Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og “flappflapp” inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. “Morn Jesper, inne allerede” sa mor. Tenkte jeg skulle svare “morn” sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. “Mjjj..”

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 

Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske “hyggelig” stemme “værsegod, spis maten din utendørs”

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake ” hvor er musa?”.
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#¤ Fa….katt…hæl—mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!

Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. “Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her”  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt: