Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor.
Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt.
Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.

Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.

Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?

I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.

En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. 
Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.

Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier.
Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.

Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter.
Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom.  Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.

Urinerer katten innendørs så:
1. Kastrer katten. 
Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid.
Venter man med  kastrering, kan markeringsproblemet være i gang. 

2. Få en veterinærsjekk
av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket.
Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen.
Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt.
Husk at vi katter er flink til å skjule smerter. 

Typiske tegn er: 
– hyppig småskvetting utenfor kassen 
– mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt
– blod i urinen
– overdreven slikking/vasking i stompen eller magen 
– aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet 
– nedsatt appetitt, slappere

Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt.
Noe som du mener er unormalt for din katt.
Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .

3. Så er det adferdsobservasjon,
evt. korrigering eller tilrettelegging. 
Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. 
Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? 
Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket.
For dårlig tilgang på vann, drikker lite.  Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller  borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.

Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?  

I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.

Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen. 

Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne 

• → KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
• → FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus. 

En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering

Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. 
Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.

Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):

• Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
• Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
• Mindre interessert i våtfor
• Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
• Satt vakt i vinduene både dag og natt.
• Skvetten
• Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
• Sto tidligere opp og ville på do.
• Likte ikke å være alene. Mer sosial 

Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.

“nattvakt”

Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.

Kveldsmjau fra Jesperpus.

Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.

Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn “vikattierende adm. Sjæf”, etter beste evne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor  har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.

Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været.
Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. 
Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.

Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten.
Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine. 

Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.

Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen.
Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. 
Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
 

Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:

Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.

For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.

Liten video fra venterommet:

Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken.
Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. 
Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.

Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa “alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst” 
For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.

Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder.
Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks.
Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.

Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.

Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet,  at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket.
Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.

Video av urin og blodprøvertaking:

 

De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.

Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt.
Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum.
Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! 
DA er det skikkelig synd i meg.

Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. 
Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent.
Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.

En betennelsesreaksjon i blæreveggen  på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min.
At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart. 

Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten.  Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen.
Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk. 

De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig.  
Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.

 

Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.

Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.

Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.

Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.

 

Mijauuuuuuuuu fra Jesperpus.

16 kommentarer

Takk for at dere er med på å støtte vårt bidrag til organisasjoner som hjelper hjemløse katter med å kjøpe vår kalender 2018.
 

Framsiden av kalenderen er fra Vøringsfossen. Ellers er det bilder fra våre turer 2017, fra sør i Nederland, med vindmølle fra 1800 tallet i Noord-Brabant i bakgrunn, til  fisketur på fjellvann i Troms.
Med Storkompis i Nederland på beite som jeg ikke hadde truffet på flere år og fra fjellturer i  Femunden. Så litt av hvert av gode minner, og kanskje dere som har fulgt oss gjennom året kjenner igjen noen turer ?

Men det aller viktigste er at alle disse bildene viser at vi katter gjerne er med på tur og reiser.
Man forlater ikke sin pelsvenn alene hjemme, men deler opplevelser og minner.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kalenderen har våre spesielle merkedager, og egen plass for å notere hendelser på hver dato, og ett notatfelt ved siden av, med plass til viktige beskjeder.

Fra fjelltur på Hardangervidda i sommer, med de velkjente “snakkeboblene”

Endelig var det klart for første tur med donering av 10 000 kroner av kalendersalget, og både jeg og Kasper var enig for ganske lenge siden av de første kronene skulle gå til Potespor i hjerte, en organisasjon som er plassert ved Kyrksæterøra.
Endelig kunne vi få den store ære å gi de litt oppmerksomhet på vegne av alle kalenderkjøpere og kattepuser fra hele landet. 
For det er jo en gave fra alle som er glad i katter, ikke bare fra oss to.

Siden det var på vegne av alle sammen, alierte vi oss med skikompis. Han kjørte nedover og overrasket  Tina, som er primus motor og leder av “Potespor i Hjerte”, tidlig torsdag formiddag, hjemme i Kyrksæterøra, med skriftlig bevis og 3 kattefeller på døra.
Vi hadde nemlig hørt at de så sårt trengte flere kattefeller. 

Takk til Nordnes Verksted som vi bestiller kattefeller fra, super service, og fellen kom fort opp til Trondheim.
Feller kan bestilles herfra: https://www.nordnes-verksteder.no/nettbutikk/snekkeri/kattefelle   
(Fellene er ikke sponset, det er betalt av oss, men Nordnes Verksted fortjener skryt for alltid ha god og kjapp service.)

Akkuart en slik felle ble også Kapser fanget inn med.

Vi har nemlig lenge hatt ett våkent katteøye med den jobben TIna og de andre i Potespor i hjerte, gjør for alle hjemløse katter. 
Ikke bare tar de vare på katter som sårt trenger hjelp, men hun er også faglig dyktig, og deler gjerne kunnskapen sin til andre som har katteproblem eller lurer på ting med oss katter. I tillegg har Potespor i Hjertet en av de flotteste og veldig informativ internettside. Her er info om organisasjonen, kattene og nyttig fakta om katter.

Sjekk den ut her: Potespor i Hjertet

Ønske du å støtte Potespor i Hjertet kan det gjøres her:
Grasrotandel: 915 780 571 
Bankkonto: 4312.14.43687
Vipps: 130175

Potespor har som mange andre organisasjoner fullt opp med katter etter en lang sommersesong, og vil ha dette behovet fortsatt langt utover høsten. I tillegg dukker det nå opp unge katter som er sluppet ut for tidlig og rotet seg bort, i den ukjente verden utendørs for ferske kattunger/ungdommer. Vinteren er kommet over hele landet og ingen katter fortjener å måtte kjempe mot kulde og sult i snø og minusgrader.  Oppfordrer derfor alle nye katteiere til IKKE å slippe ut  årets kattunger, uten tilsyn.  Heller ikke uten idmerke og eller ukastrert! 
Vent til våren, når årets kattunger er nærmere året og varmen fra sommerensolen 2018 kommer tilbake.

Potespor i Hjertet trenger fosterhjem – LES MER HER

Takk til Tina og de andre flotte damene i Potespor i Hjertet for innsatsen deres for alle kattene som ikke har det så greit.

Dette var en liten klapp på skuldra for alt det dere bidrar med. Vær stolt over alt arbeidet deres, det har dere all grunn til å være. For vi vet hvor utrolig mye jobb det er både med det praktiske arbeidet med kattene, drift av org, følge opp fosterhjem, henvendelser og drift av hjemmeside osv.
Det er som å drive et helt firma, uten lønn hver eneste dag hele året. -hvor mange klarer det? 
Ingen klarer slikt, om man ikke kan hente energi fra hjertet, og har ett brennende engasjement for de svake i samfunnet som ingen vil ha, ser, eller forsømmer.  Og vi andre bidrar med det vi kan, og ikke minst, glem ikke å skryt av hverandre for jobben som gjøres. Dere er verdifulle, og et:

Dere er ett forbilde for mange!

Potehilsen fra Jesperpus, Kasper og ♥ALLE♥ som har bidratt med et kalenderkjøp!

Kalenderen kjøper du hos oss her:  NETTBUTIKK

Kan også bestilles/betales med Vipps
Betal til  “Løten Jesperpus”.
Kr. 285,- for en kalender. 
NB! HUSK MERK VIPPSEN MED NAVN OG ADRESSE.

KALENDEREN KAN OGSÅ FÅS KJØPT HOS DYREBESKYTTELSEN:

• Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
• Dyrebeskyttelsen Norge Lillehammer
• Dyrebeskyttelsen Norge Vadsø og Omegn
• Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik & Toten

  Det er denne uka levert 2 store esker med diverse katteleker, mat osv til Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten sitt kattehus. Så håper vi kattene som venter på nye hjem kan få litt nye leker i ventetiden 🙂

Pipstelling.
Ja, jeg burde faktisk hatt æresmedlemskap i fugleforeningen, så mye som jeg sitter på pipsplassen i utkanten av Tigerskogen min.
Der studerer jeg og følger med på pipslivet og smådyrlivet.

Viste dere en video på søndag, og da var det bare litt liv på utepipscafeen min. For her pips i alle fasonger, og farger for enhver smak.
Og nei, puseæresord og klorekors på hasen, jeg har ikke rørt en eneste pips siden i sommer en gang.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om de er fristende lekre, vakre, mener jeg, så er jeg faktisk ikke så overbegeistret for disse fjærkledde små biffene. Å spise iallefall.
Men jeg kan sitte i timevis å studere de, enten i fra kjøkkenvinduet mitt, eller inntil det store ekorntreet mitt i cafeen.

Og alle pipsene vet jeg er der, men de bare holder ett lite ekstra øye med meg, når de inntar en av de mange serveringsautomatene.
De føler seg nok ikke helt trygg og det forstår  jeg godt, er jo tross alt en skikkelig tiger. 

Hver eneste dag er jeg der. Etter stallarbeidet om morran, går jeg å mor som regel dit for å fylle på frokost, lunsj og middag på en gang, i alle  automatene.

Og der er minst 15 slike spisebord fordelt rundt omkring på cafeen vår. Slik det er alltid ledig plass til alle pipsgjestene mine.
Noen gjester vil helst spise borte ved trærne og andre kan gjerne spise litt fra atuomatene utpå plenen, mens stor pipsen spiser fra den snødekte marken.
Her er så mange bord, og pips, at jeg nesten har gitt helt opp å passe på alle. Bare sitter å stirrer på alle som kommer flygende å forsyne seg av dagens servering.

Kasper bruker å komme innom en tur eller ti, men da tar jeg han bare med på en tur innover i TIgerskogen, så han ikke skremmer pipsene.

Han har ennå ikke lært at vi egentlig ikke har lov å rør de.
Men mor har plassert alle automatene slik at Kasper blir helt forvirret av pipsene, fordi han klarer ikke å jakte på alle bordene samtidig. Og pipsene er ennå litt smartere en han.

Men han blir ofte igjen nede i Tigerskogen mens jeg går hjem og setter meg inntil stammen på stor ekorntreet og fortsetter å nyte både sola og alle de fine lydene pipsene lager.
Fornøyd kvittring idet de flyr til nærmeste gren og hakker i seg medbrakt mat.

Espen Ekorn og fru Petronella er også innom.
De 2 ekornunger de har fra i år, er mer beskjeden og forsiktig. Sitter bare øverst oppe i trærne.
Bare en sjelden gang når jeg sitter i kjøkkenvinduet, kan jeg se hele familien rote rundt i automatene etter godbiter.
 

Noen ganger blir jeg fristet og må ta en liten smakebit av det pipsen har fått servert.
Tenker at med den iveren de viser, må det jo være fryktelig godt. Men det kan jeg mjaue betryggende at det har jeg smakt, og her behøves det ikke noe stort testpanel for å svare, bare tørr mat og kjedelige frø.

Men det er også en helt annen grunn for jeg sitter på pipsplassen min, en liten pusehemmlighet nemlig.
Det er noen som stjeler pipsmaten, som jeg jakter på, noen som spiser smulene. Og de dukker opp både dag og natt.

Mus, selvsagt, små brune kjappe mus.
Det er faktisk de jeg egentlig er på jakt etter.
Derfor kan jeg sitte i timesvis, og venter  og venter, på at en mus skal stikke frem av kvisthaugen.
Noen ganger kan ventetiden bli skikkelig lang, da er det nemlig midt i blinken å ha ett yrende liv rundt meg, ikke en eneste mus som mistenker at jeg sitter midt i pipscafen.
Et helt genialt jakstriks, så ikke fortell det til noen.
Noen dager klarer jeg å snappe flere mus, og andre dager må jeg ta til takke med tørrfor inne.

Det er nemlig en populær spiseplass for mus, en helt hardtråkket sti av stamgjester med mus som er innom å snikspiser av all  maten som har ramlet ned.

Måtte bare vise bilder av stien av mine faste pipsgjester  i Jespers pipscafe, helt hardtråkket.

Mjau fra Jesperpus.

Jeg har jo kåret meg selv til bygdas beste musejeger, kanskje Hedmarks også, ja, og kanskje nabofylkene med. 

Rekorden på en dag, var ett 2 siffret antall musebiffer levert hjem.
Forresten, det var samme dag som mor endevendte huset vårt, så enkelt å huske, for det blei litt av ett oppstyr den dagen.

Musejakt er jo den aller viktigste jobben min, holde oversikt over alle musene og musehusene i territoriet mitt. Og det er jo uten tvil favorittmåltidet mitt.
Men det er jo en ulempe med disse musene, nemlig at de har små kryp inni seg som ikke er særlig bra for oss katter.
Snyltere som snylter og som kan lage masse trøbbel for oss

Kanskje noen har sett ekte orm, som katten har spydd ut? – eller små ledd av bendelorm som sitter fast i pelsbuksene på katten sin, de ser ut som små riskorn?. 

Tenkte jeg skulle potere ned litt kattsfakta om orm og ormekur i dag.

Av rundt 800 000 katter i Norge, er de aller fleste huskatter, som meg og Kasper. Mange av huskattene ( og noen rasekatter) er utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet.

Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet. 

Livsyklus til orm ses her: 

De mest vanlige ormene vi kan få er:

Spolorm (Toxocara cati)
 ( lånt fra nett)
Spolorm er vi katter ofte plaget av, og er den mest vanlige hos katt. Den har fått navnet “cati”, oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.

Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.) Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen, men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til  lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig om forholdene ligger til rette. Noen av de vandrende larvene kapsler seg inn og ligger i en slags hviletilstand i musklene. Ved hormonendring i drektigheten aktiveres larvene og overføres til kattunger via melken. Så kattunger kan bli smittet helt fra sine første leve dager via diing.
 
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.

Se denne videoen som beskriver livssyklus til spolorm:

Den andre mest vanlige ormen vi er plaget med er:
Bendelorm (Taenia taeniformis):

 (lånt fra internett)

Bendelorm er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.

Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.

Se en illustrerende film her:

Tegn på at katten kan ha orm:

Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion: Dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
Oppkast/brekning: Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
Hoste/nyser: Kan være orm, feks når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
Spiser mer eller mindre: Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga av orm vil den spise mindre evt. miste matlyst.
Dårlig almenntilstand: Katten virker trøtt og ute av form.
Underernæring – Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst. Spesielt på kattunger.
Dårlig pels og pelskvalitet –  underernæring og manglen av vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
Tarmirritasjon og diare: Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen “kroker”. Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
Blokkering: Mye orm i tarmen kan føre til opphopnig av orm og tette igjen tarmen.
Irritasjon i stompen  – katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
Riskorn rundt endetarmsåpning: Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.

Behandlig av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn. Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm er avføringsprøve som analyseres. Om du ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som komme rut i avføringen. Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er utekatt, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, og gjerne når de er 12 uker og 6 måneder gamle, hvis de blir utekatter. 

DIsse typene av ormekur finnes:
Pasta- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Tablett- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Spot-on – dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad

Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:

Droncit – tablett – tar bare bendelorm
Drontal – tablett – tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige)
Milbemax – tablett – tar både spolorm og bendelorm
Panacur – tablett eller pasta – tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth – pasta – tar bare spolorm
Profender – påflekkingsvæske – tar både spolorm og bendelorm
Broadline  påflekkingsvæske  behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter.

Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksinering. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.

Jeg har brukt en del tabletter tidligere, men Kasper har blitt kvalm av tablettene.
Så nå bruker vi begge påflekkingsveske, som virker både på bendelorm og spolorm. Det er et stort pluss at den er enkel å gi. Bare drypp middelet på huden i nakken.
Klem tuten på flasken helt inntil huden når du påfører stoffet, ca mellom skulderbaldene og litt opp over nakken, og la det tørke over natten. Viktig å ikke påføre det lengre ned eller over ørene, da katten kan slikke det i seg (vaske seg med poten).

Det kan være litt klissete noen dager i pelsen, men det er ikke selve ormekuren, bare en slags gelvæske som virkemiddelet ligger i. Etter noen timer er allerede ormekuren trukket inn i huden. Det kan være lurt å påføre kuren om kvelden, så er vi inne og sover om natten og ormekuren får virke.
Bor det flere katter sammen, bør de holdes adskilt over natten. Slik at de ikke vasker hverandre og slikker i seg all kuren.

Nå har vi akkuart tatt en ny runde med ormkur begge to, men det er heldigvis ikke noe å grue seg til, når jeg skal slippe å svelge noe, og at Kasper ikke begynner å spy.
Vi bare får det om kvelden før vi legger oss, så får vi løpe ut neste morgen.
Klar for mer jakt.

Mjau fra Jesperpus.

 

2 kommentarer

Back in PUSniss med musejakt, tur og enda mer…

Pusen Takk for alle meldinger og gode ord etter reveepisoden. Det har vært skikkelig god trøst med masse omtanke..

Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen, altså musejakten er i gang.
Går ikke så lange turer om dagene, har Lillebror Kapser henger på slep og mjauende med pipestemmen sin at han skal være livvakten min, når vi er på muserunde. Det er jo skikkelig betryggende, han som piler hjem bare han hører en liten kvist som knekker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De første dagene etter episoden, var jeg mest inne, men kikket i vinduene bare for sikkerhets skyld. Men utenfor var ikke annet en Kasper og alle pipsene, hver eneste gang jeg sjekket.
Det føltes ikke noe hyggelig å være utendørs, så jeg holdt meg inne. Under bordet, der føltes det trygt.
Og der hadde jeg full kontroll på hvem som kom inn dørene, og kunne følge med hvor mor var hele tiden.
Til og med skikompis kom hjem og var sammen med meg, det var jo skikkelig stas med litt ekstra liv i huset, iallefall når det var litt dårlig stemning under bordet. 
Men var ute noen småturer sammen med mor, hun mente bestemt at jeg trengte frisk luft, men det eneste som var ute, var kald luft.
Så jeg var ganske snar inn igjen og la meg under stolene. 

Kasper synes jeg var en skikkelig kjedelig storepus, som ikke orket å være uten sammen med han ute, som før.
Men lovet at det skulle jeg, etterhvert.

Så da ble det mor som fikk gjennomgå for Kaspers kjedsomhet, hun måtte stelle litt med meg og leke med Kasper inni mellom.
Ellers går han på veggene bokstavelig talt, iallefall henger oppe i gardinene på jakt etter usynlige vesen.

Man burde ha oppfunnet gardiner som lignet mer på kloremøbler, da hadde de nok vart litt lengre. Våre gardiner ligner iallefall på kloremøbler.  Dessuten  burde Kasper egentlig være født med vinger, så hadde han sluppet å rive ned så mye på sine luftige akrobatiske øvelser øverst i møblene. 

Vi har iallefall fått flere flotte turer sammen ute disse dagene, og det har vært godt å få luftet potene med lillebror livvakt og mor med.
Da har vi dratt bort på steder som jeg er godt kjent og ingen ubehagelige minner
. Og det har vært skikkelig godt å kunne bare være pus på tur, uten å gruble for mye. 

Forresten hadde vi egen kokk på besøk nettopp, som disket opp med masse rart, og det beste av alt, pips, her snakker vi ekte pips.
Ikke helt fornøyd med å måtte sitte på stolen, når han drev å jobbet på min Tacoplass.

Måtte jo stå helt ytterst på potespissene og ennå klarte jeg ikke å se alt som foregikk oppe på kjøkkenbenken. Men passet på, iallefall når pipsen kom fram. Og fikk til og med servert og prøvesmakt en skikkelig pipsbiff.

Etter noen rolige dager inne, så kan jeg bare si at den gikk ned på høykant. Lurer  i grunn på hvor han har funnet en slik nakenpips, for de har ikke jeg på min fugleplass. Her er alle full av ekle fjær, så de er ikke egnet til å spise, bare se på. Har nemlig prøvd, og det var både ekkelt å tygge, svelge var helt håpløst. Som å spise en dobørste kan jeg tenke meg, bare i friske farger,
Det var noe av det tørreste måltidet jeg har hatt. Måtte svelge pusen ganger for å få ned den fjærklumpen.
Nei nakenpips er tingen!
Ønske meg nakenpips i tigerskogen.

Søndagstur må til, iallefall i finværet.
Kasper var ikke like enig. Han ville aller helst bare være hjemme.

Så når han måtte være med, gikk han demonstrativt å la seg til å sove i sekken. Må mjauet at den ungdommelige trassalderen har vært langvarig.
Tenk å heller vil ligge å slenge seg på stuebordet, mens vi andre koser oss på tur.

Han sov hele bilturen, så da fikk jeg utsiktposten på skuldra når vi labbet i vei innover fjellet, mens lillebror fikk gå litt, så han våknet. 

Etter en stund hoppet jeg ned og da ville Kasper selvsagt opp. Og det gikk ikke lange stunden for at han sovnet, igjen. 

Det beste er at det er iallefall ingen mas eller haletråkking når han sover. 

En liten solåpning i skogen, var det plassert en passelig stor pusebenk, så jeg bestemte at dette fikk være dagens rasteplass, for solstråler, pipslyder og godis. Vips var Kasper våknet, her det var snakk om mat…

Ganske avslappende å være på tur.

Hjemover er det travelt, til og med Kapser er lysvåken og drar i vei.

Lagerassistent har fulle dager, så han har nok og mer enn nok, med å inspisere, snuse og prøveligge alle eskene som kommer til gårds.
Viktig kattejobb  for han, kvalitetssikre alt av esker, store og små. Han legger sin ære i det, bokstavelig talt.

Nye produkter i nettbutikken må tas bilde av, og kasper mener at alle produktene tar seg best ut om han er med på alle bildene. 
Aller helst om han sitter, eller ligger midt oppå.
Han er blitt en skikkelig modellpus, trenger bare mer erfaring så han ikke bare ligger på rygg når man skal ta bildene.

Siden det blir ganske tidlig mørkt og vi er mye inne, er Kasper titt og ofte på luftetur før det blir natt. Da er han skikkelig fornøyd når kvelden kommer, og godstolen er inntatt i beste Kasper-stil.

