Årets første skitur er gjennomført, rekord tidlig.
Ikke så lang tur, siden snøen nettopp er kommet, og vi kan jo ikke risikere å overtrene mor så tidlig i sesongen.
Derfor er det viktig å starte med korte turer, så både mor og Kasper venner seg gradvis til snøen og skigåing. Eller det vil si at Kasper går jo ikke på ski, men han skal bare venne seg til lyden av skiene og at vi er på en helt ny plass.
Og, at han ikke bør løpe rett foran skiene til mor.
Kasper går jo ikke akkurat så fort, alt skal jo undersøkes, tittes og lyttes på. Og det var også alt for mange andre skiløpere og hunder i løypa.
Her vi bor tror jeg at nysnø på fjellet, er akkurat som sand på badestrand om sommeren.
I løpet av ett lite øyeblikk var løypa full av alle mulige slags folk som gikk forbi oss. Noen fort, som om de skulle på musejakt, og andre sakte, som mor og Kasper.
Noen som snakket høyt og andre bare peste seg forbi oss.
Kasper synes det var litt for mye skummelt med alle disse menneskene som var over alt. Men jeg mjauet til han at han skulle bare late som når han var på ett kjøpesenter, for så mye folk føltes det nesten at det var her. Vi bruker jo egentlig å gå for oss selv, uten at vi treffer så mange andre. Skulle nesten tro at dette vare eneste plassen med snø rundtomkring.
Kasper husker nok fra sist vinter at vi var på skiturer, fordi skiene brydde han seg ikke så mye om. Men han gikk ikke så mye selv i fjor, siden han var så liten. Så i år skal han lære å løpe foran i linen, eller løpe og løpe, mor sitt tempo da.
Men om det skulle komme en nedoverbakke, så er det greit å løpe litt.
I dag gikk han mest rett ved siden av oss, noen få ganger løp han foran. Foruten de gangene han var på tur opp i trærne på pips jakt.
Og det er ikke særlig lurt med en lang line. Plutselig lå mor på stompen i løypa, bråstopp kan vi kalle det. Og i det samme for det en stor mann i forbi oss. “Ja det der ble ett skikkelig rævspor”, sa han, I det han passerte.
REV??!. ?
Jeg bare skøyt rygg tvert, og halen rett til værs, værhårne strittet framover som pigger og jeg sto helt ytterst på de sylskarpe klørne mine. Så han ferske rævspor i løypa.
Jeg bare hater alle rever, skikkelig skumle dyr.
Mor reiste seg opp, børstet av seg snøen, snurret opp lina til Kasper og fortalte at han var flink pus’n, mens hun var klar til å fortsette og dro i båndet mitt. Jeg gikk på stive poter sakte videre, mens jeg var på vakt etter denne reven mannen snakket om.
Men heldigvis hadde den nok forsvunnet ut av løypa!
Etter en liten tur, tok vi en velfortjent pusepause inne i en liten hytte, varmet potene, og kikket på alle de som gikk forbi oss. Og noen godbiter selvsagt. Det er jo det som er hele vitsen med slike turer.
Hjemover fikk Kasper sitte i sekken, eller det vi si han la seg til å sove. Mens jeg tok fatt på hjemveien med mor på slep. Løp nesten hele veien hjem til bilen, i årest første nytråkket pusongespor på fjellet. Like elegant som en skiløper på landslaget fløy jeg nedover skisporet. Og etter meg ble det bitte små tigersport midt i løypen. Ferske tigerspor i fersk snø.!
Kasper sov godt og våknet først når han var kommet inn i bilen. Varm, fornøyd og uthvilt.