Etter noen dager på fjelltur med mange opplevelser, var det godt for Kasper å slappe av innendørs en dag. 
Han slappet av på alle sidene sine, og veldig fornøyd. Malte og koste seg som en ekte husturpus skal.

Så etter et døgn var han ferdig oppladet og klar for ny utflukt.

Så mye rein, elg og hare som vi har sett de siste dagene, og nesten ikke mus.
Bare en liten fjellmus har jeg klart å nappe til meg.
Det hadde nesten vært enklere å fange rein, og mygg, og fluer ialle fasonger og størrelser og for å ikke nevne maur…
Men museterritoriet har vi ikke kommet over ennå.
Allerede når Kasper kom ut av bilen var det første han så, en rein.
Men nå er han blitt så vant til dissa dyrene, at han ikke løper å gjemmer seg engang.

Ny plass og nye lukter, så jeg leder ann innover skogen. Her er det mye, og da mjauer jeg mye dyr i terrenget.
En hel flokk rein er like bak haugen.

Etter en ganske kort tur frem til en fint vann, med masse pips.
Mente Kasper at det var hans tur til å ligge i mors genser.
Så jeg lot han ligge der,
mens jeg tasset ned til vannkanten og undersøkte små innsekter som løp oppå vannet. 

Men han lå ikke lenge når han skjønte at jeg ikke brydde meg om at han hadde okkupert genseren.
Da mor rotet i sekken sin, kom han på at han var skikkelig sulten og ville ha både vann, mat og godis.
På en gang.

Må bare mjauet til dere, at han etterpå dyppet stjerna si ned i vannskålen for en grundig vask.
Han mente vel det trengtes når han både i går og i dag har måtte gå på do utendørs,
og det er ikke ett snev av lavendel i pelsbuksene hans lengre.

Før han måtte ned til vannkanten å undersøke hva jeg kikket på, Skikkelig hermepus er han.

Mens han satt nede med vannet, gikk jeg å la meg i sekken.
Da kom han selvsagt oppover, trodde vel det var mor som rotet etter godis i sekken. Når jeg ordnet meg godt til rette i toppetasjen.
Og han bare rett og slett tasset rett over sekken, når jeg lå inni.
Da fikk han en velfortjent knurr innefra, og fikk fjernet de labbene fortere en svint!

I løpet av disse dagen er det skjedd en endring i væremåten til Kasper.
Han har ikke vært rastløs, urolig eller skeptisk som han bruker å være ellers og mer sosial og kjælen. 
en slags ro over seg, nesten slik som jeg. 
Faktisk oppført seg helt som en vanlig katt, uten noen gamle nykker.
Om det er tilværelselen med flokken sin hele døgnet i dagesvis? 
Alle opplevelsen han har vært gjennom og fått stor mestringsfølelse og masse ros?
Mye uteliv og aktivitet etter behov og ro med flokken sin?
eller utfoldet seg fysisk og psykisk i vakre og pusevennlige omgivelser med spennende inntrykk?
Kanskje litt av alle tingene.
Men han har vært veldig hyggelig kompis i det siste, ikke masete i det hele tatt.
Jeg har fått slappet av alle i blundene mine uten at han maser og erter meg. 
Når jeg har bedt han om å kutte ut tull, har han gjort det med engang. Og heller funnet på andre ting å gjøre. 

Men han er jo selvsagt høyt og lavt. Han må jo sjekke ut området.
En liten langline på seg, så får han lov å tasse rundt leirplassen vår og undersøker området.
Han har bare tuslet fornøyd rundt, og ikke prøvd på å gjemme seg eller løpe avgårde. Med høy haleføring, struttende værhår og ett fornøyd smil om snute tasser han i vei rundt i lyngen.
Sjekker området, så kommer han tilbake til sekken og slapper litt av. 
Følger med på hvor mor er, så slår han litt følge med henne.
Passer på når det fiskes og ligger parat i vannkanten om det kommer fisk opp.

Jojo litt sprell finner han på, feks trodde han makkboksen var matboks, og forsynte seg grovt i boksen,
trodde det vel var spagetti som han har sett de andre spise hjemme noen ganger…
Heldigvis har han fått markkur for få dager siden, kanskje det var derfor han fikk smaken på mark?
Men tror det var første og siste gang det skjer!

Så han fikk servert litt middag istede, så mor fikk ha marken for seg selv. 

Mett og fornøyd la han seg i sitt  lille rom nede i sekken.

 vi lå i hver vår ende av sekken og slappet av. 
Jeg hadde bare potene mine ute i frisk luft.
Så jeg kunne gi kasper en potekakk på snuten om han hadde tenkt å prøve å snike seg til en blund i topp etasjen min

Så gjenstår det å se om Kasper faller til bake til gamle vaner når han kommer hjem, eller om han finner mer ro hjemme også.
Men tror han kommer å drømme om fisk i dagesvis fremover iallefall.

En av småkompisene som bor her, som egentlig er bare på langtidsbesøk er en hoppe av rasen Nordlandshest, med navnet “Dråpe”
En vakker og snill frøken som er med på det meste og trivelig å ha på besøk.

Nordlandshest er en av Norges 3 nasjonale hesteraser, en gammel, nøysom og hardfør rase.
I etterkant av krigen og all mekaniseringen i jordbruket ble nordlandshesten utrydningstruet,
og i dag står den fortsatt på FAOsliste som utryddningstruet blant annet pga av begrenset genmatrialer. 

Så denne hestenrasen er liksom i andre enden av skalaen enn oss katter, som det er for mange av.

I grunn litt rart, for denne hesten er minst like flott som oss katter, og liker veldig godt både kos og godbiter. Kan masse triks, som å drasse rundt på mennesker på ryggen eller i vogn bak, både fort og sakte.  Kan sikkert masse mer, som jeg ikke kommer på i farten. Men mor sier det er en flott rase som både barn og voksne kan bruke, sånn familiehest i perfekt størrelse.
Jo forresten den kan drasse rundt med pusonger på ryggen. og da er jeg omtrent 2 meter nærmere gråspurvene og andre pips i luften.
Den fanger ikke eller kommer ikke hjem med mus eller pips, så den er ganske grei på det området også.
Mer info finnes her: RIMFAKSE

“En overrasket kar som oppdager den lekre frøkna på besøk!” 

Nå skal iallefall Dråpe føre rasens og hennes flotte gener videre, da hun er dratt på besøk til en staselig hingst av samme rase, selvsagt.
Går alt som planlagt skal dere få være med på opplevelsen av å få ett lite føll i flokken vår neste sommer.

Neste sommer faktisk, det var skikkelig lang leveringstid på føll, i forhold til kattunger, så regner med det føllet er skikkelig vakker fra dag 1.
Tenk nesten 1 år for å få ett føll, mens en katt kan i verste fall få 3 kull og kanskje 15 nye kattunger allerede første leveåret!

“Dråpemor er som hjemme, mest opptatt av matserveringen”

Skal holde dere oppdatert med hvordan det går med de to turtelduene fremover. 
Og jeg sendte Kasper avgårde for å spionerer på dem når de fikk hilse på hverandre for første gang.
Men han observerte ingen annen adferd en hilsing, litt hyl og spising.
Men Kasper var jo ikke helt sikkert på hva han skulle se etter, var jo litt skummelt å ferdes på fremmend plass og være utsendt spion.
Blir vel ikke føll av å spise gress liksom. eller var de bare beskjeden første dagen.
Ikke vet jeg. Må vel bare være litt tålmodig å dra på noen spionturer til.

Kasper lurer veldig på hva han skal se etter egentlig.

Kan jo spinoere litt nærmere også…

Vakker hingst!

Så får vi krysse poter, hover og  fingrene for vårt bidrag til  fantastisk flott og anvendelig norsk rase,
og at det blir et fint resultat mellom to vakre representanter..

Mjau fra Jesperpus.
 

Sommer er til for å nytes, både for puser og eiere.
En etterlengtet ferietid, som dessverre mange puser blir hjemløse eller forlat i, fordi familien velger å reise bort og overlater pus alene, uten daglig tilsyn!

Det dumpes, avlives alt for stort antall puser, hver eneste sommer.
Katteorganisasjoner jobber på høygir, og er overbooket.
Noen har allerede stengt inntaket, fulle av kattunger som er født hjemløse, katter i alle aldre som er forlatt, syke, skadet og hjemløse. 

Da ble ikke sommeren 2017 bedre en tidligere år. Når skal endringen komme, undrer jeg?

