Hei du 🙂

Husker du de bildene som er under her, og som lå på min FBside for en liten musestund siden?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ble en del reaksjoner som jeg ikke har giddet å mjau svar på, men kan mjaue at

• vi satt ikke alene i bilen, det satt faktisk ei bak kameraet.
• vi var/blir ikke forlatt alene i bilen med nøklene i, det satt fortsatt ei bak kameraet.
• vi sitter ikke der når bilen triller fremover, da sitter det ei som sitt bak kameraet akkurat der vi satt.
• vi må ikke sitte i bur når bilen står helt i ro i lang tid, her sto vi en times tid, sammen med ei som satt bak kameraet

Men den egentlige grunnen for at vi satt slik kom ikke frem på bildet, det var nemlig noe nytt Kasper skulle få oppleve og mange var bekymret for ting som var uvesentlig for den egentlige situasjonen. 

Kasper var nemlig med på skytebanen, for å oppleve lydene som er der, veldig kjekk trening til det blir nyttårsaften.
Da skal vi ikke sitte i buret, men sitte løs i bilen og få oppleve lydene uten å føle oss innestengt.

Og hvordan det gikk med Kasper, joda han sov seg gjennom hele skytingen.
 

Men det er ikke første gang han må oppleve skumle lyder i fra bilsete, han har også vært med flere ganger på tigervask av bilen.
Til og med og med alene uten meg, bare hun bak kameraet var med da også.

Aller første bilvasken var litt skummelt , men stakk ikke å gjemte seg iallefall:
En liten videsnutt;

Skjønner ikke helt hva det er med slike småbrødre, prøver å lære han at man snuser bare i to sekunder, men lar jeg han få litt snutesnusing, så sitter han jo omtrent fast i snuten min. 
De der krøllete museværehårene hans vikler seg inn i mine elegante nyvaskede pent buete vær hår. Skikkelig irriterende.

Da er det ny poteklask i sving, etterfulgt av at jeg skyver han bortover grusen på trygg avstand med tigerpoten min.

Ja rekespising har vi også hatt, uten at Kasper var spesielt imponert over fangsten av mat, syntes nok det var lite pels og sprell på de.
Men etter litt overtalende fres, så blei det litt prøvesmaking på han i alle fall:

Dagen i dag da – oppe tidlig som vanlig, Kaspervekkeklokken slår aldri feil.

Så vi var ute i mange timer før lagerassistent Kasper dro en tur alene med mor inn til Oslo en snartur.
Det var hans første tur  uten meg.

Og siden han allerede hadde vært ute i mange timer, så sov han seg gjennom hele togturen.

Så har han skrytt av at han i dag har møtt en mye større mus, enn hva jeg noen ganger har klart å fange i Tigerskogen min.

Den var så stor at han ikke kunne ta den med seg hjem i ryggsekken sin, nemlig.
Har hørt rykter om fiskeskrøne, men nå tror jeg det var en skikkelig museskrøne han kom med.

Ellers ryktes det at han syntes det var litt skummelt å være på møte, med helt fremmende mennesker.
Så han bare la seg ned og lata som han sov……..  helt til han sovnet av.

For ikke å snakke om drosjekjøring, så mange kjøretøy som duret alle retninger og en sjåfør som tutet, og sa masse styggord, eller det vil si Kasper hadde aldri hørt noen av de ordene før. 
Så han synes det var best å lukke øynene og telle mus, helt til bilen stoppet. Da gikk tiden nemlig litt fortere.

Men nå var Kasper allerede blitt så nysgjerrig på alt som skjedde rund i Oslo, så han turde å sitte i sekken for å kikke ut på alt som passerte, alt fra rulletrapp til små hunder som han sendte i en vei en lite pusonge-fres til ved passering.

Mens jeg slappet av og ventet på bedre vær hjemme. Kjekt!

Vel jeg stilte da opp som pusongevakt til han etter hjemkomst, etter jeg hadde våknet sånn passelig iallefall.
Det var det eneste været fristet av aktiviteter i dag. Pusongevakt på terrassen er rimelig kjedelig greie. 

Mjau fra Jesperpus og en liten Kasper som har vært veldig flink i dag

Nå er det iallefall helt sikkert ordentlig sommer igjen.
Kasper er ute nesten hele dagen, sammen med noen som må være pusevakt på han. Og han stor koser seg, alt skal undersøkes og snuses på, enorme mengder pips i skogen som holder orkester dag og natt. Ja faktisk hele natten.

Og etter hytterturen forrige uke, har Kasper snudd døgnet sitt og våkner alt alt for tidlig 

Ikke nok med at han starter dagen så tidlig, en halv time før meg. Så prøver han å vekke hele huset.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Pipskonsert med solo-mjauing fra Kasper klokken 04:30 er ikke like vakkert som pipskonserten og soloppgang. 

Og kloring opp etter alt som heter dører, mens han klager over at ingen kommer å åpner for han. Men hvem orke å åpne ei skapdør bare for at han skal ha skal ha oppmerksomhet. For han går ikke inn i skapene, bare sitter fornøyd å ser at mor står opp. 

Om ikke mor står opp sammen med han, så er det jeg som får frustrasjon hans. Først dytter han borti meg med labben, så trår han litt på halen min, før han prøver på å komme opp i sengen min. Da sender jeg i vei en poteklask og ett fres. Men mor grynter hysj.

Og gulvmatten får seg også en gjennomgang med klør og tenner og blir drept opp til flere ganger før han drar den opp i senga mi.

Står jeg ikke opp da, begynner han å krype under sengen min, så jeg velter på rygg ut og blir liggende på gulvet.

Da er det ingen vits å nyte nattens siste skjønnhetssøvn, bare å komme seg opp, strekke på pusongekroppen og tusle ned trappen. Mens han kommer ilende ned trappen, forbi meg og løper først inn på kjøkkenet. 

På soverommet ligger sengene våre bulter og hulter, nesten som om det har vært jordskjelv, men det er bare Kasper.

Så Kasper får turer om dagene, får å få ut all overskuddet sitt og sove mer om nettene. 

Nå er snøen nesten helt forduftet på alle turstedene mine og mange nye stier og turplasser har kommet fram.
Mange nye ting for Kasper å utforske, og ikke minst utfordringer.

Nå har han virkelig mulighet til å bruke potene sine. ikke bare henge å slenge oppe på ryggsekken til mor.

Kasper har funnet ut at gode klør er viktig, og benytter turene til å kvesse de eller klatre i ulike tre langs stien.

Snøen er ikke Kasper særlig begeistret for og stamper alltid rund de få snøflekkene som ligger igjen i fjellet.

Og en annen utfordring han alltid får på turene, er vann. Han må lære å komme seg over elver og bekker.

Små bekker hopper han lett over uten å verken klage eller vil snu. Mens større elver er litt mer skumle. 

Første gangen vi kom til elv, så visste han ikke helt hvordan han skulle komme seg på andre siden.
Før jeg hadde satt min pote i det kalde elvevannet, så løp Kasper over elven, i lynets hastighet, oppå vannet, som om han liksom skulle være katten til Jesus.

Så i løpet av ett lite sekund hadde han forsert elven på sin egen måte, og satt fornøyd på andre siden og kikket på oss.
Men så lenge var ikke jesuskasper i paradiset sitt.

Mor hentet han nemlig tilbake på vår side av elven, så måtte han lære seg at elver kan være lurt å komme seg over på en litt mer kontrollert måte.
Så da måtte han gå fra stein til stein, og se seg litt rundt.
Vipspips, så var han over igjen!
Men nå på en mer elegant og kontrollert måte.

Så fornøyd og stolt tasset han videre.
Myr som på bildet her, er bare bagateller etter å ha kommet seg over en helt ekte elv.
Da kan han tasse over med stompen fornøyd til værs.

Ja og jegeren Kasper har begynt å komme hjem med fangsten sin, EN KVIST!
Fornøyd kom han hjem med en liten tørr, grå kvist til mor, eller mer en tørr uspiselig tannpirker kan det vel kalles. 
Mjauet stolt og høyt når han kom drassende med en tørrkvist fra tigerskogen, skulle nesten tro det var ei gullmus han hadde fanget.

Så nå var jeg ganske sikker på at hele vinterens musekurs hadde vært totalt bortkastet. Alle timene på Jespers museskole som skulle gjøre han til en topp musejeger av best sort i hele distriktet her…………… og så kommer han hjem med en kvist.

Kan ikke si at jeg var særlig imponert over tassen akkurat da og måtte ha en alvorsmjau med han.
En musejger kommer utelukkende hjem med kun mus og andre spisende godbiter av beste delikatesser fra tigerskogen, basta!

