Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor.
Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt.
Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.

Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.

Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.

Shopping

Salgsfesten fortsetter: Opptil 70 prosent rabatt på sport og friluft

Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?

I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.

En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. 
Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.

Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier.
Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.

Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter.
Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom.  Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.

Urinerer katten innendørs så:
1. Kastrer katten. 
Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid.
Venter man med  kastrering, kan markeringsproblemet være i gang. 

2. Få en veterinærsjekk
av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket.
Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen.
Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt.
Husk at vi katter er flink til å skjule smerter. 

Typiske tegn er: 
– hyppig småskvetting utenfor kassen 
– mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt
– blod i urinen
– overdreven slikking/vasking i stompen eller magen 
– aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet 
– nedsatt appetitt, slappere

Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt.
Noe som du mener er unormalt for din katt.
Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .

3. Så er det adferdsobservasjon,
evt. korrigering eller tilrettelegging. 
Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. 
Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? 
Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket.
For dårlig tilgang på vann, drikker lite.  Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller  borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.

Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?  

I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.

Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen. 

Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne 

• → KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
• → FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus. 

En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering

Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. 
Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.

Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):

• Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
• Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
• Mindre interessert i våtfor
• Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
• Satt vakt i vinduene både dag og natt.
• Skvetten
• Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
• Sto tidligere opp og ville på do.
• Likte ikke å være alene. Mer sosial 

Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.

“nattvakt”

Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.

Kveldsmjau fra Jesperpus.