Ukas anbefaling!                                                                                                                                   #sponset innlegg#

• Har du det travelt og lyst å servere noe smakfullt  til pus?
• Ble det dårlig med musefangst, og pus fortjener noe ekstra godt til trøst?
• Et lite pusegourmet-måltid til pusebursdagen?
• Noe ekstra kos en lørdagskveld eller en søndagslunsj for pus?

 

Da kan jeg og Kasper mjaue om en liten lettvint og praktisk nyhet til deg og din pus.

                  -nemlig Gourmet Chrystal Soup, en liten pose med kos til pus.

 

Du lurer kanskje på hva dette er for noe?
Det er rett og slett to forskjellige supper til pusen. En med fristende biter av tunfisk, med en deilig reke eller to, og den andre suppen har kyllling med litt fisk.  
Lett å servere, smakfullt å spise – enkelt og greit.

Denne suppen er laget med de samme kravene som stilles til menneskemat nemlig.

Mange våtfor-produkter til katt, lukter og ser ikke noe godt ut. Det er iallefall en haug av i de dagligvarebutikken jeg ikke gidder å snuse på engang, noen få kan jeg til nød slikke i meg litt av kraften. Men da har det vært skikkelig kjipt med musefangst ute altså.

 Med “Gourme Chrystal Soup”, har produsenten strekt seg litt lenger. Og laget et av de bedre våtforproduktene som man finner i dagligvarebutikken.
 Vårforsuppen lukter helt puurfekt uimotståelig og ser fristende ut å både servere og spise. 

Ser faktisk bedre ut en hva matmor serverer resten av familien noen ganger!

Dette er ikke et fullfor, men en pose med kos, eller som ett delikat tilleggsmåltid, laget av gode råvarer, helt UTEN kunstige fargestoffer, konserveringsmidler og aroma/smaksstoffer.

Disse produktene kommer i passelige måltidsprosjoner,  40 grams poser, akkurat ett lite måltid. Dermed slipper man å ha åpne produkter stående, som mister både smak og friskhet.

Posene er enkle å åpne, trenger ikke saks en gang.
Serveres rett av posen, og gjerne med frisk vann i vannskålen. 

 

Suppen finnes i  2 smaker:

 – Utsøkt suppe med tunfisk garnert med reker (blå pose)
 – Utsøkt suppe med kylling, garnert med fisk og litt grønsaker (rød pose)
 

Skikkelig travle tider, mor sier det snart kommer snø, så jeg patruljerer alle musebolene i hele bygda før det blir bare snømus på meg.
Mor og Kasper forbereder vinteren hjemme.

Så staben min har det litt for travelt til mange oppdateringer her og der, når mor må være litt overalt.
Kasper har vært utearbeider i det siste, arbeidspus rett og slett. Det er noe annet enn å tygge i stykker esker, klatre i hyller og sniffe på pakker som lagerassistent. Nå er det slitne poter og skitne pelsbukser.

Småkompisene er jo kommet hjem, så da må gjerder på beite tas ned, så ikke rådyr og elgen skal skade seg. Kasper prøvde så godt han kunne å holde følge, ikke så lett, når det er så mye spennende å glemme seg bort med. Plutselig er han på musejakt, midt i arbeidsøkten. Eller så hyler han fordi vi går for fort.

Eller vi må vente på han fordi han må på do, eller at han er sulten, eller så ble han trøtt.
Noen ganger er han skikkelig voksen, mens andre ganger skal han ha oppmerksomhet hele tiden, akkurat som en liten pusonge.
Dessuten tror jeg han har en skikkelig trasstassperiode for tiden, skal innrømme at jeg sliter litt med tålmodigheten min noen ganger. Men i dag var han nok trøtt, skikkelig trøtt. For han sovnet som en stein på skuldra til mor, mens vi var på tur i skogen.
Lenge og vel hang han der og sov, som en slapp pelskrage. 

Han har og fått prøve å kjøre taxien min opptil flere ganger, det fant han fort ut var skikkelig kjekt, for det er ganske vondt å gå i nyslått kornåker.
Men aller kjekkest er nok å slippe å gå. Faktisk, det er nesten som å være i Oslo, der kjører vi også litt taxi hit og dit. Og her er nesten like mye pips som der er biler!

Kasper er med hver dag i stallen, og  er blitt kompis med kaninene. Vil mer en gjerne sitte sammen med de, noen ganger får han lov, mens andre ganger vil de være i fred.
Men han har funnet ut at om han lister seg forsiktig, er sjansen større for han får sitte sammen med de, enn om han løper bort til de. 

Vi bytter jo stadig på myke gode og store sengeplasser, rundt omkring i huset.  Kasper har funnet ut at her er den beste plassen er helt klemt inntil kjøkkenbenken. Kan umulig være hverken mykt eller godt. Men nå får iallefall jeg ligge i fred i min seng.

Og om noen lurer på om vi katter kan bli sjalu på hverandre, så er svaret ja.
Siden Kasper er i trasstassalderen, så vil ikke jeg spise maten min på gulvet sammen med han.

Jeg får sitte på benken i fred og ro for å nyte mine måltid.

Mens Kasper får akkurat samme maten servert på gulvet. Rett ved siden av eukanubatørrforet sitt.

Tror du han vil spise?
Neida, rører det ikke engang, bare ligger rett under benken der jeg spiser. Med dette blikket, og noen lange mjau.

Han vil også sitte på benken, akkurat der jeg sitter å spiser. Så mor har bare plassert en stor krukke med blomster mellom oss, oppe på benken. En slags murvegg, mot matsniking og poteklask.  Så jeg slipper å ha snuten hans i min skål. For han tror at jeg har mye bedre mat enn han, men jeg har frest til han flere ganger at det er akkurat samme maten. 
Han er liksom så nøye på at alt skal være likt som meg. Spesielt alt som har med mat og godis å gjøre.

Så kom vinteren………

Kaldt, våt og hvit, ikke særlig vær  å vasse ute i, blir jo våt langt oppover potene, for ikke å glemme de store snøballene i pelsbuksen.

Kasper snudde på terrassen etter 5 sekunder. Da hadde han fått nok, og krøp inn katteluka til varmen. Gleder meg til han får skikkelig vinterpels og skal gjennom den luka.
Han vil nok trenge en skikkelig dytt, eller poteklask i stumpen.

Han som liker å være ute, måtte jo ut, selv om det var surt og guffent ute. Men han gikk ikke langt, rett til vinduet der mor satt og jobbet.
Og majuet!
Helt til mor slapp han inn vinduet.
Så løp han rundt og bort til katteluka og hoppet ut.

Og gikk bort til vinduet, og majuet. Helt til mor åpnet og slapp han inn.
Så løp han bort til kattedøra og hoppet ut igjen.

Så skulle han inn vinduet igjen…. nevnte jeg at han er i en trasstassalder for tiden???????
Slik drev han på i 2 timer, og jeg prøvde å få sove i kurven min, men kom helt ut av tellingen på hvor mange ganger han gjorde dette.

Kattedøra sto jo åpen, men det var kjedelig ute, men så fikk han aktivisert mor også.
Bøy og tøy i knea, når hun måtte reise seg så mange ganger. God trening!

Han gjorde det iallefall så mange ganger at han fikk viljen sin. Mor ga opp, og gikk ut sammen med han. Og jeg fulgte etter.
Med Kasper fornøyd i front gikk vi alle en tur i Tigerskogen.

Nå var ikke snøen så kald lenger, med litt tigerfart, hopp og klatring i trærne, holdt vi oss gode og varme på potene. 
Kasper fant ut at snøball kasting var morsomt, og jaktet snøballer i luften, så han fikk iallefall mye trim.

TIgerspor i Tigerskogen!

Lagerassistenten var så sliten etter snøturen at han gikk rett til sengs, så jeg måtte ta meg av varene selv i dag.
Nye varer i nettbutikken min,  også påfyll av refleksdekken til mørkere dager er på plass i hylla.

Vintermjau fra Jesperpus.

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?
Katten min peser etter å ha løpt litt. Har han dårlig kondis?
Katten min peser etter lek, har han hjertefeil?
Katten min peser som en hund, bør jeg dra til dyrlegen?
Katten min er rar! peser som en hund, burde jeg sjekke det opp?
Fått anbefalt  å bruke feliway, for å roe ned katten min etter lek, pga av at den peser
Katten min løper med munnen åpen og tunga ut, er den handicapet?
Katten min ligger på gulvet, med munnen åpen og peser, får den ikke puste nok?
Har katten min vært for mye sammen med hunden vår, den er begynt å pese som hunden vår etter lek.
Må jeg barbere katten min, den tåler ikke å leke, begynner alltid å pese
Har en helt spesielle katt, den peser etter lek.

​Disse spørsmålene dukker opp i boksen min, etter at katteeiere har lekt med katten sin.
Det er helt normalt at katter peser, eller er andpusten etter lek med fart og løping. Det er ikke noen verdensnyhet i katteverden. 

Men slik er det bare, vi katter blir andpusten og peser for å kvitte oss med overskuddsvarmen. Vi svetter jo ikke slik som mennesker, ikke er vi noen tørstedrikkere som drikker når vi er aktive, som en hund gjør. Men vi peser og hviler oss.

Noen av oss katter, spesielt unge katter blir så overivrig og glemmer helt å ta små pauser, men løper og løper, så det blir skikkelig varmt inne i pelsfrakken vår. Det er ikke noe som vi vokser av oss, men vi voksne katter er litt mer fornuftige og stopper mens leken er god. Eller rett og slett ikke gidder å løpe så mye at vi blir varm, klokere med alderen heter det kanskje.
Og vi katter løper normalt heller ikke rett i vannskålen når vi peser som en hund. Vi er katter og hunder er ett helt annet dyr.

Vi katter er nemlig ørkendyr, og har ikke det samme tørste instinktet som hunder. Vi drikker ikke ekstra, om vi har løpt, eller lekt mye, slik som hunder gjør.
Vi katter har rett og slett en dårlig utviklet tørsterefleks, og konsentrerer urinen istedet for å drikke.
Det er derfor viktig at vi har frisk vann tilgjengelig hele døgnet så vi blir fristet til å drikke. Vannfontene er absolutt å anbefale.

Les mer her:
Drikker katten din nok

Vi katter er også bygd opp annerledes for aktivitet, enn hunder,som mange sammenligner oss med. En hund som er i slekt med f.eks. ulv, kan løpe og løpe store avstander på jakt og gjerne utmatter byttet. Mens katten, sniker seg inn på byttet og angriper med en forholdsvis kort, intensiv  jakt. 
Vi katter har nemlig ikke så lang utholdenhet som hundene har.  

Dette gjenspeiler seg når man skal leke med katten, tilpass lekens intensitet og varighet slik at katten får små pauser til å hente seg inn. 

Har man lekt for lenge, vil det ta lang tid for katten å hente seg inn igjen. Spesielt nå som vi katter begynner, eller har fått vinterpels. Da blir vi kjappere varm og bruker lengre tid på å kjøle oss ned etter lek innedørs.

Om katten peser unormalt lenge og bruker unormalt lang tid på å komme seg til hektene, eller peser utenom aktivitet, sikler, stresser eller unormal adferd  – bør man kontakte veterinær. Det kan være tegn på sykdom eller feks. hjerteproblem.

Det kan være til hjelp for veterinæren om katteeier vet hvor mange ganger katten puster per minutt når den slapper av. Rundt tyve pust per minutter er normalt. Uansett er du i tvil, endres kattens adferd spør veterinæren heller en gang for mye, enn for lite.
Pesing ved bilkjøring er stress, og er normalt når katter blir bilsyk og ikke har fått trent og blitt vant til bilkjøring.

Men under lek, løping, mye aktivitet og om det er varmt, er pesing normalt.  Kasper peser også ved lek, han blir helt propell. Han må styres med små pauser og noen ganger en poteklask. Mens jeg selv ble andpusten når jeg var yngre, men nå gidder jeg ikke å løpe mer enn absolutt nødvendig. 
 

Ja tenk at nå har lillebror fylt hele 1 helt år.
18. oktober var det ett år siden Kasper, mammaen og søskene hans ble fanget i felle ganske langt sør for mitt territorie.

Her kan du lese om mamma til Kasper, Mirakel og søskene:
Nytt år og nye muligheter
og her: 
når jeg fortalte dere at jeg var blitt storebror
 

Siden vi ikke vet akkurat når Kasper er født, så synes vi de dagene dyrebeskyttelsen jobbet for fullt for å fange inn denne lille kattefamilien er verd å markere.
En liten heder til dere som jobber for å redde inn hjemløse katter.

Dermed ble 18 oktober, den dagen da Kasper og familien hans fikk ett nytt liv. 
-.uten dere hadde vi aldri blitt kjent med Kasper,
– uten dere hadde vi aldri kunne hatt Kasper som vårt familiemedlem
– uten dere hadde Kasper kanskje aldri overlevd sin første vinter.
– uten dere hadde Kasper måtte gjennom mange lidelser, sykdom, kulde og sult som hjemløs
– uten dere hadde ikke Kasper blitt kastrert, å dermed bidratt til at det ble født flere hjemløse kattunger
– dere gjør en fantastisk jobb for alle hjemløse katter!
Har  du katt, har du ansvart. Hold katten inne/under oppsyn til den er kastrert, – ikke bidra til flere hjemløse katter.

Og 1 års dagen må jo feires, som en ekte storebror, har jeg kjøpt verdens største bursdagsgave til lillebror. Har gledet meg til denne altså, helt purrfekt for en aktiv liten tass.
Lille Kasper ble skikkelig liten ved siden av pakken sin. ordentlig lillebror. Han har jo aldri opplevd bursdag før og var helt sikkert på at det var en pakke til lagret sitt, men denne gangen var det til selveste lagerassistenten selv.

Forunderlig sak synes Kasper, skikkelig giga pakke, og han mjauet flere ganger at det måtte være ei skikkelig monstermus, for det hadde han ønsket seg helt siden det var sommer. Ei mus som var så stor at den ikke kom seg under kjøkkenbenken iallefall.

Oppi esken rotet han seg vei nedover mot botn, snuste og klorte i vei for å finne ut hva alt dette var for noe merkelige greier

Kasper skjønte ikke noe som helst av denne pakken, ikke en eneste mus. og det var jo det eneste han hadde ønsket seg.
Mens jeg satt oppe på kjøkkenbenken og bivånet hele oppakkingen.
Hvor er musen? mjauet Kasper. Her er jo bare bilder av hunder, er det kanskje oppblåsbare hunder? bare for at jeg liksom skal bli vant til å være sammen med hund? lurte Kasper på

Kasper var helt overbevist at jeg hadde laget en tullepakke til han, men her var det bare å hoppe ned fra benken, og montere opp gaven hans, og ta en aldeles så liten demostrasjon.
Her har jeg nemlig en plan om å få trimmet lillebror om kveldene, så jeg får ta skjønnhetssøvnen min i fred og ro. Dette må bare bli en suksess. En trimmet lillebror, må bli sliten og sovne til slutt han også, hele natten igjennom!

Kasper synes det var fine kloremøbler, og satte i gang å kvesse klørne på de nye hindrene. Det ene etter det andre hindret lå veltet rundt om. Mens jeg prøvde å mjaue forklarende at han skulle hoppe, hoppe, hoppe,hoppe og løpe, løpe, løpe og løpe til han ikke klarer mer. Helst så mye at han må løftes i seng etterpå.

Her tror jeg det trengs mye trening og instruksjon gitt…..

Filmsnutt:

Nå er jeg mjauende sikker på at matmor er blitt helt håpløs. 
Jeg og Kasper hadde vært på timelang tur i Tigerskogen på musejakt i dag, og kom til spetaklet, hjemme. Som tydeligvis har gjort ett forsøk på noe som kalles helgevask.
Helt og totalt bortkastet, når man har en pus med navnet Kasper som surrer rundt i en nyslått kornåker halve dagen og kommer hjem flere ganger i timen med en hel halmballe samlet inne i den staselige halen sin.
Etter noen fornøyde vift med halen på stua, kjøkken og ellers andre rom, så er gulvet mykt og fint å gå på. Før han stikker på en ny runde, ut i åkeren på musejakt og samler halm i stjerten sin. Før han løper atter hjem igjen, med stjerten til værs, storfornøyd, uten at han skjønner at han ser mest ut som et vandrende sjurreir.

Mor må riste han utenfor døra flere ganger hver eneste dag, for å bli kvitt alt rusket i pelsen, og pelskosten ligg i skoa ved ytterdøra, klart til bruk.

Men nå hang det lapp på døra og en boks pent plassert rett ved siden av.

Tørke av potene?
Far tasser jo helt inn med potene sine og vi har jo bare minipoter i forhold til de andre i huset.
Nesten usynelige potespor.
Dessuten er jeg sikker på at far også går over stuebordet når vi ikke ser på.
Vi går ikke i gjørme og slike ufyselige skitne plasser. Kun kornåkeren, Æresmjau!
Vi er bare såvidt innom den våte potetåkeren…

Kasper synes det var helt ubegripelig at det kunne bare komme opp regler, uten å ha spurt oss om lov engang.
Tørke av potene  og legge musene i egen boks, før vi går inn, liksom!

Og museboks, eller er det en musepanteboks??
Ordentlig tull, var ikke såpass som vekslegodis i bytte med mus en gang, oppi den.

Kasper sjekket minst 5 ganger skikkelig grundig i hele boksen, tilogmed ytterst i hjørnene, IKKE en eneste godis, ikke en smule en gang!

