Dagen i dag.
Du vet hvor godt det er å sove når du drømmer gode drømmer, slike drømmer som du overhode ikke har lyst til å våkne i fra. Bare drømme videre, sånn nesten til evig tid. Ja det gjorde jeg i natt.
Drømte jeg var på tur i den flotteste blomsterengen,
masse blomstrer som luktet like mange forskjellige dufter, og ikke minst yndlingsduften til Kasper, lavendel.
Her var det bier og masse andre rare insekter og masse musespor. Rett og slett en helt perfekt pusongeplass.
Så ringer klokken, først langt borte i blomsterengen, men så var det jo bare rett ved siden av meg, på nattbordet.
og det var ikke lavendellukt nei,
bare tåfispotelukt av Kasper som har sneket seg til å ligge sammen med meg, med potene sine godt plassert på snuten min.
Bare tanken at her har jeg drømt de fineste drømmer,
til å våkne opp i varm potelukt som sikkert har vært å trampa nede i den lavendeldoen sin,
var en liten nedtur å våkne til, nesten til å spy av!
Og den lille Rotta bare sover videre og later som ingenting han.
Så over til mer pelsstell tips for Kasper, han er ikke alltid like flink til å vaske seg ren i pelsen sin.
Men dette trikset falt i god smak hos han.
Rulling i sand.
Rulle seg i sand er skikkelig godt og pelsen blir ordentlig støvete og fin.
Det er om å gjøre å rulle seg skikkelig, alle veier. Og gnikke ryggen godt og lenge ned i sanden.
Hjelper også litt mot kløe.
Og så kan man riste seg etterpå og lage en skikkelig støvsky, ganske kult!
men aller gjevest er å ikke riste seg, men ta en rulling før man går inne å legger seg på sofan..
Det tror iallefall Kasper nå.
I tillegg til at det pynter oss i pelsen kan man benytte sjansen til å strekke godt ut etter en ang og slittsom musejakt.
Katteyogaøvelser.
Viktig å holde kroppen smidig og myk.
Som dere ser har jeg en lærevillig elev!
Også den siste øvelsen, gnikke ryggen godt ned i sanden.
Før man evt løper inn å legger seg på sofaen, men bordene går også ann å breie kroppen utover på.
Mor og Kasper dro på shopping, og kasper følte seg som en voksenpus, som får lov å dra uten meg på handletur.
men så viste han jo ikke helt hva det var for noe. trodde bare det var noe veldig viktig noe.
Så motet var ikke like stort når han kom frem,
da ble det litt skummelt for han, helt til han oppdaget hvilket varer dem hadde på den butikken.
Kasper ønsker seg litt av hvert nå.
For ikke å snakke om de lekreste pipsene han noen gang hadde sett med egne pusongeøyner.
Tror jeg vet hva han ønsker seg til bursdagen sin i høst.
Etter gårdagens videoer, var det en god del som lurte på hva Kasper løper etter på filmene.
Mus selvsagt,men ikke ekte mus. En trimme og treningsmus av den hjemmelagde sorten.
Rett og slett en fiskestang med dupp og mus i enden.
Så er det bare å kaste byttet bortover marken, og Kasper løper etter.
Og jeg gjør det noen ganger, bare for å vise han at jeg er mye mer effektiv enn han.
Da får han trimmet ut alt overskuddet og trent godt på fange mus i fart!
Og treningen har virket godt, for i dag kom Kasper gjennom hagen så stolt,
han gikk så lett på potene, halen rett til værs og med struttende værhår.
Men en superfersk nyfanget mus.
Det måtte være en purrfekt avlsuttning på dagen ute for han.
Dagens videosnutt:
Når bilen er pakket, prøversitter vi buret hver sin tur, bare for å sjekke om underlaget er mykt nok.
Om vannet er friskt nok og det ligger ferske eukanubakuler i skålene til bilturen,
når alt er snusekontrollert og gjerne prøvesmakt, er vi også klare for tur.
Også er det alltid noe som må handles på butikken,
denne gangen var det kattesand, Kasper mjauet høy og tydelig at det er sand med blomsterduft som gjelder.
Siden slike butikkturer tar tid, får vi strekke på potene, eller det vil si jeg vil helst ligge i setet å slappe av,
helst uten at den lille Rotta, absolutt på ligge på samme plass, storfornøyd oppå halen min.
Men jeg vet jo at når bilen starter igjen, blir han plassert bak,
og på ett øyeblikk så sovner han som en stein, når hjulene på bilen begynner å trille.
Mor sa det regnet kattunger ute når vi kom frem, jeg så ikke en eneste kattunge.
Men dem hadde sikkert gjemt seg i regnværet som plasket ned, bare løpeturen fra bilen og til hyttetrappen på omtrengt 32 potesteg,
var som å løpe over en bekk.
Regnet plasket ned og opp i pelsbuksene min, som ble kliss våte.
Så i vente på bedre vær, ble det pusongemiddag og en liten ryggstrekk på Kasper og dupp på meg.
Heldigvis ble været bedre, lurer i grunn på hvordan mor vet slik. For det er litt magisk, kanskje hun kan trylle?
Nei det tror jeg ikke, for da hadde jeg fått henne til å trylle musefrokost hver dag.
Men godt det ble bedre vær, for hadde viktig æren ute, mens Kasper leker askeladden,
sikkert på jakt etter matbit, eller bare han kjente noen spennende nye lukter.
Alltid spennende på nye steder, men det var så mye vind at det var ikke mulig å høre en muselyd engang.
Kasper var derimot ikke særlig fornøyd med vinden,
ikke så lett å skal holde halen rett til værs når det kommer en vindkulling å blåser halen overende hele tiden.
Ble sikkert sliten i rompemuskelen av å holde flagget sitt til topps i all motvinden.
Men heldigvis utover kvelden ble det mindre vind innover fjellet, men desto mer mygg og knott.
Slik hadde aldri Kasper opplevd før, ørene var fulle av mygg og knott.
Han prøvde så godt han kunne å vifte bort flygende småkryp med potene.
Men myggene ga aldri opp og Kasper ble ganske lei av å jage irriterende småfluer.
