Reisepotering nr 3.

Joda nå har Kasper lært å ligge om morgen, men han sover ikke, bare makker fram og tilbake.
og ikke er han lydløs heller.
Gjerne med den ene poten borti halen min.
Akkurat som om jeg ikke vet at han er våken, 
men det beste er å overse han, så blir han lei og går til noen andre,
som kan stå opp å leke med han.


Om dagene når vi ikke sover, gjør vi storsett litt av de samme tingene.
Her er så masse nytt uansett å snuse, se og høre så trenger ikke så mange opplevelser.
Dere skulle bare vist hvor mange dufter her er, 1000vis av nye dufter. 
og det tar skikkelig langt tid å få snust seg igjennom alt.
Mange katter som streifer forbi her og markerer over alt, og alt må snuses og undersøkes.
Kattlegges som jeg kalle det når Kasper blir utålmodig og vil videre.


Så måtte vi jo fikse oss en ordentlig Nederlandsk minnebilde, 
med vindmølle og orangeblomster.
Og jeg kan mjau til dere at det var ikke ett enkelt oppdrag.
men masse folk og biler rundt oss.
og Kasper ville på do, ikke sitte i ro, kom en hund, en snikende sykelist, en barnehage, en lastebil som fløytet,
noe som gjorde at kasper stupte i fanget til mor og alle rosene motsatt vei.
Så det ligger mye pusejobb bak disse, tror nok alle som kom forbi lurte veldig på hva vi drev med borte på plenen.
og hvorfor mor lå på magen og kastet, både godis, og muser opp i luften.
Jeg bare er skikkelig fornøyd med at ingen kjenner oss  her!


 En pusepote og roser

Så til “disneypark” og besøke Donald Duck og hele hans familie, naboer og kollegarer, minst.
Kasper gledet seg skikkelig og var først ut av bilen, dro i vei først over parkeringsplass,
og bort til noen trær.
Da var han ganske trygt unna trafikken og alle bilene, synes han og hadde overhode ingen peiling om
hva som fantes på andre siden av både trærne og hekken.
Jeg hadde hørt disse lydene før og snuste meg i vei  langs hekken.
Kasper derimot var litt mer skeptisk og fikk sitte på skuldra til mor.

Han satte seg trygt bak meg og studerer pipsene borte på vannet, på trygg avstand. Ganske spennende synes han.
Det var de eneste jeg så, ikke noen oppe i trærne, bare borte på dammen.


Når pipsene så vi satte oss ned, begynte de å svømme mot oss, 1 pips, 2 pips, 3 pips 4,5,6,10,15-20 pips,
 og da kom det små fres bak ryggen min.
Kasper syntes ikke noe om å skulle bli angrepet av duckfamilien. 
og mente helt tydelig at dette var langt over hans komforgrense.

Og med de strengeste pusongeøynene satte han dem rett på mor,
og lurte nok på hvorfor vi hadde lurt han ut i dette andelandet fullt av kvekkende kattespisende små flytende monster.
Til Kaspers fortvilelse kom endene kvekkende nærmere og nærmere og han klorte seg vei opp på skuldrene til mor.
Hvor han kunne betrakte kvekkingen på tryg hold… 


Men som vanlig fikk han ikke gjemme seg lenge,
når de kvekkende duckene hadde funnet ut at det var lite med brødservering.
Svømte dem ut i dammen igjen og Kasper lot seg motvillig slites ned av mor sine skuldre, 
og la seg trygt bak meg i stede, med rosa fleecegenser rester i mellom alle klørne.

Det gikk helt greit, helt til Kasper oppdaget at det fantes en landpatrulje også,
som kom kvekkende rundt treet, tydeligvis misfornøyd med at vi ikke hadde med mat til dem, mente mor.
Kasper ålte seg rimelig kjappt opp i fanget til mor, 
og mente bakholdsangrepet til duckene var en rimelig sleip taktikk. Sikkert helt vanlig i pipsverden.


Kanskje vi satt ved damkanten i en liten time. Jeg prøvde å telle duckfamilien, men helt håpløst mange.
Noen kom skikkelig nært, og da prøvde jeg meg på en liten fjærsnus, men de hoppet kvekkende bort,
så snart jeg nærmet meg.
Kasper roet seg helt ned og slappet av. 
Men var nok lykkelig når disneybesøket var over.
Det er lov å være redd og ikke like ting, men det er god trening å lære å håndterere skumle ting også.
Jeg prøvde jo å vise han at endene var ganske ufarlige, kanskje han husker det en annen gang.
og blir mindre redd for slike ender ved en annen anledning.
For det kommer garantert en ny anledning kjenner jeg mor rett.
Bare akkuart nå er det mange nye ting for Kasper å håndtere, ender treffer vi nok hjemme også.


Etter mange turer i stallen sammen og uten meg, så er han blitt så tøff at han kan sitte sammen med oss,
helt avslappet og studere alt som skjer rundt oss.
Men liker ikke å få mulesnusing i pelsen sin, men kanskje en dag så blir han ennå tøffere.
Han har iallefall tatt store potesteg i rett retning, og blitt kjempeflink på kort tid.


Fått servert Nederlandsk kattegodis, ganske godt, men dere ser vel tydelig hvorfor Kasper alltid har matrester på nesetippen sin.
Han kunne slukt både innhold og posen om ikke noen hadde holdt i andre enden.
Men det falt i god smak, og det hadde tassen fortjent,

På kveldene er vi stortsett avslappet, skikkelig hvilemodus. Mange opplevelser, krever mye hvile.


Ny dag og nye muligheter med nyvasket snute, tilogmed.
En liten besøkstur med fotografering i showrommet til Happy House, som Yukon Hundeutstyr fører i Norge, og som selges i min nettbutikk.
Har ikke alle produkter, men tar inn dem som katterpusene vil ha.
Hadde blitt overfullt i pusongehuset om jeg skulle ha hatt alt dette, men kan i det minste skaffe det som ønskes.
Kasper vil nok ha kost seg i ett fjell av kattesenger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Masse senger i alle farger, størrelser og fasonger, og etter noen produkter,
ble jeg lei av å prøveligge senger, sånn ordentlig lei.
Akkurat for tiden er jeg jo stallpus hos storkompis, og ikke penpus i pensenger,
så sa mjau og takk for meg og tok meg heller en runde rundt på egen pote.

Så da fikk Kasper trø til som modell en stund, han synes slikt er mer spennende en meg.
Villkatten, med snuten full av mat som modell- da er det håpe for alle.
Jeg var egentlig mest nyskjerring på om det ikke var ett eneste musehull i lokalet.
Alle hullene var delikate stoffer og fine farger, med de mykeste underlaget innafor.
altså bare kattehull over alt.


Denne stolen likte både Jeg og Kasper, så den kommer nok i nettbutikken til høsten når den kommer ut.

Men vi handlet ikke noe med oss hjem, men kan trygt anbefale mange av disse videre til andre kattepuser.
Leste det var noen som trodde vi gikk amok,,,, hallo, det var møbler, ikke mus!

Teltet ble Kapser favoritt, med god plass til oss begge to. Det kan vi ha med på tur i skog og fjell.
så det ble det eneste som ble med oss hjem i bilen.
Men det var spennende å se så mange kattesenger på en eneste plass.
Tror aldri jeg har sett noe slikt noen gang.

Tacokvelden, hadde vi ikke glemt. 
Men det var mange nye produkter som jeg aldri hadde sett.


Snuset gjennom alt, og fant vel ut detmest var kommet på plass, mens Kasper mjauet utålmodig på gulvet.
Først bilde av meg, så får han være med på slutten….sånn er det å være minst.

På kvelden fikk Kasper en liten overraskelse etter dagens nedtur i parken med endene,
sin egen lille pips.
Ikke helt fornøyd med gaven som han syntes grenset mot mobbing av andefobien hans.


Ny dag og ny tur til andeparken, og jeg hadde misforstått,
trodde jeg skulle få plukke meg litt andemat,
men det var vi som skulle gi endene mat. 

Ja og man er ikke på bilferie uten minst en punktering har jeg hørt, så det har vi fått unnagjort,


Jeg hadde overoppsyn med hjulreperasjon og inntok en masse frisk luft underveis, fra utsikten baki bilen.


Endelig kommet oss hjem, men helt dekk og gulerot til storkompis.
Lengste turen jeg har hatt for å hente gulerot!


Tidlig på dagen eller sent på kvelden passer best å dra på tur.
Midt på dagen er det ofte for varmt til å gå på turer eller sitte i bilen om, mor må stoppe noen steder.

Kasper spesielt som har veldig tykk pels, trives best innendørs på dagene.
Kun på morgen eller kvelden, men kan tusle rundt i stallen på dagtid, der er det kjølig og godt for han.
Det er helt annen tempratur ute her en hjemme.
Sikker på at det er derfor musene er så slappe her nede, alt for varmt til at dem klarer å løpe eller tenkte.

Men på kveldene er det passelig temperatur ute, både for meg og storkompis.
Storkompis synes også at det er godt å få komme ut, beite gress på kveldene, så da kan vi lufte oss litt sammen. 
Og jeg kan holde utsikt etter alle kaninene som hopper rundt her, ikke en eneste mus, men en drøss kaniner.

– rett og slett laget meg gode minner med storkompis, er jo ikke greit for meg å vite hvor lenge det er til neste gang vi treffes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



videosnutt: 

Feriemjau fra Jesperpus.

Reisebrevpotering 2

Alle har vist glemt å fortelle Kasper hva ferie er. 05.25 er han våken, som vanlig.
Alle ukerdager!, må være den sikreste vekkeklokken av alle.
og han gjør sitt aller beste for at alle andre heller ikke skal få sove.
Jeg gjemmer meg bak hodeputen og gjør meg nesten usynelig for at han ikke skal oppdage meg.
Så det er mor som må stå opp med morgenkvikke Kasper.

Mens jeg vet at ferietid er bedre til til å være sammen. og slapper av så mye som mulig med flokken min
Og gjemmer jeg meg bak låvedøra til mor,
kan jeg sove i timevis i fred og ro uten at Kasper klarer å se meg.


Ellers har vi mjauet stor misnøye med medbrakt klorestativ,
og etter at Kasper gjentatte ganger har brukt mor sine ben til å kvesse klørne på,
var første æren i dag å finne en dyrebutikk med ordentlig klorestativ.
Men nå var det jo ikke helt slik vi hadde ønsket oss engang,
vi ville jo gjerne ha ett som gikk helt opp til hustaket, men mange ligge plasser på,
ikke bare en pinne som nådde nesten opp til biltaket.

Eller har vi vært flere lufteturer i en skog med mange stier og innsjø.
Kasper er skikkelig fornøyd, for her er ikke en eneste oppoverbakke.
med all pelsen så blir det varmt nok å løpe på bortoverstier.

Så har vi hatt grunnkurs i snusing,
her er nemlig bare nye kattelukter og det tar evigheter og komme seg forbi hver eneste busk

I eikeskogen er skogbunnen dekt av gammelt lauv, skikkelig mykt å gå på.
Og smådumme muser som tror de kan gjemme seg under ett par lauveblad, og jeg ikke skal klare å snappe dem til meg.
På noen sekunder var første mus i kloa!


og innsjø med pips i alle fasonger og farger.
Langs kanten var det skikkelig med gress, så vi kunne snike oss skikkelig nært pipsen uten å bli oppdaget.
Men Kasper er en amatørsnik, og ble fort oppdaget av den ene pipsen,
som satte i ett skikkelig kvekk.
så pass høyt at Kasper holdt på å gjøre i pelsbuksene, mens han fløy som er virvelvind i retning mor.


Han satt trygt resten av turen på skuldra til mor, foruten når han så vi nærmet oss bilen, så spurtet han fremst på stien
uansett hvor mye jeg løp, så løp han fortere.
På bilturen hjemover stoppet vi å fikse litt mat, vi var alle skikkelig sulten.
og Kasper fant ikke godbitene sine blant handlevarene.
og lurte veldig på om det bare var handlet frukt og ikke en eneste pusegodis?

Ellers har jeg vært å sett på storkompis har drevet med pinnehopping igjen, det er lenge siden sist.
Kasper synes hestene er skikkelig skummelt, og gikk rett på rygg når han traff storkompis på stallgangen.
Han så akkuart ut som et menneske som besvimte av skrekk.
Jeg hadde vel kanskje glemt å mjaue til han at storkompis er en del større en småkompisen hjemme.
Mor måtte løfte Kaper opp og riste av han rusket i pelsen, men jeg tror det var for å riste liv i han igjen.
Han trodde kanskje det var selveste Tyrannosaurus rex han sto ansikt til ansikt med.

Jeg har iallefall vist, eller retter potert hatt han med på snusetur der storkompis bor.
Vist han alt jeg brukte å gjøre når jeg var like liten som Kasper, i gamle pusongedager.

Har prøvd å vise han andre hester på litt avstand, men han tør nesten ikke å se på dem en gang. 
Tror ikke Kasper kommer til å søke på noen jobber som stallkattmester når han blir gammel nok.

Så siden jeg har ferie har vi hatt 4 kurs i stjeling av godisposer. 
Noe som resulterte i en brakenden dotur ei natt. 
Men fekk bare beskjed at det var til pass for en snikende godis tyv.
Vel, magen kom heldigvis fort i orden,
og det var vel ikke uunngåelig at Kaper fikk med seg konsekvensene av kurset mitt.
For det føltes som om taket på reisedoen løftet seg,
og wonderbaumen som hengte på utsiden av dodøren,
den dro jeg posen helt av.
Forsikkerhetskyld.


Siden Kasper ikker liker storkompiser, så får han egne lufteturer.
Og gjerne på kaninjakt med maisåkeren, det har han vært skikkelig fornøyd med,
Selv om kaninen har hoppet lenge før Kasper kommer,
så ser han iallefall bakenden på dem når dem hopper inn i åkeren for å gjemme seg.
og snuse ferske kaninspor er sikker nok spennende for en fersking.


Så kan jeg ha storkompis helt for meg selv.

Videosnutt:

Feriemjau fra Jesperpus

GPS til kjæledyr, en smart liten dings

Endelig kan jeg mjaue at jeg har fått GPS tracker i nettbutikken min. 

Dessverre har det vært en del fram og tilbake med å finne leverandør, men etter å ha testet i et år, falt valget på Tractive sin GPS.
Dette er en av de minste GPS`ene vi har prøvd og som fungerer over alt hvor det er mobildekning.
Passer til katter, hund, håndvesker og andre ting som kan komme på avveie.


Her eneste dag hele året, og med høysesong om sommeren forsvinner eller rømmer alt for mange kjæledyr, i ett uoppmerksomt øyeblikk, avglemt dør, vindu, fra luftegård etc.
Det finnes mange grupper på nett, hvor det søkes etter tapte kjæledyr, og man finner fort ut at det er 1000vis av familiedyr som er på avveie.

Og for katteeiere med utekatt, er det katter som blir borte i ukesvis, på lange streiferunder.
Kommer hjem, spiser og hviler før det er ut på ny tokt.
Hvorhen går dem, hvor er de?

Noe katter kommer hjem mette, og kanskje lukter en annen parfyme enn hva matmor har hjemme.
Sannsynligvis har den kanskje valgt seg flere hjem, en til mat og en til kos?
Hvilket hjem har de valgt seg?

Hva gjør katten når den er ute, hvor går den, og hva jakter den. Hvor langt går den og hvilken naboer besøker pus?

Det er mange ting som kunne vært greit å få ett svar på,

To gode tips først:

  • Kastrert katten så blir den mer hjemkjær.
  • Idmerk alle katter, så er det lettere å finne eier om den kommer på avveie.


Litt info om funksjoner:

  • Målene på trackeren er:  41 x 51 x 15 mm og veier kun 35g
  • Batteri Varer opptil syv dager. Men påvirkes av ulike faktorer, for eksempel aktivitetsnivået, hvor ofte du vil trackeren skal sende signaler og hvor ofte du selv tracker via app, temperaturen og alderen på enheten.
  • Sikkerhetssone: Du kan definere en sikkerhetssone, et virtuell gjerde. Hvis kjæledyret beveger seg utenfor sonen, vil du motta en melding på telefonen din.
  • Fartsmåler: Om dyret f.eks. sitter i en bil, vises hastighet på skjermen/appen.
  • LIVEtracking: Se hvor katten din er akkurat i øyeblikket. 
  • Historie: Du kan på app se hvor katten har beveget seg siste døgnet og avstand.
  • Din egen posisjon: Du kan aktivere din posisjon og se hvor du befinner deg i forhold til kjæledyret.
  • Lys:  Du kan via appen aktivere ett lite lys på trackeren, så kjæledyret er lettere å finne i mørket.
  • Vanntett: Tåler fuktighet, 1 meters vanndypde/30 minutt
  • Batteriindikator: Både på mobilapp og pc kan du følge batteristatus og får også varsel på app om det er lav batteristatus.

Det  har vært avvik på signaler når jeg har vært innestengt eller er under tak av metall,  hvor GPS-signalene ikke er tilgjengelig.
Som regel beveger jeg meg rundt, og kommer f.eks. nært et vindu slik at signalet kommer utenom taket.
Uansett, etter en tid i bruk, kjenner mor igjen slike signal og vet jeg evt. er innestengt og kommer alltid å redder meg ut.


Trackeren må festes på kjæledyret, og jeg bruker strikkhalsbånd, for da kan jeg klare å smyge seg ut av det, om båndet går fast på grein/spiker ol.
Bare en gang har trackeren falt av i løpet at det året jeg har brukt den.
Vi har prøvd halsbånd med sikkerhetslås, men de vi har prøvd har utløst pga av trackeren,
så hos oss har det ikke fungert, men kan sikkert finnes noen som er bedre en de vi har prøvd.

Vi anbefaler ikke å bruke halsbånd med fast lås på katt.
Katter med halsbånd, må alltid følges godt med og være tilpasset.
Trackeren trenges ikke å brukes daglig.

Et fint hjelpemiddel å bruke for å lære seg kattens adferd utendørs, eller få svar på hvor katten befinner seg.
Og ikke minst kjekt å ha i begynnelsen, når man lar en katt få være utendørs, eller når man flytter til nytt bosted.

Lettere å finne katten om man vil ha den inne om natten, eller skal til dyrlegen.
Er man på hytta eller på tur/reise, kan trackeren være en ekstra sikkerhet.

Mange muligheter med andre ord 🙂

Men jeg anbefaler ikke å bruke en tracker, uten å følge jevnlig med på katten.med daglig tilsyn og helst flere ganger hver dag.
Altså faktisk se katten live.
Her trackes det jevnlig og følger opp at alt ser ok ut, om jeg er i bevegelser og innenfor område som som trygt å være.
Går jeg utenfor, kommer mor å følger meg hjem igjen.

Men så kan jeg ikke skryte på meg å være noen langdistanse katt, og er svært sjelden over 500 meter fra pusongehuset.


Trackeren fungere via mobilnett og har innebygd simkort med abonnement, og det finnes 3 ulike abonnement: 
Priser pr måned (pr. juli 2017):

Basic kr. 25,- (3,75 e)
Premium kr. 39,- (4,16 e)
Premium med Tractive Care kr. 48,- (5,16 e)

(Både Jeg og Kasper har Premium abonnement og er fornøyd med det.)


Med i pakken er tracker, ladeledning med tilkobling, 2 klips til feste på halsbånd, norsk bruksanvisning.
Ladekablen har usb, og kan feks. lades i bilen på tur.

Mer info finner du i nettbutikken her:  LES MER


Aktivering av trackeren hos Tractive sin hjemmeside, er gjort på få minutter og er veldig enkelt å finne ut av, 
uansett om man velger app på mobil eller på pc.
Du får din egen side, med passord og brukernavn, der kan du stille inn funskjonene som du ønsker.
Du kan også dele trackersporing med andre, katte, hest og hunde eiere og følge med hverandres familiedyr

Slik ser visning ut i mobil-app, både jeg og Kasper er godt synlige med egne bilder.
Så kan mor bare trykke på bildet for å velge hvem av hos hun vil sjekke.
Den blå prikken er mor.
Posisjonspunktet kan være noen meter misvisende, alt etter hvor mange forstyrrelser som er i veien for signalet.
Så det stemmer ikke alltid på cm, men det gir ganske nøyaktig beskrivelser.


Her vises de siste 24 timers spasertur, inkl. musejakt, hestebesøk, pipstelling og naborunde.

Pris på tracker er 599,- inkl. moms + porto.

I tillegg kommer altså årlig abonnement, som beskrevet i prislista lenger opp. 

Og klikk HER for å bestille 🙂

Mjau fra Jesperpus.

PS, fare for produktplassering på enkelte bilder…..

 

Gjensyn med Storkompis.

En  grunn for turen til Nederland,
var at jeg skulle få lov å treffe min gamle venn Storkompis igjen.
Han flyttet fra Norge for 2 år siden, 
og det er like lenge siden vi har snust på hverandre.

I 2014 og 2015, når jeg var 1 og 2 år,
var jeg sammen med storkompis nesten hver eneste dag,
da var det pelsrufsing, 
og krybbekos som gjaldt.
Og noen ganger hadde jeg gulerot med til han i sekken min,
det var yndlingsgodbiten hans.
Storkompis er en skikkelig spreking,
500 kg med fart og hopp,
men når jeg, 5 kg med rufsepels
er sammen med han, er han veldig snill og forsiktig.
Her kommer noen få bilder av oss,
fra den tiden storkompis og bestevenn bodde hjemme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


En soldag i juni 2015 reiste storkompis og bestevenn til Nederland,
Den gang viste jeg ikke at det skulle gå lengre en 2 museår,
før vi skulle treffes igjen.

I boken står det litt om meg og bestevenn, og hvor gode venner vi var,
eller er selvsagt,
det er bare at vi treffes veldig sjelden.
Ting er ikke helt som før, men jeg blir skikkelig glad når han dukker opp,
så blir jeg litt trist, når  jeg oppdager at han har reist.
For vi katter føler savn, på en måte litt vondt inni meg, litt vanskelig i mjaue om.
Men det er liksom ikke så gøy med musefangst en gang
og noen ganger kan jeg ligge i sengen hans å sove i både 1 og 2 dager.
og ikke har jeg særlig lyst på mat heller.
Mor kommer innom sengen med noen godbiter iblant og litt ekstra kos.
Så forsvinner det litt etter litt.
Nå er jo Kasper i hus, da  er det jo nesten ikke fred å få.

Men uansett om det går månder eller uker mellom hver gang vi treffes,
så kjenner jeg han alltid igjen.
Vi katter har nemlig god husk, spesielt gode minner, men også dårlige minner.
Bestevenn og storkompis er defintivt GODE minner.

Nå skulle jeg iallefall få treffe storkompis igjen.
Ville han huske meg etter 2 år og 1 måned?
og ville jeg kjenne Storkompis igjen etter så lang tid?
Ville han være slik som før ,med å puske meg i pelsen og passe på meg i krybben sin?
Ville jeg kanskje bli redd eller skeptisk med en så stor hest tett innpå meg igjen?

Endelig, tenk å få stå snute mot mule med storkompis igjen.
det som virket uendelig lenge til,
ble plutselig ett øyblikk.
Ett øyeblikk som sto stille i sekunder og minutter,
men sannheten er at ett godt vennskap blir aldri borte.
uansett hvor lenge man er borte fra hverandre,
er alt akkurat som før.
Også for katter og for hester,
vennskap på tvers av størrelse, og art.
ett vennskap er det viktigste man har, uansett hvem man er.



Etter masse mulekos og pelsrufs, trodde kanskje Storkompis fortsatt ikke sine egne øyner.
At krybben hans igjen, var fylt med hans lille orange pelsvenn.

Kloke og tankefulle øyner!


Videosnutt:

 

Mimremjau fra Jesper som koser meg med gamle kompiser.

Tidlig kastrering, allerede fra 12 ukers alder hadde vært en pote i rett retning.

 Jeg og Kasper ER KASTRERT OG STOLT AV DET!
 din katt burde også være kastrert og idmerket.
så du som eier være  en stolt og ansvarsfull katteeier.

I DENNE BLOGGEN KOMMER DET BILDER AV KATTER SOM ER SYK ELLER SKADET, ALLE FANGET INN AV  DYREVERNORG.
Disse ligger sist i bloggen! Takk for lån av bilder

 

Jeg får mange spørsmål om kastrering/sterilisering (heretter kun kalt kastrering).

Kastrering: Man kastrerer både hun og han katter. Ved kastrering så fjerner man de kjønnsproduserende organene som setter i gang hormonproduksjon i forbindelse med kattens løpetid. Hos hunnkatter fjernes livmor, eggstokker og eggledere. Hos hannkatten fjernes testiklene. Ved kastrering unngår man mange av problemadferdene som kommer i forbindelse med hormonelladferd, og man får triveligere katt og kattehold.
Sterilisering: Da “klipper” man bare over eggleder eller sædleder og kjønnsdriften vil være som vanlig. Problemadferd i forbindelse med løpetid vil fortsatt være tilstede.   
                                                                                                                                 meg selv under kastrering                                                  

-og for å ikke glemme alle  meldinger fra overarbeidet, fullbooket og fortvilte frivillige i dyrevenorganisjoner som bruker alt sitt økonomiske overskudd og fritid på hjemløse og syke katter og kattunger i disse sommermåndene..

Dere vet det finnes ikke villkatter i Norge, men hjemløse katter, katter som kommer fra ansvarsløse hjem.
Fra hjem som ikke gir katten det livet vi fortjener, mishandler, vanskjøtter, dumper, unnlater å kastrerer eller idmerke kattene sine og gir oss det vi trenger for å leve ett fullverdig katteliv sammen med menneskefamilien vår. 
Noen få katter forvillet seg bort på uheldig vis fra gode hjem, men de er i fåtall.

                                                       kasper som liten kattunge
Kasper, min lillebror er ett resultat av ukastrerte hjemløse katter, han vil alltid bære med seg sine arr fra oppveksten som hjemløs i en jordhule med sin mamma og kattesøsken. I søskenflokken var det også kattunge som var født med defekt og måtte avlives. 
Heldigvis ble denne kattefamilien oppdaget og fanget inn. og fikk nye hjem-

Vi katter er det mest populære familiedyret, ca 750 000 tusen katter finnes rundt omkring i Norge.
og ca 100 000 er hjemløse katter, dvs ingen andre familedyr er så vanskjøtet som katten.
Tenk om det hadde vært 100000 løse hester eller hunder, det hadde aldri blitt godtatt, men hos oss katter er det på en måte akseptert fordi vi bare er en katt.
NEI og atter MJAU det heter ikke bare en katt lengre. Vi katter har like mye behov for stell og omsorgsfulle eiere som alle andre familiedyr.

Hvert år fødes 60 000 kattunger, og tenk det, første leveåret  så dør 40 000 av disse kattungene.
Kun 20 000 kattunger lever videre, enten i ett harmonisk kattehjem. eller klarer seg selv gjennom en strevsom hverdag som hjemløs, så lenge det varer. Tilslutt er disse også en del av en trist statestikk, ikke lykkelig i ett omsorgsfullt hjem. Noen kan leve noen år før dem dør utendøre og hjemløs, av sykdom, skader, sult eller frost.
-Skal man bare godta at 40 000 kattunger dør første leveåret?

Dette skjer i Norge, ett iland, et av verdens rikeste lang, med alt av informasjon lett tilgjengelig,
alikavel er det  INGEN dyr som har så mange myter, fordommer og misforståelse som oss katter.
Alt for mange katteeiere har for lite kunnskap om katter, før de får en katten i hus. 
Selv om vi katter ikker så store, så kan problemene bli store om ikke eiere har nok kunnskap,
og iallefall om kattene ikke blir kastrert tidsnok, og gjerne idmerket i samme slengen.

Og de mest vanlige problemadferdene i kattehjem, som lager ubehag for både katt og eiere,
er markering og uro fordi vi katter blir kastrert altfor sent.
kjønnsmodning er kommet i gang og hormonene gjør oss katter rastløse og frustret..
Frustrasjoen må få utløp, når ikke eierene skjønner problemet.
Utløpet kan være markering, biting, sinne, uro, kloring osv.
Og hvor eierne kan finne på å straffe oss,
men ikke skjønner at vi gjør dette fordi vi ikke har det bra, og eierene ikke skjønner våre behov.

Det er mange myter og mjau når en katt er kjønnsmoden det er ingen FAST regel for kjønnsmodning hos katt.
Katter kan bli drektige allerede rundt 4 månders alder, altså mens de i grunn er bare kattunger selv,
variasjonen på første løpetid ligger på mellom 4 til 12 mnd.
Den lille kattepusen blir reglerett voldtatt av store dominante hankatter,
ikke sikkert bare en, men flere hankatter, om man bor i strøk med stor kattetetthet. *
Selv om det er ett dyr, føler det smerte og ubehag som mennesker.
 Dette er ikke noe man ønsker sin lille katt skal gjennomgå, garantert!

Det samme gjelder hannkatter, den dagen kjønnsmodingen er i gang blir den rastløs og instinktene tar over mange av handlinger til katten.
Dermed har du fått en katt som markerer rundt i nabolaget og skaper mye irritasjon.
En katt som stadig er i slåsskamp og skaper mye uro og blir fort en upopulær katt blant folk og andre katter,
dessuten  bidrar den til negative holdninger til katter og kattehold.
Selv om du kanskje er stolt av at katten din er en slåsskjempe, så er det ikke slik en katt tenker,
den er stresset og sliten mentalt og fysisk av å kontrollere territoriet, og av skader.

En hankatt produserer lang flere kattunger enn en hunkatt,
så selv om det ikke er du som hankatteier som blir sittende med kattungeproblematikken,
så er det du som er faktisk bidrar til hjemløs problematikken i katteverden, *
-en menneskeskapt kattetragedie.


 

Det finnes mange myter og holdninger mot å kastrere katten sin, alle disse er gammeldags  kunnskapsløse holdninger hos katteiere.
Feks:

  • Kattepus har godt av å få ett kull for å bli voksen, utvikle seg o.l. Bare tull! Dette er bare påfyll av kattunger i ett overfullt marked og hjemløse katter. Ingen katter trenger kull for å bli voksne.
  • Risiko ved kastrering. Fra den dagen man skaffer et kjæledyr, vil man kjenne på hele følelsesskalaen fra glede til sorg. Skal man skåne seg selv og utsette katten sin for ubehag?
  • Kult at katten banker opp naboens katter. Tror neppe katten synes det samme. Dyr gjør ikke slikt for det er kult, forteller mye om katteeiers holdninger.
  • Den blir fet og lat. Katteeier skal gi den riktig typer fôr tilpasset alder, rase og aktivitetsnivå. Fedme kommer som hos folk av feil kosthold og for lite mosjon. Etter kastrering anbefales det å gi fôr som er tilpasset kastrerte katter.
  • Menn lider, med tanken på dens hankatt skal kastreres, føler med dens kjønnsliv og drifter. Men disse mennene lider ikke med tanken hva dem utsetter katten med av slåsskamper med påfølgende skader og veterinærbehandlinger, ikke minst hva et slik liv gjør med en katt mentalt. Ei heller hvor mange kattunger som settes til verden med uviss fremtid og lidelser.
  • Dyrt. Tenk over dette før du skaffer deg katt, sett av penger,  og en del veterinærkontor er flinke til å kjøre kastreringskampanjer, sjekk pris på ulike veterinærkontor, store prisforskjeller. Kastrering av katt er en ganske vanlig og omtrent daglig rutine for mange veterinærer. «Pote opp» for veterinærer med kampanjer og som kastrerer kattene tidlig nok.
  • Redd for at katten skal dø under inngrepet. Sjansen er minimal, og i forhold til all risiko og lidelser man utsetter katten sin med å ikke kastrere, så er det verd det.
  • Bruker P-piller. Er ikke 100 % sikker. Kanskje du glemmer å gi tabletten eller katten kaster dem opp. Stor fare for kreft i jur og reproduksjonsorgan, livmorbetennelse kan forkomme, med dødelig utfall.
  • Noen av veterinærene vil ikke kastrere katter før dem er godt utviklet, dvs snart voksen. Og det aldri enkelt eller forklare en veterinær at man har gode argumenter for tidlig kastrering.
  • Katten er så søt og snill, det vil jeg gjerne videreføre i ett kattungekull. Men avl er ikke slik at det du ser med øyet, er det som arves videre. Alle kattunger er søte og alle kattunger blir voksne i løpet av kort tid. Genetikk, avl og arv er et komplekst tema og studie. I andre raser og dyr brukes det generasjoner og stor kompetanse å avle frem ønskede individ. Og tro at akkurat din katt viderefører til sine kattunger akkurat de egenskapene du ønsker, er som å tro på julenissen. Kattungene vil få like mange gener fra sin far, fra sine besteforeldre, oldeforeldre.
    Kanskje dem ikke får noen av genene fra sin mor som du ønsket. I tillegg hva vet du om helse og sykdomsstatusen i flere generasjoner bakover, på huskatter finnes det ikke helseregister, og på lik linje med alle arvelige egenskaper så er det mange arvelige sykdommer, noen sykdommer/helsesvakheter vises ikke på kattungestadiet, men utvikler seg utover livet.
  • Jeg har gode hjem til kattungene. INGEN kan påstå at dem har sikre gode hjem for et helt kull i 10-15 år frem i tiden. Fremtiden er forsatt for vanskelig å spå.

     

Vi ønsker at kattene skal kastreres tidligere, allerede fra 12 ukers alder, 
 både av egen erfaring, og fra ulike organisasjoner som får kattungene kastrert fra 12 ukers alder,
før dem får ny hjem, er erfaringene positive.
Og det ville være en sikkerhet for organisajonene at katten faktisk blir kastrert.
Vi vet at utenfor Norges landegrenser praktiseres mye mer tidlig kastrering, og med positive erfaringer.
Om man hadde fått kastrert kattungene allerede før dem skal skifte hjem,
hadde svært mange uhell vært unngått. 

Tenk om:

  • Om alle dyreorganisjaonene hadde levert kattungene ferdig kastrert, da hadde ikke disse bidrat til flere hjemløse i sine nye hjem, selv om dem skulle havne i hjem som ikke tok ansvar.
  • Om så mange som mulig av private kunne solgt sine kattunger videre, ferdig vaksinert, ormekurbehandlet, idmerket og kastrert. Da hadde man vist at disse kattungene fikk en bedre oppvekst.
  • Om mattilsynet kunne ha endret sin anbefaling om “kastrering så tidlig som mulig” til å fulgt dyreveldferdsloven å “tillatt kastrering når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. – å dermed anbefalt kastrering fra 12  ukers alder av hensyn for å bedre kattevelferden i Norge. Kanskje det hadde vært lettere å fått veterinærene til å etterkomme ønske om tidligere kastrering?
  • Om mange flere dyrleger kunne kastrert kattene fra 12 ukers alder, ikke tviholde på 2 kg eller 6 månder. Det finnes også de dyrlegene som vil ha kattene både tyngre og eldre før dem kastreres, Ennå dyrlegene burde vite hvor stort problem det er med hjemløse katter i hele landet.

    Det er vel på tide å prøve noen tiltak som kan virke, en bare å skrive anbefalinger hele tiden.
    Katte eiere må kunne pålegges idmerking som mange andre dyreeiere er pålagt.

    -og får man ned alder til rundt uker på kastrering, vil det være mange katter som får ett bedre liv,
    og dermed heve kattevelferden mange hakk i ett av verdens rikeste land.


     

Forsøk viser seg nemlig at det kan være mange fordeler med tidlig kastrering,  og ikke funnet tydelige bevis for bivirkninger/helseproblem relatert til tidlig kastrering. 

Forsøk med tidlig kastrering er erfaringen at det var gunstig, og kattungene kommer seg mye fortere etter inngrepet. Veksten ble ikke hemmet, derimot tok det lenger tid for beinveksten stoppet, så kattene ble heller større. Så myten om tidlig kastrering gir små katter stemmer ikke.
Et punkt som bør være viktig for dem som ønsker at katten skal være et koselig kjæledyr, er at ukastrerte katter er mindre kjælne og mer aggressive enn  katter kastrert i  ung alder. Bare det er en veldig god grunn for å kastrere katten tidlig. Det er med på å gjøre katten til ett mer harmonisk familiemedlem.

(Det vil alltid være unntak, men det er ikke unntakene vi er ute etter).

Vårt inntrykk er at katter som får gå igjennom kjønnsmodning, også endrer adferden. Dem blir mer selvstendige og mindre samarbeidsvillige og gjerne en god dose ufokusert.på sin menneske familie og mer opptatt av andre katter.
 

Jeg hadde nok aldri vært den pusongen jeg er i dag uten å bli kastrert tidlig nok,
ønsker dere en trivelig katt som familiemedlem, kasterer den så tidlig som mulig.

Den norske veterinærforening mener:
? Katter bør i mange tilfelle kastreres:
? For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
? For å unngå streifing og urinmarkering.
? For å unngå skader som følge av slåsskamper.
? For å redusere spredning av virussykdommer som FIV(Felint immunsviktvirus) og FelV (Felint leukemi virus)
? Kastrering innebærer:
? Kirurgisk fjerning av gonadene (testikler eller ovarier).
? Disse dyrene mister forplantningsevnen og produksjonen av kjønnshormoner opphører.
? Tidlig kastrering er å foreta en kastrering før katten er kjønnsmoden.
? Kastrerte hannkatter har økt risiko for urinveisproblemer.
? Alternativer til kastrering:
? Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f eks p-piller).
Langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.
? Tidlig kastrering (kastrering før kjønnsmodning):
? I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder:
? Det er grunn til å være ekstra aktpågivende ved valg av anestesimiddel til så unge dyr.
? Det anbefales gode faglige prosedyrer og rutiner ved operasjoner på unge dyr og nøye overvåking under og etter operasjonen.

Her kommer noen bilder fra katter, som har lidd i hjemløs tilstand, ett resultat av ukastrerte katter!


Ofte blir det funnet langhårete katter fulle av klumper i pelsen, noen har så store klumper at det er smertefullt å bevege seg, hvert eneste steg er en smertefull opplevelser for katten. Ser du en langhåret katt med sammenfiltret pels. Ikke overse pus, men send inn bekymringsmelding til org som jobber med katt.

Mange hjemløse katter lider av tannsykdommer, det er like smertefull for pus som for deg om du har tannverk. 
Disse kattene har så vondt ot det er vanskelig å både fange og spise mat, og lider en sakte med sikker sultedød i smerter.

Svulster er ikke uvanlig, mange blir dessverre oppdaget for sent.


Byller og store infeksjonsår etter skader feks kamp med andre katter. Mange katter går rundt med slike og blir gradvis sveket, kanskej dem klarer seg gjennom sommeren med lett mattilgang, men verre blir det når kulden og mattilgangen minsker. Og jeg kan si at dette er langt vondere en flis i fingeren.

Katt med mastcelletumor levde godt i fosterhjemmet men døde etter en tids behandling.


Tusenvis av kattunger ender som dumpet og hjemløse, fordi folk ikke kastrere. Mange frivillige våker døgnet rundt 1000vis av slike små fine nøster som hadde fortjent en bedre start i livet sitt.

En stor del av kattene som fanges inn, lider av ulike smertefulle øyesykdommer. noen blir helbredet, noen forblir blinde og andre må amputere øyet.


Kløyd  kjeve med betennelse. Levd ute i måndesvis før den kom inn til dyrevernorg og fikk hjelp.

Ulike sårskader med betnnelser er vanlig hos hjemløse katter som kommer inn.


Skikkelig betent pote etter slåsskamp, heldigvis slapp denne pusen amputasjon.

En ødelagt hale på katt som gikk ute altfor lenge for den fikk medesinsk behandling.

Dette er hverdagen til mange friville i dyrevernorganisasjoner, og hverdagen til mange av de 100 000 hjemløse kattene i Norge.
Vi katter hadde fortjent strengere og mer virkningsfulle tiltak.

Jeg tror at å senke kastreringstidspunktet og pålegge idmerking er ett steg i rett retning for ett bedre katteliv for mange katter.
og heve kattevelferden i Norge.

Mjau fra Jesperpus,
-som er bekymret over alle kattelidelelsene, vanskjøtelser, dumping og kattemishandling  som også kom i sommer, mer enn noen gang!
 

På reisepote til det store utlandet.

Så var dagen kommet, reisen til fremmende museriker i det store utlandet.
Nederland, der min tobeinte bestevenn bor, sammen med Storkompis, 
en skikkelig stor hest, så stor at neseborene ser ut som to store musehull.
Disse to var jeg sammen med hver dag når jeg var litt yngre,
da de bodde hjemme sammen med meg.
Bestevenn har jeg truffet noen ganger når han er hjemom på snarbesøk.
Men storkompis har jeg ikke truffet på 2 år.
Litt spennende om vi kjenner hverandre igjen, etter så mange år.


Alt var pakket og klar tidlig på morrakvisten,
så det var bare å sette snuten sørover.
Tut, mjau og kjør!

Ja helt til Kasper oppdaget at doen hans manglet sand, 
ikke så mye som et korn lavendelduft.
Det var jammen avglemt. viktigste av alt for Kasper.
Dermed var det bare å få sjaføren til å stoppe på første sjappa som kom langst ruten,
og mor løp inn for oppfylle Kasper nødvendige behov.


TIl Kasper skuffelse var dem utsolgt,
og han må klare seg med en uten duft denne gangen.
Så vi hadde stor diskusjon og mjauing om han kommer til å klare å gå på do i feil sand. 
Noe han selv mener det ikke kommer til å gå. 
Vi har nemlig egen reisedo, skikkelig purrfekt greie.
En skikkelig eske, med do inni,
egen katteluke, med lekkert forheng,
og siden Kasper ikke fikk rett duft på sanden, 
hadde mor kjøpt duftedings og hengte utvendig ved døren., som trøsteduft.
Må jo være likså greit som duftesand.
Jeg tok meg en rask inspeksjonrunde og godkjente den.


Jeg ville ha en luftetur ut,
og gjorde mitt nødvending ærend i en vakker blomstereng.


Tilbake til bilen, hadde mot ordnet med fersk reker, som vi liker alle sammen,
det ble en liten rekepiknikk på oss alle ute på plenen i varm formiddagssol..
Og i kjølebagen hadde mor ordnet drikke.
Vil jo helst ha vannet avkjølet,
så det virker frisk og fersk og vi drikker mye mer vann på turen og i varmen,
 så genialt med en slik kjøleboks i bilen.


Kasper måtte inn på ny sjekkrunde, etter at det var kommet påfyll av sand.

Så var vi klar til å komme oss over til utlandet,
Først innom tollen en snartur.

Mens mor var innom tollen med passene våre, en veldig hyggelig mann som vi fikk bare beskjed om å ha en flott ferie og god musejakt.
og at det var fint alle papirer og vaksiner var helt i orden. 
Men vi fikk ikke lov å ta med musefangster hjem.
Da var det bare å kjøre inn i Eu, 
ingen flere grensestopp, kun om det var ekstra grensekontroller selvsagt. 
HER KAN DU LESE OM ALT VI MÅTTE ORDNE FØR REISEN


“Sverige” her kommer vi pusende  i full fart!!

Sånn omtrent langt langt innover i Sverige, ble både bilen og Kasper sulten,
så det var tid for potestrekk og lunsj for alle igjen.

Reker servertes fremme og våtfor bak i bilen,
så jeg spiste forrett fremme og gikk bak og inntok hovedretten. Våtfor med vann.
Så kunne jeg ta snutevasken mens Kasper fikk restene

Så ville jeg ute en tur, mens Kasper syntes det var så mye bråk utefor, og ville sitte i bilen.


Mor delte av lunsjen sin med all pipsen, masse pips, skikkelig store og passelige munnfuller med veimat.
Dem bråkte og slukte mor sin mat, værre en Kasper i matfatet. 
Kranglet gjorde de også, det var ganske kjent.
Kasper får titt og ofte en poteklask når han stjeler for mye av min mat.
Kasper som satt i bilen oppdaget også all pipsen utenfor, 
og ble straks veldig nyskjerrig på pipsene, så vi gikk tilbake til Kasper, 
med pipsene på slep, de ville gjerne ha mer mat.


Mor og Kasper matet og studerte pips. Kasper synes det var skikkelige spennende,
så nære så mange pips på en gang.
Han ble helt skjelven av opplevelsen, 
plutselig hadde han glemt alt bråket fra trafikken og hang ut igjennom bilvinduet og hakket tenner
med struttende værhår, skjelvende kropp og viftende hale.


Mens de var så opptatt av pipsene, snek jeg min inn på reisedoen en kjapptur.
Mor lurte på hvor jeg var blitt av, og snek i dodøra,
Jeg syntes var unødvendig og frekt å forstyrre andre på do,
burde ha banket på først!

Kasper sov gjennom hele Sverige, bare oppe i lunsjen.
Og han fortsatte å sove gjennom Danmark.
Måtte vekke han så han ble med på en spasertur i en park,
full av jordrotter eller noe andre småkryp.
Plenen var full av hull, og Kasper ble skikkelig våken, og gikk fra hull til hull og snuste.
Slik plen skulle vi ha hatt hjemme også.


Tyksland sov Kasper, han sov i grunn hele turen.
Tror han kunne kjørt til månen og hjem igjen, og hadde sikkert sove hele turen. 
Han fikk jo ikke med seg noe som helst annet en når jeg vekte han, 
for å få han med ut på luftetur.
I Hamburg, sånn midt på natten, hadde vi en lang stopp, med luftetur, mat og kos. 
Før vi dro til Nederland, da var neste stopp hos bestevenn.
Mange land og kilometer, med for Kasper var det bare en skikkelig lang middagslur.


På morrakvisten var vi fremme, og aller først kjøre vi til en park.
Så vi fikk en ordentlig spaser og snusetur for å få reisen ut av potene og strekke godt på beina.
Noe iallefall jeg trengte.
Kasper derimot var ikke mye sliten eller støl.
Han hadde liggesveis i heile pusongepelsen, på alle sidene sine.


Altså, her er ingen dyr som hjemme, 
andre insekter, kaninene hopper over alt, store pips og i nabolaget er det ikke kyr men store bøffler.
Men hos storkompis, er det pips, akkuart slike fine gråpips som hjemme, Hurra! purrfect.


Og storkompis da, tenkt 2 år siden vi har truffet hverandre,
snust på hverandres snute,
storkompis som koste seg i pelsen min,
jeg satt i krybben hans og holdt han med selskap.
-Tror du han kjente meg igjen?, om jeg turte å hilse på han? Det skal jeg mjau om senere!


Men bestevenn kjente jeg igjen.
Og tilogmed Kasper syntes det var stas å treffe han igjen. 

En liten videsnutt fra reisen:

Kasper har fått grisebank, delux!

Ja du leste riktig, Kasper har fått grisebank, og det var ikke av meg!

Selv om vi har passet på Kasper hele tiden,
og selv om vi bor på en avsides plass, med få andre katter,
så kom det en ukastrert mons forbi.
Den har vært her noen ganger før, og er ca 1 år yngre enn meg.

Stortsett så er den kun innom her om nettene. å sniker,
fordi jeg har jaget den nedover veien flere ganger, så tror nok den har fått litt respekt for meg.

Men derimot denne spragletet lille ypplingen, fant det for godt å gi Kasper en skikkelig omgang med juling.
På Kasper sitt territorie.
Når jeg var på musejakt hos naboen, og de andre var inne.
Midt på dagen.
Typisk ukastrerte monser, hele verden skal dem eie, og alle skal kues. 
og skikkelig dårlig gjort å banke opp en som er mye yngre enn seg selv.

Selv synes jeg det er skikkelig ufint å komme hit å bare ta seg til rette,
og i tillegg gi Kasper så mye juling.

