Jeg og Kasper ER KASTRERT OG STOLT AV DET!
 din katt burde også være kastrert og idmerket.
så du som eier være  en stolt og ansvarsfull katteeier.

I DENNE BLOGGEN KOMMER DET BILDER AV KATTER SOM ER SYK ELLER SKADET, ALLE FANGET INN AV  DYREVERNORG.
Disse ligger sist i bloggen! Takk for lån av bilder

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg får mange spørsmål om kastrering/sterilisering (heretter kun kalt kastrering).

Kastrering: Man kastrerer både hun og han katter. Ved kastrering så fjerner man de kjønnsproduserende organene som setter i gang hormonproduksjon i forbindelse med kattens løpetid. Hos hunnkatter fjernes livmor, eggstokker og eggledere. Hos hannkatten fjernes testiklene. Ved kastrering unngår man mange av problemadferdene som kommer i forbindelse med hormonelladferd, og man får triveligere katt og kattehold.
Sterilisering: Da “klipper” man bare over eggleder eller sædleder og kjønnsdriften vil være som vanlig. Problemadferd i forbindelse med løpetid vil fortsatt være tilstede.   
                                                                                                                                 meg selv under kastrering                                                  

-og for å ikke glemme alle  meldinger fra overarbeidet, fullbooket og fortvilte frivillige i dyrevenorganisjoner som bruker alt sitt økonomiske overskudd og fritid på hjemløse og syke katter og kattunger i disse sommermåndene..

Dere vet det finnes ikke villkatter i Norge, men hjemløse katter, katter som kommer fra ansvarsløse hjem.
Fra hjem som ikke gir katten det livet vi fortjener, mishandler, vanskjøtter, dumper, unnlater å kastrerer eller idmerke kattene sine og gir oss det vi trenger for å leve ett fullverdig katteliv sammen med menneskefamilien vår. 
Noen få katter forvillet seg bort på uheldig vis fra gode hjem, men de er i fåtall.

                                                       kasper som liten kattunge
Kasper, min lillebror er ett resultat av ukastrerte hjemløse katter, han vil alltid bære med seg sine arr fra oppveksten som hjemløs i en jordhule med sin mamma og kattesøsken. I søskenflokken var det også kattunge som var født med defekt og måtte avlives. 
Heldigvis ble denne kattefamilien oppdaget og fanget inn. og fikk nye hjem-

Vi katter er det mest populære familiedyret, ca 750 000 tusen katter finnes rundt omkring i Norge.
og ca 100 000 er hjemløse katter, dvs ingen andre familedyr er så vanskjøtet som katten.
Tenk om det hadde vært 100000 løse hester eller hunder, det hadde aldri blitt godtatt, men hos oss katter er det på en måte akseptert fordi vi bare er en katt.
NEI og atter MJAU det heter ikke bare en katt lengre. Vi katter har like mye behov for stell og omsorgsfulle eiere som alle andre familiedyr.

Hvert år fødes 60 000 kattunger, og tenk det, første leveåret  så dør 40 000 av disse kattungene.
Kun 20 000 kattunger lever videre, enten i ett harmonisk kattehjem. eller klarer seg selv gjennom en strevsom hverdag som hjemløs, så lenge det varer. Tilslutt er disse også en del av en trist statestikk, ikke lykkelig i ett omsorgsfullt hjem. Noen kan leve noen år før dem dør utendøre og hjemløs, av sykdom, skader, sult eller frost.
-Skal man bare godta at 40 000 kattunger dør første leveåret?

Dette skjer i Norge, ett iland, et av verdens rikeste lang, med alt av informasjon lett tilgjengelig,
alikavel er det  INGEN dyr som har så mange myter, fordommer og misforståelse som oss katter.
Alt for mange katteeiere har for lite kunnskap om katter, før de får en katten i hus. 
Selv om vi katter ikker så store, så kan problemene bli store om ikke eiere har nok kunnskap,
og iallefall om kattene ikke blir kastrert tidsnok, og gjerne idmerket i samme slengen.

Og de mest vanlige problemadferdene i kattehjem, som lager ubehag for både katt og eiere,
er markering og uro fordi vi katter blir kastrert altfor sent.
kjønnsmodning er kommet i gang og hormonene gjør oss katter rastløse og frustret..
Frustrasjoen må få utløp, når ikke eierene skjønner problemet.
Utløpet kan være markering, biting, sinne, uro, kloring osv.
Og hvor eierne kan finne på å straffe oss,
men ikke skjønner at vi gjør dette fordi vi ikke har det bra, og eierene ikke skjønner våre behov.

Det er mange myter og mjau når en katt er kjønnsmoden det er ingen FAST regel for kjønnsmodning hos katt.
Katter kan bli drektige allerede rundt 4 månders alder, altså mens de i grunn er bare kattunger selv,
variasjonen på første løpetid ligger på mellom 4 til 12 mnd.
Den lille kattepusen blir reglerett voldtatt av store dominante hankatter,
ikke sikkert bare en, men flere hankatter, om man bor i strøk med stor kattetetthet. *
Selv om det er ett dyr, føler det smerte og ubehag som mennesker.
 Dette er ikke noe man ønsker sin lille katt skal gjennomgå, garantert!

Det samme gjelder hannkatter, den dagen kjønnsmodingen er i gang blir den rastløs og instinktene tar over mange av handlinger til katten.
Dermed har du fått en katt som markerer rundt i nabolaget og skaper mye irritasjon.
En katt som stadig er i slåsskamp og skaper mye uro og blir fort en upopulær katt blant folk og andre katter,
dessuten  bidrar den til negative holdninger til katter og kattehold.
Selv om du kanskje er stolt av at katten din er en slåsskjempe, så er det ikke slik en katt tenker,
den er stresset og sliten mentalt og fysisk av å kontrollere territoriet, og av skader.

En hankatt produserer lang flere kattunger enn en hunkatt,
så selv om det ikke er du som hankatteier som blir sittende med kattungeproblematikken,
så er det du som er faktisk bidrar til hjemløs problematikken i katteverden, *
-en menneskeskapt kattetragedie.

Det finnes mange myter og holdninger mot å kastrere katten sin, alle disse er gammeldags  kunnskapsløse holdninger hos katteiere.
Feks:

• Kattepus har godt av å få ett kull for å bli voksen, utvikle seg o.l. Bare tull! Dette er bare påfyll av kattunger i ett overfullt marked og hjemløse katter. Ingen katter trenger kull for å bli voksne.
• Risiko ved kastrering. Fra den dagen man skaffer et kjæledyr, vil man kjenne på hele følelsesskalaen fra glede til sorg. Skal man skåne seg selv og utsette katten sin for ubehag?
• Kult at katten banker opp naboens katter. Tror neppe katten synes det samme. Dyr gjør ikke slikt for det er kult, forteller mye om katteeiers holdninger.
• Den blir fet og lat. Katteeier skal gi den riktig typer fôr tilpasset alder, rase og aktivitetsnivå. Fedme kommer som hos folk av feil kosthold og for lite mosjon. Etter kastrering anbefales det å gi fôr som er tilpasset kastrerte katter.
• Menn lider, med tanken på dens hankatt skal kastreres, føler med dens kjønnsliv og drifter. Men disse mennene lider ikke med tanken hva dem utsetter katten med av slåsskamper med påfølgende skader og veterinærbehandlinger, ikke minst hva et slik liv gjør med en katt mentalt. Ei heller hvor mange kattunger som settes til verden med uviss fremtid og lidelser.
• Dyrt. Tenk over dette før du skaffer deg katt, sett av penger,  og en del veterinærkontor er flinke til å kjøre kastreringskampanjer, sjekk pris på ulike veterinærkontor, store prisforskjeller. Kastrering av katt er en ganske vanlig og omtrent daglig rutine for mange veterinærer. «Pote opp» for veterinærer med kampanjer og som kastrerer kattene tidlig nok.
• Redd for at katten skal dø under inngrepet. Sjansen er minimal, og i forhold til all risiko og lidelser man utsetter katten sin med å ikke kastrere, så er det verd det.
• Bruker P-piller. Er ikke 100 % sikker. Kanskje du glemmer å gi tabletten eller katten kaster dem opp. Stor fare for kreft i jur og reproduksjonsorgan, livmorbetennelse kan forkomme, med dødelig utfall.
• Noen av veterinærene vil ikke kastrere katter før dem er godt utviklet, dvs snart voksen. Og det aldri enkelt eller forklare en veterinær at man har gode argumenter for tidlig kastrering.
• Katten er så søt og snill, det vil jeg gjerne videreføre i ett kattungekull. Men avl er ikke slik at det du ser med øyet, er det som arves videre. Alle kattunger er søte og alle kattunger blir voksne i løpet av kort tid. Genetikk, avl og arv er et komplekst tema og studie. I andre raser og dyr brukes det generasjoner og stor kompetanse å avle frem ønskede individ. Og tro at akkurat din katt viderefører til sine kattunger akkurat de egenskapene du ønsker, er som å tro på julenissen. Kattungene vil få like mange gener fra sin far, fra sine besteforeldre, oldeforeldre.
  Kanskje dem ikke får noen av genene fra sin mor som du ønsket. I tillegg hva vet du om helse og sykdomsstatusen i flere generasjoner bakover, på huskatter finnes det ikke helseregister, og på lik linje med alle arvelige egenskaper så er det mange arvelige sykdommer, noen sykdommer/helsesvakheter vises ikke på kattungestadiet, men utvikler seg utover livet.
• Jeg har gode hjem til kattungene. INGEN kan påstå at dem har sikre gode hjem for et helt kull i 10-15 år frem i tiden. Fremtiden er forsatt for vanskelig å spå.