Skal vi liksom sitte ute nå som det er snart kuldegrader, å spise iskald mus? 
Kommer garantert å bli ising i tigertennene…

Nja….
Hun kan vel tro hva hun vil, men nå er det nå snart helg. 
Og vi gjør som vi synes er best.

Mjau fra Jesperpus.

Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken

Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.

Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
…tror helst det siste.

Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.

Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur. 

Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.

 

Takk Tv2- hjelper deg, for at dere har satt av tid i deres program for katter og kattefor.
Flere og flere katteiere ønsker å gi kattene sine ett godt hjem og godt stell, de ønsker også god informasjon om hva som er det aller beste fôret for katten, altså beste egnet. En katt er ikke BARE en katt lenger, og det samme gjelder kattefôr. Akkurat det samme som dere tenker når dere velger ut deres lunsj. Dere vil vel ha en sunn og god lunsj?. Det samme gjelder katter, kun det best er godt nok.

Da lurer jeg på hvorfor dere har valgt ut “bare” junkfood til oss katter? Og satt overskriften på testen til: “Billigfôr blant den beste kattematen“, dere har jo ikke brukt noen av de antatt  beste våtforproduktene til katt, ikke rart billigforet kom til topps. Kvalitetsmerker fikk jo ikke stilt på startstreken engang.
Katten er også med i det som kan kalles en kjæledyrrevulosjon blant dyreeiere, hvor kunnskap og fortståelsen for behovene, naturlig adferd og tilpasset fôr er sentralt. Her henger dere ikke med i utviklingen. Vi katter vil gjerne at flere av de nye og kvalitetsstemplet dyrefor-merkene som er kommet i dyrebutikkene også blir med i testene. Billigforet er testet gjennom årtider, og der er ikke så store endringer. Men selvsagt med nye store overskrifter selger, eller klikkes disse testene velvillig på.

• Stakk dere bare innom butikken på hjørnet, fordi det var enklest?
• Handlet dere kattematen  på tur til jobb klokken 07.00, før dyrebutikken åpnet?
• Var tanken at folker handler kattefor og menneskematen helst i samme handlekurv?
• Var det ikke så nøye med innholdet, siden våtforet har høy % med væske?
• Bare en katt kanskje?
• Betalt innlegg?
• Kanskje dere ikke vet at det finnes så mange flere og mye bedre produkter?
• Er så nøye hva vi katter spiser?

Kommer ikke på flere forklaringer….

På vegne av alle kattene i Norge, de 750 000 ønsker vi flere tester, med andre merker og bedre tilpasset kattefor!

Ser dette godt ut?, lukter like “fint” som det ser ut 
 

Jeg, “Jesperpus- hjelper deg”, laget en test til dere i “Tv2-hjelper deg”  -hvordan få den beste lunsjopplevelsen.
Hvilken lunsj er best for din medarbeider? Jesperpus hjelper dere selvsagt, har nemlig testet flere ulike  purrfekte lunsjmåltider

Med ca 900 medarbeidere i Tv2, er det  mange munner som skal mettes rundt lunsjbordet, og det fører jo selvsagt til at man må handle inn noe KJAPT på nærmeste sjappe, og helst for en billig pengesum. Er vel ikke så nøye hva dere spiser, er dere sultne nok glir det vel ned og dere blir passelig mette. Forhåpenligvis kommer ikke ei skikkelig magesjau. Mennesker er jo tross alt ganske altspisende, så dere tåler nok det meste.

Jeg er jo selvutnevnt matekspert, med kattrøvo mi på kjøkkenbenken i minst 3.5 år, og overværet minst 150 tacotilberedninger, og diverse andre ferske biffretter inne og utendørs. Testen er utført sammen med lagerasistenten Kasper, bestått 6 deler premium musekurs, med praksis og eksamen ved PHIL (Pusongehuset i Løten).

Kasper fikset lunsjvarer til testen, på tur hjem fra shopping, billigste er det enkleste, eller hva de mjauer for noe i den reklamen. Må jo være greit nok, tv2 sparer i budsjettet sitt, akkurat som lommene på Kaspers pelsbukser, de er ikke særlig romslige for store beløp. Mat er Mat, eller?
Innholdet er noe kjøtt av ymse kvalitet og eller noe annet spennende, hvem vet?. Emballasjen ser iallefall innbydende ut, og tyder på at det må være en god menneskelunsj. Her er jo både proteiner, fett, grønnsaker, en drøss vitaminer/mineraler  og fine farger og bilder i samme slengen.