Først i denne uka var jeg med godt mot og tok meg en musetokt utenfor. Mor har jo gnålt at jeg ikke får ta med meg 1 eneste mus inn. Så da tok jeg med meg to halve mus inn. Det var det ingen regler om, så vidt jeg hadde hørt med mine pusongeører i allefall.

Sånn bare at ikke naboen skal gjenkjenne musene sine, så er de gjort helt ugjenkjennelig med en skikkelig sladd. Vil ikke ha på meg at han skal ta meg for musestjeling.
Vet jo at det er en ekte pusarrest ikke lang her fra, og ditt vil jeg ikke. Mor har nemlig sagt at pusene som sitter inne der, må snekre musefeller og pipskasser til arresten er over. Men nå vet jeg jo ikke hvor lang slik straff for nabomusstjeling er, kanskje man rekker bare 1 musefelle?

Det finnes hull i alle regelverk også i muselovene som var høylytt ropt her i huset for noen dager siden, men veldig fornøyd med min løsning.

Og Kasper er skikkelig misunnelig!
Han har bare kommet inn med vegetarmat, kvister, gress og solsikkefrø. Stor fornøyd! 
Det vil si at disse solsikkefrøene henger som perler og paljetter i pelsbuksen og på stompen hans.  Helt til han har kommet inn katteluka, da drysser det seg som ett fint lag innover stua.
Mor sier vi snart trenger høner og blåmeis inne også. Den siste kan jeg nok hjelpe til med…
Og  støvsugerposen ser omtrent ut som en meisebolle, er bare å henge rett ut i trærne til pipsen.

Når mor er ute kan jeg sitte i garasjen og nyte dagens siste solstråler, mens jeg rydder i pelsbuksene, og tar meg en snarttur bortom gress tustene som er helt snøfrie, før jeg løper etter mor inn å  finner meg noen varmekabler å varme potene mine på..

Hverdagsmjau fra Jesperpus.

Har du løpt noen ganger så du kjenner blodsmaken i munnen?
Eller tenker at dette kommer aldri til å gå bra?
Når du tenker 1000 tanker på 5 sekunder?
Eller henter uante krefter fra ukjent plass?
Og når marginene er akkurat på din side, til at du kommer fra hendelsen med livet i behold?

Det skal jeg mjaue om nå, for i helga holdt det på å gå riktig ille for meg. 
Bare jeg tenker på det, nå får jeg skikkelig vondt i pusongemagen min. Og alt det jeg skrev ovenfor tenkte jeg mens jeg løp for livet mitt og var sikker på at min siste time var kommet.

Det startet som en helt vanlig dag, på en helt vanlig muserunde etter helt vanlige muser. Jeg tuslet i vei innover skogen, forbi utsiktstammen. Det var mye rim på stubben og alt for kald å sitte på.
Pipsen kvittret oppe i trærne der oppe som solen skinte. Ventet nok på at mor skulle komme ut med frokost til de.

Men det knaste i det kalde og rimfulle høstegraset i bunnen på Tigerskogen når jeg gikk innover på stien.

Slike skogsturer kan fort ta litt tid med så mye spennende dufter og dyr. Hver morgen våkner Tigerskogen til, etterhvert som solen stiger opp over tretoppene langt borte.
Noen dyr legger seg og andre dyr er klar for en ny dag med jakt. Musene var så vidt stått opp og tittet frem fra musehullene rundt omkring, men knaselydene fra det frosne høstgresset, avslørte min planer, gang på gang. Musene pilte sikksakk, som små racerbiler avgårde å gjemte seg.

Dette var første dagen på lenge uten regn, så det var nok mange andre dyr som  også synes det var trivelig å være på luftetur uten å bli våt. Jeg måtte hjemom en liten tur å sjekke matskåler og resten av gjengen. Før jeg la ut på en ny runde. Mjauet til mor at jeg ikke skulle være lenge denne gangen, ikke så lenge til mørket kom tilbake.

Jeg gikk og gikk, på kryss og tvers og undersøkte hver eneste musehus i strøket, Nesten 2 kilometer hadde jeg tusset rundt i territoriet mitt. Men ikke en eneste fangst hadde det blitt hittil i dag. Sikkert bare fordi knaselydene under potene mine avslørte meg og alarmen gikk i musehusene, så både store og små  musebiffer fikk gjemt seg i god tid før jeg kom frem.

Solen nærmet seg tretoppene og det nærmet seg hjemtur. Skulle bare ta en liten runde til.
Det var akkurat da det skjedde.
Det knaste bak meg i de små trærne som står tett i tett og masse høyt gress. Jeg gjemte med bak en liten tue og bare kikket frem for å se hva som kom.
Det kunne jo være mor, men hun bruker jo å rope og skråle, masse, så jeg behøver jaldri å lure på hvem som kommer. 

Med ett byks hoppet han frem fra buskene. Den aller største reven jeg noen ganger hadde sett. Kjente at hjerte hoppet helt opp i ørene.
Reven listet seg mot meg, og var kom alt for nært.
Jeg hadde rett og slett vært for opptatt med min musejakt, så jeg ikke hadde fått meg meg at det var noen som jaktet på meg også.

Nå var han så nært at jeg reiste meg helt opp på tå og gjorde meg så stor som jeg klarte og freste skikkelig høyt. Men Reven vek ikke unna ett blunk en gang.
Bare kom litt nærmere og litt nærmere.
Og jeg er helt sikker at han slikket seg om snuten. Det var da jeg skjønte at denne reven hadde ingen hyggelige planer.

(lånt fra google)

Jeg kikket etter rømningsvei, men det var ingen, bak meg var ett stort jorde og alle trærne jeg kunne søke tilflukt i var bak reven.
Men jeg rakk ikke å tenke mer før reven kom etter meg og jeg bare helt av meg selv, i ren panikk løp ut på jordet.
Løp alt hva jeg klarte. Løp så fort jeg aldri løpt før, med hjerte i halsen og alle disse tankene som jeg poterte ned først i innlegget suste gjennom  hodet mitt.

Jeg kjente den dårlige ånden og peselydene på reven rett i hælene på meg ut på jordet, mens han glefset etter halen min.
Jeg løp for livet akkurat nå. 
Så redd har jeg aldri vært i hele mitt pusongeliv. Rett bak kom det en som hadde bestemt seg at jeg ikke skulle slippe unna.
Selv om jeg løp for livet, bokstavlig talt, tenkte jeg på hvordan jeg skulle klare dette, kikket etter trær å komme meg trygt opp i.
Mens jeg tenkte på de der hjemme, som satt og ventet på meg.

Akkurat nå var jeg glad for alle trimturene jeg har hatt og var så godt trent, for jordet var langt, og ingen mulighet for å komme seg unna. Jeg måtte nå frem til andre enden og løpe inn i skogen der.  

Når jeg så at skogkanten nærmet seg, fikk seg litt ekstra krefter for å ikke gi opp. Med ett byks inn i skogen mellom trærne , over steiner, vei, sti tuer og buskas, jeg løp og løp uten å snu meg tilbake. Når jeg hadde klart å kommet meg over jordet og inni skogen, var alt mulig.
Det eneste var at jeg ikke måtte snuble eller trå feil. En eneste feil, ville gi reven akkurat den sjansen den ventet på.

Jeg løp og løp, uten å seg meg tilbake. For det turde jeg ikke.

Plutselig hadde jeg løpt gjennom hele skogen, over veier, stier og var kommet ut til en ny stor åker. Jeg var så sliten som jeg aldri hadde vært noen gang. En åker til kom jeg ikke til å klare. Potene var nesten som gele, og poteputene var nesten såre etter å ha løpt i gjennom de harde stråene i åkeren.

‘jeg svingte langs åkerkanten, kunne ikke høre noen bak meg nå. Snudde meg litt, å kunne se reven hadde stoppet borte ved åkerkanten.
Den røde tungen hang ut av munnen på den, mens de store svarte øynene lyste i sinne etter meg. 

Jeg løp videre. Nå klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg klarte å løpe så langt, men jeg var så fylt med panikk at jeg ikke kjente hvor sliten jeg var. 
Reven hadde iallefall gitt opp, men jeg turde ikke å slappe av, så jeg bare løp til jeg ikke klarte mer.

Nå viste jeg ikke hvor jeg var en gang, hadde jo løpt gjennom “hele” bygda. Og ikke turdte jeg å snu, for jeg er helt sikker på at reven satt nok en eller annenplass å ventet på meg.
Og nå var det snart mørkt. Og jeg var redd, livredd, alene og sliten.

Hjemme hadde alarmen allerede gått. Mor hadde oppdaget på gpsèn at jeg hadde kommet langt langt  utenfor territoriet mitt og hadde uvanlig fart og retning.​ Hele familien hadde kastet seg i bilen, og kjørte etter meg. Men det ble en omvei på bilveier for å komme seg helt ditt jeg hadde løpt. Og de måtte parkere å gå med lykter over jorder og en skog for å komme seg til ett gammelt småbruk, hvor jeg hadde gjemt meg.

Jeg viste ikke hvor jeg var, eller hvor jeg skulle gå, så jeg listet meg forsiktig fremover, noen skritt, og stoppet og lyttet. Jeg fant noen gamle og mørke hus, i utkant av en skog, som jeg krøp under å gjemte meg. Krøp langt under og la meg ned, helt stille.
Det eneste jeg hørte var hjerte mitt. Jeg hørte heldigvis ingen poter som kom etter meg.  Jeg er helt sikker på at så redd, så sliten og så alene hadde jeg aldri vært noen gang.

Plustelig hørte jeg mor sin stemme komme nærmere  og nærmere, trodde nesten jeg hørte syner, hvordan kunne  mor finne meg her, så langt avgårde.
Ikke bare mor men hele familien min var her. 
Jeg krøp frem og kikket rundt hjørnet, der var mange folk med lykter som lyste på meg. Men jeg var så skremt av det som hadde skjedd, og pilte avgårde igjen. Men stoppet opp etter en liten løpetur. 

Hele familien min var her var det akkurat som noen hvisket til meg. Så jeg stoppet opp, snudd meg, og hørte alle de kjente stemmene og så de kom forsiktig mot meg. Tror aldri jeg har vært så glad noen gang. Jeg var reddet, av hele familien min. Jeg bare la meg ned i gresset. Mor løftet meg opp.
Akkurat da kunne jeg ikke høre hjerte mitt helt oppe i halsen lengre. Hørte bare mange kjente stemmer som snakket i munnen på hverandre.  Alle sammen sto rundt meg og klappet meg i  pelsen. Jeg orket ikke så mye som å le på en eneste muskel. Viste bare at nå kom det ingen rev, og jeg ville komme meg trygt hjem.

En biltur hjem og rett inn i varmen, litt mat. så lå jeg rett ut på kjøkkenguvet og hvilte. Aldri har jeg følt meg så lykkelig.

