Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken
Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.
Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
…tror helst det siste.
Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.
Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur.
Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.
Og ut av skogen i passe fart, kom småkompisene mine. De hadde vist funnet ut de ikke var helt ferdig med sommeren enda og tatt seg en ekstra spiserunde.
Men nå fikk de jammen være med hjem.
Der har de fått nytt gjerde på åkeren min, med masse mat, så jeg har full kontroll på de hver eneste dag. fra morgen til kveld. Nå er sommeren absolutt over for de også.
Tror egentlig de ble veldig glade for den nye vinterplassen sin, løper rundt og ser skikkelig fornøyd ut. Og da vet jeg det er best å holde seg på utsiden av gjerdet. De er som Kasper, har ikke full kontroll på noen av beina sine.
Noen dager regner det mer en andre dager, ikke såpass opphold at jeg rekker å komme meg ut på do ute en gang. Men mor har ordnet tak på utedoen, og får gjort det som trengs ute, heldigvis. Og Kasper har tak når han skal på kveldstur i stallen. Greit å ikke bli for våt i pelsen, kan jo få influensa om vi trasker rundt her med våte pelsbukser.
Men så ble Kasper sjuk, så sjuk at han måtte holde seg i senga si.
Han hadde vært tipp topp frisk hele dagen og det så ut som alt på tassen fungerte helt normalt, inntil han kom inn utpå ettermiddagen å var litt lei seg.
Trodde først bare at han var fornærmet fordi han hadde fått tidligere innetid om kveldene. Men etterhvert begynte han å sikle og sikle og sikle. For en gris.
Siklet over alt i store dammer, til og med den hvite pelskragen hans ble siklete.
Kapser er litt slik at han sikler om han har vondt noen steder, så mor klemte over alt på han, men ingen plasser han hadde vondt.
Så prøvde mor å gi han mat, og det ville han ikke ha, hverken tørrfor eller våtfor. Ikke engang ville han plinge på klokken sin for godis.
Så da fant mor fort ut at det var noe i halsen som plaget han. Og hadde en sterk mistanke at det var ett gress-strå der, for det hadde jeg sett ute at han drev å beitet i kanten av jordet. Kasper har nok ikke lært seg at nå på høsten er ikke alle gresstråene like myke eller gode som på sommeren, og hadde spist ett strå som var litt for stivt og langt.
Vet ikke helt hva mor gjorde, men hun var nede i halsen hans på ett eller annet vis og hentet ut strået som satt der .Og Kasper satt helt i ro, tror nok han syntes skikkelig synd på seg selv, eller kanskje han forsto at han fikk hjelp. Etterpå måtte han drikke for å se om han fungerte som før og når han oppdaget at det ikke var ekkelt, så kastet han seg over både mat og drikke. Vipspips, var Kasper reparert.
Men han var så sliten av alt dette, at han gikk rett å la seg for kvelden. Lade batteriene og komme seg til hektene etter en litt kjedelig opplevelse for en liten tass.
Kanskje det blir siste gresstrået han spiser for i år?
Mjau fra Jesperpus.
Stakkars Kasper,det var fint mor kunne hente opp strå fra halsen hans. Kasper er heldig som har dere to. Du og mor. Koselig å følge dere❤️🐾❤️
Så herlig å følge dere to flotte ousene, gården og alt hva mor skriver og gjør med dere Flotte pusene Puseklem
Jeg må virkelig si at du har travle dager Jesperpus, blir moro og se hva lillebror synes om vinter og snø 😁
Elsker denne bloggen! 🙂
Godt du er blevet frisk igen Lille Kasper.Det var godt at se Sortpus,man kan blive helt bekymret ,når han ikke har et rigtig hjem🐾🐾🐾
Så bra att du ble reparert. En gang hadde vi en svartpus som også fikk ett strå i halsen. Men han begynte å nyse og bryte seg så det kom ut gjennom nesen.
Og a mor er skikkelig sjalu på att dere får kose med mjuke varme flöyelsmuler på hestene.
Kveldsmaju fra Filla i Dalarnas dype skoger
Wellbutrin Otc Substitute Provera Buy Now propecia e esterilidad Cheap Viagra Pills For Sale