Endelig kom vi frem til nord, sånn omtrent helt på andre siden av territoriet mitt.

Der vi skulle bo, bor det også en HUND.

Ikke at det betyr så mye for meg, bare jeg slipper sikling i pelsen, rumpesnusing og haletråkking.
Men Kasper derimot, har demonstrert mer tydelig, med små fres og nusselige tenner at han ikke helt liker hunder.

Så nå skal han få bryne seg litt, en hel uke som samboer med en hund.

Her kan du lese om forrige gang Kasper var sammen med hunden:
? Kasper møter hund for første gang
eller
? Som hund og katt

Ikke overraskende syntes Kasper at utfordringen ble i meste laget og ville aller helst gjemme seg.
Selv da kom han bare motvillig fram, selv om han prøvde å feste klørne i gulvbelegget, og med illsvarte øyner.

Men mor dro han frem under noen møbler i rommet lengst unna hunden.

Dagliglivet på besøk fortsatte uansett om Kasper ville eller ikke, med hunden i flokken vår.
Så da ble det tur på oss alle sammen, ungdommene i hvert sitt burhus, mens jeg troner fra taket med full kontroll, på tur ut i skogen.

Med Kasper trygt plassert på mors skulder, hadde han nok med å holde seg fast.
Og fresingen hans, klarer ikke å overdøve pesingen til mor.

Heller ingen gjemmeplasser, annet enn øret til mor, som var alt for lite heldigvis. Ellers hadde han nok gjemt seg om han bare hadde mulighet.
Ser det for meg i grunn, mor med halen hans ut igjennom øret.

Men jeg og voffsen tuslet avgårde på stien, og jeg hadde ett par lynkurs i snusing på kattedufter.
Hunden snuser jo i vei uten mål og mening, hva hunder snuser er faktisk fullstendig likegyldig for meg, her er det pus og musedufter som gjelder.
Mens den der voffsen stadig prøvde seg på rompesnusing, tror hunder virkelig at jeg driter godbiter eller?

Og dorutinene til voffser er ikke mye å rope mjau for, en skvett her og en skvett der. 
Er jo ikke vanskelig å kjenne det langs stien, trur hundene rett og slett har ei mini blære som lekker konstant.
Hundeeiere burde vel strengt tatt også hatt med seg bøtter, ikke bare bæsjeposer. 

Noen steder lukter jo hele stien som en doplass, og hundene er uansett skikkelig ublyge, de bare setter seg rett ned på stien og klemmer i vei, om så midt på stien. Man må virkelig følge med at ikke potene tråkker midt i kaka, det vil blitt en skikkelig kattastrofe.

Kan da ikke være så vanskelig å gjemme seg inni en busk, om de må på do, slik som jeg.
Forresten, når ingen ser at jeg er på do, ikke engang de som kommer gående forbi, de lurer sikkert på hvorfor mor står å gjemmer seg bak en busk, langt utenfor stien. Ingen som ser meg nemlig, og mor bare later som ingenting.

Men heldigvis denne voffsen, har ikke slike vanlige hundedo-rutiner, tror i grunn han er så opptatt av meg, at han har glemt å gå på do.

Kasper lå slengt oppe på mors sin sekk, og betraktet oss nede på stien nøye.
Tror jeg fikk overbevist han at det går helt fint å være sammen med hunden,
og den ikke laget noe bråk eller tulletet hopping.
Den er både snill og rolig, bare litt nyskjerrig, minst like nyskjerrig som Kasper selv.

Alle turer har en pause, også denne turen.
Selv med en liten vindtrekk med hundelukt rett i nesen til Kasper, gikk det sånn passe greit å sitte sammen. 0
Med meg sittende i midten og passet på dem begge. Tigerkontroll!
Ett strengt blikk til høyre og en poteklask til venstre, så satt de så stille som ei dau mus.

Kasper ble iallefall mye modigere og gjemte seg ikke mer for hunden når vi var hjemme, etter lufteturen.
Bare hoppet opp på klatrestativet om det ble litt skummelt.
Eller opp i møblene, fordi der er det bare vi katter som har lov å sitte, men ikke kvesse klørne, kremt kremt!

Derfra kunne Kasper sitte der å studere voffsen som snuste rundt på gulvet på leiting etter Kasper, veldig fornøyd.
Og voffsen benyttet enhver anledning til rumpesnusing, når Kasper ikke fulgte med.

Og vi var på flere turer, da var det så masse å følge med på, at Kasper nesten glemte av at hunden var med oss, så masse nye ting å se og snuse på.
Nye opplevelser og inntrykk, så hunden kom helt i glemmeboka.

Men det var ikke bare Kasper som glemte seg av, også hunden glemte seg av.
Å tråkke meg på halen gjorde han bare en gang, tror ikke han tør prøve seg på myke kattehår under potene sine flere ganger.

Vi var på lang fjelltur, og da begynte Kasper virkelig å få opp selvtilliten, og på hytta fant han ut at han kunne stirre hunden i senk.
Ikke alle hunder er så forsiktig som denne voffsen, men skjønner godt han ikke følte seg trygg når Kapser kom spaserende rett over stuebordet, med bestemte poter og skarpt tigerblikk.
Men da var mor og flyttet Kasper, han måtte også lære seg at han skulle være litt hyggelig med hunden.
Så fikk de heller sitte i nærheten av hverandre å få litt godbiter, og ha det litt koselig sammen.

Jeg ga han bare strengt tigerblikk, når voffsen skulle prøve å stjele maten min, for han var en skikkelig kattemattyv, reine støvsugeren oppi skåla når vi forlot den.

Og voffsen passet godt på når vi begge fikk maten vår servert, nesen nesten oppi skåla til Kasper, en mester i å tigge var han. 

Men Kasper tok hevn, spiste likså godt opp hunden sin mat, mens hunden sto rett bak med verdens lengste snute, å så at bit for bit av middagen sin forsvant. 

Og Kasper sjekket hele tiden alt som voffsen spiste, kanskje det var noe han også kunne spise.
Men griseører og bein fikk hunden ha i fred.
Var ikke så mye som en eneste mus å gnage på.

Når vi ikke sov, var det lek og godiser, Kasper ble modigere og modigere.
Jeg orker ikke å leke med slike hunder, men både Kasper og Hunden fikk mer og mer lyst til å snuse på hverandre.
Men siden de ikke forstår hverandres kroppsspråket og er litt usikre på hverandre kom de aldri så langt denne gangen.

Hunden vifter med halen fordi den er glad og det misforstår Kasper, ikke så rart fordi det betyr jo det motsatt på kattespråket.
Og det kom tydelig fram hvor “sjalu” Kasper er på oppmerksomhet, her måtte de tobeinte fordele godise og kos i like deler.
 

Så den utfordingen med å bo sammen med en hund, klarte Kasper fint. Noen dager til, så hadde de nok blitt flinkere til å forstå hverandres kroppspråk og stole på hverandre.
Det var nok Kaspers usikkerhet som gjorde at de ikke kom lengre, men synes uansett at hunden var snill som lot to katter okkupere huset sitt en uke.
Kasper er ikke redd lengre, men blei til slutt bare nysgjerrig på voffsen, laget bare små kveselyder, når hunden kom litt for nært.

Kanskje en annen gang kan de blir enda mer kjent.

Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.

I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.

Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.

Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.

Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3×4 meter. 

Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg….

En liten filmsnutt fra bilturen:

Ikke strikkemus med catnip, men strikkepus, jada, du leste riktig.
Mor er ei skikkelig maskjerring, og ønsker seg en slik jakke som min tæntins i Oslo har laget.

Så jeg får bare strikke i vei, siden mor er en sånn ekte enepusonge og vant til å få det slik hun vil.

I Harstad fant mor både garn og pinner så jeg kunne starte strikkeprosjektet, selv om garnnøster er leketøy for oss puser, ikke arbeidsoppgaver!
Så her er det lett å bli ukonsentrert underveis.

Kanskje jeg  blir ferdig til nesten jul.

Men om du og kunne tenkte deg en slik, ekte Wilma LInd Jakke,
fin til hverdag og fest,
størrelser fra mus og til hest.
kan du kjøpe den her:

BESTILL HER
 

 

 

Det må jo være gøy å vokse litt hver eneste dag, og så plutselig har du lært så mye at du får utdelt voksenpus poeng.
Selv om han er bare en tass, så kommer han seg stadig til nye høyder.
I alle fall i min puseverden har han endelig gjort puseting som fortjener minst 3 pusepoeng.

Voksenpusepoeng 1.

Har har jo lært å bruke kattedøra, det klarte han bare på ett puseøyeblikk.
Nå slipper endelig mor å gå med vinterklær og ullsokka inne, og jeg kan sitte på utsiden av døra, og gi han en skikkelig poteklask når tassen kommer jumpende ut med hode først.
Når Kasper lærte å bruke døra kan du lese om HER

Voksenpusepoeng 2,
Han har endelig lært å ta med seg musefangsten sin inn, så vi alle kan ta del i fangsten hans.
Da får vi god tid til å måle lengde og vekt, samt hvor høyt den kan kastes i luften.

Mor knurrer som vanlig slik som vi katter, hun er nok ekstra fornøyd. Og som alltid, snar med å prøve å stjele fangsten ifra Kasper.

Både Kapser og fangsten må hvile, etter flere høye flygeturer gjennom rommet, med innlagte små elegante saltoer.
Før mor kommer å kupper hele moroa da, og stikker av med hele fangsten hans.

Det hadde jeg nemlig glemt å minne han på, om at mor er fæl til å stikke av med musefangstene, og gjemmer de på sin hemmelige plass.
Men Kasper mjauet flere ganger til henne for å få vite hvor hun hadde gjemt musa hans.

Men som plaster på såret, var jeg kjapp ute og hentet en ny mus til Kasper og tok med inn, selvsagt.

Dessverre så kom den til å smette unna akkurat i det overleveringen skulle skje, og der stakk den under ett skap. 
Selv om vi ventet både lenge og vel, så ble vi lei, lenge før musa.

Fant på helt andre ting imens, for den luremusa ville nok komme fram til slutt.

Plutselig hørte vi mor komme inn døra, og fant fort ut at vi skulle bare late som ingen ting, ellers ville hun promte stjele den musa også i fra oss.
Tross alt ikke så mange timer til det ble kveld og natt, og da kunne vi ha museparty for oss selv, uten uinnbydde og forstyrrende gjester.

Vi forlot åstedet, som om ikke noe hadde hendt og inntok hver vår kurv og tok en velfortjent hvil, slik at vi kunne være klare til natten.

Men mor hadde med seg gjester og mat inn døren, de skravlet og lo slik at jeg var sikkert på at de kom til å skremme vettet av den lille musa.

Heldigvis så det ut som musa forholdt seg rolig, mor kom å hilste og ga oss hver sin kos, som vanlig, og jeg kunne jo ikke gjøre annet en å purre fornøyd tilbake, holde ett skarpt blikk i høyre øyekrok, i tilfelle musen i stakk.

Mor og gjesten satte seg til rett i sofaen og skulle spise medbrakt pizza.
Glad og fornøyd satt de der å så på tv, mens jeg og Kasper lå i hver vår kurv og gjorde som om vi sov.

Det gikk jo i grunn helt musefint slik, ei stund iallefall!

Helt til den ene gjesten plutselig ropte ut  “EI MUUUUUS!”
“På tv” svarte mor?
Nei bak sofaen, mens hun trakk beina fra gulvet og over hodet minst, og mens mor tok en tung svelg av pizzaen. 

“Tuller du?” spurte mor med munnen full av pizza.

Selv med munnen smekkfull av en stor slurk av saftglasset, så kunne sikkert også naboene nå høre “JEEEESSPPPER”, ljomet gjennom stua.
Om du har hørt når farbror roper etter Eeeeemmmill i filmen, er det bare omtrent sånn det hørtes det ut i den lille stua.

Jeg hører jo ikke akkurat dårlig, og kunne jo ikke snike meg unna.
Men hoppet derimot opp og gikk rett bort til mor og satte meg pent ned ved siden av, og latet som om jeg trodde hun ropte på meg for at jeg skulle få godbit.

Mens mor  derimot, nappet meg opp fra stuegulvet, kikket meg dypt rett inni i øynene, så dypt at jeg kunne se tankene hennes innafor, og de kan og bør ikke gjentas her.

Før hun satte smilet på plass og kikket på gjesten, mens hun parkerte meg bak sofaen.

 “Jesper ordner sikkert opp”, om du er sikker på at du så rett, sa hun med ett veldig påsatt smil.

Mens hun egentlig tenkte å si noe helt annet, som heller ikke skal gjentas her da, med de inneholdt nok ganske mye  %& @$, noen f ord og ett og annet  …katta.

Selvsagt satt musa rett innafor og var på tur bortover langs veggen. Den ville nok kommet ut bak sofaen like ved TV’en, så jeg løp rundt stuebordet og satte meg klar med sofahjørnet.
Kasper hadde stått opp av kurven og satt pent på gulvteppet ved siden av gjesten, med halen pent rundt forlabbene, og slapp løs en påtatt stor gjesp.

Musa kom tuslende langs sofa ryggen, og ante fred og ingen pusefare.

Mens gjesten som satt med beina oppe i høyde med taklampa, holdt seg fast i armlene med kritthvite knoker, og lurte veldig på hvor musa var.
Nå skulle de få en skikkelig musefangst oppvisning, langt mer imponerende enn “The Voice” på tv, som var den egentlige planlagte underholdninga.

I  det musa kom ut fra sofaen, ga jeg den en skikkelig poteklask.
Sirkusmusa fløy opp i lufta i salto etter salto, etter nok en salto rett opp over stuebordet, retning vår gjest.

Den retning var ikke helt planlagt dessverre, og det rykket ganske hardt i pelsbuksene mine og værhårene struttet i spenning alle veier.
Og mor, som skulle ta en bit pizza, sto med helt åpne og store øyner, nesten like store som truten eller roperten da, hadde vært noen øyeblikk tidligere.

Mens gjesten derimot, kneip igjen munnen som en selfietrut, øynene var helt klistret, store rynker i panna, og trykt seg så godt inn i godstolen at det var nesten bare beina som stakk ut i sprekken der ryggstøtten og setet møtes.

Mens det hørtes ut som hun deltok i The voice på tv, i ca. tredje etasje over normalt stemmeleie.
I det musa passerte ketchupflasken i den 10ende saltoen, da oppdaget Kasper pelsfileen som kom flaksende.

Voksenpusepoeng 3!!!

Heldigvis var Kasper for engang skyld snartenkt, da oppnådde han samtidig sitt 3. poeng.
I det musa gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet.

Heldigvis så snappet han den i luften, en skikkelig Kattastrofe ble til en heltdåd. 
Garantert!

For dere som ikke fikk opplevelsen med dere i selvsyn, kan det rapporteres at det var teamwork på høyt plan, og den mest elegante musefangsten i år.

Gjesten var stum av beundring og mor like imponert, for hun løp å åpnet terassedøra, så jeg og Kasper med jubelmjau kunne løpe ut, med mor rett i hasene etter oss ut.

Fersk musefile servert på terrassen, men litt usikker på hvor mye pizza det ble spist inne.

Give five og maju fra Jesperpus.

.

 

Katteluke er en genial ting for oss puser, da kan vi  komme oss inn og ut på egen hånd, spesielt om vinteren er det skikkelig flott, når det er kaldt.
Da slipper vi å stå ute å fryse, våt og kald.

Vår luke er med chip-leser, samme chippen som idmerket, og døren kan stenges manuelt, noe mor gjør hver kveld.
Da er det innetid helt til neste morgen.

Nå har det blitt for kaldt til å ha døra åpen for Kasper når han får lov å være ute, så tiden er inne for å lære seg trikset med kattedøren.

Han lærte i vinter at han ikke fikk lov å røre den, og har aldri prøvd å gå ut den veien.
Men i det siste, har eneste utgangen hans vært døren som katteluken sitter i.

Før du lærer katten å bruke kattedøren, skal katten være både kastrert, idemerket og vaksinert, om den skal få lov å gå ute som den ønsker.
Så skal den være kjent i uteområdet på forhånd.
Derfor må du f.eks. ta den i sele og bånd, og vært ute sammen med den.
Det vil gjøre at den er trygg på å være ute og er lettere til å friste gjennom luken.
Begynn med dette i god tid, gjerne måneder før luketrening.

Før du begynner tar du fort og enkelt å registrerer chippen i kattedøra om det er med chippleser.

Det går også  å bare tape luken åpen de første dagene om pus er veldig skeptisk.
 

Men vi velger å sette av noen minutter og tar pus fram og tilbake noen ganger. Bruk gjerne bånd og sele om du er redd for at den stikker.
Kasper er jo ikke redd luken, han har bare lært at han ikke får bruke den.

Godt uthvilt og litt sulten, er passe modus for luketrening.
Han får servert noen godbiter i luken og stikker hode godt inni luka som holdes åpen, så legger vi godbit på yttersiden av luka, lukker den igjen og setter han foran luka. 
Holder han litt under magen så han ikke vegrer, gir han ett lite dytt, så han kommer borti luka og den åpner seg, han kjenner godbiten og strekker seg etter den.
Samtidig som har får nok et lite dytt i baken.

Vegring er ikke et alternativ, det er kun en løsning, og det er inn i  luka.
 

(Ikke betalt bloggpost, men ønsker å vise dere hva litt som skjer bak en slik produksjon,
men kan dessverre ikke postes samme dag som opptakene skjer i henhold til avtaler)
 

Skal potere ned noen ord så får dere se at slik modell liv er skikkelig hardt arbeid,
som innebærer masse forarbeid, med pelsstell, hvile mellom øktene, svette, håp og ønsker.

Dagen starter tidlig om morran, for å reise til en ganske avsides plass langt borte, både tog og drosje trengs for å komme fram til denne byen Oslo.

Etter å tatt morgenpelsstellet mitt og lagt meg forsiktig oppi reise-baggen, som ble sprengt sist reise, kommer Kapser hoppende fornøyd oppi og sparket seg godt med plass
Og rotet til i pelsen min med de små musepotene sine som sprellet alle veier.
Min nyslikket pels som var pyntet så fint for dagen, så mer ut som om  jeg hadde vært gjennom en miksmaster etter 10 sekunder sammen med sprellekasper.

Kasper er oppe å får litt luft innimellom og lurer stadig på hvor langt det er igjen, men jeg ligger å gremmes, over at jeg kommer som en ruskepus til oppdraget mitt i Oslo!

Vi skal altså til Oslo og lage film for Musti sin flotte kattesand “Compact Care”, altså det må jo være ett enkelt oppdrag, dotur, kattesand, pimp og pomp.
Rett og slett hverdagskost for  oss erfarne dopuser. 
Kapser synes det hørte skikkelig enkelt ut, og mente at han helt klart kunne trå til som stuntkatt om jeg ikke fikk til en eneste pomp, eller pimp.

Toget var stoppet og mor hoppet kjapt ut, med baggen med oss oppi, hengende på siden sin, løp hun avgårde for å rekke en drosje videre, i siste liten som vanlig.
Mens baggen ristet i alle retninger.
Har du ristet en milkshake noen gang?
Catshake drev mor med!

Løp i vei, mens baggen ristet alle veier, som om vi lå oppå en hoppetusse.
Når så til og med Kasper ut som en krøllet sau ved siden av meg, og jeg orket ikke en gang å se for meg hvordan min pels var.
Kunne bare tenke meg at jeg så ut som en tovet ullsokk!

Bekymret for pels og pugging av do-manuset mitt havnet vi i baksete på en taxi.
Hadde ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle gjøre pimp eller pomp.

Endelig framme med studio, alltid spennende å finne ut av hva som er bak døren og hva de har ordnet til for oss-
mens jeg tenkte,  pimp eller pomp? Snart måtte jeg bare ta ett valg.