Selv om Kasper prøvde å forsvare seg, så ble han kanskje utrygg i en slik ubehagelig opplevelse,
på en plass han skulle være trygg og hvor vi andre skulle ha passet på han.
Men heldigvis har vi trent på å løpe inn,
når ting blir skumle,
og det gjorde Kasper ett iherdig forsøk på,
 å komme seg i sikkerhet.
selv om Monsen var etter han med tenner og klør

Som gang etter gang fløy rett på Kasper.
Den forfulgte Kasper helt opp på terassen og sperret Kasper inn i ett hjørne og gikk på han som en bokser i bokserringen,
som gyver på en motstanderen som ligger nede.
Kasper ble så redd, fortvilet og skremt at han rett og slett gjorde i fra seg, griset ut pelsbuksene og den staselige halen sin i redsel.
og Kasperpels lå strødd utover alt.


Kasper er ca 9-10 månder, og fortsatt ikke i stand til å forsvare seg ute i den harde katteverden.
Tenk over det neste gang dere anbefaler at kattunger bare skal slippes ut fra 3-4-5 månders alder.
Kasper kunne like godt ha blitt så skremt og redd, å løpt helt motsatt retning.
Eller kanskje monsen hadde jaget Kasper ut av sin eiendom, så Kasper ikke hadde funnet veien hjem igjen.
Det er IKKE bare retningssansen som skal utvikles og trenes opp, men også at katten skal ha nok selvtilltitt og styrke til å takle slike opplevelser.
Ikke alle katter er like hyggelige med hverandre, og nok en grunn for å kastrere katten din. og kastrere den tidlig nok!
Katteverden kan være en hard utfordring for de yngste kattene, eller de med lav rang.

Din ukastrerte katt kan lage trøbbel og ubehag for andre, mennesker og katter, uansett hvor er søt og snill den er hjemme.
Din ukastrerte katt slåss og jager andre katter så dem kommer bort hjemmefra, eller skader som må veterinærbehandles.
Din ukastrerte katt markerer på andres eiendom, og gjør seg upopulær og uønsket. – er det hyggelig å ha katt som andre skal irritere seg over?

-Hadde du kastrert din katt, tidlig nok, sa hadde den sannsynligvis ikke løpt rundt i bygda å laget kvalme i form av markering på andres eiendom og skader på andres katter.-

Mens du, en uansvarlig katteeiere, kanskje har  fylt vann i skåla, og har tørrfor fra nærbutikken stående klar, tilfelle din ukastrerte slamp slumper innom hjemme en eller annen gang i løpet av dagen eller uka. 

Så har vi måtte ta vare på Kasper 24 timer i døgnet i flere dager.
Han har ligget å gjemt seg  i ett hjørne på stua, redd alle, tilogmed redd mor.
Det er ikke alltid det bare blir sår og skader, men psyken kan ødelegges hos unge katter eller katter lav i rang.
Disse kan ikke bare syes eller vaskes ren. Dem er langt mer krevende å behandle.
Heldigvis er ikke  Kasper redd meg, så han kom fram fra gjemmestedet sitt i stua, når han hørte at jeg spiste mat, da kunne han spise sammen med meg, og føle seg trygg.
Selv om han kikket både bak og til sidene når han kastet seg sulten over maten, for å være sikker på at ikke monsen kom.

Ute kunne han ikke være, stakk bare å gjemte seg.
Og var redd for alt.  Jeg måtte hjelpe mor med å lokke han frem, bli med han inn.
Vi måtte bruke tid sammen med Kasper, alle sammen.
Hele døgnet.
Kan vel trygg si at Kasper har hatt lynkurs disse dagene, i alt han har vært gjennom tidligere.

Så han så fort som mulig skulle finne tilbake til tryggheten og roen sin.

Heldigvis var kompis hjemom en snartur, som er litt fremmend for Kasper. 
Så da ble det tur og masse oppmerksomhet, ingen mulighet for å gjemme seg bort.


Dra ut på tur, ble på en måte litt for å lufte hode til Kasper. Gjøre ting han synes er hyggelig, utenfor hjemmet. 
Det var jo hjemme han ble angrepet.


På tur kunne vi gjøre slike vanlige ting, som vi bruker. Og Kasper kunne nullstille seg helt.
Her kunne han også gjøre vanlige ting, som han bruker.
Slappe av i sekken, snuse rundt i lyngen, tasse i vei på stien, sitte høyt høyt oppe på sekken med kattetisk utsikt.


Snuse etter årest små hoppende ferske småfrosk i myra.

Gå på tur med kompis, helt først og stolt på stien. Skikkelig mestring og selvtillitten er på tur tilbake.


Men jeg vet nemlig akkuart hvordan Kasper har det når han ikke har det helt greit.
For sån helt plutselig uten forvarsel,
ble jeg dratt ut av museskogen og i huioghast til veterinærkontoret.
Siste vaksinen før sommerferien.
Det var overhode ikke populært, og det tror jeg alle på veterinærkontoret fant ut, at jeg syntes.
Det var bare å klore seg fast på det svarte bordet, puste dypt med pusongemagen,
mens jeg hørte veterinæren gjorde i stand dagens sprøyte.
Jeg kan alle lydene, skuffen åpnes, emballasjen rives opp, sprøyten fylles opp,
og bestemte skritt mot det svarte bordet, hvor jeg har klørne mine minst 3 cm ned i bordplaten.


Men heldigvis er mitt ubehag over på to små sekunder, og vel ute i bilen, er alt glemt.
Lykkelig vitende om at det er ett helt museår til neste gang, håper jeg.

Vel hjemme var det bare å ta opp en strålende musejakt hos naboen. Må si at denne musen hadde jeg fortjent.
Igrunn synes jeg dyrlegene kan begynne med å gi mus i belønning, i stede for de tørre godbitene dem har,

Etter at Kasper har vært litt borte på tur, måtte han være inne resten av tiden.
Bare gjøre kasperleker, eller så fikk han sitte i fanget å slappet av hos kompis.
Akkurat slik det var når Kasper flyttet hit, hele tiden var noen sammen med han. 


Å være liten å redd er ganske strevsomt, da er det godt med en trygg armkrok å slappe av i.


Etter et par dager med andre aktiviter, og Kasper var roligere inne, fikk han lov å være med meg ut,
Men med sele, og ett lite bånd, så mor stoppet han i fra å løpe å gjemme seg,
men måtte gå til mor hver gang det ble skummelt.
og Mor var sammen med Kasper, når jeg skulle gå på litt lengre inspeksjonsrunder.
Så han fikk utforske litt i hagen, i sitt tempo, og med godbiter gjemt i gresset.


Jeg tok han med meg på en lang musejakt nede i Tigerskogen,
det tror jeg han nok synes var veldig stas.
og når Mor ropte på oss, var Kasper den som løp først hjemover.
Det ser heldigvis ut som Kasper er kommet seg over skrekken, etter noen lange slitsomme dager med hjelp til komme seg over en slik ubehaglig hendelse.
men jeg er mye sammen med han ute og passer på han, hver eneste dag.
Hadde menneskene  vært så slem med andre som den monsen var med Kasper, hadde de måtte i arresten,
det synes jeg puseeiere som ikke tar vare på sin katt også burde,
rett i pusearresten med de,
der kan de snekre musefeller og pipskasser

En kastrert katt er en lykkelig katt, i ett hyggeligere nabolag.
*En kastrert katt er til mindre ubehag for alle andre.
Vær en ansvarlig katteeier og Kasterer katten din i dag.
Slipp aldri ut en katt før den er kastrert og idmerket.
Vær sammen med pus ute, og ikke slipp pus alene ut før den er ca 1 år.

Noe få gode råd til alle katteeiere, som kan gi mange lykkeligere katter, og naboer og nabolag.

Mjau fra STORBROR som passer godt på Kasper lillebror!

 

Fjellhelg 16, juli- 2017

En ny helg på fjellet. Her får dere ett lite bildeglimt.
Inatur har hytter, som kan lånes over alt i norsk natur og fjellheim (IKKE SPONSET), så kan man oppleve mange flotte steder. 
Denne helge lånte vi en skikkelig musehytte høyt til fjells.
Der bodde det nemlig en monstermus i kjelleretasjen, som prøvde mange ganger å gnage seg inn til oss.
På porten hang dette skiltet, med bilde av monstermusen.
og på taket hang siste fangsten til monstermusen, til skrekk og advarsel.


Først skulle jo tacobilde sikrest før det ble mørkt og kveld.
Men hvor lett var det å konsentrere seg om bilde,
når monstermusen gnagde både her og der og prøvde å ta seg inn til oss.


Mus fikk være mus,
Nå skulle pus og pus ut på kveldstur.
En liten spasertur, og det var allerede begynt å bli mørkt ute.
Kasper synes det er litt i meste laget spennende, så han sitter trygt oppe på sekken til mor.
Mens jeg trasker i vei.


Vel fremme ble pusongeteltet satt opp, der kunne vi sitte å betrakte pips, fisk, og millioner av fluer.
Mens de andre fikset tacoaften.
og vi fikk vår kveldsmat servert i teltet.


Det ble mørkere og mørkere, og mens solen gikk ned langt borte bak fjellene, kom en skikkelig regnsky over, akkurat der vi satt. 
Bare tenk hvor fornøyd jeg var for at vi hadde teltet akkurat nå, uten teltet hadde jeg kommet til å blitt skikkelig våt.
Garantert ikke ett eneste tørt hår i hele pusongepelsen min, så mye regn var det.
Og tilogmed Kasper var fornøyd med å sitte tørt i teltet sitt. 
Og med nesten 0 grader så kom det en skikkelig hagleskur i tillegg. Typisk fjellvær, skifter fort.
Da måtte tilogmed Kasper kikke storøyd ut av teltet, fordi det bråket og plasket skikkelig ute på vannet.


Der satt vi, helt til finværet kom tilbake, og vi kunne pakke sakene,
plassert kasper oppå ryggsekken, så løp jeg fremst på stien tilbake til hytten,
og da var det helt mørkt, 
så det var greit med en katteguide  fremst, som har skikkelig nattesyn. 

På ett sted uten strøm, blir bordene fylt med masse merkelig rot,
omtrent håpøst å få plass til stompen og halen min, uten å vifte noe i gulvet.

06.00 var Kasper klar for ny utflukt,

og jeg var klar 09.00

I dag ble det en mye lenger tur innover fjellet.


Og for å være helt ærlig,
Så hadde jeg jaktet monstermus store deler av natten, og i mangel på søvn, tok jeg igjen tapt nattesøvn i teltet.
Omtrent hele dagen. var bare oppe på do og litt matspising.
Mens Kasper derimot fikk med seg hva som skjedde denne dagen.


Hjemturer derimot var jeg våknet og skikkelig opplagt.
Så mye pips det er innover i fjellet, ganske vanskelig å klare å gå.
Blir bare sittende på stien å studere alle sammen som flakser og hopper i buskaset rundt oss.
Så mor blir ganske lei av å stadig må stoppe å vente, og løfter meg sikkert 10 ganger opp på sekken,
og minst like mange ganger hopper jeg ned igjen.
Men tilslutt kommer jeg meg ned til hytten.

Og Kasper som ikke hadde klart å gå på do ute en hel dag. 
Vet ikke om det var myggen eller mosen som var problemet.
Men henrykt ble han når han kom hjem til den etterlengta dokassen, med lavendeduften.
Tror han sparket og grov så mye i rein glede at det var mer sand på gulvet enn oppi kassen når han var ferdig.


Og Kasper hadde jo sovet i sekken hele hjemturen, og ville ikke være inne i hytta.
Så mor måtte ta å gå en kveldstur med han så han sluttet å mase og mjaue.
Ute var det først han møtte sauer, og etterpå med mor på utedo også hente ved.
Ikke noe av dette var noe som helst hyggelig.
Kan ikke huske at han laget som mye som et enest mjau resten av kvelden,
tror han tross alt synes det var triveligere å være innendørs, alikavell.


Selv synes jeg ikke det var så verst,
god plass i vinduet og monstermus i kjelleren.
Dette kunne bli ei lang natt.


Kasper sov hele natten og jeg sov litt.
Men neste dag var det ikke mye å se ute. sol og finværet var borte.
Bare en liten luftetur på oss begge, for å strekke på potene, og snuse litt rundt før en lang biltur hjem.


Endelig tid for hjemveien, og jeg tok lett styringen på det. 
mange timer med kjøring, pauser på kronglete veier før vi kom frem.


En liten videsnutt:
 

Fjellhilsen fra Jesperpus

 

Dagens oppdateringer…. midt i juli!

Først må jeg mjau siste nytt på hestefronten her,
for Kasper var sendt ut på ny spionrunde forleden og kunne mjaue litt avhvert når han kom hjem nemlig
Forrige blogg fra hesteslipp kan du lese her: HER
Det ser ut som Dråpe og hennes utvalgt har funnet tonen sammen etter en liten uke på å bli kjent.

Og frieren synes det i disse dagene var svært mange gode dufter i luften og andre steder..


Kasper studerte hestene både på nært og langt hold.


Kasper fant fort ut at hestelivet er ikke noe for han, så mye styr, og rufsing i hverandres pels.
og hopp og sprett på en måte.
Slik er det ikke når vi katter møtes, da går dem mer i fres og skarpe klør og aller helst stikke snareste veien hjem.

Selv om Dråpe ble glad for besøk, var de to turtelduene ganske opptatt av hverandre, 

Iallefall så er Dråpe bedekket, eller som Kasper sa dem sloss flere ganger.

Det neste gang dere skal få oppdatering på, når Dråpe skal på ultralyd for å se om det er blitt resultat av sommerfløten med gode generi en liten og nesten utrydningstruet rase. Kanskje Nordlandshesten får ett nytt vakkert individ nesten år.

Så var vi jo invitert til sommertogetarrangement på Løten i dag. 
Men jeg var jo bissi opptatt med musejakt og mor måtte nydusjet, lete høyt og lavt i junglene hos naboen etter meg.
Før vi hastet nedover til Løten i siste liten,
mor var moldet på knea og blomster og gress i håret,
og jeg med pelsen full av små sommergress og annet rusk.

Så var det bare å suse nedover, med alle vinduene oppe så det ble skikkelige gjennomtrekk og alt av gress, blomster, og en mengde løshår forsvant ut gjennom bilvinduene. Jeg og mor fikk en skikkelig kul sveis.
Både min og mor sin pels sto rett ut mot passasjervinduet, tilogmed værhårene fikk bøy feil vei!
Da var det rett og slett på tide med å mjaue om å få opp vinduene så ikke vi ble helt pelsløse før vi kom ned til Løten.

Synes egentlig biler lukter mye spennende, ikke en bil lukter likt. 
Og luktene var nesten mer viktig enn oppdraget,
så her sto jeg med potene limt i asfalten til jeg var ferdig snust, 
vi var jo uansett litt sene, så litt mer sen gjorde neppe noe.


Ett hav av mennesker i sikte.

Har heldigvis sekken min med, kjekt å sitte godt med utsikt.

Takk mor for sekken, nå er det heldigvis ingen som får bilde av den hakkete halen min, etter fluetapeangrepet!


Ventetid….


skjermdump fra NRK. løten stasjon


Landskapet i løten sett fra nrks helikopter,skejrmdump fra NRK

Og når jeg kom hjem,lurte selvsagt Kasper om det var noen som hadde sett på halen min!


Resten av dagen ble brukt i Tigerskogen sammen med Kasper. Masse musejakt i timesvis.
Noe som resulterte i musefangst både på meg og Kasper sent på kvelden.


Gratulere Kasper mus nr 2.!

Kattedamer – noe damer er galere enn andre. Det synes iallefall Kasper!

Så skal jeg mjaue en liten historie til dere. Noe som skjedde for noen dager og uker siden.
Vi ser jo at det er noen som kommer forbi her og kikket etter orange pelser i hagen.
Kanskje de får ett glimt av meg, eller ett lite mobilbilde.
Men bare så det er majuet, så kommer vi ikke bort til fremmende, og iallefall ikke Kasper.
Og han kommer neppe til noen på mange år etter denne hendelsen. Damekurert på en måte kan man trygt mjaue.
Denne dagen var Kasper alene ute i hagen, mens vi andre var inne.
En bil kom kjørende sakte forbi, veldig sakte.
Og ett stykke nede i veien parkerte den og en damen kom ut.
Kunne vel godt vurderes som en godt voksen kattegal dame, som kom snikende oppover langs høyresiden av veien .
I samme tempo som når jeg er på musejakt. Bare hun var nok på bildepusejakt.
Kasper hadde oppdaget den snikende kattedamen og gjemte seg i buskaset ved veien og spionerte på henne. 
Med mobilen i hånden og ett flakkende blikk på leiting etter selveste jesperpus,
kom hun nærmere og nærmere grøften der Kasper lå,
og da hun nesten var på høyde med Kasper, hoppet han ut av buskene.
 Damen så forfjamset over at Kasper var så nært, og sikkert skvatt hun litt også. Hun glemte rett og slett å se seg for, og på et lite sekund, gikk hun rett i grøften, så lang hun var.
Og Kasper som hadde stoppet opp i hagen og snudd seg for å se etter henne, ble så skremt over alt styret, med lyder og bevegelser borte i grøfta.
At han tok halen mellom bena og styrtet inn døra, livredd.

Men mor derimot, måtte ut å se hvordan det gikk med henne, damen på fotopusebildejakt.
Mor hjalp henne opp, få av ord og kanskje litt pinlig berørt av situasjonen. og med skrubbsår på armene og knærne. 
Mor ga henne en litt førstehjelp på skrubbsårene.

Men damen skulle altså se om hun kunne få ett bilde av drømmepusen sin, og ble så overveldet når Kasper hoppet fram og gikk rett og slett på hode i grøften.
Men jeg lovet å aldri mjauet dette til noen og iallefall ikke til gubben hennes,
for hun mente bestemt at da kom hun til å få pusarrest for evig tid, om han fikk bare en liten snev over hvorfor fruen kom hjem med skrubbsår på armene og knea.

Så vi fikk oss en liten latter, men sender gode tanker til en ganske så flau dame.  Håper sårene gror fint, ett minne for livet kanskje 🙂

Mjau fra Jesperpus.

Takk til Christopher H. For bilder fra Løten og takk for hjelp. 

Liten videsnutt:
 

 

 

 

Utenlandsreise, forberedelser før turen.

Da er vi snart klare for ferietur til utlandet, og det er matmor som er ansvarlig for at alle papirer, vaksiner og slikt er i orden før man forlater Norge. Og når man kommer tilbake til Norge, så vi skal ha oppfylt alle regler og krav til mattilsynet, tolletaten og for den aller beste beskyttelsen for oss selv.

Vi har ikke lyst til å bli syk, midt i musejaktsesongen  eller dra smitte med hjem igjen.

Så det er bare purrfekt at det er skikkelig strengt å ta med dyr fra utlandet, uten papirer og nødvendig helsekontroll. Vi vil jo at Norge skal være et fint og friskt land for dyrene å bo i. Dyrene i Norge er blant de friskeste i verden, og det skal den være i fremtiden også. 


Når man er på reise ,er man i nye miljøer og lettere mottakelig for nye virus, bakterier eller smitte fra andre insekter som man ikke har i Norge. Dette må vi beskyttes så godt som mulig i mot. 

Så vi har gjort en del forberedelser i god tid i forkant av turen vår
Nemlig vært hos veterinæren vår på noen runder med vaksiner og sjekk, noe skikkelig stikkerier altså.

