Fjellvandring med lillebror og pakkesel.

Noen dager på fjellet er alltid stas, litt eventyr, litt jakt  og litt utfordringer.
I alle fall når man møter store lekre pips allerede på tur opp.
dav
dig
Siden det er sol og varmt midt på dagen, startet vi sent på kvelden.
Mye bedre og passelig pusetemperatur ute, og vi katter har jo supersyn i mørket, så for oss er det midt i blinken.

Omtrent 1 time inn i det nye døgnet var vi fremme, vindstille og måneskinn.
Men det var ikke så lett å få sove, spesielt når det plutselig er masse fjellryper rett utenfor teltet vårt.

Både jeg og Kasper hang i luftventilen, sprekkferdig av nysgjerrighet og spenning!

Ikke enkelt å sove i det hele tatt, selv om vi begge var stuptrøtt etter en lang dag og lang tur.

mdedavsdr

Da går det som det bruker, både jeg og Kasper var ikke særlig morgenkvikk, vi snorka og sov langt utover morran.
Iallefall jeg.

Hos Kasper ble nyskjerrignesen derimot for stor, og måtte ta seg ett overblikk ute, nå som det var blitt lyst.
Litt frokost og en dotur, før han kom å hvilte seg i teltet igjen.

davdavdav
Er vel ikke noen slags vill-monsen på tur, derimot ganske så avslappet. 
Har lært at det kan være lurt, å hvile mens man kan.

Med utsikt så langt man kan se fra teltåpningen, kan jeg ligge lenge å kikke hit og dit, helt uten å røre en pote.
Nok av pips i farta.

På fjellet er det milevis med landskap å labbe avgårde i, og før sola kom midt på himmelen, måtte vi prøve å komme oss frem til dagens mål.
Jeg først, Kasper i midten og ho der pakk-eselet helt tilslutt.

Blir det for langt og litt potesliten, bytter vi på å sitte på med pakk-eselet. 
Eller tar oss en lang pause på den første og beste høyden som har god utsikt.

btf
Høyt oppe på matmors skuldre,der kan jeg bruke alle mine sanser, lytte og lukte etter alt som rører på seg.
Vi har knipset en del bilder underveis, og lar de tale for seg selv:
btfbtfhdrhdrdavsdrdavdav

En tur på ca 12 timer, med hvile og matp(a)user, på sti, over myr,over sne, bekker og ur.

Framme ved solnedgang, tid for å finne fram telt og godis.
Og bare sitte i åpningen å studere livet på fjellet, bare nyte stillheten.

En lun sovepose å hvile potene i, duppe av litt i, og det mens mens koko-gjøken gol utafor.
Vite at i morgen våkner vi i samme paradis.
 

dav

Fjellhilsen fra Jesperpus og Kasper.

 

9 kommentarer

Siste innlegg