Men noen timer etterpå kom jammen tassen hjem med en liten mus, hans første ekte musefangst.
Selv om jeg mistenker at den musen må ha vært både blind og døv siden den makken av en bråkmaker hadde klart å få fatt i en ekte mus.

En kveld kom Svartpus forbi, mens Kasper var ute. Og selvsagt var Svartpus like hyggelig med Kasper, som med meg. 

Kasper tuslet nysgjerrig etter han, så nysgjerrig at øynene satt nesten helt framme på snuten.
Han var ganske forfjamset av å treffe en helt ny og fremmed katt.

Og stirret beundrende på Svartpus som kunne tisse midt oppå husveggen, akkurat DET tror jeg at jeg skal ta meg en alvorsmjau med Kasper om!
Det er ikke imponerende!

Sommerens fristelser er også kommet til meg.
Gikk nemlig litt utenfor for mitt museområde og ble hentet hjem litt seint, sånn etter innetiden min på kvelden, av en bittelitt streng mor.

Alltid morsomt å utforske nye musejaktområder, men er vist ikke populært å gjøre det på sent på kveldene.

Videosnutt fra tur:

 

Mjau fra Jesperpus.

 

Endelig har fjellet snart fått klar sommerdrakten, snøen er nesten borte. Og det har livnet til liv med pips og alt som hører til.
Det blei til og med varmt å tasse i vei med all pusongepelsen, så sommeren er nok ikke langt unna.
Årets første fjelltur og Kasper sin aller aller første ordentlige fjelltur i Femundtraktene!

Kasper klarer ikke å gå så langt ennå, og sitter mye oppå sekken for å nyte utsikten.
Han har nemlig ikke lært seg at det er lurt å gå i ett passende tempo på lange turer.

Han bare løper i vei og da går det ikke lange tiden for han ligger strak ut på stien å puster med tungen hengende på tørk.
Så må han pent sitte på sekken å hente seg litt inn igjen.
På fine stier som her, kan jeg tasse i vei lengre enn langt, jeg har jo vært her før så vet at det blir en liten fiskestopp og hviletid om ikke lenge.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kasper sliter litt på turen, ikke har mor med sengen hans og ikke har hun med kattedoen med blomsterduften.
Så litt betuttet blir man jo når man både blir dotreng og trøtt, og litt slutt må gi etter for det ene oppi en passene myk mosedott og slokner på hode oppi i sekken tilslutt. 
Men Kasper får sove akkurat passe mye før det blir en rastestopp og han får dra stompen ut av sekken og sjekke utsikten litt.

Snøen har smeltet og laget fine innsjøer rundt omkring langs stien der vi går, så Kasper får trent masse på å gå i vann og over små bekker. 
Nå labber han i vei, selv om det er litt vått, uten å tenke seg om eller klage høylytt over våte poter.
Men en vakker dag er nok bekken litt dypere enn lengden på potene hans…

Til slutt kom vi fram til helgas stoppe plass,

Kasper ble ganske fornøyd når han skjønte at han ikke måtte vasse over denne elva også. Men endelig skulle få hvile potene sine. 
Her var det til og med svømmende pips ute på elva og det var fasinerende for oss begge to. 

Kasper overlot disse pipsene til meg, og satte seg trygt og tørt bak meg. Men vi måtte nok bare innse at disse svømte i vei til tryggere farvann.

Og det gikk ikke lange tiden før Kasper sloknet blant ryggsekker og klær.
Ganske sliten etter alle opplevelsene underveis.

Helt ny plass for Kasper med bare nye lukter og lyder hadde tømt han for alle pusongekrefter.

Mens Kasper slappet av, var det fisking og musejakt på programmet. 

Og selvsagt når matlukten kom sigende oppi ryggsekken og forbi snuten til Kasper våknet han og var helt sikkert ganske sulten.
Og siden det ikke var særlig mye mus å finne, blei det medbragt turmat på oss puser i dag.

Foruten Kapser som jaktet maur,  og forsynte seg stadig av forbipassernde maurer som ante fred og ingen fare når dem hastet forbi poten hans.

Han har ennå ikke lært at maur er skikkelig ekle skapninger som kryper inn i pelsen, klør og er skikkelig ufyselig når det blir mange nok. 

Så jeg nektet å sitte i ro, før jeg fikk sekken min pent hengt opp i nærmeste tre langt over disse maurkrypene.
Her kunne jeg hvile i fred, med utsikt og uten maur i pelsen i min.

Kasper kom selvsagt oppom en tur og skulle snike seg plass sammen med meg i sekken, men jeg kunne bare frese beklagelig til han at det var ikke plass.

Kasper fikk iallefall mer en nok frisk luft denne helga, og fullførte helgeturen på fjellet med glans.
Bare litt maur i pelsbuksene iblant, men når han får noen turer til, så lærer han at man skal sitte i ro når man fisker, ikke forsyne seg i ryggsekken selv, og ikke holde seg i timesvis, det går nemlig helt fint å gå på do i all mosen.

Her er det ikke snakk om dyre fjellstøvler, men at nystrøkne pelsbukser og tigerpoter holder i massevis,

Og “stinkdyret” er skikkelig fornøyd når han får prøve å gå fremst med sine hvite knestrømper.

“kommer dere?”

Ha en fortsatt fin søndag, Snart er vi hjemme i Tigerskogen og løper 🙂

Parade i mai.

Jeg og mine venner, småkompisene og nabojentene har vårt eget lille parade tog.
På en sånn pusevennlig måte som både jeg og hestevennene mine liker; stille, skog, og litt godis.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jentene er som jenter flest, fletter og ordner hestene så fin med sløyfer og pynt.
Småkompisene er i alle fall mer tålmodige med slik pelsstell enn meg.
Jeg hadde ikke giddet å stå i timevis på denne måten, men så er jentene veldig snille og tror nok småkompisene synes det er litt stas.
Og jeg selv, jo ligger strak ut i vårgresset og koser meg i sola, mens jeg venter på at de skal bli klare.

Da er det klart for årets dyrevennlige pusonge-maitog.

Jeg får selvsagt sitte på hos den største av småkompisene,  bak oss tripper småkompisene på rekke og rad.
Sånn går vi i vei, på rekke og rad, litt alle veier, litt bak og litt på siden.

Da andre skravler og jeg holder utkikk etter pips.
Tenk om jeg kunne fikset en pips til 17. mai lunsjen vår i skogen.

Pipsen  synger med fullt nebb for oss, mens hestene tramper i vei, helt ute av takt, ut av veien og innover i skogen. 

Det er skikkelig koselig å gå her, og bare sitte på hesteryggen å holde utkikk.
Glemmer jo helt av at den der hesteryggen er ikke så bred, akkurat plass til pelsstompen min,
noen ganger sitter jeg og holder utsikt fremover. og andre ganger henger jeg bare tvert over og dingler med to tasser på ene siden og de to andre tassene på andre siden.

Noen små pauser har vi også, vi har det jo ikke travelt i det hele tatt.
Småkompisene har også super god hørsel og de har gjerne småpauser og står slik å lytter, akkurat som meg, tror de hører akkurat de samme lydene som meg. Nemlig: mange småpipser som flyr hastig mellom tretoppene.

Blir jo sliten i stompen og krøllete i pelsbuksene av å sitte å gnikke oppå den hesteryggen, så jeg må ned på stien å strekke på pusongepotene og rett opp krøllene. Dessuten var jo det kommet fullt av hestehår i pusongepelsen min.

Men aller viktigst er at jeg kan gå fremst i pusongetoget.
Jeg først og alle de andre etter.

Men de hadde nesten sovnet mens de ventet på pelsstellet mitt, så jeg måtte snu meg å mjau til de at de måtte traske på, snart lunsjtid nemlig.

Ved en slette i skogen var det fin plass å sitte. Jentene ordnet hestene og satte de til å hvile ved noen trær.
Lunsjen hentet jeg fram fra sekken med litt hjelp og opp på det fine krøllete grønne bordet vårt.

Is, brus, jordbær og deilig våtfor, ble tryllet frem av den magisk sekken min.

Jentene var skikkelig sultne og hestene knasket i seg gulerøtter, mens jeg måtte forsyne meg selv skulle jeg få noe. Men det er ingen problem, jeg er jo vant til å ordne mat til meg. Men fikk bare stjelt noen munnfuller med is, før den ble tatt fra meg.

Men selvsagt hadde de ordnet med ordentlig lunsj til meg. De koste seg med is og jordbær og jeg med våtforet mitt.

En perfekt  utelunsj  med gode venner rundt, nabojentene, alle småkompisene og en hel gjeng med pips som holdt konsert for oss i en solfylt vårdag, med noen maur som hastet ivei og noen hestehår som tok luftveien forbi oss.

Nå er det bare 364 musedager til neste paradedag.

Ha en fin 17mai feiring, og ikke glem å lage pusevennlig 17.mai dag for oss puser. 

17. mai mjau fra Jesperpus.

Endelig er det blitt vår i Tigerskogen,
Kasper får lov å være med å utforske skogen sammen med meg.
Han trenger litt ekstra trim, så han får ut all energien sin.

Kasper er for ung til å være ute alene, så det er alltid noen tobeinte sammen med han, i tillegg til meg da.
Så har han bjelle på, slik at han er lett å oppdage, når han smyger seg forsiktig rundt omkring.
En av grunnene at han er utendørs sammen med meg, er for å lære hvordan, hva og hvor man har lov å ferdes.
Og at snart er det sommer, da kan det plutselig være en dør som står oppe og han kan fort rote seg utendørs uten at noen ser det.
Da er det greit han vet hva man gjør ute.

Men det viktigste er at han får være i aktivitet og bruke sansene sine sammen med oss, som en flokk.
Da føler han seg trygg, og så vi koser oss alle 3 sammen med å utforske tigerskogen som kommer frem av all snøen og alt nytt liv om kommer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

.

Mange lurer på hvorfor han hele tiden har på seg sele og en langt blått bånd utendørs.
Det er fordi han i begynnelsen når han var ute, var skeptisk på ulike lyder, og ville stikke å gjemme seg på de merkeligste plassene. Gjerne langt inn og under noe så han var håpløs å få tak i, selv ikke jeg giddet å krype etter han på slike steder, bare for å bli møkkete i pelsen min.

Nå når han blir redd, holder mor i båndet, og stoppet han fra slike avstikkere. Mor løper i stedet sammen med han inn i huset eller på terassen.
Så nå har han lært, at når ting blir skummelt, kan han løpe inn, i stedet for å rote seg bort på steder ingen kan finne eller hjelpe han.

Tauet brukes også til å nappe i han når det kommer biler på veien, så han får litt ubehag og løper inn, når biler nærmer seg. Kasper skjønner overhode ikke at biler er farlige, og kunne likså greit sitte midt på veien.
Hadde han bare kunne sittet like fint på tacobildene…

Med hjelp av tauet kan mor nappe i han selv om hun ikke står helt nært. Da skjønner ikke Kasper at det er mor, så han ikke blir redd henne. Men når det gjøres omtrent når bilen passerer, så tror han det er noe ekkelt med bilen.
Så nå, når bilene kommer forbi, løper han inn i hui og hast. 

Fordi Kasper har den bakgrunnen han har, og fort kan bli skeptisk til ting, vil ikke mor rettlede han med å “ta” i han. Men det blåtauet er på en slags måte en forlenget usynlig arm, som mor bruker. Hun er jo ikke like tigerrask som meg, som kan nå han igjen med ett byks eller tigersprang.
Men iallefall så holder han seg stort sett unna veien nå og synes det er mer stas å være med meg inn i Tigerskogen.

Noen ganger løper vi med tigerbyks og super fart i vei før mor er klar, rett ned til Tigerskogen.
Jeg har så utrolig mange ting å vise han der nede.

Alt i fra ekornhusene til de skikkelige klatretrærne som vi kan teste tigerklørne våre.
Og for ikke å snakke om bekken min som renner gjennom tigerskogen, nå har jeg omsider lært Kasper at vann er like ufarlig som hjemme.
Og han kan både hoppe over bekken og gå på pusongebruene mine uten å klage med slike Kaspervræl, bare fordi jeg ikke er på samme side som han er.

En annen lek vi bruker å gjøre i Tigerskogen sammen med mor, er å snuse frem godiser som er gjemt på bakken blant alt lauv og gress.
Da må vi bruke nesen og snuse frem godisene som mor har gjemt.

Kasper begynner å forstå poenget, og er begynt å bli en skikkelig supersnuser etter godis.
og ikke minst er han skikkelig sliten etterpå.  
Fin pusongetrim!
 

Så det viktigste vi gjør er vanlige katteting, og leker og tester smarte jakttriks og trener jaktinstinktene våre. 
Så passer jeg selvsagt på å vise han hvem som er sjefstiger i skogen her.

Vårhilsen fra Tigerskogen

 

5 kommentarer