Du vet den følelsen når du kommer inn på venterommet, sånn passelig gruende for sprøyter og rusking i pels.
Så sitter det en hund der, å stirrer, og stirrer, og stirrer. 
Det burde stå på infolappen på veggen, at det er forbudt å stirrer på nye pasienter og da spesielt kattepasienter!
Jeg og Kasper satte skikkelig katteblikk i bikkja, til han snudde seg bort.

Her er vår huskeliste før ferieturen:

  1. Pass
  2. Id-merking
  3. Helsesjekk
  4. Vaksiner
  5. Ormekur
  6. Forebyggende behandling for flått, lus etc.
  7. Sjekke reglene for reise med dyr i landet man skal dra til
  8. Sjekke Mattilsynets sider
  9. Sjekke Tolletaten sine sider
  10. Sjekke sykdommsrisiko i landet man skal til. Noen land er ikke egnet som reisemål 
  11. Gps 

1. Pass:

Alle katter kan få pass allerede ved første vaksinering og id-merking, puser må id-merkes for å få utstedt pass.
Da har man muligheten til å føre opp alt av ormekurer, vaksiner og andre opplysninger i en og samme bok.

Ett pass skal inneholde informasjon om dyret, navn, fødseldato, utseende, eier, og id-merkenummer. 
Det er ett verdipapir for oss puser, og må tas godt vare på, også under reisen.
Mangler pass ved tilbakekomst kan du risikere å ikke få kommet inn i til Norge, uten masse trøbbel og merarbeid, og i verste fall, uten pus.


2 Idmerking:
For å få pass må katten id-emerkes.
Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm.
Den er forhåndsnummerert med et nummer som følger katten resten av livet. Veterinæren sprøyter kapselen under huden på venstre side av halsen.
ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt, og er omtrent som å få en vaksine

Id-merking gjøres ofte sammen med kastrering, og noen velger å lage en liten tatoveringsmerke i øret som viser at katten er id-merket.
Id-merke er til stor hjelp for å finne eier til bortkommende katter. Så alle katter burde idmerkes ves første vetsjekk, selv om pus ikke skal på ferie!

Det vil også bekrefte for tollvesenet at du har riktig katt med over grensen.
Også hunder og hester id-merkes, men katteeiere er dessverre ikke like pliktoppfyllende.

Mer info om idmerking her:  Dyreidentitet.

3. Helsesjekk
Siden vi katter er mestre til å skjule ubehag, har mor tatt oss med for en ekstra helsesjekk.
Litt kjedelig om det skulle vi skulle bli syk på ferieturen, så en ekstra helsesjekk rett før reiser kan være en grei forsikring. 

Dyrlegen sjekket øyner, ører, munnen, klemte rundt på kroppen, på magen og baki her og der, og til slutt lytter på oss. 
Skikkelig uhøflig behandling, og det ga jeg ettertrykkelig beskjed om. Såpass tydelig at det var mor som måtte vise dyrelegen mine tennene, ørene og øynene mine, farsken heller, mor er ikke særlig samarbeidsvillig når det virkelig trengs.

Og ikke er hun redd hverken fres eller klør, så jeg bare knurret innvending, skikkelig irritert.

Kasper derimot, bare latet som han godtok alt og hverken knurret eller ga henne en aldeles liten poteklask.
Samtidig fikk vi sjekket om id-merket fortsatt virker og er på samme plass som ved innsett. Min hadde faktisk flyttet litt på seg og ligger nå på siden av halsen. Lurt å alltid sjekke at id-merket  er på rett plass og fungerer før utreise.


Bare vent Kasper, snart har hun rotet så mye i pelsen din at du ikke vet att-fram på deg selv engang.


Lytter på hjertet også, men hos meg hørte hun sikkert bare knurrelyder.

Vi var iallefall helt friske, og jeg hadde gode stemmebånd og kvasse klør i tillegg.

4. Vaksiner: 
Det er 3 typer vaksiner vi katter trenger.
Den faste årlige vaksinen mot kattepest og katteinfluensa som pus skal ha engang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.
Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig. Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer  revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt. Vaksinene må være innført i passet.
Rabiesvaksinen: Siden vi reiser utenfor Sverige og Norge må vi ha Rabiesvaksinen for å få lov å passere grensen.
Rabiesvaksinen må tas 21 en dager før utreise,for å være gyldig, og kan ikke kombineres med vanlig vaksine.
Det må gå 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksinen.
Så både jeg og Kasper fikk rabiesvaksinen i juni og jeg må tilbake om en uke å få min årlige vaksine. 
Ett lite puslespill for å få alt riktig.
Viktig at rabiesvaksinen også er notert inn i passet.

5. Ormekur:
Titt og ofte må vi ha en liten kur mot orm, mest meg, men nå har Kasper også fått.
Dessverre viste det seg at Kasper ble ganske dårlig av siste tabelettkur, 
Kvalm, oppkast og skummet skikkelig i munnen og uvel en gos stund etterpå.
Så nå ble det ormekur som gis som dråper i nakken på oss begge to.

Veldig enkelt både for mor og for oss, ikke minst Kasper.
Nå synes han ormekuren gikk helt smertefritt, lekende lett i hans ungdommelig øyner.

Ormekur er ikke forebyggende, men tar orm som vi har i kroppen nå. Så får vi nok en kur senere. Kommer litt ann på om det blir musejakt i ferien, det har jeg ikke helt bestem meg for ennå, må se an jaktterrenget litt først. 
Dråpene legges i bakkant av hode, akkurat der vi ikke når til å slikke.
Skulle du ha flere katter hjemme som vasker pelsen til hverandre, holder det om du har dem adskilt en litt lang natt.
Pelsen blir litt klissete akkurat der kuren er lagt noen dager, men virkestoffet mot orm trekker ganske fort inn under huden, ca 10 timer. Det klisset som jeg  har igjen i pelsen er bare oppbevaringsvæske for kuren, og ufarlig.

6. Flått og lopper:
Er noe skikkelig herk, klør og gjør vondt, og dem smitter sykdommer over til alle de tobeinte også. Spesielt flått har ingen av oss lyst til å bli smittet av, da det kan gi alvorlige sykdommer til mennesker.
I Norge er det 9 ulike flått typer, mens det ute i verden er det hele 9000 ulike flått. Derfor er flåttbeskyttelse veldig viktig på reiser, da det er en større risiko for flåttangrep uten for Norges grenser. 
Heldigvis har ikke jeg hatt det flått i min pels, men småkompis hadde  flått på seg tidligere som mor måtte fjerne.

Jeg har nemlig ett slags halsbånd som gjør at flått og lopper ikke syns det er stas å være passasjer hos meg.
Og med halsbåndet på, skal jeg holde meg fri for flått og lus hele sommeren, ferieturen og langt utover høsten, heldigvis!


7. Sjekke besøks-landet for regler for innreise med katt. 
Noen land land kan ha egne regler for innreise med dyr, derfor kan det være greit at man på forhånd har sjekket ut hva som gjelder for ferielandet man ønsker å besøke. Så man er sikker på at alt er i orden. Om det er vanskelig å finne frem på internett er det greit å ta en telefon til ambassaden.

8. Mattilsynet
Norge har ett strengt regelverk for å ta med seg dyr over grensen.  Det håper jeg alle dyreeiere forholder seg til og oppfylle alle krav, for å holde uønskede dyr og sykdommer uten for Norges grenser. Slik at landet i også i fremtiden kan ha status som  et av landene med friskest dyrehelse og få alvorlige dyresjukdommer. Vi vil jo selvsagt at dyrene i Norge skal være friske og sunne også i fremtiden.
Mattilsynet har masse informasjon på disse sidene:
REISE TIL NORGE MED KJÆLEDYR 
VEILEDER FRA MATTILSYNET

 MATTILSYNETS FBSIDE OM REISE MED KJÆLEDYR

9 Tolletaten
Tolletaten er en samfunnbeskyttelse på grensen som på vegne av ulike myndigheter og regleverk. Tolletaten passer på slik at ikke det skal komme dyr med sykdommer eller smitte som kan skape trøbbel for dyrehelsen, inn i landet. Så i grunn er det veldig bra vi har en grensestasjon.
Når vi reiser ut av landet og til EU og motsatt vei, har beskjeden vært å gå på rød sone, og aller helst ha med papirer som beviser at katten skal være med på ferietur, f.eks hotellbooking etc. 
Her vil Id-merket blir kontrollert at dyret faktisk er det samme som i passet, og at vaksiner er oppfylt i forhold til mattilsynets sine bestemmelser.

Mer info kan man lese her: TOLLETATEN

10 Sykdomsrisiko
Gjør deg kjent med hvilke sykdommer som katten kan smittes av i ferielandet. Greit å vite litt om hvilke sykdommer som er vanlige i andre land.
Husk at vi i Norge er heldige som har få sykdommer hos oss. Sånn er det dessverre ikke alle steder. 
Ellers kan det være fint å ta med ett lite førstehjelpsskrin, så man er hjulpet litt om enkel sårskader, magetrøbbel etc. 

Ta med alt fôret for turen, som katten spiser hjemme, så katten ikke får magetrøbbel. Og pass på at pus alltid har frisk vann tilgjenglig både under reisen og på ferien.


Vi passer på at hun fyller inn passet riktig, for vi vil ikke bli stoppet på grensen.

11. GPS 
Både Kasper og jeg har hver sin gps på når vi er ute å ferdes, veldig greit når man er på fremmende steder og det skjer noe uforutsett, man kan jo komme på avveie. Det er en grei forsikring.
Spesielt på katter som har en helt annen adferd enn hund.

Da har jeg bare min årlige vaksine som skal tas neste ute, og da blir vi begge helsesjekket at vi er frisk og rask  og klare for reise til storkompis.

Reisemjau fra Jesperpus og Kasper