Inne hadde de ordnet en ekte catwalk til meg.
Skikkelig kult altså!
Hoppet opp og gjorde meg kjent på scena, veldig fornøyd.

Vi fikk en liten briefing på manus og scenene som skulle tas.
Jeg hadde jo mange egne ideer på puurrfekte scener, men usikker på om dem fikk med seg mine mjau.

Det eneste jeg hørte mor si, var at jeg burde ta scener som krever aktivitet først, da er jeg mest samarbeidsvillig.
Hallo! det er jo alle de andre som må være samarbeidsvillig, jeg er jo en ekte katt!
Jeg har iallefall planlagt hele doscena og kan den helt utenat!.

Kamera gjengen var skikkelig effektiv og var fort klare til opptak, jeg måtte bare ordne meg litt på snuten.
og på pannen,
og bak ørene,
og værhårene,
så var jeg snart klar – 
bare ordne litt pels på potene også.

Jeg skulle komme elegant ut fra venstre side og gå rett frem, mot all verdens av fristende godbiter, flygende fjærleker og kissende tobeinte.
Men hadde så mange gode ideer på mer utfordrende scener til høyre og venstre, og ikke minst noen actionscener oppe i klatrestativene med mor på slep.

Men ingen var enige med meg.
Kun kjedelig scener rett frem hadde de andre bestemt.

Noen ganger fram og tilbake på catwaken, kjente jeg plutslieg ett krøllet hårstrå på ryggen. 
Måtte ha glemt det, når jeg fikset alt det andre, før filmingne startet.
Måtte rett og slett hive meg nedpå, for å klare å nå helt bak på ryggen å få fikset opp i pelskrøll, skikkelig irriterende.
 – Mens mor sukket.
Hun vet sikkert hvor ekkelt det er med krøll i pelsen liksom.

Etter rikelig med filming, var jeg definitivt ferdig på catwalken, ble jeg tørst, og fikk servert deilig vann.
Ganske varmt å jobbe i all belysningen, så en lang pause med mat, drikke og masse hvile.

Da fikk jeg god tid til å bestemme meg for pimp eller pomp,

Mens mor og Kasper lekte seg oppe på scena.
Kasper fikk lov å gå i mine fotspor på catwalken, og spise opp alle de kjedelige godbitene jeg ikke ville ha, undersøke alle de helt uintressante lekene som hadde fløyet i alle retninger.

Hadde de i det minste kunne tatt inn en EKTE pips, da skulle vi ha snakket om samarbeidsvilje.

Kasper fikk dreisen og rette stilen på catwalken.
men så er han jo ung og uerfaren og lar seg lett lure i vei med godis og leker.
som en hviken som helst hund.

Nå hadde jeg god til til å tenke ut hovedscena min, med pimp eller pomp, men kjente at alt vannet jeg hadde drukket, var faktisk på tur ut, altfor tidlig.
Og måtte sende i vei en krisemjau til mor at jeg måtte på herrepusdoen kjapt.

Mor kom løpene og tok med seg doposen i farta, og vi tasset fort i vei til herrepusdoen.
Da kunne jeg fort bare konkludere med at pimp ble ikke hovesscena i dag, enkelt og greit.

Når jeg kom tilbake var de begynt å rigge til sandkassen, og jeg kunne bare ligge her å studere alle som jobbet og ordnet klart alt.
Hel gjeng med dyktige folk.
Helt perfekt hadde dem ordnet kassen, med ett hav av sand oppi, så da skulle jeg gjøre mitt beste for de beste bildene.
Her skulle det ikke stå på samarbeidsviljen!

Gikk ikke lange stunden, før jeg kjente ganske godt at de snart burde være ferdig, og klar for filming. 
Ellers kom hele planen min til å gå rett i dass, for å si det slik.

Klar til opptak hørte jeg en mann rope.
Jippi tenkte jeg, og trippet borover med mot bordet, mens jeg knep igjen stjerna.
Opp på bordet med ett lett og ledig hopp.
Nå var hovesscena bare sekunder unna.

Landet på bordet og så alle kameramennene sto klare, med kamera sjølsagt, gikk noen få bestemte steg rett bort til sandkassen som sto der rett foran meg,
……. kameraene duret i vei.

Ett hav av lekker sand, over kanten, to potegrav og plasserte stompen purrfekt nedi, kneip igjen øynene og levde meg inn i den mest elegante pompscena, de helt sikkert aldri før hadde fått på film..

Sånn omtrent nesten ferdig, og det var ganske stille i studio, gløttet jeg bort på kameragjengen, regnet med å se fornøyde smil og tomler opp.

Men der sto alle med hendene i kryss, rett opp og ned.
Ingen som hadde filmet scena?
Som jeg gjorde med min aller beste innlevelse i hele dag!

Kremt, kremt……… Jesper du skulle bare late som du gikk på do!
Late som?
Akkurat det hadde da INGEN hadde mjauet til meg, hvem later som de går på do, enten vil man på do, eller så vil man ikke.

Nei her skal jeg ikke by på mine pusespille-talenter så lett mer.
Kameragjengen skal få be til de høyere makter for hver scene de trengte.

Nå skulle de pinadø få be, og vifte fjær til den store gullmedaljen.
Mens jeg pusset pels og tenkte på musene i tigerskogen hjemme..

 

Kasper kom også og mente han kunne bidra som stuntpus,
Så jeg hev meg rundt og laget alle ansiktsutrykkene til kameragjengen, før den lille pelstassen entret scena. 

Pimpscena skulle han fikse lett som bare det.
Han hadde ikke fått med seg at det var bare en juksescene,  skulle ikke late vannet, men bare late som…..

Ingen kan iallefall si vi er late, for dem fikk både pomp og pimp. 
Og sanden føltes skikkelig behagelig, iallefall når kresne Kasper frivillig tok pimpscena, helt ubeskjeden foran alle folkene og alt som skjedde rundt oss.

Slike studioer har mange hvileplasser, høyt og lavt, jeg fant min plass.
Tror vi var omtrent 3 timer i studio, for å få et halvt minutt med ferdig video, så det var skikkelig godt med en pusestrekk før hjemreise.

eo.

Så var vi ferdig med dagends innsats.
Kasper fikk baggen for seg selv, mens jeg fikk utsiktsposten i ryggsekken,
på jakt etter taxi…

Tenk der fremme sitter sjåføren og prater om vær og vind, uten ett snev anelse om at det sitter en rykende fersk pusespiller rett bak han.

På togturen fikk pels være pels, og trang plass ikke så nøye, vi begge to tok oss en velfortjent dupp hjemover.

En som snart svinger inn på gårdsplassen, klar for tur i TIgerskogen,
etter en dagstur på den avsidesliggende plassen Tigerstaden Oslo
 

 

Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønskerå gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på postive adferd.
I tilegg til rimelig bra høy energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.

Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene

Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.

Pusonge på tur, vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres,
og alle inntrykk må lagres omstending i rett rekkefølge i orienteringeshjernen hans.
Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppoverturen.
Han går som oftes med strake poter rett hjemover til bilen.
 

Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.

Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.

Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus,
noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det er bare fordi han synes han er ekstra pen akkuart den dagen.

Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange utrykk som vi formidler gjennom ansiket,
men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut,
Han har  ikke det lille smilet som jeg har,
men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
 Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte og formidle ting på og ett helt annet utrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like hverken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.

Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvending.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.

Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor, 
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker,
gjennom bomull og nylon henger det løser tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, forbåde  lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.

Hjem over går det ganske mye forterere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, 
Min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.

 

 

LItt rart med mer rundt kroppen,
men ikke værre en at det fint gikk ann å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgåde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.

Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir han mestring og stothet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..

Det å få arbeidsoppgaver, er sunt. iallefall for en kreativ liten Kasper med masse energi.

Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år,
Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nyskjerrige sauer.
Men han er kommet seg  med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år,

Så kan dere gjetter hvem som ligger på rygg i bilen hjemover å snorker…