Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønskerå gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på postive adferd.
I tilegg til rimelig bra høy energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene

Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.

Pusonge på tur, vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres,
og alle inntrykk må lagres omstending i rett rekkefølge i orienteringeshjernen hans.
Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppoverturen.
Han går som oftes med strake poter rett hjemover til bilen.
 

Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.

Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.

Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus,
noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det er bare fordi han synes han er ekstra pen akkuart den dagen.

Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange utrykk som vi formidler gjennom ansiket,
men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut,
Han har  ikke det lille smilet som jeg har,
men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
 Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte og formidle ting på og ett helt annet utrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like hverken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.

Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvending.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.

Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor, 
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker,
gjennom bomull og nylon henger det løser tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, forbåde  lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.

Hjem over går det ganske mye forterere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, 
Min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.

LItt rart med mer rundt kroppen,
men ikke værre en at det fint gikk ann å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgåde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.

Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir han mestring og stothet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..

Det å få arbeidsoppgaver, er sunt. iallefall for en kreativ liten Kasper med masse energi.

Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år,
Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nyskjerrige sauer.
Men han er kommet seg  med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år,

Så kan dere gjetter hvem som ligger på rygg i bilen hjemover å snorker…