Uten GPS’en hadde mor aldri visst hva som skjedde, sett sporene i snøen, og ikke minst funnet meg igjen. 
Jeg slapp å komme på avveie, være alene ute, på fremmend plass i mørket.
Men fikk komme hjem til mitt hus og min familie.
Tror jeg aldri har vært så lykkelig som akkurat den kvelden på kjøkkengulvet.

Mjau fra Jesperpus

Nyter dagene utendørs, siden snøen forsvant og det er ett snev av varme fra solen. Best å jakte så mye som mulig før det blir masse snø, vinteren har jo allerede gitt hos begge ett hint på hva som kommer snart, masse snø, kulde og kalde poter.

Kasper er blitt en dyktig jeger og plukker stadig mus i steinura, som jeg har vist han. En liten hemmelig plass med masse mus.
Så han fått lært seg at tålmodighet må til, og timevis med venting må til, før eller siden dukker musebiffene fram mellom steinene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kasper har passert året,  og er litt vel stor i bartene noen ganger.  Så vi har hatt litt diskusjoner om hva som er lov og ikke lov. Men han bare løper til mor og sladrer hver gang han har fått seg en sånn tigerlærepenge av meg. Men nå tror jeg han har skjønt at slik er utereglene her hos meg.

• Ikke alltid jeg orker å leke med han, noen ganger må han altså lære seg å ta ansvar for å holde området musefritt og ikke bare svirre rundt.
• Ikke tråkk meg i hælene hele dagen.
• Mine mus og dine mus
• Har laget usynlige gjerder som han må holde seg innenfor
• Ikke bli for stor i bartene, er og blir lillegutt
• JEG er SJEF 

Mor har vært sammen med oss både inne og ute og hjulpet litt til med oppdragelsen av han, det er jo tross alt hun som kom drassende med han hjem.
Så det skulle bare mangle, ikke mitt ansvar å gjøre alt, selv om det er jeg som språkekspert kattisk.  Da får hun ta seg av trimming, og ta han med på andre viktige ting som han må lære seg, og plasser som ikke jeg kan dra, sånn uten videre.

MInst en gang hver dag, har jeg han med meg på tur sånn ganske nært pusongehuset, litt utpå ettermiddagen. Da viser jeg han musefangetriks, og lure steder å jakte. Han får ikke gå langt avgårde, i tilfelle han roter seg bort. 

Og det er jeg som skal ta meg av museområder hos naboene og de stedene lengst borte i pusongeterritoriet.
Noen ganger har han prøvd å følge etter meg, men da jager jeg han hjem igjen.  Akkurat det har vi kranglet mye om i det siste, og hatt noen hårete diskusjoner utpå jordet.
Tror han har nå skjønt at ikke får følge etter meg. For nå stopper han med den usynlige grensen jeg har satt for han, midt på marka. “Hit! men ikke lenger” står det på et skilt, helt usynlig for mor, men ikke for Kasper og meg.

Men en tur har jeg hatt han med, da mjauer jeg hva han må passe på, hvilke stier han skal gå på, og hvor det er lurest å gjemme seg for musene, og ikke minst hva alle luktene vi snuser på underveis er fra. Viser han utsiktplassene mine og hvilepostene.

Noen ganger lar jeg Kasper sitte musevakt i steinura, mens jeg holder vakt på en passelig stein eller stubbe. Greit å få varmet potene og ryddet litt i pelsen mens vi venter.

Det er ikke alltid det blir fangst på oss, noen ganger har han ennå litt for dårlig tålmodighet. Da gir han opp og kommer til meg, så vi kan fortsette runden vår. Er jo alltid ett eller flere nye musehull å sjekke. 

En slik runde med Kasper kan vare fra 1 time til 3, alt etter hva vi opplever underveis. Blir det fangst underveis, løper vi selvsagt hjem til mor med den .  
Men noen ganger blir det kaldt, andre ganger regner det,  da vi bare snu. Det er jo noe som heter ingen skam å snu har jeg hørt.

Men Kasper er så fornøyd med å få være med på tur, at han glemmer at det blir bare pelsrot og masse våte krøller i pelsbuksene våre. Jeg løper iallefall hjem, og han kommer tuslende gjennomvåt etter en stund. Tror nok han vil lære snart at det er lurt å løpe hjem før regnet kommer. Det er også noe som må læres, når det blir kaldt er det nemlig ikke særlig lurt å være ute når man er våt.

Men som ungdomspusonge,  er Kasper ivrig på å lære masse om utelivet. Så jeg gjør mitt beste for at han lærer så mye som mulig og at han ikke roter seg bort. Tror det lengste han har vært unna huset er ca 100 meter eller omtrent 1043 pusongeskritt. Det er jo ikke vanskelig å holde øye med han, så fornøyd han er med på tur, men den hvite halespissen som står rett til værs. Lettgjenkjennlig.

Mjau fra Jesperpus

        -Både Jeg og Kasper er KASTRERT, ikke sterilisert!-


Mange katte eiere er forvirret, skal man kastrere eller sterilisere, eller min katt blitt kastrert eller sterilisert?
Det er ikke så rart.
 Alt for mange veterinærer og kattefolk surrer i begrepene som brukes ved å fjerne organene som gjør at katten produserer kjønnshormoner og reproduserer seg.
 De kaller inngrepet for kastrering av hankatt,og sterilisering av hunkatt, men egentlig mener de kastrering av hunnkatt, for det er det de gjør i praksis.
Ett lite søk på prislistene og info til tilfeldige klinikker,  er det ikke rart at mange katteiere kan bli forvirret.

Her er en riktig beskrivelse:

og noen må potere ned sterilisering i overskriften.

Så er det utrolig mange dyrleger som bruker begrepet kastrering av hankatt, og sterlilisering av hunkatt,
men egentlig mener de, og de utfører en kastrering på hunkatten:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen har lagt litt info for å forklare hvorfor de bruker feile begrep i prislisten sin….
Er det ikke bare å bruke riktige begrep?
 

Mens andre fortsatt bruker ordet sterilisering om ett inngrep som egentlig er en kastrering.

Så er det de som skriver kastrering men har sterilisering i klammer, eller skriver sterilisering og har kastrering i klammer:

Er det rart at noen kan bli forvirret?
ost er ost,
mus er mus
kastrering er kastrering- ikke sterilisering!

Kan ikke alle si en kastrering, til en  kastrering, enkelt og greit?
så slipper vi  slike misforståelser?

STERILISERING:
Ved sterilisering  kutter man spermleder/egglederen.  Kjønnscellene vil ikke kunne komme dit de skal for reproduksjon. Hormon- og kjønnscelle-produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg,slåss etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg. Man vil ikke bli kvitt problemadferden og alle ulempene med kattens løpetid, KUN reproduksjonen!

KASTRERING:
Kastrering av katt er fjerning av testiklene/ livmor/eggstokkene/eggleder ved kirurgisk inngrep. 
Dyr som kastreres mister sin forplatningsevne, og produksjonen av kjønnshormoner forsvinner. Kastrerer man katten før den blir kjønnsmoden unngår man at den tillærer seg uønsket adferd i forbindelse med løpetid. 
En katt kan bli kjønnsmoden i fra ca 4 månders alder, både hunn og hannkatter.

Nyttig info om kastrering:

• http://norskhuskattforening.net/kastrering.htm#Tidlig kastrering og kastrering generelt
• https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=1133409853397194&id=147060238698832
• http://www.kattehjelpen.no/kastrering
• https://www.vetnett.no/hva-mener-dnv?iid=18983

Mjau fra kastrert Jesperpus

I grunn er jeg bare trist over alle meldingene som dukker opp  i puseposten min,  den siste tiden.
Trist over alle menneskene og katte eiere som ikke ser verdien i ett katteliv og gleden med å tilbringe hverdagen med en katt.

Dyrevernorganisasjoner har fortsatt inntaksstopp enkelte steder, fordi de har det fulllt, opp med katter etter sommeren, og ingen ledige plasser til årets katter født til en hjemløs skjebne. De gjør en fantastisk jobb for oss katter. 

Det dumpes døde og levende katter over hele landet, ofte unge katter eller kattemødre med unger. I esker, bur, sekk eller bundet foran en husdør.
Du trodde kanskje det bare var sommertiden som var høysesong for kattedumping? og resten av året levde kattene i sus og mus?
At årets kattunger er kommet i gode hjem, idmerket, blir kastrert til rett tid, ikke ute uten tilsyn ?
–  NEI, altfor mange tar ikke ansvar. 
Folk finner plutselig ut at det ikke passet med kattunger mer,  eller at kattunger var mer arbeid en beregnet, men ingeting er gode nok unnskyldninger til å bare dumpe ett dyr på slike måter. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kulden er kommet, vårens og sommerens kattunger fryser ihjel fordi eiere slipper alt for unge katter, som kommer på avveie. 
Ja du vet at, av de 60 000 kattungene som blir født i år, er det kun 20 000 som lever om ett år. De andre 40 000 er på de evige jaktmarker om 1 år, 
og hvor mange av disse har død i smerte, lidelse, sult og sykdom kan jeg ikke potere noe tall om, men det er mange! Noen blir avlivet fordi ingen vil de, andre blir avlivet rett etter fødsel, osv. Hvorfor skal katten produsere kattunger til en verden de ikke er ønsket i? 
Da må det være enklere å kastrerer kattene sine!

Ett lite googlesøk viser bare ett lite eksempel de siste ukene, trist men sant!
Jeg skal spare dere de mest groteske bildene, men her et ett lite utdrag!
(Bildene er kopier fra nettisder, i hovedsak ulike dyrevernorg,)

Dette er bare noen av de skjebnene som vi hører om, tenk på alle de ensomme kattene og katteungene som dør av sult og kulde alene utover vinteren,  som vi ikke hører om.

Hjemløse katter er ett menneskeskapt problem!  skapt av katteiere

• som ikke idmerker kattene sine,
• som ikke kasterer kattene sine før de blir kjønnsmodne, noe de kan bli allerede ved 3 månders alder
• de som slipper kattene ut, uten tilsyn før det er tilvent utelivet og fått retnings sansen på plass,(ca 1 års alder).

Har du fått deg katt i år?
tar du ansvar?
-eller vil du risikerer at akkurat din katt blir en tall i en dyster statestikk i norsk kattehold.

Ingen andre kjæledyr i Norge har  like mange individer uten sitt eget hjem og eiere, som kattene.
Ingen som bare forlater en hest, i en stor pappeske, eller kaster den ut av bilen i fart, og det samme gjelder hund, hvem slipper  løs hvalper i 5 månders alder utendørs,  drar på jobb eller reiser bort en hel helg og tror den klarer seg selv?

Ingen. 

Man gjør ikke det med noen dyr, ei heller katter!

Har du katt?- har du ansvar,
-vis at du er en ansvarlig katteeier og kasterer, idmerk og la ikke kattungen gå ute før den er moden og klar for livet utendørs. Ikke la kattene fryse!

Poteklask fra Jesperpus.