Fant fort at dette må da være helt super kost for arbeidsfolkene i Tv2-hjelper deg, heldigvis var det mus i testen!

Testrekkefølgen er ikke rangert tilfeldig, men hva som fristet mest å teste først.
1 VILLMUS i gele
2. Gilde kjøttdeig
3. Junkfood fra lokal bensinstasjon
4. SJOKOLADEMUS
5. Lys Lapskaus
6. Nudler
7. Spagetti
Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men glad ikke jeg skal spise noe av disse iallefall!, men det er godt nok for tv2 tenker jeg.

Kriteriene for bedømmelsen er:
Vann- vi måtte ikke bli svette hverken under shopping eller testen
Protein: Må bruke lite energi ved innkjøp, altså nærbutikken i nærmeste veikryss
Energi: Må ha hylleplassering nærmest mulig kassen i butikken, mindre gåing
Askeinnhold: Ingen måtte smugrøykte under testen

Junkfood: Kjapt og enkelt å få på en bensinstasjon. Brød, grønnsaker og ikke minst en kjøttbit. Her må da være alt hva en Tv2ansatt trenger for å klare å jobbe dagen ut.

Gilde kjøttdeig: Testvinner, masse fersk kjøtt. Norskprodusert og lukter delikat og fristende. Kan selvsagt brukes i Taco og i andre retter, veldig anvendelig.  Jeg kunne prøvesmake en liten bit pga av salt , som ikke er bra for katter. Derfor kunne jeg uten tvil kåre den til testvinner! kvalitetssikret av sjefspusen.

Lapskaus: WOW, ikke så ulik kattematen TV2 har testet, lite kjøtt og noen smakløse grønnsaker. Lett å tilberede, åpne lokket og servere. Og finnes i de aller fleste matbutikkene om du skulle bli avhengig. Enkelt og greit, er jo bare til mennesker, de spiser vel alt bare de er sulten nok.

Nudler: SERIØST, skal noen spise dette, ser jo rett og slett ut som en ormegryte. bør vel tas sammen med en tabelett ormekur? Men billig var den. 
Litt utfordrende test da den inneholdt minst 80% vann, noe som gjorde at de resterende 20% måtte være noe som dekket ett slags næringsbehov, lå helt i bunnen. Dette er nok definitivt våtfor for mennesker.

SPAGETTI med kjøtt: Høres ikke så verst ut, helt til jeg åpnet boksen. Førsteinntrykket var mildt sagt sjokkerende, nok en ormgryte, bare denne med kjøttboller. Jeg har bare fått bekreftet mine mistanker at menneskene spiser det meste og er ganske altetende. Ikke som oss puser, som skal ha mat med mest mulig kjøtt, vi er jo skikkelige kjøttspisere med sans for kvalitet.

Testvinner Gilde Kjøttdeig. “Ha deg bort Kasper” denne testvinneren kvalitetstester jeg selv…

SJOKOLADEMUS: kom på en delt  2.plass, kan ikke skjønne noe annet en alt som har mus i seg må være en vinnerkandidat. Mus er søte og smaker godt, må gjelde disse musene også. Kommer garantert falle i smak hos Tv2 også. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag,

SØTE FARGERIKE  VILLMUS: Delt 2.plass. Mus er mus, brune, røde, hvite alle er går ned og må være det mest purrfekte lunjsmåltidet. Fem mus om dagen er være bra for magen. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag, her også.

HUSK, man blir alltid i godt humør med en mus eller 10.

Useriøst lunsjtest kanskje? Med risiko for å utvikle nyrestein, hodeverk, fedme og ei skikkelig magasju…. 
Men slik føltes det å lese denne vårfôrtesten deres også.  Nesten gang, og det håper jeg ikke blir lenge til, så ønsker jeg at dere også tar med kattefor fra kvalitetsmerker. Stikker innom en dyrebutikk eller veterinær og skaffer skikkelig kattefor.
Legg ut en oversiktlig testresultat med fortypene. Ha med kjøtt%, aske, mineraler, vitaminer, taurin osv – Rett og slett ta testen og kattene seriøst og gjør den grundig. Ikke bare lage en repotasjeoverskrift som skal deles og likes av alle som tenker det enkleste er det beste, katten blir mett.  Hele testen er bare en klikkerrepotasje, ikke det man kan kalle en seriøs våtfortest, ikke en gang beskrevet nøyaktig testresultat på  nettsiden, dere har bare gitt produktene en bildeplass, men resultatplassering i bildeteksten. 

Ha en fôrtreffelig  muselunsj “Tv2-hjelper deg” 

Mjau fra Jesperpus.
 

Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og “flappflapp” inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. “Morn Jesper, inne allerede” sa mor. Tenkte jeg skulle svare “morn” sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. “Mjjj..”

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 

Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske “hyggelig” stemme “værsegod, spis maten din utendørs”

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake ” hvor er musa?”.
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#¤ Fa….katt…hæl—mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!

Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. “Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her”  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

 

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt:

Vel, litt forsinket, for vi er nemlig helt på bakrøvo med oppdateringer i bloggen. Musejakt er førsteprioritert, poteringer når det blir tid.
Men vi kom oss trygt og omsider frem langt oppe i nord, og måtte mor slappe av etter turen, igjen. 

I mens testet jeg og Kasper klør og balansen i møblementet i samme rom, hylle etter hylle. Noe var skikkelig ustødig stablet og ramlet ned, var jo bare så vidt borti med poten. Vi ville jo aller minst slappe av akkurat nå, i ett nytt hus, med mange nye klatremuligheter og en hund som skulle dresseres. Så mor ga opp hele avslappingen, etter at jeg hadde stirret hardt på henne og gnikket potene mine leeeenge på døren, og med klørne bittelitt ute….

Mor ble med oss ut i stua og stupte på sofaen istede. Hun mente Kasper kom til å rive ned alt av nips i hyllene, og mulig blomsterpotten oppe på veggen kunne fungere som en kattedo, så han måtte voktes med våkne øyner, noe mor ikke hadde. Så jeg la meg sammen med henne og passet på den lille røveren.
Han ville nemlig ikke helt være på gulvet, fordi der var hunden. Men derimot i alle høyder , der var han i kjempeform. Helt uanfektet at det var en hund i samme rom.

HUNDELIVET KAN DU LESE OM HER

Både jeg og mor inntok sofaen, mens Kasper var på stue-ekspedisjon. Det meste av hyller og nips ble balansert over, under eller bakom. 
Mens Bestemor prøvde å berge unna det som var knusende, før han haleviftet tingene i gulvet. Vi fant han oppe i blomsterpotten på veggen, heldigvis ikke på do, oppe på seksjonstaket og ikke for å glemme, på taket av det gamle vegguret, som heldigvis satt mer fast i veggen en bestemor trodde. Kasper ble løftet forsiktig ned, som en porselenspus, mens bestemor holdt pusten.

Så mor fant ut at det var bedre og på høy tid at Kasper fikk ta seg en ekspedisjon utendørs og  utfolde energien sin på andre ting enn innventaret i huset.

 

Så tursekkene ble pakket og alle ble med i bilen og vi dro i vei. Men ikke uten ekte ferske nordnorske reker som turgoodis. Reker er noe av det beste  jeg og Kasper vet, foruten eukanubamaten som han til vanlig roter snuten sin i. 

Endelig skulle vi ut på båttur, det er noe av det kosligste jeg vet, og var litt spent på om Kasper synes det er like stas.

Og at han skjønner det ikke er noen vanlig bekk vi skal forsere og f.eks. hopper over båtrekka og tror at han kan løpe på vannet inn til land, som en Jesuspus.

Ser det i grunn for meg; at Kasper løper på vannet, mor sitter i båten og holder i båndet til Kasper, og Bestefar ror alt han klarer etter Kasper. Mens jeg som Kapteinpus sitter bakerst i båten og mjauer høyt ” ETT, TO, ETT, TO” i takt med roingen….. 

Kasper la seg fint inntil meg, han skjønte nok at jeg er en kapteinpus, og bestefar rodde oss trygt avgårde. Her kan vi bare sitte å nyte sola, lydene og alle pipslydene. Ja så fremst ikke bestefar må plaske og bråke og ødelegge hele idyllen min.

Båttur er skikkelig stas, og er lovet minst 3 båtturer hver dag.

Etter en lang båttur, var iallefall jeg litt trøtt, og ville slappe av. Mor laget en liten seng på hytta som vi fikk slappe av i, skikkelig godt å hvile kroppen. Så lenge det varte, Kasper hadde jo ikke ro i pelsbuksene sine, og rotet så fælt at vi begge to, sammen med teppet, raste i gulvet. Så det ble en innmari kort lur. 

Hva ble servert….hot dog selvfølelig. Litt mat på oss alle, siden det ble dårlig med pusongehvil, ble det en tur på fjellet i finværet. Kasper skulle få ut alt av energi i dag.

Og mus og jordbær selvfølgelig.

Her oppe på fjellet i nord, hadde høsten det skikkelig travelt. Tydeligvis helt ute av kontroll og tok ei myk nødlanding midt oppe på hodet mitt. Helt uten landningstilatelse. Ellers var det bare villløvblad-dans gjennom luften, ikke så mye som ei lita villmus å oppdrive, bare tullemuser dukket opp.

Hele fjellet er dekket av kamuflasjefarge for oss, orange så langt øye kan se.

En siste rotur, før det ble mørkt.  Og Kasper fikk brukt opp sine siste krefter før det ble kveld og natt. Da oppdaget vi shipohmjau noe som rørte seg i sivet innpå land. Det var det nærmeste vi kom ett slags  type byttedyr, men det var dessverre altfor stort å få oppi båten og hjem til hytta, så vi lot den bare slippe unna for i kveld.

I kveld, etter vi hadde fått en god kveldsmat og Kasper hadde forsynt seg i dessertskåla, eller i hundeskåle som det egentlig er, gikk han å la seg helt frivillig, uten å mase om vann, eller dotur.

Og siden han hadde vært flink lillebror, var jeg ekstra hyggelig at han la seg inntil meg . Skikkelig hyttekos med bror.

Men han sover jo ikke akkurat i uendelig av tid, så han sto klar i vinduet når alle utelysene kom på ut. Og mente høylytt at vi andre også burde komme oss opp på beina…Gjeeesp! 

Etter frokost var det bare å pakke skålene i sekken, og vende snuten ned av fjellet.
 

Nå som jeg har flere timer med båterfaring, så kan jeg balansere på båtripa inn til land. Snart ekte skipspus. Kasper er obersvant pusongelærling og prøver selvsagt å herme etter meg. 

Ny dag, ny uke og nye oppdrag, to nye boksigeringer sto for tur. 
Først til Sortland, mor hadde lovet meg båt, så hadde forventet en koselig rotur med kattomobilen over fjorden, Men den gang ei, svært båt som slukte kattemobilen, med oss alle ombord og fraktet oss trygt, men kjedelig over havet.

Vel fremme i Sortland, ble vi tatt imot allerede på parkeringsplassen. En boksignering med masse folk og en trivelig stund. Takk til alle som kom.
 

Boksignering i Harstad.
Som på mange andre boksignering, kjører vi butikkekorg, denne gangen med tilbud på fårikålkjøtt godt synlig i foran på butikkvognen, gjennom Harstad Sentrum. Sikkert noen som tror vi er sponset av Gilde, men den gang ei, Jeg holder meg til egenfangst og musikål.

Inne ventet Tæntis og en trivelig gjeng med følgere. Jeg kan jo ikke noe for at vi er i siste liten, hadde jo tasset meg igjennom 4 butikker før vi fant sjokolademus! Lurer på om ikke Harstadfolk spiser sjokolademus…. og så tror jeg at Harstadværingene liker krim bedre en pus, tror Tæntis signerte flere bøker enn hva jeg poterte. Takk til alle som kom innom 🙂

Vel hjemme i “hundehuset” etter mange oppdrag, fotografering, intervju, boksignering, fjelltur. 

Kasper superstolt og fornøyd med halen til værs, kjenner igjen døra inn til “hundehuset”. På tide med ny hundejakt, klatring i reoler og hyller, for neste dag er det tur til Trondheim og opptak til Tacoshowet. 
Blogg fra opptakene til Tacoshowet finner du her 

Forresten så må jeg sende en hilsen til de som kom å hilste på meg og Kasper, på en bensinstasjon godt over midnatt på tur sørover til Trondheim. Mor var nemlig innom på do, litt rart egentlig når vi har kattedoen klar bak i bilen, både i esker og pose. Jeg og Kasper sto på tå og tittet etter mor, da vi ble oppdaget 

Beklageligvis hadde mor låst døren så jeg fikk ikke hilst ordentlig på dere 5.  Men kanskje likså greit, like etter dere var gått videre, kom mor  ut av bensinstasjon med hode, utsulta inni en hamburger, med ketshup opp til ørene. Kan bare mjauet at hun var ikke mye å vise frem akkurat der og da,,,  

Liten videosnutt:
 

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden “puseling kvalitetsmerke” med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!

Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 

Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig “sminket” før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.

Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine….

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 

Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.

Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.

Noen video-snutter fra kvelden: