Endelig fikk jeg byggeprosjektet mitt i hus, og selvsagt måtte jeg egenpotelig være med til butikken, så ingen skulle komme hjem uten materialer denne gangen!

Jeg har jo hatt et par slike sommerboliger til utleie til pipsen tidligere, som bestevenn har laget til meg, og ett par gamle skjeive pips-rønner som jeg ikke har peiling hvem som har snekret. De er sikker fra tiden lenge før jeg blei født da, kanskje helt tilbake til forrige årpusen, minst.

En pips har hatt tilhold oppunder taket på pusongehuset med hele familien sin i flere år nå, er helt sikker på at han ønsker også seg et eget pipshus, egentlig.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Å være i markedet som pipshus-utleier er skikkelig spennende arbeid, må jo annonsere disse til leie, ha noen visninger til nysgjerrige beboere og noen rutinekontroller i løpet av sommeren. 
Men uansett, i år skal iallefall boligprosjektet mitt utvides, og første steg er jo å snekre sammen. Sånn byggetillatelser og nabovarsler kommer etterpå, vi bor jo på bygda da, langs en hønesti opp mot fjellet. Mer pips enn naboer i grunn. 

Og kundene har jeg ikke tenkt å røre i år. Det var vi veldig snille med i fjor også, sikkert derfor at markedet har økt i år.

Opptelling og snusekontroll på alle delene.

Her blir det plass til en grønnspettet ministjert tror jeg. Håper mor har ikke målt feil nå, synes dette ble ganske trangt for en langbeint fjærstomp.

Lim må til og det griseriet tar mor seg av, så hverken jeg eller Kasper skal grise til den gyldne sommerpelsen vår med hvitt kliss.

Pipsleilighet nr 2 virker også liten, best å ta en liten test hvor mye plass det er inne huset, Jeg får iallefall ikke min stomp oppi den.

Så til slutt må det monteres lås og hengsler på, slik at vi kan gjøre rent opp der når leieperioden er over. Låsen er med hemmelig kode så ikke Kasper skal bli for nysgjerrig.

Helt mot slutten dukker selvsagt Kasper opp, og lurer på hvilke fangstfeller vi har snekret, tullingen.
Han blei jo selv blitt fanget i en slik felle, påsto han, og av den grunn mener å ha noen ekspertråd bidra med på en måte liksom.

Kasper mente bestemt at dette er musehus, ikke pipshus. Er jo alt for lite hull, pipsen må jo ha ett mye større hull, så de får med seg vingene sine.

Jeg måtte tilslutt tildele han ett lite poteklask, og mjaue/småfrese litt at jeg har kontroll og vet at pipsen kommer seg inne ett slik hull uten tull. Så han bare sukket og gikk å la seg på ett passende mykt underlag.

Ligg jo ikke i ro så lenge, prøver febrilsk å vise hvordan pipsen kommer til å streve med å komme seg inn døråpningen, eller musehullet som Kapser bestemt mener det er.

Hele boligkomplekset er ute for en siste snusekontroll og sjekk, før de skulle lakkeres,

Jeg har egenpotelig plukket ut en passende farge, himmelblå , som der oppe pipsene flyr.

Alle pipshusene er lakkert og jeg og Kasper må ligge på behørlig avstand så vi ikke skulle bli blå hverken på snuten eller pelsen

Kasper selvsagt var første pus bortpå for å sjekke om de var tørket.

Så i morgen skal vi flytte husene ut i Tigerskogen, og vi har samlet masse pels fra småkompisene som vi skal henge ut om pipsen vil ha litt reirmatriale til nyhusene sine.

Mjau fra Jesperpus.