I dag, som mange andre dager, er jeg og lillebror Kasper på tur og musejakt sammen.
Tenkte jeg skulle dele med dere litt bilder fra turen i dag .
Dette er fast opplegg vi har noen dager i uken, til stort sett samme tid på døgnet og noen faste plasser i territoriet vårt.

I dag har snøen smeltet så pass mye at vi kan snuse oss rundt på territoriet og sjekke nye vårlige steder som vi ikke har vært på, siden i fjor.
Da er det jo greit jeg blir med Kasper og viser han på nytt de gamle musehull og gode fangststeder fra i fjor.
Sånn i tilfelle at han har glemt de.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er jo mange som sier at vi katter ikke er flokkdyr og at vi hannkatter ikke kan samarbeide.
Og at vi hannkatter er noen usosiale einstøinger som helst vil være alene og ikke tar ansvar for den yngre generasjonen.
Andre dyr er flokkintelligente, v katter bryr oss mest om oss selv osv.

Men jeg er ikke helt enig!

Jeg vil påstå at jeg er minst like mye flokkdyr som en hund, jeg vil  vite hvor resten av flokken min er, og tilbringer så mye som mulig av dagen sammen med de.
Jeg er like glad når når jeg treffer noen i flokken min, viser det ikke som en hund, min stil er litt mer “behersket”.
Man kan jo være fornøyd selv om man ikke bjeffer, hopper høyt og logrer som en propell.

Jeg tar min del av oppdragelsen av lillebror, ingen må ikke påstå at ikke jeg tar min del av den jobben altså.
Og vi har en tydelig rangordning.
Jeg er sjef og han er lagerassistent, basta!

Vi hannkatter tar liksom ikke ansvar?
Jo jeg gjør jo mitt beste for å vise lillebror Kasper rundt i Tigerskogen på ekte kattevis.

Vise han alt hva jeg har lært, rundurert i territoriet, lure jakttriks og vise hvor det er gode jaktsteder. 
Både inne og utetiden, leker litt med han, men også lære han litt katteoppførsel. Ja selv pass at han oppfører seg godt når vi er på reisepote, og masse mer.
Er ikke dette en del av det av å være i en flokk liksom?

Bildene viser hvordan vi henger sammen underveis på dagens tur, som var på ca 2 timer.

Litt lek, hvor vi måler fart og muskler.

Kasper spurtet først opp på steinrøysa, men jeg mjauet til han, at han måtte vente  på meg, for jeg ville gå først, er da tross alt eldst.

Første utsiktpost på turen, jeg tar ett overblikk, mens Kasper snuser etter mus.

Ute på åkeren har det dukket opp mange musehus etterhvert som snøen tiner.

Flinke puser fortjener godis!

Mjauet på Lillebror og får han med meg til en skikkelig stor steinrøys, hvor det er store muligheter for en musebiff eller 3,
Og Kasper kom løpende over snøen med halen fornøyd til værs, så stolt når han får være sammen med meg på tur.

Kasper går litt for seg selv, men jeg følger vaktsomt med han.

Siden Kasper lå på en stor stein lenger ned, la jeg meg ned på toppen av steinrøysa og slappet av i sola.
Det gikk selvsagt ikke lange tiden før Kasper kom på besøk. Skulle sikkert bare sjekke om jeg hadde fått kloa i dagens første mus.

Men han hoppet videre like fort, som han kom.
Nysgjerrig satte han snuten mot skogen, hvor kjøttmeisen satt å plystret en advarsel til alle pipsene, “nå er de orange tigerene på tokt”.

Etter lek og hvile, er det tid for skikkelig seriøs musejakt.

Stolt Kasper som har fått være med meg på tur, og fikk turens eneste fangst!
Tror du det var helt tilfeldig at han fikk dagens fangst?

Kasper er iallefall ingen einstøing, ingen ting gleder han mer, enn å være en del av en flokk og flokkens aktiviteter.

Så hvorfor mange mener at vi katter er noen usosiale einstøinger som bryr seg mest om oss selv, vet jeg ikke.

Er det bare myter?
Misforståelse?

Er adferden vår påvirket fordi vi har blitt tatt for tidlig fra kattemoren ( 6-8 uker)?
Kommer vi ofte til hjem hvor vi bare eksisterer uten å innlemmes i flokken?
Blir vi for lite sosialisert, og overlatt mye til oss selv? 
Er det for lite kunnskap om katt(ungens) behov og adferd?
Andre ting?
– Eller stemmer det?
– Er det bare jeg og lillebror som har et spesielt samarbeid? (det tror ikke jeg altså)

En velfungerende flokk kan være både med to eller/firbeinte, individer som bryr seg og tar vare på hverandre. 
Gi katten din litt ekstra kos, så den setter pris på å være en del av akkurat din flokk. 

Får du en kattunge, sett av tid med den i mange uker og måneder fremover, så den vet hvilken ny flokk den skal være en del av, ikke hvor den føler ensomhet store deler av døgnet, overlatt til seg selv. Kattunger og unge katter skal vokse opp som en del av en flokk. 
Dele opplevelser og lærdom – er å leve i flokk,
Det er det vi gjør.
Jeg og Kasper!
(med noen tobeinte og firbeinte til) 

Det var det vi gjorde idag, en liten flokk på utforsker tur, delte lærdom og opplevelser.

Mjau fra Jesperpus.