I dag, som mange andre dager, er jeg og lillebror Kasper på tur og musejakt sammen.
Tenkte jeg skulle dele med dere litt bilder fra turen i dag .
Dette er fast opplegg vi har noen dager i uken, til stort sett samme tid på døgnet og noen faste plasser i territoriet vårt.
I dag har snøen smeltet så pass mye at vi kan snuse oss rundt på territoriet og sjekke nye vårlige steder som vi ikke har vært på, siden i fjor.
Da er det jo greit jeg blir med Kasper og viser han på nytt de gamle musehull og gode fangststeder fra i fjor.
Sånn i tilfelle at han har glemt de.
Det er jo mange som sier at vi katter ikke er flokkdyr og at vi hannkatter ikke kan samarbeide.
Og at vi hannkatter er noen usosiale einstøinger som helst vil være alene og ikke tar ansvar for den yngre generasjonen.
Andre dyr er flokkintelligente, v katter bryr oss mest om oss selv osv.
Men jeg er ikke helt enig!
Jeg vil påstå at jeg er minst like mye flokkdyr som en hund, jeg vil vite hvor resten av flokken min er, og tilbringer så mye som mulig av dagen sammen med de.
Jeg er like glad når når jeg treffer noen i flokken min, viser det ikke som en hund, min stil er litt mer “behersket”.
Man kan jo være fornøyd selv om man ikke bjeffer, hopper høyt og logrer som en propell.
Jeg tar min del av oppdragelsen av lillebror, ingen må ikke påstå at ikke jeg tar min del av den jobben altså.
Og vi har en tydelig rangordning.
Jeg er sjef og han er lagerassistent, basta!
Vi hannkatter tar liksom ikke ansvar?
Jo jeg gjør jo mitt beste for å vise lillebror Kasper rundt i Tigerskogen på ekte kattevis.
Vise han alt hva jeg har lært, rundurert i territoriet, lure jakttriks og vise hvor det er gode jaktsteder.
Både inne og utetiden, leker litt med han, men også lære han litt katteoppførsel. Ja selv pass at han oppfører seg godt når vi er på reisepote, og masse mer.
Er ikke dette en del av det av å være i en flokk liksom?
Bildene viser hvordan vi henger sammen underveis på dagens tur, som var på ca 2 timer.
Litt lek, hvor vi måler fart og muskler.
Kasper spurtet først opp på steinrøysa, men jeg mjauet til han, at han måtte vente på meg, for jeg ville gå først, er da tross alt eldst.
Første utsiktpost på turen, jeg tar ett overblikk, mens Kasper snuser etter mus.
Ute på åkeren har det dukket opp mange musehus etterhvert som snøen tiner.
Flinke puser fortjener godis!
Mjauet på Lillebror og får han med meg til en skikkelig stor steinrøys, hvor det er store muligheter for en musebiff eller 3,
Og Kasper kom løpende over snøen med halen fornøyd til værs, så stolt når han får være sammen med meg på tur.
Kasper går litt for seg selv, men jeg følger vaktsomt med han.
Siden Kasper lå på en stor stein lenger ned, la jeg meg ned på toppen av steinrøysa og slappet av i sola.
Det gikk selvsagt ikke lange tiden før Kasper kom på besøk. Skulle sikkert bare sjekke om jeg hadde fått kloa i dagens første mus.
Men han hoppet videre like fort, som han kom.
Nysgjerrig satte han snuten mot skogen, hvor kjøttmeisen satt å plystret en advarsel til alle pipsene, “nå er de orange tigerene på tokt”.
Etter lek og hvile, er det tid for skikkelig seriøs musejakt.
Stolt Kasper som har fått være med meg på tur, og fikk turens eneste fangst!
Tror du det var helt tilfeldig at han fikk dagens fangst?
Kasper er iallefall ingen einstøing, ingen ting gleder han mer, enn å være en del av en flokk og flokkens aktiviteter.
Så hvorfor mange mener at vi katter er noen usosiale einstøinger som bryr seg mest om oss selv, vet jeg ikke.
Er det bare myter?
Misforståelse?
Er adferden vår påvirket fordi vi har blitt tatt for tidlig fra kattemoren ( 6-8 uker)?
Kommer vi ofte til hjem hvor vi bare eksisterer uten å innlemmes i flokken?
Blir vi for lite sosialisert, og overlatt mye til oss selv?
Er det for lite kunnskap om katt(ungens) behov og adferd?
Andre ting?
– Eller stemmer det?
– Er det bare jeg og lillebror som har et spesielt samarbeid? (det tror ikke jeg altså)
En velfungerende flokk kan være både med to eller/firbeinte, individer som bryr seg og tar vare på hverandre.
Gi katten din litt ekstra kos, så den setter pris på å være en del av akkurat din flokk.
Får du en kattunge, sett av tid med den i mange uker og måneder fremover, så den vet hvilken ny flokk den skal være en del av, ikke hvor den føler ensomhet store deler av døgnet, overlatt til seg selv. Kattunger og unge katter skal vokse opp som en del av en flokk.
Dele opplevelser og lærdom – er å leve i flokk,
Det er det vi gjør.
Jeg og Kasper!
(med noen tobeinte og firbeinte til)
Det var det vi gjorde idag, en liten flokk på utforsker tur, delte lærdom og opplevelser.
Endelig fikk jeg byggeprosjektet mitt i hus, og selvsagt måtte jeg egenpotelig være med til butikken, så ingen skulle komme hjem uten materialer denne gangen!
Jeg har jo hatt et par slike sommerboliger til utleie til pipsen tidligere, som bestevenn har laget til meg, og ett par gamle skjeive pips-rønner som jeg ikke har peiling hvem som har snekret. De er sikker fra tiden lenge før jeg blei født da, kanskje helt tilbake til forrige årpusen, minst.
En pips har hatt tilhold oppunder taket på pusongehuset med hele familien sin i flere år nå, er helt sikker på at han ønsker også seg et eget pipshus, egentlig.
Å være i markedet som pipshus-utleier er skikkelig spennende arbeid, må jo annonsere disse til leie, ha noen visninger til nysgjerrige beboere og noen rutinekontroller i løpet av sommeren.
Men uansett, i år skal iallefall boligprosjektet mitt utvides, og første steg er jo å snekre sammen. Sånn byggetillatelser og nabovarsler kommer etterpå, vi bor jo på bygda da, langs en hønesti opp mot fjellet. Mer pips enn naboer i grunn.
Og kundene har jeg ikke tenkt å røre i år. Det var vi veldig snille med i fjor også, sikkert derfor at markedet har økt i år.
Opptelling og snusekontroll på alle delene.
Her blir det plass til en grønnspettet ministjert tror jeg. Håper mor har ikke målt feil nå, synes dette ble ganske trangt for en langbeint fjærstomp.
Lim må til og det griseriet tar mor seg av, så hverken jeg eller Kasper skal grise til den gyldne sommerpelsen vår med hvitt kliss.
Pipsleilighet nr 2 virker også liten, best å ta en liten test hvor mye plass det er inne huset, Jeg får iallefall ikke min stomp oppi den.
Så til slutt må det monteres lås og hengsler på, slik at vi kan gjøre rent opp der når leieperioden er over. Låsen er med hemmelig kode så ikke Kasper skal bli for nysgjerrig.
Helt mot slutten dukker selvsagt Kasper opp, og lurer på hvilke fangstfeller vi har snekret, tullingen.
Han blei jo selv blitt fanget i en slik felle, påsto han, og av den grunn mener å ha noen ekspertråd bidra med på en måte liksom.
Kasper mente bestemt at dette er musehus, ikke pipshus. Er jo alt for lite hull, pipsen må jo ha ett mye større hull, så de får med seg vingene sine.
Jeg måtte tilslutt tildele han ett lite poteklask, og mjaue/småfrese litt at jeg har kontroll og vet at pipsen kommer seg inne ett slik hull uten tull. Så han bare sukket og gikk å la seg på ett passende mykt underlag.
Ligg jo ikke i ro så lenge, prøver febrilsk å vise hvordan pipsen kommer til å streve med å komme seg inn døråpningen, eller musehullet som Kapser bestemt mener det er.
Hele boligkomplekset er ute for en siste snusekontroll og sjekk, før de skulle lakkeres,
Jeg har egenpotelig plukket ut en passende farge, himmelblå , som der oppe pipsene flyr.
Alle pipshusene er lakkert og jeg og Kasper må ligge på behørlig avstand så vi ikke skulle bli blå hverken på snuten eller pelsen
Kasper selvsagt var første pus bortpå for å sjekke om de var tørket.