Men ikke vanskelig å skjønne at det er mange katte-eiere som gjør det vanskelig, å få endret holding til ett bedre kattehold i Norge hele året.
Som ikke bryr seg om med å gjøre noen få og enkel tiltak med deres egen katt og kattehold, og dermed bidra sammen.
Som jobber i mot eller promoterer at katter skal leve naturlig, oppfordrer til ett liv uten kastrering, få friheten utendørs fra ung alder, ingen idemerking. Det er rett og slett egoistisk og viser mangel på forståelse på hvor stort problem kattevelferden er i Norge.

Slike holdninger bedrer ingen kattevelferd, sukk!. 

Og i tillegg bruker noen tid på sutre av våre reiser, opplevelser og bånd/selebruk, kan jeg bare mjaue at DET er bortkastet tid.
Donêr heller betydelig sum til kattevernorganisasjoner, meld dere som frivillig til alle kattehusene, eller som fosterhjem, det er mer fornuftig bruk av tiden, og det vil kanskje gi dere ett virkelighetsbilde av kattetilstanden i sommertiden og resten av året.. Og ikke minst avlaste alle de frivillige som jobber døgnet rundt med katter som trenger tilsyn, men det er dere vel for feige til?
Og til alle dere andre, gi ett bidrag til katteorganisasjonene, overfloden av hjelpetrengende katter som om sommeren tømmer bankkontoene til katteorganisasjonene, som gir virkninger på driften resten av året, og det trengs mange nye fosterhjem.
Meld dere som frivillig.

Mange får nye familiemedlemmer i disse dager, vakre små kattunger.
Tenk over hva du skal gjøre når ferietiden kommer, hvert år,  i resten av kattens liv, kanskje opp til 15 år fremover.  
Om den skal være hjemme med daglig tilsyn av erfaren person?
Om den skal være på kattehotell, eller kanskje være med?

Begynn i ung alder å venne pus til slike opplevelser, som den en gang skal oppleve, så den tilvennes til biltur, telttur, reiser, kattebag, sele, nye omgivelser, alt slik den må igjennom i ferietiden.  Det gjør at den senere takler, hverdagsendringer på en positiv måte.

Man må ikke være hjemme selv om man har katt, man må bare ta litt hensyn til pus også, gjøre ferien til en trygg opplevelse, om den er hjemme, på kattehotell eller skal være med. Ingen reiser fra hesten, eller hunden sin, selvsagt reiser man ikke fra pus heller.
 
Ikke alle steder egner seg for puser å være med, men teltturer kan det være en fin opplevelser for oss puser.
Stille, fredelig og nært naturen, som vi katter liker.

Og ikke koster det all verden heller, man trenger ikke dyrt utstyr for å dra på telttur noen dager i ok vær.
Vi katter bryr oss ikke om teltet koster 8000 eller 250 kroner, bare det er regntett å ligge i.

Vi har et telt til bruk om natten, og en liten gapahuk til å slappe av i på dagtid, alt for noen få hundre lapper og mer enn godt nok.

Nå var iallefall tiden inne for Kasper å få sin aller første telttur. Han er allerede reisevant og vant til å sove og slappe av på nye steder.
Så han er absolutt klar for en teltopplevelse.
Jeg vet jo at noe er i gjære når reisebaggen vår kommer frem på gulvet. I den ligger alt vi trenger på tur.
Så det er bare å ligge å observerer hva som pakkes med. At alle godbiter, matposer, matskåler osv ikke blir avglemt.

Når det egentlig var meldt om finvær, men det som møtte oss var regn og tordenvær.
Jeg måtte sitte å se ut av vinduet, på alt bråket utenfor, og på regnbuen som dukket opp etterhvert.
Har nemlig hørt rykter om at der regnbuen starter ligger det en hel kurv med mus, tror jeg det var.

Mens Kasper derimot, bare sov innover fjellet.

Siden det var sent på kveld var det bare å finne en plass for natten.  
En plass nært vann, langt fra biler og støy.
En plass med stillhet.
Da har vi alt vi trenger.

Mens mor ordner telt og slikt, får vi matservering.
Enkel og lettvint kost på tur. 
Så får vi heller spe på med litt musefangst underveis.

Kasper var selvfølgelig nysgjerrig på det store teltet som kom opp, men trakk seg tilbake til sitt eget telt.
Borte bra, med greit med teltet han var vant å ligge i.
Så han var plutselig veldig opptatt av hula sin, så ikke jeg skulle ta det i fra han.
Men jeg vet at jeg får god plass i det store teltet, så han fikk bare styre med det lille rosa teltet sitt.
Jeg foretrekker det store teltet.

Når vi har fått teltplass og alt er montert opp.
Bålet er blitt varmt og holder borte litt av insektene, får vi langline på, så vi kan tusle litt rundt i nærheten.

Kasper holder seg sammen med oss, og er snar inn i teltet sitt etter noen korte snuserunder. 
Her var nemlig mange dyrelyder som han ikke er vant til.

Mor har ikke tatt med doen til Kasper, i håp at han skal klare å gå på do uten kattesand og lavendelduften.
Selv med masse mat og en lang dotur måtte de ta kveld med uforettet sak.
Kan bare mjau tvert at jeg likte dårlig tanken på en pommelomp inni teltet i natt.
Nåde Kasper, om han ikke kleip igjen stjerna si til morrakvisten nå altså!

Etter en lang tur  i området rundt, selv om det er helt natt, så er det mange dyr i fjellet som ikke sover.
Mange lyder å lytte etter, mange pips og fisken i elven er oppe å snapper insekter med ett plask.
En og annen rev i det fjerne som bjeffer.
Flaggermus 
En hel haug med irriterende insekter.
Og mus i gresset, som vi begge jaktet på og selvsagt var det jeg som gikk av med musefangst. Ekte fersk fjellmus.

Spennende for Kasper å få ta del i nattelivet i fjellet, nesten litt skummelt synes han. 
Men veldig fornøyd  og sliten, når vi kom tilbake til teltplassen og han var snar med å ta teltplassen sin.

Sent nok og tid for en skikkelig blund i stor teltet.
Jeg vil helst sove i mors genser, mens Kasper synes det blir for varmt, å sover sammen med mor.

Men så midt på natten, måtte jeg vekk mor, med noen skikkelige knurr.
Det er nemlig en rev, lukter sikkert all den gode maten vi har spist, og leitet etter noen rester. 
Jeg knurrer skikkelig flere ganger så den skal bli ordentlig skremt og pelle seg bort.
Eller så måtte jeg sende mor ut for å jage den bort, da tenker jeg den ville fått fart på seg.

Men den romstererte lenge og vel i området rundt oss, og heldigvis etter en altfor lang stund
gikk den bort til lia, men den fortsatte å lage revelyder i timesvis. Helt umulig å få sove.
Heller ikke så lett å sove når man måtte sitte på vakt  hele tiden.

Men midt uti natten en gang ble det revestille og både jeg og Kasper sovnet, ganske så trøtte.

Steinsov gjorde i vi i flere timer. Må si at Kasper var usedvanlig rolig og superflink pus til å være natt.
Lå på samme plass hele natten lang. Til og med jeg var imponert.

Kasper våknet sammen med solen, og ville gjerne ut. Selvsagt var det jo tid for doturen.
Fornuftig liten tass som sa i fra, heldigvis!
Bare synd at når han kom ut var det ingen do med lavendelduftende som sto å ventet på han.
Etter en spaser runde, litt klaging, kom han tilbake ugjort.
Så var det bare å vente å se hvor mange timer han hadde tenkt å holde seg.
For på do må han tilslutt!

Jeg sto opp en liten time senere. Spiste frokost og dro på musejakt bak teltet i alt gresset der.
Mens mor ordnet frokost og pakket til langtur.

Kasper derimot, skuffet etter mislykket leting etter dokassen, tok en morgenlur så lenge.
Og sto ikke opp for alt var pakket ned og nesten hele teltet var pakket sammen.
Håper vel at mor skulle trylle frem kattedoen hans….

Så var vi klare til å tasse innover fjellet. Kasper måtte bare ta en liten museinspeksjon til.
Før vi gikk stier, over broer, vasset i bekker og elver innover.
Da 3-4 timer på etterskudd, måtte Kasper på do.
Midt på stien, klarte han ikke å holde seg lenger. 
Da var det nok sekunder før både halen og pelsbuksene ble tilgriset.
Stresset og med høylytt klaging gjorde han ett forsøk på å grave en dump i den harde stien og lot det stå til.
Da hadde han nok holdt seg lenge på overtid. 
Skal si at det var en som tasset lett til beins etterpå innover fjellstien etterpå. 

Framme har vi en liten gapahuk, som vi kan ha ly for sol og vær.
Siden jeg var revevakt i natt, tok jeg med en real pusongeblund mens mor og Kasper fisket og koset seg.

Kasper gjorde ett lite forsøk på snike seg til min pelskos i mors genser, men den deles ikke med noen. 

Han må bare finne seg i å ligge ved siden av.
Mens jeg fortsatte å sove over både lunsjen og middagen.

Men når det ble fiskefangst fikk jeg ikke sove mer, da var Kasper full av liv.
Hogg tak i fisken som kom på land, knurret og dro den mot gapahuken vår.
Som om han hadde fanget den selv. Trodde nok det  var en flyvefisk som kom forbi mor og flakset rett på land.
Måtte han få litt ros som dyktig og ivrig jeger, men han kunne ta det litt med ro når fisken var kommet på land. 

Men dette var noe han synes var stas, passet på alle fiskene hele tiden. og var stadig å sjekket at ingen stjal dem.
Knurret tilogmed når jeg bare kikket på dem. 
Alle fiskene var bare hans, tydeligvis.
Mor lot han få smake litt av fisken, og han spiste og gumlet, som den ekte monsen på to bein, som bruker å være på tv noen ganger.
Bare det at min Kasper spiste hjerte og slikt i tillegg.
Jeg vil helst ha fisken stekt og servert passe lunken, men bare en liten bit eller to.
Kasper derimot spiste som han ikke hadde sett mat. 
Eller kanskje han bare var ekstra sulten av all fjelluften.

Etter noen runder med fisk, hadde han kanskje skjønt at det var en sammenheng med denne stangen og fisken,
han satt iallefall timevis å voktet fiskestangen. Kunne jo dukke opp en flyvefisk til.
Denne stangen er jo ganske magisk. Hjemme så er det jo flygemus på den.

Litt ordentlig kattemat og fersk fjellvann smaker fortreffelig for en liten fiskerpus.

Mens jeg tok fortsatt drev med nattesøvnen min, i mors genser.

Men selv Kasper klarer ikke å holde seg våken hele dagen og sovnet av i gapahuken utpå dagen, velfortjent hvil!
Etter en lang dag med full fart.
Alle helter sover litt, også de små i pels.

Fredagskveld er det taco…selv på fjelltur.

Fin utsikt å våkne til!

Ganske fornøyd siden jeg fikk sitte på sekken først på hjemturen. 
Kasper skulle absolutt gå, så det var igrunn en grei fordeling.
Vi var helt enige uten en eneste knurr. 
Kasper gikk mange kilometer hjemover med noen innlagte pauser midt på stien.
Fikk prøver seg med å vasse over fjellelver, vil ikke gå først men kommer tuslende etter.

Omtrent halvveis, byttet vi plass.
Kasper var ganske sliten og ville hvile, så han fikk min plass på sekken. 
Jeg hadde jo snusen i sporene våre fra vi gikk oppover, og gasset opp tempoet videre tilbake til bilen

Kasper var jo så nysgjerrig med følge med meg og klarte ikke å ligge nede i sekken, men måtte ligge litt henslengt oppå sekken og teltet til han ble så trøtt at   han sovnet av.

En liten videsnutt kommer når vi er hjemme med bedre nett.

Ikke sant? 
Slike turer i Norges natur er vakkert, billig, opplevelserikt, og nært, og verdifulle minner uten at pengeboken tømmes.
Det enkel er det beste, nyt naturen og øyeblikkene med eller uten pus.
Bare pass på at pus også har det fint, om du drar på tur med eller uten pus.

Hilsen fra Fjellet, Jesperpus og fiskerpus Kasper.

Neste blogg blir en historier om en av småkompisene mine..

 

Ja gubben, det er samme store hesten som jeg har vært med på sledetur om vinteren
også var det flott bilder av samme hesten i boka mi.
Hvorfor ialledager skal en katt på kjøretur med hest tenker sikkert mange.
Det er rett og slett miljøtrening av lille Kasper.
Mange lyder, og lukter, store hester, andre mennesker, fremmende steder, bevegelser og lære seg å stole på mor.

Om han bare skal tusle rundt å plukke mus som jeg har fanget, blir han aldri vant til nye ting.
Og siden han har litt laster med seg fra kattungetiden som en hjemløs pus
må han jevnlig oppleve andre ting, som innebærer nye lyder, lukter og opplevelser.
Går det for lang tid, blir han mer skeptisk på nye ting igjen.

Så i dag ble det hestetur. bare for lære seg å håndtere alle lydene og luktene på en ok måte,
uten å få panikk eller stikke å gjemme seg. Og at hestene er store, men snille dyr, at menneskene er bare snille og vennlige.
Kasper blir jo skikkelig liten når han står ved siden en gigastor dølahest. 
Selv om Kasper er litt utrygg og synes disse hestene er langt skumlere enn småkompisene hjemme,
så klarer han etterhvert å sitte i ro noen øyeblikk,
uten å vil stikke å gjemme seg.

Sitte i ro lenge nok til å finne ut at situasjonen er helt ok,
selv om det ikke er like gøy eller kanskje litt skummelt.
Så er det ingen vits å ta frem gamle villkattfakter og kvasse miniklør og spinne avgårde uten mål og mening,
så i grunn var Kasper veldig flink  liten pus i dag.
Satt både i ro, og studerte omgivelsene,
tilogmed litt nyskjerrig underveis og kikket seg rundt på alt det som passert forbi i farten.
Ro nok til å observere og få med seg ting rundt seg og det som skjer.

Selv om det var skummelt, så var det ingen panikk, bare gikk å satt seg i fanget til mor.
Akkurat slik det skal være.
Det er lov å synes noen ting er skumle, det er bare om å gjøre å ikke bli skikkelig redd,
men forstå at det går ann å gå til mor å få trygghet og litt trøst, så blir alt så mye lettere å takle.
 Kasper begynner å bruke hode sitt mer og mer etterhvert som han får mange nye opplevelser.
og noen opplevelser må an få flere ganger og tid med, så han ser at ting er helt greit.
Før ville han jo bare stikke som ett jetfly om det kom noe skummelt.
Og hvorfor skal han oppleve skumle ting?, rett og slett for slik er livet. Det vil alltid oppstå ting som kan være skumle, og jo mer erfaren han er,
jo lettere vil det være for han å håndtere situasjonen med rett adferd, om han møter noe en gang han er alene.
Ikke bare fly avsted uten å tenke seg om, da havner han fort i trøbbel.

Flinke Kasper som kunne sitte alene på setet, selv når hesten var i bevegelse.

Ett lite øyeblikk med stolt liten Kasper som turte å sitte ganske nært hesten.
Kanskje ikke så skummelt for mange. men for lille Kasper er det en liten bragd.

Etter kjøreturen var hestene,  mindre skumle å være i nærheten av.

Hesten har ikke så liten å fargerik puppiasele som Kasper!

Stolt Kasper som kommer hjem med halen rett til værs, rett forbi meg.
Før han hopper opp i nærmeste stol og tar seg en veldig fortjent pusongehvil.
Miljøtrening er ganske krevende,
Kasper er på vakt hele tiden, så ikke rart han var sliten av opplevelsene.
Men det er i grunn greit, for da blir det også en god natt søvn både på han og resten av flokken,
Han er nok godt oppladdet til i morgentidlig, såpass kjenner jeg han.

En liten videosnutt.

Det absolutt verste med å dra langt avgårde er at da må jeg stå opp tidlig,
og det gidder jeg ikke.
Vil de ha meg med,får de jammen løfte meg stansmessig ut i bilen, uten å lage krøller i pelsbuksen min.
og aller helst så jeg kan fortsette skjønnhetssøvnen min videre i bilen.

Kasper som er en skikkelig morgenpus, og har helt sikkert vært timesvis på fluejakt,
og er allerede plassert ut i bilen og venter på resten av gjengen.
Han va nok sikkert litt redd for at bilen og han skulle dra på tur alene, 
så iallefall veldig lettet ut, når de andre kom gående og jeg lå i min kurv.

Og nå hadde det seg slik, at jeg ikke engang rakk å gå på do før vi dro,
så det ble ikke lange kjøreturen før jeg måtte mjaue om at kjerra måtte stoppe før det ble uhell i pelsbuksene mine og våt i baksete.

Helst vil jeg ha en doplass uten trafikk,
så mor måtte svinge av på en skogsbilvei.
Til det dukket frem en passelig pusevennlig doplass uten bråkete biler og passelig myk mose.
Med Kasper på slep, så han skulle se at ekte puser klarer å gå på do ute uten lavendelduften.
Kanskje en vakker dag klarer å gå på do utendørs han også….

TIlbake til bilen breiet jeg meg godt utover i buret, så jeg kunne innta resten av skjønnhetssøvnen,
mens Kasper fikk god plass i det ene hjørnet.

Vel fremme på Hotell Surnadal, fikk vi to etasje kattekurv å boltre oss i.

Kasper synes det kan være litt skummelt å komme på fremmende plasser,
og fant seg trygt til rette mellom to dyner, mens han betraktet sine nye omgivelser med store kulerunde øyner.

Og i vinduet måtte utsikten sjekkes. Her var det bare å berge vinduspynt,
alt dette har jeg jo fjernet hjemme, lenge før Kasper kom til oss. 
Kasper kunne da ikke vite at slike ting er knusende og lette å velte i gulvet.

En liten pause og middagstid, før vi dro alle ned til elven.
Der var det tross alt litt kjøligere, og mulighet for å kjøle ned potene i den varme sommerluften.

Tenk ett halvt døgn har Kasper holdt seg til han fant en flekk med sand å gå på do, utendørs!
Her var det ros og fri tilgang på godisposen etterpå. Ikke verst for en dotur liksom.
Når jeg er på do, rynker de andre bare på nesen, ser ikke snurten av en godispose engang.

Men jeg kunne ikke være noe dårligere,
far har jo snakket lenge om skittfiske,
så jeg gjorde mitt bidra for at han skulle få en vellykket skittfisketur i kveld.

Jeg ventet og ventet og ventet….

Ble verken skitt eller laks på kroken!

Kasper sitter på sin faste utsiktplass,
heller ikke han kunne observere noe annet enn en gjeng med torpedomygg.

Tilogmed kveldsmaten ble servert i elva, med litt fersk elvevann. 

Før Kasper begynte å bli ganske trøtt og tuslet i sekken sin for å slappe av, og komme seg unna myggen.

Sånn lenge etter midnatt, når det var blitt mørkt og kaldt ute. kom vi til en liten hytte med bål i.
Her fikk vi ryddet litt i pelsen, som var både fuktig og rotet, etter all traskingen langs elva.
og ikke minst varmt og godt i pusongekroppen etter en lang kveld og natt  langs elvekanten

Kasper synes det var skikkelig stas at hele familien var våken så sent, sammen med han.
Og at han fikk lovlig være våken midt på natta tilogmed.


Ett lite avishus for å holde på varmen….

Den som er helt om natta sover gjerne om dagen, men i dag var det ikke bare Kasper, også jeg sov godt lenge utover dagen.
tilogmed så tungt at jeg ikke oppdaget at det var Kasper jeg lå helt frivillig inntil.

Etter en skikkelig skikkelig lang pusongehvil, ble det fjelltur i dag.
Og sauer finnes ikke bare i mitt territorrie, men over hele Norge, lager finer stier og klipper gress.
De hadde laget lekre fine pusongestier på fjellet her, som jeg kunne tusle tørrpotet på tur etter.

Kasper måtte pent holde seg på sekken, etter han galopperte over halen min.
Da knurret jeg tydelig at han fikk holde seg på avstand, og sekken til mor var beste alternativ.

Fikk kjøre skikkelig svær båt, og den bråkte litt mye. Her var det feite pips i lekker hvitgrå farge og vann så langt øye kunne se.

og Kasper som  hadde storsnorket i bilen, for aller første gang mjauet for han ville på do.
Endelig begynner han kanskje å forstå at det går ann å gå på do ut, bare vi finner en liten sandflekk til han.

Duodo

Og vet du hva ennå vi har kjørt bil i mange mange timer, så vet jeg når vi er snart hjemme. 
Sånn omtrent 500 meter før pusongehuset kjenner igjen duften som kommer inn i bilen og må reise meg opp å se ut vinduet.
og helt riktig, langt der borte ser jeg kjente omgivelser!

Kasper har sovet hele bilturen med bare en dotur, og er ikke helt våken ennå.
Overrasket  over at han allerede er hjemme.

Etter at vi begge har fått være ute noen timer å strekt på potene og løpt litt,  ble det kveld i dag også
Helgen er over, men mange nye opplevelser og erfaringer. 
Snart klar for en ny uke.
Takk til alle som delte helgene med oss!