   

Vi ønsker at kattene skal kastreres tidligere, allerede fra 12 ukers alder, 
 både av egen erfaring, og fra ulike organisasjoner som får kattungene kastrert fra 12 ukers alder,
før dem får ny hjem, er erfaringene positive.
Og det ville være en sikkerhet for organisajonene at katten faktisk blir kastrert.
Vi vet at utenfor Norges landegrenser praktiseres mye mer tidlig kastrering, og med positive erfaringer.
Om man hadde fått kastrert kattungene allerede før dem skal skifte hjem,
hadde svært mange uhell vært unngått. 

Tenk om:

• Om alle dyreorganisjaonene hadde levert kattungene ferdig kastrert, da hadde ikke disse bidrat til flere hjemløse i sine nye hjem, selv om dem skulle havne i hjem som ikke tok ansvar.
• Om så mange som mulig av private kunne solgt sine kattunger videre, ferdig vaksinert, ormekurbehandlet, idmerket og kastrert. Da hadde man vist at disse kattungene fikk en bedre oppvekst.
• Om mattilsynet kunne ha endret sin anbefaling om “kastrering så tidlig som mulig” til å fulgt dyreveldferdsloven å “tillatt kastrering når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. – å dermed anbefalt kastrering fra 12  ukers alder av hensyn for å bedre kattevelferden i Norge. Kanskje det hadde vært lettere å fått veterinærene til å etterkomme ønske om tidligere kastrering?
• Om mange flere dyrleger kunne kastrert kattene fra 12 ukers alder, ikke tviholde på 2 kg eller 6 månder. Det finnes også de dyrlegene som vil ha kattene både tyngre og eldre før dem kastreres, Ennå dyrlegene burde vite hvor stort problem det er med hjemløse katter i hele landet.

  Det er vel på tide å prøve noen tiltak som kan virke, en bare å skrive anbefalinger hele tiden.
  Katte eiere må kunne pålegges idmerking som mange andre dyreeiere er pålagt.

  -og får man ned alder til rundt uker på kastrering, vil det være mange katter som får ett bedre liv,
  og dermed heve kattevelferden mange hakk i ett av verdens rikeste land.

  
   

Forsøk viser seg nemlig at det kan være mange fordeler med tidlig kastrering,  og ikke funnet tydelige bevis for bivirkninger/helseproblem relatert til tidlig kastrering. 

Forsøk med tidlig kastrering er erfaringen at det var gunstig, og kattungene kommer seg mye fortere etter inngrepet. Veksten ble ikke hemmet, derimot tok det lenger tid for beinveksten stoppet, så kattene ble heller større. Så myten om tidlig kastrering gir små katter stemmer ikke.
Et punkt som bør være viktig for dem som ønsker at katten skal være et koselig kjæledyr, er at ukastrerte katter er mindre kjælne og mer aggressive enn  katter kastrert i  ung alder. Bare det er en veldig god grunn for å kastrere katten tidlig. Det er med på å gjøre katten til ett mer harmonisk familiemedlem.

(Det vil alltid være unntak, men det er ikke unntakene vi er ute etter).

Vårt inntrykk er at katter som får gå igjennom kjønnsmodning, også endrer adferden. Dem blir mer selvstendige og mindre samarbeidsvillige og gjerne en god dose ufokusert.på sin menneske familie og mer opptatt av andre katter.
 

Jeg hadde nok aldri vært den pusongen jeg er i dag uten å bli kastrert tidlig nok,
ønsker dere en trivelig katt som familiemedlem, kasterer den så tidlig som mulig.

Den norske veterinærforening mener:
? Katter bør i mange tilfelle kastreres:
? For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
? For å unngå streifing og urinmarkering.
? For å unngå skader som følge av slåsskamper.
? For å redusere spredning av virussykdommer som FIV(Felint immunsviktvirus) og FelV (Felint leukemi virus)
? Kastrering innebærer:
? Kirurgisk fjerning av gonadene (testikler eller ovarier).
? Disse dyrene mister forplantningsevnen og produksjonen av kjønnshormoner opphører.
? Tidlig kastrering er å foreta en kastrering før katten er kjønnsmoden.
? Kastrerte hannkatter har økt risiko for urinveisproblemer.
? Alternativer til kastrering:
? Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f eks p-piller).
Langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.
? Tidlig kastrering (kastrering før kjønnsmodning):
? I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder:
? Det er grunn til å være ekstra aktpågivende ved valg av anestesimiddel til så unge dyr.
? Det anbefales gode faglige prosedyrer og rutiner ved operasjoner på unge dyr og nøye overvåking under og etter operasjonen.

Her kommer noen bilder fra katter, som har lidd i hjemløs tilstand, ett resultat av ukastrerte katter!

Ofte blir det funnet langhårete katter fulle av klumper i pelsen, noen har så store klumper at det er smertefullt å bevege seg, hvert eneste steg er en smertefull opplevelser for katten. Ser du en langhåret katt med sammenfiltret pels. Ikke overse pus, men send inn bekymringsmelding til org som jobber med katt.

Mange hjemløse katter lider av tannsykdommer, det er like smertefull for pus som for deg om du har tannverk. 
Disse kattene har så vondt ot det er vanskelig å både fange og spise mat, og lider en sakte med sikker sultedød i smerter.

Svulster er ikke uvanlig, mange blir dessverre oppdaget for sent.

Byller og store infeksjonsår etter skader feks kamp med andre katter. Mange katter går rundt med slike og blir gradvis sveket, kanskej dem klarer seg gjennom sommeren med lett mattilgang, men verre blir det når kulden og mattilgangen minsker. Og jeg kan si at dette er langt vondere en flis i fingeren.

Katt med mastcelletumor levde godt i fosterhjemmet men døde etter en tids behandling.

Tusenvis av kattunger ender som dumpet og hjemløse, fordi folk ikke kastrere. Mange frivillige våker døgnet rundt 1000vis av slike små fine nøster som hadde fortjent en bedre start i livet sitt.

En stor del av kattene som fanges inn, lider av ulike smertefulle øyesykdommer. noen blir helbredet, noen forblir blinde og andre må amputere øyet.

Kløyd  kjeve med betennelse. Levd ute i måndesvis før den kom inn til dyrevernorg og fikk hjelp.

Ulike sårskader med betnnelser er vanlig hos hjemløse katter som kommer inn.

Skikkelig betent pote etter slåsskamp, heldigvis slapp denne pusen amputasjon.

En ødelagt hale på katt som gikk ute altfor lenge for den fikk medesinsk behandling.

Dette er hverdagen til mange friville i dyrevernorganisasjoner, og hverdagen til mange av de 100 000 hjemløse kattene i Norge.
Vi katter hadde fortjent strengere og mer virkningsfulle tiltak.

Jeg tror at å senke kastreringstidspunktet og pålegge idmerking er ett steg i rett retning for ett bedre katteliv for mange katter.
og heve kattevelferden i Norge.

Mjau fra Jesperpus,
-som er bekymret over alle kattelidelelsene, vanskjøtelser, dumping og kattemishandling  som også kom i sommer, mer enn noen gang!