Så i morgen skal vi flytte husene ut i Tigerskogen, og vi har samlet masse pels fra småkompisene som vi skal henge ut om pipsen vil ha litt reirmatriale til nyhusene sine.
Nå er det snart vår og det er ikke bare i Tigerskogen det begynner å våkne til liv,
Nå begynner også katteeiere å spørre om ormekur til katt, siden vi fanger mer og mer mus i takt med snøtiningen.
Ganske mange som har spørsmål orm på kattepusene, så jeg skal prøve å potere ned litt nyttig info, håper det kan være til hjelp.
Ellers kan det være lurt å spørre doktor Dyregod om man er usikker, f. eks. han under her.
Vi er jo begge to habile musejegere, jeg er jo selvsagt den flinkeste, mens Kasper er en racer på tøymus.
Men det hender jo at han dukker opp med ei vanlig mus innimellom. Mest spissmus da de er lettest tilgjengelig, men ikke særlig god å spise da.
Så stolt kommer han trippende, skulle nesten tro det var gullmusa han hadde fanget.
Da det har vært skikkelig mye snø i vinter, har musene hatt mindre plass å bevege seg på, dermed større smittepress. Da er det ikke til å komme ifra at noen av de musene vi jakter på inneholder uønskede gjester.
Vi har fikk ormekur i desember da vi besøkte fastlegen vår, og nå har vi akkurat fått en ny runde.
Huskatter (og noen rasekatter) er oftest utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet. Mens hovedverten for ormene er katter.
Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet.
Det vises spesielt på hjemløse katter som fanges inn, som oftest er fulle av orm og andre snyltere.
De vanligste ormene vi katter får er: Spolorm: er den mest vanlige hos katt, som har fått navnet “Cati”, oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.
Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.)
Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen. Men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig.
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen. Bendelorm – er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.
Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.
Lungeorm:
Denne gangen vil jeg ta med denne ormtypen, selv om den er sjelden i Norge, og forekommer mest på Vestlandet hvor det er vått og mildt.
Smitten overføres til katter via snegler, snegleslim eller byttedyr som har spist snegler. Smittede katter sprer gjerne smitten videre via avføring.
Katten kan være smittebærer opp til 2 år etter at de selv ble smittet.
Larvene vandrer fra tarmsystemet til katten og over til lungene hvor de utvikler seg videre til lungeorm. Symptomene er vanskelige å oppdage siden mange katter er late og rolige når de er inne.
Rennende øyne og nese kan være symptomer, ellers kan man også sjekke om katten er tungpustet, kortpustet eller slapp.
Eller at katten blir ikke bedre etter antibiotikabehandling.
Katten kan også få lungebetennelse pga. lungeormen. Sikreste måten å diagnostisere, –er å analysere avføringen.
Tegn på at katten kan ha orm:
Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion, dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
Oppkast/brekning. Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
Hoste/nyser. Kan være orm, for eksempel når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
Spiser mer eller mindre. Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga. av orm, vil den spise mindre evt. miste matlyst.
Dårlig almenntilstand, katten virker trøtt og ute av form.
Underernært. Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst, spesielt på kattunger.
Dårlig pels og pelskvalitet – underernæring og mangel på vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
Tarmirritasjon og diare. Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen “kroker”. Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
Blokkering, mye orm i tarmen kan føre til opphopning av orm og tette igjen tarmen – smertefullt
Irritasjon i stompen – katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
“Riskorn” rundt endetarmsåpning. Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.
Behandling av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn.
Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm, er avføringsprøve som analyseres hos veterinæren.
Om du da ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som kommer ut i avføringen.
Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er smittet, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, når de er 12 uker og 6 måneder gamle.
Disse typene av ormekur finnes: Pasta – gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Tablett – gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Spot-on – dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad
Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet: Droncit – tablett – tar bare bendelorm Drontal – tablett – tar både spolorm, bendelorm (ikke til drektige) Profender – påflekkingsvæske – tar både spolorm,bendelorm lungeorm Milbemax – tablett – tar både spolorm og bendelorm Panacur – tablett eller pasta – tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur) Banminth – pasta – tar bare spolorm Broadline – Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter, bendelorm, spolorm, lungeorm og lopper/flått. Advocate – Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjoner av parasitter, som loppeangrep, øremidd, skabb, sykdom forårsaket av hjerteorm, larver av innvollsorm. Stronghold: Dråper i nakken. Tar voksen stadie av spolorm og hakeorm.
Vanlige spørsmål om orm og ormekur:
1. Hvor ofte gir dere utekatt ormekur/Gir dere regelmessig, og i så fall hvor ofte, eller bare ved konstatert orm? – Vi gir ormekur ca hver 3-4 mnd alt etter årstid og tilgang på byttedyr.
2. Kan det smitte fra katt til menneske? – I svært sjeldne tilfeller kan det smitte fra katt til mennesker.
3. Må man ha med katten til veterinær for å få resept på ormekur? – Alle ormekurene i Norge er på resept, så man kontakte veterinær. Anbefaler å ta opp dette på den årlige helsesjekken av katten din hos veterinæren. Profender som vi bruker er det 2 doser i hver eske, får vi en resept med 2 uttak har vi nok for ett helt år.
4. Hvorfor er ormekur/resept så dyrt i Norge? – Legemiddelverket ønsker å unngå unødvendig bruk som kan føre til resistens. Derfor er det krav om resept for å forebygge feilbehandling, overbehandling og resistens. LES MER HER “RESEPT”
5. Er det lovlig å kjøpe kur i Sverige og ta med hjem til Norge? – Å kjøpe er lovlig, men det er ikke lovlig å ta ormekur (eller andre medikamenter) tilbake over grensen til Norge,
Ref. legemiddelverket:
“Det er ikke tillatt å privatimportere legemidler til dyr, hverken per post eller ved å bringe legemidlene med seg inn i landet. Snakk med veterinær dersom dyret ditt har behov for medisinsk behandling”
6. Må innekatt ha ormekur? -Det anbefales å gi kattungen en runde med kur når du får den. Den kan faktisk være smittet fra kattemor. Hvis katten aldri er utendørs eller i kontakt med andre katter er sjansen liten for å bli smittet.
7. Må katten etterbehandles flere ganger med kur om den har orm, evt. hvor ofte? – Det kommer an på produkt og hvilke larvestadier de tar, spør en veterinær hvis du er i tvil.
8.Er det bivirkinger med ormekur, evt. hvilke? – Bivirkning kan være spytt/skum rundt munnen, oppkast, kløe på føringsstedet om det brukes spot on.
9.Hvor lang tid tar det før en behandling mot orm virker? Altså før alle egg og ormer/larver er borte? Det er avhengig av hvilken ormekur du bruker. Profender, som vi bruker, uskadeliggjør bendelorm på ett døgn, og spolorm på 1-3 døgn iflg. vår veterinær.
Les på produktenes pakninger eller spør dyrlegen når du får utskrevet resepten.
10. Er ormekur forebyggende? – NEI, MAN KAN IKKE FOREBYGGE MOT ORM, men gir når katten har påvist eller har tegn på ormesmitte.
11. Hvilken type ormekur anbefaler/bruker du? – Vi har brukt milbemax før som tar båe spolorm og bendelorm. Den er smakstilsatt og ganske liten dermed enkel å gi.
Dessverre ble Kasper ganske dårlig av milbemax og vi gikk over til profender som vi barer påfører i nakken, veldig enkelt og ukomplisert.
Genialt for de som ikke liker eller plages med å få pasta eller tabelett i katten uten en kamp.
Virker mot alle typer ormer. Vi gir om kvelden og lar det tørke over natten når pus er inne. Har du flere katter, bør de være adskilt så de ikke slikker hverandre på påføringsstedet.
Det “klisset” som blir igjen i pelsen noen dager, er ikke selve ormekuren, men kun gelen som virkestoffene ligger i.
Påfører kuren slik:
1. Lager midtskill i pelsen så huden blir synlig. LItt fukt på fingertuppen gjør at pelsen blir liggende
2.Påfører kuren fra øvest til nederst direkte på huden. Ikke så langt ned at katten kan slikke det i seg.
3. Fort gjort og enkel å påføre, virkestoffet trekkes inn i huden i løpet av noen timer. Pus bør ikke bades eller være ute i regnvær rett etterpå.
Det er ekte vårtegn vi kan mjaue om.
Her er det ingen 10 cm nyutsprungne krokuser i lekre blåfarger eller nye gardiner i vårfarger.
Men ekte potespor, lekker brunlig vårfarge, og som fascinerende nok tørker og blir fine lyse brune eller grå potespor.
Det er kilometervis av slike innendørs etter Kasper på en dag. Noen få meter av min elegante potesignatur, jeg prioriterer de viktigste strøkene, som kjøkkenet og rundt godisboksen, og for ikke å glemme alle dørene, som jeg åpner.
Kasper må jo få tilgang til alle rom.
Kasper har det nemlig skikkelig travelt, som løper som en rakett, ut etter ny vårmaling under de store hårete labbene sine, før han løper korteste vei og kun innersvinger inn og en ny runde i huset.
Noen ganger kommer han jo så vidt halveis inn på stuegulvet før vårmalingen under potene er tom, iallefall om han tar en runde i stuevinduet først og da må han jo over bordet også.
Vipspips, det er jo tørket før han kommer til gangen og kjøkkenet og i alle fall opp loft trappa.
Sofaen er skikkelig krevende, der må vi trampe hardt fram og tilbake flere ganger før kunstverket blir skikkelig synlig, og skinner som glitter i solstrålene igjennom vinduet. Det er jo kun kloring vi ikke får lov til på sofaen, noe annet har vi ikke hørt et kvekk om.
Så er det strake veien ut etter mer vårmaling, så kunstverket kan fullføres før mor kommer hjem – ferdig signert også.
Vaskerommet, gangen, kontoret og må ikke glemme pc,,,, der trampet jeg de nusselig potesporene min over tastaturet, samtidig som jeg satte på høytaler, og den spilte av fine viser som jeg trampet i takt med. Og sende avgårde lange egenpoterte bokstav-lyrikk til kjente og ukjente på meldinger, eller var det messenger det het nå.
Puttet en liten stein inn under den lengste, der det trykkes “mellomrom”, så nå kan mor bare skrive lange setninger uten unødvendige pauser mellom ordene.
Ja vi gjorde det samme i går, og dagen før der igjen, men under en ettermiddagstur på musejakttur, var det forsvunnet.
Tror nok mor lykkelig har samlet alle potemerkene i en egen eske eller noe slikt. Borte vekk var de.
Men heldigvis vet vi hvordan vi kan lage nye, skal nok sørge for at den potemerkesamlingen skal bli helt komplett.
Mor har til og med lagt fram store og små kluter på bordene, slik at både jeg og Kasper kan tørke av vårmalingen i pausene våre.
Akkurat slik det er på hotellrommene vi har vært på, men der er det kun på badet.
Jeg har gjort mitt beste på ekte kattevis for å vise Kapser hvordan vi kan bruke klutene, og jammen var han lettlært.
Han klarer faktisk å tørke av seg alle gresstråene og solsikkeskallene han har fast i alle krøllene på magen sin.
De er det lurt å sparke bak gardinene så mor ikke stikker av med de, straks hun oppdager de.
Har ikke helt fått rede på om hun har noe samlemani, kanskje det er et instinkt om våren hos kattedamer?, siden hun samler på så mye rart for tiden.
De eneste pynten, eller prikken over majuen som vi sier her i pusongehuset.
Det er de som jeg har i pelsbuksene mine, etter at jeg har åpnet soveromsdøren, laget 5 pusefantastiske potespor over soveromsgulvet før jeg hopper opp i sengen til mor, trapper noen fine potemønster over dynen, før jeg tømmer lommene i pelsbuksen for solsikkerfrø og fuglenek rett ved siden av puta. Fineste vårdekorasjon- er det noen som trenger interiørtips bistår jeg gjerne med tips og lure detaljer for årets vår.
Siden poteklutene ofte er at veldig fine og mykt stoff er det helt greit å pusse snuten sin i samme slengen.
SÅNN!
Etter en skikkelig rundtørk, kan potene vaskes på ekte og vanlig kattevis.
Og som på alle hotellene vi har vært på, er det bare å legge kluten igjen, så når vi ankommer på neste pause ligger det en ny og ren klut klar for skikkelig potetørk av vårmaling.
Skal si det er sørvis her for tiden!
Så all ære til Kasper, her i vel fortjent ettermiddagshvil.
Kilometervis med potemaleri i dag, er slitsomt også.
Vårgleder i pusongehuset!
Eneste plassen vi ikke har klart å lage vårtegn er inni eggene….
