette i ett hjørne i skogen, på en liten gresslette.
Mens vi satt på en stubbe ett godt stykke unna, så hun ikke skulle bli forstyrret.

Når føllet eller fostersekken føllet ligger i, var godt synlig, gikk mor fram til småkompis, bare for sjekke at føllet lå rett vei.
To foter og en mule kunne mor kjenne.

Så kom mor tilbake til meg igjen, eller rettere sagt, hun løp inn og hentet kamera.
Når hun kom tilbake var nesten hele føllet kommet ut.
Mor gikk å småpratet bortover til småkompis, og jeg labbet forsiktig, rett i hælene til mor. Sånn listet med helt på potetåa,
mor sa jeg måtte være stille som en mus….
Hele føllet lå inni fosterposen, mor stakk hull der hode til føllet var, så det skulle få puste,
g navlestrengen røk av like etterpå.

Hele fødselen var over på 10-15 minutter, og alt gikk helt perfekt sa mor.

Men tiden etter er like viktig.
Småkompis må opp på beina, og mora må vaske føllet.
Det er en viktig prosses som bla. bygger mor-barn båndet. og stimulere føllet til reise seg mm.
Småkompis vasket og humret, og dyttet mange ganger i føllet sitt, så etter 40 minutter var føllet oppe på vaklende bein.

Etterbyrden skal komme så fort som mulig, helst innen ca 3 timer, (pga av fare for infeksjon,forfangenhet)
og føllet bør få til å die råmelk med viktige antistoffer av juret så fort som mulig.

Men etterbyrden kom ikke, og føllet måtte ha hjelp til å få til å drikke.

Etter god stund med hjelp, fikk omsider føllet tak i spennene, og “knekte” koden med å bøye og vri hodet for å få det til.
Men enda var det ikke skikkelig melkespreng i juret.

Etter samtale med fastlegen min, veterinæren, skulle vi prøve noen små triks selv på å få ut etterbyrden.
Det blei  hengt en flaske med vann for å se om litt mer tyngde kunne hjelpe på, blei sluppet inn en hest til, for å holde henne i bevegelse, men ingenting så ut til å virke.

Etterhvert begynte småkompis å bli syk, og etterbyrden ville ikke slippe, og veterinæren var på vei.
Jeg og mor kunne ikke gjøre mer enn å vente til veterinæren kom susende, eller pusende som jeg ville majuet.

Vi fikk selskap av den andre småkompisen også.

Benyttet anledningen til en liten blund.

Rett før veterinæren kom, bare noen svinger unna,  kom også etterbyrden. Heldigvis av seg selv, men litt for sent.

Vaktmannskap og velkomst-komiteen til veterinæren er klar. 

Dyrlegen sjekker at det ikke er noe som mangler på etterbyrden.
Og heldigvis så det ut som alt er kommet ut.

Forresten, vet du hva?

Dette var ikke fastlegen min, men en slik trivelig dyrlege, som bare stikker hester. 
Hun har iallefall aldri prøvd seg på å stikke meg, heldigvis, for hun har nemlig monstersprøyter.

Og det er jeg i grunn veldig glad for, og det kan hun også være, faktisk.

Vet ikke hvilke medisiner hun fikk, bare at hun kom til å bli helt frisk igjen. Jeg mener å ha hørt at det kalles for en skikkelig hestekur.

Men småkompis har fortsatt noe å lære da, tror jeg må holde et kurs i fresing, det bør man gjøre når man får sprøyter her og der, iallefall bittelitt. 
Var ikke en eneste lyd av henne, nemlig. 

Mor var å handlet inn den beste medisin, godis til meg og Kasper, og masse gulerøtter og brød til småkompis.
Masse fristende mat, og frisk vann så hun skulle spise godt å bli fort frisk. og lage masse melk til føllet sitt,

Småkompis fikk pledd på seg før kvelden,

Etterhvert kom det mer melk i juret. 

Hele kvelden og natten var vi sammen med hestene, både for å passe på føllet, siden mammaen var litt syk.
Ja, og passe på at småkompis spiste, hvilte, ikke ble sykere.
Så sjekka vi temperaturen mange ganger gjennom natten, altså på småkompis da.

Vi var bare hjemom en snartur å spiste litt rester, blei jo ikke tid til noe særlig musejakt heller i dag!

Heldigvis ble småkompis bedre og mandag var vi alle helt sikker på at hun var frisk som en fisk. 
Foruten at hun har hatt litt såre spener, har mor vært sammen med de siste døgnet også.

Smurt spenene så det skal gro fort, og passet på at føllet har fått i seg nok melk.
Så nå i dag har jeg vært å gjort vanlige katteting, som å fange mus og sove.

Tror mor har for det meste sovet, både stående som hestene, sittende ved kjøkkenbordet og liggende her og der, omtrent som Kasper.

Men jeg må stadig ta en tur bortom hos de å kikke.

Føllet er iallefall helt friskt, mye mer fart i han enn i Kasper faktisk!
Det er en liten hingst, og han kommer til å få samme farge som mammaen sin.
Helt purrfekt, for det ligner jo litt på min og Kasper sin farge.

Så husk alle som er med på dyrefødsler, pass godt på både store og små i dagene etterpå. 
Det fortjener de!

Mjau fra Jesperpus.

Tenk å være så heldig!
Å få se at min hestevenn, får sitt eget lille føll.

Få se når hun hilser på folungen sin for første gang, med mors stolte blikk.
Få høre de første humre lydene til mor.
Og de første åndedragene til føllet.
De første bevegelsene.
De første blikkene i en helt ny og forunderlig verden.

Takk for at vi fikk dele denne vakre, voldsomme og rørende stunden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Velkommen til verden lille vakre folunge.

På en liten slette i skogen, kom den lille folongen til verden.
Det er er lite under, helt garantert, det har jeg sett helt med mine egne pusongeøyner.
Og det hele gikk så fort, så fort at jeg rakk bare å se, og blups så var det plutselig en helt fersk ny småkompis hos meg.

Hei lille nye kompis!

Superflink mor, som endelig får hilse og tørke sitt velskapte føll velkommen!

“Mor”? – Det har gått bra, ikke sant?
Men ser ut som det er regnvær der den kommer fra, den er jo fryktelig våt!

Ikke bare meg som vil hilse på mitt nye føll….det er jo litt mitt da. 

Hei lille folonge, jeg er din ekte onkelponkel og lover å passe godt på deg!

Skikkelig slitsomt å være onkel, og skal passe på at de har det bra.
Slipper de ikke ut av synet i mer enn et blunk.
Men får heldigvis hvile litt innimellom, når de slapper av da.

Noe så fasinerende og vakkert har jeg aldri opplevd eller sett i hele mitt pusongeliv.
Jeg klarer ikke å ta øynene i fra den, og har sneket med til å snuse på den 2 ganger.
Den er jo litt ustødig, så kan ikke gå for nærme.

Barselgave, og jeg feiret det hele med…..selvsagt en rykende fersk mus. 

Må klype litt i Kasper, så jeg er sikker på jeg ikke drømmer. 
Men det er helt sant, et lite, ekte og vakkert under av en folonge er kommet til.

Mjau fra stolteste og mest fasinerte pusonge i hele verden!

Du huske kanskje JonatAND, som vi hadde navnekonkurranse på her tidligere? 
Lovet jo å potere til dere hvordan det gikk med han etterhvert.
Her er han, 
ikke så liten lenger.
Og jeg forstår ikke ett kvekk av det han sier.

Han er allerede blitt så stor at han får lov å være litt ute sammen med sine 2 søsken,
mens matmor jobber på gården og har ett lite øye til de små,
som kvekker fornøyd ute i grønt gress, sol og ett lite andebadekar.

Jeg har jo en liten gul badeand i badekaret mitt,
men forstår det slik at disse er langt mer glad i å bade enn både jeg og badeanda mi tilsammen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Også ender blir voksen,
og JonatAND er begynt å få være litt sammen med de voksne endene på gården, Anton og Andrine.
Det vil jeg tro et en spennende tid,
og når de blir bedre kjent er det helt sikkert kjekt for han og ha noen voksne ender som kan passe på seg.
Helt sikkert ikke så mye anderledes å være kattunge og andunge, foruten badingen da.
Alltid litt tryggere med noen voksne rundt seg.

Ellers går hverdagene til å spise, sove, bade,
og titte etter noen kaniner som også bor der.
Nå driver han på å bli voksen også utenpå, all babyandduna, skal skiftes ut til nylekker fjærdrakt.
Så neste gang jeg får noen kvekk fra han, er nok voksendrakten på plass!

Kasper er veldig fornøyd med at vi bare har ett slik avstandsforhold med JonatAND,
vi har jo truffet på andre i den Donald Duck familien,
og Kasper fikk definitivt et skikkelig trøkk med andeskrekk etterpå.

Kvekk Kvekk fra Jesperpus og en bttelitt kasper med andeskrekk

Noen dager på fjellet er alltid stas, litt eventyr, litt jakt  og litt utfordringer.
I alle fall når man møter store lekre pips allerede på tur opp.


Siden det er sol og varmt midt på dagen, startet vi sent på kvelden.
Mye bedre og passelig pusetemperatur ute, og vi katter har jo supersyn i mørket, så for oss er det midt i blinken.

Omtrent 1 time inn i det nye døgnet var vi fremme, vindstille og måneskinn.
Men det var ikke så lett å få sove, spesielt når det plutselig er masse fjellryper rett utenfor teltet vårt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Både jeg og Kasper hang i luftventilen, sprekkferdig av nysgjerrighet og spenning!

Ikke enkelt å sove i det hele tatt, selv om vi begge var stuptrøtt etter en lang dag og lang tur.

Da går det som det bruker, både jeg og Kasper var ikke særlig morgenkvikk, vi snorka og sov langt utover morran.
Iallefall jeg.

Hos Kasper ble nyskjerrignesen derimot for stor, og måtte ta seg ett overblikk ute, nå som det var blitt lyst.
Litt frokost og en dotur, før han kom å hvilte seg i teltet igjen.

Er vel ikke noen slags vill-monsen på tur, derimot ganske så avslappet. 
Har lært at det kan være lurt, å hvile mens man kan.

Med utsikt så langt man kan se fra teltåpningen, kan jeg ligge lenge å kikke hit og dit, helt uten å røre en pote.
Nok av pips i farta.

På fjellet er det milevis med landskap å labbe avgårde i, og før sola kom midt på himmelen, måtte vi prøve å komme oss frem til dagens mål.
Jeg først, Kasper i midten og ho der pakk-eselet helt tilslutt.

Blir det for langt og litt potesliten, bytter vi på å sitte på med pakk-eselet. 
Eller tar oss en lang pause på den første og beste høyden som har god utsikt.

Høyt oppe på matmors skuldre,der kan jeg bruke alle mine sanser, lytte og lukte etter alt som rører på seg.
Vi har knipset en del bilder underveis, og lar de tale for seg selv:

En tur på ca 12 timer, med hvile og matp(a)user, på sti, over myr,over sne, bekker og ur.

Framme ved solnedgang, tid for å finne fram telt og godis.
Og bare sitte i åpningen å studere livet på fjellet, bare nyte stillheten.

En lun sovepose å hvile potene i, duppe av litt i, og det mens mens koko-gjøken gol utafor.
Vite at i morgen våkner vi i samme paradis.
 

Fjellhilsen fra Jesperpus og Kasper.

“Hårtufsen” som vi har sendt på Europatur, lovet å potere litt om sine viktigste opplevelse på turen.
Hvordan det står til med storkompisen vår.
Kom han til å bli  stoppet ved grensen?
(Om du vil vite hva pus eller en hund trenger for å reise på tur kan du lese om det her )

Her kommer reisebloggen hans:

HEI JESPER OG KASPER. 
Dere lurer vel på hvordan jeg har det på tur,
ganske fint, tar meg stadig en lur.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Faktisk er det sol og ganske så hott,
har ikke sett en eneste knott,
kun en jækla flått.

Jeg får servert mat, vann og litt godis,
ikke noe å boffe på sørvis.
Verre er det når det kom en fis,
da kalte de meg en skikkelig gris.

Ellers er det skikkelig store parker
sikkert fine musejaktmarker
med tusenvis av tissetrær,
med og uten pips m/ fjær.
Store, små, tynne og brede,
en sann glede,
Ett hvert tre eller stolpe,
har jeg plassert noen dråper.
“Her var jeg” – pent markert,
de fleste steder bilen var parkert.

Tisset  i Danmark
med seks kraftige bakspark.
Tisset i Tyskland,
og en spasertur på  sandstrand.
Før vi satte snuten lenger sør,
her fikk jeg være en skikkelig sjarmør,
Traff en tispe så vakker og fin,
frøken Evylin.
Tenkte hun kunne bli med til nord,
men hun ville bli der hun bor.
En hilsen på snei,
“Glem meg ei”.
Tisset jeg høyt på en stamme,
til min nye flamme.

I Luxemburg var det varmt og sol,
mor og far hadde funnet seg en stol.
mens jeg fant ett tre med vakkert gult kunstverk
sikkert ei gammel bylerk.
Signerte med vakker gul skrift,
“her har jeg vært på vift”
 

I Belgia var det ikke ett tre eller busk,
bare noen grønne strå som var pjusk.
iblant noe uttørka gress,
var det fint å pess.
De trengte sikkert litt fukt,
med min egen forfriskende lukt.
Deilig aroma,
som helt sikkert lukta helt ned til Roma

Så var det Nederland, der Storkompis bor.
Samme plass som dere var i fjor.
ikke noen trær, men måtte tisse på en hekk,
klarte å lage en skikkelig flekk.
 

Storkompis har det fint og flott,
lurte på hvem sin hårdott,
jeg var?
boffet tilbake “mor og far”
Han håper kanskje at det kom en oransje liten kropp,
det hadde nok vært helt topp.
Men han løper skikkelig fort,
og hopper som en elegant hjort.

Men så jeg fikk  øye på en snerten frøken,
hun var skikkelig strøken.
Fargen helt nydelig,
og stemmen søt og sydelig.
Skikkelig skvetten hun var,
for en norsk sjamerende kar

.
Men ei heller hun ville ikke blir med,
langt mot nord å se.
eller gnage på mine bein,
og bjeffe på naboen Svein.

Hjemturen gikk i en fei,
en stopp langsetter en svensk vei,
 la jeg igjen et skikkelig visittkort,
og den stoppen var fortgjort.
Lukta bøffel sa far,
tror nesen hans er rar.

Det neste ble en grensestopp,
her kom en uniformert baktropp.
De skulle sjekke pass og vaksiner,
og om mor hadde med noen fine viner.
Alt var helt tipptopp,
og her ble turens siste tissestopp.

Reiseboff fra Hårtufsen!

En morgen jeg labbet avgårde,
på samme rute som alle andre dager.
Var det skjedd nye ting i Tigerskogen,
nye lukter,
nye lyder,
og knekte greiner og kratt.

Det var ikke vanskelig å høre eller lukte de.
De labbet ikke akkurat lydløse gjennom skogen min.
De trampet og ropte, gikk rundt om, på og utenfor stiene mine, både på kryss og tvers.
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

De hadde spredd seg gjennom hele skogen, uansett hvor jeg sjekket så dukket det opp en liten flokk.
For å mjaue det slik, om det skulle være mulig å finne en mus nå, så var den helt sikkert flattråkket.

Heldigvis, så er det ingen av de som har oppdaget meg, men så er de neppe vant til en slik snikende lydløs tiger som meg.
Men det var ikke en eneste mus å finne på noen av mine faste fangststeder!
Så tror nok musene har blitt vettskremt av denne saueinvasjonen.

Tilslutt var det en nyskjerrig sau som oppdaget meg, og kom brækende gjennom trær og kratt.
Eller jeg tror denne brækingen, var en slags kattealarm, for nå dukket det opp sauer fra alle kanter.

Her var det beste å ta halen nesten mellom beina, og komme seg i sikkerhet, før de ringet meg inn, og begynner å grise til pelsen min.

Siden jeg kan alle gjemme-plassene, var det lett å smette unna alle gjestene i Tigerskogen.

I grunn er det veldig hyggelig å ha selskap, så etterhvert tok sulten på gress over for pels-snusing.
Så kunne jeg bare sitte å holde utsikt, mens sauene rydder skogen min for gress.

Helt til solnedgang, da kunne jeg høre på andre siden av skogen at det var innetid.
Mor sto ute å ropte.
Og det eneste som svarte henne var en hel flokk med sauer som trodde hun ropte at det var mat. 

 Så for at freden skulle senke seg i selveste Tigerskogen, var det best å tusle hjem, så hun ble fornøyd.

Mjau fra Jesperpus