Kasper har ett stort hjerte.

Jada, Kasper har ett stort hjerte for andre røde monser på tur,  og inviterer stadig alle og en hver med seg hjem.
Åpent hus for røde monser, innbiller han seg tydeligvis at vi har.

Er det ikke litt rart, vi katter er jo som dere mennesker, vi vil helst velge våre egne venner.
Noen liker vi, andre liker vi slett ikke, som f.eks. den beryktede og ufordragelige nabokatten.

Men røde katter derimot, det liker vi, så langt da.

Kasper og den andre røde tassen kom vandrende pote ved pote hjemover her en kveld.
Og jeg tok i mot de nede ved veien.

Ingen fresing eller annen ufyselig oppførsel, bare ventet i spenning på hva Kasper skulle komme med slags forklaring denne gangen.
Eller kanskje finnes det bare røde monser i denne bygda?
Siden Kasper bare drasser med seg hjem røde puser.


Kasper mjauet bare forsiktig at den andre røde tassen kjedet seg og var på utforsknings tur rundt i bygda.
Og kunne betrygge meg med at han var veldig hyggelig pus. Ellers hadde han selvsagt ikke invitert han med seg hjem.


Etter ei vurdering fra snute til hale, øretopp til potetå, så gikk jeg forsiktig fram og hilste på denne pusen.

Og gjett hva, og det viste seg faktisk, at jeg er en ekte puseonkel til denne karen. 
Min søster er mammaen hans, så da blir jeg jo en ekte onkelponkel, sånn helt på ordentlig.

Er ikke det ganske rart?
Et ekte lite katteslektstreff, langt avsides til skogs, sånn helt puselig, på en helt vanlig dag, som puselig ble litt uvanlig dag likevel.


Kasper skulle selvfølgelig vise frem gjesten sin til mor også, selv om den fremmede forståelig nok, synes hun var bittelitt skummel.
Men Kasper snudde seg og mjauet til han at mor har lommene fulle av godis.

Da var han snar med å labbe frem og spørre pent om en liten smakebit.


Ellers gjorde vi som vanlig når man har besøk, viste han litt rundt i Tigerskogen, her og der, og hist og pist.
Viste han de store stokkene som vi kvesser klørne på, og som han fikk prøve.

Mens han synes det var helt greit tisse litt rundt her og der, og hist og pist.
Litt unødvendig og småfrekt må jeg påpeke da, det synes iallefall jeg.

Men som du ser har han arvet litt av mitt bedårende flotte utseende!

Selv mine slektninger vandrer ganske langt avgårde, neppe fordi han absolutt ville på slektstreff.
Tipper at det var heller damejakt han hadde tenkt seg på!

Tipper også ganske sikkert på om han hadde vært kastret, hadde han ikke lagt ut på langtur. 
-Så kastrer katten, både ho og hankatter tidlig nok, før de blir kjønnsmoden ( mellom 3 og 6 månder!),
  og vandrer langt avgårde. Slipp de iallefall ikke ut uten tilsyn ukastrert.
Ingen vits at de lærer seg å vandre langt fra hjemmet sitt, selv om det er hyggelig med besøk her.

Lovet han å kalle han Nøtteliten, om han dukker opp en annen gang, med 2 nøtter bak,
satser på at han kommer med 2 nøtter i manko  :-). (og idmerket og vaksinert).
 

mjau fra Jesperpus.

    1. Godt du kan tage gæster med hjem Lille Kasper.Han har da arvet meget af dit bedårende udsende Jesper ,han er rigtig flot.🐾🐾🐾

    2. Helt sikker på at dette er Jonatan jeg da 😀 Tenk han torde og ta en godbit fra mor sin hånd. Det var gjest med næringsvett og forstand på gode tobeinte “menneskepuser” 😀 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg