Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.

I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.

Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.

Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.

Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3×4 meter. 

Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg….

En liten filmsnutt fra bilturen:

Turen gikk videre til en liten gård utenfor Bodø, hvor vi hadde ny potestrekk og luftetur.
Her traff vi på en dame som jeg ikke har møtt før, men som det faktisk står litt om i boka min.
Hun heter Eva og det var hun som foreslo at jeg skulle ha egen facebookside, så egentlig, så har Eva litt av æren for at Jesperpus på FB ble en realitet.

Både jeg og Kasper fikk masse tid til å gå på tur, og traff på mange hester i alle farger og størrelser på turen vår.
Noen mest opptatt av maten sin, noen skikkelig innpåslitne pels-rotere.

Der fikk vi være med på kjøretur, eller som sant var, Kasper satt i vognene mens alt sto i ro, mens jeg som er er
en mer erfaren pusk (tror jeg det heter) enn han, fikk være med på tur med litt fart i en vogn som passet meg veldig bra, de kalte den for stasvogn.

Såpass fart at værhåene fikk blåst seg litt og pelsen min ble skikkelig rufset i all vinden som dro forbi i full fart.

Hesten som dro meg rundt, er en hingst som heter Bjørkfrost og er en ækte Nordlandshest.
Brukes til avl og konkurranser, og skal vist være skikkelig dyktig til begge deler, sa de. 

Liten filmsnutt fra kjøreturen:

Kasper hadde inntatt kjent hvileposisjon mens jeg var på kjøretur, så nært matforsyninga som mulig.
Og takknemlig for mer hvile, for bilturen var ikke over, neida, vips var vi på hjulene videre nordover i bilen.
Til og med båt tur ble det.

På båten slapp vi å bruke samme rommet som alle de andre passasjerene, tror det var smittsom sjøsyke der, og det har ikke fastlegen vår beskyttet oss mot.
Men god service likevel, her hadde de faktisk eget dyrerom, som vi inspiserte ganske nøye.

Men etter 10 minutters snuserunde, blei det kjedelig, så vi fikk lov å komme ut på dekk og få masse frisk luft.

Å komme seg på dekk, var som å bestige en fjelltopp med alle de trappetrinnene

Ute var det utsikt og frisk luft i alle retninger, så langt tigerøynene mine kunne se.

Kasper var såvidt oppe snuste litt fra baggen sin, han som er født i en jordhule utfor Olso, synes nok sjøluften ikke var spesielt spennende, mye tryggere å holde seg inni baggen sin.

 

 

Nå var vi iallefall snart fremme, og der var det flere utfordringer for oss, spesielt for Kasper.
Men det kommer i neste blogg.

Mjau fra Jesperpus

2 kommentarer