Han fant vel også ut at det er best å holde seg i bevegelse.
De små potene tuslet etter meg i gjennom store moselandskap og lyngåser innover fjellet i mange km,
Bare små pauser på stubber, til myggene nådde oss igjen.
da var det bare å ta potene fatt igjen.
Ikke snø, men store områder med reinlav, som er skikkelig myke å gå på, men ganske tungt i lengden.
Utover kvelden ble det fisking,
mens jeg og Kasper studerte svømmepips med familie.
Små kyllinger som lignet med på små delikate mus som svømte rundt på vannet.
I rart vi drømte oss bort i timesvis.
Så langt inne på fjellet, er det bare pipslyder, slike som vi ikke har hjemme.
Ganske spennende å sitte å lytte, og noen ganger kommer dem i trærne rett ovenfor oss.
Det er så stille å fredelig på slike steder, til og med mer stille en hjemme.
På en del av våre siste turer har Kasper måtte vasse både ufrivillig og frivillig over bekker og tjern.
Men i dag skulle han få se at han kunne svømme, for nå vet vi at han vasser selv over bare han får
litt tid og jeg går først over. For han vil jo ikke at jeg skal gå i fra han.
Jeg gikk jo som vanlig først over, men stoppet midt på for å se om Kasper kom etter.
Men han ville vente til jeg kom helt over.
Sikkert bare for å være helt trygg på at det ikke var noen kattespisende sjøorm eller krokodiller der.
Når han så jeg satt trygt på sekken og vasket meg tørr av fjellvann, kom han labbende over og tok sine første svømmepoter over.
Og halen var helt tørr..
Tror faktisk ikke den rotta trenger noen redningsvest, halen er så luftig å stor at den kommer alltid til å holde han flytende uansett.
Værre med min hale, som ble skamklipt etter å ha havnet i fluetapen!den ser jo nesten mer ut som en skakk strikkepinne i forhold!
svømmingen er på videoen nederst i innlegget.
Etter en hel dag på reisepote og spaserpote, ble Kasper sliten. og fikk ligge i mor sin genser på tur ned av fjellet.
Han har lært seg at det er bare å sove når han er trøtt uansett hvor han er.
og han både maler og snorker der han henger på mors mage, i genseren hennes så han ikke skal bli kald.
Mens jeg får hele utsikten fra ryggsekken helt for meg selv.
En tur ned til elva, ser nesten ut som himmelen står i brann.
Selv om jeg ikke bor i Nord Norge er det ikke så aller verst med lys om natten.
Noen timer søvn, så ble det ny dag og ny tur,
Denne gangen mot Sverige.
Tydelig pusongestier innover fjellet, liker vi. Da er det oversiktlig og lett å gå.
Men vi bruker ikke å gå så mye på dagtid, når solen står øverst midt oppe på himmelen.
Kasper får det altfor varmt i pelsen sin.
Den er mye tykkere enn min pels.
Vi må ta mange pauser og stoppe med bekker, så han får kjøle seg ned, stadig vekk.
Når vi går, så går jeg litt fortere enn han, så begynner han å løpe på stien og blir varm med en gang.
Så mor lar han sitte på sekken når vi går i den glisne skogen, der er litt mer vindtrekk enn nede i lyngen og litt skygge fra trærne.
og en liten tur gjennom bekken så han har kalde små poter.
Kald fjellvann i pelsen holder han kjøling en god stund.
Og han maler og vasker seg fornøyd oppe på sekken.
Etter noen timer på vandring, blir selvsagt den lille Rotta trøtt, lang tur i går og lite søvn i natt.
så han vil inn i sekken å sove.
Men han prøver seg på 2.etasjen, min faste sove plass, enno han vet at han har plass i kjellerrommet nederst i sekken!
Det skyer heldigvis mer over og blir kjøligere, så Kasper får lov å kype inn i rommet sitt å sove der.
Om solen står på sekken hele tiden ville det blitt for varmt å ligge i sekken nemlig.
Kasper hviler en velfortjent hvil, mens jeg viser vei innover fjellet mot Sverige.
Inne med en gammel sæter var det matpause på alle.
Rett ved siden, en travel bekk som renner forbi bak oss.
Stadig i en liten kvulp,er det fisk som hopper, rett ved siden.
Skikkelig spennende. og ikke lett å spise maten min, når man skal passe på fisken.
Måtte snike meg ned til bekkekanten, men den var nok for kjapp for meg.
Mens siste rest av fjelllunsjen ble inntatt, la vi merke til skyene som kom innover sjøen.
Dem hadde ingen av oss bestilt, eller kanskje Kasper hadde, som ikke liker solen noe særlig.
Vi forsatte oppover og innover fjellet. til vi kom helt opp, der det ikke er mer skog, bare utsikt til alle kanter.
Da så vi at det var ikke noen vits å fortsette, for under skyene kom det tordenvær, og masse regn.
Og det kom fort.
Vi snudde, og jeg fikk sitte i 2 etasjen med topputsikt i sekken, og kasper hadde hvilt ganske mye så han fikk gå litt. For han kjenner igjen sporene og luktene på stien, så han vet det er hjemover, og da kan han sette opp farten litt. Iallefall ett stykke. Og akkurat i dag kan han bare løpe, for da rekker vi å finne ly før vi blir klissvåte i pelsen.
Etter ett stykke nedover kom vi til ei seter med gamle hus, hvor vi søkte ly, og det var allerede begynt å hagle, og kasper var blitt litt bløtt, mens i sekken var det tørt og godt.
Mens haglet trampet på taket og tordnet bråkte på himmelen, satt vi i ly i huset, til uværet hadde passert.
Og Kasper var strålende fornøyd med tempraturen nå. Overhode ikke varmt!
Han bare synes det var litt bråkete ute.
Så da ble det litt smak av sommer og vinter på en og samme tur og på fjellet bytter det på et lite puseblunk..
Når alt var passert, roet vinden seg og solen kom litt frem, men fortsatt var det noen skurer med regn og hagl,
Tordenværet kunne høres på lang avstand.
Så vi gikk sakte med sikkert tilbake til bilen. Det vil si mor gikk, og kasper gikk,
Jeg synes det var helt greit å hvile potene mine i sekken.
På veien traff vi disse tre karene, dem brydde seg ikke noe som helst om været.
Mens så bor dem kanskje oppi her en plass og er godt vant.
Kasper er som små kattunger flest, plutselig blir han trøtt,
og den siste timen hang han oppe på sekken til mor og sov,
han våknet ikke før vi var framme ved bilen igjen.
Da kom det på nytt en skikkelig haglerunde fra skyene, men da kunne vi bar ehoppe inn i bilen og sitte trygt og trøt og høre det hamret utenfor.
Kasper er en villtass når det gjelder mat, sluker og spiser all maten fort. Og har alltid mat på nesen sin, for han spiser med hele snuten.
Snart det er noe godt så kaster han seg over det som en liten minitiger med sylkvasse små nåletenner.
og gang på gang, bommer han på godbiten og hugger skikkelig tak i fingertuppene til mor, og det skjer ikke bare en gang. men hver uke.
Og nå som han er blitt ganske så stor, og fått litt større småtenner så får han ganske godt tak i fingertuppene.
Mor ser ut som en nålpute noen ganger. og nokså rød andre ganger, og tror kanskje fingrene er blitt litt kortere.
Og han bruker henne som klorestativ, veldig kjekt å kvesse klørne på beina til mor.
Og når vi er på tur, hopper han opp på ryggen. og bruker selvfølgelig klørne så han kommer seg helt opp på skuldrene. Ja vist han ikke bommer med avsatsen og blir hengende fast i armene på mor, med klørne på fremlabbene. Mens resten av Kasper dingler i luften.
Han bare ikke skjønner at klørne ikke kan brukes til alt. Iallefall ikke på mor hele tiden.
Mor må nok bare utsette badesesongen til nest år, tror hun kommer til å lekke som en sil, akkuart nå for tiden..
Ellers om dagene er kasper med meg på musejakt rundt i nærheten, eller nede å teller pipsene noen ganger.
Og i helgen, mens vi var borte, hadde flere av pipsungene forlatt husene vi har hengt opp som dem har bodd i de siste ukene.
Mor har ordnet mange hus til pipsene og hengt de på plasser som ikke er spesielt kattevennlige.
Sånn var det i fjor også, da gikk jeg glipp av utflyttingen. Det er litt slik som med været, litt magisk, mor vet når pipsen flytter ut,
og da er vi bortreist, eller må være inne en dag eller 2. Såkalte pipsdagene, da får pipsfamilien boltre seg ute. Uten at meg.
I disse tidene er det ett hektisk dyreliv ute.
Mange dyreunger er kommet til verden, og foreldrene stresser med å klare å skaffe nok mat til sine små håpefulle.
Full fart, fram og tilbake, til reiret eller kalven i åkerkanten.
Noen ganger går det ille, dyrene havner foran bilen som kommer susende forbi, uten å klare å hindre kollisjon.
Det er så fort gjort.
Alt fra elg til små fugler.
Lidelsen for dyret som blir truffet, er like brutalt om dyret er stort eller lite.
Dyrene føler smerte, uansett om det er ett ekorn eller en rein.
Alt for mange katter blir påkjørt, hele året.
Det er en av de vanligste dødsårsakene på katt, så vanlig, at det er omtrent akseptert. Hvorfor er katteeiere slik?
Er det greit å anskaffe seg katt fordi en synes det er hyggelig med pelskos, men bor i såpass sterkt trafikert område at det ikke er forsvarlig å være utekatt?
Ingen hundeeiere ville ha sluppet hunden ut i samme område, men en katt kan gå løs ute. Bare fordi katteiere mener at for katten er det naturlig å ferdes løs ute, det ligger i kattens instinkt å ha den friheten.
-Nei det er ikke naturlig for en katt å ferdes løs ute i et hardt belastet trafikkert område. Den har ingen trafikkinstinker som gjør at den har kunnskaper om en eneste trafikk regel.
Derfor er ikke alle hjem, er et egnet sted for en utekatt, tenk over det før du anskaffer deg katt.
Det er helt i orden at noen dyrevernorganisasjoner og katteeiere ikke ønsker slike nye hjem til sine katter.
Og ikke tenkt, -om det skjer, skaffer du deg bare en ny katt, det er et egoistisk tanke.
-en bruk og kast tanke, vi katter har nemlig langt større egenverdi!
Klart katter kan bli påkjørt på en øde vei også, men det er en sammenheng mellom trafikkmengde og påkjørsler.
Kanskje man må vurdere ett annet dyr?
evt innekatt, og tilrettelegge slik at den får ett så godt som fullverdig aktivt katteliv etter sine behov.
Det å ha innekatt krever mye mer av eier, katten skal aktiviseres hver eneste dag, har du mulighet og glede av det, så kan det vurderes.
Man kan feks lage en stor og spennende luftegård med ly for vær og vind, og muligheter for stimuli.
Eller lære den å gå i bånd og kan ta den med på turer, kanskje i skogen, men mulighet for bruk av sansene.
Det finnes eksempler på katter som har levd ett hardt liv som hjemløs,
som ikke har lyst å leve utendørs lenger, trives aller best med sin nye familie innendørs.
Eller katter som trenger ekstra tilsyn, som av helsemessige årsaker ikke kan gå løs ute, dette kan være katter som gir stor glede og er svært takknemlige for gode forevige hjem. Hør med dyrebeskyttelsen, kanskje det er katter som trenger ett trygt og godt innehjem resten av levetiden.
Andre tips for å redusere risikoen for miste katten i trafikken:
1 – INNETID OM NATTEN:
Det er på natten og morgetimene det er størst sjanse for påkjørsler av dyr, også katt. Kanskje du kan snu døgnet til katten din og ha den inne på natten.
Jeg er alltid inne om natten, hver eneste natt, det har jeg vært inne i hele mitt liv. 2 – KASTRERING:
Faktisk så kan kastrering (av både ho og hankatt), være med på å hindre at du mister din katt i påkjørsel. Kastrerer du katten din tidlig nok, FØR kjønnsmodning ca mellom 4-6 mnd, kan du bidra til at katten din blir mer hjemkjær.
Dermed løper den ikke rundt og havner i farer eller på ukjente steder med større sjanse skader, eller værste fall død. 3 – STEDSANS:
Ved ca 1 års alder er stedssansen til katten utviklet godt nok til at den normalt kan være ute uten tilsyn. Men det er individforskjeller og forskjell på hvordan man bor. Men om alle sier 1 år, så er det opptil eier å hjelpe katten med å utvikle stedsansen sin, med å være sammen med katten ute, til den tar de rette valgene når den møter hindringer (andre katter, bil, hund osv)
Om du velger å slippe din katt ut ved 4 mnd, så forgudsskyld ikke anbefal andre å gjøre det samme, dem bor ikke slik som deg, og heller er ikke kattene like. Om noen følger din anbefaling og dem mister katten sin, hva da? 4 – IDMERKING:
Ingen katter skal være utendørs uten å være idmerket. Kanskje du mener det burde stå bør. Men nei, ALLE burde idmerke katten sine. Det forteller at akkurat den katten, er din katt. Om den skulle rote seg bort, så tar det et halvt minutt med shipleser og finne navn og tlfnr til deg, og du kan få katten din tilbake. Ikke noe er så gledelig som å bidra til at en forvillet katt finner tilbake.
Jo lenger katten går ute som hjemløs, jo større blir risikoen for at den bilr utsatt for uhell.
Og skulle det være din katt som ble påkjørt og død, vil det være fint for sjafør, dyrlege og få formidlet hendelsen til eier.
Kastrering kan faktisk bidra til at akkurat din katt ikke blir påkjørt, og om uhellet er ute, kan idmerking være til stor hjelp for pusen, faktisk forskjell på liv eller død..
Så aldri utsett dyrlegebesøket , plutselig er det for sent!
HUSK: En idmerket katt som man finner eier til, vil kunne få en bedre mulighet til hjelp, enn en hjemløs katt. (Feks om den er forsikret.)
Om du kjører på ett dyr, eller finner ett påkjørt dyr, så er det to lover som forplikter at du hjelper til:
Vegtrafikkloven § 12. Plikter ved trafikkuhell
Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.
Dyrevelferdsloven § 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
HUSK om det er påkjørsel av vilt som medfører personskader:
Ta på deg markeringsvest og sikre ulykkesstedet med nødblink og varseltrekant.
Få oversikt over eventuelle skadede personer, gi førstehjelp/kontakt 113 dersom akutt hjelp er nødvendig!,
–før du deg orienterer deg, og evt videreformidler viltobservarsjoner, om dyret ikke omkom i sammenstøtet.
Påkjørsel av Vilt og Tamdyr
-Uansett om det gjelder vilt, bufe eller kjæledyr er prosedyren alltid å varsel politiet tlf: 02800
– legg inn telefonnr med en gang i telefonlisten din.
Ring 02800 når det ikke er en nødsituasjon! (112 er nødnumret)
Når du ringer politiet på 02800 kommer du automatisk til hovedsentralbordet i det politidistriktet du befinner deg i.
Her vil du få hjelp til å finne rette vedkommende.
Om du ringer utenfor sentralbordets åpningstid, kommer du til operasjonssentralen i politidistriktet. ****************************02800 gjelder for hele landet*****************************Kopi fra politiets sider
Store dyr
Stopp og sett på nødblink
Ta på refleksvest og ta med varseltrekant som utplasseres på andre siden av ulykkesstedet.
Ring politiet på 02800, som vil varsle viltnemda
Om dyret ikke dør, men stikker til skogs, merk stedet med feks pose eller plagg, så det er et startpunkt for søk til Viltnemda.
Ikke følg etter dyret, ett skadet dyr vil legge seg ned etter kort tid, men følger du etter vil der forsette å flykte.
Ett skadet dyr kan være aggresivt.
Er dyret bufe, feks, tamrein, storfe, sau, hest, skal veterinær eller eier kontaktes. Politiet er behjelpelig.
Mindre dyr:
Stopp og sett på nødblink.
Er dyret dødt, ta det ut av veien, evt om du ikke har muligheten til å ta det med, ring politiet, så videre formidles det til noen som kan ta vare på dyret. Døde kjæledyr kan leveres til dyreklinik som leverer det til destruksjon.
Døde småvilt legger vi i god avstand fra veien, og lar naturen ordne opp.
Hund eller katt, kan veterinær kontaktes, de har ofte oversikt over hvem som eier kjæledyrene. Evt politiet er behjelpelig om du ikke er kjent i området, dem kan finne eier og varsel om påkjørsel
Skadet smådyr skal aldri forlates før du har forsikret deg at den får hjelp, enten på stedet eller blir fraktet til veterinær.
* HUSK om det blir skader på kjøretøy må påkjørselen være varslet når uhellet skjer, for at evt forsikringsselskapene skal dekke skaden!
* En veterinæren skal være behjelpelig, er dyret småvilt eller eierløst får veterinær kompesasjon for ugifter for enkel behandling eller avliving. Finner man eier til dyret er det dyreeier som får regningen. (Storvilt er et viltnemda som tar seg av.)
iflg dyrehelsepersonelloven
§ 14.Nødhjelp
Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner – personlig eller ved stedfortreder – når det etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell.
For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver, kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten for nødvendig hjelp.
* Om det mulig kan det være greit med bildedokumentasjon,
er dyre skadet eller dødt, kan evt bilde sendes på forespørsel for å finne rett eier.
For evt forsikringsak er bildedokumentasjon greit.
HUSK ikke alle bilder egner seg å legge ut på internett!
Dessverre er det slik at jo mindre dyrene er, jo oftere ligger de igjen på veien,
men det tar ikke mange sekundene å stoppe å plukke dem med seg.
Eller få dem ut av veibanen, ligger dem i veien, tiltrekker de seg bare andre dyr.
IKKE vær til hinder for andre billister, når du stopper. Det holder med ett trafikkuhell!
Snipp og Snapp fikk hver sin lille grav med blomster på.
( begge er trafikkdrept i helgen, ikke Kasper som har skylden)
Mornings i Bergen.
Viktig å starte dagen med noen katteyoga øvelser, sjekke stjernen og rydde i pelsbuksene.
Da var jeg i grunn klar for hjemreise.
Kasper derimot var bortimot sjokkert at han allerede skulle dra hjem,
nå som han kunne tenke seg å sove noen timer til.
Jeg bare måtte ta en liten sjekk i det fine kattehuset mitt før avreise.
Synes det var skikkelig stas med eget rom på hotellet.
Kanskje derfor det kalles dobbelt rom, ett katterom inni menneskerommet liksom.
Men hjem måtte vi, og en siste heisatur i heisen.
GPuS Kasper har gjort seg klar for avreise og sett seg ut en retning!
Eller var det nye pips i sikte…
Han har iallefall ingen retningssans ennå, han som ikke er 1 år engang,, så han måtte pent plassere seg bak i buret sitt før avreise.
Turen hjem gikk helt fint, men noen potestrekk og frisk luft.
Kasper har pips i sikte igjen….
Omsider hjemme var vi begge på lufteturer rundt huset vårt.
Når jeg kom rundt hushjørnet kom Kasper løpende ivrig mot meg, med rampete øyner.
Han visket i øret mitt en skikkelig rampestrek som han hadde pønsket på, helt av seg selv.
For ekornet var i hagen på andre siden og det skulle han ta å skremme litt….
Kasper løp alt han klarte rundt hushjørnet og etter ekornet som hoppet i full fart og rett opp i nærmeste og det aller største treet.
Skikkelig storfornøyd var han, skremt ekornet langt opp i treet. Den som ler sist, ler best er det noe som heter.
Men det han ikke viste, var at mor hadde sett hva Kasper gjorde og løp etter han,,,,, mens hun ropte noen ord som ikke egner seg å potere ned her
(bilde fra:www.123rf.com)
For å si det slik, Kasper løp dobbelt så fort hjem igjen!
Og man kunne høre hiksingen til ekornet oppe i fra tretoppen!
Kasper fikk på seg båndet og jeg måtte ta han med på tur ned i TIgerskogen istedet, så han fikk litt utløp for overskudd,
Han hadde omtrent sovet helt fra Bergen og hjem.
Godt å komme tilbake til Tigerskogen, høyt og lavt og over alt var vi. Løp rundt og koste oss.
Søndags morgen skjedde det noe skikkelig ubehagelig, nesten så pinlig at jeg ikke kan potere det ned her.
Men gjort er gjort.
Tidlig tidlig på morgen, jeg hadde min faste runde i kjøkkenvinduet, var det plutselig noe som klamret seg fast i halen min.
Jeg prøvde å løpe for å bli kvitt det, og slite det bort med tenna, noe skikkelig ekkelt griseri var det, men fikk det ikke bort.
Skjønte at her måtte jeg ha hjelp og løp opp til mor og far som sov.
Stupte opp i senga til mor som ennå sov, og som selvsagt våknet når jeg landet på henne, og med det samme ropte hun ut at “Jesper har en stor BAIS i pelsbuksene sine”
Hallo….rope DET ut, med vinduet som sto åpent, tenk om noen hadde kommet forbi og hørt dette!
Men i samme sekund bråvåknet iallefall far, og hoppet like fort ut av senga som jeg hoppet inn i senga.
“jeg vasker han ikke”, kunne nesten høre at han allerede brekte seg.
Mens mor løftet helt usjenert på halen min…
“Nei det er ikke bais alikavel” sier mor, mens far enno ikke var ferdig med å brekke seg, “få han ut av senga”!
Det er fluetapen sier mor.
“Altså en type kattefelle” mjauet jeg, fordi det lugget i den vakre stumpen min.
All fluetapen din som henger på kjøkkenet, etter en flueangrep med irriterende små flygende terrorister som kom med varmen.
De som Kasper jakter på, dag og natt.
Far hadde vært nødt til å finne på noe annet for å fange dem mens vi var borte.
Og ingen hadde advart meg, som gikk rett i fella, en hang fast i halen og de andre er det mange fine røde hår på.
Og fluene får iallefall en myk landing om dem sikter seg inn på disse limete, klisset og seige fluefellene.
Mor måtte rett og slett klippe den og alt limet som satt fast i pelsen min bort.
Så nå ser ikke halen min ut, hakkete og nyklippt.
Selv ikke godbiter trøster denne opplevelsen eller fikser halen min igjen.
Selv om jeg hverken vil mjaue om halen min eller la andre få se den akkurat nå.
Må jo Kasper stadig bortom halen min bare får å lure på hva som er skjedd med den.
Tror jeg har mjauet det til han pusen ganger i dag.
Hale med eller uten hakk, musefangst ble det i dag, 2 ganger!
Den som er helt om natta sover bort dagen, Kasper er ingen unntak.
Og tips, vi to har blitt enig om å ha musetilbud på alle de store Jesperpuslysene mine:
Før 158 og nå 110 kroner – Dem finner du her: JESPERPUSLYS
Bilder mjauer mer en ord, så i dag får dere litt bilder fra dagen og humøret vårt.
Ikke være så vanskelig å forstå hverandre selv om noen mjauer og andre prater.
Noen vil slappe av og andre er en makk, uten å nevne navn.
Men borte som hjemme det poteres ned masse viktige ting på tastaturet.
Det er bare slik, og skikkelig stas å endre språk til polsk og slå på flymodus så mor får litt å tenke på.
Mor hadde ordnet overnatting helt alene, bitte små hus,
ja huset var ikke ulikt disse pappeskehusene som jeg har i nettbutikken min hjemme, så små var dem.
Og Kasper klaget over hvor dårlig plass det var i sengen,
han fikk klemt seg ned mellom veggen og mor, og fikk nesten ikke puste, så liten plass hadde han faktisk..
Og det var bare en vindusplass, og den var bare akkurat stor nok til meg,
selvsagt begynte Kasper å klage for han ville også sitte å se ut av vinduet når jeg satt der først..
Og mor ga han lov uten å spørre meg, jeg som tross alt satt der først.
Jeg bare kikket streng på han når han plassert seg på samme stol som meg,
og bemerket ganske tydelig at jeg skulle sitte fremst og se alt først!
Og det gikk selvsagt ikke mange sekunder for han måtte klage til mor,
at han fikk ikke se like bra som meg når han måtte sitte bakerst.
Men sånn var det bare sa mor, enten fikk han sitte slik, eller finne på noe annet.
Og det gjorde han, fant på noen annet hele natten, Lekte med pipmuser, baller, grov utover sanden, tråkket i vannskålen og mer…
Neste dag, var iallefall siste innspurt mot selveste Bergen.
Og i Bergen fikk noe annet enn de papphusene mor hadde ordnet!
Og rom helt oppe i pipsuniverset.
Det fløy stadig pips forbi vinduet, hvite og noen grå store feite bypipser.
Dem var så nært, så nært, kasper holdt på å hoppe i vinduet med poter og klør når dem sto rett utenfor.
han både majuet og hakket tenner samtidig, omtrent som om han så en alt for skummel film…For han så helt sikker for seg alt han kunne klare å finne på med disse pipsene, med fjær i hele hotellrommet vårt.
Men heldigvis var det ett solid vindu mellom pips og kasper.
Også var mor en kjapptur ute, og når hun kom tilbake var jeg borte.
Hun lokket og prøvde å lure meg frem, fra gjemmestedet mitt. Men måtte pent finne seg i å lete litt.
Rommet vårt hadde et eget lite kattehus nemlig, som mor kalte nattbord.
Her hadde dem iallefall lagt alt til rette for oss puser, uansett hva dette kattehuset heter. Helt suverent!
Så var det tid for boksignering,
vi måtte sitte alene i bilen før mor kom å hentet oss etter ei lang og kjedelig ventetid.
Så jeg var jo ganske kjapt på poten for å finne heisen opp til alle de så måtte vente på oss.
S
Så mange folk som hadde kommet, og det setter vi utrolig pris på.
Selv om Kasper var litt sjenert og trøtt etter å vært superhelt hele natta.
Nesten 2,5 timer etterpå sto Kiwitaxien å ventet på oss, klar til å frakte oss trygt frem til bilen.
og Kasper sov fremdeles….
Altså, jeg bare lurer på en ting.!
Når jeg fanger delikate musebiffer og selvsagt spiser den etterpå, så er det en haug av folk som sier fysj og æsj, og gulp!
Men mor sitter ute blant folk å spiser muselort i alleslags farger og ikke en eneste som bryr seg.
Så merkelig menneskene er, ubegripelig for en skikkelig musejeger å forstå! Jeg vet iallefall hvem som har best sans for ett skikkelig gourmemåltid.
tacoaften, tacoafte tacoaften, da var det bare å løpe til nærmeste butikk og handle inn…
Så jeg kunne få berget ukas tacobilde. To knips var jo det i boks , tenkte jeg!
Men nå var omsider Kasper våknet, og maset om at han også ville være med.
Men prøvde å forklare at det var ikke plass på stolen til han og den svære halen hans!
Og smiskeræva klarte å overtale mor til å bli med på 1 bilde…..og 2 bilder….
Liksom latet som han var minst like fotogen som meg….helt utrolig.
Det er jo nesten til å spy av slike ypplinger som tror den kan alt…
Det var iallefall mer enn nok for meg, dette giddet jeg ikke å være vitne til eller få på film…
Selv om dem gjorde ett tappert forsøk på ett eneste bilde til,
og det tillot jeg kun om jeg fikk sitte med ræva til den lille tassen som plutselig var blitt så våken…
Snakk om hermegås!! han innbiller seg han klarer å lage samme blikk som meg tilogmed!
Sånn skal det være, rettigheter må man jobbe hardt for å få, foreløpig har han god plass under senga!
Første hotellet som har ordnet kost og støvbrett til oss. Kanskje dem hadde hørt rykter om sandstormen Kasper?
Men mor jublet iallefall. Tips til alle hotell, gjør mor glad, sett frem kost og støvbrett!
Nå var det egentlig kveld og avlsapping, men Kasper var jo godt uthvilt etter full avslapping i flere timer.
Han la seg sammen med oss, men sukket og klaget over hvor kjedelig vi var.
Før han plutselig var både høyt og lavt.
og lå litt i tursekken…selvsagt, men den vugget ikke like godt som på tur.
Fant fram alle leken sine og dro dem utover gulvet…
Helt umulig å sove, så jeg satt lenge å kikket fornøyd på speilbildet mitt, før plutselig Kasper dukket inn på venstre rammeside.
Men jeg slappet av og Kasper og mor koste seg med godis.
Dvs hun kaster dem på gulvet og han løper etter dem.
Trim og sovemedisin for han.
Som han til slutt sovnet av, men det husker ikke jeg så mye av. Hadde nok sovnet for lenge siden.
Her kommer en kjapp videosnutt fra dagen:
Mjau fra Jesperpus.
Takk til alle i Bergen som gjorde turen minnerik! Fantastisk!
På tur til Bergen til dagens boksignering, Notabene Åsane kl 17 er tidspunktet.
For å få en behagelig reise, så dro vi allerede i går. Da har vi god tid og kan få så mange stopp underveis som vi vil.
Bilburet ble iallefall inntatt tidlig torsdags morgen, etter en lang lufte og dotur hjemme først.
Vi har alltid vann og tørrfor tilgjengelig, og noen godbiter.
Er det ekstra lang biltur har vi lufteturer med våtforservering, bare for at vi skal få i oss nok væske.
Her ligger jeg klar og bare venter på bilmaten min, vet det dukker opp noe godt.
Kasper var litt over-ivrig med å komme seg på tur, og gjorde ett tapper forsøk på å komme seg inn i sekken alene.
Første stopp etter en lang lang pusongeblund, ble høyt til fjells, på Hardangervidda, og her var det jammen meg masse snø.
Ikke til å tro, men mye mus også!
Ikke at vi klarte å fange noen, men det var irriterende like før! Pilte avgårde i lyngen når vi kom.
En høydare av opplevelse for lille Kasper, som gikk rundt å småmjauet henrykt over å kommet til ett muserike!
Siden været var purrfeckt å gå på tur i, ble det mange timer med frisk fjelluft.
Hverken jeg eller Kasper er særlig glad i sol, eller alt for varmt.
Men i dag var det passe kjølig, passe vind, bare å tasse i vei akkurat der det passet oss rett og slett.
Og det fine med fjellturer er at her er det ingen skog og trær, vi har god oversikt så langt pusongeøyet rekker.
Jeg hviler på sekken,, mens Kasper leder an på stien. Han stenger jo hele utsikten med den halen sin.
Etter mange timer i fjellet, dro bilen oss avgårde ned til skogen igjen.
Her var det så dårlig med ordentlige pusongestier, men skumle bakker og så store hull (musehull kanskje ?), at vi måtte sitte i hver vår etasje i sekken.
Absolutt ikke en av de beste plassene jeg har vært, for å mjaue det slik.
Har aldri trodd at vann kunne bråke så mye, og det var omtrent som å være i en regnskur ganske lenge….
Kasper synes ikke noe særlig med all den våre luften fossen laget…
Musehull på musehull, bodde sikkert noe beist av muse her!
Pause fra sekken….
Utpå kvelden en gang kom vi til kattehuset….måtte kontrollere både innvending og utvendig.
før det ble skikkelig middag på oss begge.
Kasper tok seg til rette i mors seng og mente han fortjente å ligge der å hvile potene etter alle timene på tur i dag.
LItt sent, men sånn er det når muse-sesongen har startet for fullt.
Siden vi har besøkt mange steder rundt på Østlandet hvor vi bor, skal vi besøke noen andre steder i Norge utover året.
Vi har jo tross alt følgere rundt i Norge som bruker tid på oss, så da er det hyggelig å kunne hilse på dere.
En lang biltur til Stavanger, men bilturer er vi jo vant til og sover for det meste. Og mye mer behagelig en å ta tog, fly og buss for å komme seg frem.
I bilen kan vi jo bare ligge å ta det rolig til vi er helt framme, for vi har jo både vann, tørrfor, våtfor og en liten kattedo om det blir krise, det er mest for Kasper sin del selvsagt.
Jeg bare mjauer helt til mor stopper, så jeg kan gå ut på do.
Full servering, med vannskål og mat som henges opp i buret, så vi kan spise når vi vil.
(Skålene finnes forresten i min nettbutikk)
Ellers får vi alltid en god del våtfor på turer, så mor skal være sikker på at vi får i oss nok vann.
Men Kasper spiser helst tørrforet da, men det blir litt for enhver smak når det gjelder servering.
Første dagen stoppet vi ved Kristiansand dyrepark.
Selvsagt.
Når jeg kom inn på rommet var det første jeg så, ei katteluke på andre siden av rommet, og peilet meg rett inn på den. Kunne i grunn godt tenke meg å sjekket ut uteområdet her nemlig.
Men jeg lette etter åpningen og skrapet med potene mine på den, men å åpne seg, niks.
Kasper fant kjapt sin hvileplass på teppet sitt, og i stedet for å gjemme seg under sengen som sist, så nå var han dobbel så erfaren og tok seg til rette i godstolen.
Jeg fant min plass på skapet, det med servering.
Kasper blir alltid beskyldt hjemme for at det er potespor over alt, også der det ikke skal være spor… men disse nektet han på.
En god natts søvn, så fortsatte turen til en plass som heter Lindesnes. Hvor det ble en god potestrekk.
I grunn lite mus der, men ganske store pips var det å se!
Ikke så mye mer å mjaue om den plassen synes nå jeg.
En liten biltur videre så var vi fremme til Egersund, der hadde de til og med vegger i riktig farge!
Ny servering, og så var det avslapping før kveldens boksignering.
Jeg synes det er spennende å sitte i vinduene å se på alt som rører seg utenfor, mennesker, biler, hunder og pips.
Mens Kasper vil helst sitte helt oppå meg, han har ennå ikke skjønt at det går an å sitte på litt avstand og titte ut av vinduet.
Etter flere timer bak i buret med han, synes jeg det er greit å få litt pusterom fra maskoppen.
Og vet du hva, alle slike kjøpesenter har en egen catomobil som vi kan fraktes rundt i.
Det aller beste med catomobilen er at jeg sitter fremst og mor i baksete!
Kvelden og natten foregikk i usedvanlig fredelige former, det er ikke ofte at jeg tillater meg å ligge rompe til rompe med den tassen nemlig, så kan vel si det slik at vi fikk endene til å møtes.
Neste dag våknet jeg lenge før de andre, til og med før Kasper.
Inntok vindusplassen min, mens jeg ventet på at de andre to fikk opp sine glugger, for i dag var vi lovet en ordentlig tur etter frokost.
En tur med masse frisk luft iallefall.
Masse stein og pips og med masse grønt gress.
Her fikk vi fikk både luftet oss og klatret på stein, og pipsvar det over alt.
Måtte jo nesten stoppe hele tiden å studere disse store pipsene, slike har jeg ikke i min skog, og hadde jeg fakket en hadde det vært mat i en hel uke sikkert.
Slik er det alltid når vi er på farten, vi får rikelig med lufteturer, så vi får bevege oss og bruke alle sansene.
Ikke bare være på hotell eller bil.
Mange timer på tur ble det, før vi skulle på kveldens siste boksignering i Rogaland.
Tusen takk til alle de trivelige ansatte hos Notabene Eikunda og Jærhagen for alt dere hadde ordnet for oss.
Veldig trivelig å være hos dere på signering. og bokbad!
Takk til Lucas organisasjon som hadde loddslag m.m. sammen med oss.
Og til poter og pels som kjøre på med jesperpusrabatt på katteprodukter, supert.
Og tusen takk til alle som hadde satt av tid og kom innom å hilste på!
NESTE BOKSIGNERING OG BOKBAD BLIR I BERGEN, NOTABENE ÅSANE, 16, juni kl 17.00, neste uke allerede, ses vi?
Endelig fjelltur igjen.
Og Kaspers 2. hyttetur. og han kan bare glede seg, for da er det mye som skjer.
Passer helt ypperlig for han som har maur i pelsbuksene sine hele tiden.
Han vet jo ikke hvor vi skal, men det vet jeg. Kjenner igjen sekken som pakkes og hva som er med.
Etter en lang biltur kjører vi av storveien og er kommet til en humpete vei. Den kjenner jeg igjen, og får jeg komme fram til min utsiktplass.
Kikker og kikker for å se når hytten dukker opp langt foran bilen. Og når bilen er parkert er det første pus ut.
Etter mange timer i bil, blir det en skikkelig middag og en lite pusongestrekk etterpå.
Og Kasper har spist og forlatt åstedet, han kan fortsatt ikke nyte maten sin.
Så var det ut på tur hele dagen.
Selvsagt at det som kommer inn, må ut.
I grunn helt purrfekt og kunne slenge en nøden stomp ned i myk og nyvasket mose,
mens en lytter på alle de fine delikatesselydene som holder konsert oppe i tretoppene.
Det er værre med Kasper, han sliter ennå litt med å klare å gjøre det han må uten sand med blomsterduft i.
Etter å ha fått trimmet potene noen kilometer, kom regnet.
Da er det ikke mye trivelig å tasse på våte og gjørmete stier, så vi fikk innstallert oss i den toetasjes bærbare hybelen vår.
Kasper har egen rom i kjelleren med jeg har topp etasjen, med fineste utsikten selvsagt.
Rett ved siden av all maten og godisen.
Jeg kom såpass høyt opp med fin utsikt over hele skogen, og ble sittende å nyte stunden opp over fjellet.
Mens Kasper som bor i kjelleren, omtrent på høyde med mors rompe, gikk rett inn å la seg til å sove.
Dagens topp tur ble nesten 1000 moh,
Hadde glemt potestemplet mitt og det ble potert med påholdenpote.
Selv om det ikke er sol så var det fin utsikt så langt pusongeøyet kunne se, men ikke ei mus i sikte.
Vil tro den eneste musen som kan leve her må være steinmus, for det er stein overalt.
Dessuten, Bestevenn bruker å si at mor er fra steinalderen, og det er sikkert ikke så langt herifra.
Så hadde vi telte mitt med, det har jeg jo brukt på en del boksigneringer og foredrag og er skikkelig stas å ligge i.
I dag som det regnet var jeg glad teltet var med når vi skulle ha pause.
Så fikk vi tatt noen bilder til Eukanuba som takk for teltet i samme slengen.
Ellers var det perfekt pusongevær, ikke sol, passe tempertur og lite vind.
Det er nemlig ikke noe særlig å gå på fjelltopper når det er sol og varmt,
ar så mye pels og da blir det alt for varmt og jeg klarer ikke å kjøle ned kroppen min under all pelsen.
Så denne tempraturen var suveren for oss.
Siden det er kasper første topptur, så skjønte han ikke helt vitsen med å slite seg så langt,
ingen mus eller noe som helst, han snuste omkring og det eneste han fant var en gammel fjær.
Bare hvile og vanlige godiser liksom.
Ikke såpass som en bitteliten maur engang!
Hjemoverturen gikk radig, det var jo både nedoverbakker og hjemover så vi tuslet fort med potene våre, jeg nesten småløp avogtil.
Helt til Kasper skulle begynne med tretopp klatringen, han synes tretopper er mye gøyere enn fjelltopper.
Men han hang oppi treet fikk han øye på noe som rørte seg nede i skogen…
Og der dukket hele gjengen med trekkdyra til nissefar opp mellom trærne.
En etter en oppdaget dem oss, og var ikke spesielt redd oss heller.
Kom nesten helt bort til oss, som satt helt rolig på en stien og tittet på dem.
Kasper synes dem var litt skumle og gjemte seg oppå ryggsekken bak hode til mor,
og stakk bare frem snuten avogtil bare for å kontrollere at dette ikke var noe som kom til å spise han opp.
Slik satt vi ganske lenge og tittet på hverandre, helt til det kommer noen andre med hund.
Da løp alle reinsdyrene videre innover fjellet.
Så da fant jeg ut at rein liker kattepuser i skogen bedre en hund i skogen.
Resten av dagen skulle tilbringes med fiske.
Kasper synes det er kjedelig, men var skikkelig sliten etter fjellturen og sovnet som en stein inne i sekken sin.
Snorket og sov,
Så da kunne jeg få lov å være med på fisking, hoppe fra stein til stein, eller bare sitte å lytte.
Og Kasper våknet etterhvert…og var dotrengt. For hans dovaner holder ikke myk mose mye. Her er det snakk om sand i rett korntykkelse, duft og god egnet til å grave langt og mye i.
Her var det jo tilogmed en vakker utsikt, i forhold til doiletten hjemme.
Men neida….bare det våte som er innmari vanskelig å knipe igjen, kom. Så var det stopp, Her var nok ikke rett blomsterduften får å gjøre mer.
Mor snakket om her var masse gåsunger, men kunne ikke se noe som helst av levende pips i milsomkrets.
Og Kasper småblundet…
Daggen var snart blitt til natt og vi dro hjem til hytta vår, og der,,,elgen var også på tur i dag.
Passet på å knurre litt til han, som er oppe så sent og bare løper i vei uten å se seg for.
Nesten natt før vi kom tilbake og Kasper sloknet fornøyd etter å ha vært på doen sin,
i skikkelig yogcatstil utover i sofaen, men vi voksne ligger med danert pent på ene siden.
Så ble det stille noen timer…. til Kasper høylytt klaget over å ikke få tak i lekemusen sin.
Så da var det tidlig morgen på hele gjengen igjen.
Bare ekornet som var våknet, og mor var å serverte det masse god ekornfrokost.
Så kunne han spise og kose seg, mens jeg kunne kikke og drømme meg bort.
Snipp snapp ekornsnute.
