Fjellhelg med både sommer og vintervær

Når bilen er pakket, prøversitter vi buret hver sin tur, bare for å sjekke om underlaget er  mykt nok.
Om vannet er friskt nok og det ligger ferske eukanubakuler i skålene til bilturen,
når alt er snusekontrollert og gjerne prøvesmakt, er vi også klare for tur.

Også er det alltid noe som må handles på butikken,
denne gangen var det kattesand, Kasper mjauet høy og tydelig at det er sand med blomsterduft som gjelder.

Siden slike butikkturer tar tid, får vi strekke på potene, eller det vil si jeg vil helst ligge i setet å slappe av,
helst uten at den lille Rotta, absolutt på ligge på samme plass, storfornøyd oppå halen min.

Men jeg vet jo at når bilen starter igjen, blir han plassert bak,
og på ett øyeblikk så sovner han som en stein, når hjulene på bilen begynner å trille.
Mor sa det regnet kattunger ute når vi kom frem, jeg så ikke en eneste kattunge.
Men dem hadde sikkert gjemt seg i regnværet som plasket ned, bare løpeturen fra bilen og til hyttetrappen på omtrengt 32 potesteg,
var som å løpe over en bekk.
Regnet plasket ned og opp i pelsbuksene min, som ble kliss våte.
Så i vente på bedre vær, ble det pusongemiddag og en liten ryggstrekk på Kasper og dupp på meg.

Heldigvis ble været bedre, lurer i grunn på hvordan mor vet slik. For det er litt magisk, kanskje hun kan trylle?
Nei det tror jeg ikke, for da hadde jeg fått henne til å trylle musefrokost hver dag.
Men godt det ble bedre vær, for hadde viktig æren ute, mens Kasper leker askeladden,
sikkert på jakt etter matbit, eller bare han kjente noen spennende nye lukter.


Alltid spennende på nye steder, men det var så mye vind at det var ikke mulig å høre en muselyd engang.
Kasper var derimot ikke særlig fornøyd med vinden,
ikke så lett å skal holde halen rett til værs når det kommer en vindkulling å blåser halen overende hele tiden.
Ble sikkert sliten i rompemuskelen av å holde flagget sitt til topps i all motvinden.


Men heldigvis utover kvelden ble det mindre vind innover fjellet, men desto mer mygg og knott.
Slik hadde aldri Kasper opplevd før, ørene var fulle av mygg og knott.
Han prøvde så godt han kunne å vifte bort flygende småkryp med potene. 
Men myggene ga aldri opp og Kasper ble ganske lei av å jage irriterende småfluer.


Han fant vel også ut at det er best å holde seg i bevegelse.
De små potene tuslet etter meg i gjennom store moselandskap og lyngåser innover fjellet i mange km,
Bare små pauser på stubber, til myggene nådde oss igjen.
da var det bare å ta potene fatt igjen.


Ikke snø, men store områder med reinlav, som er skikkelig myke å gå på, men ganske tungt i lengden.

Utover kvelden ble det fisking,
mens jeg og Kasper studerte svømmepips med familie.
Små kyllinger som lignet med på små delikate mus som svømte rundt på vannet.
I rart vi drømte oss bort i timesvis.
Så langt inne på fjellet, er det bare pipslyder, slike som vi ikke har hjemme. 
Ganske spennende å sitte å lytte, og noen ganger kommer dem i trærne rett ovenfor oss.
Det er så stille å fredelig på slike steder, til og med mer stille en hjemme.


På en del av våre siste turer har Kasper måtte vasse både ufrivillig og frivillig over bekker og tjern.
Men i dag skulle han få se at han kunne svømme, for nå vet vi at han vasser selv over bare han får 
litt tid og jeg går først over. For han vil jo ikke at jeg skal gå i fra han.

Jeg gikk jo som vanlig først over, men stoppet midt på for å se om Kasper kom etter. 
Men han ville vente til jeg kom helt over. 
Sikkert bare for å være helt trygg på at det ikke var noen kattespisende sjøorm eller krokodiller der.

Når han så jeg satt trygt på sekken og vasket meg tørr av fjellvann, kom han labbende over og tok sine første svømmepoter over.
Og halen var helt tørr..
Tror faktisk ikke den rotta trenger noen redningsvest, halen er så luftig å stor at den kommer alltid til å holde han flytende uansett.

Værre med min hale, som ble skamklipt etter å ha havnet i fluetapen!den ser jo nesten mer ut som en skakk strikkepinne i forhold!
svømmingen er på videoen nederst i innlegget.


Etter en hel dag på reisepote og spaserpote, ble Kasper sliten. og fikk ligge i mor sin genser på tur ned av fjellet.
Han har lært seg at det er bare å sove når han er trøtt uansett hvor han er.
og han både maler og snorker der han henger på mors mage, i genseren hennes så han ikke skal bli kald.
Mens jeg får hele utsikten fra ryggsekken helt for meg selv.


En tur ned til elva, ser nesten ut som himmelen står i brann.

Selv om jeg ikke bor i Nord Norge er det ikke så aller verst med lys om natten.

Noen timer søvn, så ble det ny dag og ny tur,
Denne gangen mot Sverige.

Tydelig pusongestier innover fjellet, liker vi. Da er det oversiktlig og lett å gå.

Men vi bruker ikke å gå så mye på dagtid, når solen står øverst midt oppe på himmelen.
 Kasper får det altfor varmt i pelsen sin.
Den er mye tykkere enn min pels.
Vi må ta mange pauser og stoppe med bekker, så han får kjøle seg ned, stadig vekk.
Når vi går, så går jeg litt fortere enn han, så begynner han å løpe på stien og blir varm med en gang. 
Så mor lar han sitte på sekken når vi går i den glisne skogen, der er litt mer vindtrekk enn nede i lyngen og litt skygge fra trærne.
og en liten tur gjennom bekken så han har kalde små poter.
Kald fjellvann i pelsen holder han kjøling en god stund.
Og han maler og vasker seg fornøyd oppe på sekken.

Etter noen timer på vandring, blir selvsagt den lille Rotta trøtt, lang tur i går og lite søvn i natt.
så han vil inn i sekken å sove.
Men han prøver seg på 2.etasjen, min faste sove plass, enno han vet at han har plass i kjellerrommet nederst i sekken!

Det skyer heldigvis mer over og blir kjøligere, så Kasper får lov å kype inn i rommet sitt å sove der.
Om solen står på sekken hele tiden ville det blitt for varmt å ligge i sekken nemlig.


Kasper hviler en velfortjent hvil, mens jeg viser vei innover fjellet mot Sverige.

Inne med en gammel sæter var det matpause på alle.
Rett ved siden, en travel bekk som renner forbi bak oss.
Stadig i en liten kvulp,er det fisk som hopper, rett ved siden.
Skikkelig spennende. og ikke lett å spise maten min, når man skal passe på fisken.
Måtte snike meg ned til bekkekanten, men den var nok for kjapp for meg.


Mens siste rest av fjelllunsjen ble inntatt, la vi merke til skyene som kom innover sjøen.
Dem hadde ingen av oss bestilt, eller kanskje Kasper hadde,  som ikke liker solen noe særlig.
Vi forsatte oppover og innover fjellet. til vi kom helt opp, der det ikke er mer skog, bare utsikt til alle kanter.

Da så vi at det var ikke noen vits å fortsette, for under skyene kom det tordenvær, og masse regn.
Og det kom fort.
Vi snudde, og jeg fikk sitte i 2 etasjen med topputsikt i sekken, og kasper hadde hvilt ganske mye så han fikk gå litt. For han kjenner igjen sporene og luktene på stien, så han vet det er hjemover, og da kan han sette opp farten litt. Iallefall ett stykke.  Og akkurat i dag kan han bare løpe, for da rekker vi å finne ly før vi blir klissvåte i pelsen.
Etter ett stykke nedover kom vi til ei seter med gamle hus, hvor vi søkte ly, og det var allerede begynt å hagle, og kasper var blitt litt bløtt, mens i sekken var det tørt og godt.
Mens haglet trampet på taket og tordnet bråkte på himmelen, satt vi i ly i huset, til uværet hadde passert. 
Og Kasper var strålende fornøyd med tempraturen nå. Overhode ikke varmt!
Han bare synes det var litt bråkete ute. 
Så da ble det litt smak av sommer og vinter på en og samme tur og på fjellet bytter det på et lite puseblunk..


Når alt var passert, roet vinden seg og solen kom litt frem, men fortsatt var det noen skurer med regn og hagl,
Tordenværet kunne høres på lang avstand. 
Så vi gikk sakte med sikkert tilbake til bilen. Det vil si mor gikk, og kasper gikk,
Jeg synes det var helt greit å hvile potene mine i sekken.
  


På veien traff vi disse tre karene, dem brydde seg ikke noe som helst om været.
Mens så bor dem kanskje oppi her en plass og er godt vant.
Kasper er som små kattunger flest, plutselig blir han trøtt,
og den siste timen hang han oppe på sekken til mor og sov,
han våknet ikke før vi var framme ved bilen igjen. 
Da kom det på nytt en skikkelig haglerunde fra skyene, men da kunne vi bar ehoppe inn i bilen og sitte trygt og trøt og høre det hamret utenfor.

Kasper er en villtass når det gjelder mat, sluker og spiser all maten fort. Og har alltid mat på nesen sin, for han spiser med hele snuten.
Snart det er noe godt så kaster han seg over det som en liten minitiger med sylkvasse små nåletenner.
og gang på gang, bommer han på godbiten og hugger skikkelig tak i fingertuppene til mor, og det skjer ikke bare en gang. men hver uke.
Og nå som han er blitt ganske så stor, og fått litt større småtenner så får han ganske godt tak i fingertuppene. 
Mor ser ut som en nålpute noen ganger. og nokså rød andre ganger, og  tror kanskje fingrene er blitt litt kortere.


Og han bruker henne som klorestativ, veldig kjekt å kvesse klørne på beina til mor.

Og når vi er på tur, hopper han opp på ryggen. og bruker selvfølgelig klørne så han kommer seg helt opp på skuldrene. Ja vist han ikke bommer med avsatsen og blir hengende fast i armene på mor, med klørne på fremlabbene. Mens resten av Kasper dingler i luften.
Han bare ikke skjønner at klørne ikke kan brukes til alt. Iallefall ikke på mor hele tiden.
Mor må nok bare utsette badesesongen til nest år, tror hun kommer til å lekke som en sil, akkuart nå for tiden..

Ellers om dagene er kasper med meg på musejakt rundt i nærheten, eller nede å teller pipsene noen ganger.
Og i helgen, mens vi var borte, hadde flere av pipsungene forlatt husene vi har hengt opp som dem har bodd i de siste ukene.
Mor har ordnet mange hus til pipsene og hengt de på plasser som ikke er spesielt kattevennlige. 
Sånn var det i fjor også, da gikk jeg glipp av utflyttingen. Det er litt slik som med været, litt magisk, mor vet når pipsen flytter ut,
og da er vi bortreist, eller må være inne en dag eller 2.  Såkalte pipsdagene, da får pipsfamilien boltre seg ute. Uten at meg.

Her er helgas videsnutt: 

 

Mjau fra Jesperpus

 

 

1 kommentar
    1. Dygtige lille Kasper,så har du også bestået svømmeprøven🐾🐾Jesper,du må sørge for en stor mus til Kasper som præmie🐾🐾

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg