hits

Blogg

Kasper presenterer vår nye oppfinnelse

Quickfix for kattepuser, et must i hvert kattehjem som sliter med frustrerte katteeiere, stress, høylytt bannskap mellom katteeiere, innpåslitne naboer og slikt. Her kommer tadam-tadam-mjau - Quickfix - the Human Way


I dag skal jeg og Kasper introdusere vår nye oppfinnelse. 
Kattens nye hjelpemiddel - Quick fix, en spray med duft-hormoner.
Kan brukes av katter som sliter med katteeieres uvaner, menneskelige adferdsproblemer, stress, sinne og musehyl.
Skal fremme ro og trygghet i ett hvert kattehjem. 


Sprayen finnes i 3 ulike dufter:

  • lavendel-duft (for de sarte sjeler)
  • vinduft (mus-serende hvitvin)
  • ølduft (for hardt belastende sportsidioter)

Alle 3 har gjennom langvarige forsøk vist god virkning, enten hver for seg eller samlet.


Opplever du eller at noen nabokatter i nabolaget sladrer om sine katteeiere med unormal adferd, høylytt krangling, stress (med tilhørende urinlekkasje), ja da kan jeg anbefale å gå til anskaffelse av et slikt produkt. 

Bruksanvisning har vi purrsonlig klistra på baksiden, inklusiv en egenprodusert hilsning fra diverse uregistrerte dyrevernorganisasjoner som vi fant på i farta.

Dosering har vi også fått testa ut i blant forskjellige slags kjønn og har kommet fram til at:

- En velrettet sprut i planeten er nok i et mildt tilfelle, som for eksempel dag-surking. Forbedring bør registreres like etter at synet er tilbake.

- Dobbel dosering (foran og bak), dersom det forekommer stresshyl, museskrekk eller liten grad av takknemlighet.
Her vil det nok ta noen lengre tid før en merker virkningen. Ventetiden bør man tilbringe utendørs, uansett vær.

- Ekstrem dosering til de vanskelige tilfeller. Dette gjelder hvor adferden har pågått i lengre tid. Som eksempel kan nevnes dårlig servering, unnlatelse av hilseplikt, og slurv ved pelsstell, slenger bena utidig på stuebordet eller annen elendig tjenesteytelse. Også kalt dårlig generell oppførsel.
Her anbefales det å dusje litt i alle rommene menneskene oppholder seg i en ukes tid, eller til ønsket endring har skjedd.
I disse tilfeller må man helst være tilstede, når man er hjemme da, for overdosering kan nemlig forekomme.
Motgift er da litt kvessing av klør på yndlingsstolen eller et velrettet poteklask der det svir mest.

Under her, har jeg tatt to bilder, slike "før og etter" bilder, hvor Kasper er pålagt etter beste evne å etterligne ansiktsuttrykk til forsøkskaninene.
På det første bildet kan man tydelig se at han er bekymra og nesten ber om å få behandling med: Quickfix - the Human Way.
Andre bildet er ser man tydelig at det har virka, han er fantastisk og ekstremt veldig blid og medgjørlig, satt helt rolig under fotoseansen også.




 

Quickfix sprayen Quickfix - the Human Way leveres altså i tre varianter.

Produktet med vin-duft ses ofte til å ha størst virkning hos kvinnelige katteeiere, +35, og bør påføres nedkjølt.
Derimot, produktet med øl-duft, vil ha best virkning hos menn, spesielt de med hengemage og varierende grad av rørleggersprekk.
I denne kategorien er det ingen aldersforskjell.

Produktet med lavendel-duft anbefaler Kasper å bruke i alle andre kategorier av alder eller interesser.
Ser ut til å være spesielt virkningsfull om du har vært uheldig på drette på nyvaska gulv eller spydd på nyinnkjøpt sengeteppe. 
Noen sprut med Quickfix - the Human Way på selve uhellet og ett par ekstra ut i rommet anbefales.

Om pus i tillegg legger seg i nærheten, passer på å virke slapp med dårlig bevegelighet, som en velbrukt og søkkvåt mopp, vil katteeiere garantert ha stor medlidenhet. og pus unngår i tillegg å bli kastet ut.

Kan også anbefales for oss katter som har innedo og fått i seg ei noe sur nabomus. Ett par sprut ut i samme rom, så vil ingen katteeiere komme med brekingstilstand i samme rom, men kvæles ute på balkongen.

En lett overdosering kan også fremkalle ekstra velmenende handlinger hos katteiere, som fri tilgang til godisposen og utvidet leggetid.


Produktet med vin og ølduft kan også virke dempende på en stresset sinnsstemning i huset ved frislepp av mus eller fugl innadørs.
Anbefaler en høyere dosering, minst 5 sprut i alle retninger som er mulig.

Så kjære kattepuser, ønsker dere en enkel måte å løse opp i adferdproblemene hos katteiere, naboer eller andre mennesker, bruk Quickfix - the Human Way - en sprut er nok.
Da slipper du å bruke tid på å forstå menneskelig adferd,  lese adferdsbøker om katteeiere eller andre mennesker. Eller trening av mennesker som igjen krever mye tid og tålmodighet.
Altså vi katter vil få langt mindre tid til å bedrive morsomme katteting, som f.eks. musejakt, eller sitte timesvis å stirre inn i ett mørkt musehull.
Quickfix - the Human Way ordner opp i alt isi-pisi, mer fritid til pus og ett enklere liv.


Vi har og tenkt ut et slagord, men droppa det.
Det var "GJØR SOM KASPER'N - BRUK SPRUTEFLASKE'N", men det blei litt teit med rimet, så derfor.
Men om dere har et godt forslag, tar vi gjerne imot det gratis.

Regner med at dette fantastiske produktet vil bli solgt i alle butikkene til Enklere Liv, på helsestasjoner, legekontor, akuttmottak.
Samt at leger og medisinstudenter vil gi gode anbefalinger.

Vi har også laga noen anbefalinger. Mor sier at alle kvikkfiksere bruker å lage det også.
Dere kan lese de nederst !


Beste hilsen fra 
JESPERPUS
(Salgssjæf)

og
KASPER
(fortsatt bare lagerassistent)


Her kommer noen brukererfaringer:  

Misi (3 år), Bygdøy:
Jeg takker så pent for at jeg fikk teste ut deres fantastiske nye produkt.
Lavendel passa perfekt til våre råsa vegger her i huset. Jeg har fått ny pute nå.
Takk igjen, mijau.


Ukjent Raillmons (14 år), Friluftsgata 3:
Har brukt det ved ytterdørene hos de med garasje. 
Nå åpner og lukker de garasjeporten for meg.


Rufus (11 år), Levanger:
Livet er straks bedre, men jeg misforsto ikke bruksanvisningen helt, så jeg drakk alt opp på en gang. 
Når trur dere jeg kan dra hjem?

Melissa (7 år), Oppdal:
Jeg er enig med Misi.

Siri (4 år), Hadeland:
Har hatt en dæsj i naboen postkasse.
Nå er han blid og fornøyd. 
Og jeg kan drite i blomsterbedene hans uten å få kjeft. Mons Monsen fra nabogården, har også ligget på bilpansret hans uten problem i ettermiddag.

Nille (7 år), Ugift.
Jaja, greit nok, men hva med den jækla terrieren, hva med han da?

Knutegutt (9 år), Hammerfæst:
Dæsken han røske førr ett stoff. Heile familen har fått pæls.
Nu får æ fesk kvær steike dag, stå på Løtengutta!


Nina Hjemlaus (8 år), Skuret
Har den sprutet den på håndtaket til handlevognene i uteskuret hos Rema 1000. 
Kundene kommer ut med dreamiesposer etter endt handletur!


 

Årlige vaksine og helsesjekk

Følte på meg at det var noe i gjære i dag, siden mor ba meg om å ikke løpe så langt, når hun slapp meg ut på morrakvisten.

Utpå dagen kunne jeg tydelig høre stemmen hennes rope navnet mitt, og det opptil flere ganger.
Da var det bare å legge seg ned å slappe av i kornåkeren, blant milliarder av strå, som vinket i vinden over pusongehodet.
Jeg så ikke mor, hun så ikke meg, men jeg hørte på stemmen at hun kom løpende mot meg.

Hadde hun det så travelt, tenkte jeg at hun kunne bare få lete litt, og trimme seg i solsteiken. Jeg hadde det iallfall ikke travelt, det var både kjøling og fredfullt å ligge her nede, godt gjemt på bunnen av kornåkeren.

Men "Vips Pips" sto hun der, like svett som om hun skulle være nydusjet, og det til tross at det er bare noen 100 meter med løping og pesing.
Hun å så på meg, som om jeg var byttet hennes, mens hun mellom høylytt påfylte luft i luftinntaket ...påsto at jeg hadde gjemt meg, når vi hadde det travelt.

Før hun rasket meg opp av åkeren og jeg hang i nevene hennes, som en gammel oransje prixpose med tungt innhold, akkurat sånn du holder plastposen,
når du er redd innholdet er for tungt og håndtakene snart kommer til å ryke, mens hun løp med sjumilssteg i åkerkanten oppover til bilen som og sto og surra klar til avgang.
Jeg er helt overbevist på at jeg kunne ha løpt 3 ganger så fort.... men nå slapp jeg jo det.

"Typisk at du skulle farte i vei og gjemme deg, når vi har det travelt" brummet hun, mens hun tørket svetten i ansiktet.
Hun tenkte ikke mye på at jeg både måtte vaske potene mine og rydde i pelsrotet hun hadde laget på magen min.
Jeg kunne og se at  mor hadde både korn og strå i pelsen sin, ikke mitt problem det da.


Kan ikke skjønne vitsen med å rote til  i pelsen min, å stresse slik, vi hadde jo god tid i dag.
Faktisk var vi fremme 2 minutt før timen min startet denne gangen, nesten ny rekord i å være for tidlig ute, i alle fall denne uka


Hadde masse tid til å pynte meg for veterinøsen, mens hun drev på med noe papirarbeid med ryggen mot meg.

Bladde i noen papirer att og fram, kanskje det var en sånn kattemanual, eller at hun egentlig sto å ba om å komme heilskinnet, uklora og uspydd fra denne pasiententimen,
Denne pasienten har jo et godt rykte om skarpe klør, kjappe poter, kvasse tenner, tigerbrøl, og ett par episoder med akutt og påtatt spysjuka.

Altså det er viktig å sette standard for passelig kattelig oppførsel ved veterinærsjekk, sånn at dyrlegen har det friskt i minne for alle fremtidige besøk.
Slik blir de og mest mulig effektiv, uten pelsrot, dilling eller dalling.
Iallefall siden Kasper ikke viser ett eneste snev av å utøve standard kattelig oppførsel her, så jeg kan påta meg ansvaret for utdeling av poteklask både for han og meg.


Men så var jo mor med da, og ga meg ett par kremt og noen skarpe blikk.
Mens hun bare påpekte og opplyste at jeg faktisk hadde oppført meg høvelig sist gang for noen uker siden. Men noen garanti i så henseende ved dagens besøk, kunne hun ikke gi.
Hun bare masserte meg i nakken og skuldrene, akkurat der dyrlegen bruker å stikke hull i meg.
Det er jo behagelig godt, men ikke tro at hun lurer meg, jeg vet jo hva som kommer til å skje.
Nå var det tid får årlige helsesjekk og vaksine mot kattepest og katteinfluensa.
 

Vaksiner: 
Den faste årlige vaksinen er mot kattepest og katteinfluensa som puser skal ha en gang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.HELDIGVIS!
Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig.
Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer  revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt.
Vaksinene må være notert i passet.

Kattepest :
forårsakes av et parvovirus  som er vanlig i Norge. Kattens parvovirus fører til feber, slapphet, manglende matlyst, oppkast og diaré. Katten kan også bli smittet av hundens parvovirus. Kattepest kan være dødelig, spesielt for kattunger. Hos drektige katter kan det medføre abort.

Katteinfluensa:
Katteinfluensa er et fellesbegrep for kattens smittsomme luftveisinfeksjoner. Det er som regel to smittestoffer, kattens calicivirus og kattens herpesvirus (rhinotrakeittvirus), som fører til lidelser hovedsaklig i de øvre luftveier med snue og rennende øyne. Komplikasjoner kan føre til lungebetennelse.


Dyrlegen sjekker alltid hele meg, men mistenker det er mest fordi de elsker å rote til i pelsen min, de lytter på hjerte, kikker i ørene, øynene, munnen min.
De klemmer og bøyer på alle 4 beina, ryggen og halen min. Og klemmer under på magen min. altså  roter til hele meg.

Og deretter kommer de med sprøyta.


Mor har alltid kalt meg pingle hos dyrlegen, men i dag skulle jeg overbevise at jeg ikke trengte å holdes inn i ett teppe og med tykke hansker for at dyrlegen skulle få til å sette denne sprøyta.
Lå til alles store øyner helt i ro og laget bare 2 små mjau, i det hun borret sprøyten gjennom huden min. 


Siden mor hadde store øyner og dyrlegen pustet lettet ut, så kunne jeg ligger her å smile fornøyd for meg selv.
Kanskje i dag kunne dyrlegen min har skjønt at belønning er mus og ikke knusktørre fiskebiter.
Faktisk tørrere enn mors årgangs-tørrfisk som henger i garasjen.
Mor bare kviskret at jeg skulle få noe ekstra når vi kom hjem, såpass hadde hun skjønt!.

Dyrlegen kvitterte og kvitret fornøyd, med alle fingrene i behold og uskadet, at vi var ferdig og kunne gå ut i resepsjon å få stemplet passet, mens hun småløp foran meg ut på kontoret.
Mor løftet meg opp på resepsjonsdisken så jeg skulle får god oversikt og kontroll.

Vurderte ett puseøyeblikk på å sjekke om kontordama trengte tasttaturveiledning og ord-roting, tenker jeg kunne ha passet godt til en slik jobb,
Tastaturpotering og samtidig ryggmassasje over talltastaturet, er jo helmaks.

Med fast jobb her, så kunne jeg jo knurre litt på slike masete hundekunder inni mellom, og dele ute noen knusktørre fiskegodiser til altspisende voffser.


Men iallefall så har jeg noen skikkelig forsiktige og hyggelige veterinærer inklusiv kontorarbeidere, som passer på at jeg, Kasper og mange andre dyr har det fint eller hjelper oss når vi ikke har det så fint.
Selv om de har noen opprørske pasienter inni mellom er de like blid.
Eller svette eiere, med jord i joggeskoene og en halv kornåker i pelsen, så veterinærgulvet ser ut som ett fjøsgulv etter oss.
Takk for god puseservice!

Og legg til merke at de har min kalender på veggen :-)

En annen viktig ting på benken, på min venstre side.
Ett lite lys som lyser, når det er noen inne hos dyrlegen som tar farvel med sitt pelskledde familievenn.
Hyggelig gest og en påminnelse for oss som sitter på venterommet, at man kan vise hensyn.
Og at man skal nyte hver uke, hver dag og hvert øyeblikk!!


Godbiten ved hjemkomst ble inntatt med lovnad og sterkt ønske om å fortsette den høflige oppførselen hos dyrlegen.
Så får tiden vise om det er på det 3. besøket det skal skje eller om veterinæren min kommer uskadd gjennom det også.

Liten videosnutt:


Mjau fra hullete Jesperpus
 


 

Hva kan vi katter spise?

Har prøvd å potere ned noen svar på alle spørsmålene vi får inn, håper de kan være oppklarende og til hjelp. Det kommer flere svar i neste ledig øyeblikk.



​Kan Katter få melk, fløte, eller krem?
Unngå melkeprodukter er en grei hovedregel.
Melk inneholder laktose - melkesukker, og vi katter har ikke enzymet som kalles laktase, som må til for å spalte laktosen/melkesukker, slik at laktosen kan fordøyes.
Bakteriene i tarmen fordøyer dermed laktosen og kattene får mageknip, oppblåst mage, oppkast og diare, normalt etter 8-12 timer.
Noen produsenter lager egen melk hvor laktosen er fjernet, som kan gis til katt. Det trenger ikke å stå spesifikk at den kan gis til katt, bare at laktosen er fjernet.
Også kremfløte uten laktose, som vi lager fløteis av, - og som dere vet, noe jeg liker veldig godt.

Melk og fløte er fetende, så det bør ikke gis for ofte til katter som er i godt hold.
En annen ting er at melk kan også bidra til urinveisproblemer om man er kastrert katt, da melk har feil PH i forhold til kattens behov.

Selv om katteiere har etablert gjennom generasjoner, at katten kan få melk, ofte i forbindelse med fjøstell, så det er en gammel myte.
Hverken bestemor eller oldefar fulgte etter  pus når han gjorde i fra seg med diare i bestemors blomsterbed, på bakgangen flishaugen eller lå i høyet med mageknip og smerter.
Ikke lett for katter å forstå forbindelsen mellom magevondt og melkeskvetten på bakgangen i fjøset.
I dag vet vi bedre og mer om kattens behov og velferd enn for noen generasjoner siden.
Så NEI, dropp melken og hold deg til vann, evt gi litt laktosefri melk for kosen sin del engan gi blant.
 


Kan katter få (litt) rått kjøtt fra butikken, ikke musebiff altså?
Katter er små tigre, rovdyr og rene kjøttetere. .
Og kan spise det som er passer vårt fordøyelse system, og det er kjøtt. 
Så selvsagt kan vi smake på rent rått kjøtt fra butikken, som IKKE er tilsatt krydder eller salt.


Når katten min plages med urinveisinfeksjon, hvilke hensyn må man ta vedr. foret?
Høyt kjøttinnhold og at fôret er stabilisert i PH.
Spis kvalitet, det koster ikke så mye ekstra, katten ikke trenger å spise like mye for å bli mett. 
Hold katten unna billig kattemat (og melkeprodukter som nevnt overfor).
Flere av de litt dyrere merkene har fôr som kastrerte katter kan spise og disse er merket for "kastrerte katter". 
Og husk at det er viktig at pusen drikker godt med vann.


Hvor ofte kan Simba få våtfòr, og hvor mye hver dag eller uke?
Spis våtfôr av god kvalitet, som inneholder masse rent kjøtt,
Og da, UTEN korn, mais, smak, farge, konserveringsmidler.

Er katten i normalt hold, så kan pus få ett måltid om dagen, om du ønsker å gi hver dag, eller 1 dag i uka, kan du og pus finne ut av.
Følg alltid med vekten når du gjør fôrendringer. Det kan det være lurt å veie pus så du vet nøyaktig hva pus veier. Noter vekten på kalenderen.
En ung/aktiv pus tåler mer fôr enn en eldre og roligere pus, samme gjelder ute og innepus.
Her får vi våtfor hver kveld, så vi har noe å glede oss til vi kommer inn. Appetitt foring, så vi spiser alt fra 40 gram til 100 gram pr. måltid.
(og fri tilgang til tørrfor.)
Nå om sommeren kan det være lurt å blande inn litt vann i vårfôret, så drikker pus litt mer.
Samme når man er på reise, ikke alle puser liker å drikke eller spise på reisepote, kanskje det frister mer med litt våtfor, da får de i seg både våt og tørt.
 


Kan pus få rester, middagsrester, av det vi mennesker spiser?
Den maten dere mennesker spiser, er ikke godt egnet for katter.
Dette er ofte ikke er rene kjøtt produkter, men grønnsaker og masse annet fiffige greier, som er tilsatt for at det skal se pent ut og smake lekkert. 

Ofte krydret og saltet, noe katter ikke skal ha.
Vi katter er rovdyr og en ren kjøttspiser. Mennesker er altspisende og har ett anderledes og mye lengre fordøyelse system.
Hos dere mennesker utgjør fordøyelse systemet ca 11% av kroppsvekten, mens hos oss katter er den bare ca 3% av kroppsvekten!. 
Så om menneskene hadde kattens fordøyelse system, og dere spiser den maten dere gjør i dag, ville dere alle og enhver gått rundt med diare, helt ned til sommersandalene.
Vi katter liker heller ikke å gå rundt med dårlig mage, så ha respekt for at vi er skapt helt ulikt og trenger ulikt kosthold.

I det moderne kostholdet hos mennesker er lite å hente for katter.
Gi heller pus en fersk og ren kjøttbit, før du lager middagen.


Mjau fra Jesperpus.

 

 

Innetid og utetid.

Joda vi har innetid og utetid. Og heldigvis mest utetid. 

Men hver natt er vi inne.
Selv om noen mener vi katter er nattdyr, og bør få lov å være ute om natten.

Joda vi ser godt om natta, og er ikke spesielt mørkeredde altså,
 synes det er spennende å være med på sene kveldsturer.

Det er om natten det kan være farligst for oss katter å være ute.

For det er mange andre dyr som vi helst ikke må komme i konflikt med, som er ute på jakt om natta. Både ville dyr og hjemløse katter.
Da er det fort gjort å havne i slåsskamp og det som værre er.

Og kanskje du ikke vet det,  men de fleste påkjørsler av katt og andre dyr skjer i morgentimene, når det begynner å lysne og nattmoroa er over..

Så er det noen andre gode grunner, for å ha inne og utetid.

Spesielt om sommeren er vi fryktelig mye ute, nesten så det ikke blir tid til hverken å sove eller spise.
Da er det mange katter som raser ned i vekt, fordi aktiviteten er mye høyere enn ellers i året. 

Noen tror nok at vi katter ordner oss mat selv, og ikke er så nøye med hva eller hvor mye for vi får i matskåla vår hjemme.
Men det er ikke alltid slik at det er lett å fange mus.
Det er like viktig å ha ett fôr av god kvalitet om sommeren i jaktsesongen, som ellers i året. Vi trenger påfyll av energi. Akkurat som jakthundene om høsten, selv om ikke de spiser alt de jakter. 

Og søvn, vi trenger godt med søvn så vi er uthvilt og slapper av. Når vi er inne hele natten, sover vi godt.
Spesielt for Kasper, som fort blir stresset om han ikke finner roen.
 Han blir en mye hyggeligere lillebror når han slår seg til ro inne og hviler ordentlig.
Ikke bare småhviler på en sekk i garasjen. Eller i halmen i stallen.
Beste søvn er nok hjemme på goplassen, trygt og godt.

Så får vi også masse tid om kveldene med resten av flokken, eller som matmor sier, daglig tilsyn for flått og sår, sjekk at vi spiser og drikker normalt, og at vi ellers er i fin form. Så for hun en liten dose kos, så hun blir fornøyd.

Derfor blir vi hver kveld,
hentet hjem til innetid,
uansett hvor langt bort vi går.

Her om kvelden hadde jeg kanskje gått litt vel langt avgårde på musejakt, men GPS'en avslører alltid hvor jeg er.

Og det er heller ikke vanskelig å høre mor rope da. 
Når hun setter på den alarmen, da er det bare å snu, og komme seg hjemover.
Og det så kjapt at hun ikke hun vekker hele bygda og at det blir for pinlig når nabokattene hører på.

 
Den blå prikken er mor og hvem jeg er, trenger vel ingen nærmere forklaring.
Her er det ca 250 meter mellom oss, og har hørt plystrestemmen til mor i skogen, og den røde streken viser at jeg har begynt å gå imøte med henne


Her ser dere på den røde streken hvor flink jeg er å løpe hjemover, der mor står å uler. 
Skal ikke se bort i fra at det står noe i Hamar Arbeiderblad om at det er hørt ulvehyl i Løten, men da vet dere hva det er.
Hun bare står bare helt i ro, helt sikkert på en stein i passende sittehøyde og later seg.
 

Selv om jeg vet det er rett før kjedelig innetid, så vet jeg at hver eneste gang hun roper, så får jeg også godis, flere, til og med.



Når jeg finner mor, akkurat som jeg trodde, sittende på en sten, er det kosetid, og vi tar en lengre samtale, bl.a. mjauer jeg om alle de store musene jeg nesten har fanget.


Også vet jeg at jeg får minst 10 godiser til siden jeg er så snill pus, før vi snur å går hjemover igjen.


En videosnutt: 


Kveldsmjau fra Jesperpus.

Uansett hvilken gener man har fortjener man en god start på livet.

En god start er å få tid nok sammen med mor, søsken og/eller dyr av samme slag.

Selv om dyrene er ulike, kattunge eller føll, 300 gram eller 40 kg, har de mange likhetstrekk.
Spesielt i den viktige perioden fra fødsel til de er rundt 4 månder, med sosialisering med sitt dyreslag og på mennesker.
Viktig at man gjør en god jobb som oppdrettere, uansett om det er en rasekatt eller huskatt man har. 
En god start på livet kan bidra til bedre livskvalitet resten av livet.


Det å sette ett liv til verden skal være planlagt. så langt som råd er, men også fremtiden til individet. 
Det skal jo tross alt leve i 10-20 gode år fremover i ett godt hjem.
Om det er et verdifult genetisk bidrag til rasen som vårt lille føll er, hvor stamtavler  er studert og mors og fars egenskaper og eksteriør er studert,
og satt sammen for å kunne gi ett best mulig startpunkt for ett genetisk vakkert eksemplar i en utrydningstruet rase. ( som Nordlandshesten er)
Eller:
-Bidrar du bare med nye individer fordi din katt er søt og fortjener å få noen avkom etter seg som kan bringe denne søtheten videre i fremtiden?
-Utsetter du kastreringen og bidrar til helt tilfeldig huskattavl, hvor du ikke vet eller kanskje mistenker hvem som er faren?

Å avle på søthet og tilfeldighet er useriøst. og du er slett ikke garantert at mor viderefører søthetsgenet sitt, det er 50% sjanse for at den får fars avskyelige oppførsel i stedet, eller noen % for å få oldmors puslete beinstilling. Ikke like sjarmende.

Du bør ha en bedre grunn for oppdrettet.

Du skal ta godt vare på mor og kattunger fra start og helt til de overleveres nye og riktige eiere.
Du må kunne følge de opp i starten og om det skulle oppstå ting i kattens liv senere, feks ett nytt bosted, må du kunne bidra.


En seriøs rasekattoppdretter leverer ikke fra seg kattunger før de er minst 14 uker gamle. 
Før var det 8 uker på huskatter, men som nå er endret til tidligst 12 uker.
Det burde vært  minst 14 uker også på huskatter,
for det er ingen forskjell i behovene på rasekatteunger  og huskatterunger.
Huskattoppdrettere  kan også fint vente med å selge kattungene til de er 14 uker.
Har aldri helt forstått hvorfor så mange skal stresse med å bli kvitt kattungene fortest mulig?
Kattungene har jo ikke bedt om å komme til verden, de har jo bare ett ønske - ett godt liv. 
Da får dere mennesker strekke dere litt lengre og bidra så godt som mulig.


Uansett hvilken ukenr som står i lover og anbefalinger, så husk at det er individforskjeller.
Og at veileder til mattilsynet sier tidligst! 12 uker. Den kan du lese mer om her .VEILEDER 

Dessverre tar ikke lover og anbefalinger hensynt til de svakeste kattungene i kullene som trenger mest omsorg.

Noen selvstendige  kattunger er kanskje flytteklar, de kattungene som er mest tilbaketrukne, forsiktig,  noen har kanskje vært syk
og trenger noen uker til på å bli klare for omverden og nye eiere.

Oppdrettere bør velge ut den kattungen som passer inn i rett familie, en reservert kattunge passer IKKE inn i en småbarnsfamilie.
Kattungens personlighet skal passe med den nye eiers personlighet, ønsker, og hva de kan tilby i det nye hjemmet. Kanskje de har hund som man bør tenkte på.
Og plukke ut en kattunge bare fordi den er søt, er ikke ett rett kriterie for å få seg ett nytt familiemedlem med pels.



I perioden fra 3 ukers alder til 3-4 måndersalder er perioden hvor kattens sosiale adferd utvikles.
Den skal lære seg seg alle deler av kattens språk, språksignaler og adferd i katteflokken,
gjennom lek med søsken og evt andre katter og oppdragelsen av kattemor.
Dette er ikke noe mennesker kan erstatte.
Jeg kunne jo for eksempel ikke tatt meg av en baby, den tror jeg hadde kommet til å fått helt feil oppdragelse og ikke for å mjaue om ernæring.
En kattunge bør i det minste få denne verdifulle tiden med moren og søskene sine.

Og det er ikke noe som er unikt for katter. Det samme gjelder mange andre dyreslag.
Også for føllet mitt.
Nå er det reist på oppdragelseferie i flere måneder, på en slags hesteskole. 
Den lever i skogen sammen med andre hester, unge, gamle, andre føll og mammaen sin.
Den skal lære om hestespråket i en hel flokk.
Det er den beste skolen den kan få i den viktigste læringsperioden i livet sitt. Komunikasjon med artsfrender er kunnskap.
En viktig kunnskap den skal ha med seg resten av livet sitt. så den er best mulig rustet på livets utfordringer. 

Akkurat som kattungene, bare på her hestens sitt vis. Men verdien er like stor for hvert eneste individ som er ny i verden.

Og vi er selvsagt innom hver dag å sjekker at alle har det bra, selv om de går fritt.
Også for at føllene skal få omgås mennesker og meg, og lære at vi er snille og helt ufarlige.
At føllet slapper helt av når vi er rundt det er ett godt tegn på at han føler seg trygg,
selv om mammaen er det aller tryggeste å ha enda.

Og det samme gjelder kattunger, de må også sosialiseres på mennesker i denne perioden.
Det er ingen forskjell, bare antall kilo i grunn.



Mammaen passer på selv om føllet vil ta seg en løpetur.

Han lærer seg å slappe av, og føle seg trygg i flokken og med omgivelsene.
Selv om det ene øret hører jeg kommer tassende så flykter han ikke avgårde fordi alle de andre hestene er helt rolige.

Han lærer seg når han kan klype de andre i rompa uten at de blir sure....

Hvordan man kan se vakker og bedårende ut..

Han lærer seg å kjenne mange andre dyr, gjerder, håndtering av mennesker
og allerede litt biltrafikk,
alt sammen med mammaen som viser han hva som er greit og hva som han skal være forsiktig med.
Hun er beste forbilde han kan ha, og en kattemor fungerer akkurat på samme vis med sine kattunger.
-og selvsagt kuen på bilde gjør det samme med sin vakre kalv. 
De er alle ulike, men helt i bunnen er det utrolig mange likehetstrekk.

Hvor den tryggeste plassen for å hvile er.

Og jeg passer selvsagt på at ingen plager han, så han får sove i fred. 

Så lærer jeg jo han at katter er ikke farlige, men en god venn å ha.
Iallefall om det blir mus i stallen utpå vinteren
Men han har enda ikke skjønt noe av dette muselivet enda.

Harmoni og avslapping i flokken, er det beste tegnet på at alt er godt å trygt for alle.





Her er heile gjengen samlet.
En harmonisk gjeng, med tydelig språk og adferd. Den beste skolen en liten tass kan gå i.

Håper at mange huskattoppdrettere skjønner det denne perioden er like viktig at kattungene får være sammen med sin kattemor,
akkurat som det er både for hunder, hester og mange andre dyr.  Det er ikke noe som mattilsynet eller dyrevernorganisasjoenen har bestemt.
Det er ett grunnleggende behov i våre liv for å forstå hverandre på vårt språk, enten med lyd, adferd eller kroppsspråk. Dere mennesker går jo tross alt i åresvis på skolen, da må dere kunne ha tid å vente til vi katter har fått hatt vår første runde med hjemmeundervisning i katteskolen. Hvor Kattemammaen er det dyktigste lærerinnen.


Så kommer det en dag når huskattungen skal reise til nye eiere, 
Som huskattoppdretter har du selvsagt gjort ting klar til avreisedagen og denne "pakken" følger med kattungen til sitt nye hjem?
DEN burde det iallefall gjøre det. 
(får du katt fra dyrevernorg. er dette en helt vanlig pakke som du betaler mellom ca. 1000- 2000 kroner for)

  • Pass
  • Idmerket
  • Gitt den ormekur.
  • Vaksinert på 8 og 12 uker 
  • Veterinærsjekk og helseattest (Er den nettopp veterinærsjekket, kan vetattesten brukes om man ønsker å forsikre katten)
  • Kattungepakke med foret den er vant til
  • En yndligsleke/teppebit, så den har kjent lukt med seg
  • Godt sosialisert på  mennesker og omgivelsene.
  • Kjøpekontrakt
    Kanskje ett lite skriv/bilder som viser oppveksten til kattungen.
    -Dette er noen av kravene til en rasekattoppdrett, og noe huskattoppdrettere burde klare å få til.
    (noen ønsker også å kastrere kattungen for å hindre at den bidrar til flere hjemløse kattunger før den kommer til nye eiere, evt tar ett deposium som tilbakebetales når katten kastreres innen en fastsatt dato)

Selvsagt betaler man for ett nytt familiemedlem, og iallefall når man vet den har fått den beste starten den kan få. 
og prisen skal dekke minst utgiftene i oppdrettertiden. 

Og igjen, dette er ikke spesielt for kattene, hunder trenger samme oppfølging.
Ja tilogmed hestene får samme opplegg, også føllet mitt, med ormekur, vaksiner, pass og  idmerking.
Det ikke noe bare katteiere trenger å gjøre, alle oppdrettere som ønsker å gi sitt oppdrett best mulig start, legger ned både arbeid og penger i dyrene.
Det bidrar til ett god start, og forhåpentlig gode eiere som fortsetter å følger opp vaksiner, ormekur og godt stell.




Mjau fra Jesperpus

Fjåtten er stadig på besøk

Fjått...eller flåtten, kall den hva du vil, den dukker iallefall helt uinvitert opp her på besøk.

I år kan vi trygt potere at det er flått-år, og den har virkelig slått seg løs hos oss.
Mor er blitt angrepet, ja for det hørtes ut som om det var noen som tok en skikkelig jafs av henne.
Jeg har studert henne og hun ser like hel ut.
Tilogmed gjestene som er hos oss har flåtten funnet seg godt til rett hos, altså en liten kjapp besøk her, så hang det en ekkel flått der.
Nesten som om jeg mistenker at han satt i innkjørselen og ventet på nytt blod.
( regner med når dette leses så blir det ikke besøk her resten av sommeren!)


Har jo skrevet om flått før, men temaet dukker stadig opp.
Spesielt i de siste dagene har det vært ett hot tema i pusongehuset.
Både jeg og Kasper bruker flåtthalsbånd, fra dyrlegen. (Anbefaler kun flåttmidler fra dyrlegen!)
Halsbåndet varer i 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og jeg og Kasper har ikke en eneste flått så langt i år. 
Selv om flåtten tydeligvis omtrent skraper på ytterdøra her. 
 
Nå burde jeg vel høre med dyrlegen min, om ikke mor kan få seg ett slikt fint halsbånd,
så hun ikke hyler slik, at alt av mus forsvinner over til naboterritoriet.


Selv om gjesten som ønsker å være anonym i dette innlegget, så hadde hxn som nevnt tidligere, ikke vært lenge her,
før krapylet var kommet innafor hårene og krøpet godt oppunder huden. På jakt etter sylfersk blod.
Bom fast satt Fjåtten som den også kan kalles. 
Den kan ligne litt og kjennes ut som en vorte. 
Der satt han helt trygt til mor kom hjem fra jobb, ja gjesten også.
Helt i ro satt de begge to.
Utendørs!

Her bruker vi en flåttfjerner med lasso i enden.
Lassoen festes på flåtten helt inn til huden og så vries den ut/av. 

Flåtten sitter ofte ganske godt fast, så er det en hund eller katt, kan kjæledyret komme til å synes det er litt ubehagelig i det den fjernes.
Er det en onkel, kan han komme til å bannes,
er det derimot nabokjerringa, så hyler hun.
Så er dere advart!


Flåttfjernere  finnes i mange varianter, finn en du liker.
Den med lasso sitter flåtten godt fast, så om du er litt sjelven,
synes det er ubehaglig, ser litt dårlig, dårlig lys, så kan den være litt stødigere å få til ett grep på flåtten. 
Så sitter den fast, i etterkant. Så du ikke mister den ol.


Her blir den klemt, også brent.
Så vi er sikker på at den ikke lever videre eller formere seg.
Ps.Flåtten poffer når den blir brent, så da kan den samme nabokjerringa sette i ett nytt hyl.
Så er dere advart, igjen!


Info om Flått: 
(kopiert fra ett tidligere innlegg her)

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt.
Både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre alvorlige infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nytt flåttmiddel i sesongen.
Andre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.

Om katten mister flåtthalsbåndet i løpet av sommeren:


Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.


Ønsker du mer info om flått anbefaler jeg at du leser litt på disse sidene FLÅTTSENTERET

Ha en flåttfri sommer, og da bør du iallfall ikke komme hit :-D

Mjau fra Jesperpus




 

Som hund og katt?

Som hund og katt heter det, ofte menes det et noe anstrengt forhold, men det trenger ikke å være det. Om eiere legger ned litt arbeid med lydighet og sosialisering med dyrene sine når de er unge.

Det dukker stadig opp spørsmål om tilvenning av hund og katt.
Det er ikke en fasit  på slike tilvenninger, så rådgiving på melding er ikke enkelt og blir ofte blir feil.
Noen ganger går det seg til, med tålmodighet, respekt for hvert individ og god tid.

Alt for mange ganger har hundene alt for lite respekt for eier, katt, og trenger å jobbe mye med lydighet.
Andre ganger er katten for dårlig sosialisert, territoriell, dårlige livserfaringer, og har ingen tillitt til at eier bidrar.
Alle dyrene har ulike livserfaringer og personligheter som må tas hensyn til. 
Kattemor med unger, er den dårligste tidspunktet å introdusere hund! 


(Lånt fra google)
Husk at katt og hund har ulike kroppsspråk, og blir misforstått av hverandre, som eksempel, en logrende hale betyr at en hund er glad og positiv, mens hos katten er den irritert, opprørt, sint. Kasper sliter veldig med akkurat å tyde dette halespråket.

Men tanken er at dyrene ska ha lik energi, altså mest mulig avslappet, men nysgjerrig på hverandre. 

Ofte er det hunden som er overinteressert, hopper, løper og bjeffer, hvorfor skal jeg som katt gidde å hilse eller godta en slik fjott, for det er faktisk det jeg synes.
Hvorfor skal hunden hilse på meg om jeg er sint og forsvarer mitt territorium, liksom bare fordi jeg er mye mindre og en katt?
Hvorfor skal hunden utsettes for en sint katt som ikke er interessert i kontakt?
Dyrene har dermed ikke lik energi, og er ikke klar for noe vennskap eller tilvenning.



Her er regelen enkel, alle er en flokk, noen er fast medlem, og noen er bare innom, men flokkleder er mor uansett.
Ingen trenger å være i kontakt hverandre om vi ikke ønsker, men omgås hverandre med normal høflighet. 

Ingen får bjeffe, hopper eller løpe, eller knurre eller frese, så fremst det ikke er noen neser som er for nyskjerrige, da er det lov å gi litt beskjed.
Nyskjerrignesen flyttes unna litt, nok unna til at den som syntes det ble overtramp av sin purrsonlig sone er fornøyd.
Alle trenger ulik tid på prossessen. Jeg trenger noen minutter vurdering, Kasper trenger noen dager. 

Å la de bare ordne opp på egenhånd er oftes ikke det beste trikset, da har eiere sviktet som flokkleder.

Det kan ofte bare gjøre at prossessen tar lengre tid. og i verste fall, noen blir skadet. Det skal være noe regler både for hunden og katten.
Overholdes de ikke, ja da er svaret enkelt, hverken hunden eller katten ser på sin eier som noen flokkleder.

Og en flokkleder, hva er det?
En som overholder alle regler med strengt blikk og kraftig, gjerne høyt tilsnakk, sprayflasker med vann og nakkeristing, eller roper og skriker hysterisk når det blir en konfrontasjon?




Nei, -en god flokkleder leser alt kroppsspråk tydlig og tidlig nok til å avverge så mange som mulig av uheldige situasjoner/konfrontasjoner, og hvilken adferd som kan føre til ett at de kan omgås hverandre på en grei måte. Belønne all adferd som er riktig.
Og ordne opp bestemt, men rolig. Kanskje til og med uten å bruke stemmen engang. 

Slik er vi katter, en trygg og god flokkleder, går bare inn i situasjonen uten å gjøre så mye fysisk for å ordne opp. 
Bare vise de andre i flokken, at dette er ikke noe dere trenger å bry dere med.
Noen få ganger kan det trengs en poteklask for å sette et lite punktum. 

 

Jeg har jo hatt en god del kontakt med hunder, hjemme, tur og på jobb. De aller fleste hyggelige opplevelser.
Men dessverre på tur, er det ofte en god del hundeeiere som ikke overholder båndtvangen og det har vært noen uheldige episoder. 

Kasper unngår vi å ta med på steder hvor han kan oppleve negative ting med hund.
Han har ikke noe godt av slikt og takler det veldig dårlig. I tillegg sitter slikt veldig godt i minnet hans.
Kasper velger ofte det han synes er beste løsningen, nemlig å stikke.
Å stikke av fra ett problem er ikke alltid det som er mest utviklende og gir noe som helst læring, annet en å løpe fort.

Så før vi får treffe hunden, må Kasper ha på seg sele, så han ikke får stikke fra tilvenningen, men lære seg å se og observere, stole på at alle vi andre har kontroll på hunden. 
Hunden får heller ikke komme så nært, at Kasper må frese for å fortelle at nok er nok.
Kasper er den som er mest usikker, og er den som får lov å bestemme når det er rett tid for å ta ett steg nærmere hunden. 
Noe han begynner å bli veldig flink til.
Han får være på en liten høyde, så han føler seg litt ovenpå.

Mor ropte på meg, så jeg kom løpende hjem, hun vet jo at Kasper alltid ser hva jeg gjør.
Hunden har jeg truffet før, ufarlig tass.
Men for Kasper som har mange andre opplevelser i livet sitt, er den skummelt nok.
Så bare for å overbevise han at dette ikke er noe å frykte, så går jeg enkelt å legger meg mellom han og hunden.
 


Snill hund, som også synes at 4 katteøyner er litt vel mye.


Mer skulle det ikke til før Kasper skjønte at dette kom til å gå helt fint, og godisposen var 100 ganger mer spennende en hunden.

Noen bruker måltidene under tilvenning. Men her får vi spise i fred og ro.
Ikke alle er like glad i dele denne stunden med alle. 
Noen katter føler seg sårbare med nesen oppi matskålen, når det er noen de ikke liker i nærheten.

Har heller flere små godisstunder, hvor vi kan deler på godis eller tørrfiskbit, og kan betrakte hverandre så nært vi ønsker. 


Jeg kan godt spise med voffsen, mens Kasper helst vil spise maten sin i høyden, så da blir det slik.


Kasper og voffsen var på fjelltur sammen, fin måte å være sammen og tilvennes.
Bare omgås helt enkelt uten fokus på at de skal hilse, forsvare territoriet eller noe.
Bare være i flokk og ha det hyggelig.


Is og kos i baksete, ikke noe problem om han ikke tråkker på min hale!


Må bare legge med ett bilde hunden Akiak, tror det er den største hunden jeg har møtt.
Stor, men veldig snill!

Så kort forklart, legger man ned litt arbeid i lydighet og sosialisering når hunden er valp og katten er kattunge.
Så blir alt så mye enklere senere i livet.
Også livet sammen med hund.

Har du katt og vurderer hund, prøv først med en snill "lånehund".
Ikke alle katter vil godta å få en hund i hus, i voksen alder. 
Kjedelig om det blir ett forhold som skaper vantrivsel hos både hunden og katten i deres eget hjem.

Ikke slipp katten ut, uten at du er 100% sikker på at den vil komme inn/hjem om det er kommet hund i hus.

Legg med en videolink, her finnes litt av hvert.
Noen hyggelige snutter, men også  klipp hvor dyreeier burde ha satt en grense for hunden eller katten!

https://www.youtube.com/watch?v=NWblIUYEhVI

Boff fra Jesperpus :-)
 

Kasper har ett stort hjerte.

Jada, Kasper har ett stort hjerte for andre røde monser på tur,  og inviterer stadig alle og en hver med seg hjem.
Åpent hus for røde monser, innbiller han seg tydeligvis at vi har.

Er det ikke litt rart, vi katter er jo som dere mennesker, vi vil helst velge våre egne venner.
Noen liker vi, andre liker vi slett ikke, som f.eks. den beryktede og ufordragelige nabokatten.

Men røde katter derimot, det liker vi, så langt da.

Kasper og den andre røde tassen kom vandrende pote ved pote hjemover her en kveld.
Og jeg tok i mot de nede ved veien.

Ingen fresing eller annen ufyselig oppførsel, bare ventet i spenning på hva Kasper skulle komme med slags forklaring denne gangen.
Eller kanskje finnes det bare røde monser i denne bygda?
Siden Kasper bare drasser med seg hjem røde puser.


Kasper mjauet bare forsiktig at den andre røde tassen kjedet seg og var på utforsknings tur rundt i bygda.
Og kunne betrygge meg med at han var veldig hyggelig pus. Ellers hadde han selvsagt ikke invitert han med seg hjem.




Etter ei vurdering fra snute til hale, øretopp til potetå, så gikk jeg forsiktig fram og hilste på denne pusen.

Og gjett hva, og det viste seg faktisk, at jeg er en ekte puseonkel til denne karen. 
Min søster er mammaen hans, så da blir jeg jo en ekte onkelponkel, sånn helt på ordentlig.

Er ikke det ganske rart?
Et ekte lite katteslektstreff, langt avsides til skogs, sånn helt puselig, på en helt vanlig dag, som puselig ble litt uvanlig dag likevel.


Kasper skulle selvfølgelig vise frem gjesten sin til mor også, selv om den fremmede forståelig nok, synes hun var bittelitt skummel.
Men Kasper snudde seg og mjauet til han at mor har lommene fulle av godis.

Da var han snar med å labbe frem og spørre pent om en liten smakebit.


Ellers gjorde vi som vanlig når man har besøk, viste han litt rundt i Tigerskogen, her og der, og hist og pist.
Viste han de store stokkene som vi kvesser klørne på, og som han fikk prøve.

Mens han synes det var helt greit tisse litt rundt her og der, og hist og pist.
Litt unødvendig og småfrekt må jeg påpeke da, det synes iallefall jeg.

Men som du ser har han arvet litt av mitt bedårende flotte utseende!



Selv mine slektninger vandrer ganske langt avgårde, neppe fordi han absolutt ville på slektstreff.
Tipper at det var heller damejakt han hadde tenkt seg på!

Tipper også ganske sikkert på om han hadde vært kastret, hadde han ikke lagt ut på langtur. 
-Så kastrer katten, både ho og hankatter tidlig nok, før de blir kjønnsmoden ( mellom 3 og 6 månder!),
  og vandrer langt avgårde. Slipp de iallefall ikke ut uten tilsyn ukastrert.
Ingen vits at de lærer seg å vandre langt fra hjemmet sitt, selv om det er hyggelig med besøk her.

Lovet han å kalle han Nøtteliten, om han dukker opp en annen gang, med 2 nøtter bak,
satser på at han kommer med 2 nøtter i manko  :-). (og idmerket og vaksinert).
 




mjau fra Jesperpus.

En fødsel er ei sårbar tid for dyrene.

Uansett hvilken dyr man har, fra mus til  hest, så er det krevende tid både eiere og dyret som er drektig.
Man vil jo at alt skal gå bra, både med "mor" og "barn", 
derfor er det viktig å ha tid og kunne være tilstede når det skjer, og i den sårbare men viktige tiden etterpå.
Det er mange ulike og like tegn på de forskjellige dyrene, når en fødsel nærmer seg.
Hos småkompis var det jur og humøret som var de sikre tegnene.

Siste 2 dagene blei det skikkelig stort jur, men den hvite viktige melken kom ikke, bare blank seig væske.
Humøret gikk fra å være en trivelig småkompis, til en ei skikkelig sur megge som mor sa.
Til og med jeg fikk flate ører fra ho når jeg kom forbi innhegningen.

Mor trodde kanskje det kom til å bli født om natten, men natten gikk uten noen følling.

Utpå formiddagen, oppdaget vi på en liten sjekkerunde at noe var i gang.
Småkompis la seg til rette i ett hjørne i skogen, på en liten gresslette.
Mens vi satt på en stubbe ett godt stykke unna, så hun ikke skulle bli forstyrret.



Når føllet eller fostersekken føllet ligger i, var godt synlig, gikk mor fram til småkompis, bare for sjekke at føllet lå rett vei.
To foter og en mule kunne mor kjenne.

Så kom mor tilbake til meg igjen, eller rettere sagt, hun løp inn og hentet kamera.
Når hun kom tilbake var nesten hele føllet kommet ut.
Mor gikk å småpratet bortover til småkompis, og jeg labbet forsiktig, rett i hælene til mor. Sånn listet med helt på potetåa,
mor sa jeg måtte være stille som en mus....
Hele føllet lå inni fosterposen, mor stakk hull der hode til føllet var, så det skulle få puste,
g navlestrengen røk av like etterpå.

Hele fødselen var over på 10-15 minutter, og alt gikk helt perfekt sa mor.


Men tiden etter er like viktig.
Småkompis må opp på beina, og mora må vaske føllet.
Det er en viktig prosses som bla. bygger mor-barn båndet. og stimulere føllet til reise seg mm.
Småkompis vasket og humret, og dyttet mange ganger i føllet sitt, så etter 40 minutter var føllet oppe på vaklende bein.

Etterbyrden skal komme så fort som mulig, helst innen ca 3 timer, (pga av fare for infeksjon,forfangenhet)
og føllet bør få til å die råmelk med viktige antistoffer av juret så fort som mulig.

Men etterbyrden kom ikke, og føllet måtte ha hjelp til å få til å drikke.



Etter god stund med hjelp, fikk omsider føllet tak i spennene, og "knekte" koden med å bøye og vri hodet for å få det til.
Men enda var det ikke skikkelig melkespreng i juret.


Etter samtale med fastlegen min, veterinæren, skulle vi prøve noen små triks selv på å få ut etterbyrden.
Det blei  hengt en flaske med vann for å se om litt mer tyngde kunne hjelpe på, blei sluppet inn en hest til, for å holde henne i bevegelse, men ingenting så ut til å virke.


Etterhvert begynte småkompis å bli syk, og etterbyrden ville ikke slippe, og veterinæren var på vei.
Jeg og mor kunne ikke gjøre mer enn å vente til veterinæren kom susende, eller pusende som jeg ville majuet.


Vi fikk selskap av den andre småkompisen også.


Benyttet anledningen til en liten blund.

Rett før veterinæren kom, bare noen svinger unna,  kom også etterbyrden. Heldigvis av seg selv, men litt for sent.

Vaktmannskap og velkomst-komiteen til veterinæren er klar. 

Dyrlegen sjekker at det ikke er noe som mangler på etterbyrden.
Og heldigvis så det ut som alt er kommet ut.

Forresten, vet du hva?

Dette var ikke fastlegen min, men en slik trivelig dyrlege, som bare stikker hester. 
Hun har iallefall aldri prøvd seg på å stikke meg, heldigvis, for hun har nemlig monstersprøyter.

Og det er jeg i grunn veldig glad for, og det kan hun også være, faktisk.




Vet ikke hvilke medisiner hun fikk, bare at hun kom til å bli helt frisk igjen. Jeg mener å ha hørt at det kalles for en skikkelig hestekur.

Men småkompis har fortsatt noe å lære da, tror jeg må holde et kurs i fresing, det bør man gjøre når man får sprøyter her og der, iallefall bittelitt. 
Var ikke en eneste lyd av henne, nemlig. 

Mor var å handlet inn den beste medisin, godis til meg og Kasper, og masse gulerøtter og brød til småkompis.
Masse fristende mat, og frisk vann så hun skulle spise godt å bli fort frisk. og lage masse melk til føllet sitt,


Småkompis fikk pledd på seg før kvelden,

Etterhvert kom det mer melk i juret. 

Hele kvelden og natten var vi sammen med hestene, både for å passe på føllet, siden mammaen var litt syk.
Ja, og passe på at småkompis spiste, hvilte, ikke ble sykere.
Så sjekka vi temperaturen mange ganger gjennom natten, altså på småkompis da.

Vi var bare hjemom en snartur å spiste litt rester, blei jo ikke tid til noe særlig musejakt heller i dag!


Heldigvis ble småkompis bedre og mandag var vi alle helt sikker på at hun var frisk som en fisk. 
Foruten at hun har hatt litt såre spener, har mor vært sammen med de siste døgnet også.

Smurt spenene så det skal gro fort, og passet på at føllet har fått i seg nok melk.
Så nå i dag har jeg vært å gjort vanlige katteting, som å fange mus og sove.

Tror mor har for det meste sovet, både stående som hestene, sittende ved kjøkkenbordet og liggende her og der, omtrent som Kasper.


Men jeg må stadig ta en tur bortom hos de å kikke.

Føllet er iallefall helt friskt, mye mer fart i han enn i Kasper faktisk!
Det er en liten hingst, og han kommer til å få samme farge som mammaen sin.
Helt purrfekt, for det ligner jo litt på min og Kasper sin farge.


Så husk alle som er med på dyrefødsler, pass godt på både store og små i dagene etterpå. 
Det fortjener de!

Mjau fra Jesperpus.

Et lite, men vakkert Under er født.

Tenk å være så heldig!
Å få se at min hestevenn, får sitt eget lille føll.

Få se når hun hilser på folungen sin for første gang, med mors stolte blikk.
Få høre de første humre lydene til mor.
Og de første åndedragene til føllet.
De første bevegelsene.
De første blikkene i en helt ny og forunderlig verden.

Takk for at vi fikk dele denne vakre, voldsomme og rørende stunden.

Velkommen til verden lille vakre folunge.


På en liten slette i skogen, kom den lille folongen til verden.
Det er er lite under, helt garantert, det har jeg sett helt med mine egne pusongeøyner.
Og det hele gikk så fort, så fort at jeg rakk bare å se, og blups så var det plutselig en helt fersk ny småkompis hos meg.


Hei lille nye kompis!


Superflink mor, som endelig får hilse og tørke sitt velskapte føll velkommen!

"Mor"? - Det har gått bra, ikke sant?
Men ser ut som det er regnvær der den kommer fra, den er jo fryktelig våt!


Ikke bare meg som vil hilse på mitt nye føll....det er jo litt mitt da. 



Hei lille folonge, jeg er din ekte onkelponkel og lover å passe godt på deg!


Skikkelig slitsomt å være onkel, og skal passe på at de har det bra.
Slipper de ikke ut av synet i mer enn et blunk.
Men får heldigvis hvile litt innimellom, når de slapper av da.


Noe så fasinerende og vakkert har jeg aldri opplevd eller sett i hele mitt pusongeliv.
Jeg klarer ikke å ta øynene i fra den, og har sneket med til å snuse på den 2 ganger.
Den er jo litt ustødig, så kan ikke gå for nærme.


Barselgave, og jeg feiret det hele med.....selvsagt en rykende fersk mus. 

Må klype litt i Kasper, så jeg er sikker på jeg ikke drømmer. 
Men det er helt sant, et lite, ekte og vakkert under av en folonge er kommet til.



Mjau fra stolteste og mest fasinerte pusonge i hele verden!

KvekkKvekk fra JonatAND

Du huske kanskje JonatAND, som vi hadde navnekonkurranse på her tidligere? 
Lovet jo å potere til dere hvordan det gikk med han etterhvert.
Her er han, 
ikke så liten lenger.
Og jeg forstår ikke ett kvekk av det han sier.

Han er allerede blitt så stor at han får lov å være litt ute sammen med sine 2 søsken,
mens matmor jobber på gården og har ett lite øye til de små,
som kvekker fornøyd ute i grønt gress, sol og ett lite andebadekar.

Jeg har jo en liten gul badeand i badekaret mitt,
men forstår det slik at disse er langt mer glad i å bade enn både jeg og badeanda mi tilsammen.


Også ender blir voksen,
og JonatAND er begynt å få være litt sammen med de voksne endene på gården, Anton og Andrine.
Det vil jeg tro et en spennende tid,
og når de blir bedre kjent er det helt sikkert kjekt for han og ha noen voksne ender som kan passe på seg.
Helt sikkert ikke så mye anderledes å være kattunge og andunge, foruten badingen da.
Alltid litt tryggere med noen voksne rundt seg.

Ellers går hverdagene til å spise, sove, bade,
og titte etter noen kaniner som også bor der.
Nå driver han på å bli voksen også utenpå, all babyandduna, skal skiftes ut til nylekker fjærdrakt.
Så neste gang jeg får noen kvekk fra han, er nok voksendrakten på plass!

Kasper er veldig fornøyd med at vi bare har ett slik avstandsforhold med JonatAND,
vi har jo truffet på andre i den Donald Duck familien,
og Kasper fikk definitivt et skikkelig trøkk med andeskrekk etterpå.


Kvekk Kvekk fra Jesperpus og en bttelitt kasper med andeskrekk

 

Fjellvandring med lillebror og pakkesel.

Noen dager på fjellet er alltid stas, litt eventyr, litt jakt  og litt utfordringer.
I alle fall når man møter store lekre pips allerede på tur opp.
dav
dig
Siden det er sol og varmt midt på dagen, startet vi sent på kvelden.
Mye bedre og passelig pusetemperatur ute, og vi katter har jo supersyn i mørket, så for oss er det midt i blinken.

Omtrent 1 time inn i det nye døgnet var vi fremme, vindstille og måneskinn.
Men det var ikke så lett å få sove, spesielt når det plutselig er masse fjellryper rett utenfor teltet vårt.

Både jeg og Kasper hang i luftventilen, sprekkferdig av nysgjerrighet og spenning!

Ikke enkelt å sove i det hele tatt, selv om vi begge var stuptrøtt etter en lang dag og lang tur.

mdedavsdr

Da går det som det bruker, både jeg og Kasper var ikke særlig morgenkvikk, vi snorka og sov langt utover morran.
Iallefall jeg.

Hos Kasper ble nyskjerrignesen derimot for stor, og måtte ta seg ett overblikk ute, nå som det var blitt lyst.
Litt frokost og en dotur, før han kom å hvilte seg i teltet igjen.

davdavdav
Er vel ikke noen slags vill-monsen på tur, derimot ganske så avslappet. 
Har lært at det kan være lurt, å hvile mens man kan.

Med utsikt så langt man kan se fra teltåpningen, kan jeg ligge lenge å kikke hit og dit, helt uten å røre en pote.
Nok av pips i farta.

På fjellet er det milevis med landskap å labbe avgårde i, og før sola kom midt på himmelen, måtte vi prøve å komme oss frem til dagens mål.
Jeg først, Kasper i midten og ho der pakk-eselet helt tilslutt.

Blir det for langt og litt potesliten, bytter vi på å sitte på med pakk-eselet. 
Eller tar oss en lang pause på den første og beste høyden som har god utsikt.

btf
Høyt oppe på matmors skuldre,der kan jeg bruke alle mine sanser, lytte og lukte etter alt som rører på seg.
Vi har knipset en del bilder underveis, og lar de tale for seg selv:
btfbtfhdrhdrdavsdrdavdav

En tur på ca 12 timer, med hvile og matp(a)user, på sti, over myr,over sne, bekker og ur.

Framme ved solnedgang, tid for å finne fram telt og godis.
Og bare sitte i åpningen å studere livet på fjellet, bare nyte stillheten.

En lun sovepose å hvile potene i, duppe av litt i, og det mens mens koko-gjøken gol utafor.
Vite at i morgen våkner vi i samme paradis.
 

dav

Fjellhilsen fra Jesperpus og Kasper.

 

Reiseboff fra Hårtufsen

"Hårtufsen" som vi har sendt på Europatur, lovet å potere litt om sine viktigste opplevelse på turen.
Hvordan det står til med storkompisen vår.
Kom han til å bli  stoppet ved grensen?
(Om du vil vite hva pus eller en hund trenger for å reise på tur kan du lese om det her )

Her kommer reisebloggen hans:

HEI JESPER OG KASPER. 
Dere lurer vel på hvordan jeg har det på tur,
ganske fint, tar meg stadig en lur.


Faktisk er det sol og ganske så hott,
har ikke sett en eneste knott,
kun en jækla flått.

Jeg får servert mat, vann og litt godis,
ikke noe å boffe på sørvis.
Verre er det når det kom en fis,
da kalte de meg en skikkelig gris.


Ellers er det skikkelig store parker
sikkert fine musejaktmarker
med tusenvis av tissetrær,
med og uten pips m/ fjær.
Store, små, tynne og brede,
en sann glede,
Ett hvert tre eller stolpe,
har jeg plassert noen dråper.
"Her var jeg" - pent markert,
de fleste steder bilen var parkert.



Tisset  i Danmark
med seks kraftige bakspark.
Tisset i Tyskland,
og en spasertur på  sandstrand.
Før vi satte snuten lenger sør,
her fikk jeg være en skikkelig sjarmør,
Traff en tispe så vakker og fin,
frøken Evylin.
Tenkte hun kunne bli med til nord,
men hun ville bli der hun bor.
En hilsen på snei,
"Glem meg ei".
Tisset jeg høyt på en stamme,
til min nye flamme.

I Luxemburg var det varmt og sol,
mor og far hadde funnet seg en stol.
mens jeg fant ett tre med vakkert gult kunstverk
sikkert ei gammel bylerk.
Signerte med vakker gul skrift,
"her har jeg vært på vift"
 


I Belgia var det ikke ett tre eller busk,
bare noen grønne strå som var pjusk.
iblant noe uttørka gress,
var det fint å pess.
De trengte sikkert litt fukt,
med min egen forfriskende lukt.
Deilig aroma,
som helt sikkert lukta helt ned til Roma

Så var det Nederland, der Storkompis bor.
Samme plass som dere var i fjor.
ikke noen trær, men måtte tisse på en hekk,
klarte å lage en skikkelig flekk.
 

Storkompis har det fint og flott,
lurte på hvem sin hårdott,
jeg var?
boffet tilbake "mor og far"
Han håper kanskje at det kom en oransje liten kropp,
det hadde nok vært helt topp.
Men han løper skikkelig fort,
og hopper som en elegant hjort.

Men så jeg fikk  øye på en snerten frøken,
hun var skikkelig strøken.
Fargen helt nydelig,
og stemmen søt og sydelig.
Skikkelig skvetten hun var,
for en norsk sjamerende kar

.
Men ei heller hun ville ikke blir med,
langt mot nord å se.
eller gnage på mine bein,
og bjeffe på naboen Svein.


Hjemturen gikk i en fei,
en stopp langsetter en svensk vei,
 la jeg igjen et skikkelig visittkort,
og den stoppen var fortgjort.
Lukta bøffel sa far,
tror nesen hans er rar.

Det neste ble en grensestopp,
her kom en uniformert baktropp.
De skulle sjekke pass og vaksiner,
og om mor hadde med noen fine viner.
Alt var helt tipptopp,
og her ble turens siste tissestopp.



Reiseboff fra Hårtufsen!

Besøk i Tigerskogen

En morgen jeg labbet avgårde,
på samme rute som alle andre dager.
Var det skjedd nye ting i Tigerskogen,
nye lukter,
nye lyder,
og knekte greiner og kratt.

Det var ikke vanskelig å høre eller lukte de.
De labbet ikke akkurat lydløse gjennom skogen min.
De trampet og ropte, gikk rundt om, på og utenfor stiene mine, både på kryss og tvers.
 

 



De hadde spredd seg gjennom hele skogen, uansett hvor jeg sjekket så dukket det opp en liten flokk.
For å mjaue det slik, om det skulle være mulig å finne en mus nå, så var den helt sikkert flattråkket.


Heldigvis, så er det ingen av de som har oppdaget meg, men så er de neppe vant til en slik snikende lydløs tiger som meg.
Men det var ikke en eneste mus å finne på noen av mine faste fangststeder!
Så tror nok musene har blitt vettskremt av denne saueinvasjonen.

Tilslutt var det en nyskjerrig sau som oppdaget meg, og kom brækende gjennom trær og kratt.
Eller jeg tror denne brækingen, var en slags kattealarm, for nå dukket det opp sauer fra alle kanter.



Her var det beste å ta halen nesten mellom beina, og komme seg i sikkerhet, før de ringet meg inn, og begynner å grise til pelsen min.

Siden jeg kan alle gjemme-plassene, var det lett å smette unna alle gjestene i Tigerskogen.


I grunn er det veldig hyggelig å ha selskap, så etterhvert tok sulten på gress over for pels-snusing.
Så kunne jeg bare sitte å holde utsikt, mens sauene rydder skogen min for gress.

Helt til solnedgang, da kunne jeg høre på andre siden av skogen at det var innetid.
Mor sto ute å ropte.
Og det eneste som svarte henne var en hel flokk med sauer som trodde hun ropte at det var mat. 


 Så for at freden skulle senke seg i selveste Tigerskogen, var det best å tusle hjem, så hun ble fornøyd.

Mjau fra Jesperpus

Hva trenges for en trygg ferietur til utlandet?, vi er i rute!

Nå er det sommer og ferietid.
Ferietid vil for mange bety å reise hit eller dit,
Kanskje til fjells eller til en øy,
til rundt i Norge eller helt til det store utlandet.

Kanskje det blir en tur til Nederland, besøke storkompis i år også.
Jeg har ennå ikke fått opplest eller vedtatt våre ferieplaner, så i mellom tiden har vi nettopp sendt vår lille hundevenn,
en slags fjernt søskenbarn, "Herr Hårtufsen" i forveien, ned til Storkompis.
Så vi venter spent på referat fra han, om storkompis har det fint.


Men alle slike ferier med oss firbente venner må planlegges i god tid!
Vår firbeinte hundevenn, Herr Hårtufsen, har allerede vært flere turer hos dyrlegen for å sikre seg mot ulike sykdommer,
 så han kan reise trygt på ferie,
og ikke dra med seg noe utyske hjem til Norge og Tigerskogen vår.


Det er ganske lik sykdoms behandling for utlandsreise på hund og katt, bare at vi katter slipper ormekur mot revens bendelorm, 
som hundene må ha ifølge reglene fra Mattilsynet.
Husk at kattene stadig kan få infeksjonen med revens dvergbendelorm.
Så er katten utendørs når den er på ferie, kan det være lurt å behandle pus også.


Både jeg og Kasper er jo i rute med alle våre behandlinger, skal bare innom å få påfyll av rabiesvaksinen vår snart, så er vi reiseklar.
 

Hundevennen Hårtufsen, har akkurat gjennomført sine behandlinger hos sin veterinær, 
tror ikke han synes det var noe stas akkurat, men han hverken klorte eller beit, har jeg fått rapportert.
Men det er jo tross alt jeg som skal ta meg av slikt.
Kan klore litt både for meg selv og andre, dyrlegen stikker og peller på.


Dette skal være i orden før man passerer grensen:
HUND:

  • Pass
  • ID-merking
  • Vaksine
  • Rabiesvaksine
  • Ormekur mot revens bendelorm

KATT

  • Pass
  • ID-merking
  • Vaksine
  • Rabiesvaksine

I tillegg anbefaler vi flåttbehandling. 
Bruk kun flåttmedisin fra veterinær. 

Vi bruker flåtthalsbånd fra veterinær som varer i opptil 8 måneder, og vil absolutt anbefale det samme både til hund og katt,
spesielt om man skal reise til utlandet. 
Der er det nemlig flere typer flått og sykdommer via flått, man kan få.

Flåtthalsbåndet tar flått i alle stadier og er av samme type som f.eks. minehunder bruker på jobb i sydligere strøk enn Norge! 
Dette kan vi eller hunden ta en svømmetur med og det virker lite fint.
Kun det beste er trygt nok for oss, les mer om flått HER

Selv om vi katter ikke er ​pålagt ormekur på reise, så får vi en kur straks etter hjemkomst fra utlandet. Vanlig ormkur kan du lese mer om HER

Det blir sjelden tid til musefangst på slik ferie, så kan vi likevel bli smittet av orm om vi f.eks. slikker i oss egg eller larver som ligger i gresset når vi er på tur.


Ormekur til hund:
Det kan gjøres på 2 måter.
1. Behandlingen skal være gjennomført mellom 120 timer og 24 timer før innreise til Norge.
Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra.
Behandlingen  stemples i passet av veterinær.

2. Et behandlingsopplegg som innebærer at hundene behandles mot bendelorm minst to ganger på forskjellige datoer og med maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Dermed kan man slippe å oppsøke veterinær i utlandet om man synes det er vanskelig å få til, om ikke dere skal være borte lengre enn 27 dager.
Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur, hjemme i Norge.
Alle disse behandlingene føres av veterinær i passet og stemples. 

HUSK:
Rabiesvaksinen må være tatt 21 dager før utreise, for å være gyldig.
Hunder kan ta påfyll 2. året og så hvert 3. år, mens katter skal ha påfyll hvert år.
Og!, det skal være minst 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksine.
Få hjelp av din veterinær for å sett opp behandlingsplan i god tid før ferien.

Ta en generell helsesjekk i samme slengen, så man vet at katten eller hunden er helt frisk. 


Tips for tryggere ferie:

  • Når dere er hos veterinæren før ferieturen, sjekk chip. Så du er sikker på at den ligger der den skal og ikke har vandret i kroppen. 
  • Ta bildet av passet på sider som er brukt og signert, skriv ut eller oppbevar det på nett.
    Dette i tilfelle passet skulle bli borte på ferien. Ta uansett godt vare på passet, det er dyrets ID-papir.
  • Ta med/bruk samme fôret som katten/hunden spiser hjemme, slik at den ikke trenger et fôrskifte i tillegg til reise. 
  • Et lite førstehjelpsskrin for sårskader og magetrøbbel kan være lurt å ha med.
  • Ha GPS på hunden eller katten når du reiser, i tilfelle det kommer på avveie, en koselig ferietur kan fort bli et mareritt.
  • På reisen, pass på at katten/hunden ikke har det for varmt, får friskt vann og får rørt litt på potene i pausene. 
  • Vi får ofte våtfor på reisen, da får vi i oss både mat og litt fuktighet. 
  • Venn hunden eller katten til mindre reiseturer på forhånd, før man legger avgårde på langtur.
  • Husk ALDRI forlat hverken hund eller katt alene i bilen, uansett om man skal bare en snartur på butikken, det blir fort varmt i solen, og butikkturen kan ta lenger tid en planlagt.
  • På soldager går vi lufteturer tidlig på morgenen eller sent på kvelden, da er det mye mer behagelig temperatur for oss.


    Storkompis og meg, endelig fikk treffes etter flere år fra hverandre. 

Har man ikke tenkt seg til utlandet, men på reise i Norge, anbefaler vi akkurat de samme forberedelsene,
unntatt rabiesvaksine, den er jo ikke nødvendig.

Så får vi se om det blir telttur i Tigerskogen eller en katt-trip utenfor Norges grenser etterhvert.

Mjau fra  Jesperpus og Kasper.

HER er en fin veileder fra Mattilsynet om reise med kjæledyr
LInk til video om reise fra mattilsynet er her
Tolletatens sider om reise med dyr kan du lese HER .




Takk til Harstad Dyreklinikk for at vi fikk knipse bilder av Hårtufsa.



Legger med videoen fra sist reise, da jeg endelig fikk treffe storkompis etter flere år fra hverandre. 
Vennskapet på tvers av dyreslag, størrelse og adferd.
Et vennskap som ikke endres, selv med mange års adskillelse
og 1000vis av potemil mellom.
 


 

Teller ned til jeg blir onkelponkelpus!

11 måneder går fort, nå har det gått 10 måneder og jeg har begynt å telle ned.
Tenk det er bare omtrent 1 måned igjen til det kommer føll her.
En liten Babysmåkompis!

dav

Både jeg og Kasper er en god del av dagen hos småkompisene. De spiser gress, vi jakter mus.
Ellers så slapper vi av sammen med de i den store skyggen trærne hos hestene lager.

Så kan jeg på en måte være litt spion for mor, om det skulle skje noe, helt plutselig.
 

dav
Småkompis ville absoultt smake på min godis....luktet ikke så godt tydeligvis!
sdr

Her er hun som skal ha føll: Vakre Holands Dråpe.
En ekte Nordlandshest, vakker norsk rase som er utrydningstruet, og dette føllet er vårt bidrag for å føre rasen og gode gener videre.

Nå har hun helt fri fra trening og går ute å koser seg hele døgnet. Får ekstra god mat, masse kos og tilsyn. 
Men så er jo jeg der,  og holder henne med selskap.
Magen begynner å bli stor og tung. Føllet sparker rundt i magen, noen ganger vises det godt utpå også.
Så hun synes det nok er godt å ta det med ro fremover, og gleder seg til å bli ferdig.
 

dav

Pappaen til føllet er en vakker Nordlandshest, som er plukket ut spesielt, for å kunne laget et vakkert lite bidrag til rasen. Dette blir hans eneste føll,så vi krysser potene for at alt skal gå fint.

Du kan lese mer her  og her 
 
dav
Nå som det er så varmt, tar vi det ganske med ro alle sammen.
Hun spiser og spiser, jeg bare holder henne med selskap.


sdrsdrdavmde
Termin er 22 Juni, +/- 2 uker, hun har hatt 2 føll før, og da kom det noen dager over tiden.
Men vi sjekker henne allerede nå hver dag og notere oss endringer. 
Vi har allerede merket at juret har begynt å endre seg, matmor er nemlig å tafser henne hver dag der, for å sjekke.
Og jeg er der mange ganger hver dag å titter på henne, eller spionere som mor kaller det.

Men om vi klarer å få med oss føllingen?
Det er ikke sikkert. Hun vil gjerne følle i fred og klart å snike seg unna de andre gangene.
Og hvilket kjønn blir det,  og farge?

Det er nok en hemmelighet som kun Dråpe vet, uansett hvor hardt jeg setter katteblikket på henne, så røper hun ikke noe!

mde
Tutmage!
dav

 

Mjau fra Jesperpus

Årets første tur i posehuset

Da er det i alle fall sommer når teltposen kommer frem og vi drar på en liten telttur, eller test-tur som mor kaller det.


Bare for å sjekke at vi synes det er greit å bo i posehus i år også, før vi drar på langtur.

Så må vi jo også teste bærekapasiteten til mor, at vi får med oss alt vi  trenger av mat, drikke og liggeunderlag. 
Det er vel greit å starte litt forsiktig så ikke knea svikter og ryggen knekker og vi må dra henne med oss hjem igjen,
uten å få gjennomført testturen og overnatting posehuset.

Som alltid er det jeg som fører an, med tassen hakk i halen og pakke-eslet på slep helt sist i båndet.

Det var ingen enkel vei på denne turen, reine jungelen å ta seg frem i.  Men heldigvis ikke så stort problem for meg eller Kasper som er slank og smidig.

Men værre for mor som ikke klarer å krype under de samme greiene som oss og må klatre over, med et helt billass på ryggen. Som stadig hekter seg fast i forbipasserende greiner. Og noen greiner henger seg alltid fast i ryggsekken.

Før vi er fremme så har hun ett helt bållass med tørre greiner og småtrær fast i sekken sin, fiks ferdig til bruk.

Ingen store elver å forsere denne gang, bare slike små myrbekker. Fulle av insekter som løper bortover vannflaten når vi nærmer oss kanten.
Her var det til og med laget en pusebro som vi labbet over, mor var nok litt usikker på om hun kom til å være like tørrpotet om hun kom seg på andre siden, til oss.
Men det gikk heldigvis fint.

Litt retningsdiskusjoner underveis forekommer,  men jeg tror det er bare fordi Kasper skal prøve seg til å snike seg fremst i køen.

Og når han ikke får viljen sin hopper han opppå terassen, bak på ryggsekken og nyter utsikten derfra.

Etter en lang spasertur,
er vi endelig fremme med et vann som vi skal oppholde oss med, 
og posehuset må snarest opp slik at vi får hvile litt og nyte utsikten.

Kasper er snar å krype innomhus, så snart poseentreprenør matmor er ferdig med oppsettet av posehuset.
Han kryper rett til sengs og steinsover.

Er ikke fritt for at jeg kjenner trøtten smitter over, men kryper ut av den grønnehulen og nyter kveldens utsikten og alle fluene i en nydelig solnedgang!

Nå vet jeg ikke hvor mange timer Kasper sov,
men jeg satt i alle fall lenge ute å sjekket hele området, helt til solen gikk ned, før det ble liv i Kasper igjen.

Det ble observert mus nærmere vannkanten, og da først livnet Kasper til.
Men ett mislykket jaktforsøk, som blei erstattet med servering av kveldsmat i posehuset.

Ganske koselig å sitte å spise kveldsmaten i døråpningen og ha full kontroll på det som skjer utendørs.

Når vi omsider ble ferdig med mat og utsikt, var klokken passert langt over leggetid.
Kasper, som allerede var trøtt, krøp å la seg i mors sovepose, mens jeg har min plass i sekken på mitt eget lille medbrakte pledd.

Kasper var selvsagt tidlig oppe, og do-klar. mens jeg bare krøp godt inn i sekken når de slapp ned posehusedøra.
Litt for tidlig for meg!

Men de toan ble jo borte lenge og vel på do, de la selvsagt inn en liten musejakt underveis på tilbaketuren. 
Så ble nesten litt bekymret og måtte opp i døråpningen og å kikke etter de.

Svømmepips er store og fasinerende, men alt for langt unna. Dessuten lager de skikkelige skumle lyder, mest skriking,
ikke slike lekre lyder som pipsen min, hjemme i Tigerskogen.


Etter en purrfekt testnatt og avslapping i posehuset, var det en nye runde tilbake til bilen.
Litt enklere vei, men ikke særlig spennende.




Mjau fra Jesperpus og Kasper!

Gps Tracking tips1

Reklame | egen

Vi har etterhvert fått mange spørsmål om gps.
Noen har spørsmål om bruk og vet ikke om alle mulighetene som en gps har. 



Tractive Gps som vi bruker, er ikke bare for katt, men kan og brukes på hund eller andre dyr og gjenstander for den del. 
Den er blant de minste på markedet som har de funksjoner en katteeier trenger.

En katt går ofte løs og uten tilsyn utendørs, det vil si at den kan bli utsatt for en uhell, skader og andre ubehageligheter som vi ikke kan hindre eller se.

Når slik skjer vil noen katter løpe hjem, men de fleste vil løpe bort, gjemmer seg, kommer på avveie o.l.
Med en GPS vil man kunne finne katten, om den er død, skadet eller bare på avveie og ikke minst, veldig redd.
Det er i dag alt for mange katter som kommer på avveie og ikke får den hjelpen de trenger,
om det er å finne veien hjem, eller veterinærhjelp.
Uansett vil det med gps være større sjanse for at man får ett svar hvor katten er og om den trenger hjelp.

GPS'en bør derfor automatisk oppdatering av posisjon, men også en livetracking, dvs en ka se på kartet hvor den beveger seg i nåtid.
En tracker som man må oppdatere posisjon på manuelt, mister man historikk på.
Historikken kan forteller deg om din katts territorium og vandremønstre utendørs. Noe som forteller deg litt om kattensliv ute. Om katten er innestengt eller har gjemt seg under bygning eller et annet gjemmested, vil det ta lengre tid før du får rett posisjon og før man faktisk oppdager at katten har problem.

På mor's mobiltelefon eller PC, er det installert en "app" hvor man har god kontroll og oversikt.
Har man flere trackere, er disse samlet i en oversikt på venstre siden, og den trackeren som sjekkes, er markert blått.

Oppe til venstre står også navnet på den trackeren, siste oppdatering på posisjon, den fart (km/t) den beveger seg i. Det siste er greit om den sitter fast under en bil, eller blir jaget. Også høydemeter vises, dog er sjelden vi har bruk for det, kanskje en kurositet på fjellturer.

Oppe til høyre er de ulike funksjonknappene og nede til høyre er kartfunksjoner
Nede til venstre er knapp for å vise konto og innstillinger på den.

 

Trackeren bruker GPS (Global Positioning System) for å bestemme plasseringen nøyaktig. Trackeren mottar signaler fra GPS-satellitter med en innebygd GPS-antenne og fastsetter kart koordinatene til kjæledyret.

Tracker kan beregne sin posisjon når avstanden til minst fire satellitter er etablert. Jo flere GPS-satellitter den kan oppdage, jo større er nøyaktigheten.
Global Positioning System (GPS) påvirkes av mange miljøfaktorer. 
Hvert sted er unikt beregnet og har sin egen tilknyttede nøyaktighet.

GPS-signaler har en nøyaktighet på ca 8 meter, men kan bli forstyrret av ulike miljøfaktorer som lager hindringer mellom sender/tracker og satelitt, det kan være skydekke/vær, skog, bygninger, eller andre konstruksjoner. Da vil det forekommer feilsignaler, eller større unøyaktighet på posisjon.
Dette gjelder mange GPS enheter, trackere og størrelse og til dette bruk,og alle de ulike merkene med katte/hundetrackere.


Oppdatering av posisjon.
Med automatisk oppdatering av posisjon, skjer det mellom 2-60 minutters mellomrom, alt etter hvor mye dyret er i bevegelse.
Dette skjer automatisk, og man vil hele tiden på kartsiden, se hvor katten er. Er det lenge siden posisjoner oppdatert,er det enten dårlige signal,eller katten holder seg i ro.
Ønsker man å se hvor katten er akkurat i nåtid, trykker man i liveknappen for oppdatering.

I LIVE tracking er det oppdatering av posisjon hvert 4 sekund, så fremst det er gode signaler.

Om du ser under Jespers sitt navn opp i høyre hjørne står det inaccurate. Det betyr at akkurat der han er han på et sted med dårlig mobildekning.
Man trykker inn ikonet oppe i høyre hjørnet hvor det står LIVE, da får man opp en liten skjerm (på pc), som viser hvor lenge den står i livetracing.
Her er det 888 sekunder, altså 15 minutter.

 



Ikonet rundt kjæledyret er normalt blått, om LIVEfunksjon er aktivisert, endres den til rødt, og "stien" katten går vises som en rød strek på kartet. I tillegg er LIVE ikonet rødt så lenge det er påslått . Man slår av LIVE funksjonen ved å klikke på liveknappen en gang til.
På innstillingen kan en selv bestemme hvor lenge man vil at LIVEtracking skal vare. vist på skjermbilde under.






Vi har i denne bloggen beskrevet litt om funskjonene på trackingen. Vi har prøvd flere, men denne var best i vår test. Historie, live, lyd, lys, viritueltgjerde,vanntett (og pris)  er noen av funksjonene vi synes er greit å ha på en kattetracker.
GPS vil aldri gi deg 100% sikkerhet, menkan være et livreddende hjelpemiddel om uhellet oppstår, men vil iallefall gi deg ett svar på hvor din katt er utendørs,og du vil kunne lære mye om kattens adferd også utendørs.
Den har i hvert fall reddet livet både til meg og Kasper, en gang hver når vi har vært uheldig.
Jesper sin historie kan du lese om her
Kasper sin historie kan du lese om her
*Kommer flere slike gpsblogger. 

Angående halsbånd så bruker vi elastiske halsbånd.
Og anbefaler at alle har daglig tilsyn med kattene, iallefall om man har halsbånd, på lik linje som om det er en hund, hest på beite, osv.

 


Mjau fra Jesperpus
GPS kan kjøpes i vår nettbutikk her
 I pakken følger det med klips for hunde og kattehalsbånd, lader og bruksanvisning for abonnement og tracker.

Kasper skadet øyet sitt, på ett mystisk kattevis

Har du hatt vondt i øyet ditt noen gang?
Ja, da vet du hvor vondt det er.

Har du ikke, så kan Kasper mjauet at det er fryktelig vondt.

dav

Akkurat slik kom han hjem med gråtende mjauing. Det var ikke vanskelig å høre at det var skjedd noe.
Han satte seg ned og gnikket labben det han klarte i øyet sitt, mens han mjauet skikkelig høyt, så vondt hadde han.

Mor fikk lov, helt uten protester å kikke inni øyet, hun trodde kanskje han hadde fått noen rusk som gjorde vondt.
Men fant ikke noe, og ikke noe insektbitt var det heller å finne.

Siden dette har kommet ganske plutselig, så var det enkelt å skjønne at han hadde skadet seg på ett eller annet mystisk kattevis.

Og skader i øyene skal man ta alvorlig, og få sjekket så fort som mulig, slik at øynene blir helt frisk igjen.
Jo fortere behandling pus får, jo fortere blir den frisk.

For de som tror det ikke er så alvorlig for  katten virker ikke til å ha ubehag, så husk at vi katter skjuler veldig godt smerte. 
Selv så vondt dette var for Kasper, så malte han i armene til mor. 

dav

Heldigvis fikk Kasper fort time til dyrlegen, og ble bært ut i bilen på en grønn myk sykebåre.
Skulle nesten tro det var beina hans det var noen galt med.
Men stakkaren hadde ikke vanskelig med å være den lidende pasienten.

Men kan si han våknet litt fra lidelsene når han plutselig ble plassert i stolen på venterommet hos dyrlegen.
Kasper prøvde forsiktig å mjaue spørrende til mor om det virkelig var så alvorlig hastverk med å få sjekket øyet hos selveste dyrlegen?.

Ja, var svaret! 
Øyeskader skal man alltid ta alvorlig! Her er det alltid lurt å få en grundig kontroll med en gang.

dav

Kasper er som alltid kongepus hos veterinæren, kloring og fresing er det jeg som tar meg av.
Så dyrlegen var glad det var Kasper og ikke meg som var pasienten i dag, tipper jeg.

Heller ikke veterinæren fant noen fremmedlegemer i øyet hos Kasper.

edf

Grønnfarget kontrastvæske ble dryppet på øyet, dette fester seg der såret er på hornhinnen.
Da kan veterinæren med et ultrafiolett lys se nøyaktig hvor såret sitter.

davedfedfdav

Det viste seg at Kasper hadde som vi mistenkte, ett stort rift i hornhinnen.

De tobeinte var fornøyd over å finne årsaken, men en heller misfornøyd Kasper. 
Her vises fargstoffet på øyet hans hvor skaden sitter.

dav

Dyrlegen kunne ikke si hvor dypt det var, så Kasper fikk ny time til øyespesialist neste dag.
Men først skulle han veies og få med seg medisiner hjem. 

Og nå er faktisk lillebror blitt større enn meg, 4,1 kg stoppet vekta på. 
Men ikke si det til han da, kan jo egentlig påstå at han er velkvalifisert storebror, og det maset vil jeg ha meg frabedt.

edf

Så fikk han komme hjem med noen medisiner i posen sin, øyedråper, og smertestillende.

Han fikk ikke gå laus ute nå, og det er jo ikke særlig gøy å være innestengt, når alle de andre er ute,
Så han fikk komme på terassen i bånd sammen med mor.

Jeg kom selvsagt innom i blant, for å holdt han med selskap da.

davdavdav

Kasper er heldigvis positiv å flink til å ta medisinene, tror nok at dråpene på øynene som fukter, gjør godt.
Og med  litt smertestillende i tillegg.
Så har han ikke rørt øyet  med poten sin, så han slipper å gå med krage.

davptr

Neste dag bar det avgårde til en annen dyrlege, som har det utstyret som trengs for å kikke grundigere i øyet hans.
De synes det var rart at katten ikke kom i bur. Men hvorfor sitte i bur, når man kan være utsiktpost i stedet.
Hvem vet hvem som er neste pasient? ,her dukker det ofte opp hunder og veterinærer i alle størrelser og fasonger,
hvilken katt vil liksom sitte på gulvet da?

btfhdrptr

Ny runde med prøver av øyet, og kasper er like tålmodig.

ptrptr

Her kunne hun si at riften heldigvis kun var i det ytterste laget på hornhinnen og heldigvis ikke lenger inn i øyet.
Så Kasper skulle bare fortsette med medisin sin, og være forsiktig med øyet.

Fortsatt ikke gå løs ute noen dager, så ville det gro fint i løpet av en uke eller 2.

Ellers er jeg enig med Kasper at det hadde vært fint om dyrlegene kunne tatt betaling i musevaluta.
Det ville ha vært litt enklere å gjøre opp for seg da, i stedet for alltid å måtte låne penger av mor.

ptr
Øyeskader skal man alltid ta på alvor, og det er bedre med en sjekk for mye, enn for sent!.
Nå kom Kasper så fort i behandlig at øyet ser ut til å bli helt frisk superraskt! 

Så får å holde best kontroll på Kasper som ikke kan gå løs ute på noen dager, slippe unna alt støv fra åkerne, traktorer og biler, som ikke er bra for øyet, dro  vi langt unna alt, høy til fjells!

Bare vi, mor og øyedråpene på langtur noen dager.

Mjau fra Jesperpus.

PS. Vi tipper ut i fra hvor han var at han rett og slett har stupt inn i busker å kratt på musejakt, Så da håper vi at han fanget og spiste den musen, for det var nok den mest  eksklusiv og dyrest musefile han har jaktet

Da er vi på vårinspeksjon i Tigerskogen!

Endelig er det skikkelig vår i Tigerskogen, og nesten helt snøfritt.
Nå er det tid for inspeksjon på årets utgave av Tigerskog, kanskje har det skjedd noe spennende der siden i høst.

Tigerelven er flomstor for tiden og rasker kanskje med seg mus og musebol på sin ferd gjennom skogen. Kanskje møter vi TV2's utsendte Asbjørn himself i svart dressjakke og vadere, og den klissvåte fotomet Olav katte-krypende langs skogbunnen, på jakt etter purrfekte filmsnutter av flomelvens herjinger  i lokale musehus, tigerbukta og noen mus i nød?
Så nemlig tidligere på TV nyhetene at mine kattegale tv kompiser er ute på slike oppdrag i nærområdet for tiden! 



Det første som møter oss er jo et underverk, hvilket nummer i rekkefølgen vet jeg ikke, men rundt åttende, tror jeg!

En gammel trerot har veltet og laget hull på jorden. Så nå tømmer jorden vannet sitt ut der, ikke bare litt, men en hel liten elv. Det må da være den mest naturlige vannfontene og helt super for oss i Tigerskogen vår. Håper at det er mye vann inni jorden, slik at vi kan beholde kildevannet.  Kanskje dette er selveste ungdoms-kilden, det ville jo vært noe for disse to TV2-mennene. 
Altså, som en nyhetssak da, selvsagt.



Kasper derimot, er jo ikke så rutinert med slike vår-inspeksjoner, så jeg ba han holde seg bak meg, i alle fall til jeg hadde fått kontrollert forholdene.

Hadde han plutselig stått snute mot snute med selveste vann-reporter Øyhovden himself, i svart dressjakke, midt inne i Tigerskogjungelen, hadde han kommet til å fått årets bakoversveis i pelsbuksene.
Ja Kasper altså! 

Det hadde nok blitt århundres røverhistorie i musklubben til Kasper, "den dagen traff jeg en svær dresskledd (as)bjørn, over meteren høy, brølende og truet med en pinne i den ene forlabben"
Er jo bare vant til å møte mus, pips, og kanskje noen hvitkledde sauer her.


Vi har en ganske grei måte å måle om elven er flomstor eller ikke, elvehopp kalles det.
Klarer vi å hoppe over elven er det ingen krise, lander vi tørrpotet og trygt på andre siden, er alt under under kontroll.
Det gjelder oss begge to.

Vet derimot ikke helt hvordan tv2 guttene måler slikt. Men kan iallefall ikke se for meg at det er Asbjørn som hopper, han står alltid helt i ro og holder seg fast i pinnen sin, og prater og prater.
Det er nok Olav som hopper. Jeg ikke helt ser for meg at det kan bli noe særlig elegant med alt det utstyret på nakken, blir kanskje til og med ett hyl.

Dere vet det kanskje ikke, men jeg kan avsløre at han har faktisk har høydeskrekk, og Tigerelven er skikkelig skikkelig dyp,mange kattemeter faktisk.
Det er sikkert høyt nok for tvkar.
Elva går nemlig langt over støvlene til mor, for hun hopper ikke, hun hyler heller ikke, hun kremter på et annet type språk, når støvlene sto igjen i elva!

Men om vi ikke lander tørrpotet på andre siden, da er det litt grunn til bekymring, da er det storflom.



Første elvehopp gikk helt fint. Ingen våte potesokker eller haletipp


Når første elvemålet gjennomført, da vi oppdager en natur Kattastrofe som har skjedd i løpet av vinteren en eller annen gang.
Tigerskogen var rasert, hele den store blomsterenga mi var dekt av knuste og velta trær. Greiner og tørrpinner i all slags retninger
Her som vi kunne løpe fritt  i gresset og lyngen, eller sprike med potene blant blomstene i alle fargene, er det nå meste hulter og bulter.
Akkurat som i mor sin bil faktisk.

Man blir jo betenkt over hele situasjonen, dette virker jo umulig at jeg skal klare klare å rydde opp i.
Hører noen sier at det er naturens gang, skogen rydder selv etter noe år.  Naturens Gang liksom, gangen hjemme i pusongehuset har da aldri ryddet opp etter seg selv, og heller ingen andre. Den er like rotet selv etter mange år.

Kanskje det ikke vil bli flere muligheter til å nyte blomsterengas goder?
Vist ikke dette er stoff for TV2-gjengen, så vet ikke jeg! 

Må vel spørre mor om mulighet for sånn dugnad her, hun rydder og vi vasker pelsen vår.



Kasper fant plutselig ut at det var skikkelig kult å klatre høyt opp, nesten helt til pipsen sitt rike. Men han blei kommandert fort ned på jorda, tror ikke han helt har fått med seg at rydding betyr noe annet enn jakt. Og vi har jo bestemt at den skal kun foregå i lavlandet i år.









Skogen er en fin plass for funderinger. Her kan man sitte i flere timer å la i alle fall tankene fly.
Akkurat nå er det vanskelig å slippe tankene på kaoset her, spørs bare om ikke jeg må potere ned ett søknad  til kommunen om erstatning for tapt musefangst i løpet av sommeren. 
Det ligger sikkert en 5-6 raserte musehus under alle trærne også, akkurat de kan jeg bidra til å få ryddet da. 




Kasper inspiserer elvebredden forsiktig, siden den lager mer lyder en hva det normalt bruker å være. 
Det meste som flyter forbi, må inspiseres, kan jo være en gigantisk vannmus som plasker avgårde ved elvebredden.

Mens jeg tar alle trærne i nærmere besiktelse, tror det er liten sjanse for at noen av disse vil komme til å reise seg opp av seg selv, ikke en gang en liten tigerdytt vil komme til å hjelpe de til å reise seg den veien de skal stå.

Trekaoset... en hel skog med kaos!

Det er vel bare å elvehoppe videre nedover tigerfloden å se om det er skjedd flere ting.


Selv om det er mye vann i tigerfloden, så lager den vakre speilbilder.
De spennende hvite skumdotter som flyter nedover elva, bruker jeg å gi en liten poteklask.
Enten blir de borte, eller så flyter de i en snurr, akkurat som når jeg Kasper en skikkelig klask på baken.

Her bortover har den sjeldne vannspissmusa masse hus, det så nok dessverre ut som at deler av første etasjen hadde fått en del vannskader i det siste..

Kasper mjauet at jeg måtte sitte å se på hvor spenstig han hadde blitt siden i fjor, klarte å hoppe over et dypt og bredt elveleie, til og med en brusende foss, uten å bli våt på potene.

Jo lenge ned i Tigerelven vi kom, jo større og bredere ble den. Her måtte jeg demostrere rett avsatts for å klare å hoppe elvemålingen uten å bli potevåt.

Her måtte Kasper ta en liten tenkepause.


Før han fant en litt bedre hoppeplass for  småkatter, og tok sats. Nå er det altså like før vi ikke klarer å gjennomføre elvemålingen vår, elven begynner å bli ganske bred, så det vær på rævhå... halehåret at Kasper ikke ble blaut.

Med Kasper trygt på land, fortsatte vi ferden nedover langs elvekanten,på hver vår siden,eller på samme side,


Nå begynner elven å bli såpass stor, at det er nesten som at Kasper burde ha hatt vinger...

Elven vokser og vokser, og til slutt er den blitt ei ordentlig skummel elv, så pass at små langørete ungkatter ikke får lov å gå nært kanten, så jeg passet på å holde Kasper på trygg avstand.

Etter at storelven var ferdig besiktet, tuslet vi oppover igjen, mens Kasper fortsatte sin elvemåling.

Noen steder hadde tigerelven ødelagt musehusene langs elvebredden, Kasper tok alle i nærmere åsyn, kunne være behov for en hjelpende pote...



Ellers kan vi vel bare konstatere at tigerskogen er begynt å våkne til liv igjen og har kledd seg i sin fineste hvitveiskappe langs bunnen, det er akkurat som å vandre på en hvit sky.


Det var dagens rapport fra elveinspeksjonen i Tigerskogen.
Da sier vi takk for oss her i Tigerskogen og setter over til Studio!


Hilsen skogvokter Jesperpus og elvehopper Kasper.

 

Pipshus til utleie

Da er pipshusene ferdig oppmontert i Tigerskogen min.
Men, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få kvittret disse flotte boligene ut i pipsmarkedet.
Har forstått det slikt at dette er rette tiden for å skaffe seg noen leieboere i alle 4 husene mine.

Og bare sånn i tilfelle det det skulle bli ett ras av pips her, som vil låne årets boliger, så har vi fått laget forklarende kontorskilt så alle våre fornøyde leietakere skal få tilstrekkelig info.

Alle nebbete kunder på visning, kan få servert både insekter, lopper, brødsmuler og solsikkerfrø om de stikker hode sitt innom, når vi er hjemme altså.


Med pipshusene følger det en vakker tomt med utsikt til villskog med rikelig innsektsliv og en gourmet uterestaurant i nærmiljøet.
Vi holder personlig unna gneldrebikkjer som bråker, løper laus eller skaper uro!

Leierboer kan selv sette territoriegrensene med sin nabo, her kan pipsen kvittre seg enig til fjæra ryker og fyker, hvor de vil ha grensene.
Husk, første pips til mølla kan være en fordel i så henseende!


Har satt opp salgsskilt i skogen og meglerdrakta er på, så venter bare på ett rush med innflygning til tigerskogen av sydenfarere som trenger ett nytt lekkert hus når ryktet sprer seg.




".....oioi, der kom det jaggu en mulig pipskunde på inspeksjonsrunde over boligområde og utleiemarkedet her"

Det dyreste og største pipshuset er på et høyt ruvende tre akkurat  i inngang på Tigerskogen, så her vil en leieboer få elskusi..... eleks...  exlusive utsikt på kjøpet, både til skogen og til gårdsplassen der to tøffe fastboende tigrer boltrer seg.

Flott landingsgren velplassert på venstre side i åpen luftlinje.
Meget kort flyvei til uteresturanten.

Her vil også leieboer ha kontroll på når maten leveres uterestauranten, og kan enkelt sikre seg førsteplass i innflygingskøen.
Leveringen er matmors-matkasse med diverse innhold, ofte observert snøvlende i alt for store ullsokker og slipperser, sliten stillongs og svær boblejakke.
Altså ikke vanskelig å kjenne igjen og denne underholdningen forgår på ulike tider av døgnet.

Alle boligene er umøbelert så her kan ny eier bruke egen fantasi og design til reir og hva som ønskes av reirmateriale.
På torget finnes et bredt utvalg, både i farge og i kvalitet.
Det billigste er litt grovt, hvit pels fra småkompisene. 
Ellers kan også forsyne seg av rød nyrøytet silkepels av beste kvalitet, men her er det noe begrenset mengde da røytetida er nesten over.


Som meglerpus går mye av tiden til å vente på nye kunder.


Alle får jo selvsagt purrsonlig inn- og omvisning i Tigerskogen og alle mulighetene som finnes her.
Det kan nevnes både maurtuer og andre tilgjengelig insekts-plasser i nærområdet og ikke for å glemme elven som det kan drikkes av, eller rett og slett ta en forfriskende duckert. 

Vaktmesterpus og Securikatt Kasper har fått ansvar med holde skogen fri fra heslige railkatter på tokt.
Vi garanterer derfor frøktelig trivelig pipsmiljø her, og god stemning fra morgen til kveld.
Frokosten kan derfor nytes på en terassegren i morgensol i helt trygge omgivelser av beste sort.

Kundene får selvsagt også omvisning inni boligen, og hvilken grener som er fine å bruke til innflyging og landing på.
Man trenger med andre ord ikke mye eller mange flaks for en fin landing her. 

Alle grenene er derfor kvalitets sjekket og vektsikret, her kan det lande en hel struts uten vanskeligheter, tror jeg.
Sjelden det er struts her da, men sånn i tilfelle.

Det med struts har jeg forresten hørt det har vært diskutert hjemme noen ganger, når den ene sykkelisten passerer.
Så den er nok i området!
Det samme gjelder forøvrig gjøken, det har jeg og hørt fortalt ved middagsbordet, at han bor i et hus i nabobygda.

Alle husene er godt festet og trygt av fagfolk, langt over bakken.
Så høyt at den sirompa nabokatta aldri i verden klarer å klatre opp!




Kasper synes det er skikkelig kjedelig å være megler for pipsbolig, og synes vi heller skulle ha hatt musebolig.

Jeg synes pips er mye mer spennende!

MUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!

Velkommen til Tigeskogen alle pipser, her er alle velkommen.
Med eller uten fjær.



Hilsen
Jesperpus
(Sjæfsmegler)

Psssst....  del gjerne til alle pipser!

Flått og Loppesirkus

Med varmen kommer ikke bare mus, men også insekter.
Og når man har en liten bror, som ikke bare inviterer med seg nabokatter hjem, men et helt loppesirkus i tillegg, blir det liv.


Eller leven, kan jeg vel heller mjaue.

For mor var ikke noe særlig imponert over Kasper's gjestfrihet. Men pyttsann, hun har bare seg selv å takke, for jeg har advart henne flere ganger om hva Kasper bedriver tiden sin med.
Og ikke minst, så er det rette årstiden nå for loppeaction.

Iallefall mor klødde "ræva av seg" ei natt, sa hu.
Det var da en særdeles stor overdrivelse av henne, for den hang akkurat like svær og på samme plass denne morran også.
Mens Kasper derimot, han lå fornøyelig og sov, og ante lite om hva som hadde skjedd bak hans rygg i hans komalignende tilstand.
Her er video av det ene spetakklet:

For å mjaue det slik, så var ikke frokost på første post på arbeidslista den morran. Neida her kom flåtthalsbåndene i hver sin boks, klaskende ned på frokostbordet, med mors rød-prikkende loppestikkende hånd, så nesten ut som et sjakkbrett i rødt og hvitt. 

Jeg satt helt tålmodig og ventet på mitt bånd, mens Kasper kom tassende ned fra soverommet i ørska. Hadde trodde sikkert at lyden på kjøkkenbordet var mat-skålene med frokost som ble servert.

Mor hentet et stort hvitt ark og ristet Kasper opp ned, så lommene i pelsbuskene vrengte seg og ut datt den ene loppa etter den andre på arket. 
Kasper var nok ikke helt våken ennå, så han fikk ikke med seg de ufrivillige gjestene, og klasket pels-stompen rett over den ene,,,,  så nå har han både maur og lopper i rompa.
Regner med at han får full fres i røvo utover dagen!

Så nå, bedre seint enn aldri, er det normal vårtegn her i pusongehuset, årets flåtthalsbånd på.  For flått har jeg prøvd, og det er overhodet ikke noe godt når de biter seg fast i snuten min, og ikke minst når mor skal fjerne de etterpå. 
Men det ble med den ene gangen, deretter har det vært flåttmiddel hver sommer og null flått!

Halsbåndene våre virker både mot lopper og flått nemlig, og varer hele flåttsesongen, fra vår til senhøst. Noen liker kanskje ikke tanken på å sette halsbånd på katten, men flåtthalsbånd som varer i opp til 8 måneder har en sikkerhetsfunksjon som gjør at det løsner hvis katten skulle sette seg fast. Hvis katten mister halsbåndet, dekker halsbændgarantien et nytt! 
 

LOPPER: eller fuglelopper som det kalles. Livner til etter vinteren i mars til og med juni, når fuglene begynner å rote i reirene og vårvarmen kommer. Da begynner de å bevege seg på leiting etter vertsdyr.
Fugleloppene kan finnes både på katter og hunder, men kan fort finne veien inn i huset, f.eks via reir i ventiler. De kan også vandre ned trestammer og opp husvegger og inn gjennom sprekker i vinduskarmen. Loppeinvasjon er ekkel og stikkene klør en god del.
Men her i huset var det nok Kasper som var synderen for invasjonen!

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt. Og både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nye flåttmiddel i sesongen.
Avdre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.
En flått er enormt hardfør liten tass og kan faktisk overleve innendørs opptil 4 år. 


Man bør være ekstra nøye med flått-behandling om man skal ha kjæledyret med seg til utlandet, da det er mer utbredelse og flere typer flått.
Her er noen tips fra vi var på ferie i det store utlandet i fjor -  LES MER

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

Og som vi alltid mjauer, alle dyr skal ha daglig tilsyn!
Spesielt viktig når man setter på de ekstra bånd, seler, utstyr, uansett om det er hest på beite, hund eller en katt utendørs. Med daglig, mener vi at dyret er så nært at man kan ta på det og kjenne på at det ikke har skader og normal almentilstand og adferd.  At bånd/sele/grime er plassert slik det skal være.

Les pakningsvedlegget på middelet du skal bruke,  det bruker å være ca 4 kattemeter langt lesestoff!

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.


Flåtthalsbåndet har sikkerhetsløsning som gjør at båndet åpner seg om katten eller hunden blir sittende fast. 



Kasper har allerede testet ut at båndet fungere som det skal og gpsen avslørte hvor det lå igjen.
Men skulle pusen være så uheldig å miste båndet ute og man ikke finner det igjen, er det halsbåndgaranti.
Så om det blir borte, får man ett nytt helt kostnadsfritt.

Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.


Legger med  noen linker om flått, flåttmiddel, anbefaler å ta en titt for mer info,
Både katt og hundevideo, siden mange kattehjem også har en hund eller to.
 


 

SFIYs9z4im4
 
tvpuJwgRe30

 
Ha en flåttfri og flott sommer!

Mjau fra Jesperpus og Kasper


 


 

Kasper, dagens store helt!

Jada du har lest helt riktig! Jeg mener Kasper, min lillebror og lagerassitent.

I det siste har det vært litt av en ansamling katter her.
Kasper ber med seg hjem alle han møter på sin sti, tror han inviterer de med i museklubben sin.
Der sitter han nok å skryter av sine musefangster, den ene musehistorien etter den andre, og de blir nok større og farligere for hver gang han forteller.

Nå er det dukket opp en stor og ganske snill herrepus, i den usedvanlig vakre fargen, motefargen rød.
Kasper har i flere dager forsøk å få han med seg hjem for å vise mor hvor snill pusonge han er, og som har funnet seg så flott en pelsvenn.
Men pelsvennen er så skeptisk til mennesker, at hun må nesten bruke kikkert får å få øye på han. 
Ikke fordi han er milevis unna, men ja dere vet, når man blir eldre så er det noen som setter glass foran øynene for de påstår de ser så mye bedre da.

Idag hadde hun ikke med seg dobbeltglassene, og trodde det først var jeg og Kasper som kom tassende hjem.
Men det inntil hun kom på at jeg satt jo rett ved siden av henne..


Kasper rykker i halen og mjauer med mlyden, lokker og lurer vår røde venn hjemover i retning til mor. 
For Kasper vet jo at det kommer til å vanke godis hos mor. 

Men på trygg avstand til mor stopper pelsvennen opp, sitter der på trygg avstand og betrakter det fremmende menneske som ser skikkelig skummel ut. 
Kasper fortsetter med bestemte skritt mot mor, forklarer forsiktig at mor ikke er så skummel som hun ser ut. Bare litt rotet i pelsen sin, siden hun har glemt lua hjemme.


Jeg gjorde til og med et forsøk på å hilse hyggelig på karen, men så kom Kasper løpende med høy haleføring, og skremte pelskompisen avgårde. 
Men bare noen sekunder etterpå kom Kasper tassende tilbake, men rødpus rett i hælene.
Så han ble nok ikke så fryktelig redd Kaspertassen.


Vet ikke hvor mange ganger Kasper var hos matmor uten å klare å få med seg vår røde lille venn hjemom.
Kanskje Kasper skjønner hvordan det er å være så redd, han har jo vært enda mer redd for mennesker selv. 

Hver gang Kasper kommer til matmor sitter han å følger med kompisen, og etter ei lita stund løper han tilbake å prøver å få han med seg litt til, med all den gjestfrihet en liten kattepus kan vise. 


Når vi må komme inn om kveldene, sitter pusen utefor vinduet å roper på oss. Synes nok det er skikkelig kjedelig at vi har innetid, men ofte er han utenfor når vi kommer ut om morgen.  Så da tar vi han med oss på morgeninspeksjonen i Tigerskogen
Kanskje en annen dag, får Kasper lokket han med seg hjem på godis når vi er alle sammen ute.



Her er en video med oss: 

Men så tilbake til heltepusen Kasper,

De fleste har kanskje fått med seg at hos oss regjerer en gatas-skrekk, nabokatta. En røslig kar, med sterke meninger og ganske stort territorium og streng grensebevoktelse. Kunne sikkert ha døpt han om til Pustin eller noe slikt, ett mer passende navn.

I går var det noen musespor som førte meg helt på grensen mot nabokatta.
Han har jo ikke satt opp noen gjerde liksom, men derimot har han markert annet hvert tre, minst.
Ikke med en stråle, men har høytrykksspylt det meste langs grensene hans. Det både svir i nesen når men nærmer seg hans område, og trår man over er det flere plasser som kommer til å svi om han får kloa i meg.
I tillegg har han banka opp eller skremt vettet av alle kattene som må forbi området hans. Og ja, det har jeg prøvd og det er ingen hyggelig opplevelse. 

Men iallefall var jeg på snuserunde etter noen fristende musebiffer, da plutselig den forbaska nabokatta hadde fått øye på meg, og kom småløpende mot meg med skikkelig fresende lyd.
Av erfaring så viste jeg at her var det bare å ta potene på og bak nakken å spurtløpe hjem.

Stort sett bruker han å stoppe, når han ser at jeg trekker meg unna, men ikke i dag.... løp og løp, og han kom etter. 

Løp helt hjem og jammen kom han ikke rett etter meg.

Kasper hadde fått med seg  hva som skjedde, og stilte mannsterk opp i innkjørselen, mens jeg løp rett forbi han og rett under bilen.
Her satt jeg helt musestille.

Mens Kasper derimot tok ansvar som hele forsvarskomiteen for pusongehuset, og gjorde seg nesten dobbel så stor etterhvert som nabokatta sakte nærmet seg. 
Jeg satt bare der å ventet på at han kom til å snu på flekken, men halen mellom beina og pile under bilen til meg, når han fikk se hvor stor nabokatten er.


Men nei du.
Kasper må ha spist ei hormonbehandlet løvemus eller noe i den retning, for han bare gjorde seg enda litt større og gikk sidelengs, helt på potetåa med stive bein og pelsen strittende rett til værs, rett mot Nabokatta, fullstendig og helt fryktløs.
Og satte i de brølene, jeg kunne ikke tro mine egne hengende ører, at den lille oransje kroppen kunne lage slike lyder.

Nabokatta gjorde bråstopp av forskrekkelse, fikk bakoversveis helt ut på haletippen, prøvde å svare, men det hørstes mer ut som en mons i stemmeskiftet.
Snakk om puslet mjauing.


Ja for første gang i historien satte ikke nabokatten potene sine innafor vår eiendom, men puslet seg slukøret hjemover.
Kasper rett og slett reddet meg fra den sleipingen og i tillegg jaget utysket hjem.

Etterpå, når nabokatta var sånn passe utafor synsvidde, gikk vi inn.
Jeg var nærmest i sjokk over heltpusen Kaspers dåd i dag, og hadde jeg ikke sett det med mine egne pusongeøyer, hadde jeg nok trodd det var tusen-årets største skrytehistorie.

Men lille Kasper hadde skremt nabokatten med den pipete mjauingen hjem, og holdt han unna vårt territorium, og hjulpet meg så ikke jeg ble terrorisert av  han i dag.
Kanskje Kasper kan få jobben som min livvakt også, en slags securikatt.
Var jo skikkelig enkelt å bare sitte under bilen å la han ordne opp, litt flaut da, men det gidder jeg ikke å fortelle ett ord om. Regner med at du ikke forteller dette til resten av kattenabolaget mitt!

Video her:






I kveld fikk securitassen dele både teppe og mat med meg, velfortjent.
Og tror han var veldig fornøyd med dagens lønnsforhøyelse.



Mjau fra Jesperpsu

En liten katteflokk på tur.

I dag, som mange andre dager, er jeg og lillebror Kasper på tur og musejakt sammen.
Tenkte jeg skulle dele med dere litt bilder fra turen i dag .
Dette er fast opplegg vi har noen dager i uken, til stort sett samme tid på døgnet og noen faste plasser i territoriet vårt.

I dag har snøen smeltet så pass mye at vi kan snuse oss rundt på territoriet og sjekke nye vårlige steder som vi ikke har vært på, siden i fjor.
Da er det jo greit jeg blir med Kasper og viser han på nytt de gamle musehull og gode fangststeder fra i fjor.
Sånn i tilfelle at han har glemt de.

Det er jo mange som sier at vi katter ikke er flokkdyr og at vi hannkatter ikke kan samarbeide.
Og at vi hannkatter er noen usosiale einstøinger som helst vil være alene og ikke tar ansvar for den yngre generasjonen.
Andre dyr er flokkintelligente, v katter bryr oss mest om oss selv osv.

Men jeg er ikke helt enig!

Jeg vil påstå at jeg er minst like mye flokkdyr som en hund, jeg vil  vite hvor resten av flokken min er, og tilbringer så mye som mulig av dagen sammen med de.
Jeg er like glad når når jeg treffer noen i flokken min, viser det ikke som en hund, min stil er litt mer "behersket".
Man kan jo være fornøyd selv om man ikke bjeffer, hopper høyt og logrer som en propell.

Jeg tar min del av oppdragelsen av lillebror, ingen må ikke påstå at ikke jeg tar min del av den jobben altså.
Og vi har en tydelig rangordning.
Jeg er sjef og han er lagerassistent, basta!


Vi hannkatter tar liksom ikke ansvar?
Jo jeg gjør jo mitt beste for å vise lillebror Kasper rundt i Tigerskogen på ekte kattevis.

Vise han alt hva jeg har lært, rundurert i territoriet, lure jakttriks og vise hvor det er gode jaktsteder. 
Både inne og utetiden, leker litt med han, men også lære han litt katteoppførsel. Ja selv pass at han oppfører seg godt når vi er på reisepote, og masse mer.
Er ikke dette en del av det av å være i en flokk liksom?


Bildene viser hvordan vi henger sammen underveis på dagens tur, som var på ca 2 timer.

Litt lek, hvor vi måler fart og muskler.

Kasper spurtet først opp på steinrøysa, men jeg mjauet til han, at han måtte vente  på meg, for jeg ville gå først, er da tross alt eldst.

Første utsiktpost på turen, jeg tar ett overblikk, mens Kasper snuser etter mus.

Ute på åkeren har det dukket opp mange musehus etterhvert som snøen tiner.

Flinke puser fortjener godis!

Mjauet på Lillebror og får han med meg til en skikkelig stor steinrøys, hvor det er store muligheter for en musebiff eller 3,
Og Kasper kom løpende over snøen med halen fornøyd til værs, så stolt når han får være sammen med meg på tur.

Kasper går litt for seg selv, men jeg følger vaktsomt med han.


Siden Kasper lå på en stor stein lenger ned, la jeg meg ned på toppen av steinrøysa og slappet av i sola.
Det gikk selvsagt ikke lange tiden før Kasper kom på besøk. Skulle sikkert bare sjekke om jeg hadde fått kloa i dagens første mus.

Men han hoppet videre like fort, som han kom.
Nysgjerrig satte han snuten mot skogen, hvor kjøttmeisen satt å plystret en advarsel til alle pipsene, "nå er de orange tigerene på tokt".


Etter lek og hvile, er det tid for skikkelig seriøs musejakt.

Stolt Kasper som har fått være med meg på tur, og fikk turens eneste fangst!
Tror du det var helt tilfeldig at han fikk dagens fangst?

Kasper er iallefall ingen einstøing, ingen ting gleder han mer, enn å være en del av en flokk og flokkens aktiviteter.

Så hvorfor mange mener at vi katter er noen usosiale einstøinger som bryr seg mest om oss selv, vet jeg ikke.

Er det bare myter?
Misforståelse?

Er adferden vår påvirket fordi vi har blitt tatt for tidlig fra kattemoren ( 6-8 uker)?
Kommer vi ofte til hjem hvor vi bare eksisterer uten å innlemmes i flokken?
Blir vi for lite sosialisert, og overlatt mye til oss selv? 
Er det for lite kunnskap om katt(ungens) behov og adferd?
Andre ting?
- Eller stemmer det?
- Er det bare jeg og lillebror som har et spesielt samarbeid? (det tror ikke jeg altså)


En velfungerende flokk kan være både med to eller/firbeinte, individer som bryr seg og tar vare på hverandre. 
Gi katten din litt ekstra kos, så den setter pris på å være en del av akkurat din flokk. 

Får du en kattunge, sett av tid med den i mange uker og måneder fremover, så den vet hvilken ny flokk den skal være en del av, ikke hvor den føler ensomhet store deler av døgnet, overlatt til seg selv. Kattunger og unge katter skal vokse opp som en del av en flokk. 
Dele opplevelser og lærdom - er å leve i flokk,
Det er det vi gjør.
Jeg og Kasper!
(med noen tobeinte og firbeinte til) 

Det var det vi gjorde idag, en liten flokk på utforsker tur, delte lærdom og opplevelser.

Mjau fra Jesperpus.
 

Pipshus til utleie

Endelig fikk jeg byggeprosjektet mitt i hus, og selvsagt måtte jeg egenpotelig være med til butikken, så ingen skulle komme hjem uten materialer denne gangen!

Jeg har jo hatt et par slike sommerboliger til utleie til pipsen tidligere, som bestevenn har laget til meg, og ett par gamle skjeive pips-rønner som jeg ikke har peiling hvem som har snekret. De er sikker fra tiden lenge før jeg blei født da, kanskje helt tilbake til forrige årpusen, minst.

En pips har hatt tilhold oppunder taket på pusongehuset med hele familien sin i flere år nå, er helt sikker på at han ønsker også seg et eget pipshus, egentlig.

Å være i markedet som pipshus-utleier er skikkelig spennende arbeid, må jo annonsere disse til leie, ha noen visninger til nysgjerrige beboere og noen rutinekontroller i løpet av sommeren. 
Men uansett, i år skal iallefall boligprosjektet mitt utvides, og første steg er jo å snekre sammen. Sånn byggetillatelser og nabovarsler kommer etterpå, vi bor jo på bygda da, langs en hønesti opp mot fjellet. Mer pips enn naboer i grunn. 

Og kundene har jeg ikke tenkt å røre i år. Det var vi veldig snille med i fjor også, sikkert derfor at markedet har økt i år.

Opptelling og snusekontroll på alle delene.

Her blir det plass til en grønnspettet ministjert tror jeg. Håper mor har ikke målt feil nå, synes dette ble ganske trangt for en langbeint fjærstomp.

Lim må til og det griseriet tar mor seg av, så hverken jeg eller Kasper skal grise til den gyldne sommerpelsen vår med hvitt kliss.


Pipsleilighet nr 2 virker også liten, best å ta en liten test hvor mye plass det er inne huset, Jeg får iallefall ikke min stomp oppi den.

Så til slutt må det monteres lås og hengsler på, slik at vi kan gjøre rent opp der når leieperioden er over. Låsen er med hemmelig kode så ikke Kasper skal bli for nysgjerrig.

Helt mot slutten dukker selvsagt Kasper opp, og lurer på hvilke fangstfeller vi har snekret, tullingen.
Han blei jo selv blitt fanget i en slik felle, påsto han, og av den grunn mener å ha noen ekspertråd bidra med på en måte liksom.

Kasper mente bestemt at dette er musehus, ikke pipshus. Er jo alt for lite hull, pipsen må jo ha ett mye større hull, så de får med seg vingene sine.

Jeg måtte tilslutt tildele han ett lite poteklask, og mjaue/småfrese litt at jeg har kontroll og vet at pipsen kommer seg inne ett slik hull uten tull. Så han bare sukket og gikk å la seg på ett passende mykt underlag.

Ligg jo ikke i ro så lenge, prøver febrilsk å vise hvordan pipsen kommer til å streve med å komme seg inn døråpningen, eller musehullet som Kapser bestemt mener det er.


Hele boligkomplekset er ute for en siste snusekontroll og sjekk, før de skulle lakkeres,

Jeg har egenpotelig plukket ut en passende farge, himmelblå , som der oppe pipsene flyr.

Alle pipshusene er lakkert og jeg og Kasper må ligge på behørlig avstand så vi ikke skulle bli blå hverken på snuten eller pelsen

Kasper selvsagt var første pus bortpå for å sjekke om de var tørket.

Så i morgen skal vi flytte husene ut i Tigerskogen, og vi har samlet masse pels fra småkompisene som vi skal henge ut om pipsen vil ha litt reirmatriale til nyhusene sine.



Mjau fra Jesperpus.

Ormekur til pus

Nå er det snart vår og det er ikke bare i Tigerskogen det begynner å våkne til liv,
Nå begynner også katteeiere å spørre om ormekur til katt, siden vi fanger mer og mer mus i takt med snøtiningen.
Ganske mange som har spørsmål orm på kattepusene, så jeg skal prøve å potere ned litt nyttig info, håper det kan være til hjelp.

Ellers kan det være lurt å spørre doktor Dyregod om man er usikker, f. eks. han under her.



Vi er jo begge to habile musejegere, jeg er jo selvsagt den flinkeste, mens Kasper er en racer på tøymus.



Men det hender jo at han dukker opp med ei vanlig mus innimellom. Mest spissmus da de er lettest tilgjengelig, men ikke særlig god å spise da.
Så stolt kommer han trippende, skulle nesten tro det var gullmusa han hadde fanget.

Da det har vært skikkelig mye snø i vinter, har musene hatt mindre plass å bevege seg på, dermed større smittepress. Da er det ikke til å komme ifra at noen av de musene vi jakter på inneholder uønskede gjester.

Vi har fikk ormekur i desember da vi besøkte fastlegen vår, og nå har vi akkurat fått en ny runde.



Huskatter (og noen rasekatter) er oftest utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet. Mens hovedverten for ormene er katter.

Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet.
Det vises spesielt på hjemløse katter som fanges inn, som oftest er fulle av orm og andre snyltere.

De vanligste ormene vi katter får er:
Spolorm: er den mest vanlige hos katt, som har fått navnet "Cati", oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.
Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.)

Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen. Men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig.

Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.

Bendelorm - er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.

Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.


Lungeorm: 
Denne gangen vil jeg ta med denne ormtypen, selv om den er sjelden i Norge, og forekommer mest på Vestlandet hvor det er vått og mildt.
Smitten overføres til katter via snegler, snegleslim eller byttedyr som har spist snegler. Smittede katter sprer gjerne smitten videre via avføring.
Katten kan være smittebærer opp til 2 år etter at de selv ble smittet.
Larvene vandrer fra tarmsystemet til katten og over til lungene hvor de utvikler seg videre til lungeorm. Symptomene er vanskelige å oppdage siden mange katter er late og rolige når de er inne.
Rennende øyne og nese kan være symptomer, ellers kan man også sjekke om katten er tungpustet, kortpustet eller slapp.
Eller at katten blir ikke bedre etter antibiotikabehandling.
Katten kan også få lungebetennelse pga. lungeormen. Sikreste måten å diagnostisere, -er å analysere avføringen.


Tegn på at katten kan ha orm:

  • Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion, dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
  • Oppkast/brekning. 
    Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
  • Hoste/nyser.
    Kan være orm, for eksempel når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
  • Spiser mer eller mindre. 
    Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga. av orm, vil den spise mindre evt. miste matlyst.
  • Dårlig almenntilstand, katten virker trøtt og ute av form.
  • Underernært.
    Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst, spesielt på kattunger.
  • Dårlig pels og pelskvalitet - underernæring og mangel på vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
  • Tarmirritasjon og diare.
    Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen "kroker". Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
  • Blokkering, mye orm i tarmen kan føre til opphopning av orm og tette igjen tarmen - smertefullt
  • Irritasjon i stompen - katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
  • "Riskorn" rundt endetarmsåpning.
    Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.




Behandling av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn.

Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm, er avføringsprøve som analyseres hos veterinæren.
Om du da ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som kommer ut i avføringen.

Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er smittet, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, når de er 12 uker og 6 måneder gamle.



Disse typene av ormekur finnes:
Pasta - gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Tablett - gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Spot-on - dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad


Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:
Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm, bendelorm (ikke til drektige) 
Profender - påflekkingsvæske - tar både spolorm,bendelorm lungeorm
Milbemax - tablett - tar både spolorm og bendelorm
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm
Broadline - Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter, bendelorm, spolorm, lungeorm og lopper/flått.
Advocate - Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjoner av parasitter, som loppeangrep, øremidd, skabb, sykdom forårsaket av hjerteorm, larver av innvollsorm.
Stronghold: Dråper i nakken. Tar voksen stadie av spolorm og hakeorm.


Vanlige spørsmål om orm og ormekur
:

1. Hvor ofte gir dere utekatt ormekur/Gir dere regelmessig, og i så fall hvor ofte, eller bare ved konstatert orm?
- Vi gir ormekur ca hver 3-4 mnd alt etter årstid og tilgang på byttedyr.

2. Kan det smitte fra katt til menneske?
- I svært sjeldne tilfeller kan det smitte fra katt til mennesker. 

3. Må man ha med katten til veterinær for å få resept på ormekur?
- Alle ormekurene i Norge er på resept, så man kontakte veterinær. Anbefaler å ta opp dette på den årlige helsesjekken av katten din hos veterinæren.  Profender som vi bruker er det 2 doser i hver eske, får vi en resept med 2 uttak har vi nok for ett helt år. 

4. Hvorfor er ormekur/resept så dyrt i Norge?
- Legemiddelverket ønsker å unngå unødvendig bruk som kan føre til resistens. Derfor er det krav om resept for å forebygge feilbehandling, overbehandling og resistens.
LES MER HER "RESEPT"  


5. Er det lovlig å kjøpe kur i Sverige og ta med hjem til Norge?
- Å kjøpe er lovlig, men det er ikke lovlig å ta ormekur (eller andre medikamenter) tilbake over grensen til Norge,
Ref. legemiddelverket:
"
Det er ikke tillatt å privatimportere legemidler til dyr, hverken per post eller ved å bringe legemidlene med seg inn i landet. Snakk med veterinær dersom dyret ditt har behov for medisinsk behandling"​

6. Må innekatt ha ormekur?
-Det anbefales å gi kattungen en runde med kur når du får den. Den kan faktisk være smittet fra kattemor. Hvis katten aldri er utendørs eller i kontakt med andre katter er sjansen liten for å bli smittet.

7. Må katten etterbehandles flere ganger med kur om den har orm, evt. hvor ofte?
- Det kommer an på produkt og hvilke larvestadier de tar,  spør en veterinær hvis du er i tvil.

8.Er det bivirkinger med ormekur, evt. hvilke?
- Bivirkning kan være spytt/skum rundt munnen, oppkast, kløe på føringsstedet om det brukes spot on.

9.Hvor lang tid tar det før en behandling mot orm virker? Altså før alle egg og ormer/larver er borte?
Det er avhengig av hvilken ormekur du bruker. Profender, som vi bruker,  uskadeliggjør bendelorm på ett døgn, og spolorm på 1-3 døgn iflg. vår veterinær.
Les på produktenes pakninger eller spør dyrlegen når du får utskrevet resepten.


10. Er ormekur forebyggende?
- NEI, MAN KAN IKKE FOREBYGGE MOT ORM, men gir når katten har påvist eller har tegn på ormesmitte.

11. Hvilken type ormekur anbefaler/bruker du?
- Vi har brukt milbemax før som tar båe spolorm og bendelorm. Den er smakstilsatt og ganske liten dermed enkel å gi.
Dessverre ble Kasper ganske dårlig av milbemax og vi gikk over til profender som vi barer påfører i nakken, veldig enkelt og ukomplisert.
Genialt for de som ikke liker eller plages med å få pasta eller tabelett i katten uten en kamp.
Virker mot alle typer ormer. Vi gir om kvelden og lar det tørke over natten når pus er inne. Har du flere katter, bør de være adskilt så de ikke slikker hverandre på påføringsstedet.
Det "klisset" som blir igjen i pelsen noen dager, er ikke selve ormekuren, men kun gelen som virkestoffene ligger i.



Påfører kuren slik:
1. Lager midtskill i pelsen så huden blir synlig. LItt fukt på fingertuppen gjør at pelsen blir liggende


2.Påfører kuren fra øvest til nederst direkte på huden. Ikke så langt ned at katten kan slikke det i seg.



3. Fort gjort og enkel å påføre, virkestoffet trekkes inn i huden i løpet av noen timer. Pus bør ikke bades eller være ute i regnvær rett etterpå.


Her er en liten snutt fra vår kur-runde:




Legger med link videoer som jeg har vist før:

 

Hilsen
Jesperpus

Gledelig vårkunstverk.

Det er ekte vårtegn vi kan mjaue om.
Her er det ingen 10 cm nyutsprungne krokuser i lekre blåfarger eller nye gardiner i vårfarger.

Men ekte potespor, lekker brunlig vårfarge, og som fascinerende nok tørker og blir fine lyse brune eller grå potespor.
Det er kilometervis av slike innendørs etter Kasper på en dag. Noen få meter av min elegante potesignatur, jeg prioriterer de viktigste strøkene, som kjøkkenet og rundt godisboksen, og for ikke å glemme alle dørene, som jeg åpner.

Kasper må jo få tilgang til alle rom.
 
Kasper har det nemlig skikkelig travelt, som løper som en rakett, ut etter ny vårmaling under de store hårete labbene sine, før han løper korteste vei og kun innersvinger inn og en ny runde i huset. 
Noen ganger kommer han jo så vidt halveis inn på stuegulvet før vårmalingen under potene er tom, iallefall om han tar en runde i stuevinduet først og da må han jo over bordet også. 
Vipspips, det er jo tørket før han kommer til gangen og kjøkkenet og i alle fall opp loft trappa.

Sofaen er skikkelig krevende, der må vi trampe hardt fram og tilbake flere ganger før kunstverket blir skikkelig synlig, og skinner som glitter i solstrålene igjennom vinduet. Det er jo kun kloring vi ikke får lov til på sofaen, noe annet har vi ikke hørt et kvekk om.
Så er det strake veien ut etter mer vårmaling, så kunstverket kan fullføres før mor kommer hjem - ferdig signert også. 

Vaskerommet, gangen, kontoret og må ikke glemme pc,,,, der trampet jeg de nusselig potesporene min over tastaturet, samtidig som jeg satte på høytaler, og den spilte av fine viser som jeg trampet i takt med. Og sende avgårde lange egenpoterte bokstav-lyrikk til kjente og ukjente på meldinger, eller var det messenger det het nå. 
Puttet en liten stein inn under den lengste, der det trykkes "mellomrom", så nå kan mor bare skrive lange setninger uten unødvendige pauser mellom ordene.
 
Ja vi gjorde det samme i går, og dagen før der igjen, men under en ettermiddagstur på musejakttur, var det forsvunnet.
Tror nok mor lykkelig har samlet alle potemerkene i en egen eske eller noe slikt. Borte vekk var de. 

Men heldigvis vet vi hvordan vi kan lage nye,  skal nok sørge for at den potemerkesamlingen skal bli helt komplett.

Mor har til og med lagt fram store og små kluter på bordene, slik at både jeg og Kasper kan tørke av vårmalingen i pausene våre.
Akkurat slik det er på hotellrommene vi har vært på, men der er det kun på badet.


Jeg har gjort mitt beste på ekte kattevis for å vise Kapser hvordan vi kan bruke klutene, og jammen var han lettlært.


Han klarer faktisk å tørke av seg alle gresstråene og solsikkeskallene han har fast i alle krøllene på magen sin.
De er det lurt å sparke bak gardinene så mor ikke stikker av med de, straks hun oppdager de.

Har ikke helt fått rede på om hun har noe samlemani, kanskje det er et instinkt om våren hos kattedamer?, siden hun samler på så mye rart for tiden.

De eneste pynten, eller prikken over majuen som vi sier her i pusongehuset.
Det er de som jeg har i pelsbuksene mine, etter at jeg har åpnet soveromsdøren, laget 5 pusefantastiske potespor over soveromsgulvet før jeg hopper opp i sengen til mor, trapper noen fine potemønster over dynen, før jeg tømmer lommene i pelsbuksen for solsikkerfrø og fuglenek rett ved siden av puta. Fineste vårdekorasjon- er det noen som trenger interiørtips bistår jeg gjerne med tips og lure detaljer for årets vår.



Siden poteklutene ofte er at veldig fine og mykt stoff er det helt greit å pusse snuten sin i samme slengen.

SÅNN!
Etter en skikkelig rundtørk, kan potene vaskes på ekte og vanlig kattevis.

Og som på alle hotellene vi har vært på, er det bare å legge kluten igjen, så når vi ankommer på neste pause ligger det en ny og ren klut klar for skikkelig potetørk av vårmaling.
Skal si det er sørvis her for tiden!

Så all ære til Kasper, her i vel fortjent ettermiddagshvil.
Kilometervis med potemaleri i dag, er slitsomt også.
Vårgleder i pusongehuset!

Eneste plassen vi ikke har klart å lage vårtegn er inni eggene....

Vårhilsen fra Jesperpus

Videosnutt:


 

Den største gleden er å glede andre, pelsmagi!

Nå nærmer vi oss finalen av kåringen av Årets Dyrehelt i Agria Forsikrings sin årlige kampanje om å finne årets norske dyrehelt.

Hver uke siden nyttår har vi i juryen mottatt mange varme, sterke og rørende historier fra mennesker i hele landet, om dyr som bidrar til en bedre hverdag for andre.

Om du vet om en dyrehelt som fortjener oppmerksomhet, send inn nominasjon HER



Kasper med sløyfa på snei. Upurrfekt er bra nok

Mange av forslagene som er kommet inn er dyr som besøker dyreglade mennesker, som av ulike grunner ikke kan ha dyr lengre.
Vi har også kåret noen delvinnere som jobber som besøksdyr, og i fjor ble jo vinneren en vakker liten hest som heter Liva og jobber som besøkshest:
Liva kan du lese om her.


I samarbeid med Agria Dyreforsikring, loddet vi ut ett besøk av oss toan, og valget falt på Stange Sykehjem sitt dagtilbud.
Da fikk vi muligheten til å treffe mange på ett sted, og glede noen katteglade som ikke kan ha dyr lengre.

Takk til Anita for ett godt forslag, og takk til alle dere andre som gjerne ville treffe oss.
Kanskje det blir en annen anledning.


Kasper ble i går, eller det vil si egentlig i natt, vasket og gjort klar for dagens besøk.
Så han skulle være gulle ren fra snute, via stjerna til yttterste halespiss. 

Fordi det er han som deler villig på pelskos. 
Jeg er egentlig i slike sammenhenger, nå avansert til mer en slik securikatt, den som er tilstede og klarerer stedet hundefritt og trygt for små kattepuser på jobb.


Og vi kom oss nesten frem til avtalt tid, mor hadde bare en aldeles liten sightseeing rundt omkring i bygda der nede.

Går jo ikke an å slippe henne løs i ett landskap uten fjell, da surrer hun rundt som en vingeløs bie. Men jeg fikk guidet inn i rett retning med noen poteklask og strenge blikk. Skulle tro hun var mer blond enn meg.
Mor og Kasper i firsprang, som vanlig, i siste liten eller akkurat litt for sent, inn døra på Stange sykehjem.

Og her ble de tatt i mot av de, som jeg nå er helt sikkert på at de er de aller hyggeligste menneskene i hele Stange.
Pluss en katteglad journalist fra den lokale avisen som også dukket opp.
 

Når vi er på slike besøk, så ligger vi alltid i en liten kurv.
Da blir det enkelt å komme seg imellom de forskjellige personene som vil hilse på. Så slipper vi løfting, som fort kan bli litt ubehagelig for oss om det blir veldig mange.
Og når vi ligger i kurven er det mye lettere for alle sammen å ha oss på fanget. Unasett om fanget er lite eller stort
Det er ikke alle som er like sterke i armene, eller kanskje det er lenge siden de har holdt en katt, og synes det er litt vanskelig uten kurv.
Vi katter går jo ikke like fort i mellom bord og stoler, som en hund ville ha gjort. 
Så en kurv gjør det lettere og behageligere for både oss og de vi besøker.



Kasper fant seg fort godt til rette hos de godhjerta og omsorgsfulle damene og mennene.

Pelsmagi enkelt å greit.


Som alltid er det tid for kaffekos, og kattekos i skjønn forening.
Veldig trivelig å høre de fortelle om alle kattene og opplevelsene de har hatt med sine katter opp igjennom årene.
Og jeg er ikke i tvil om at det er nok noen puser som har hatt noen skikkelige luksuspusehjem. 


Ikke uvanlig da å se mor ved siden av ett tomt kakefat, nesten som en kake-mons!

Og jeg som egentlig jobbet som securicat, måtte imponere med å gi labb, men da vanket det godis! 


Jeg har jo selvsagt sekken min med som jeg kan slappe av i, mens Kasper ligger i den der babykurven sin.

Og den brukte jeg på hjemoverturen for avslapping, måtte bare be Kasper om å vekke meg når vi hadde parkert i garasjen.


Kasper med tversover'n på snei, var lysvåken hele turen, vet jo at det vanker godiser i uante mengder etter slike oppdrag. 

Det er mange katter som fungerer som besøksdyr, men dessverre finnes det ingen sertfisering av katter til besøksvenn.
Det er mange som gjerne ønsker besøk av kattepuser, som gjerne har hatt egen katt før.  ikke alle har hatt eller er vant til feks. hunder.

Men en katt som skal inn i slike oppdrag, må være 110% trygg i alle omgivelser, med plustelige bevegelser og lyder.

Ikke bruke klør, altså ikke klore eller bite. La seg håndtere og klappe av ukjente mennesker uten problem, være så tillitsfull som mulig.

Den må stole helt og holden på sin fører/eier, og la seg kontrollere/ kommandere/adlyde så man har kontroll på katten. Den kan ikke alltid gå rundt som den bare ønsker selv. 

I tillegg synes vi at slike katter skal være gode representanter for godt kattehold, det vil si være kastrert, ID-merket og ha fått jevnlige vaksiner og ormekurer, sammen med 1-2 helsesjekker årlig.
Så man er trygg på at katten er helt frisk og godt egnet til slike formål.

Vi bruker i tillegg å ta en grundig kattevask i forkant, siden mange ganger er det personer med nedsatt immunitets-forsvar vi treffer. 


Hjemme, etter dagens jobb. Og vi er ikke i tvil om at det finnes mange flotte dyrehelter rundt omkring som gleder mange. og at jobben som en besøksvenn i pels er verdsatt hos de som har denne muligheten. Fantastisk tiltak!
Og husk det å kunne glede andre, er den aller største gleden man kan oppleve.

Takk for at vi fikk treffe så mange flotte mennesker i dag.
Takk til Agria som setter fokus på innsatsen dyrene gjør for samfunnet, at dyrene daglig gjør en forskjell for mennesker og andre dyr. Nå nærmer finalen til Norske Dyrehelter 2018 seg og det er vi både spent og gleder oss veldig til.

Mjau fra Jesperpus og Kasper.

Dette besøket er ett samarbeid med Agria Dyreforsikring!

 

Når det er bikkjekaldt ute, er det iallefall ikke pusevennlig!

Katter tåler ulikt temperatur og vær, akkurat som alle dere tobeinte.
Men felles for alle katter er at vi tåler ikke kulde så godt som dessverre mange tobeinte mener og tror.
- og katter tålte ikke mer i gamledager, man har bare mer kunnskap i dag!

Nå som det er skikkelig bikkjekaldt mange steder, så ha litt ekstra varm omsorg for oss puser, og iallefall om du ser en katt utendørs som kanskje ikke har det bra, eller kanskje fryser. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for sent!

Dessverre ser jeg at det er altfor mange som etterlyser forsvunnende katter, nå på den aller verste årstiden. Det er kaldt, mye snø og lite tilgang på mat, så om katten kommer på aveie, kan det bli en liten trivelig opplevelse for pus. 

Kan du være så snill å tørke bort snøen i fjeset!
 Kan du koste bort all snøen i fjeset mitt!!
 

Vi katter er jo skapt for å bo i varmere strøk, pelsen er laget for å holde ørkenvarmen ute, ikke beskytte oss mot bitende kulde, eller vasse i masse snø. Småkompisene(hestene) mine har ordenlig isolerende vinterpels og de kan se ut som noen isbjørner på skikkelig vinterdager. Lange stive dekkhår som holder snøen utpå pelsen og underpels med isolerende luftlag som holder kulden ute. 
Når småkompisene kommer inn med ett tykt lag med snø over seg, som en stor hvit lue, rister de seg bare, og under, kommer pelsen fram, omtrent helt tørr, og de er ikke en gang kald. Stikker jeg potene inn i pelsen deres, er det varmt og godt. Det er derfor Kasper synes det er godt å ligge på ryggen deres. de har nemlig vinterpels som er perfekt for vinter og kulde.

Hadde det vært min pels, som er fløyelsmyk og langt i fra så mye dekkhår, hadde den blitt tovet sammen med snøen til en stor klump, eller blitt fuktig og tung, uten isolerende luftlag. Jeg hadde blitt kald ganske fort og det ville blitt vondt å røre seg med store snøballer i pelsen min. 
I tillegg hadde det blitt evigheter med pelsstell på ett gulv med varmekabler.




Hver katt, pelstype og mengde er ulik.  Noen katter kan tåle litt kulde bedre enn andre, men anbefal aldri andre å bare la deres katt gå ute i timesvis om din gjør det, ingen katter er like!
Når gradestokken sniker seg langt nedover de blå, og katten vil ut. Følg med at den kommer inn til rett tid og ikke blir for lenge ute. Det er ikke alltid at vi katter vet hva som er lurest for oss, iallefall ikke Kasper. Heldigvis så har vi gps, og mor kan fort finne ut om vi er innstengt hos naboen feks, ikke noe gøy å sitte der i mange minusgrader, det har jeg prøvd nemlig!

I år med mye kulde og vinter vært det vært  rekordmange katter som blir behandlet for typiske kuldeskader, og uvanlig stor pågang av syke katter hos veterinærene. 
Det er jo flott at folk tar pus med til veterinæren, men det bekrefter jo at for mange katteeiere tar lite hensyn til kattene sine behov i snø og kuldeperioder. 


-Veldig mange katter får urinveisinfeksjon, de må gå for lenge utendørs uten mulighet for tilflukt til ly fra kulde og vind, eller de drikker for lite siden de er ute mye av døgnet og ikke har tilgang til vann. Eller kvier seg for å gå på do ute i kulden, stress.
-Mye snø gjør at de ferdes på veier, å blir påkjørt.
-Såre og sprukne tredeputer fordi potene utsettes for unormalt mye veisalt, kulde og tørrluft
-Frostskader på hale, snute, ører og poter
-Problemer med opphopning av hårballer i fordøyelsesystemet.
-Kattene spiser giftige blomster, i søk etter kattevennlige gress for mageregulering.
-Kattene aktiviseres for lite og har for mye overskuddsenergi, blir frustrert/stresset og begynnner med markering eller agressiv adferd eller andre adferdsforstyrrelser.
-Unormale lange klør som gjør det smertefulle å gå med
  
Husk:
Gamle katter tåler ikke kulde og snø like godt som i yngre dager, disse har dårligere blodomløp og kjøles fortere, kanskje smerter i muskler og ledd i kulden.
Katter med redusert almentilstand er dårlig rustet til vinterens utfordringer.


I tillegg har vi alle de hjemløse kattene, uten et omsorgsfullt hjem, lange perioder med kulde, snø og lite mat er det dessverre alt for mange katter som lider. Det er nemlig like vondt og stressende for en katt å fryse, være sulten, ha sår eller være sliten som for mennesker. 
 Mye kulde og snø gjør hverdagen for vanskelig og strevsom og tærer fort på en svak og utslitt kattekropp. Noen er heldige som blir fanget inn før det er for sent, men med store frostskader, snøen har gjort at pelsen har tovet seg sammen og smertefull å bevege seg med.
Mattilgangen er dårlig og kattene er helt avmagret. Med reduserte og slitne kropper er disse kattene ett lett offer for sykdommer og parasitter. Kattene må i tillegg til temming, gjennom mye rehablilitering for å komme seg tilbake til normal helse, slitsomt for kattene og arbeidskrevende og store kostnader for dyreorg.


Mine pusetips for vinteren: 
- Gi kattene best mulig fôr, så de har gode forutsettninger for å holde seg frisk og sette best mulig pels, Hud og pels krever hele 30-40% av alt protein som en katt spiser. Husk katten er kjøttspiser, så gi ett kjøttrikt fôr. Mange katter har ingen tilgang på bytte ute, og da er det viktig at fôret inne er av god kvalitet.
- Potene blir fort kalde når katten er ute, mye veisalt, kulde, lite naturlig fuktighet og tørr luft gjør blir tredepotene tørre og sprekker. Sjekk potene ukenlig, gjerne smøres med potefett.
- Gi ikke mat eller vann ute i metallskåler utendørs, tungen kan sette seg fast i skålen når katten spiser.
- La kattene ha mulighet hele døgent, til å komme seg innedørs, til varme, mat og friskt vann.
- Kattedør, med eller uten chip. Absolutt en genisak, katten kan helt og holdent bestemme selv om den vil være inne eller ute  Kan også monteres i garasje eller bod om man vil gi katten andre muligheter for å komme i ly. Kattene som ikke har mulighet til å få ly hjemme, kan søke ly i nærområdet, garasje kjeller, fjøs etc. og bli innestengt. Disse stedene kan også ha lagt ut feks. rottegift som katten kan få i seg. La derfor katten få komme innendørs hjemme!
- Ha kattedo tilgjengelig, så den å kan gå på do innendørs.
- Biler får påfyll av frostvæske i kuldeperioder,  Frostvæsken har en søtlig smak som katter kan bli fristet til å slikke i seg, spesielt i mangel av annen tilgjengelig vann. Væsken er verste fall dødelig for katten,  selv i små mengder.
- Id.merk katten, også innekatter, om dem kommer seg bort på ville museveier.
- Måke en sti i hagen, slik at den kan gå litt ut og bevege seg på stien om den ønsker, mange katter synes det er stas med en egen sti i hagen sin. 
- Er katten mye innendørs, gi den mental trening og sett av litt tid fordelt utover våkenperiodene på lek og aktivisering. Lag egne eller kjøp aktiviteter/leker.
- Klipp klørne om nødvendig.
- Ha tilgang på friskt vann, vannfontene er ofte veldig populært.

Det er ikke normalt å bare sette i fra seg hunden utendørs, å dra på jobb. Det er ikke noe anderledes for katt, vi fryser like mye som en hund.
Vi katter vil ha muligheten til å komme inn, uansett hvor lenge eller kort tur, du som eier er borte.

Kastrer kattene! slipp iallefall ikke katten ut før den er kastrert.
 Det skaper mer ro for katten, og normalt blir den mer hjemkjær om den kastereres før hormonene kommer i sving! Og vi trenger ikkke å la nyfødte kattunger oppleve å komme til utendørs i denne årstiden.

Men vil mjaue en positiv ting, jeg har fått med meg.
Det er at flere media har i vinter publisert i sine kanaler, hvor sårbare vi katter er om vinteren, og det er vi mjauende glad for!
Nesten daglig i vinter er det aviser som har innlegg om hvor viktig det er å passe ekstra godt på kattene. 

https://www.tb.no/nyheter/katt/kattepest/veterinar-advarer-pass-pa-katten-nar-det-er-bikkjekaldt/s/5-73-658007  

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/02/28/N%C3%A5-er-det-for-kaldt-for-pus-16187368.ece 

https://www.nrk.no/rogaland/varmekasser-skal-redde-hjemlose-katter-i-kulda-1.13935594

https://www.nrk.no/vestfold/ikke-la-katten-vaere-ute-mens-du-er-pa-jobb-1.13827313




Mjau fra Jesperpus.

Dagens outfur og vinteraktiviteter

Dagens outfur!
Vinterbuksene er på og det trengs, for sååååå mye vinter som vi har her nå.
Helt sikkert 40 kattemeter med snø nå, og en kattmeter måles fra snøen og opp til magen.

Vinterbuksa er forresten årets modell, hverken sponset av Nelly, Get inspired, Cupus eller noen andre. Den er heller ikke handlet i motebyer som Purris, Muskva eller Singapurr.
Nei, den er faktisk grodd fram helt av meg selv, er 100 % hjemmelaget.

Bare så det er avklart og jeg ikke blir arrestert for å vise frem så lekre bukser og noen tror det skulle være en snikende reklame liksom. Ja kan heller ikke gi noe rabattkoder, eller sende i vei ei fluffy mus eller 2. 
Buksa mi er jo bare så fluffy tykk og lekker! 

Men med all snøen og kulden som er her, kan jeg love at den ikke er særlig godt isolerende mot kulden, selv om den ser varm ut. Det blir fort kaldt i stjerna og omkrets om jeg skulle klaske stompen ned i snøen for å sitte å studere omgivelsene og pønske ut en slagplan utendørs, eller innadørs for den del. 

All snøen gjør at vi må finne på litt av hvert av aktiviteter for å ikke kjede på oss oppklorte møbler, hullete gardiner og potespor i taket. Håper alle andre katter som bor på steder det er mye snø, får lov til å ha spennende aktiviteter hver dag.



Og lager-assistenten jobber for fullt, INGEN varer er så godt passet på og innstudert som godisene, der er det varetelling daglig.
Iallefall er det ett mjauende stort ønske om varetelling, både av poser og biter inni posene hver dag.


Om noen bare kunne løftet litt på lokkene så både jeg og Kasper kunne få snuse inn duften av godisene.
En dag, er lokkene avglemt, vi bare vet ikke hvordan dag det blir enda, men den kommer. Da blir det godisbonzana nemlig!

Mens jeg holder meg i akkurat passselig aktivitet, så får Kasper ekstra med trim, så han ikke tråkker i stykker haletippen min. For han dilter etter meg nesten hele dagen. Så mor gir han litt ekstra trim, stadig små skiturer eller til stallen.

Som alltid er det litt hvile på skuldra og litt tusling i skisporet på han. Tror han holder akkuart ett slik pussjonisttempo!

Kasper er med i stallen hver eneste dag, så han er blitt en skikkelig stallpus. Såpass husvarm at han synes det er helt greit å bruke småkompisene sin seng som do. Så overgangen til å bruke miljøvennlig kattestrø i kattedoen ble jammen ikke så stor for han i grunn.


I fra og være livredd hestene og frese som en illsint hoggorm på småkompisene mine, er han blitt nesten litt for uredd i pelstrøya si. Men det er jo veldig fint at også han kan finne seg flere andre pelsvenner, så tror jeg igrunn han synes det er skikkelig hyggelig å varme potene sine eller bare ta en liten blund på hesteryggen.

Nå er han blitt så trygg på hestene at han har og fått være med ut på tur med småkompis. Og det var litt spennende, tenk om han skulle blir skikkelig redd underveis. Det er jo masse nye lyder og andre ting som skjer som han ikke har opplevd før.


Men han stortrivdes bak rompa til småkompis, eller det vil si han ville helst ikke sitte rett bak rompa, helst litt på siden, så han kunne følge med på veien fremover, både på den ene og den andre siden av småkompis.

Tror han synes det var en genial måte å komme seg rundt på, uten å nesten ikke røre en muskel.
Kanskje litt for genial, for all vuggingen gjorde at han falt helt i søvn underveis, og når han våknet var han kommet helt hjem igjen.
Da hadde han jo sove bort halve turen og kunne ikke mjaue til meg hva han hadde sett eller opplevd.


Og siden han var så flink, fikk han lov å sitte å varme potene sine på ryggen, med god oversikt alle veier. Uthvilt og storfornøyd Kasper!


Deler på godene, Kasper har funnet ut at han kan spise litt av småkompis sin mat. Og mens de andre er ute på tur er jeg i stallen å passe på musehusene! Purrfekt arbeidsfordeling!


For at ikke kjedsomheten skal ta helt overhånd, så er kurvene våre plassert i vinduet noen ganger, som en skikkelig kongetribune.
Herfra kan vi telle pips, eller bare studere alle pipsene uten at de ser oss. Og jeg kan mjaue et det er ikke bare jeg og Kasper som kan krangle, det gjør pipsen også til gangs.
Da er det flaksing så solsikkefrøene flyr alle veier i pipsresturanten vår. Så nå kan jeg skjønne hvorfor det noen ganger ser ganske så rotete ut der nede, det er altså ikke Kasper sin feil, som jeg har trodd.


Noen ganger blir det litt for mye action blant pipsene, eller at det er minst 40 pipsgjester på en gang, og spenningen tiltar veldig på tribunen, purring går over til hakking av tenner, sikling og lange jublende mjauing.
Jeg klarer nesten ikke å ligge i ro. 


Puselig kommer det en storpips og hele showet er over på et lite blunk!. Da er det tid for pause og litt kos, mens vi trekker pusten etter alle inntrykkene fra tribuna.

Og strekking av både fram og bakpoter. Er ganske trang plass på denne ærestribuna nemlig.

Siden det først er så mye snø, så får vi bruke den til noen morsomt. Snøen kan nemlig gjøre som til noe morsomt for oss puser også.


Vi har nemlig ikke bare tunneler inne. Vi har fått laget våre egne tunneler i snøen ute, flere utganger og gjemmesteder. 

Her leker jeg og Kasper ganske mye.
Full fart gjennom, eller så ligger en av oss på lur og venter bare på det rette øyeblikket, for å hoppe frem og ta rotta på den andre.


HUSK katten din kan kjede seg om det er mye snø og kulde ute.
Finn på aktiviteter sammen med pus. 
Blir katten understimulert, kan den nemlig begynne med urinmarkering, eller få dårlig og i verstefall agressiv adferd, fordi den er frustrert.

Mjau fra Jesperpus.


 

Vært på MUS-eum

Joda jeg hadde vært på besøk hos Norsk SkogMUS-eum, Trodde egentlig vi skulle på musebesøk, at mus-eum var ett slags moderne musebol av en eller annen sort. Men den gang ei.
Vi var der  i forbindelse med ett nytt og spennende prosjekt som kommer senere i år.
Takk til museumet som bidro!

Men her var det skikkelig mye spennende å se, selv om det ikke var det jeg skulle gjøre, hadde bare en liten pause på jobb.
Anbefaler alle som passerer Elverum om å dra innom skogmuseumet.
Masse og lære og ta mange kule dyreselfies, så kan man lære litt om dyrene som lever rundt og i min Tigerskog.

Norges eneste Villkatt og meg selv da.
Skikkelig slapping i grunn!

Der borte bak reven er den første oppgaven, og rett svar er DÅDYR.

DCIM\100MEDIA\DJI_0243.JPG

Denne reven skulle absolutt være med, selv om jeg ikke er overbegeistret for slike revestreker!

Her er svaret på Bilde nr 2, som er en diger Elgokse!


Bilde nr 3 Var en flott Moskus,Eller som jeg kalle den MUSKUS. Den ene som ikke lever i nærheten av tigerskogen min.

Så var det faktisk en huskatt til der, men den ville jeg ikke hilse på.

For jeg ville heller hilse på denne lille tassen, en MINK. bilde nr 4

Bilde nr 5  er den ekte VILLSVIN


BIlde nr 6 er en ULV



Så bilde nr 7 er en GAUPE


Og aller siste bildet var labben til en BJØRN


Egen pipsavdeling!

Skeptisk til at det finnes flere som kan klatre i trærne.

 


Følte meg ganske stor helt til jeg traff på denne karen,


Og til alle som sier at stompen min ligner på en revehale, Det gjør den iallefall ikke.

 

Mjau fra Jesperpus!

Hodeløse musespøkelser, og andre skumle opplevelser!

Så var det lørdag og helg igjen, og det hadde faktisk ikke snødd i løpet av natten, for en gangs skyld.
Vi kunne tasse ut på gårdsplassen uten å vasse i snø lang opp over potene , inn i pelsbuksene og det som verre er.

Kasper kom hakk i hælene mine ut, og passerte meg på trappekanten.
Jeg studerte været, og han studerte snøen etter skumle spor som kunne vært på nattbesøk.


Vi var ute og inne, og inne og ute, og ute og inne, som så vi katter bruker å gjøre. Og noen ganger blir vi jo lei av å gå inn katteluka, så da vil vi gjerne komme inn vinduene. Du vet , forandring fryder og gjør tingen straks mer spennende. Er jo tross alt skikkelig morsomt å gå ut av huset på nersiden, når vi ellers alltid går  ut på øversiden. Det er jo nesten som å komme ut i en ny verden.

En liten tur inne på formiddagen og varmet potene i kurven min, Da oppdaget jeg etterhvert at alt, absolutt  ALT av godiser på lagret var låst inn i bokser.
Helt 100% kloresikkert, og umulig å klare å bite på også. Og det verste av alt, er at alle boksene er gjennomsiktig så jeg kan se alle godsakene som ligger inni der å frister.

Dette var noe av det mest tullete mor har gjort i dag, faktisk hele denne uka og månden!

Må jo selvsagt prøvesmake posene så jeg er 120 % sikker på at det er beste kvalitet vi sender avgårde.
Jeg vet hvor alle godisposene er, og du finner de her; GODIS


Med all snøen som er her, er det lite å finne på, annet en å løpe inn og ut, og rundt på gården. Så Kasper mjauet til meg om vi ikke kunne finne på noe spennende i dag, for en gangs skyld..
Måtte tenke meg litt om, mens jeg vasket poten min.

Tja vi kunne jo ta oss en tur i bygda, kanskje?, mjauet jeg til Kasper.

Er det ikke slik at vi storebrødre er gode på å finne på skikkelig spennende ting for småsøsken?

Jeg vet jo om en skikkelig gammel og mørk bygning, som har det meste av skumle opplevelser en katt kan oppleve, iallefall når det er mørkt. Til og med Nissen bor her, for han spiser alltid opp grøten vi setter ut. Her er det grevling, rev, andre katter og tror jammen det er noen hodeløse musespøkelser som flyr innom.


Sån omtrent 11.30 ( røde ringen) vandret vi avgårde på spøkelse jakt, jeg først og Kasper kom like etter, altså den blå streken, ved siden av røde pila.

VI gikk innom gjerdet til hestene, der er det nemlig en sti vi kan følge, innnom naboens pipsrestaurant. Allerede det synes Kapser var skikkelig skummelt, livredd for at naboen skulle oppdage at vi satt på pipsbrettet hans.
Jeg prøvd å mjaue til han at naboen er en hyggelig kar, men Kasper mente bestemt at han ikke likte karer fra andre fremmende steder.

Så vi hoppet ned og fortsatte videre litt på veien og litt i skogkanten. Måtte jo passe på at vi ikke gikk på veien, om det kom biler, siden de ikke har kattevett og kjører alt for fort uten å ta hensyn,  og at jeg har en liten lillebror som ikke kan en eneste trafikkregel.

Men oppe på grøftekanten akkurat i skogkanten var snøen hard og fin å gå på.
Etterhvert dukket den gamle låven opp langs veien. Snø overalt, men foran de store tunge låvedøra var det en glippe under hvor vi kunne krype inn. 

Selv om det var lyst ute, var det ganske mørkt inne på låven, siden det ikke var vindu. Kasper synes allerede at det var skummelt her, og kom krypende etter meg bare halvparten så høy.

Høyt oppe, over masse gammelt høy og masse støv og gammelt edderkoppspinn, klatret vi.  Herfra kunne vi ha oversikt over låven. Jeg kunne vise han hullet i gulvet hvor grevlingen bor. Der planken er borte i veggen, som reven kommer inn å sover i det gamle høyet, og mange forskjellige katter som bruker å søke ly her.

Ja og ikke minst alle de hodeløse spøkelsemusene som bruker å fly gjennom her når det blir mørkt ute. Kasper satt musestille med store øyner å fulgte med på alle røverhistoriene mine.

Ja det var ikke fritt for at de ble litt i skumleste laget, eller for å si det slik, han hadde ikke mye høy i hatten.

Jeg tenker egentlig det er sånn omtrent 3 katteårs aldersgrense for å høre slike, ikke minst alle historiene om de hodeløse musespøkelsene, kanskje 3,5 katteårs aldersgrense på de.

Men nå var det helg, ikke blitt natt og alt for mye snø for at rev, grevling, katter eller musespøkelser orket og vasse helt hit. Så egentlig var det trygt å ta en snuse runde, eller egentlig var det Kasper som ville det, men jeg synes det var kjedelig og ville hjem. Så vi ble enig om at jeg kunne gå pusesakte hjemover, så skulle Kasper komme etter når det meste var ferdig snust.

Men det skjedde jo ikke, uansett hvor sakte jeg gikk, kom aldri Kasper hjem. Han ble i timesvis nede i låven.( Gps-spor i den røde sirkelen)

Når det begynte å bli mørkt ute, måtte jeg og mor gå på leting etter han igjen. Er jo tross alt en hel uke siden sist. 
Jeg fikk på meg en sele, med lykt på, så jeg skulle gå først inn i låven å finne fram Kasper i mørket. Med lykta på ryggen i pelsen min, kunne mor se hvor jeg tok veien innover låven.
Og Kasper trodde sikkert at det var de hodeløse musespøkelsene som kom og hadde gjemt seg innerst inne bak alt som som kan finnes i en gammel låve, fast i ett gitter.
Men han var ikke redd, bare frykelig glad for å se kjente fjes, så mor løsnet hode forsiktig. og ga han en godbit, mens hun satte båndet på han. 


Mor er bra heldig som har en slik ecellent sporpus, med super nese og to solide langlys midt i ett purrfekt pusefjes.

En bittelitt betutta Kasper, som neppe kommer til å spørre meg om flere spennende opplevelser på en stund.
Tror det holder med spennende pips telling hjemme på gården, en god stund fremover.

Iallefall til neste lørdag, så får vi se om jeg finner på noen nye helgesprell.


Joda jeg mjauet til han at alt jeg hadde fortalt om livet nede i låven var en pusehemmlighet, som ikke mor måtte få vite, da kom vi nemlig ikke til å få godis resten av året, om hun bare fikk en aldelse liten anelse om hva som kan skjer her nede.
En pusehemmlighet, er en pusehemmlighet.

Selv om Kasper var med meg i denne låven i høst, så i grunn  burde han huske veien hjem.

Men siden det kanskje ble en litt for spennende opplevelse (og fortellinger), og trafikken langs veien, gjorde at han ikke turte å gå hjem alene.
Jeg mjauet til han at det er helt vanlig at unge katter som han, kan synes ting ute blir litt skummelt og ikke kan, eller tørr å gå hjem. 




Vel hjemme, etter 6 timers tur på jakt etter litt for spennende opplevelser fikk vi servert beste kost, i skubbsultne pusemager.

Ja og Kasper synes det var greit å ligge helt inntil meg i kveld, sånn i tilfelle han skulle få mareritt om dagens opplevelse eller kanskje ett par hodeløse musespøkelser kunne komme snikende. 
Og som ansvarsfull Storebror var det helt i orden, iallefall i dag.



Nok en helg, med avslappet kveld, takket være gps!
(den finner du info om her)


Mjau fra Jespepus, ansvarfull storebror!

 

Fisketips!

Tenkte jeg skulle dele ett tips til dere, ett fisketips.
Da har jeg ikke tenkt å potere ned hvilke vann jeg ser mest fisk i,  eller hvordan dupp jeg liker å jakte mest på. Eller isfiske siden det er vinter. 
Her er det mjauing om fisketur i fiskebutikken
Ett aldeles lite mattips.

I mange fiskebutikker eller fiskedisker blir det mye avskjer av (hvit) fisk som går rett i søppla, det er ikke godt nok til menneskemat.
Men det er mer godt nok til kattematluksusmiddag! 

Neste gang du sender matmor eller matfar i butikken, så kan du spørre om de ikke kan høre i deres lokale fiskedisk etter avskjer av (hvit)fisk som katten kan spise, og noen har kanskje kattefisk.( må være fersk fisk, ikke kryddret, saltet ol) 
Dette er jo mat som uansett går i søppla, som kan gi deilig fisk til kattemiddag i dagesvis. Noen butikker gir det bort, andre tar en symbolsk  liten sum. Vi har sett noen fiskeutsalg har faktisk kattefisk for en rimelig penge.
Uansett er det ett billig og ekstra godt måltid for pus. Bedre å bruke man opp mest mulig av fisken, enn at det hadde havnet i søppla. Det er jo helt unødvending når det er noen som kan kose seg med "restene" etter menneskene.

Kasper kan nesten ikke vente med å få smake

Mens jeg vet jo at det inni posen delikatessene finnes.

En siste sjekk før den skal kokes litt.

Og en dobbelsjekk!

Kok fisken opp i vann, (uten salt og alt annet)


15 minutter så er middagen klar til å smakes på,. Husk å avkjøle den litt.

Kan fryses ned i små posjoner i poser, så kan det tas opp enkle middager, å tine litt og så er den klar til å spises.
Hos oss fjernes det meste av bein, så det er kun fiskekjøtt, skinn ol som brukes til kattematmiddag.  



Og når eierene er på fisketur i butikken, kan du jo be de kjøpe med 1 eller 2 reker til dessert kanskje?

Mjau fra Jesperpus.

Dagene derpå, og snø til langt over øran!

Takk for all omtanke, har gjort mitt beste for å mjaue videre til Kasper alle de hyggelige meldingene. 
Nå er iallefall Kasper blitt ganske normal inne, koser seg og spiser. Men skal helst sitte oppå mor i en hver anledning. Så hun kunne jeg liksågodt ha hengt ett skilt på som står "opptatt inntil videre".

Men ut vil han ikke, nærmer seg ikke en gang kattedøra.

Men i dag var han med mor ut, ville ikke gå selv, bare sitte på skuldra og ha god utsikt alle veier.  Nede med pipsene hoppet han ned og gikk litt rundt å snuste i all nysnøen som er kommet.

Vi lekte bittelitt, før mor kom å ga meg gult kort fordi jeg var for vilter med han, og han begynte å føle seg utrygg. Så da lot jeg han bare tusle litt rundt, mens jeg satte meg ned å slikket bort all snøen under potene mine.

Det kjørte forbi både traktorer og snøfresere, uten at Kasper brydde seg, så da mente mor at det var iallefall ikke de som hadde skremt Kasper i helga.

Plutselig ble Kasper opptatt med noe i snøen og helt stiv i kroppen. Jeg reiste meg opp og kikket bort på Kasper. Han la ørene rett ut og bak, før han tok tilfart helt nede på grusen under all snøen og for som en strek over gårdsplassen, og retning katteluka.

Rapportøren, han som befant seg i fra sofaen, sa at når katteluka flippflappet igjen, var Kasper allerede kommet i motsatt ende i huset. Og når mor kom inn satt han storøyd bak en (den eneste) planten. Føltes sikkert som han gjemte seg i jungelen. Noe han mente var helt nødvendig.

Sporene han hadde oppdaget, var en fremmed katt. Så tipper at det var ett dyr som hadde skremt Kasper i helga, nok en gang. 
 

Kasper synes nok det blir lange dager og kjeder seg litt. Han er stadig å sjekker om jeg sover, forstyrrer han meg, skyver (kremt) jeg forsiktig unna med poten min. Alt etter humøret mitt da, er jeg uthvilt,  blir det lek.
Når mor synes jeg blir for voldsom, deles det ut både gule og røde kort her. Og drar jeg på meg en utvisning, blir jeg plassert i kurven min igjen.

Kasper får litt mye oppmerksomhet og godis, det blir nesten litt i meste laget, skal jeg være ærlig.
Stadig vekk er han å plinger i bjella si og vil ha en snacks eller bare kos. Tror den dagen han ikke plinger i bjella, da er han alvorlig syk.

Når mor skal prøve å jobbe, henger han fast i låret, mjauer og tungen er nesten midt oppe på panna. Egentlig kalles det for tigging, men mor kalle det for sjarmtroll.
Og jeg vet det finnes ganske mange slags troll, så det er sikkert en riktig beskrivelse av en slik ufordragelig  adferd. Det er iallefall ikke jeg som har lært han dette, det må være en medfødt egenskap kanskje.

Og han er kommet i drift i varelagret, og poterer ut nye ordrer, stadig vekk, men på sin måte da. 

Men storsett sovner han av, han sov nesten hele søndagen og store deler av mandagen. Så han har nok kjempet og slitt seg helt ut.  

Men Kasper er med i stallen hver dag, det synes han alltid er veldig hyggelig, om det er kommet en ny ting eller noe har flyttet på seg, er han skikkelig skeptisk. Som når mor hadde kastet fra seg vottene i høyet, da måtte han både frese og skyte rygg til de, de virket skumle. 
Så vi er ganske sikkert på at det ikke var et kjøretøy som hadde skremt han, for ullvotter og en traktor med snøfreser  er ikke så veldig like.



Mor og Kasper har hatt seg en gåtur inni mellom, da tripper han fornøyd, helt til han kommer til gårdsplassen, da piler han inn med mor på slep.
Men ikke gjennom katteluka da. Tror jeg faktisk Kapser også skjønner at mor ikke kommer seg gjennom der, hadde nok sprengt hele luka og vel så det!


Ja og jeg selv, tar selvfølgelig ansvar med å ha kontroll på det meste. Har nå fått innstallert ett skikkelig utsiktspost. Er jo håpløst mye med snø, så jeg kan jo ikke se mer en rett i inn i snøskalver og hauger. Har jo heller ikke fått hatt inspeksjon nede hos naboen på ukesvis, men fra den nye utsiktposten kan jeg ha kontroll med naboen også!

Her kan jeg sitte i evigheter, skikkelig bra utsikt. Ser så lang øye rekker, og har oppdaget at hele området er like snøfylt som hjemme.

Det er rett og slett så mye snø nå, at jeg kan bruke halvparten av puseonghuset sine vinduer som store og romslige katteluker. Helt genialt, tenkt å sitte å halvsove på sofaryggen og småtitte ut vinduet. Så kommer jeg plutselig på at jeg vil ut, mjauer litt og da kommer det løpende noen (nevner ingen navn) og åpner. De vet nemlig at kommer de ikke med en gang blir det jamring, først litt, med deretter kommanderende høyt.

Og når jeg er ute, trenger jeg ikke å gå til min vanlige katteluke, på andre siden av huset. Bare går til nærmeste vindu, og gnikker de kalde potene opp og ned på vinduet.
Mor sider høres nesten ut som når man gnikker isopor på vinduet for de som har prøvd det, og det har ikke hun, men potene virker på samme vis.
Ett øyeblikk - så er man innadørs.

 

Mjau fra Jesperpus

 

Heldigvis har katter 9 liv, og Kasper har iallefall 8 liv igjen.

Lovet med å komme med en potering om gårdagens hendelse. Kvelden ble prioritert til Kasper og avslapping.
Jeg har bare ligget i kurven å fundert over hvor mange katter dette skjer med som aldri blir funnet, enten fordi man ikke vet hvor de er eller fordi ingen leter eller reagerer på at de er blitt borte. 

Det er nemlig ikke så lenge siden en lignende hendelse skjedde ikke så langt unna her,  men med helt annet utfall, dessverre. Vi katter går jo noen ganger på de merkeligste steder enten fordi vi er nysgjerrige eller vi er skremt og har gjemt oss.

Gårdagen begynte som alle andre dager, masse mer snø ute. Vi begge to maste på at mor måtte være med ut.
Og omtrent klokka 11 gikk jeg og Kasper ut, mens mor kledde på seg. Men før mor hadde knytt skolissene kom jeg inn igjen for å se hvorfor hun somlet slik. 

Ute snødde det fortsatt, traktorene kjørete hektisk forbi, og noen er ute å løper med hunden sin ser jeg i fra kjøkkenvinduet. Hoppet ned fra benken og løp ut i gangen til mor, som mente jeg maste og hun dyttet meg i stompen, ut døra foran henne.
Vi ropte på Kasper ute, men han var nok sikkert nede hos pipsen, så vi gikk ned dit å kikket. Ingen Kasper, men vi ga pipsen mat på alle bord og studerte de en stund, før vi skulle gå å måke opp stien til meg og Kasper.
Mor ropte på Kasper enda en gang, vi sto helt stille og hørte etter den lille bjella hans. Men hørte ikke noe, bare alle pipsene som kvitret fornøyd.

Nei sier mor, kanskje han er løpt inn etter deg, og ikke sett vi er ute kanskje? Så hun gikk inn å sjekket kattedøra, men der var det ingen som har gått inn.
Hun kom tilbake til meg og spaden, kikket forundret på meg, og spurte om ikke jeg hørte noe?
Han kan jo ikke være så langt unna med all denne snøen. 

Nei jeg sjekker Gps'en, sier hun, mens hun drar telefon opp av lomma. Gps søker og søker.

Så rart sier hun, Kasper må være inne en plass, siden den sliter med å få signal. Etter flere søk, viser den at Kasper er under terrassen.
Vi går begge to, mor foran og jeg etter, å kikker i snøen rundt terrassen. Det er ingen spor som viser at han er tuslet under der, men ett spor som stopper 1 meter fra terrasen. Mor roper på han , men hører ingenting.
Vi går begge opp av stien og på terrassen. Jeg mjauer litt høyt, og da hører vi plutselig bjella hans, to små svake plingeling. 
Så da viste gps rett, han er altså bare under terrassen, og mor sier han har sikkert fanget en mus som han driver på med og vil være i fred.

Så hun går ut, å måker på stien vår.

Jeg sitter på terrassen og hopper opp gelendret og mjauer bortover til mor flere ganger. Jeg hører nemlig ingen musepiping under terrassen.

Mor setter ifra seg spaden, godt ned i snøen og kommer tilbake. Hva er det Jesper sier hun, og drar opp en pose godis og deler en bit til meg.
Kanskje Kasper vil ha godis istedet for mus sier hun og rasler med posen, ingen lyd. Så rart, kanskje han er ute å leter etter ny mus og søker han opp på gpsen.
Neida han er der enda sier hun, så rart at han ikke kommer fram, med trappen opp til terassen har vi ei lita åpning nemlig.
Mor henter yndlingsleken til Kasper og rasler med den, da hører hun plutselig to svake plingling lyder i bjella hans, så blir det stille igjen. Veldig rart at han ikke kommer, sier hun.

Mor begynner å bli tankefull og det er jeg også. Det har gått en hel time og han ikke har kommet frem fra gjemmestedet sitt, rett under bena på oss.

Nei sier mor, dette var utrolig rart, og henter spaden sin og graver en tunnel i all snøen bort til terrassen fra stien vår. Jeg tror bare vi må sjekke hva det er han driver på med slags hemmeligheter under der sier hun mens snøføyken står høyt i luften for hvert spatak hun tar.
Rene snøfreseren altså.
Helt sikkert på at de bilene som passerte ble storimponert over effektiv snåmåking oppe i Løten.

Etterhvert når hun frem gjennom all snøen og får en liten åpning på 10x20 cm å legger seg på magen for å kikke under terrassen, men med snø rundt over alt kommer det ingen lys inn og det er helt mørkt, mor løper inn etter lommelykt.

Kommer løpende tilbake like fort, legger seg ned og lyser og lyser, men ingen Kasper. Hun setter seg opp igjen og ser på meg, så rart sier hun. Og tar opp mobilen og søker etter han på gpsen igjen...gpsen søker og søker. Liker dårlige signaler sier hun.
Men han har ikke rørt seg på en time nå, og han skal være under her, men jeg ser han ikke, og det er ingen gjemmesteder, bare en gammel slange som han umulig kan gjemme seg bak. Mor søker og søker på gps, for den må jo vise feil mener hun. Han er jo ikke under der. 

Mor ser litt fortvilet ut. Og snakker bare høyt, alt hun tenker.

Han er ikke dukket opp noen andre steder, bjella hørte vi under der. Gps har dårlige signaler i over 1 time nå og han han har sittet i ro i like lang tid. og alle triks som gjør at han alltid kommer løpende fungerer ikke.
Mor sier at noe er alvorlig galt, han sitter fast en plass under her, det er hun helt sikker på nå. Men mor klarer  ikke å kryper under, fordi det er så trangt, men lyst med lykten og selv med godt lys er han ikke å se.


Jeg legger med ned på magen og kryper under terrassen gjennom den lille trange åpningen, snuser rundt kantene og langs den vannledningen, helt borte med veggen er en bjelke som jeg legger meg ned ved og titter under, mor lyser med lykten i stompen min, og roper etter meg. Under der ligger Kasper helt i klem, mellom bjelken og den stivfrosne sanden, og livløs.
Han bare ligger der, bryr seg ikke om at jeg har funnet han.  Øynene er helt lukket og ikke en muskel rører seg. Jeg ligger helt i ro her, mens jeg hører mor roper og roper. 

Tror mor skjønner hva som er skjedd, og begynnner å grave en helt annen plass, gjennom metervis med snø. Helt inn til husveggen der bjelken er.
Mor graver og graver, det går sikkert fort, men det virker som en evighet.

Der vi så de sporene som sluttet, har nemlig kasper løpt i panikk og hoppet et tigerhopp under terrasen, men dessverre helt inne med husveggen i en trang gang mellom grunnmur og en bærebjelke, i spranget hadde han tatt med seg en stor snøklump som trillet etter han og dekket både spor og la seg rett foran hullet.
Om sommeren kan vi nemlig løpe rett gjennom her, eller over bjelken uten problem. Men Kasper har tydeligvis løpt i panikk og ikke tenkt seg om.

Endelig hadde mor gavd seg gjennom flere meter med snø og helt fram til husveggen, en glippe på noen ti cm, lyste hun med lykten sin, på den ene siden lyste hun på meg og på andre siden så hun Kasper sin bakdel, og kunne se hva som hadde skjedd, Kasper hadde prøvd å krype under bjelken, men med frosen sand og stein, hadde han blitt sittende bom fast.
Mor så også at det var ingen liv i Kasper, men han var så langt borte at hun umulig kunne får tak i han. Hun kastet en liten isball innover så den traff på bakdelen hans som stakk fram, men ingen reaksjon.
"Farsken"  og noen andre ord, som jeg ikke skal gjengi her, hørte jeg ganske tydelig der ute.

Mor var sikker på at han var død, han virket helt stiv og ingen reaksjon eller bevegelse. Hun var helt sikker på at han var kvelt slik som han satt fast og lå.

I denne lille glippen mellom bjelken og grunnmuren hadde han kommet seg inn, å krøpet seg fast
.

Sanden var hard og frosset, hadde han kjempet lenge for å komme seg løs. Oppgravd is/sand og svarte poter som viste hvor mye han hadde kjempet for å komme løs, til han tilslutt hadde bare hadde gitt opp og lå der livløs.

Jeg krøp bort til mor som satt utenfor, i en telefonsamtale, hørte bare at Kasper var sannsynligvis død og satt fast under terrassen, og hun måtte ha en sag så hun fikk han opp.

Men jeg kunne jo egentlig mjaue at han var jo ikke død, bare nesten i såfall. Men han satt bom bom fast, men mor hverken forsto eller hørte etter.
Far kom med en elektrisk sag og fjernet 1 planke akkurat der mor pekte.
Og mumlet at hva vi katter klarer å få til, mens hun lurte på om det var den løshunden eller traktoren som hadde skremt han ditt. Men akkurat nå var det helt uvesentlig og det får vi aldri vite noe som helst om.

Straks planken var løs, mor lå klar på kne, stakk hånden ned og under bjelken og lirket bort noen fast frosne steiner før hun tok å lirket løs hodet hans, og gpsen som hang løst på siden av halsen, lyste knallrødt, så mor skulle se han i mørket. 

Plutselig snudde hun seg, og sa han var varm, og levende. Det hadde ingen trodd slik som han lå, alle var sikker på at den lille røde pelsen som lå nede i hullet var både død og stivnet.
Plutselig ble det liv i han og mor som trodde han var død, var ikke forberedt på å holde han fast, og i det hode kom løs, stakk han.
Ganske fortumlet, sjokk, og ikke for å glemme saga som nok hadde skremt vettet av han, han som ikke liker støvsuger en gang.

Dette ble nok traumatisk x10  og ikke rart han fant det beste å rømme hele området.


Flere planker måtte fjernes for å finne Kasper, vi viste jo ennå ikke om han var skadet på noen vis, så selv om han var kommet seg løs, så ble det fortsatt leteaksjon. Jeg satt høyt oppe på terrassemøblene med full oversikt. Men nå var det liv i gpsen, og han var i bevegelse, så han var iallefall bevegelig.

Men nå hadde telefon til mor kommet til smertegrensen for hvor mye snø og fuktighet den tålte og sluttet å virke, men heldigvis så hun på gps hvor Kasper var på tur og fikk slått på lydsignalet på gps. Så gpsen begynte å pipe rett etter at telefon ble helt svart. Da piper gpsen i noen minutter.

Inne i ett gammelt skur kom det pipelyder, som avslørte hvor han hadde stukket seg bort å gjemt seg. Hele skuret ble endevendt før man klarte å finne Kasper.
Ingen som kunne skjønne hvor liten en 4 kg katt kan bli, når den blir redd. Innerst inne i ett bittelite hull, under mengder med isolasjon, materialer og diverse annet, ble verdens minste 4 kg katt med de største svarte øynene løftet fram. Han skalv så mye at han ristet i armene til mor. 
 

Da bar det rett hjem og inn, og katteluken ble låst og sjekkt minst 10 ganger at det var låst. Men ingen fare for at han skulle stikke ut. Han sprang bare på loftet og alle plasser han kunne stikke seg under eller lengst mulig bort.

Når mor kom inne, ble han hentet fram og på med sele og bånd, så måtte han bare holde seg i ro sammen med oss. Nå var han akkurat like redd som når han kom til oss, iallefall nesten.


Egentlig var han skikkelig trøtt, men klarte ikke å slappe av for å sove. Mor vasket han i fjeset og potene hans for sand og møkk, og lot han få slappe av så godt som han klarte.


Han vil ikke spise eller drikke, og ikke lett å sove om man er sulten, men mor har ett triks. Så det ble biltur på butikken og fiskemåltid på Kasper.
Når han fikk snuse på fiskepakken sin, kom de vanlige Kasper øynene tilbake, nysgjerrige og spent på servering.

Kanskje han plutselig kjente at han ikke hadde spist på ett halvt døgn og egentlig var skrubbsulten. 


Nykokt fisk, fikk Kasper ut av sjokktilstanden og hans gode gamle vesen kom tilbake. Har vel alltid vist at fisk er sunt, men at det skal ha slike helbredene virkning er jo utrolig. og heldigvis var det en god posjon til meg også.

Hadde jo bidratt såpass mye at jeg fikk min heltemiddag. og den smakte himmelsk, selv med alle slurpe og slafselydene til Kapser som slukte maten sin.

Da var Kasper mett og ganske fornøyd, og begynte jeg å lure på om mor hadde sovemedisin i fisken, for Kasper sovnet tvert. Jeg kjente heldigvis vis ikke antydning til noen tilsetninger selv om det var godt å rulle seg sammen i kurven min, med masse god fisk i magen etter en hektisk dag,


Mor vekte han en gang til før det ble kveld, bare for å være sikker på at alt var som det skulle med Kasper. Selv om han ikke skjønte helt vitsen når han sov så godt, men når hun raslet med godisposen ble han i allefall lys våken og skjnte godt hvorfor det var viktig å våkne, så ikke jeg spiste opp alle bitene.

Han sov som godt hele natten igjennom, og det gjorde nok godt i en sliten kattekropp.


I dag virker alt som normalt, iallefall nesten, han vil ikke ut, men etter noen dager så er nok han tilbake i full vigør, både inne og ute.
Nå skal han iallefall få være med oss på tur ut i sele og bånd, så han får luftet hodet sitt litt og frisk luft i nesen.



Iallfall, uten gps, så hadde vi, som de aller fleste slått oss til ro med at han driver sikkert på med ett eller annet lurt under der. Og avventet med at han var der og kom nok frem etterhvert. Men i stedet hadde vi nok mistet han, så nært og likevel langt unna.
Hvor lenge til han kunne ha ligget der før han hadde omkommet, får vi aldri svar på, heldigvis. Vi har så mye felles aktivitet her,  at når en ikke dukker opp, så er ikke ting som det bør være, og gps kunne gi oss nok svar, til at vi ikke ventet lenger med å sette i gang en aldeles liten redningsaksjon og fikk Kapser løs og ut, med iallefall 8 liv i behold.

Kasper er ikke den eneste som har opplevd noe slikt, det er det garantert flere katter som gjør, og dessverre mange med en annet utfall. 
Stol på magefølelsen og stopp aldri  å let. 



Mjau fra Jesperpus

Link til GPS finner du HER

Info om GPS finner du HER

Superhelter.

Har du noen ganger truffet en ekte helt?
Kanskje du har gjort det uten å vite om det?

Jobber jo hektisk med å finne årets dyrehelt, les mer om Årets Dyrehelt HER

Hva er en helt?
Det har jeg lurt litt på, noen kjappe potetrykk på med datamusa, kom følgende svar:

Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig purrson som har utført en stor dåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode. 

Nå jeg har ligget litt i gokurven min å grublet litt på dette, jeg tror det finnes mange ulike helter, så jeg er helt sikker på at alle sammen kjenner en, kanskje flere store eller små helter.

For det gjør jeg.

Faktisk  så har alle har vært en helt en eller annen gang, noen kanskje flere ganger.  
Kasper har vært en liten helt, som første gangen han kom hjem med den store musa.

Eller da musa  kom flaksende over stuebordet og gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet. Heldigvis så snappet Kasper musa i lufta og det som kunne blitt en skikkelig kattastrofe, ble til en heltdåd. 
Garantert!. Den historien kan du lese mer om her: Kaspers heltedåd

Eller dyrlegene, som utfører heltedåder hver dag, kanskje de ikke alltid tenker over det, men for pelspasientene er jobben de gjør, viktig.
Noen som gjør litt ekstra for en nabo, venn eller familiemedlem, kanskje man ikke tror det er så mye eller tar så lang tid, men for den som får hjelp eller besøk kan det bety alt i verden.
Jeg er jo hos naboen å hjelper han med musefangst, jeg er helt sikkert på at fruen i huset synes jeg er en skikkelig helt.

De jeg har truffet på min vei, som er alvolig syk, som kjemper hver dag mot smerter eller sykdom, de synes jeg er noen skikkelige helter. 

Man trenger rett å slett ikke å klatre på fjelltopper eller lage verdensrekorder for å bli en helt. Jeg synes bare du eller noen gjør en dag, en time, ett øyeblikk litt bedre, og mer verdifullt for andre, så er man en helt eller heltinne.

Det er akkurat her kjæledyrene kommer inn i mine tanker, alle hunder, katter, hester, kaniner, fugler og fisker og alle andre typer kjæledyr,
Alle disse gjør dagene litt anderledes, minnefull med gode øyeblikk og opplevelser for eierene eller andre.

Kanskje noen kjæledyr har egenskaper som kan hjelpe eierne, andre mennesker eller dyr. Det finnes besøksdyr, terapidyr, ettersøksdyr og mange andre dyreyrker, alle disse gjør viktige jobber, som ikke alltid er like synlig
I fjor vant Terapihesten Liva, det kan du lese mer om her  en liten flott hest som skaper store gleder, og hygge med sitt vennlige vesen rundt om, på sin ferd.

Så er det alle vi hverdagsheltene, som bidrar hjemme til matmor/far eller andre dyr med  gode øyeblikk, små og store heltedåder. Alt fra å være selskap, til å pakke ut av handleposene, iallefall sjekke handleposene. Ligge på fanget og kose oss, når matmor/far er syk eller trenger litt pelsterapi. Det er vi eksperter på, det er jo derfor vi har yrkestittelen "kjæledyr".

Noen dyr hjelper andre dyr som trenger litt omsorg i sin hverdag. For det er ikke bare mennesker som trenger omsorg, det trenger alle sammen. Vi dyr er ofte ganske flinke på ta oss tid til omsorg, når noen trenger litt ekstra støtte. Men de aller fleste pelsheltene hører vi ikke noe om, de får heller aldri den heder og ære som de har fortjent.


Heldgivis så har Agria Dyreforsikring en årlig  kåring av Norges Dyrehelter, det gir oss muligheten til å hedre alle disse pelsheltene som gjør en innsats i samfunnet, for enkelte mennesker eller dyr.
Hver uke fremover, helt fram til midten av mars kåres en delvinner som blir med helt til slutt i den store finalen om å bli årets store dyrehelt 2018. 

Endelig kan vi få vist hvor mye en hund, en hest, en katt eller gris kan gjøre og bety i sitt miljø, og gi de den oppmerksomheten de fortjener. Det er tross alt veldig viktig å vise til alle hvor stor del i livet og hverdagen kjæledyr er for veldig mange mennesker. 

Denne kampanjen er støttet av Norsk Kennel Klub, Norges Rytterforbund og Norske Rasekatters Riksforbund.

Du kan lese mer om den her: Norges dyrehelter

I år har vi vi hatt disse ukesvinnere


4 helt forskjellige heltedåder og helter, men alle viser stor omsorg og trygghet. Hver dag gjør de til en litt bedre dag for andre mennesker eller dyr.
Alle helter fortjener å få bli satt pris på uansett om det er en stor eller liten heltedåd. Årets Dyrehelt er eneste pelsvennlige showet, som hedrer våre pelsvenner for innsatsen i samfunnet.

Fine premier er det også:

  • Kr. 5000,- til et valgfritt veldedig formål til glede og trivsel for dyr og dyrevenner
  • Premiepakke fra Agria med praktiske produkter til dyr og eier til en verdi av kr. 1500.-
  • 1 års abonnement på Hestesport
  • 1 års abonnement på Aristokatt
  • Gavekort på 1500,- i NKKs nettbutikk
  • 1 års medlemskap i NKK inkludert 1 års abonnement på Hundesport
  • Dersom dyret er med i en klubb tilknyttet NKK, NRR eller NRYF får klubben kr. 5000,-
  • En kalender fra Jesperpus



Jeg både stolt og glad for å få lov å ha det ærefulle oppdraget med å kåre årets dyrehelt. En viktig kåring som prissetter dyrenes innsats i samfunnet på en postiv og et verdifull engasjement. 
 

 Vi gleder oss til å lese alle de flotte historiene som kommer inn. Noen må jeg jo mjaue høyt til Kasper når han ligger i kurven sin.

Nå jeg håper på mange flere nominasjoner av alle typer dyr som bidrar, men er jo selvsagt veldig glad for kattenominajsoner.
Kjenner du til noen dyr som fortjener å bli nominert?
Da sitter jeg klar, å leser, bare å meld inn den du mener er en dyrehelt via denne linken, NOMINAJON ÅRETS DYREHELT




Mjau fra Jesperpus, jurypusemedlem i  Årets Dyrehelt 2018


.sposnet innlegg-


 

Vil du være med på fjelltur?

Vil du være med på fjelltur?
Alt for slitsom, tenker du?
Neida ingen problem, har filmet en snutt fra en av turene mine, så du kan sitte trygt og varmt hjemme i gostolen,
å likevel være med.

 


Snurr film;



Mjau fra Jesperpus.



Fordeler og ulemper med snø

Nå har vi snø i mange kattemeter, altså i fra marka og opp til magen min, og den når langt over haletippen, selv om halen står rett opp.

Men vi har vært mye på lufteturer, og mange steder som det er kjørt opp pusongeløyper som vi kan gå i, uten å få fullt av snøballer i pelsen. 
For, det går jo ikke an å bare ligge inne i kurven min å vente på våren. Tror neppe den kommer hverken denne eller neste uke, iallefall.

 


Kasper har vært på tur i all slags vær, nesten hver dag.

Ellers hadde han nok ikke bare revet kurven sin og min i gulvet,  men både gardiner, og det som finnes på veggene her.
For er det en dag han ikke får nok trim, da furter han med  å sitte på stuegulvet å mjaue, eller synger stygge katteviser. 

Dette er absolutt selvlærte vaner, så det er nok et medfødt talent han har, æresmjau!
Forstår godt at far ønsker jula i reprise, med hørselsværn øvers på ønskelista.

Ikke så nøye å gå alltid, mye bedre å sitte på sekken.

Siden jeg er en erfaren fjellpus, var jeg med på en lang lang fjelltur her om dagen. Bittelitt kaldt noen ganger så da gjemte jeg meg ned i sekken i ullpleddet mitt.
Men i ly av vinden var det helt greit å tasse litt i løypen. Og veldig god utsikt, kunne se nesten helt på andre siden av terrirtoriet mitt, sånn omtrent helt til neste fylke iallefall. Lite mus i sikte, bare ryper og harepuser.

Sol når vi dro på tur, men jammen kom ikke månen og mørket før vi var hjemme igjen. 

Kasper har hatt litt problem med å forstå hvilken retning han skal gå når vi er på skitur. Han har heller ikke helt fått med seg at det er skiløypa han skal følge.

For på fjellet er jo alt som en stor hvit slette, og da synes han at han likså greit kan gå alle veier.
Litt forståelig da, det er jo ikke alltid ting er like kattelogisk, at man skal liksom følge to streker i snøen, når man har fire poter.

Men etter noen turer i skog og langs vei, har det så smått begynt å klarne noen ideer oppe i hode til Kasper på hvordan ting fungerer om vinteren.
Kanskje hjelper det på at skogen også er delt i to liksom, trærne på en måte har gjerdet inn løypen.

Men han går ikke så fort.
Og det er ikke fordi han ikke kan løpe, men har er ikke så tøff som en annen bekjent katt. Og i skisporet lukter det masse hund,  og noen ganger har en elg eller tre-fire tråkket rett over skiløypa.

Så da lukter han ganske mange ukjente og litt skumle lukter, og trenger litt tid til å føle seg trygg på slikt.
I tillegg så løper han nede i et spor med høye snøkanter. Da har han veldig dårlig oversikt over omgivelsene sine, og føler seg nok litt liten og utrygg.

Men nok trening vil nok gjøre susen, for den lille pusen.

Kasper har jo heller ikke erfaring i fullfart ned bakkene på ski, og føler seg nok veldig utrygg på om sjåføren har kontroll, og det er såvidt han tørr titte opp bak ryggsekk kanten...

Men det er jo noen fordeler med mye snø, for eksemple slipper man å grave seg et do.
Det meste synker jo uansett så langt ned i all snøen, at det er bare å la det stå til.

Og alle haugene kan brukes til utsiktposter over hele territoriet. 

Er det mye snø kan man og tenke litt smart, for eksempel sende lillebror i forveien og be han teste løypa.  Med passelig skryt, så på en måte brøyter han litt vei for meg.
 

Ulempen er også at snøen ofte benytter anledning til  å dale ned når man sover.

Så her om dagen da jeg skulle bare ta en liten ettermiddagtur ned til småkompisene, etter en liten ettermiddaslur, gikk jeg meg fast i all snøen.
Eller egentlig var det slik at all snøen gikk seg fast i meg.

Iallefall kom jeg meg ingen vei, og mor måtte hente en redningskattemobil, som dro meg opp og så fikk jeg stå på den hele veien hjem. 

Vel jeg måtte bæres inn, for det var jo helt umulig å gå. Det hang ca.1 tonn og vel så det, med snø i pelsen min. Det føltes iallefall slik.

Etter at en hel haug med snø var fjernet fra pelsen min, fikk jeg ligge i ullpleddet og tine av meg resten.
Så så da har jeg kanskje lært at jeg må sjekke værmelding etter jeg har sovet, og legg ikke ut på tur ned til småkompisene ute følge.
 

Men, ikke tro at vi har glømt pipstelling og musejakt, vi har ansvar for både kontroll og matauk.

.....og tar stadig noen tusleturer rundt huset, så ikke kroppen og beina blir helt stive av å ligge i kurvene...


Må og ta med at vi hatt litt musejakt i kjøkkenbenken igjen, men denne gangen var det kun et lite arbeidsuhell.
Jeg mistenker at Kasper har vært å knabbet den, siden den er helt forduftet.

At samme Kasper stadig gjør som han er der å leter, tror jeg nok det er et mest skuespill han bedriver. EN mus kan jo ikke bare forsvinne slik av seg selv, så den har nok helst forsvunnet ned i magen hans.

Selv om mor er litt mistenksom på hvorfor vi stadig var under kjøkkenbenken, måtte jeg bare mjaue til henne at det var skikkelig lenge siden jeg hadde vært akkurat under der, hadde jo nesten glemt hvordan det så ut.. 

Jeg prøver å true ut av Kasper hvor han har gjemt musa, men det er ikke en eneste pip i han om den saken.

Kasper skjønner ikke hvorfor mor bare har så små matskåler, og han klager over at hun burde ha en fontene med slik melk som han har vannet sitt i. Noen ganger sitter hele matskålen fast i snuten hans, og da er det melk utover hele bordet og i pelsen hans.

Resultatet er en som blir småirritert og en som blir veldig fornøyd. 





Mjau fra Jesperpus.

 

Jesper Olympus snart i toppform

Siden det ofte har vært bilder av Kasper på tur, og dere har etterlyst meg, så er altså jeg også på tur.
Det er bare det at ikke alltid vi er med begge 2 på samme skitur, det er heller sjelden.
Jeg er hverken syk, lat eller ute av form. Alt er akkurat som før.

Når Kasper er på tur, har mor mye bedre tid til å ta bilder og sånt, for han er ganske treg i løypa.
Og til de som sier at man skal bare skaffe katt nr 2 fordi det er ikke mer arbeid, hallo, DE TULLER!

Det er minst dobbelt så mye jobb, om ikke mer, da i tillegg til mors arbeid, sysselsetter han meg også.
Og Kasper må trimmes, mens jeg som er mer voksen og ansvarsfull, bestemmer litt selv hva jeg vil, som katter flest. Det er ikke alltid jeg vil være med på tur nemlig, og akkurat for tiden synes jeg det er mest morsomt å være i stallen med småkompisene.
Så da må mor ta med Kasper på tur først først, og så må hun være med meg til stallen etterpå. 

Om jeg og Kasper har hengt sammen hele dagen, har ikke jeg noen som helst behov å dra på trimtur med han i tillegg.
Jeg er ikke avhengig av den tassen, da ligger jeg heller hjemme å nyter stillheten.

Men i helga hadde jeg lyst å være med på tur, og var med både den ene og den andre dagen.
 

Siden det var både snøvær og vind, satt jeg i sekken til vi kom i ly.

Dessuten var det bare oppoverbakker, og det er skikkelig kjedelig og tungt å gå i når det er mye nysnø. 

Lar bare bildene fortelle turopplevelsen denne gangen:


Og her en videosnutt:

------------------------------------------------------------------

Neste gang var vi på tur i skogen, var det er mer spennende.

Tenk å få se en masse harepuser som hoppet hit og dit foran oss på skiløypa, og de lurte nok helt sikkert på hva slags tiger som kom tuslende.
For de hoppet rett til skogs når vi kom tuslende. Mor sa det var for at jeg ligner en rødrev, tullprat - Tiger!

Men lurer på om det har usynlige vinger, de flyr liksom bortover snøen. Jeg prøvde å snuse i sporene over brøytekanten, men jeg forsvant nedover i snøen, nådde ikke bunnen engang. Mot måtte løfte meg tilbake i skiløypa og børste av meg all snøen i pelsen.

Vi fulgte en litt annerledes løype på denne skogsturen, sånn en evighet rett frem, så langt som jeg klarte å se med ett skarpt tigerblikk.
Det er ganske kjedelig, jeg ser jo akkurat hvor langt jeg må løpe. Så da tar jeg pauser nesten hele tiden.

Dessuten var det mye mer dyreliv som må sjekkes ut her, både pips, mus, rev, hare og rådyr har brukt samme spor som jeg skal gå i.
Da er det ikke så lett å bare tusle fremover uten å snuse litt her og der, både i snøen og ut i den kalde luften. Det er både litt spennende og litt skummelt.
 

Jeg synes det er veldig fint å tusle på slike steder som det ikke er så mye folk. For ofte i de andre skiløypene, der det er det mye folk, er det også løse hunder.

Og da blir det ofte skikkelig utrivelig.
Det er ikke få ganger vi har blitt angrepet av løse hunder, og jeg i siste liten har blitt puttet opp i høyden på trygg avstand fra hundeglefs.

 

Men i dag skjedde det noe helt annet. Kan mjaue at jeg ble både overrasket og nesten litt sjokkert.
Vi møtte hund, eller, det var egentlig slik at hundene og eierne tok oss igjen.

Jeg lå helt urørlig og usynlig i skisporet og hund nr 1 passert uten noe tull, bare litt nysgjerrig. 
Men hund nr 2 derimot, fikk plutselig lyst å snuse på meg.
Hallo altså, man løper ikke rett på meg og liksom skal snuse. Så jeg satte meg opp i løypa, helt plutselig, og Æresmjau, jeg klabbet ikke til han med poten!
Bare bitte litt da.

Men hunden oppdaget at jeg ikke var en hund, men en katt, og det oppdaget hunden desverre før eieren!
Da gjorde den ett skikkelig uelegant byks opp i snøskavlen, altså jeg freste ikke til han en gang.....  bare litt.

Så ble det plutselig veldig kaos i løypa, hundeeier, hund, ski, staver og hundebånd i nærmest en haug, midt i løypa.
Alt skjedde på bare to blunk, og der lå eieren med nesen i snøen, funka mer som en sporhund plutselig, og hunden stirra som omtrent den hadde sett et spøkelse.
Altså så bustet er jeg ikke i pelsen min.

Men den hunden hadde nok mest lyst til å fly fra åstedet, forskrekket av en spøkelsekatt, mens eieren lå alle veier i skisporet og hadde mista retningssansen litt. 


Mor spurte om de trengte hjelp, men det var ikke svar å få. 

Jeg kikket skikkelig strengt på mor, fjåtthau, skulle hun liksom rote seg bort i det kaoset. Og da hadde vel den hunden fløyet herfra fra stedet på et blunk.
Men til slutt sto alle mer eller mindre oppreist, mens hunden satte avgårde, og på ett bitteliteblunk var den forduftet, omtrent som noen tryllet den vekk.

Tror det ble ny verdensrekord tilbake til bilen den dagen på den hunden, ja om den klarte å stoppe da.
Men om noen har hørt noe om et strek med snute og hale som har passert svenskegrensa i det siste, kan den være den hunden.

Så da kan det være en fjellvetthunderegel nr 1: Hold hunden i bånd, den trenger ikke å snuse på alle!

Uansett beklager jeg så mye, men jeg hverken delte ut poteklask eller fres engang i tigerklassen. Ikke meningen å lage katta-strofe helt på slutten av turen deres, håper både staver og ski er like hele.


Men som sagt, det jeg liker mest for tiden, er å være i stallen med småkompisene. Eller med de på tur.

Her sjekker jeg alle musehullene, kveldsmaten til hestene, prøversmaker litt kaninfor, og tar en kvalitetssjekk på gresset hestene står å tygger på hele dagen.


Kasper derimot, han har vært på bytur, besøkt gamle damer, litt shopping, men handlet ikke bymus med seg hjem en gang.


Så er han fast nede på piprestauranten og passer på at pipsene har nok mat. Han har sin faste pipsautomat som han har ansvaret for.
Den ligner litt på han selv, rund som en ball, med masse solsikkerfrø i pelsen

(Den finner du i nettbutikken her: https://jesperpus.shop/fuglemater.html   - reklame.)


Og så sitter han i timesvis å jakter på snømusa hver eneste dag. Like før han kan få en tålmodighetsmedalje nr. 2.


Før han kommer inn med pelsen full av snø. Men det er lett å vaske seg, når han bare slenger baklabbene oppå pc-skjermen, så de ligger stødig, mens han slikker av snøklump etter snøklump. Innimellom når snøen smelter og renner inn i potene og kiler han, rister han skikkelig på potene, så det spruter snøvann utover tastaturet.

Han er blitt en skikkelig mammadalt og henger etter henne hele dagen, noen ganger henger han fast i henne, i stil-longsen, sånn omtrent midt på låret.
Med 4.5 kg musejeger hengende der, hyler mor av glede og løfter han helt opp.
Så får han litt ekstra kos tror jeg, hun kikker iallefall veldig på han mens hun lager skikkelig grimaser.

Men den stillongsen, den ser ut akkurat som det gamle klorestativet mitt som ligger ute i vedboden - oppbrukt. 


Videosnutt fra skogen:





Mjau fra Jesperpus
 

Litt av hvert, til og med en Kasper fjert.

Plutselig kom det besøk igjen!

Nå synes jeg de der tobeinte brødrene mine er skikkelig ofte innom, plutselig kom jammen meg skikompis på besøk igjen. 
Det er skikkelig kult for da får jeg gjøre som jeg vil, sitte hvor jeg vil, spise nesten hva jeg vil. Ja, og for ikke å glømme, tigge så mye som jeg vil.

De er jo erfarne i å få det som de vil, så de har alltid noen triks å lære meg. Selv om jeg tror jeg begynner å komme i den gruppen for "erfarne pusonger som får det som de vil".

Og Kasper synes det er like trivelig hver gang. Men fordi han alltid gjør som han vil - uansett, tror det er helt normalt. 

Vi har i alle fall laget mye rar mat, men helt ærlig, lite som var godt i grunn.
Skjønner ikke hvorfor menneskene skal lage så mye mat som smaker rart og merkelig. Blander og roter i hopes, jeg synes faktisk at de ødelegger all den gode maten.
Men nå vet jeg jo at menneskene har veldig rare smaker, de liker ikke en gang fersk mus. Så overrasket er jeg ikke.

I helga var det skiløp, og da fikk Kasper være med 2 dager på rad. Og det er ikke fordi han plutselig er blitt så ski-interessert.

For han har jo ennå ikke skjønt at man ikke skal gå sikksakk i skiløypa. Kanskje det var for han skulle få ett par tips eller to, betrakte så mange som skiløpere mulig. 
Og de kom i reprise stadig vekk, eller runder heter det visst.
Men hørte rykter om at han skulle få teste seg på lyder og masse folk iallefall.

Han fikk gjemme seg litt i sekken inntil han hadde fått kommet over sjokket over alle menneskene som var i skogen denne dagen.
Han har jo for det meste vært alene i skiløypa, men nå var det nesten ikke plass til han. 


Her var det små, store, rare og bråkete hunder i alle fasonger. Dompap-lyder, kjøttmeis-kvitter og annen pips-skrål var byttet ut med jubel og heiarop.
Ikke rart øynene til Kasper holdt å å ramle ut, har jo aldri vært på skirenn før. Og aldri sett de tobeitne flokkdyr oppføre seg slik.
Han mjauet bestemt at det noen ganger hørtes mer ut som skikkelig kattejamring på egen dialekt, bortimot sånn som nabokatta lager. 

Men litt skryt skal han da få, Kasper'sen hold seg på utsiktposten sin, uansett hvilke utfordringer som dukket opp, både av folk og rare lyder.

Fikk til og med en grønn lapp limt på selen sin, blei veldig fornøyd pusonge da, kanskje fordi jeg sa det var æresmedalje for god oppførsel og stor tålmodighet med alle inntrykk på arenaen.
Tørr aldri å mjau til han at det egentlig er et parkeringsmerke til bilen....

Men skikkelig stolt over sin første medalje på skiarenaen og har siden vandret rundt i hele pusongehuset med stompen til værs.



Men så skjedde det en kveld, det vi hadde ventet på igrunn ganske lenge.

Kasper har jo isbjørnpels på hele kroppen og pelsbuksene har jo vært både bustet og ufriserte en stund.
Men, nå kom han akende på stompen ut av toalettet, over dørstokken og gjennom gangen. Med store øyner som pekte rett opp og pelsrøvå klistra til gulvflisene som en sugekopp.

Og det bare ante meg at det var bremsespor i samme retning som han kom akende, og duften av en kraftig skikkelig Kasperfjert bekrefta antakelsen.
Potespor er jo hyggelig, men de der ake-sporene til Kasper er ikke akkurat like velbekomne.

Det blir liksom omtrent samme ampre stemning i rommet, som når jeg ankommer med mus. Bare at nå er alle bombesikker på at dette stikker ikke å gjemmer seg, ei heller Kasper.
På enden av akesporet, slenger han seg på ræv og setter punktum, samtidig som han strekker de hvite bakpotene langt til værs, langt  bak busteøran.
Altså, han inntar den beste og mest ubeskjedne yogastillingen vi katter kan få til. 

Mor henter frem røvsaksa og diverse andre pelsremedier, og Kasper ender på rygg, med de lange spagettibakfotene i været, mens selveste stjerna får seg en solid stuss, inklusive naboområdet, helt ned til de lange hvite raggsokkene hans.


SNØ.
Det snør og det snør og det snør enda masse mer. Hver eneste dag snør det, og hver morgen er pusongestien fylt opp med en hel kattemeter med snø. 
Uansett om jeg går helt ytterst på potespissene mine, når snøen helt opp til magen min. 
Og hver gang jeg kommer inn, henger det en hel klase hvite snøballer i pelsbuskene mine, mens stort sett hele Kasper er full av snø. Han ser mer ut som en snøball som kommer trillende inn kattedøra.


Men dette været kan da upuselig vare evig, så jeg har sjekket puseværmeldingen på yr.

Og det ser ut som det blir elendig musejakt vær, omtrent for en evighet framover, i alle fall hele denne uka.
Så da tar jeg i bruk den ene pusevær-regelen, grav deg ned i tide, og vent til bedre tider.



Siden det ikke er bare mye snø, men også kanskje kaldt, har vi fikset skikkelig vintermat til småpipsen.
Hver morgen er vi der på pipstelling, snuser på alle serveringsstedene i pipsresturangen.
Men aller viktigst er den evige jakten på snømusa.
I dag satt vi dobbelvakt for å se om vi klarte å lure ho til oss, mens ho er oppe å vake i døråpningen på snøhula sin og snapper til seg noen solsikkerfrø som er ramlet ned i snøen.

Kasper har fått skikkelige ullsokker på vinterpotene sine.

Med mye snø og lite å gjøre, henger Kasper mammadalt på mor til han sovner av.
Det er en av grunnene til at det noen ganger er mange snutter av Kasper. Det er bare fordi han er ung, har masse energi som må aktiviseres bort.
Jeg er jo blitt skikkelig voksen og ansvarlig sjefspus og har nok kattevett til å slappe av i kurven min. 

Men Kasper slapper av han også, etter noen timer med tur eller annen aktivisering. Aller helst skal han ligge oppå mor, og er han våken tripper, han hele tidene i hælene på mor, som om hun har fått en bustehale på slep.
Tror han er litt redd for det skal skje noe som han kan gå glipp av.





Snømjau fra Jesperpus.
 

1 år med Kasper, mimrevideo

Nå har Kasper vært ett år hos meg.
Det har vært 1 år med mange mange opplevelser og prøvelser for Kasper. Fra å være en hjemløs redd kattunge senhøsten 2016, til å komme til meg like etter nyttår 2017.



Har han fått ta del i det livet og de opplevelsene jeg har,  men også noen opplevelser og prøvelser som han har gjennomgått for å stå stødig videre i pusongelivet sitt og for å for å takle andre og kanskje større opplevelser.  

Videoen viser:
Første bilde er helt i fra starten når Kasper var fanget inn og bilde nr 2 er når Kasper kom til oss.

  • De første dagene Kasper kom og jeg tok forsiktig i mot lille Kasper.
  • Første gang jeg viser lekene mine og leker med lille Kasper
  • Kasper første treningsturer med bilkjøring
  • 1 av Pusenvis av ganger han plager meg
  • Kasper første skogstur sammen med meg
  • Tilvenning i bilbur
  • Hos veterinær
  • Første lange tur i skogen
  • Første togtur i bagen til Oslo
  • Første tur til småkompisene
  • En av de første musene jeg tok inn til Kasper
  • En av flere snikkoselur inntil meg
  • En av mange skiturer
  • Første møter med vann
  • Kastret
  • Lært å gå på do i pose
  • Traff hund
  • Vært på Lindesnes
  • Truffet mange av våre flotte følgere på boksignering
  • Kaspers første svømmetur
  • 17. mai
  • Fisketur i Femundselva
  • Første egen fanget mus
  • Tur på Hedmarksvidda
  • Tur på Hardangervidda
  • Vøringsfossen
  • Topptur i Femund
  • Overnattet i telt i Femundsmarka
  • Fiskefangst i fjellvann
  • Hesteslipp
  • Fisketur 
  • Fjelltur i Ringebu
  • Langttur til Nederland
  • Fikk treffe min storkompis hest som jeg ikke hadde truffet på mange år.
  • Behandling hos veteropat
  • Skyterstevne for å venne seg til nyttårsaften
  • Nye fjellturer
  • Første mus med inn
  • Reise til Harstad med fjelltur og båttur
  • Mere hund
  • Oktober 2017, sesongens første skitur
  • Fast jobb som lagerassistent
  • Fast utsiktspost fra ryggsekken
  • Ertekråke
  • Mer boksignering
  • Juletid

    Og da er ikke alle turer i tigerskogen, og alle musefangst tatt med.
    Videosnutt kommer her:


    Mjau fra Jesperpus og Kasper, som har mimret seg gjennom det siste året sammen

    Husk: Kalenderen er på pusetilbud nå trykk link:: https://jesperpus.shop/jesperpus-products/kalender.html

Ridetur i vinterværet

Når det er masse snø og kaldt dag etter dag etter dag blir jeg mye inne, og da kjeder jeg meg ganske masse. Ikke så innmari mye spennende å finne på inne i kurven akkurat. Jeg får jo ikke lov å ha med mus inn, ikke ha med pips, skikkelig stusselig inneliv i kulden. Jeg er jo noen få kjappe turer ut noen ganger, men det blir fort kaldt på potene, så da løper jeg inn kattedøren å for varmet tigerpotene.

Men jeg bruker å være med mor i stallen nesten hver eneste dag, for der er det noen mus som jeg ikke har fått has på enno, og kan drive der i flere timer. Musejakt innedørs er helt geialt i vinterværet, har bare ikke funnet en lura måte å overmjauet mor til å forstå at det hadde vært genialt med mus hjemme også.

Skal iallefall dele noen bilder med dere fra turen.

Hestene vet at de også får komme inn når vi kommer i stallen, men de venter tålmodig siden det alltid er jeg som får gå først inn.

I dag hadde nemlig mor lovet at jeg skulle få være med ut på tur med hestene. For da kan jeg sitte i teppet, varmt og godt, og titte på alt som skjer rundt i bygda mi, eller der vi drar på tur uten å bli kald på potene mine.


Hesten derimot klager aldri på at den blir kald på sine poter, men den knirker skikkelig når den går i all den kalde snøen. Så en ting er iallefall helt sikkert at det går ikke ann å ta noen ,musejakt fra hesteryggen. Vi høres sikkert på hundrevis av meter. Det eneste jeg kan observere av dyr er noen katter som løper avgårde når de ser meg på høyt på ryggen av en stor svær hest, og noen ganger møter vi på noen nyskjerrige hunder. 

Etterhvert kom også solen frem, og nå kan man faktisk kjenne at solen varmer, Iallefall når jeg sitter høyt oppe på en varm hesterygg.

Igjennom skogen hang greiene nesten helt ned på stien, fulle av snø. Og pipsen hoppet fra gren til gren rundt oss. De er nok ikke vant til at vi er så mye her nå som det er mye snø, så de var nok nyskjerrig på hvor vi skulle og holdt et våkent øye med oss hele veien. Også rådyrene løp av stien foran oss og inn i skogen å gjemte seg. De er nok også vant til å ha hele skogen for seg selv på denne tiden av året. 

Hestene fikk komme inne å spise maten sin, mens jeg tak resten av pelsvasken min hjemme.
Fornøyd med å få tittet litt rundt i bygda, fraktet på egen taxi, uten å bli kald på potene. 

Liten videosnutt:
 


Iiihaaa - mjau Jesperpus.

1 års jubileum og hverdagen

 

Tenkt at Kasper har bodd hos meg i 1 år allerede og jeg har vært storebror til den lille tassen så lenge. Det er jo stas med litt ekstra liv i pusongehuset, selv om han kan være en liten pøbel iblant. Nå som vi skulle feire kaspers lille jubileum kom min aller beste bestevenn hjem for å feire sammen med meg og Kasper.
Reist helt fra det store utlandet og hit, for å være sammen med oss. Og som i de gode gamle dagene stekte han musepølser til kveldskos, eller det vil si han spiste og jeg bare kontrollerte stekingen.

Kasper har ikke truffet bestevenn min siden vi var på besøk hos han i Nederland, for ett halvt år siden. Men kanskje Kasper kjente han igjen? For Kasper bruker nemlig alltid å løpe å gjemme seg når vi får besøk, men ikke når bestevenn kom. Allerede 10 minutter etter bestevenn var kommet inn døra, var Kasper på fanget hans. Det var nesten ett mesterstykke i seg selv bare det. Og alle i pusongehuset var like overrrasket over Kaspers vennlighet.  Mens Kasper selv latet som ingenting, og tuslet rundt her med stjerten til værs.

Neste dag sto jeg grytillig opp, tasset ut med nyoppståtte poter i nysnøen og laget skikkelig ferske potespor. Tenkte å overraske bestevenn med ei skikkelig fersk norsk musefrokost.

Etter en liten times jakt, fikk jeg omsider has på en mus, løp hjem så fort potene klarte. Var jo litt redd for at bestevenn allerede var stått opp og hadde funnet seg noe annet kjedelig å spise. Men han var IKKE stått opp, enda det var langt utpå morgenkvisten. Og mor mente hardnakket at han neppe hadde lyst på noe musefrokost. 
Mens Kasper derimot, han var vist veldig sulten. Men jeg knurret høyt og tydelig at han fikk slaske seg ut å fikse sin egen frokost.


Jeg kunne ikke annet en å ønske Kasper lykke til på jakt etter mus i all snøen.


Men jammen klarte ikke Kasper også å hoste opp en mus tildlig på morrakvisten. Nesten uforståelig at han klarte å fakke en mus, mistenker at den musen må ha kom dalende ned fra himmelen eller noe. 

Men tror Kasper ikke har forstått hva man skal med mus, eller kanskje han skal bli en sånn museforsker eller musetolker, ikke vet jeg, men må 
nesten så jeg må ta en alvorsmjau med tassen. så vi får litt sving på poteklaskene. og det ikke blir ville muserykter i bygda.

Bestevenn husket godt når han bodde hjemme at jeg likte esker, og passet på å ta med en eskegave til meg, og Kasper.

Kasper var også strålende fornøyd med gaven, og skjønner at bestevenn vet hva vi katter liker aller best. Men Kasper går nesten ikke ann å dele noe som helst med. Plutselig er man sparket ut av sine egen katteeske, mens han lille slasken ligger å breier seg ut i hele esken og mjauer bestemt at det kunn er plass til en katt om gangen der.

1 års jubileumet ble behørlig markert med fersk kjøtt og høye stettglass med kattemelk. Kasper gnålte "Hæppi Børsdai" til seg selv og koste seg stort.

Mens som alltid blir småtasser trøtt av slike festligheter, og han måtte hvile litt, mens jeg og bestevenn koste oss med kake.

En liten tur fikk vi vært på.

Men like brått som han kom dro han igjen. 

Både jeg og Kasper trodde ikke være egne pusongeører at bestevenn var dratt allerede, Vi har snust i hele huset og på rommet hans og han er ingen steder å finne. Og vi mjauet pusen ganger til mor om hun tullet med oss.  Bestevenner skulle ikke ha hatt lov å bare reiser etter så kort tid.

Jeg har stirret lenge lenge på mor, men hun mener bestem han ikke har gjemt seg. Så da får jeg bare telle pusedager til han like plutselig kommer tilbake.

Også varetellingen da. Det manglet noe poser. Og Kasper mjauet stille at dette kjente han ikke noe til, men kunne fortelle at den grønneposen smaker veldig godt. 

Og at den blåposen var nest best, så jeg ga han en aldeles liten poteklask for all prøvesmakingen han har bedrevet i natten mulm og mørke.

Ellers har mor og Kasper vært på flere skiturer. Og jeg har vært hjemme, av ulike årsaker. Den ene dagen hadde jeg vært på musejakt lenge og hadde fått nok av kuldegrader. Den andre dagen hadde jeg vært innestengt i naboens garasje og var mer en kald nok den dagen, 3. gangen ville jeg ikke være med. 4 dagen var jeg og Kasper bittelitt uenige. osv osv...
 Kasper har fått seg trimturer og friskt luft. mens jeg har kost meg med stillheten hjemme. Her kommer iallefall noen bilder fra turene deres.
kanskje jeg rekker en videosnutt en annen dag,



Mjau fra Jesperpus og Kasper

Vinter og snø

Nå er vinteren her for fullt, masse snø og noen dager ordentlig kaldt. Det er jo ikke særlig kattevennlig ute i det hele tatt. Potene blir kald, ørene blir kald, snute fryser, magen blir kald og pelsbuskene fulle av snøballer.

Og musejakt er skikkelig risikosport i alle snøen, og det er nesten bare flaks at vi får snusen i noen mus under all snøen.

Det er ingen steder vi kan være ute, fordi all snøen er for løs til å gå på, selv om Kasper har prøvd å liste seg i vei.
Men heldigvis så har han så lang hale at den stakk opp av snøen, så vi kunne lokalisere han og få han tilbake på stien.

For det er måket stier, her og der, slik at vi kan gå til stallen, til pipsene og litt rundt på jordet i helt egne pusongeveier.
Etter veien kan vi ikke gå, for der har vi ingen steder å stikke når bilene kommer.
Og på alle jordene er det bare hestene og elgen som kommer seg frem med sine lange bein.

Men ja, det er måket pusongesti rundt garasjen, tror vi går minst 13 runder hver dag der.

En blind sti ut på jordet som brukes til do, grav seg ned i tide!


Kasper har jo ikke lært ennå at man trenger ikke å gå ut i all snøen, da blir vi full av snø i pelsen. 
En dag var hele Kasper en stor snøball og han kom seg ikke inn gjennom katteluka en gang.
Han var blitt som en stor snøball, kunne nesten ha laget en snøfigur av han i hagen. Men han fikk istedet komme inn på varmekablene for  å tine og få varmen i seg.

En dag det hadde det vært takras, kom jeg meg ikke ut en gang.
Kasper derimot, han hoppet ut, men som sagt, han bryr seg jo ikke om han blir en stor snøball 5 sekunder etter at han er kommet ut.

 

Mor og Kasper har vært på flere turer ute i skogen i all snøen. 

Noen ganger drar de i måneskinn på lange fjellturer, andre ganger små turer til koier i skogen. Her får Kasper børstet av seg all snøen og litt mat, mens de hører på rådyrene som roper ute i skogen på hverandre, og pipsen som tar siste runde med matinnsamling før det blir helt mørkt ute.

Kasper synes alle trærne ligner skumle monster med all snøen, når det begynner å bli mørkt. Men etterhvert har han turt  å gå litt fremst i løypa. Men trenger nok enda mer trening for å forstå og stole på at ikke alt man ser er skummelt ute i skogen.

Jeg bruker bare å ta meg en tur ned i stallen på kveldene, er så mye ute om dagene at jeg får hvile hjemme når mor og Kasper er på tur.
Synes det blir mer passelig kveldstur på meg da. 

På langturer eller når tråkkemaskinene dukker opp å lager ferske pusongespor er det godt å hvile i sekken.


Kasper har ikke helt lært å løpe bare en vei i skisportet, løpet gjerne litt hit og ditt og skal sjekke ut det meste langs løypa. Men han liker aller best,  og i alle nedoverbakkene får han haike på skuldra med utsikt, så det ikke tar hele kvelden før de er hjemme igjen.

Måneskinntur med Kasper kl 23.05

Men husk at katter ikke skal være ute i snø og kulde UTEN selv å kunne velge når vi vil søke tilflukt inn i varmen via egen kattedør,  eller at vi kan slippe inn eller et annet sted hvor vi kan få varmet oss.
Vi katter har ikke pels tilpasset kulde og masse snø, og er gjerne ute i korte perioder, før vi vil inn i varmen.
Noen katter er ofte inne mesteparten av tiden det er kaldt ute. 

Det er ikke noe hyggelig å se katter som sitter på trappen i timevis å venter på at eierne kommer hjem fra helgetur eller en lang dag på jobb på dager det er skikkelig kaldt.
Det viktigst er ikke om hvor kaldt det er ute, men at pus kan få komme inn akkurat når pus vil inn i varmen.

Vi har kattedør og er ute om det er -5, -16 eller -24 grader, men jo kaldere det er, jo kortere blir lufteturen. Og med kalde poter er det godt å ligge foran vedovnen å varme seg, for det garantert blir en eller to lufteturer til før det blir mørkt.

Gi katten husly og varme for vær, vind, snø og KULDE.

Mjau fra Jesperpus og Kasper

 

 

 

 

 

 

 

Mimreblogg fra de første dagene sammen

Siden det å bli Storebror til en Lillebror, har vært en spennende prosess og ett opplevelserikt pusongeår, tenkte jeg å samle bloggene fra de første dagene vi hadde sammen, en sånn mimreblogg.



De første ukene:

 



Mjau fra pelsmafian Jesperpus og Kasper.


 

Nyttårsaften.

- Om få dager er det nyttårsaften, eller den store skrekkaften for noen dyr.



For noen katter en hyggelig kveld og for andre firbeinte en skrekkopplevelse av lyder. Ca. halvparten av dyrene lider mer eller mindre pga av alle rakettlydene.

Hos oss starter vi trening tidlig  og jeg bryr meg ikke noe om slike rakettlyder, og er nok ganske sikker på at Kasper heller ikke vil komme til å bry seg noe særlig om rakettene. Trikset  hos oss er, skytebaner, først gang Kasper var med på skytebanen var i april, han har vært 4 ganger tilsammen i år.

Det nærmeste han har vært er ca 50 meter fra standplass, riktig nok inne i bilen, men vinduene var åpne. Og han la seg til å sove.

Video Kasper skytebane:


Skytebaner finnes det over alt i hele Norge, og er ikke vanskelig å få mulighet til å trene ved.Husk å spille av lydene hjemme i stuen, litt høyt, så pusen også får høre de samme lydene hjemme. Mer enn dette gjør vi ikke.

Video Kasper skytebane 2: 

J2CtaxVOPVw

Men noen andre tips er:
  1. Hold dyrene inne hele dagen på Nyttårsaften, noen mennesker klarer ikke å holde seg til reglen at oppskyting kun er lovlig mellom 18:00 og  02:00
  2. Reise til ett øde sted, f.eks. hytte på fjellet, inne i skogen. Noen parkeringsanlegg under bakkenivå er ganske lysdempende/ tette. Noen hoteller som tar imot dyr, f.eks. nært flyplasser er det rakettforbud som også kan være alternativ.
  3. Radio eller tv med litt lyd kan dempe lyden fra utsiden av huset, husk å trekk for gardinene. Både for det demper lyd og pus unngår å se alle lysglimtene . Bruk gjerne det rommet som er minst støy utenfra på denne dagen, som katten kan spise og sove på. Steng gjerne katten der om kvelden.
  4. Lek/aktiviser katten på dagtid, så den er mest mulig sliten når det blir kveld. Gi den ett godt måltid, med god mat, så den er mett. Da blir den trøtt og man kan prøve å få den til å sove/slappe i det rommet i huset med minst støy. 
  5. Oppfør deg mest mulig normalt, så rolig og avslappet som mulig selv. En stresset og masete eier, vil gjøre katten mer urolig.
  6. Noen hunder og katter kan man leke med, slik at de forhåpentligvis holder seg fokusert på noe annet enn rakttettene
  7. Ingen dyr som er redde skal være alene hjemme. Ikke steng dyret inne i et bur og reis fra det.
  8. Ikke trøst dyret om det er redd, da vil dyret får en bekreftelse på at det er noe skummelt.


Begynner man i god tid, kan man trene kjæledyret på at en slik kveld blir minst mulig ubehagelig. det kan blant annet være:

  • ​Lydtrening, gjerne fra de er kattunger. det finnes lyder på video man kan bruke, feks: https://www.youtube.com/watch?v=PYlqdxd-rNU
  • Lag en kosekrok/hule i det rommet som er mest lydtett og tilvenn dyret til å oppholde seg her i god tid før nyttårsaften.
  • Er dyret ditt bare litt urolig, kan feromoner kanskje hjelpe den gjennom kvelden, anbefaler å teste det ut noen uker i forveien i det aktueller rommet katten skal være i.
  • Har katten skikkelig angst, og trenger beroligende medisiner fra veterinæren, ta kontakt med veterinær i god tid før nyttårsaften. Noen dyr har bivirkninger av beroligende og kan ikke bruke slikt uten nøye overvåkning,  er derfor ikke att alternativ for alle. Greit å finne ut av slikt før kvelden kommer.

 

Lag en fin og trivelig nyttårsfeiring som mulig for alle, også dyrene og alle mine kattevenner.
Uvettig bruk av raketter i dager før nyttårsaften har gitt panikk og store skader på dyr, hvert år. 

Katter og alle andre dyr kan ha sterke og ulike reaksjoner på rakett oppskytingen.
Noen dyr reagerer med å stikke av, løpe i vei i full panikk. Ett dyr på flukt, enten hest på 600 kg eller en katt, ser seg ikke for når dem løper i panikk, f.eks. over en trafikkert vei. 
Hester, hunder og katter  på flukt og skade seg selv eller andre, eller i verste fall rote seg bort, eller skade seg alvorlig, og ikke kunne få nødvending hjelp.
Hvert eneste år forviller hunden eller katten bort seg på nyttårsaften. Så hold dyrene inne denne dagen, og luft dem evt. i bånd. Kjør gjerne bort til et sted for sjansen for en tur i frisk luft uten raketter, om det er mulig.
Ikke glem utekaninene: Ha kaninene innendørs, disse kan få dødsangst av lysglimtene og smellene.

- For mange dyr er disse dagene unødvendig traumatiske, stressende og slitsomme, vis hensyn - send ikke opp raketter i tide og utide.
Og de som har dyr som sover seg gjennom hele kvelden, vær glad for det. 


HUSK: La dyrene slippe feststemte og berusende personer. Folk endrer adferd og dette merker dyrene veldig godt. Berusede personer er en dårligere utgave av seg selv, dyrene kan bli både urolig og usikker av å omgås eller håndteres slike personer.

HUSK det er kun lovlig å sende opp raketter mellom 18.00 og 02.00 nyttårskvelden.

Mjau fra Jesperpus og Kasper

Den store musejuledagen.

Årets store julemusedag startet tidlig, så tidlig at selv Kasper måtte vekkes med ett par poteklask.
Han sov jo så tungt etter all julestria, at jeg tror han hadde vridd på seg ett par snurr i løpet av natta. Ikke alltid like lett å se hva som er att og fram på han etter noen timers søvn.
Men kl 05.00 var det julegave party.
Og bare jeg og Kasper var invitert. 


Det vil si, vi spurte ikke noen andre om de ville være med heller.
Men etter en times tid med juletrefest, gikk hele treet i gulvet, og da kom mor tassende ned til oss.

Kan si  så pass at selve juletreet var mer ryddig på toppen enn henne, selv om det lå slengt på gulvet som om det hadde vart en skikkelig tømmerhogger og felt det rett over julemuser og gaver.
Heldigvis ikke over noen kattepuser.

Kasper han jo ikke forstått seg helt på dette med å åpne pakkene, så jeg må jo velge hvilken rekkefølge de skal åpnes i, og får ta alle de beste godbitene eller lekene selv.
Så kan han drepe julegavebånd, og tror i grunn han var skikkelig fornøyd med den oppgaven. Ja og ikke glemme alle julemusene han har fått boltre seg med...

Klokka 07.00 var Kasper helt utslitt allerede, og inntok julestillingen i sofaen, best å hvile litt før utelysene kommer på,for da får han lov å være litt ute.

I år som alle andre år, er det julemat til pipsene, ferske nek, ordentlig spekk, hjemmelagede pipsboller og masse annet godis.

Det var bare så vidt kommet på plass, før de første pipsene inntok julefrokosten sin.

Så var det i stallen, småkompisene skulle også ha sin julemat. Men jeg var å sneik etter stallmusa, bak støvete planker og sykler. Men de stakk dessverre inn i en plankehaug, og mor hadde ikke tid til å vente til den kom frem av seg selv.

Kasper tror jeg aldri blir å lære hva en katteseng er for noe, han tror alle steder som er mulig å presse kattekroppen hans ned, er en helt fortreffelig liggeplass. Og tror han alltid har drømt om en seng med stjerner på...

 

Og julemat..... de tobeinte spiser så utrolig mye rart og uspiselig. F.eks løk, går jo ikke an å ha øynene åpne en gang, og slikt tull putter de i seg. Snakk om å ødelegge maten.

Og litt jobb/ tur til og med på julaften, mange timer på fjellet.

Selv om det var litt små-kaldt, så var det ingen problem når fotografen hadde en varm og god jakke å krype ned i.

Kvelden kom med enda mere julegaveinspeksjoner og prøvesmaking av diverse godis, og mus.
Tusen takk for alt som er kommet, både store og små, kjøpte og hjemmelagde. Skikkelig imponerende med alle som bruker av tiden sin til å lage nydelig ting, og til og med pledd til oss.
Pleddene er kommet i kurvene våre, godisene er gjemt i boksen vår og alle musene ligger fremme til poteklask og herjing på ekte tigervis.

Kasper i kjent positur oppe i julegavekurven vår...etter 5 minutter er det flere gaver utover gulvet enn oppi kurven.

Kasper med lua på snei, og jeg ønsker dere fortsatt noen fine juledager.

Førjulssyssel.

Førjulsoppgavene er så mangt, Julegaver, julejakt, julemus, julepips, julegrøt, julestall, juletre, jule her og det.
Men som katt velger jeg bare å gjøre det som er mest morsomt, og det som jeg ikke gidder å gjøre, sender jeg Kasper ut på.
Så oppgavene blir helt rettferdig fordelt.
 
Men julegaveshopping var første oppgaven min. Heldigvis vet jeg om en butikk som har alle julegaveønskene, for jeg har jo ønsket noe til alle sammen.
Jeg er sikker på mor og far ønsker seg flere mus, og Kasper ønsker seg en pips eller ti.
I denne butikken har de alt.

Inne her kan jeg drømme meg bort i alle julegavene. Kan helt tydelig se for meg både det ene og det andre.

Kunne i grunn se for meg alle disse gavene helt selv, tenkt ett juletre fullt av kvittrende pips i alle mulig fristende farger og under treet masse mus i alle mulige størrelser, en tidlig julemorgen før resten av familien min har våknet.

Men nei, det var fisk vi skulle ha, en helt utilgjengelig fisk inne i akvariet skulle være med oss hjem, i en pose med vann.

Blir ikke helt de samme drømmene, og tror ikke Kasper synes det er like stas. Men det er vel slik julegaver skal være, litt drømmende.
Tror dessuten jeg ikke hadde nok lommepenger med meg i pelsbuskelommene uansett.

Skal heller gi Kasper en trivelig musetur i Tigerskogen, der er det pips og villmuser også, og helt sikkert like spennende.

Kasper er strålende fornøyd med at husets liggesteder har fått fargerike liggeunderlag. 

Han er mindre fornøyd med å dele disse stedene med blomster og annet tull. Men ved hjelpe at av ett og annet veltilpasset bakpotespark, forsvinner plutselig både nisser og blomster rett på gulvet.
Her kan høres tydelig huff og nei jevnt og trutt etter at Kasper kommer inn fra sine små lufteturer, og skal hvile og varme potene. Mens han rister solsikkefrø ut av pelsbuksene sine.
Som glitterstøv ligger solsikkeskall lekkert dandert rundt juletstjernene, skikkelig julestemning!

Og skikompis er innom en liten tur, og Kasper har okkupert han...

Og så er det låvenissen. Han skal ha grøten sin, så han ikke roter rundt på låven.
Men passer på at dyrene har det godt og alle pusene har rikelig med stallmus, eller noe sånt tror jeg det er.
Kasper skulle få æren av å servere nissen i år, så da krysser jeg potene for at Kasper ikke spiser opp all grøten selv underveis i oppdraget.

Kasper måtte vente og vente og vente litt til, og jeg ser ikke bort i fra at han også prøvespiste litt nissegrøt. Så lenge det ikke blei potespor i grøten eller veltet skålen så skal jeg være fornøyd.

Men blir det lite mus i stallen utover vinteren, kan jeg ane meg hva som er skjedd...

Kasper har vært å levert ut julenek i nabolaget.
Alle pipser skal ha julemat i morgen, på den store museaften.



Så til stallen, se til småkompisene, og her ser jeg at det er noen som trenger en skikkelig julevask på tennene.
Hun har nok ikke sett seg selv i speilet på en god stund, sannsynligvis ikke siden sist jul.
Gulerotånde og gulerottenner..

Kasper hadde det travelt i kveld, han måtte jo forte seg hjem. Jeg ventet jo hjemme, klar for juletrepyntingen.
Treet blei pyntet med masse pips, morsomme kuler og mus, for fri benyttelse for sjefspus og lagerassistenten. Kasper er ikke helt enige at tingene skal henge på treet, så får vi se hvor mange ganger vi må reise opp treet igjennom jula.


Og endelig matpause midt under juletrepyntingen, reker nemlig, beste julematen som finnes, beste maten hele året egentlig.

Etter maten, fikk vi alle pakkene under treet, eller litt under, og mest rundt omkring. Masse lukter og spennende lyder, og vi satt minst en time å snuste og kikket på alt.
Kasper tråkket selvsagt over pakkene flere ganger, og da blir det dingelinglyder og kvitrekyder. Så det ser ut som en spennende dag i morgen.
Masse flotte kort, pakker fra inn og utlandet. noe hjemmelaget og lange håndskrevne kort.

Utrolig rørende å se alt som er kommet, Pusen Tusen takk alle sammen som har sendt noen ord, eller en gave til oss.



I dag er den store museaften, og jeg ser frem til alle de fine gjøremålene som skal gjøres også i dag. Til og med har jeg litt jobb som skal gjøres når solen kommer frem. Kanskje jeg rekker å mjaue om det i kveld.

Her får dere en videosnutt fra låven: 


Men ønsker alle våre pusefantastiske følgere en skikkelig fin juledag, og juleaften. Ta vare på hverandre og gi alle pusene en ekstra julekos fra oss.

Julemjau fra Jesperpus og Kasper.

Årets juletrehenting 2017

Synes det ikke er så lenge siden, som et helt år siden sist jeg hentet juletre, men nå sier kalenderen at dagen er kommet igjen.

En skikkelig kald førjulsdag, og snøkrystallene knitrer under potene mine når jeg trasker i vei til juletreskogen min. Og Kasper er med, men ikke helt enig i veivalget vårt, og så synes han kjelken min er litt skummel, så han har inntatt skulderposisjonen med utsikt og potevarme. Vil nok heller dra  på musesafari.

Fant jo fort ett tre som var passelig til kjelken min, men Kasper mente der var alt for lite. Så vi leita videre innover Tigerskogen etter et annet, mens vi småmjauet om hvordan tre vi ønsket oss. Ikke for lite, ikke for høyt, ikke for tynt, ikke for bredt....ja du vet den regla.

Kasper var iallefall sikker på at han ville ha ett å klatre i og ett som var masse pips i.

For høyt....

For bredt og ingen pips i det...

Og ett med for mye sne...

Helt håpøst å finne akkurat det purrfekte treet, så vi endte jammen opp med det første treet vi fant, helt purrfekt, men dessverre uten pips da.
Men slikt kan jeg fikse når det er kommet hjem.

Mens jeg gjorde mitt for å felle treet, synes Kasper det ble litt skummelt og måtte sitte i sikkerhet oppe på skulderposten sin igjen, så han ikke rotet seg under der treet falt ned. Kunne jo ikke risikere at den kattungen havnet under juletreet.

Jammen var det ikke et lite musehull under treet.
Etter å snust grundig rundt roten, og fant vel fort ut at ingen i den familien hadde tenkt å stikke snuten utenfor musedøra på en stund. Men mjauet tydelig til musefamilien at de var hjertelig velkommen hjem i  pusongehuset å kikke til treet deres, hele familien og nærmste slekt.

Så var det bare å få hele det store treet vårt på sleden og dra det hjemover.
Kasper var mer opptatt av alle musesporene, enn treet. Han har jo ikke feiret jul på ekte pusongevis før, så han tror ikke på meg når jeg sier vi har ett helt eget tre inne.
Han tror alltid at storebrødre tuller. Men denne gangen tror jeg snuten hans får en annen mjau når han ser hva som dukker opp i stua etterhvert.
 

En liten hvil før vi fortsetter på turen hjemover, over det hvtkledde jordet, opp bakken og forbi hestene.
En hvil i sola, men den er så langt langt borte, bare strålene vises, all varmen er blitt borte underveis før solstrålene treffer våre lyse kalde snutetipper. 

Bare sitte der å høre frosten knitre, og all pipsen som flyr å leter etter mat, her og der i trærne. Snøen fra tretoppene, daler ned mot marken som om noen har kastet glitter ut i luften.  

Kasper tar seg en liten museinspeksjon rundt omkring, mens jeg gjør meg klar til siste økte hjem med sleden, nissen og treet vårt.

Matmor skal iallfall ikke klage på at hun ikke får levert jula helt på dørstokken her!


Og Kasper, ja han sitter ennå nede i skogkanten å venter på julemusa.....

EN VIDEOsnutt, klikk på bildet under.
 


Julemjau fra Jesperpus.

Oppusering fra de siste dagene.

Siste opp-potering herfra.

Fikk jo tømt blære på glasset etter å ha holdt meg nesten ett døgn, så den var jeg pusonlig å leverte til dyrlegen.
Tidlig en morgen pakket jeg sekken min full av prøver og dro til kontoret, nå skulle jeg få svaret på om jeg var frisk eller ikke.

Skikkelig tunglastet med prøver, burde det nesten ha vært en rulletrapp for varelevering ved døren.

De aller fleste kontorer er tilrettelagt for katter, fine møbler med utsikt å sitte på mens hunder må være nede på gulvet. Fastlegen min fikk alle glassene mine, så måtte jeg bare mjaue til hun at alt sammen var bare fra meg.
Hun kunne jo tro at vi leverte en samleprøve fra alle kattene i hele nabolaget.

Herved var jeg erklært frisk som en tiger.
Men det viste jeg jo i grunn meget godt selv, og kunne dra hjem og fortsette mine vanlige oppdrag. 
 

Det vil si jeg måtte stoppe på veien og gjøre ett par oppgaver, blant annet på Løiten Lys som lager lysene mine. 
Der er jeg så godt kjent at jeg vet hele veien opp til der lysene lages helt av meg selv.
Har jo vært der pusenvis av ganger da.

Så var det rett hjem og ute tid sammen med Kasper.



Fredag var det skikkelig kaldt ute. Så vi var begge to ganske mye inne, begge to. Og da er det bra kaldt.


Siden det var fredag, så er det jo fredagstacobilde.
Og det er noe vi kan helt av oss selv, presis klokka 19.00 var vi begge to klar på kjøkkenet.
Var bare å trekke på oss julesløyfene og få maten på bordet.


Jeg har jo fast plass og må derfor vært først på benken og bare kontroller at alt blir plassert riktig, før Kasper får komme opp.
Han valser over alt og kan rote og velte tingene like fort som de er plassert på plassen sin.


Min plass er foran fjøla, så får Kasper sett seg på den ene eller andre siden. Det bryr jeg meg ikke små mye om, bare han ikke tråkker på halen min.
Derfor må vi ofte ha etter eller annet hindring i mellom oss, så jeg slipper å dele ute poteklask midt i fotoseansen.

Vipspis, så er alt plassert og alle fornøyde. Og jeg får min bit med fersk kjøttdeig(uten salt) som belønning etterpå, og ett par maisbiter.

Kasper var fornøyd med å få ta pippsen på treet han.

Vi katter har jo ganske god hørsel, mye bedre enn hva mange mennesker forstår. 
Vi hører jo så mange ting som dere mennesker ikke hører, så man trenger ikke å rope til oss for at vi skal høre hva dere vil. 
Om vi roper, er det mer at det er på død og liv det gjelder.

Men jeg bruker bare blikket mitt til å fortelle Kasper at nå er du f.eks. nært nok, eller for urolig. Ikke en eneste lyd trenger jeg for å si at jeg har min purrsonlig grense som han ikke skal snik-krype innafor.

Så var det lørdag, og boksignering.
Takk til alle som kom innom og for gavene som dukket opp.

Ikke så lett å få bordplass når man ska være sammen med en erfaren forfatter som har gitt ut mange bøker, men jeg fikk ett helt eget bord, så kunne Kasper ligge i kurven på det hvite bordet.
Boksigneringene tar jo en times tid, akkurat lenge nok til at beskjedne Kasper ikke blir husvarm i pelsbuksene sine. Det har nemlig skjedd ett par ganger.
Og da er flere som blir varm i trøya, nemlig!

Takk iallefall til Ark og Storo Kjøpesenter for alt dere ordnet til.
Det skal ligge masse signerte krimbøker og litt signerte jesperpusbøker med kalender hos Ark, så løp og kjøp julegaver.

Jeg stakk ut bakveien, mens Kasper dro på shopping, eller miljøtrening som mor kaller det.

Er man sjef så er man sjef. Så enkelt og så greit.
Regner med bildene forteller sitt!

 



Søndagen var det foto, og Kasper er jo så klart helt med på bilder, må være den største linselusa som finnes. 
Men som unger flest er han ikke bare er han utålmodig, men jammen må han akutt på do også.

Jeg synes hele Kasper ble merkelig med slike røde klær, mens han sjøl tasset fornøyd rundt, som julenissen lille medhjelper og spion.

Ja og Kapser som hadde lovet meg shoppinggave, ei skikkelig bymus, det var nok årets teiteste julespøk! 

Søndagen var mor og Kasper på lufttur.
Kasper sin første tur på isen, i grunn glatt å gå selv med pigger og litt for mye bromming i isen. Derfor var det tryggest å bare overvåke alle lydene fra stein eller andre utsiktsposter.
Kasper mente bestemt at det  hørtes ut som nabokatta som var stengt inne under isen, så fælt brummet den.




Mjau fra Jesperpus

Edle dråper på avveie.

Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. 
Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt.
Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.

Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig. 

Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.

Så da er det levert bøtter og  spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag. 


Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.

Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser.  
Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.

Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue.
Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser.
Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp. 


Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig  stolt, til og med levert på kjøkkenet.
Mor fikk alle 5 frøene,  så hun får skikkelig slankekost før jul.
 

Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.



Kasper har oppdaget adventspynten.
Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt.
Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen. 

Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass,  noen alvorsmjau må til en gang i blant.

Og opplæring av midtpådagen hvile.
Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.

Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.

Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.

Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!

Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.

Så var det denne urinprøven. 
Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.

Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm.
Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall.
Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.

Forsøk 2 på onsdag.
Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt.  Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken.
Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken. 

Dag 3. 
Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.

Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. 
Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.

Og ventet, og  ventet og ventet og ventet og ventet......

 

Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.

Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. 
Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.

Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort.
Sanden er nemlig bare for å graves i.

Vi har brukt perlegrus. 
Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der.
Når de edle dråpene var tømt, var  det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å  trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.

 

Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.

Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver.
Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.



Kveldsmjau fra Jesperpus !

Katten dreper, og myrder seg vei i norsk fauna....

Katten dreper, Katter er uønsket, Katter raserer norsk fauna.

Store negative overskrifter som skaper engasjement og følelser hos mange katteglade eler fuglekjære mennesker, disse repotasjene har dukker opp i nyhetene minst 10 år, altså lenge før min tid. Så blir jeg bedt å mjaue noen ord....
Link:
Skogeierforbundet
Dagbladet
Nrk
Vg

Bare noen få eksempler på hva media trekker frem innimellom.
Link til helgas repotasje: HER

Men NEI,  jeg mister ikke nattesøvnen av slike utspill.
Jeg er mer bekymret over at en zoolog ikke har en mer moderne tankegang og måte å løse konflikter på, enn å oppfordre til at katter bare skal skytes, eller at redskapen som skal brukes er en børse, dog i en tullet tone.

Det forteller jo bare hvilken holdninger noen mennesker har  til katter. 
Mulig han er irritert på katter, men slikt holding møter mer irritasjon, enn forståelse.


Dette er ikke måten å øke kunnskapen om ett bedre kattehold på, og å rydde i konflikter rundt kattenes adferd utendørs.
Tror de fleste skjønner at man får ikke fjernet katter fra landet eller faunaen, at Norge skal være det eneste landet i verden uten katt er ingen reell mulighet.
Tror du også skjønner at vi katter er kommet for å bli.

Å skape debatt om våre puseaktiviteter ute, det kan være sunt, dersom man tar det opp på en respektfull måte. 

Du er nok ikke noe "fælt menneske" det tror jeg ikke på. Det er bare rett og slett uklokt av en zoolog, som skal ha høy kunnskap om dyrenes adferd, egenskaper osv,  å komme med slike primitive holdninger mot en gruppe kjæledyr, som allerede er utsatt for vanskjøttet og mishandling.

Puser utsettes for pinsler av ondsinnede mennesker med overlegg, som underholdning, syssel, uvitenhet og dårlige holdninger.
- Du har kanskje ikke lest alle sakene i media, fra hele landet, i flere tiår, katter som kommer hjem med kuler i kroppen, katter som har lidd en smertefull død etter å vært levende blinker, og katter som forsvinner i området, men som kommer hjem beskutt?

"Poteklask" 
tenker at du ikke mener ting direkte, men vei dine ord. Det finnes de som kan tolke dine meninger annerledes.

Og du til og med avslører helt ublygt at din egen katt var feit, lubben, kortbeint og ukastrert. Da var den vel neppe id-merket, eller vaksinert heller. 
Ja da har du helt rett i at du var en dårlig katteeier.

Altså "kjedelig gjesp", da er du ikke mye bedre selv herr Zoolog,  enn alt for mange katteiere er også i dag. "vaske poten min".



Katter tar fugler, det er ikke til å unngå, det har jeg ikke tenkt å skyve under kattesengen min, det er en sannhet. 
Jeg skal innrømme at det har jeg også gjort. Tatt noen andre dyr også, som jeg har fått "pepper" for. Både her og der. Truet med både det ene og det andre.

Jeg kommer ikke til å fremstå som noen bordpynt, for jeg er en ekte jeger. Og ganske stolt av det.
Og jeg vil at folk skal vite at dette er hva vi katter er skapt for og jakt er en stor del av vår hverdag, fersk kjøtt er en del av vårt rikitge kosthold. Så vårt jakt-instinkt påvirker våre behov, for hvordan vi skal ha et godt og sunt liv.

Jakt er det som skjer, omtrent hver eneste gang en katteeier slipper katten sin ut ytterdøren, den vil gjerne jakte, selv om den har det aller beste foret i matskåla lett tilgjengelig inne. Så frister en fersk utebiff mer.
Kanskje jeg ikke en gang spiser den, men bare jakter for skøy skyld.  
Og jeg trenger ingen katteiere som kommer å fortelle at "min katt jakter ikke", om din katt ikke jakter, så er det mange andre som jakter mye.

Er helt sikker på at matmor respekterer synspunktene til alle de som er glad i fuglene, som mennesker som er glad i katter, eller hunder.  Tror ikke at det vil skje at hun roper ut at alle hunder som jager katt bør skytes, selv om det er nok mulig at hun har tenkt den tanken høyt ved ett par anledninger på fjellet.

Men hundeeiere bør respekterer at slikt ikke er en grei adferd, ei heller å oppfordre til slik adferd. På samme måte som at katteeiere må respektere at de som er glad i fuglene, ikke synes det er greit at katter tar fugler.

For noen mennesker er disse  småpipsene som de forer utenfor kjøkkenvinduet, nesten som kjæledyr. De koser seg med å se på fuglebrettet hver eneste dag. Prater varmt om både kjøttmeisen og dompapen, og hvor vakre de er. Like fasinert som katteeiere er av sitt kjæledyr.


De fleste katteiere ser på kattene sin, som deilige, vakre pelsdotter, som de snakker til med babystemmer, uansett om vi kommer valsende inn med gjørmete poter og slenger oss til midt på stuebordet mellom nips, naps og lyslykter. Og setter i gang med en omstendelig rompevask i en fortreffelig yogastilling.
Og det er fortsatt barnemyk babystemme å høre.

Tipper Herr Zoolog, om du hadde prøvd å gjøre det samme, hadde du ikke kommet lenger enn til dørstokken, før du hadde måtte snu i døra. Mange eiere vil ikke vite at kattens deres er en ekte rovdyr, men sterke jaktinstinkter. Med din fremgangsmåte for å prøve å få forståelse, er omtrent som du kommer med gjørmete sko over dørstokken. Du møter motstand og ikke ett snev av babystemme, det er en stemme i helt andre enden av stemmeleiet....

Å henge bjelle på alle katter som er ute, er ikke gjennomførbart. Såpass kjenner jeg til meningene hos kattefolket. Kan bare mjau om at for ca 4 år siden mottok vi rikelig med trusler mm., fordi jeg gikk på fjellet i sele og bånd.

Noen ganger har jeg hatt bjelle på, men kan mjaue at det ikke alltid har virket slik du tror, fuglene skjønner ikke helt sammenhengen mellom en bjelle og en katt, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Kom med noen andre tanker og gode ideer, som er mulig å gjennomføre.

Og ja, du nevnte  at kastrering er tingen, Majuende enig.- absolutt, skulle bare ønske at alle katter hadde en ansvarlig eier som gjorde det.
Og id-merking, slik at man kunne finne eiere til katter som har rotet seg bort. 


I verdens rikeste land burde det ikke være noen katter som er hjemløse. Der er vi også enig, men bare ikke i nærheten enig om fremgangsmåten og hvilken redskap som skal brukes. 
Men nå er det en gang slik - dessverre.
Kanskje du kan hjelpe til? 
Ornitologisk forening, mattilsynet, dyrebeskyttelsen  kommune, politikere, kastrering, id-merking - ja jeg poterer bare ned noen stikkord.


I grunn så når jeg tenker etter, så kunne det blitt mye bedre om vi katter bare hadde hatt mer ansvarlige katteeiere, at vi katter ikke skal ha skylden for alt, men at katteeiere må ta sin del og være mer beviste på sitt kattehold. 

At vi katter skal være til minst mulig ulempe for andre, ikke bare for fugler, zoologer, men også naboer (blant annet markering).

Her er noen tips fra våre erfaringer for at også fuglene skal ha de bra og trives best mulig i Tigerskogen:
Jeg er jo sjefskokk og driver pipsresturant med fullt belegg hver eneste dag. Helt sikker på at jeg har minst 10 pipselinstjerners servering.
Og alle  gjestene kommer og drar uten at så mye som en fjær er krøllet. Æresmjau!, 


Men selvsagt, pips er fristende, nå har jeg ikke rørt en pips siden i sommer en gang. Jeg er nok ikke noe bedre enn mange andre katter på den fronten, men de andre i flokken min synes det er trivelig med ett rikt fugleliv utendørs og er ikke overhæppi for pipsjakten min. Og har derfor gjort noen tiltak for pipsene, som ser ut til å fungere.

Pipsresturanten ligger helt i skogkanten. og det er kanskje 15 spiseplasser, fordelt i litt høyde, og i noen trær, litt spredt.
Det gjør at fuglene føler seg ganske trygge i trærne og alt er plassert såpass høyt opp at hverken jeg eller Kasper klarer å hoppe opp på automatene i ett hopp.
Så selv om vi kommer, eller sitter under trærne på vakt, så virmler det av fugler i trærne og på automatene. Fuglene har god oversikt over oss, og vi klarer ikke å holde kontroll alle steder. 
Så passer mor og jeg på at alle pipsene har rikelig med mat gjennom de vanskelige vintermåndene, slikt at de holder seg friske og spreke.

Rett ved siden av har mor samlet en diger kvist og løvhaug, og her bor det mus. Masse mus, store mus, og små mus, som er å forsyner seg av det som ramler ned fra fuglebrettene.
Disse sitter jeg å jakter på, mens fuglene forsyner seg av automatene. Det er faktisk mye mer interessant med mus, enn pips. 


Og det er helt sikkert noe flere som har gode ideer på å sikre pipsresturanter mot frekke småpuser?
Send gjerne bilder i kommentarfeltet på facebook.
Gode ideer kan gjerne deles.

Og noen ganger i året + julaften må jeg tasse ned til naboene, med kløvsekken full av pipsmat, julenek og ett kort som jeg har potert ned en beklagelse for at jeg har vært å sniket oppe på pipsresturanten til naboen også.
Men der har jeg, ÆRESMJAU; bare telt pipsene, og sjekket sånn for å være sikker på at de ikke serverer bedre mat enn meg og har flere pipser.

Og så er det hekkesesongen, da er det hengt opp fuglekasser i nærområdet, så jeg ikke skal klare å sniktelle eggene, eller fugleungene.
Og de få dagene årets nye fugleunger skal prøve vingene sine for første gang, må jeg være med mor på tur i bånd ut, og eller være inne. Noen ganger så drar vi på fjelltur noen dager.
Når vi kommer hjem har hele fuglefamilien forlatt huset sitt. Helt uberørt av kattepotene mine.

I tillegg kan jeg bare mjau at siden jeg er mett og nok mat inne, og er med på trimturer stadig vekk, så har jeg ikke all verden av hverken tid eller overskudd til å telle fuglereir. Og ikke minst så har jeg og er ALLTID inne om nettene.


 

Med poten på hjerte, så tror jeg faktisk mor har drept flere fugler med bilen sin enn hva jeg har klart i år, kanskje du burde henge en bjelle på mor også?
Bare ett tips.

Mjau fra Jesperpus.

 

 



 




 

Sykdom i urinveiene, årsaken til vanligste problemadferd hos katt, urinering innendørs

Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor.
Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt.
Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.


Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.

Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.

Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?

I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.


En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. 
Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.

Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier.
Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.

Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter.
Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom.  Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.

 

Urinerer katten innendørs så:
1. Kastrer katten
Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid.
Venter man med  kastrering, kan markeringsproblemet være i gang. 

2. Få en veterinærsjekk
av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket.
Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen.
Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt.
Husk at vi katter er flink til å skjule smerter. 

Typiske tegn er: 
- hyppig småskvetting utenfor kassen 
- mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt
- blod i urinen
- overdreven slikking/vasking i stompen eller magen 
- aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet 
- nedsatt appetitt, slappere

Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt.
Noe som du mener er unormalt for din katt.
Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .

3. Så er det adferdsobservasjon,
evt. korrigering eller tilrettelegging. 
Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. 
Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? 
Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket.
For dårlig tilgang på vann, drikker lite.  Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller  borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.

Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?  

I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.

Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen. 

Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne 

  • KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
  • FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus. 

En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering


Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. 
Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.




Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):

  • Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
  • Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
  • Mindre interessert i våtfor
  • Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
  • Satt vakt i vinduene både dag og natt.
  • Skvetten
  • Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
  • Sto tidligere opp og ville på do.
  • Likte ikke å være alene. Mer sosial 

Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.


"nattvakt"


Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.

Kveldsmjau fra Jesperpus.










 

FYTTIKATTA hvor vondt det er å være syk!

Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.

Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn "vikattierende adm. Sjæf", etter beste evne.


Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor  har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.

Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været.
Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. 
Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.

Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten.
Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine. 

Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.

Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen.
Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. 
Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
 

Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:


Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.

For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.


Liten video fra venterommet:


Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken.
Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. 
Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.

Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa "alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst" 
For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.

Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder.
Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks.
Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.

Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.

Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet,  at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket.
Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.

Video av urin og blodprøvertaking:


 

De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.


Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt.
Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum.
Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! 
DA er det skikkelig synd i meg.

Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. 
Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent.
Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.

En betennelsesreaksjon i blæreveggen  på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min.
At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart. 

Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten.  Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen.
Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk. 

De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig.  
Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.



 

Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.

Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.

Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.

Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.

 

Mijauuuuuuuuu fra Jesperpus.

Da er de første 10 000 Kroner donert!

Takk for at dere er med på å støtte vårt bidrag til organisasjoner som hjelper hjemløse katter med å kjøpe vår kalender 2018.
 

Framsiden av kalenderen er fra Vøringsfossen. Ellers er det bilder fra våre turer 2017, fra sør i Nederland, med vindmølle fra 1800 tallet i Noord-Brabant i bakgrunn, til  fisketur på fjellvann i Troms.
Med Storkompis i Nederland på beite som jeg ikke hadde truffet på flere år og fra fjellturer i  Femunden. Så litt av hvert av gode minner, og kanskje dere som har fulgt oss gjennom året kjenner igjen noen turer ?

Men det aller viktigste er at alle disse bildene viser at vi katter gjerne er med på tur og reiser.
Man forlater ikke sin pelsvenn alene hjemme, men deler opplevelser og minner.


Kalenderen har våre spesielle merkedager, og egen plass for å notere hendelser på hver dato, og ett notatfelt ved siden av, med plass til viktige beskjeder.



Fra fjelltur på Hardangervidda i sommer, med de velkjente "snakkeboblene"



Endelig var det klart for første tur med donering av 10 000 kroner av kalendersalget, og både jeg og Kasper var enig for ganske lenge siden av de første kronene skulle gå til Potespor i hjerte, en organisasjon som er plassert ved Kyrksæterøra.
Endelig kunne vi få den store ære å gi de litt oppmerksomhet på vegne av alle kalenderkjøpere og kattepuser fra hele landet. 
For det er jo en gave fra alle som er glad i katter, ikke bare fra oss to.


Siden det var på vegne av alle sammen, alierte vi oss med skikompis. Han kjørte nedover og overrasket  Tina, som er primus motor og leder av "Potespor i Hjerte", tidlig torsdag formiddag, hjemme i Kyrksæterøra, med skriftlig bevis og 3 kattefeller på døra.
Vi hadde nemlig hørt at de så sårt trengte flere kattefeller. 

Takk til Nordnes Verksted som vi bestiller kattefeller fra, super service, og fellen kom fort opp til Trondheim.
Feller kan bestilles herfra: https://www.nordnes-verksteder.no/nettbutikk/snekkeri/kattefelle   
(Fellene er ikke sponset, det er betalt av oss, men Nordnes Verksted fortjener skryt for alltid ha god og kjapp service.)


Akkuart en slik felle ble også Kapser fanget inn med.

Vi har nemlig lenge hatt ett våkent katteøye med den jobben TIna og de andre i Potespor i hjerte, gjør for alle hjemløse katter. 
Ikke bare tar de vare på katter som sårt trenger hjelp, men hun er også faglig dyktig, og deler gjerne kunnskapen sin til andre som har katteproblem eller lurer på ting med oss katter. I tillegg har Potespor i Hjertet en av de flotteste og veldig informativ internettside. Her er info om organisasjonen, kattene og nyttig fakta om katter.

Sjekk den ut her: Potespor i Hjertet

Ønske du å støtte Potespor i Hjertet kan det gjøres her:
Grasrotandel: 915 780 571 
Bankkonto: 4312.14.43687
Vipps: 130175

Potespor har som mange andre organisasjoner fullt opp med katter etter en lang sommersesong, og vil ha dette behovet fortsatt langt utover høsten. I tillegg dukker det nå opp unge katter som er sluppet ut for tidlig og rotet seg bort, i den ukjente verden utendørs for ferske kattunger/ungdommer. Vinteren er kommet over hele landet og ingen katter fortjener å måtte kjempe mot kulde og sult i snø og minusgrader.  Oppfordrer derfor alle nye katteiere til IKKE å slippe ut  årets kattunger, uten tilsyn.  Heller ikke uten idmerke og eller ukastrert! 
Vent til våren, når årets kattunger er nærmere året og varmen fra sommerensolen 2018 kommer tilbake.

Potespor i Hjertet trenger fosterhjem - LES MER HER



Takk til Tina og de andre flotte damene i Potespor i Hjertet for innsatsen deres for alle kattene som ikke har det så greit.

Dette var en liten klapp på skuldra for alt det dere bidrar med. Vær stolt over alt arbeidet deres, det har dere all grunn til å være. For vi vet hvor utrolig mye jobb det er både med det praktiske arbeidet med kattene, drift av org, følge opp fosterhjem, henvendelser og drift av hjemmeside osv.
Det er som å drive et helt firma, uten lønn hver eneste dag hele året. -hvor mange klarer det? 
Ingen klarer slikt, om man ikke kan hente energi fra hjertet, og har ett brennende engasjement for de svake i samfunnet som ingen vil ha, ser, eller forsømmer.  Og vi andre bidrar med det vi kan, og ikke minst, glem ikke å skryt av hverandre for jobben som gjøres. Dere er verdifulle, og et:

Dere er ett forbilde for mange!

Potehilsen fra Jesperpus, Kasper og ♥ALLE♥ som har bidratt med et kalenderkjøp!

Kalenderen kjøper du hos oss her NETTBUTIKK


Kan også bestilles/betales med Vipps
Betal til  "Løten Jesperpus".
Kr. 285,- for en kalender. 
NB! HUSK MERK VIPPSEN MED NAVN OG ADRESSE.

KALENDEREN KAN OGSÅ FÅS KJØPT HOS DYREBESKYTTELSEN:

  • Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
  • Dyrebeskyttelsen Norge Lillehammer
  • Dyrebeskyttelsen Norge Vadsø og Omegn
  • Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik & Toten


    Det er denne uka levert 2 store esker med diverse katteleker, mat osv til Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten sitt kattehus. Så håper vi kattene som venter på nye hjem kan få litt nye leker i ventetiden :-)

Gjestene på Pipscafeen

Pipstelling.
Ja, jeg burde faktisk hatt æresmedlemskap i fugleforeningen, så mye som jeg sitter på pipsplassen i utkanten av Tigerskogen min.
Der studerer jeg og følger med på pipslivet og smådyrlivet.

Viste dere en video på søndag, og da var det bare litt liv på utepipscafeen min. For her pips i alle fasonger, og farger for enhver smak.
Og nei, puseæresord og klorekors på hasen, jeg har ikke rørt en eneste pips siden i sommer en gang.

Selv om de er fristende lekre, vakre, mener jeg, så er jeg faktisk ikke så overbegeistret for disse fjærkledde små biffene. Å spise iallefall.
Men jeg kan sitte i timevis å studere de, enten i fra kjøkkenvinduet mitt, eller inntil det store ekorntreet mitt i cafeen.

Og alle pipsene vet jeg er der, men de bare holder ett lite ekstra øye med meg, når de inntar en av de mange serveringsautomatene.
De føler seg nok ikke helt trygg og det forstår  jeg godt, er jo tross alt en skikkelig tiger. 



Hver eneste dag er jeg der. Etter stallarbeidet om morran, går jeg å mor som regel dit for å fylle på frokost, lunsj og middag på en gang, i alle  automatene.

Og der er minst 15 slike spisebord fordelt rundt omkring på cafeen vår. Slik det er alltid ledig plass til alle pipsgjestene mine.
Noen gjester vil helst spise borte ved trærne og andre kan gjerne spise litt fra atuomatene utpå plenen, mens stor pipsen spiser fra den snødekte marken.
Her er så mange bord, og pips, at jeg nesten har gitt helt opp å passe på alle. Bare sitter å stirrer på alle som kommer flygende å forsyne seg av dagens servering.

Kasper bruker å komme innom en tur eller ti, men da tar jeg han bare med på en tur innover i TIgerskogen, så han ikke skremmer pipsene.

Han har ennå ikke lært at vi egentlig ikke har lov å rør de.
Men mor har plassert alle automatene slik at Kasper blir helt forvirret av pipsene, fordi han klarer ikke å jakte på alle bordene samtidig. Og pipsene er ennå litt smartere en han.

Men han blir ofte igjen nede i Tigerskogen mens jeg går hjem og setter meg inntil stammen på stor ekorntreet og fortsetter å nyte både sola og alle de fine lydene pipsene lager.
Fornøyd kvittring idet de flyr til nærmeste gren og hakker i seg medbrakt mat.


Espen Ekorn og fru Petronella er også innom.
De 2 ekornunger de har fra i år, er mer beskjeden og forsiktig. Sitter bare øverst oppe i trærne.
Bare en sjelden gang når jeg sitter i kjøkkenvinduet, kan jeg se hele familien rote rundt i automatene etter godbiter.
 

Noen ganger blir jeg fristet og må ta en liten smakebit av det pipsen har fått servert.
Tenker at med den iveren de viser, må det jo være fryktelig godt. Men det kan jeg mjaue betryggende at det har jeg smakt, og her behøves det ikke noe stort testpanel for å svare, bare tørr mat og kjedelige frø.




Men det er også en helt annen grunn for jeg sitter på pipsplassen min, en liten pusehemmlighet nemlig.
Det er noen som stjeler pipsmaten, som jeg jakter på, noen som spiser smulene. Og de dukker opp både dag og natt.

Mus, selvsagt, små brune kjappe mus.
Det er faktisk de jeg egentlig er på jakt etter.
Derfor kan jeg sitte i timesvis, og venter  og venter, på at en mus skal stikke frem av kvisthaugen.
Noen ganger kan ventetiden bli skikkelig lang, da er det nemlig midt i blinken å ha ett yrende liv rundt meg, ikke en eneste mus som mistenker at jeg sitter midt i pipscafen.
Et helt genialt jakstriks, så ikke fortell det til noen.
Noen dager klarer jeg å snappe flere mus, og andre dager må jeg ta til takke med tørrfor inne.



Det er nemlig en populær spiseplass for mus, en helt hardtråkket sti av stamgjester med mus som er innom å snikspiser av all  maten som har ramlet ned.


Måtte bare vise bilder av stien av mine faste pipsgjester  i Jespers pipscafe, helt hardtråkket.




Mjau fra Jesperpus.

Musejakt med uønsket tilbehør, - ORM og ormekur.

Jeg har jo kåret meg selv til bygdas beste musejeger, kanskje Hedmarks også, ja, og kanskje nabofylkene med. 

Rekorden på en dag, var ett 2 siffret antall musebiffer levert hjem.
Forresten, det var samme dag som mor endevendte huset vårt, så enkelt å huske, for det blei litt av ett oppstyr den dagen.

Musejakt er jo den aller viktigste jobben min, holde oversikt over alle musene og musehusene i territoriet mitt. Og det er jo uten tvil favorittmåltidet mitt.
Men det er jo en ulempe med disse musene, nemlig at de har små kryp inni seg som ikke er særlig bra for oss katter.
Snyltere som snylter og som kan lage masse trøbbel for oss



Kanskje noen har sett ekte orm, som katten har spydd ut? - eller små ledd av bendelorm som sitter fast i pelsbuksene på katten sin, de ser ut som små riskorn?. 

Tenkte jeg skulle potere ned litt kattsfakta om orm og ormekur i dag.

Av rundt 800 000 katter i Norge, er de aller fleste huskatter, som meg og Kasper. Mange av huskattene ( og noen rasekatter) er utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet.

Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet. 



Livsyklus til orm ses her: 


De mest vanlige ormene vi kan få er:


Spolorm (Toxocara cati)
 ( lånt fra nett)
Spolorm er vi katter ofte plaget av, og er den mest vanlige hos katt. Den har fått navnet "cati", oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.

Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.) Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen, men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til  lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig om forholdene ligger til rette. Noen av de vandrende larvene kapsler seg inn og ligger i en slags hviletilstand i musklene. Ved hormonendring i drektigheten aktiveres larvene og overføres til kattunger via melken. Så kattunger kan bli smittet helt fra sine første leve dager via diing.
 
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.


Se denne videoen som beskriver livssyklus til spolorm:


Den andre mest vanlige ormen vi er plaget med er:
Bendelorm (Taenia taeniformis):

 (lånt fra internett)

Bendelorm er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.

Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.

Se en illustrerende film her:



Tegn på at katten kan ha orm:


Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion: Dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
Oppkast/brekning: Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
Hoste/nyser: Kan være orm, feks når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
Spiser mer eller mindre: Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga av orm vil den spise mindre evt. miste matlyst.
Dårlig almenntilstand: Katten virker trøtt og ute av form.
Underernæring - Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst. Spesielt på kattunger.
Dårlig pels og pelskvalitet -  underernæring og manglen av vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
Tarmirritasjon og diare: Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen "kroker". Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
Blokkering: Mye orm i tarmen kan føre til opphopnig av orm og tette igjen tarmen.
Irritasjon i stompen  - katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
Riskorn rundt endetarmsåpning: Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.



Behandlig av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn. Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm er avføringsprøve som analyseres. Om du ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som komme rut i avføringen. Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er utekatt, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, og gjerne når de er 12 uker og 6 måneder gamle, hvis de blir utekatter. 


DIsse typene av ormekur finnes:
Pasta- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Tablett- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Spot-on - dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad


Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:

Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige)
Milbemax - tablett - tar både spolorm og bendelorm
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm
Profender - påflekkingsvæske - tar både spolorm og bendelorm
Broadline  påflekkingsvæske  behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter.


Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksinering. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.

o8g5qsSulAY

Jeg har brukt en del tabletter tidligere, men Kasper har blitt kvalm av tablettene.
Så nå bruker vi begge påflekkingsveske, som virker både på bendelorm og spolorm. Det er et stort pluss at den er enkel å gi. Bare drypp middelet på huden i nakken.
Klem tuten på flasken helt inntil huden når du påfører stoffet, ca mellom skulderbaldene og litt opp over nakken, og la det tørke over natten. Viktig å ikke påføre det lengre ned eller over ørene, da katten kan slikke det i seg (vaske seg med poten).


Det kan være litt klissete noen dager i pelsen, men det er ikke selve ormekuren, bare en slags gelvæske som virkemiddelet ligger i. Etter noen timer er allerede ormekuren trukket inn i huden. Det kan være lurt å påføre kuren om kvelden, så er vi inne og sover om natten og ormekuren får virke.
Bor det flere katter sammen, bør de holdes adskilt over natten. Slik at de ikke vasker hverandre og slikker i seg all kuren.

Nå har vi akkuart tatt en ny runde med ormkur begge to, men det er heldigvis ikke noe å grue seg til, når jeg skal slippe å svelge noe, og at Kasper ikke begynner å spy.
Vi bare får det om kvelden før vi legger oss, så får vi løpe ut neste morgen.
Klar for mer jakt.


Mjau fra Jesperpus.

 

Back in PUSniss igjen,

Back in PUSniss med musejakt, tur og enda mer...

Pusen Takk for alle meldinger og gode ord etter reveepisoden. Det har vært skikkelig god trøst med masse omtanke..

Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen, altså musejakten er i gang.
Går ikke så lange turer om dagene, har Lillebror Kapser henger på slep og mjauende med pipestemmen sin at han skal være livvakten min, når vi er på muserunde. Det er jo skikkelig betryggende, han som piler hjem bare han hører en liten kvist som knekker.


De første dagene etter episoden, var jeg mest inne, men kikket i vinduene bare for sikkerhets skyld. Men utenfor var ikke annet en Kasper og alle pipsene, hver eneste gang jeg sjekket.
Det føltes ikke noe hyggelig å være utendørs, så jeg holdt meg inne. Under bordet, der føltes det trygt.
Og der hadde jeg full kontroll på hvem som kom inn dørene, og kunne følge med hvor mor var hele tiden.
Til og med skikompis kom hjem og var sammen med meg, det var jo skikkelig stas med litt ekstra liv i huset, iallefall når det var litt dårlig stemning under bordet. 
Men var ute noen småturer sammen med mor, hun mente bestemt at jeg trengte frisk luft, men det eneste som var ute, var kald luft.
Så jeg var ganske snar inn igjen og la meg under stolene. 



Kasper synes jeg var en skikkelig kjedelig storepus, som ikke orket å være uten sammen med han ute, som før.
Men lovet at det skulle jeg, etterhvert.

Så da ble det mor som fikk gjennomgå for Kaspers kjedsomhet, hun måtte stelle litt med meg og leke med Kasper inni mellom.
Ellers går han på veggene bokstavelig talt, iallefall henger oppe i gardinene på jakt etter usynlige vesen.

Man burde ha oppfunnet gardiner som lignet mer på kloremøbler, da hadde de nok vart litt lengre. Våre gardiner ligner iallefall på kloremøbler.  Dessuten  burde Kasper egentlig være født med vinger, så hadde han sluppet å rive ned så mye på sine luftige akrobatiske øvelser øverst i møblene. 

Vi har iallefall fått flere flotte turer sammen ute disse dagene, og det har vært godt å få luftet potene med lillebror livvakt og mor med.
Da har vi dratt bort på steder som jeg er godt kjent og ingen ubehagelige minner
. Og det har vært skikkelig godt å kunne bare være pus på tur, uten å gruble for mye. 

Forresten hadde vi egen kokk på besøk nettopp, som disket opp med masse rart, og det beste av alt, pips, her snakker vi ekte pips.
Ikke helt fornøyd med å måtte sitte på stolen, når han drev å jobbet på min Tacoplass.

Måtte jo stå helt ytterst på potespissene og ennå klarte jeg ikke å se alt som foregikk oppe på kjøkkenbenken. Men passet på, iallefall når pipsen kom fram. Og fikk til og med servert og prøvesmakt en skikkelig pipsbiff.

Etter noen rolige dager inne, så kan jeg bare si at den gikk ned på høykant. Lurer  i grunn på hvor han har funnet en slik nakenpips, for de har ikke jeg på min fugleplass. Her er alle full av ekle fjær, så de er ikke egnet til å spise, bare se på. Har nemlig prøvd, og det var både ekkelt å tygge, svelge var helt håpløst. Som å spise en dobørste kan jeg tenke meg, bare i friske farger,
Det var noe av det tørreste måltidet jeg har hatt. Måtte svelge pusen ganger for å få ned den fjærklumpen.
Nei nakenpips er tingen!
Ønske meg nakenpips i tigerskogen.

Søndagstur må til, iallefall i finværet.
Kasper var ikke like enig. Han ville aller helst bare være hjemme.

Så når han måtte være med, gikk han demonstrativt å la seg til å sove i sekken. Må mjauet at den ungdommelige trassalderen har vært langvarig.
Tenk å heller vil ligge å slenge seg på stuebordet, mens vi andre koser oss på tur.


Han sov hele bilturen, så da fikk jeg utsiktposten på skuldra når vi labbet i vei innover fjellet, mens lillebror fikk gå litt, så han våknet. 

Etter en stund hoppet jeg ned og da ville Kasper selvsagt opp. Og det gikk ikke lange stunden for at han sovnet, igjen. 

Det beste er at det er iallefall ingen mas eller haletråkking når han sover. 

En liten solåpning i skogen, var det plassert en passelig stor pusebenk, så jeg bestemte at dette fikk være dagens rasteplass, for solstråler, pipslyder og godis. Vips var Kasper våknet, her det var snakk om mat...

Ganske avslappende å være på tur.


Hjemover er det travelt, til og med Kapser er lysvåken og drar i vei.

Lagerassistent har fulle dager, så han har nok og mer enn nok, med å inspisere, snuse og prøveligge alle eskene som kommer til gårds.
Viktig kattejobb  for han, kvalitetssikre alt av esker, store og små. Han legger sin ære i det, bokstavelig talt.

Nye produkter i nettbutikken må tas bilde av, og kasper mener at alle produktene tar seg best ut om han er med på alle bildene. 
Aller helst om han sitter, eller ligger midt oppå.
Han er blitt en skikkelig modellpus, trenger bare mer erfaring så han ikke bare ligger på rygg når man skal ta bildene.


Siden det blir ganske tidlig mørkt og vi er mye inne, er Kasper titt og ofte på luftetur før det blir natt. Da er han skikkelig fornøyd når kvelden kommer, og godstolen er inntatt i beste Kasper-stil.

Først i denne uka var jeg med godt mot og tok meg en musetokt utenfor. Mor har jo gnålt at jeg ikke får ta med meg 1 eneste mus inn. Så da tok jeg med meg to halve mus inn. Det var det ingen regler om, så vidt jeg hadde hørt med mine pusongeører i allefall.


Sånn bare at ikke naboen skal gjenkjenne musene sine, så er de gjort helt ugjenkjennelig med en skikkelig sladd. Vil ikke ha på meg at han skal ta meg for musestjeling.
Vet jo at det er en ekte pusarrest ikke lang her fra, og ditt vil jeg ikke. Mor har nemlig sagt at pusene som sitter inne der, må snekre musefeller og pipskasser til arresten er over. Men nå vet jeg jo ikke hvor lang slik straff for nabomusstjeling er, kanskje man rekker bare 1 musefelle?

Det finnes hull i alle regelverk også i muselovene som var høylytt ropt her i huset for noen dager siden, men veldig fornøyd med min løsning.


Og Kasper er skikkelig misunnelig!
Han har bare kommet inn med vegetarmat, kvister, gress og solsikkefrø. Stor fornøyd! 
Det vil si at disse solsikkefrøene henger som perler og paljetter i pelsbuksen og på stompen hans.  Helt til han har kommet inn katteluka, da drysser det seg som ett fint lag innover stua.
Mor sier vi snart trenger høner og blåmeis inne også. Den siste kan jeg nok hjelpe til med...
Og  støvsugerposen ser omtrent ut som en meisebolle, er bare å henge rett ut i trærne til pipsen.


Når mor er ute kan jeg sitte i garasjen og nyte dagens siste solstråler, mens jeg rydder i pelsbuksene, og tar meg en snarttur bortom gress tustene som er helt snøfrie, før jeg løper etter mor inn å  finner meg noen varmekabler å varme potene mine på..

Hverdagsmjau fra Jesperpus.

Dette var nære på....skrekkopplevelse!

Har du løpt noen ganger så du kjenner blodsmaken i munnen?
Eller tenker at dette kommer aldri til å gå bra?
Når du tenker 1000 tanker på 5 sekunder?
Eller henter uante krefter fra ukjent plass?
Og når marginene er akkurat på din side, til at du kommer fra hendelsen med livet i behold?



Det skal jeg mjaue om nå, for i helga holdt det på å gå riktig ille for meg. 
Bare jeg tenker på det, nå får jeg skikkelig vondt i pusongemagen min. Og alt det jeg skrev ovenfor tenkte jeg mens jeg løp for livet mitt og var sikker på at min siste time var kommet.


Det startet som en helt vanlig dag, på en helt vanlig muserunde etter helt vanlige muser. Jeg tuslet i vei innover skogen, forbi utsiktstammen. Det var mye rim på stubben og alt for kald å sitte på.
Pipsen kvittret oppe i trærne der oppe som solen skinte. Ventet nok på at mor skulle komme ut med frokost til de.

Men det knaste i det kalde og rimfulle høstegraset i bunnen på Tigerskogen når jeg gikk innover på stien.

Slike skogsturer kan fort ta litt tid med så mye spennende dufter og dyr. Hver morgen våkner Tigerskogen til, etterhvert som solen stiger opp over tretoppene langt borte.
Noen dyr legger seg og andre dyr er klar for en ny dag med jakt. Musene var så vidt stått opp og tittet frem fra musehullene rundt omkring, men knaselydene fra det frosne høstgresset, avslørte min planer, gang på gang. Musene pilte sikksakk, som små racerbiler avgårde å gjemte seg.


Dette var første dagen på lenge uten regn, så det var nok mange andre dyr som  også synes det var trivelig å være på luftetur uten å bli våt. Jeg måtte hjemom en liten tur å sjekke matskåler og resten av gjengen. Før jeg la ut på en ny runde. Mjauet til mor at jeg ikke skulle være lenge denne gangen, ikke så lenge til mørket kom tilbake.

Jeg gikk og gikk, på kryss og tvers og undersøkte hver eneste musehus i strøket, Nesten 2 kilometer hadde jeg tusset rundt i territoriet mitt. Men ikke en eneste fangst hadde det blitt hittil i dag. Sikkert bare fordi knaselydene under potene mine avslørte meg og alarmen gikk i musehusene, så både store og små  musebiffer fikk gjemt seg i god tid før jeg kom frem.



Solen nærmet seg tretoppene og det nærmet seg hjemtur. Skulle bare ta en liten runde til.
Det var akkurat da det skjedde.
Det knaste bak meg i de små trærne som står tett i tett og masse høyt gress. Jeg gjemte med bak en liten tue og bare kikket frem for å se hva som kom.
Det kunne jo være mor, men hun bruker jo å rope og skråle, masse, så jeg behøver jaldri å lure på hvem som kommer. 

Med ett byks hoppet han frem fra buskene. Den aller største reven jeg noen ganger hadde sett. Kjente at hjerte hoppet helt opp i ørene.
Reven listet seg mot meg, og var kom alt for nært.
Jeg hadde rett og slett vært for opptatt med min musejakt, så jeg ikke hadde fått meg meg at det var noen som jaktet på meg også.

Nå var han så nært at jeg reiste meg helt opp på tå og gjorde meg så stor som jeg klarte og freste skikkelig høyt. Men Reven vek ikke unna ett blunk en gang.
Bare kom litt nærmere og litt nærmere.
Og jeg er helt sikker at han slikket seg om snuten. Det var da jeg skjønte at denne reven hadde ingen hyggelige planer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(lånt fra google)

Jeg kikket etter rømningsvei, men det var ingen, bak meg var ett stort jorde og alle trærne jeg kunne søke tilflukt i var bak reven.
Men jeg rakk ikke å tenke mer før reven kom etter meg og jeg bare helt av meg selv, i ren panikk løp ut på jordet.
Løp alt hva jeg klarte. Løp så fort jeg aldri løpt før, med hjerte i halsen og alle disse tankene som jeg poterte ned først i innlegget suste gjennom  hodet mitt.


Jeg kjente den dårlige ånden og peselydene på reven rett i hælene på meg ut på jordet, mens han glefset etter halen min.
Jeg løp for livet akkurat nå. 
Så redd har jeg aldri vært i hele mitt pusongeliv. Rett bak kom det en som hadde bestemt seg at jeg ikke skulle slippe unna.
Selv om jeg løp for livet, bokstavlig talt, tenkte jeg på hvordan jeg skulle klare dette, kikket etter trær å komme meg trygt opp i.
Mens jeg tenkte på de der hjemme, som satt og ventet på meg.


Akkurat nå var jeg glad for alle trimturene jeg har hatt og var så godt trent, for jordet var langt, og ingen mulighet for å komme seg unna. Jeg måtte nå frem til andre enden og løpe inn i skogen der.  

Når jeg så at skogkanten nærmet seg, fikk seg litt ekstra krefter for å ikke gi opp. Med ett byks inn i skogen mellom trærne , over steiner, vei, sti tuer og buskas, jeg løp og løp uten å snu meg tilbake. Når jeg hadde klart å kommet meg over jordet og inni skogen, var alt mulig.
Det eneste var at jeg ikke måtte snuble eller trå feil. En eneste feil, ville gi reven akkurat den sjansen den ventet på.

Jeg løp og løp, uten å seg meg tilbake. For det turde jeg ikke.

Plutselig hadde jeg løpt gjennom hele skogen, over veier, stier og var kommet ut til en ny stor åker. Jeg var så sliten som jeg aldri hadde vært noen gang. En åker til kom jeg ikke til å klare. Potene var nesten som gele, og poteputene var nesten såre etter å ha løpt i gjennom de harde stråene i åkeren.

'jeg svingte langs åkerkanten, kunne ikke høre noen bak meg nå. Snudde meg litt, å kunne se reven hadde stoppet borte ved åkerkanten.
Den røde tungen hang ut av munnen på den, mens de store svarte øynene lyste i sinne etter meg. 

Jeg løp videre. Nå klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg klarte å løpe så langt, men jeg var så fylt med panikk at jeg ikke kjente hvor sliten jeg var. 
Reven hadde iallefall gitt opp, men jeg turde ikke å slappe av, så jeg bare løp til jeg ikke klarte mer.

Nå viste jeg ikke hvor jeg var en gang, hadde jo løpt gjennom "hele" bygda. Og ikke turdte jeg å snu, for jeg er helt sikker på at reven satt nok en eller annenplass å ventet på meg.
Og nå var det snart mørkt. Og jeg var redd, livredd, alene og sliten.

Hjemme hadde alarmen allerede gått. Mor hadde oppdaget på gpsèn at jeg hadde kommet langt langt  utenfor territoriet mitt og hadde uvanlig fart og retning.​ Hele familien hadde kastet seg i bilen, og kjørte etter meg. Men det ble en omvei på bilveier for å komme seg helt ditt jeg hadde løpt. Og de måtte parkere å gå med lykter over jorder og en skog for å komme seg til ett gammelt småbruk, hvor jeg hadde gjemt meg.

Jeg viste ikke hvor jeg var, eller hvor jeg skulle gå, så jeg listet meg forsiktig fremover, noen skritt, og stoppet og lyttet. Jeg fant noen gamle og mørke hus, i utkant av en skog, som jeg krøp under å gjemte meg. Krøp langt under og la meg ned, helt stille.
Det eneste jeg hørte var hjerte mitt. Jeg hørte heldigvis ingen poter som kom etter meg.  Jeg er helt sikker på at så redd, så sliten og så alene hadde jeg aldri vært noen gang.


Plustelig hørte jeg mor sin stemme komme nærmere  og nærmere, trodde nesten jeg hørte syner, hvordan kunne  mor finne meg her, så langt avgårde.
Ikke bare mor men hele familien min var her. 
Jeg krøp frem og kikket rundt hjørnet, der var mange folk med lykter som lyste på meg. Men jeg var så skremt av det som hadde skjedd, og pilte avgårde igjen. Men stoppet opp etter en liten løpetur. 

Hele familien min var her var det akkurat som noen hvisket til meg. Så jeg stoppet opp, snudd meg, og hørte alle de kjente stemmene og så de kom forsiktig mot meg. Tror aldri jeg har vært så glad noen gang. Jeg var reddet, av hele familien min. Jeg bare la meg ned i gresset. Mor løftet meg opp.
Akkurat da kunne jeg ikke høre hjerte mitt helt oppe i halsen lengre. Hørte bare mange kjente stemmer som snakket i munnen på hverandre.  Alle sammen sto rundt meg og klappet meg i  pelsen. Jeg orket ikke så mye som å le på en eneste muskel. Viste bare at nå kom det ingen rev, og jeg ville komme meg trygt hjem.



En biltur hjem og rett inn i varmen, litt mat. så lå jeg rett ut på kjøkkenguvet og hvilte. Aldri har jeg følt meg så lykkelig.


Uten GPS'en hadde mor aldri visst hva som skjedde, sett sporene i snøen, og ikke minst funnet meg igjen. 
Jeg slapp å komme på avveie, være alene ute, på fremmend plass i mørket.
Men fikk komme hjem til mitt hus og min familie.
Tror jeg aldri har vært så lykkelig som akkurat den kvelden på kjøkkengulvet.


Mjau fra Jesperpus

Jeg lærer stadig Kasper mer om livet i Tigerskogen

Nyter dagene utendørs, siden snøen forsvant og det er ett snev av varme fra solen. Best å jakte så mye som mulig før det blir masse snø, vinteren har jo allerede gitt hos begge ett hint på hva som kommer snart, masse snø, kulde og kalde poter.

Kasper er blitt en dyktig jeger og plukker stadig mus i steinura, som jeg har vist han. En liten hemmelig plass med masse mus.
Så han fått lært seg at tålmodighet må til, og timevis med venting må til, før eller siden dukker musebiffene fram mellom steinene.

Kasper har passert året,  og er litt vel stor i bartene noen ganger.  Så vi har hatt litt diskusjoner om hva som er lov og ikke lov. Men han bare løper til mor og sladrer hver gang han har fått seg en sånn tigerlærepenge av meg. Men nå tror jeg han har skjønt at slik er utereglene her hos meg.

  • Ikke alltid jeg orker å leke med han, noen ganger må han altså lære seg å ta ansvar for å holde området musefritt og ikke bare svirre rundt.
  • Ikke tråkk meg i hælene hele dagen.
  • Mine mus og dine mus
  • Har laget usynlige gjerder som han må holde seg innenfor
  • Ikke bli for stor i bartene, er og blir lillegutt
  • JEG er SJEF 

Mor har vært sammen med oss både inne og ute og hjulpet litt til med oppdragelsen av han, det er jo tross alt hun som kom drassende med han hjem.
Så det skulle bare mangle, ikke mitt ansvar å gjøre alt, selv om det er jeg som språkekspert kattisk.  Da får hun ta seg av trimming, og ta han med på andre viktige ting som han må lære seg, og plasser som ikke jeg kan dra, sånn uten videre.

MInst en gang hver dag, har jeg han med meg på tur sånn ganske nært pusongehuset, litt utpå ettermiddagen. Da viser jeg han musefangetriks, og lure steder å jakte. Han får ikke gå langt avgårde, i tilfelle han roter seg bort. 

Og det er jeg som skal ta meg av museområder hos naboene og de stedene lengst borte i pusongeterritoriet.
Noen ganger har han prøvd å følge etter meg, men da jager jeg han hjem igjen.  Akkurat det har vi kranglet mye om i det siste, og hatt noen hårete diskusjoner utpå jordet.
Tror han har nå skjønt at ikke får følge etter meg. For nå stopper han med den usynlige grensen jeg har satt for han, midt på marka. "Hit! men ikke lenger" står det på et skilt, helt usynlig for mor, men ikke for Kasper og meg.

Men en tur har jeg hatt han med, da mjauer jeg hva han må passe på, hvilke stier han skal gå på, og hvor det er lurest å gjemme seg for musene, og ikke minst hva alle luktene vi snuser på underveis er fra. Viser han utsiktplassene mine og hvilepostene.

Noen ganger lar jeg Kasper sitte musevakt i steinura, mens jeg holder vakt på en passelig stein eller stubbe. Greit å få varmet potene og ryddet litt i pelsen mens vi venter.


Det er ikke alltid det blir fangst på oss, noen ganger har han ennå litt for dårlig tålmodighet. Da gir han opp og kommer til meg, så vi kan fortsette runden vår. Er jo alltid ett eller flere nye musehull å sjekke. 

En slik runde med Kasper kan vare fra 1 time til 3, alt etter hva vi opplever underveis. Blir det fangst underveis, løper vi selvsagt hjem til mor med den .  
Men noen ganger blir det kaldt, andre ganger regner det,  da vi bare snu. Det er jo noe som heter ingen skam å snu har jeg hørt.

Men Kasper er så fornøyd med å få være med på tur, at han glemmer at det blir bare pelsrot og masse våte krøller i pelsbuksene våre. Jeg løper iallefall hjem, og han kommer tuslende gjennomvåt etter en stund. Tror nok han vil lære snart at det er lurt å løpe hjem før regnet kommer. Det er også noe som må læres, når det blir kaldt er det nemlig ikke særlig lurt å være ute når man er våt.

Men som ungdomspusonge,  er Kasper ivrig på å lære masse om utelivet. Så jeg gjør mitt beste for at han lærer så mye som mulig og at han ikke roter seg bort. Tror det lengste han har vært unna huset er ca 100 meter eller omtrent 1043 pusongeskritt. Det er jo ikke vanskelig å holde øye med han, så fornøyd han er med på tur, men den hvite halespissen som står rett til værs. Lettgjenkjennlig.

 

Mjau fra Jesperpus

Kastrering eller sterilisering - surr i begrep!

        -Både Jeg og Kasper er KASTRERT, ikke sterilisert!-


Mange katte eiere er forvirret, skal man kastrere eller sterilisere, eller min katt blitt kastrert eller sterilisert?
Det er ikke så rart.
 Alt for mange veterinærer og kattefolk surrer i begrepene som brukes ved å fjerne organene som gjør at katten produserer kjønnshormoner og reproduserer seg.
 De kaller inngrepet for kastrering av hankatt,og sterilisering av hunkatt, men egentlig mener de kastrering av hunnkatt, for det er det de gjør i praksis.
Ett lite søk på prislistene og info til tilfeldige klinikker,  er det ikke rart at mange katteiere kan bli forvirret.

Her er en riktig beskrivelse:


og noen må potere ned sterilisering i overskriften.

Så er det utrolig mange dyrleger som bruker begrepet kastrering av hankatt, og sterlilisering av hunkatt,
men egentlig mener de, og de utfører en kastrering på hunkatten:



Noen har lagt litt info for å forklare hvorfor de bruker feile begrep i prislisten sin....
Er det ikke bare å bruke riktige begrep?

 


Mens andre fortsatt bruker ordet sterilisering om ett inngrep som egentlig er en kastrering.




Så er det de som skriver kastrering men har sterilisering i klammer, eller skriver sterilisering og har kastrering i klammer:


Er det rart at noen kan bli forvirret?
ost er ost,
mus er mus
kastrering er kastrering- ikke sterilisering!



Kan ikke alle si en kastrering, til en  kastrering, enkelt og greit?
så slipper vi  slike misforståelser?

STERILISERING:
Ved sterilisering  kutter man spermleder/egglederen.  Kjønnscellene vil ikke kunne komme dit de skal for reproduksjon. Hormon- og kjønnscelle-produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg,slåss etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg. Man vil ikke bli kvitt problemadferden og alle ulempene med kattens løpetid, KUN reproduksjonen!

KASTRERING:
Kastrering av katt er fjerning av testiklene/ livmor/eggstokkene/eggleder ved kirurgisk inngrep. 
Dyr som kastreres mister sin forplatningsevne, og produksjonen av kjønnshormoner forsvinner. Kastrerer man katten før den blir kjønnsmoden unngår man at den tillærer seg uønsket adferd i forbindelse med løpetid. 
En katt kan bli kjønnsmoden i fra ca 4 månders alder, både hunn og hannkatter.

Nyttig info om kastrering:

 

Mjau fra kastrert Jesperpus

04.11.2017

I grunn er jeg bare trist over alle meldingene som dukker opp  i puseposten min,  den siste tiden.
Trist over alle menneskene og katte eiere som ikke ser verdien i ett katteliv og gleden med å tilbringe hverdagen med en katt.

Dyrevernorganisasjoner har fortsatt inntaksstopp enkelte steder, fordi de har det fulllt, opp med katter etter sommeren, og ingen ledige plasser til årets katter født til en hjemløs skjebne. De gjør en fantastisk jobb for oss katter. 

Det dumpes døde og levende katter over hele landet, ofte unge katter eller kattemødre med unger. I esker, bur, sekk eller bundet foran en husdør.
Du trodde kanskje det bare var sommertiden som var høysesong for kattedumping? og resten av året levde kattene i sus og mus?
At årets kattunger er kommet i gode hjem, idmerket, blir kastrert til rett tid, ikke ute uten tilsyn ?
-  NEI, altfor mange tar ikke ansvar. 
Folk finner plutselig ut at det ikke passet med kattunger mer,  eller at kattunger var mer arbeid en beregnet, men ingeting er gode nok unnskyldninger til å bare dumpe ett dyr på slike måter. 


Kulden er kommet, vårens og sommerens kattunger fryser ihjel fordi eiere slipper alt for unge katter, som kommer på avveie. 
Ja du vet at, av de 60 000 kattungene som blir født i år, er det kun 20 000 som lever om ett år. De andre 40 000 er på de evige jaktmarker om 1 år, 
og hvor mange av disse har død i smerte, lidelse, sult og sykdom kan jeg ikke potere noe tall om, men det er mange! Noen blir avlivet fordi ingen vil de, andre blir avlivet rett etter fødsel, osv. Hvorfor skal katten produsere kattunger til en verden de ikke er ønsket i? 
Da må det være enklere å kastrerer kattene sine!

Ett lite googlesøk viser bare ett lite eksempel de siste ukene, trist men sant!
Jeg skal spare dere de mest groteske bildene, men her et ett lite utdrag!
(Bildene er kopier fra nettisder, i hovedsak ulike dyrevernorg,)


Dette er bare noen av de skjebnene som vi hører om, tenk på alle de ensomme kattene og katteungene som dør av sult og kulde alene utover vinteren,  som vi ikke hører om.

Hjemløse katter er ett menneskeskapt problem!  skapt av katteiere

  • som ikke idmerker kattene sine,
  • som ikke kasterer kattene sine før de blir kjønnsmodne, noe de kan bli allerede ved 3 månders alder
  • de som slipper kattene ut, uten tilsyn før det er tilvent utelivet og fått retnings sansen på plass,(ca 1 års alder).

Har du fått deg katt i år?
tar du ansvar?
-eller vil du risikerer at akkurat din katt blir en tall i en dyster statestikk i norsk kattehold.

Ingen andre kjæledyr i Norge har  like mange individer uten sitt eget hjem og eiere, som kattene.
Ingen som bare forlater en hest, i en stor pappeske, eller kaster den ut av bilen i fart, og det samme gjelder hund, hvem slipper  løs hvalper i 5 månders alder utendørs,  drar på jobb eller reiser bort en hel helg og tror den klarer seg selv?

Ingen. 

Man gjør ikke det med noen dyr, ei heller katter!

Har du katt?- har du ansvar,
-vis at du er en ansvarlig katteeier og kasterer, idmerk og la ikke kattungen gå ute før den er moden og klar for livet utendørs. Ikke la kattene fryse!

Poteklask fra Jesperpus.


 






 

Vinterens første skitur.

Årets første skitur er gjennomført, rekord tidlig.

Ikke så lang tur, siden snøen nettopp er kommet, og vi kan jo ikke risikere å overtrene mor så tidlig i sesongen.
Derfor er det viktig å starte med korte turer, så både mor og Kasper venner seg gradvis til snøen og skigåing. Eller det vil si at Kasper går jo ikke på ski, men han skal bare venne seg til lyden av skiene og at vi er på en helt ny plass.
Og, at han ikke bør løpe rett foran skiene til mor.

Kasper går jo ikke akkurat så fort, alt skal jo undersøkes, tittes og lyttes på. Og det var også alt for mange andre skiløpere og hunder i løypa.

Her vi bor tror jeg at nysnø på fjellet, er akkurat som sand på badestrand om sommeren.

I løpet av ett lite øyeblikk var løypa full av alle mulige slags folk som gikk forbi oss. Noen fort, som om de skulle på musejakt, og andre sakte, som mor og Kasper.
Noen som snakket høyt og andre bare peste seg forbi oss.

Kasper synes det var litt for mye skummelt med alle disse menneskene som  var over alt. Men jeg mjauet til han at han skulle bare late som når han var på ett kjøpesenter, for så mye folk føltes det nesten at det var her.  Vi bruker jo egentlig å gå for oss selv, uten at vi treffer så mange andre. Skulle nesten tro at dette vare eneste plassen med snø rundtomkring.

Kasper husker nok fra sist vinter at vi var på skiturer, fordi skiene brydde han seg ikke så mye om. Men han gikk ikke så mye selv i fjor, siden han var så liten. Så i år skal han lære å løpe foran i linen,  eller løpe og løpe, mor sitt tempo da.
Men om det skulle komme en nedoverbakke, så er det greit å løpe litt. 

I dag gikk han mest rett ved siden av oss, noen få ganger løp han foran. Foruten de gangene han var på tur opp i trærne på pips jakt.

Og det er ikke særlig lurt med en lang line. Plutselig lå mor på stompen i løypa, bråstopp kan vi kalle det. Og i det samme for det en stor mann i forbi oss. "Ja det der ble ett skikkelig rævspor", sa han, I det han passerte.
REV??!. ?
Jeg bare skøyt rygg tvert, og halen rett til værs, værhårne strittet framover som pigger og jeg sto helt ytterst på de sylskarpe klørne mine. Så han ferske rævspor i løypa.
Jeg bare hater alle rever, skikkelig skumle dyr.

Mor reiste seg opp, børstet av seg snøen,  snurret opp lina til Kasper og fortalte at han var flink pus'n, mens hun var klar til å fortsette og dro i båndet mitt. Jeg gikk på stive poter sakte videre, mens jeg var på vakt etter denne reven mannen snakket om.

Men heldigvis hadde den nok forsvunnet ut av løypa!

 

Etter en liten tur, tok vi en velfortjent pusepause inne i en liten hytte, varmet potene, og kikket på alle de som gikk forbi oss. Og noen godbiter selvsagt. Det er jo det som er hele vitsen med slike turer. 


Hjemover fikk Kasper sitte i sekken, eller det vi si han la seg til å sove. Mens jeg tok fatt på hjemveien med mor på slep. Løp nesten hele veien hjem til bilen, i årest første nytråkket pusongespor på fjellet. Like elegant som en skiløper på landslaget fløy jeg nedover skisporet. Og etter meg ble det bitte små tigersport midt i løypen. Ferske tigerspor i fersk snø.!

 


Kasper sov godt og våknet først når han var kommet inn i bilen. Varm, fornøyd og uthvilt.



Mjau fra Jesperpus.


 

Ukas gourmemåltid.

Ukas anbefaling!                                                                                                                                   #sponset innlegg#

  • Har du det travelt og lyst å servere noe smakfullt  til pus?
  • Ble det dårlig med musefangst, og pus fortjener noe ekstra godt til trøst?
  • Et lite pusegourmet-måltid til pusebursdagen?
  • Noe ekstra kos en lørdagskveld eller en søndagslunsj for pus?

 

Da kan jeg og Kasper mjaue om en liten lettvint og praktisk nyhet til deg og din pus.

                  -nemlig Gourmet Chrystal Soup, en liten pose med kos til pus.

 

Du lurer kanskje på hva dette er for noe?
Det er rett og slett to forskjellige supper til pusen. En med fristende biter av tunfisk, med en deilig reke eller to, og den andre suppen har kyllling med litt fisk.  
Lett å servere, smakfullt å spise - enkelt og greit.

Denne suppen er laget med de samme kravene som stilles til menneskemat nemlig.

Mange våtfor-produkter til katt, lukter og ser ikke noe godt ut. Det er iallefall en haug av i de dagligvarebutikken jeg ikke gidder å snuse på engang, noen få kan jeg til nød slikke i meg litt av kraften. Men da har det vært skikkelig kjipt med musefangst ute altså.

 Med "Gourme Chrystal Soup", har produsenten strekt seg litt lenger. Og laget et av de bedre våtforproduktene som man finner i dagligvarebutikken.
 Vårforsuppen lukter helt puurfekt uimotståelig og ser fristende ut å både servere og spise. 

Ser faktisk bedre ut en hva matmor serverer resten av familien noen ganger!

Dette er ikke et fullfor, men en pose med kos, eller som ett delikat tilleggsmåltid, laget av gode råvarer, helt UTEN kunstige fargestoffer, konserveringsmidler og aroma/smaksstoffer.

Disse produktene kommer i passelige måltidsprosjoner,  40 grams poser, akkurat ett lite måltid. Dermed slipper man å ha åpne produkter stående, som mister både smak og friskhet.

Posene er enkle å åpne, trenger ikke saks en gang.
Serveres rett av posen, og gjerne med frisk vann i vannskålen. 

 

Suppen finnes i  2 smaker:

 - Utsøkt suppe med tunfisk garnert med reker (blå pose)
 - Utsøkt suppe med kylling, garnert med fisk og litt grønsaker (rød pose)
 

Innhold:

Suppe med tunfisk, garnert med reker
Fiskeprodukter (hvorav naturlig tunfisk 20%), bløtdyr og krepsdyr (4%), vegetabilske biprodukter.
Vanninnhold: 88,0%
Protein: 9,0%
Fettinnhold: 0,10%
Råaske: 1,0%
Fiber: 0,01%

Innhold:

Kjøtt og animaliske biprodukter (kylling 25%), fisk /fiskeprodukter (derav fisk 1,3%), grønnsaker (0,5% tørkede grønnsaker,tilsvarende 2,4% rehydrerte grønnsaker), vegetabilske biprodukter.
Analytiske bestanddeler:

Vanninnhold: 88,0%

Protein: 8,0%

Fettinnehold: 0,10%

Råaske: 1,5%

Fiber: 0,05%

 

 Kanskje det også kan være ett alternativ om pus har dårlig matlyst, eller på reisepote, da vil pus både få litt mat, og litt væske i fra en og samme pose. Posen tar lite plass i reisevesken, og siden det er kun et måltid i posen, slipper man å gjemme på rester.

Gourme Chrystal Soup vil  du etterhvert finne i din dagligvarebutikk, der du handler din egen mat.

I Coop og Rema1000 til ca en 10' er pr pose, er de ikke dukket opp på ditt hjemsted, så spør betjeningen når de kommer.

 

Både jeg og Kasper har prøvd disse i flere dager nå og synes de er skikkelig gode. Til og med tørrforspesialisten Kasper har fått smaken på disse produktene. Han spiser først opp sin porsjon og så prøver han snikspise av min porsjon. Men da får han en real poteklask, så får han pent vente helt til slutt. Men absolutt ikke sikkert det blir så mye som en smule eller dråpe igjen.....




Legger du igjen bilde av din pus som kanskje har lyst på en slik Gourmeskål, og noen smaksprøver med Gourme Chrystal Soup, i kommentarfeltet (på fb), skal jeg og Kasper trekke ut 2 puser som får en pusepakke i posten.

Suppemjau fra Jesperpus og Kasper.

#sponset innlegg#   
les mer her: Gourmekatten

I dag kom vinteren.

Skikkelig travle tider, mor sier det snart kommer snø, så jeg patruljerer alle musebolene i hele bygda før det blir bare snømus på meg.
Mor og Kasper forbereder vinteren hjemme.

Så staben min har det litt for travelt til mange oppdateringer her og der, når mor må være litt overalt.
Kasper har vært utearbeider i det siste, arbeidspus rett og slett. Det er noe annet enn å tygge i stykker esker, klatre i hyller og sniffe på pakker som lagerassistent. Nå er det slitne poter og skitne pelsbukser.

Småkompisene er jo kommet hjem, så da må gjerder på beite tas ned, så ikke rådyr og elgen skal skade seg. Kasper prøvde så godt han kunne å holde følge, ikke så lett, når det er så mye spennende å glemme seg bort med. Plutselig er han på musejakt, midt i arbeidsøkten. Eller så hyler han fordi vi går for fort.


Eller vi må vente på han fordi han må på do, eller at han er sulten, eller så ble han trøtt.
Noen ganger er han skikkelig voksen, mens andre ganger skal han ha oppmerksomhet hele tiden, akkurat som en liten pusonge.
Dessuten tror jeg han har en skikkelig trasstassperiode for tiden, skal innrømme at jeg sliter litt med tålmodigheten min noen ganger. Men i dag var han nok trøtt, skikkelig trøtt. For han sovnet som en stein på skuldra til mor, mens vi var på tur i skogen.
Lenge og vel hang han der og sov, som en slapp pelskrage. 

Han har og fått prøve å kjøre taxien min opptil flere ganger, det fant han fort ut var skikkelig kjekt, for det er ganske vondt å gå i nyslått kornåker.
Men aller kjekkest er nok å slippe å gå. Faktisk, det er nesten som å være i Oslo, der kjører vi også litt taxi hit og dit. Og her er nesten like mye pips som der er biler!


Kasper er med hver dag i stallen, og  er blitt kompis med kaninene. Vil mer en gjerne sitte sammen med de, noen ganger får han lov, mens andre ganger vil de være i fred.
Men han har funnet ut at om han lister seg forsiktig, er sjansen større for han får sitte sammen med de, enn om han løper bort til de. 

Vi bytter jo stadig på myke gode og store sengeplasser, rundt omkring i huset.  Kasper har funnet ut at her er den beste plassen er helt klemt inntil kjøkkenbenken. Kan umulig være hverken mykt eller godt. Men nå får iallefall jeg ligge i fred i min seng.

Og om noen lurer på om vi katter kan bli sjalu på hverandre, så er svaret ja.
Siden Kasper er i trasstassalderen, så vil ikke jeg spise maten min på gulvet sammen med han.

Jeg får sitte på benken i fred og ro for å nyte mine måltid.

Mens Kasper får akkurat samme maten servert på gulvet. Rett ved siden av eukanubatørrforet sitt.


Tror du han vil spise?
Neida, rører det ikke engang, bare ligger rett under benken der jeg spiser. Med dette blikket, og noen lange mjau.

Han vil også sitte på benken, akkurat der jeg sitter å spiser. Så mor har bare plassert en stor krukke med blomster mellom oss, oppe på benken. En slags murvegg, mot matsniking og poteklask.  Så jeg slipper å ha snuten hans i min skål. For han tror at jeg har mye bedre mat enn han, men jeg har frest til han flere ganger at det er akkurat samme maten. 
Han er liksom så nøye på at alt skal være likt som meg. Spesielt alt som har med mat og godis å gjøre.

Så kom vinteren.........

Kaldt, våt og hvit, ikke særlig vær  å vasse ute i, blir jo våt langt oppover potene, for ikke å glemme de store snøballene i pelsbuksen.

Kasper snudde på terrassen etter 5 sekunder. Da hadde han fått nok, og krøp inn katteluka til varmen. Gleder meg til han får skikkelig vinterpels og skal gjennom den luka.
Han vil nok trenge en skikkelig dytt, eller poteklask i stumpen.

Han som liker å være ute, måtte jo ut, selv om det var surt og guffent ute. Men han gikk ikke langt, rett til vinduet der mor satt og jobbet.
Og majuet!
Helt til mor slapp han inn vinduet.
Så løp han rundt og bort til katteluka og hoppet ut.


Og gikk bort til vinduet, og majuet. Helt til mor åpnet og slapp han inn.
Så løp han bort til kattedøra og hoppet ut igjen.


Så skulle han inn vinduet igjen.... nevnte jeg at han er i en trasstassalder for tiden???????
Slik drev han på i 2 timer, og jeg prøvde å få sove i kurven min, men kom helt ut av tellingen på hvor mange ganger han gjorde dette.

Kattedøra sto jo åpen, men det var kjedelig ute, men så fikk han aktivisert mor også.
Bøy og tøy i knea, når hun måtte reise seg så mange ganger. God trening!

Han gjorde det iallefall så mange ganger at han fikk viljen sin. Mor ga opp, og gikk ut sammen med han. Og jeg fulgte etter.
Med Kasper fornøyd i front gikk vi alle en tur i Tigerskogen.

Nå var ikke snøen så kald lenger, med litt tigerfart, hopp og klatring i trærne, holdt vi oss gode og varme på potene. 
Kasper fant ut at snøball kasting var morsomt, og jaktet snøballer i luften, så han fikk iallefall mye trim.


TIgerspor i Tigerskogen!

Lagerassistenten var så sliten etter snøturen at han gikk rett til sengs, så jeg måtte ta meg av varene selv i dag.
Nye varer i nettbutikken min,  også påfyll av refleksdekken til mørkere dager er på plass i hylla.



Vintermjau fra Jesperpus.

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?
Katten min peser etter å ha løpt litt. Har han dårlig kondis?
Katten min peser etter lek, har han hjertefeil?
Katten min peser som en hund, bør jeg dra til dyrlegen?

Katten min er rar! peser som en hund, burde jeg sjekke det opp?
Fått anbefalt  å bruke feliway, for å roe ned katten min etter lek, pga av at den peser
Katten min løper med munnen åpen og tunga ut, er den handicapet?

Katten min ligger på gulvet, med munnen åpen og peser, får den ikke puste nok?

Har katten min vært for mye sammen med hunden vår, den er begynt å pese som hunden vår etter lek.
Må jeg barbere katten min, den tåler ikke å leke, begynner alltid å pese
Har en helt spesielle katt, den peser etter lek.


​Disse spørsmålene dukker opp i boksen min, etter at katteeiere har lekt med katten sin.
Det er helt normalt at katter peser, eller er andpusten etter lek med fart og løping. Det er ikke noen verdensnyhet i katteverden. 

Men slik er det bare, vi katter blir andpusten og peser for å kvitte oss med overskuddsvarmen. Vi svetter jo ikke slik som mennesker, ikke er vi noen tørstedrikkere som drikker når vi er aktive, som en hund gjør. Men vi peser og hviler oss.

Noen av oss katter, spesielt unge katter blir så overivrig og glemmer helt å ta små pauser, men løper og løper, så det blir skikkelig varmt inne i pelsfrakken vår. Det er ikke noe som vi vokser av oss, men vi voksne katter er litt mer fornuftige og stopper mens leken er god. Eller rett og slett ikke gidder å løpe så mye at vi blir varm, klokere med alderen heter det kanskje.
Og vi katter løper normalt heller ikke rett i vannskålen når vi peser som en hund. Vi er katter og hunder er ett helt annet dyr.

Vi katter er nemlig ørkendyr, og har ikke det samme tørste instinktet som hunder. Vi drikker ikke ekstra, om vi har løpt, eller lekt mye, slik som hunder gjør.
Vi katter har rett og slett en dårlig utviklet tørsterefleks, og konsentrerer urinen istedet for å drikke.
Det er derfor viktig at vi har frisk vann tilgjengelig hele døgnet så vi blir fristet til å drikke. Vannfontene er absolutt å anbefale.

Les mer her:
Drikker katten din nok



Vi katter er også bygd opp annerledes for aktivitet, enn hunder,som mange sammenligner oss med. En hund som er i slekt med f.eks. ulv, kan løpe og løpe store avstander på jakt og gjerne utmatter byttet. Mens katten, sniker seg inn på byttet og angriper med en forholdsvis kort, intensiv  jakt. 
Vi katter har nemlig ikke så lang utholdenhet som hundene har.  

Dette gjenspeiler seg når man skal leke med katten, tilpass lekens intensitet og varighet slik at katten får små pauser til å hente seg inn. 

Har man lekt for lenge, vil det ta lang tid for katten å hente seg inn igjen. Spesielt nå som vi katter begynner, eller har fått vinterpels. Da blir vi kjappere varm og bruker lengre tid på å kjøle oss ned etter lek innedørs.

Om katten peser unormalt lenge og bruker unormalt lang tid på å komme seg til hektene, eller peser utenom aktivitet, sikler, stresser eller unormal adferd  - bør man kontakte veterinær. Det kan være tegn på sykdom eller feks. hjerteproblem.


Det kan være til hjelp for veterinæren om katteeier vet hvor mange ganger katten puster per minutt når den slapper av. Rundt tyve pust per minutter er normalt. Uansett er du i tvil, endres kattens adferd spør veterinæren heller en gang for mye, enn for lite.
Pesing ved bilkjøring er stress, og er normalt når katter blir bilsyk og ikke har fått trent og blitt vant til bilkjøring.

Men under lek, løping, mye aktivitet og om det er varmt, er pesing normalt.  Kasper peser også ved lek, han blir helt propell. Han må styres med små pauser og noen ganger en poteklask. Mens jeg selv ble andpusten når jeg var yngre, men nå gidder jeg ikke å løpe mer enn absolutt nødvendig. 

 

Mor bare stopper leken, gjesper litt, så roer Kasper seg fort. På slutten av filmen ser dere han slikker seg først rundt munnen, fordi han sikler når ha peser. Så kommer 4 tegn på at han roer seg ned, først gjesper han, så slikker han seg rundt munnen,  vasker han pelsen, slikker seg rundt munnen, avslutter leken og går å hviler seg.

 Bruk ikke kunstige beroligemidler for å roe ned pus. Stopp leken tidligere, og gi katten naturlige dempende signaler. Gjør det på ekte kattevis, da har du en måte å roe ned pus på en ekte og naturlig måte,  som pus forstår og dere forstår hverandre.

Mjau fra Jesperpus, i hvilepuls, 19 hjerteslag i kurven akkurat nå.

Bursdag med Eukanubamus og skikkelig pakke.

Ja tenk at nå har lillebror fylt hele 1 helt år.
18. oktober var det ett år siden Kasper, mammaen og søskene hans ble fanget i felle ganske langt sør for mitt territorie.

Her kan du lese om mamma til Kasper, Mirakel og søskene:
Nytt år og nye muligheter
og her: 
når jeg fortalte dere at jeg var blitt storebror
 

Siden vi ikke vet akkurat når Kasper er født, så synes vi de dagene dyrebeskyttelsen jobbet for fullt for å fange inn denne lille kattefamilien er verd å markere.
En liten heder til dere som jobber for å redde inn hjemløse katter.

Dermed ble 18 oktober, den dagen da Kasper og familien hans fikk ett nytt liv. 
-.uten dere hadde vi aldri blitt kjent med Kasper,
- uten dere hadde vi aldri kunne hatt Kasper som vårt familiemedlem
- uten dere hadde Kasper kanskje aldri overlevd sin første vinter.
- uten dere hadde Kasper måtte gjennom mange lidelser, sykdom, kulde og sult som hjemløs
- uten dere hadde ikke Kasper blitt kastrert, å dermed bidratt til at det ble født flere hjemløse kattunger
- dere gjør en fantastisk jobb for alle hjemløse katter!
Har  du katt, har du ansvart. Hold katten inne/under oppsyn til den er kastrert, - ikke bidra til flere hjemløse katter.

Og 1 års dagen må jo feires, som en ekte storebror, har jeg kjøpt verdens største bursdagsgave til lillebror. Har gledet meg til denne altså, helt purrfekt for en aktiv liten tass.
Lille Kasper ble skikkelig liten ved siden av pakken sin. ordentlig lillebror. Han har jo aldri opplevd bursdag før og var helt sikkert på at det var en pakke til lagret sitt, men denne gangen var det til selveste lagerassistenten selv.

Forunderlig sak synes Kasper, skikkelig giga pakke, og han mjauet flere ganger at det måtte være ei skikkelig monstermus, for det hadde han ønsket seg helt siden det var sommer. Ei mus som var så stor at den ikke kom seg under kjøkkenbenken iallefall.

Oppi esken rotet han seg vei nedover mot botn, snuste og klorte i vei for å finne ut hva alt dette var for noe merkelige greier

Kasper skjønte ikke noe som helst av denne pakken, ikke en eneste mus. og det var jo det eneste han hadde ønsket seg.
Mens jeg satt oppe på kjøkkenbenken og bivånet hele oppakkingen.
Hvor er musen? mjauet Kasper. Her er jo bare bilder av hunder, er det kanskje oppblåsbare hunder? bare for at jeg liksom skal bli vant til å være sammen med hund? lurte Kasper på

Kasper var helt overbevist at jeg hadde laget en tullepakke til han, men her var det bare å hoppe ned fra benken, og montere opp gaven hans, og ta en aldeles så liten demostrasjon.
Her har jeg nemlig en plan om å få trimmet lillebror om kveldene, så jeg får ta skjønnhetssøvnen min i fred og ro. Dette må bare bli en suksess. En trimmet lillebror, må bli sliten og sovne til slutt han også, hele natten igjennom!

Kasper synes det var fine kloremøbler, og satte i gang å kvesse klørne på de nye hindrene. Det ene etter det andre hindret lå veltet rundt om. Mens jeg prøvde å mjaue forklarende at han skulle hoppe, hoppe, hoppe,hoppe og løpe, løpe, løpe og løpe til han ikke klarer mer. Helst så mye at han må løftes i seng etterpå.

Her tror jeg det trengs mye trening og instruksjon gitt.....

Filmsnutt:

Den instruksjonen tror jeg at vi trenger mere en ett øyeblikk på, så vi tar det en annen dag.

Etter pakke er det jo kake, krem og slikt. 
Men Kasper er ingen kakespiser, han spiser jo stort sett bare eukanubaforet sitt, og litt mus. Noen ganger litt fisk og noen få typer våtfor om han er skikkelig sulten.
Så her var det ingen vits å diske opp med stivpisket krem til fri bespisning.
Så jeg lovet at det skulle bli servert mus på bursdagens hans, og han klarte ikke å sitte musestille i mer enn max 2 sekunder, skikkelig spent på serveringen.

Så fikk han det beste han vet på bursdagen sin, Euanubamus. Og selvsagt 1. lys i fisken.

Som enhver bursdagspus, kunne han få lov å ønske seg en hemmelig ting, og å blåse ut lyset sitt.
Men vi hadde glemt å vise han hva det vil si å blåse ut lyset, så han sendte i vei en skikkelig nys og slokna hele lyset så fort at ingen fikk med seg hele seansen. 
Så i morra kommer nok det hemmelig ønsket hans til å gå i oppfyllelse.
Er vel ikke så vanskelig å gjette seg til hvilken mus han kommer til å fange.


Siden kattaratsien  ikke hadde fått tatt 100vis av bilder ennå, ble det lys i lyset, mens Kasper synes det var bare tull å varme opp eukanubamusa på nytt, ikke var det kaldt inne og han slukte den i seg uansett tempratur. Her er det ikke snakk om medium stekt musefile, her slukes alt som det er.


Så lyset ble slukket og Kasper fikk hive seg over bursdagsmåltidet sitt, med største fornøyelse.

Gratulere med dagen du hadde Kasper, hele 1 år, eller 15 menneskeår. Velkommen inn i ditt 2. leve år - måtte det bli rikt på opplevelser.



Mjau fra Jesperpus, din storebror.

Matmor er blitt helt håpløs

Nå er jeg mjauende sikker på at matmor er blitt helt håpløs. 
Jeg og Kasper hadde vært på timelang tur i Tigerskogen på musejakt i dag, og kom til spetaklet, hjemme. Som tydeligvis har gjort ett forsøk på noe som kalles helgevask.
Helt og totalt bortkastet, når man har en pus med navnet Kasper som surrer rundt i en nyslått kornåker halve dagen og kommer hjem flere ganger i timen med en hel halmballe samlet inne i den staselige halen sin.
Etter noen fornøyde vift med halen på stua, kjøkken og ellers andre rom, så er gulvet mykt og fint å gå på. Før han stikker på en ny runde, ut i åkeren på musejakt og samler halm i stjerten sin. Før han løper atter hjem igjen, med stjerten til værs, storfornøyd, uten at han skjønner at han ser mest ut som et vandrende sjurreir.

Mor må riste han utenfor døra flere ganger hver eneste dag, for å bli kvitt alt rusket i pelsen, og pelskosten ligg i skoa ved ytterdøra, klart til bruk.

Men nå hang det lapp på døra og en boks pent plassert rett ved siden av.



Tørke av potene?
Far tasser jo helt inn med potene sine og vi har jo bare minipoter i forhold til de andre i huset.
Nesten usynelige potespor.
Dessuten er jeg sikker på at far også går over stuebordet når vi ikke ser på.
Vi går ikke i gjørme og slike ufyselige skitne plasser. Kun kornåkeren, Æresmjau!
Vi er bare såvidt innom den våte potetåkeren...

Kasper synes det var helt ubegripelig at det kunne bare komme opp regler, uten å ha spurt oss om lov engang.
Tørke av potene  og legge musene i egen boks, før vi går inn, liksom!

Og museboks, eller er det en musepanteboks??
Ordentlig tull, var ikke såpass som vekslegodis i bytte med mus en gang, oppi den.

Kasper sjekket minst 5 ganger skikkelig grundig i hele boksen, tilogmed ytterst i hjørnene, IKKE en eneste godis, ikke en smule en gang!

Skal vi liksom sitte ute nå som det er snart kuldegrader, å spise iskald mus? 
Kommer garantert å bli ising i tigertennene...


Nja....
Hun kan vel tro hva hun vil, men nå er det nå snart helg. 
Og vi gjør som vi synes er best.



Mjau fra Jesperpus.

Kasper ble syk og reparert. Og skumle dyr i skogen.....

Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken




Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.


Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
...tror helst det siste.

Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.

Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur. 

Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.

 

Og ut av skogen i passe fart, kom småkompisene mine. De hadde vist funnet ut de ikke var helt ferdig med sommeren enda og tatt seg en ekstra spiserunde. 
Men nå fikk de jammen være med hjem.
Der har de fått nytt gjerde på åkeren min, med masse mat, så jeg har full kontroll på de hver eneste dag. fra morgen til kveld. Nå er sommeren absolutt over for de også.

Tror egentlig de ble veldig glade for den nye vinterplassen sin, løper rundt og ser skikkelig fornøyd ut. Og da vet jeg det er best å holde seg på utsiden av gjerdet. De er som Kasper, har ikke full kontroll på noen av beina sine.

 

Noen dager regner det mer en andre dager, ikke såpass opphold at jeg rekker å komme meg ut på do ute en gang. Men mor har ordnet tak på utedoen, og får gjort det som trengs ute, heldigvis. Og Kasper har tak når han skal på kveldstur i stallen. Greit å ikke bli for våt i pelsen, kan jo få influensa om vi trasker rundt her med våte pelsbukser.

Men så ble Kasper sjuk, så sjuk at han måtte holde seg i senga si.

Han hadde vært tipp topp frisk hele dagen og det så ut som alt på tassen fungerte helt normalt, inntil han kom inn utpå ettermiddagen å var litt lei seg.
Trodde først bare at han var fornærmet fordi han hadde fått tidligere innetid om kveldene. Men etterhvert begynte han å sikle og sikle og sikle. For en gris.
Siklet over alt i store dammer, til og med den hvite pelskragen hans ble siklete.
Kapser er litt slik at han sikler om han har vondt noen steder, så mor klemte over alt på han, men ingen plasser han hadde vondt. 

Så prøvde mor å gi han mat, og det ville han ikke ha, hverken tørrfor eller våtfor. Ikke engang ville han plinge på klokken sin for godis.
Så da fant mor fort ut at det var noe i halsen som plaget han. Og hadde en sterk mistanke at det var ett gress-strå der, for det hadde jeg sett ute at han drev å beitet i kanten av jordet. Kasper har nok ikke lært seg at nå på høsten er ikke alle gresstråene like myke eller gode som på sommeren, og hadde spist ett strå som var litt for stivt og langt.

Vet ikke helt hva mor gjorde, men hun var nede i halsen hans på ett eller annet vis og hentet ut strået som satt der .Og Kasper satt helt i ro, tror nok han syntes skikkelig synd på seg selv, eller kanskje han forsto at han fikk hjelp. Etterpå måtte han drikke for å se om han fungerte som før og når han oppdaget at det ikke var ekkelt, så kastet han seg over både mat og drikke. Vipspips, var Kasper reparert.

Men han var så sliten av alt dette, at han gikk rett å la seg for kvelden. Lade batteriene og komme seg til hektene etter en litt kjedelig opplevelse for en liten tass.

Kanskje det blir siste gresstrået han spiser for i år?

 


Mjau fra Jesperpus.

Sjokolademus, blant den beste lunsjen til "TV2 hjelper deg" -gjengen

Takk Tv2- hjelper deg, for at dere har satt av tid i deres program for katter og kattefor.
Flere og flere katteiere ønsker å gi kattene sine ett godt hjem og godt stell, de ønsker også god informasjon om hva som er det aller beste fôret for katten, altså beste egnet. En katt er ikke BARE en katt lenger, og det samme gjelder kattefôr. Akkurat det samme som dere tenker når dere velger ut deres lunsj. Dere vil vel ha en sunn og god lunsj?. Det samme gjelder katter, kun det best er godt nok.

Da lurer jeg på hvorfor dere har valgt ut "bare" junkfood til oss katter? Og satt overskriften på testen til: "Billigfôr blant den beste kattematen", dere har jo ikke brukt noen av de antatt  beste våtforproduktene til katt, ikke rart billigforet kom til topps. Kvalitetsmerker fikk jo ikke stilt på startstreken engang.
Katten er også med i det som kan kalles en kjæledyrrevulosjon blant dyreeiere, hvor kunnskap og fortståelsen for behovene, naturlig adferd og tilpasset fôr er sentralt. Her henger dere ikke med i utviklingen. Vi katter vil gjerne at flere av de nye og kvalitetsstemplet dyrefor-merkene som er kommet i dyrebutikkene også blir med i testene. Billigforet er testet gjennom årtider, og der er ikke så store endringer. Men selvsagt med nye store overskrifter selger, eller klikkes disse testene velvillig på.

  • Stakk dere bare innom butikken på hjørnet, fordi det var enklest?
  • Handlet dere kattematen  på tur til jobb klokken 07.00, før dyrebutikken åpnet?
  • Var tanken at folker handler kattefor og menneskematen helst i samme handlekurv?
  • Var det ikke så nøye med innholdet, siden våtforet har høy % med væske?
  • Bare en katt kanskje?
  • Betalt innlegg?
  • Kanskje dere ikke vet at det finnes så mange flere og mye bedre produkter?
  • Er så nøye hva vi katter spiser?

Kommer ikke på flere forklaringer....

På vegne av alle kattene i Norge, de 750 000 ønsker vi flere tester, med andre merker og bedre tilpasset kattefor!

Ser dette godt ut?, lukter like "fint" som det ser ut 
 


Jeg, "Jesperpus- hjelper deg", laget en test til dere i "Tv2-hjelper deg"  -hvordan få den beste lunsjopplevelsen.
Hvilken lunsj er best for din medarbeider? Jesperpus hjelper dere selvsagt, har nemlig testet flere ulike  purrfekte lunsjmåltider


Med ca 900 medarbeidere i Tv2, er det  mange munner som skal mettes rundt lunsjbordet, og det fører jo selvsagt til at man må handle inn noe KJAPT på nærmeste sjappe, og helst for en billig pengesum. Er vel ikke så nøye hva dere spiser, er dere sultne nok glir det vel ned og dere blir passelig mette. Forhåpenligvis kommer ikke ei skikkelig magesjau. Mennesker er jo tross alt ganske altspisende, så dere tåler nok det meste.

Jeg er jo selvutnevnt matekspert, med kattrøvo mi på kjøkkenbenken i minst 3.5 år, og overværet minst 150 tacotilberedninger, og diverse andre ferske biffretter inne og utendørs. Testen er utført sammen med lagerasistenten Kasper, bestått 6 deler premium musekurs, med praksis og eksamen ved PHIL (Pusongehuset i Løten).

Kasper fikset lunsjvarer til testen, på tur hjem fra shopping, billigste er det enkleste, eller hva de mjauer for noe i den reklamen. Må jo være greit nok, tv2 sparer i budsjettet sitt, akkurat som lommene på Kaspers pelsbukser, de er ikke særlig romslige for store beløp. Mat er Mat, eller?
Innholdet er noe kjøtt av ymse kvalitet og eller noe annet spennende, hvem vet?. Emballasjen ser iallefall innbydende ut, og tyder på at det må være en god menneskelunsj. Her er jo både proteiner, fett, grønnsaker, en drøss vitaminer/mineraler  og fine farger og bilder i samme slengen.

Fant fort at dette må da være helt super kost for arbeidsfolkene i Tv2-hjelper deg, heldigvis var det mus i testen!

Testrekkefølgen er ikke rangert tilfeldig, men hva som fristet mest å teste først.
1 VILLMUS i gele
2. Gilde kjøttdeig
3. Junkfood fra lokal bensinstasjon
4. SJOKOLADEMUS
5. Lys Lapskaus
6. Nudler
7. Spagetti
Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men glad ikke jeg skal spise noe av disse iallefall!, men det er godt nok for tv2 tenker jeg.


Kriteriene for bedømmelsen er:
Vann- vi måtte ikke bli svette hverken under shopping eller testen
Protein: Må bruke lite energi ved innkjøp, altså nærbutikken i nærmeste veikryss
Energi: Må ha hylleplassering nærmest mulig kassen i butikken, mindre gåing
Askeinnhold: Ingen måtte smugrøykte under testen

Junkfood: Kjapt og enkelt å få på en bensinstasjon. Brød, grønnsaker og ikke minst en kjøttbit. Her må da være alt hva en Tv2ansatt trenger for å klare å jobbe dagen ut.

Gilde kjøttdeig: Testvinner, masse fersk kjøtt. Norskprodusert og lukter delikat og fristende. Kan selvsagt brukes i Taco og i andre retter, veldig anvendelig.  Jeg kunne prøvesmake en liten bit pga av salt , som ikke er bra for katter. Derfor kunne jeg uten tvil kåre den til testvinner! kvalitetssikret av sjefspusen.

Lapskaus: WOW, ikke så ulik kattematen TV2 har testet, lite kjøtt og noen smakløse grønnsaker. Lett å tilberede, åpne lokket og servere. Og finnes i de aller fleste matbutikkene om du skulle bli avhengig. Enkelt og greit, er jo bare til mennesker, de spiser vel alt bare de er sulten nok.

Nudler: SERIØST, skal noen spise dette, ser jo rett og slett ut som en ormegryte. bør vel tas sammen med en tabelett ormekur? Men billig var den. 
Litt utfordrende test da den inneholdt minst 80% vann, noe som gjorde at de resterende 20% måtte være noe som dekket ett slags næringsbehov, lå helt i bunnen. Dette er nok definitivt våtfor for mennesker.

SPAGETTI med kjøtt: Høres ikke så verst ut, helt til jeg åpnet boksen. Førsteinntrykket var mildt sagt sjokkerende, nok en ormgryte, bare denne med kjøttboller. Jeg har bare fått bekreftet mine mistanker at menneskene spiser det meste og er ganske altetende. Ikke som oss puser, som skal ha mat med mest mulig kjøtt, vi er jo skikkelige kjøttspisere med sans for kvalitet.

Testvinner Gilde Kjøttdeig. "Ha deg bort Kasper" denne testvinneren kvalitetstester jeg selv...

SJOKOLADEMUS: kom på en delt  2.plass, kan ikke skjønne noe annet en alt som har mus i seg må være en vinnerkandidat. Mus er søte og smaker godt, må gjelde disse musene også. Kommer garantert falle i smak hos Tv2 også. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag,

SØTE FARGERIKE  VILLMUS: Delt 2.plass. Mus er mus, brune, røde, hvite alle er går ned og må være det mest purrfekte lunjsmåltidet. Fem mus om dagen er være bra for magen. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag, her også.

HUSK, man blir alltid i godt humør med en mus eller 10.



Useriøst lunsjtest kanskje? Med risiko for å utvikle nyrestein, hodeverk, fedme og ei skikkelig magasju.... 
Men slik føltes det å lese denne vårfôrtesten deres også.  Nesten gang, og det håper jeg ikke blir lenge til, så ønsker jeg at dere også tar med kattefor fra kvalitetsmerker. Stikker innom en dyrebutikk eller veterinær og skaffer skikkelig kattefor.
Legg ut en oversiktlig testresultat med fortypene. Ha med kjøtt%, aske, mineraler, vitaminer, taurin osv - Rett og slett ta testen og kattene seriøst og gjør den grundig. Ikke bare lage en repotasjeoverskrift som skal deles og likes av alle som tenker det enkleste er det beste, katten blir mett.  Hele testen er bare en klikkerrepotasje, ikke det man kan kalle en seriøs våtfortest, ikke en gang beskrevet nøyaktig testresultat på  nettsiden, dere har bare gitt produktene en bildeplass, men resultatplassering i bildeteksten. 

Ha en fôrtreffelig  muselunsj "Tv2-hjelper deg" 

Mjau fra Jesperpus.
 

Høsten er kommet og høstjakta er startet for fullt.

Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og "flappflapp" inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. "Morn Jesper, inne allerede" sa mor. Tenkte jeg skulle svare "morn" sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. "Mjjj.."

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 


Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske "hyggelig" stemme "værsegod, spis maten din utendørs"

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake " hvor er musa?".
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#¤ Fa....katt...hæl---mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!


Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. "Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her"  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

 

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt:


 

Mjau fra Jespermus....jesperpus!

I Nord på jobb og ferie, og heldigvis fikk jeg være skipspus kaptein!

Vel, litt forsinket, for vi er nemlig helt på bakrøvo med oppdateringer i bloggen. Musejakt er førsteprioritert, poteringer når det blir tid.
Men vi kom oss trygt og omsider frem langt oppe i nord, og måtte mor slappe av etter turen, igjen. 

I mens testet jeg og Kasper klør og balansen i møblementet i samme rom, hylle etter hylle. Noe var skikkelig ustødig stablet og ramlet ned, var jo bare så vidt borti med poten. Vi ville jo aller minst slappe av akkurat nå, i ett nytt hus, med mange nye klatremuligheter og en hund som skulle dresseres. Så mor ga opp hele avslappingen, etter at jeg hadde stirret hardt på henne og gnikket potene mine leeeenge på døren, og med klørne bittelitt ute....

Mor ble med oss ut i stua og stupte på sofaen istede. Hun mente Kasper kom til å rive ned alt av nips i hyllene, og mulig blomsterpotten oppe på veggen kunne fungere som en kattedo, så han måtte voktes med våkne øyner, noe mor ikke hadde. Så jeg la meg sammen med henne og passet på den lille røveren.
Han ville nemlig ikke helt være på gulvet, fordi der var hunden. Men derimot i alle høyder , der var han i kjempeform. Helt uanfektet at det var en hund i samme rom.

HUNDELIVET KAN DU LESE OM HER

Både jeg og mor inntok sofaen, mens Kasper var på stue-ekspedisjon. Det meste av hyller og nips ble balansert over, under eller bakom. 
Mens Bestemor prøvde å berge unna det som var knusende, før han haleviftet tingene i gulvet. Vi fant han oppe i blomsterpotten på veggen, heldigvis ikke på do, oppe på seksjonstaket og ikke for å glemme, på taket av det gamle vegguret, som heldigvis satt mer fast i veggen en bestemor trodde. Kasper ble løftet forsiktig ned, som en porselenspus, mens bestemor holdt pusten.

Så mor fant ut at det var bedre og på høy tid at Kasper fikk ta seg en ekspedisjon utendørs og  utfolde energien sin på andre ting enn innventaret i huset.

 

Så tursekkene ble pakket og alle ble med i bilen og vi dro i vei. Men ikke uten ekte ferske nordnorske reker som turgoodis. Reker er noe av det beste  jeg og Kasper vet, foruten eukanubamaten som han til vanlig roter snuten sin i. 

Endelig skulle vi ut på båttur, det er noe av det kosligste jeg vet, og var litt spent på om Kasper synes det er like stas.

Og at han skjønner det ikke er noen vanlig bekk vi skal forsere og f.eks. hopper over båtrekka og tror at han kan løpe på vannet inn til land, som en Jesuspus.

Ser det i grunn for meg; at Kasper løper på vannet, mor sitter i båten og holder i båndet til Kasper, og Bestefar ror alt han klarer etter Kasper. Mens jeg som Kapteinpus sitter bakerst i båten og mjauer høyt " ETT, TO, ETT, TO" i takt med roingen..... 

Kasper la seg fint inntil meg, han skjønte nok at jeg er en kapteinpus, og bestefar rodde oss trygt avgårde. Her kan vi bare sitte å nyte sola, lydene og alle pipslydene. Ja så fremst ikke bestefar må plaske og bråke og ødelegge hele idyllen min.

Båttur er skikkelig stas, og er lovet minst 3 båtturer hver dag.

Etter en lang båttur, var iallefall jeg litt trøtt, og ville slappe av. Mor laget en liten seng på hytta som vi fikk slappe av i, skikkelig godt å hvile kroppen. Så lenge det varte, Kasper hadde jo ikke ro i pelsbuksene sine, og rotet så fælt at vi begge to, sammen med teppet, raste i gulvet. Så det ble en innmari kort lur. 


Hva ble servert....hot dog selvfølelig. Litt mat på oss alle, siden det ble dårlig med pusongehvil, ble det en tur på fjellet i finværet. Kasper skulle få ut alt av energi i dag.

Og mus og jordbær selvfølgelig.

Her oppe på fjellet i nord, hadde høsten det skikkelig travelt. Tydeligvis helt ute av kontroll og tok ei myk nødlanding midt oppe på hodet mitt. Helt uten landningstilatelse. Ellers var det bare villløvblad-dans gjennom luften, ikke så mye som ei lita villmus å oppdrive, bare tullemuser dukket opp.


Hele fjellet er dekket av kamuflasjefarge for oss, orange så langt øye kan se.

En siste rotur, før det ble mørkt.  Og Kasper fikk brukt opp sine siste krefter før det ble kveld og natt. Da oppdaget vi shipohmjau noe som rørte seg i sivet innpå land. Det var det nærmeste vi kom ett slags  type byttedyr, men det var dessverre altfor stort å få oppi båten og hjem til hytta, så vi lot den bare slippe unna for i kveld.

I kveld, etter vi hadde fått en god kveldsmat og Kasper hadde forsynt seg i dessertskåla, eller i hundeskåle som det egentlig er, gikk han å la seg helt frivillig, uten å mase om vann, eller dotur.

Og siden han hadde vært flink lillebror, var jeg ekstra hyggelig at han la seg inntil meg . Skikkelig hyttekos med bror.

Men han sover jo ikke akkurat i uendelig av tid, så han sto klar i vinduet når alle utelysene kom på ut. Og mente høylytt at vi andre også burde komme oss opp på beina...Gjeeesp! 

Etter frokost var det bare å pakke skålene i sekken, og vende snuten ned av fjellet.
 

Nå som jeg har flere timer med båterfaring, så kan jeg balansere på båtripa inn til land. Snart ekte skipspus. Kasper er obersvant pusongelærling og prøver selvsagt å herme etter meg. 

Ny dag, ny uke og nye oppdrag, to nye boksigeringer sto for tur. 
Først til Sortland, mor hadde lovet meg båt, så hadde forventet en koselig rotur med kattomobilen over fjorden, Men den gang ei, svært båt som slukte kattemobilen, med oss alle ombord og fraktet oss trygt, men kjedelig over havet.

Vel fremme i Sortland, ble vi tatt imot allerede på parkeringsplassen. En boksignering med masse folk og en trivelig stund. Takk til alle som kom.
 

Boksignering i Harstad.
Som på mange andre boksignering, kjører vi butikkekorg, denne gangen med tilbud på fårikålkjøtt godt synlig i foran på butikkvognen, gjennom Harstad Sentrum. Sikkert noen som tror vi er sponset av Gilde, men den gang ei, Jeg holder meg til egenfangst og musikål.

Inne ventet Tæntis og en trivelig gjeng med følgere. Jeg kan jo ikke noe for at vi er i siste liten, hadde jo tasset meg igjennom 4 butikker før vi fant sjokolademus! Lurer på om ikke Harstadfolk spiser sjokolademus.... og så tror jeg at Harstadværingene liker krim bedre en pus, tror Tæntis signerte flere bøker enn hva jeg poterte. Takk til alle som kom innom :-)

Vel hjemme i "hundehuset" etter mange oppdrag, fotografering, intervju, boksignering, fjelltur. 

Kasper superstolt og fornøyd med halen til værs, kjenner igjen døra inn til "hundehuset". På tide med ny hundejakt, klatring i reoler og hyller, for neste dag er det tur til Trondheim og opptak til Tacoshowet. 
Blogg fra opptakene til Tacoshowet finner du her 


Forresten så må jeg sende en hilsen til de som kom å hilste på meg og Kasper, på en bensinstasjon godt over midnatt på tur sørover til Trondheim. Mor var nemlig innom på do, litt rart egentlig når vi har kattedoen klar bak i bilen, både i esker og pose. Jeg og Kasper sto på tå og tittet etter mor, da vi ble oppdaget 

Beklageligvis hadde mor låst døren så jeg fikk ikke hilst ordentlig på dere 5.  Men kanskje likså greit, like etter dere var gått videre, kom mor  ut av bensinstasjon med hode, utsulta inni en hamburger, med ketshup opp til ørene. Kan bare mjauet at hun var ikke mye å vise frem akkurat der og da,,,  

Liten videosnutt:
 


Mjau fra Nord Norge fra Jesperpus

Tacoshowet fra gulvnivået, og litt til

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden "puseling kvalitetsmerke" med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!


Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 


Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig "sminket" før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.


Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine....

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 


Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.


Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.


Noen video-snutter fra kvelden:
 


og Nrk Tacoshow kan du se på linken her: 
https://tv.nrk.no/serie/linn-og-ronnys-tacoshow/MUHU60000617/29-09-2017


Mjau fra Jesperpus.
 


 

Ett hundeliv!

Endelig kom vi frem til nord, sånn omtrent helt på andre siden av territoriet mitt.

Der vi skulle bo, bor det også en HUND.

Ikke at det betyr så mye for meg, bare jeg slipper sikling i pelsen, rumpesnusing og haletråkking.
Men Kasper derimot, har demonstrert mer tydelig, med små fres og nusselige tenner at han ikke helt liker hunder.

Så nå skal han få bryne seg litt, en hel uke som samboer med en hund.

Her kan du lese om forrige gang Kasper var sammen med hunden:
? Kasper møter hund for første gang
eller
? Som hund og katt


Ikke overraskende syntes Kasper at utfordringen ble i meste laget og ville aller helst gjemme seg.
Selv da kom han bare motvillig fram, selv om han prøvde å feste klørne i gulvbelegget, og med illsvarte øyner.

Men mor dro han frem under noen møbler i rommet lengst unna hunden.

Dagliglivet på besøk fortsatte uansett om Kasper ville eller ikke, med hunden i flokken vår.
Så da ble det tur på oss alle sammen, ungdommene i hvert sitt burhus, mens jeg troner fra taket med full kontroll, på tur ut i skogen.

Med Kasper trygt plassert på mors skulder, hadde han nok med å holde seg fast.
Og fresingen hans, klarer ikke å overdøve pesingen til mor.

Heller ingen gjemmeplasser, annet enn øret til mor, som var alt for lite heldigvis. Ellers hadde han nok gjemt seg om han bare hadde mulighet.
Ser det for meg i grunn, mor med halen hans ut igjennom øret.

Men jeg og voffsen tuslet avgårde på stien, og jeg hadde ett par lynkurs i snusing på kattedufter.
Hunden snuser jo i vei uten mål og mening, hva hunder snuser er faktisk fullstendig likegyldig for meg, her er det pus og musedufter som gjelder.
Mens den der voffsen stadig prøvde seg på rompesnusing, tror hunder virkelig at jeg driter godbiter eller?

Og dorutinene til voffser er ikke mye å rope mjau for, en skvett her og en skvett der. 
Er jo ikke vanskelig å kjenne det langs stien, trur hundene rett og slett har ei mini blære som lekker konstant.
Hundeeiere burde vel strengt tatt også hatt med seg bøtter, ikke bare bæsjeposer. 

Noen steder lukter jo hele stien som en doplass, og hundene er uansett skikkelig ublyge, de bare setter seg rett ned på stien og klemmer i vei, om så midt på stien. Man må virkelig følge med at ikke potene tråkker midt i kaka, det vil blitt en skikkelig kattastrofe.

Kan da ikke være så vanskelig å gjemme seg inni en busk, om de må på do, slik som jeg.
Forresten, når ingen ser at jeg er på do, ikke engang de som kommer gående forbi, de lurer sikkert på hvorfor mor står å gjemmer seg bak en busk, langt utenfor stien. Ingen som ser meg nemlig, og mor bare later som ingenting.

Men heldigvis denne voffsen, har ikke slike vanlige hundedo-rutiner, tror i grunn han er så opptatt av meg, at han har glemt å gå på do.

Kasper lå slengt oppe på mors sin sekk, og betraktet oss nede på stien nøye.
Tror jeg fikk overbevist han at det går helt fint å være sammen med hunden,
og den ikke laget noe bråk eller tulletet hopping.
Den er både snill og rolig, bare litt nyskjerrig, minst like nyskjerrig som Kasper selv.

Alle turer har en pause, også denne turen.
Selv med en liten vindtrekk med hundelukt rett i nesen til Kasper, gikk det sånn passe greit å sitte sammen. 0
Med meg sittende i midten og passet på dem begge. Tigerkontroll!
Ett strengt blikk til høyre og en poteklask til venstre, så satt de så stille som ei dau mus.

Kasper ble iallefall mye modigere og gjemte seg ikke mer for hunden når vi var hjemme, etter lufteturen.
Bare hoppet opp på klatrestativet om det ble litt skummelt.
Eller opp i møblene, fordi der er det bare vi katter som har lov å sitte, men ikke kvesse klørne, kremt kremt!

Derfra kunne Kasper sitte der å studere voffsen som snuste rundt på gulvet på leiting etter Kasper, veldig fornøyd.
Og voffsen benyttet enhver anledning til rumpesnusing, når Kasper ikke fulgte med.

Og vi var på flere turer, da var det så masse å følge med på, at Kasper nesten glemte av at hunden var med oss, så masse nye ting å se og snuse på.
Nye opplevelser og inntrykk, så hunden kom helt i glemmeboka.

Men det var ikke bare Kasper som glemte seg av, også hunden glemte seg av.
Å tråkke meg på halen gjorde han bare en gang, tror ikke han tør prøve seg på myke kattehår under potene sine flere ganger.

Vi var på lang fjelltur, og da begynte Kasper virkelig å få opp selvtilliten, og på hytta fant han ut at han kunne stirre hunden i senk.
Ikke alle hunder er så forsiktig som denne voffsen, men skjønner godt han ikke følte seg trygg når Kapser kom spaserende rett over stuebordet, med bestemte poter og skarpt tigerblikk.
Men da var mor og flyttet Kasper, han måtte også lære seg at han skulle være litt hyggelig med hunden.
Så fikk de heller sitte i nærheten av hverandre å få litt godbiter, og ha det litt koselig sammen.

Jeg ga han bare strengt tigerblikk, når voffsen skulle prøve å stjele maten min, for han var en skikkelig kattemattyv, reine støvsugeren oppi skåla når vi forlot den.

Og voffsen passet godt på når vi begge fikk maten vår servert, nesen nesten oppi skåla til Kasper, en mester i å tigge var han. 

Men Kasper tok hevn, spiste likså godt opp hunden sin mat, mens hunden sto rett bak med verdens lengste snute, å så at bit for bit av middagen sin forsvant. 

Og Kasper sjekket hele tiden alt som voffsen spiste, kanskje det var noe han også kunne spise.
Men griseører og bein fikk hunden ha i fred.
Var ikke så mye som en eneste mus å gnage på.

Når vi ikke sov, var det lek og godiser, Kasper ble modigere og modigere.
Jeg orker ikke å leke med slike hunder, men både Kasper og Hunden fikk mer og mer lyst til å snuse på hverandre.
Men siden de ikke forstår hverandres kroppsspråket og er litt usikre på hverandre kom de aldri så langt denne gangen.

Hunden vifter med halen fordi den er glad og det misforstår Kasper, ikke så rart fordi det betyr jo det motsatt på kattespråket.
Og det kom tydelig fram hvor "sjalu" Kasper er på oppmerksomhet, her måtte de tobeinte fordele godise og kos i like deler.
 

Så den utfordingen med å bo sammen med en hund, klarte Kasper fint. Noen dager til, så hadde de nok blitt flinkere til å forstå hverandres kroppspråk og stole på hverandre.
Det var nok Kaspers usikkerhet som gjorde at de ikke kom lengre, men synes uansett at hunden var snill som lot to katter okkupere huset sitt en uke.
Kasper er ikke redd lengre, men blei til slutt bare nysgjerrig på voffsen, laget bare små kveselyder, når hunden kom litt for nært.

Kanskje en annen gang kan de blir enda mer kjent.



voff....nei!  Mjau fra Jesperpus.

En drømmetur - i dobbelt forstand

Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.


I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.


Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.


Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.


Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3x4 meter. 


Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg....

En liten filmsnutt fra bilturen:

Turen gikk videre til en liten gård utenfor Bodø, hvor vi hadde ny potestrekk og luftetur.
Her traff vi på en dame som jeg ikke har møtt før, men som det faktisk står litt om i boka min.
Hun heter Eva og det var hun som foreslo at jeg skulle ha egen facebookside, så egentlig, så har Eva litt av æren for at Jesperpus på FB ble en realitet.

Både jeg og Kasper fikk masse tid til å gå på tur, og traff på mange hester i alle farger og størrelser på turen vår.
Noen mest opptatt av maten sin, noen skikkelig innpåslitne pels-rotere.



Der fikk vi være med på kjøretur, eller som sant var, Kasper satt i vognene mens alt sto i ro, mens jeg som er er
en mer erfaren pusk (tror jeg det heter) enn han, fikk være med på tur med litt fart i en vogn som passet meg veldig bra, de kalte den for stasvogn.

Såpass fart at værhåene fikk blåst seg litt og pelsen min ble skikkelig rufset i all vinden som dro forbi i full fart.

Hesten som dro meg rundt, er en hingst som heter Bjørkfrost og er en ækte Nordlandshest.
Brukes til avl og konkurranser, og skal vist være skikkelig dyktig til begge deler, sa de. 

Liten filmsnutt fra kjøreturen:


Kasper hadde inntatt kjent hvileposisjon mens jeg var på kjøretur, så nært matforsyninga som mulig.
Og takknemlig for mer hvile, for bilturen var ikke over, neida, vips var vi på hjulene videre nordover i bilen.
Til og med båt tur ble det.

På båten slapp vi å bruke samme rommet som alle de andre passasjerene, tror det var smittsom sjøsyke der, og det har ikke fastlegen vår beskyttet oss mot.
Men god service likevel, her hadde de faktisk eget dyrerom, som vi inspiserte ganske nøye.

Men etter 10 minutters snuserunde, blei det kjedelig, så vi fikk lov å komme ut på dekk og få masse frisk luft.



Å komme seg på dekk, var som å bestige en fjelltopp med alle de trappetrinnene

Ute var det utsikt og frisk luft i alle retninger, så langt tigerøynene mine kunne se.

Kasper var såvidt oppe snuste litt fra baggen sin, han som er født i en jordhule utfor Olso, synes nok sjøluften ikke var spesielt spennende, mye tryggere å holde seg inni baggen sin.

 

 

Nå var vi iallefall snart fremme, og der var det flere utfordringer for oss, spesielt for Kasper.
Men det kommer i neste blogg.


Mjau fra Jesperpus

Strikkepus.

Ikke strikkemus med catnip, men strikkepus, jada, du leste riktig.
Mor er ei skikkelig maskjerring, og ønsker seg en slik jakke som min tæntins i Oslo har laget.

Så jeg får bare strikke i vei, siden mor er en sånn ekte enepusonge og vant til å få det slik hun vil.


I Harstad fant mor både garn og pinner så jeg kunne starte strikkeprosjektet, selv om garnnøster er leketøy for oss puser, ikke arbeidsoppgaver!
Så her er det lett å bli ukonsentrert underveis.

Kanskje jeg  blir ferdig til nesten jul.

Men om du og kunne tenkte deg en slik, ekte Wilma LInd Jakke,
fin til hverdag og fest,
størrelser fra mus og til hest.
kan du kjøpe den her:

BESTILL HER
 

 

 

Oh93FPpsj0U

Tæntismjau fra Jesperpus.



Innlegget er ikke sponset!
 


 


 

Nesten Kattastrofe til Heltedåd med Kasper.

Det må jo være gøy å vokse litt hver eneste dag, og så plutselig har du lært så mye at du får utdelt voksenpus poeng.
Selv om han er bare en tass, så kommer han seg stadig til nye høyder.
I alle fall i min puseverden har han endelig gjort puseting som fortjener minst 3 pusepoeng.

Voksenpusepoeng 1.

Har har jo lært å bruke kattedøra, det klarte han bare på ett puseøyeblikk.
Nå slipper endelig mor å gå med vinterklær og ullsokka inne, og jeg kan sitte på utsiden av døra, og gi han en skikkelig poteklask når tassen kommer jumpende ut med hode først.
Når Kasper lærte å bruke døra kan du lese om HER

Voksenpusepoeng 2,
Han har endelig lært å ta med seg musefangsten sin inn, så vi alle kan ta del i fangsten hans.
Da får vi god tid til å måle lengde og vekt, samt hvor høyt den kan kastes i luften.

Mor knurrer som vanlig slik som vi katter, hun er nok ekstra fornøyd. Og som alltid, snar med å prøve å stjele fangsten ifra Kasper.


Både Kapser og fangsten må hvile, etter flere høye flygeturer gjennom rommet, med innlagte små elegante saltoer.
Før mor kommer å kupper hele moroa da, og stikker av med hele fangsten hans.

Det hadde jeg nemlig glemt å minne han på, om at mor er fæl til å stikke av med musefangstene, og gjemmer de på sin hemmelige plass.
Men Kasper mjauet flere ganger til henne for å få vite hvor hun hadde gjemt musa hans.

Men som plaster på såret, var jeg kjapp ute og hentet en ny mus til Kasper og tok med inn, selvsagt.

Dessverre så kom den til å smette unna akkurat i det overleveringen skulle skje, og der stakk den under ett skap. 
Selv om vi ventet både lenge og vel, så ble vi lei, lenge før musa.

Fant på helt andre ting imens, for den luremusa ville nok komme fram til slutt.

Plutselig hørte vi mor komme inn døra, og fant fort ut at vi skulle bare late som ingen ting, ellers ville hun promte stjele den musa også i fra oss.
Tross alt ikke så mange timer til det ble kveld og natt, og da kunne vi ha museparty for oss selv, uten uinnbydde og forstyrrende gjester.

Vi forlot åstedet, som om ikke noe hadde hendt og inntok hver vår kurv og tok en velfortjent hvil, slik at vi kunne være klare til natten.

Men mor hadde med seg gjester og mat inn døren, de skravlet og lo slik at jeg var sikkert på at de kom til å skremme vettet av den lille musa.

Heldigvis så det ut som musa forholdt seg rolig, mor kom å hilste og ga oss hver sin kos, som vanlig, og jeg kunne jo ikke gjøre annet en å purre fornøyd tilbake, holde ett skarpt blikk i høyre øyekrok, i tilfelle musen i stakk.

Mor og gjesten satte seg til rett i sofaen og skulle spise medbrakt pizza.
Glad og fornøyd satt de der å så på tv, mens jeg og Kasper lå i hver vår kurv og gjorde som om vi sov.

Det gikk jo i grunn helt musefint slik, ei stund iallefall!

Helt til den ene gjesten plutselig ropte ut  "EI MUUUUUS!"
"På tv" svarte mor?
Nei bak sofaen, mens hun trakk beina fra gulvet og over hodet minst, og mens mor tok en tung svelg av pizzaen. 

"Tuller du?" spurte mor med munnen full av pizza.

Selv med munnen smekkfull av en stor slurk av saftglasset, så kunne sikkert også naboene nå høre "JEEEESSPPPER", ljomet gjennom stua.
Om du har hørt når farbror roper etter Eeeeemmmill i filmen, er det bare omtrent sånn det hørtes det ut i den lille stua.

Jeg hører jo ikke akkurat dårlig, og kunne jo ikke snike meg unna.
Men hoppet derimot opp og gikk rett bort til mor og satte meg pent ned ved siden av, og latet som om jeg trodde hun ropte på meg for at jeg skulle få godbit.

Mens mor  derimot, nappet meg opp fra stuegulvet, kikket meg dypt rett inni i øynene, så dypt at jeg kunne se tankene hennes innafor, og de kan og bør ikke gjentas her.

Før hun satte smilet på plass og kikket på gjesten, mens hun parkerte meg bak sofaen.

 "Jesper ordner sikkert opp", om du er sikker på at du så rett, sa hun med ett veldig påsatt smil.

Mens hun egentlig tenkte å si noe helt annet, som heller ikke skal gjentas her da, med de inneholdt nok ganske mye  %& @$, noen f ord og ett og annet  ...katta.

Selvsagt satt musa rett innafor og var på tur bortover langs veggen. Den ville nok kommet ut bak sofaen like ved TV'en, så jeg løp rundt stuebordet og satte meg klar med sofahjørnet.
Kasper hadde stått opp av kurven og satt pent på gulvteppet ved siden av gjesten, med halen pent rundt forlabbene, og slapp løs en påtatt stor gjesp.

Musa kom tuslende langs sofa ryggen, og ante fred og ingen pusefare.

Mens gjesten som satt med beina oppe i høyde med taklampa, holdt seg fast i armlene med kritthvite knoker, og lurte veldig på hvor musa var.
Nå skulle de få en skikkelig musefangst oppvisning, langt mer imponerende enn "The Voice" på tv, som var den egentlige planlagte underholdninga.

I  det musa kom ut fra sofaen, ga jeg den en skikkelig poteklask.
Sirkusmusa fløy opp i lufta i salto etter salto, etter nok en salto rett opp over stuebordet, retning vår gjest.

Den retning var ikke helt planlagt dessverre, og det rykket ganske hardt i pelsbuksene mine og værhårene struttet i spenning alle veier.
Og mor, som skulle ta en bit pizza, sto med helt åpne og store øyner, nesten like store som truten eller roperten da, hadde vært noen øyeblikk tidligere.

Mens gjesten derimot, kneip igjen munnen som en selfietrut, øynene var helt klistret, store rynker i panna, og trykt seg så godt inn i godstolen at det var nesten bare beina som stakk ut i sprekken der ryggstøtten og setet møtes.

Mens det hørtes ut som hun deltok i The voice på tv, i ca. tredje etasje over normalt stemmeleie.
I det musa passerte ketchupflasken i den 10ende saltoen, da oppdaget Kasper pelsfileen som kom flaksende.


Voksenpusepoeng 3!!!

Heldigvis var Kasper for engang skyld snartenkt, da oppnådde han samtidig sitt 3. poeng.
I det musa gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet.

Heldigvis så snappet han den i luften, en skikkelig Kattastrofe ble til en heltdåd. 
Garantert!

For dere som ikke fikk opplevelsen med dere i selvsyn, kan det rapporteres at det var teamwork på høyt plan, og den mest elegante musefangsten i år.

Gjesten var stum av beundring og mor like imponert, for hun løp å åpnet terassedøra, så jeg og Kasper med jubelmjau kunne løpe ut, med mor rett i hasene etter oss ut.

Fersk musefile servert på terrassen, men litt usikker på hvor mye pizza det ble spist inne.

Give five og maju fra Jesperpus.



.




 

Innlæring av Kattedøra!

Katteluke er en genial ting for oss puser, da kan vi  komme oss inn og ut på egen hånd, spesielt om vinteren er det skikkelig flott, når det er kaldt.
Da slipper vi å stå ute å fryse, våt og kald.

Vår luke er med chip-leser, samme chippen som idmerket, og døren kan stenges manuelt, noe mor gjør hver kveld.
Da er det innetid helt til neste morgen.

Nå har det blitt for kaldt til å ha døra åpen for Kasper når han får lov å være ute, så tiden er inne for å lære seg trikset med kattedøren.

Han lærte i vinter at han ikke fikk lov å røre den, og har aldri prøvd å gå ut den veien.
Men i det siste, har eneste utgangen hans vært døren som katteluken sitter i.

Før du lærer katten å bruke kattedøren, skal katten være både kastrert, idemerket og vaksinert, om den skal få lov å gå ute som den ønsker.
Så skal den være kjent i uteområdet på forhånd.
Derfor må du f.eks. ta den i sele og bånd, og vært ute sammen med den.
Det vil gjøre at den er trygg på å være ute og er lettere til å friste gjennom luken.
Begynn med dette i god tid, gjerne måneder før luketrening.

Før du begynner tar du fort og enkelt å registrerer chippen i kattedøra om det er med chippleser.

Det går også  å bare tape luken åpen de første dagene om pus er veldig skeptisk.
 

Men vi velger å sette av noen minutter og tar pus fram og tilbake noen ganger. Bruk gjerne bånd og sele om du er redd for at den stikker.
Kasper er jo ikke redd luken, han har bare lært at han ikke får bruke den.

Godt uthvilt og litt sulten, er passe modus for luketrening.
Han får servert noen godbiter i luken og stikker hode godt inni luka som holdes åpen, så legger vi godbit på yttersiden av luka, lukker den igjen og setter han foran luka. 
Holder han litt under magen så han ikke vegrer, gir han ett lite dytt, så han kommer borti luka og den åpner seg, han kjenner godbiten og strekker seg etter den.
Samtidig som har får nok et lite dytt i baken.

Vegring er ikke et alternativ, det er kun en løsning, og det er inn i  luka.
 

 

Som regel faller godbiten ut, og Kasper følger etter godbiten ut gjennom luka.

Så er det med engang akkurat det samme den andre veien. Godbit helt inne ved luka, holder han under magen rett bak forbeina og løfter han inn mot luka så han ikke vegrer.
Godbiten frister til at han ikke vil snu, liten dytt i rompa, så stikker han hode inn luka så den åpnes, og han går igjennom.

 

Kasper brukte omtrent 15 minutter på å finne ut hvordan luka virket, det var omtrent 2 økter med litt pause innimellom.

Når man begynner å trene med luken er det lurt å kunne bruke den når katten skal inn og ut,av huset.
Ikke slippe den ut andre dører om den maser om det, eller åpne døren luken sitter i og la den slippe å bruke luken.

Uansett hvor bedårende øyner du får om å åpne døren så skal pus inn luken. 
Man bare forlenger treningsperioden med å la pus bruke andre dører enn sin egen.  Men når pus har lært å bruke kattedøren kan den selvsagt også få bruke alle andre dører.

Etter at Kasper har lært trikset med luka, har han løpt inn og ut bare for å få godbiter, så det høres "flapp-flapp" hele dagen i stua, med et langt MJAAAU rett etterpå.
Bare for at han skal bekrefte at han er kommet inn igjen, klar  til godisen.
Så batteriene i døren kommer til å holdes varm, hver eneste dag fra nå av.


Det er jo tilogmed oppstått kø i døra, det er jo ikke til å unngå at tassen skal ut, akkurat når jeg skal inn.
Jeg kan jo bare tenke meg at går  jeg inn først, så kommer han til å skal presse seg ut samtidig.

Faren er stor for at vi blir som ei stappa kattepølse inni kattedøra, og jeg blir sittende fast med utsikten rett i svansen til Kasper.

Så klok av erfaring og redd for kattekrøll, så venter jeg til han kommer ut først, så kan jeg gi han en passelig poteklask når han kommer sigende ut luka, i samme slengen, før jeg jumper inn selv.

Dessuten så har jeg mjauet til han at den kattedøra bruker å klippe av halen, sånn omtrent midt på.
Sikker derfor har han sånn fart inn gjennom luka, at han så vidt klarer svingen inn til kjøkkenet, og det er allerede kommet flere bremsespor i innersvingen mot matskålene!

Så nå slipper jeg ganske greit kø i katteluka!

3p-EuC2eH5o


 



Hallo i luka, !!

Mjau fra Jesperpus.

PS.
Dette var Kasper sin måte å lære luken, noen katter trenger noen dager eller en ukes tid, det er også helt normalt.
Bare bruk tålmodighet, god tid og godis, så lære den det til slutt.

Fra filminnspillingen med Musti.

(Ikke betalt bloggpost, men ønsker å vise dere hva litt som skjer bak en slik produksjon,
men kan dessverre ikke postes samme dag som opptakene skjer i henhold til avtaler)

 

Skal potere ned noen ord så får dere se at slik modell liv er skikkelig hardt arbeid,
som innebærer masse forarbeid, med pelsstell, hvile mellom øktene, svette, håp og ønsker.

Dagen starter tidlig om morran, for å reise til en ganske avsides plass langt borte, både tog og drosje trengs for å komme fram til denne byen Oslo.

Etter å tatt morgenpelsstellet mitt og lagt meg forsiktig oppi reise-baggen, som ble sprengt sist reise, kommer Kapser hoppende fornøyd oppi og sparket seg godt med plass
Og rotet til i pelsen min med de små musepotene sine som sprellet alle veier.
Min nyslikket pels som var pyntet så fint for dagen, så mer ut som om  jeg hadde vært gjennom en miksmaster etter 10 sekunder sammen med sprellekasper.

Kasper er oppe å får litt luft innimellom og lurer stadig på hvor langt det er igjen, men jeg ligger å gremmes, over at jeg kommer som en ruskepus til oppdraget mitt i Oslo!

Vi skal altså til Oslo og lage film for Musti sin flotte kattesand "Compact Care", altså det må jo være ett enkelt oppdrag, dotur, kattesand, pimp og pomp.
Rett og slett hverdagskost for  oss erfarne dopuser. 
Kapser synes det hørte skikkelig enkelt ut, og mente at han helt klart kunne trå til som stuntkatt om jeg ikke fikk til en eneste pomp, eller pimp.

Toget var stoppet og mor hoppet kjapt ut, med baggen med oss oppi, hengende på siden sin, løp hun avgårde for å rekke en drosje videre, i siste liten som vanlig.
Mens baggen ristet i alle retninger.
Har du ristet en milkshake noen gang?
Catshake drev mor med!

Løp i vei, mens baggen ristet alle veier, som om vi lå oppå en hoppetusse.
Når så til og med Kasper ut som en krøllet sau ved siden av meg, og jeg orket ikke en gang å se for meg hvordan min pels var.
Kunne bare tenke meg at jeg så ut som en tovet ullsokk!

Bekymret for pels og pugging av do-manuset mitt havnet vi i baksete på en taxi.
Hadde ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle gjøre pimp eller pomp.


Endelig framme med studio, alltid spennende å finne ut av hva som er bak døren og hva de har ordnet til for oss-
mens jeg tenkte,  pimp eller pomp? Snart måtte jeg bare ta ett valg.

Inne hadde de ordnet en ekte catwalk til meg.
Skikkelig kult altså!
Hoppet opp og gjorde meg kjent på scena, veldig fornøyd.

Vi fikk en liten briefing på manus og scenene som skulle tas.
Jeg hadde jo mange egne ideer på puurrfekte scener, men usikker på om dem fikk med seg mine mjau.

Det eneste jeg hørte mor si, var at jeg burde ta scener som krever aktivitet først, da er jeg mest samarbeidsvillig.
Hallo! det er jo alle de andre som må være samarbeidsvillig, jeg er jo en ekte katt!
Jeg har iallefall planlagt hele doscena og kan den helt utenat!.

Kamera gjengen var skikkelig effektiv og var fort klare til opptak, jeg måtte bare ordne meg litt på snuten.
og på pannen,
og bak ørene,
og værhårene,
så var jeg snart klar - 
bare ordne litt pels på potene også.

Jeg skulle komme elegant ut fra venstre side og gå rett frem, mot all verdens av fristende godbiter, flygende fjærleker og kissende tobeinte.
Men hadde så mange gode ideer på mer utfordrende scener til høyre og venstre, og ikke minst noen actionscener oppe i klatrestativene med mor på slep.

Men ingen var enige med meg.
Kun kjedelig scener rett frem hadde de andre bestemt.

Noen ganger fram og tilbake på catwaken, kjente jeg plutslieg ett krøllet hårstrå på ryggen. 
Måtte ha glemt det, når jeg fikset alt det andre, før filmingne startet.
Måtte rett og slett hive meg nedpå, for å klare å nå helt bak på ryggen å få fikset opp i pelskrøll, skikkelig irriterende.
 - Mens mor sukket.
Hun vet sikkert hvor ekkelt det er med krøll i pelsen liksom.

Etter rikelig med filming, var jeg definitivt ferdig på catwalken, ble jeg tørst, og fikk servert deilig vann.
Ganske varmt å jobbe i all belysningen, så en lang pause med mat, drikke og masse hvile.

Da fikk jeg god tid til å bestemme meg for pimp eller pomp,

Mens mor og Kasper lekte seg oppe på scena.
Kasper fikk lov å gå i mine fotspor på catwalken, og spise opp alle de kjedelige godbitene jeg ikke ville ha, undersøke alle de helt uintressante lekene som hadde fløyet i alle retninger.

Hadde de i det minste kunne tatt inn en EKTE pips, da skulle vi ha snakket om samarbeidsvilje.

Kasper fikk dreisen og rette stilen på catwalken.
men så er han jo ung og uerfaren og lar seg lett lure i vei med godis og leker.
som en hviken som helst hund.

Nå hadde jeg god til til å tenke ut hovedscena min, med pimp eller pomp, men kjente at alt vannet jeg hadde drukket, var faktisk på tur ut, altfor tidlig.
Og måtte sende i vei en krisemjau til mor at jeg måtte på herrepusdoen kjapt.

Mor kom løpene og tok med seg doposen i farta, og vi tasset fort i vei til herrepusdoen.
Da kunne jeg fort bare konkludere med at pimp ble ikke hovesscena i dag, enkelt og greit.

Når jeg kom tilbake var de begynt å rigge til sandkassen, og jeg kunne bare ligge her å studere alle som jobbet og ordnet klart alt.
Hel gjeng med dyktige folk.
Helt perfekt hadde dem ordnet kassen, med ett hav av sand oppi, så da skulle jeg gjøre mitt beste for de beste bildene.
Her skulle det ikke stå på samarbeidsviljen!

Gikk ikke lange stunden, før jeg kjente ganske godt at de snart burde være ferdig, og klar for filming. 
Ellers kom hele planen min til å gå rett i dass, for å si det slik.

Klar til opptak hørte jeg en mann rope.
Jippi tenkte jeg, og trippet borover med mot bordet, mens jeg knep igjen stjerna.
Opp på bordet med ett lett og ledig hopp.
Nå var hovesscena bare sekunder unna.

Landet på bordet og så alle kameramennene sto klare, med kamera sjølsagt, gikk noen få bestemte steg rett bort til sandkassen som sto der rett foran meg,
....... kameraene duret i vei.

Ett hav av lekker sand, over kanten, to potegrav og plasserte stompen purrfekt nedi, kneip igjen øynene og levde meg inn i den mest elegante pompscena, de helt sikkert aldri før hadde fått på film..

Sånn omtrent nesten ferdig, og det var ganske stille i studio, gløttet jeg bort på kameragjengen, regnet med å se fornøyde smil og tomler opp.

Men der sto alle med hendene i kryss, rett opp og ned.
Ingen som hadde filmet scena?
Som jeg gjorde med min aller beste innlevelse i hele dag!

Kremt, kremt......... Jesper du skulle bare late som du gikk på do!
Late som?
Akkurat det hadde da INGEN hadde mjauet til meg, hvem later som de går på do, enten vil man på do, eller så vil man ikke.

Nei her skal jeg ikke by på mine pusespille-talenter så lett mer.
Kameragjengen skal få be til de høyere makter for hver scene de trengte.

Nå skulle de pinadø få be, og vifte fjær til den store gullmedaljen.
Mens jeg pusset pels og tenkte på musene i tigerskogen hjemme..


 

Kasper kom også og mente han kunne bidra som stuntpus,
Så jeg hev meg rundt og laget alle ansiktsutrykkene til kameragjengen, før den lille pelstassen entret scena. 

Pimpscena skulle han fikse lett som bare det.
Han hadde ikke fått med seg at det var bare en juksescene,  skulle ikke late vannet, men bare late som.....

Ingen kan iallefall si vi er late, for dem fikk både pomp og pimp. 
Og sanden føltes skikkelig behagelig, iallefall når kresne Kasper frivillig tok pimpscena, helt ubeskjeden foran alle folkene og alt som skjedde rundt oss.

Slike studioer har mange hvileplasser, høyt og lavt, jeg fant min plass.
Tror vi var omtrent 3 timer i studio, for å få et halvt minutt med ferdig video, så det var skikkelig godt med en pusestrekk før hjemreise.

eo.

Så var vi ferdig med dagend\s innsats.
Kasper fikk baggen for seg selv, mens jeg fikk utsiktsposten i ryggsekken,
på jakt etter taxi...

Tenk der fremme sitter sjåføren og prater om vær og vind, uten ett snev anelse om at det sitter en rykende fersk pusespiller rett bak han.

På togturen fikk pels være pels, og trang plass ikke så nøye, vi begge to tok oss en velfortjent dupp hjemover.

En som snart svinger inn på gårdsplassen, klar for tur i TIgerskogen,
etter en dagstur på den avsidesliggende plassen Tigerstaden Oslo
 

Så vil jeg takke for oppdraget til Musti, og at de ønsker å bruke en ekte norsk huspus for sine produkter er stas.
Takk til gjenget i studio for tålmodigheten.

Om noen ønsker å lese mer om denne sanden, som jeg reklamerer for, kan dere gjøre det her:
COMPACT CARE

Flere ulike typer,, med og uten duft, til voksne katter og til kattunger. Tilogmed som trepellets for de som ønsker det. 

Her er den ferdig filmen:

BYu67ybBztM
https://www.facebook.com/MustiNorge/videos/1822444821311238/

Ha en strålende lørdag.
Mjau fra Jesperpus.

Kasper sin første tur med kløvsekk

 

Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønskerå gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på postive adferd.
I tilegg til rimelig bra høy energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.

Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene

Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.


Pusonge på tur, vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres,
og alle inntrykk må lagres omstending i rett rekkefølge i orienteringeshjernen hans.
Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppoverturen.
Han går som oftes med strake poter rett hjemover til bilen.
 

Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.

Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.

Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus,
noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det er bare fordi han synes han er ekstra pen akkuart den dagen.

Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange utrykk som vi formidler gjennom ansiket,
men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut,
Han har  ikke det lille smilet som jeg har,
men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
 Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte og formidle ting på og ett helt annet utrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like hverken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.

Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvending.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.

Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor, 
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker,
gjennom bomull og nylon henger det løser tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, forbåde  lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.


Hjem over går det ganske mye forterere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, 
Min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.

 

 

LItt rart med mer rundt kroppen,
men ikke værre en at det fint gikk ann å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgåde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.

Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir han mestring og stothet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..

Det å få arbeidsoppgaver, er sunt. iallefall for en kreativ liten Kasper med masse energi.

Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år,
Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nyskjerrige sauer.
Men han er kommet seg  med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år,


Så kan dere gjetter hvem som ligger på rygg i bilen hjemover å snorker...

 





Mjau fra Jesper.

Min bursdags dag.

Først kan jeg vel starte med en høflig mjau og pusen takk for alle gratulasjoner som er kommet på dagen.
Skulle jo ha takket alle, men det har jeg gitt opp å klare å få til Kan med sikkerhet mjaue at jeg fikk flest gratulasjoner i hele familien, i år også.

Tenke jeg skulle ta dere med bilder gjennom dagen min, som jeg har feiret i ekte Jesperpusstil.
Men uteliv, og innestund, med musejakt, fisk, pakker, kake og lys.


Alle først klarte jeg å hoppe inn taket i buret, så jeg ble innestengt.
Joda, kunne sikkert ha hoppet ut samme vei, men siden det var bursdagen min i dag, kunne jeg alltids bare mjaue høyt nok, så kom det vel springende ei tøtta, og hjalp meg ut.

Her er det om å gjøre og utnytte alle muligheter og ikke slite seg ut mer en nødvending - det er jo tross alt en lang dag.



Helt ærlig så er det dritt kjedelig med bilder når vi aller mest har lyst  på mat og pakker.
Kasper var jo skikkelig spent, han skjønner ikke en gang at jeg er hele 4 år, han tror bursdag er ett flere retters måltid.

Og han bare trippet av sult og forventing, og hadde ikke tid til bilde iallefall.
Bare ett eneste bilde fikk mor, mens vi fortsatt var rene i tøyet.

Så ble det tid for middagen som Kasper trodde het bursdag, men vi måtte sitte lenge å vente. 

Tror jeg kom inn litt for tidlig nemlig, men det luktet jo fisk ute, så da måtte jeg jo inn å sjekke.
Men fisken må koke og så må den avkjøles, og det tar tid.

Selv om kasper mjauet høyt mange ganger og slo med potene i bordet.
"Kom med maten, kom med maten!"

Nå var det liksom min bursdag, men den der tassen tok hele showet.
Skulle ikke tro han hadde luktet mat på 14 dager, selv om nesentippen hans hele tiden er full av matrester!

Og som unger flest klarte han å velte glasset sitt, selvfølgelig!
 

Ut over bordet rant det melk, og han var snar tilbake med labbene sine, akkurat som om ikke noe hadde skjedd.
Jeg kunne ikke annet en å sende han ett skikkelig strengt blikk fra andre siden av bordet, mens han tittet tilbake, med sine uskyldige øyne, men den går ikke jeg på.
Så fram med en dunke servietter for å dekke over griset hans, og det før middagen som var ferdig kokt og ferdig avkjølt, ble servert.

Nylaget fisk, med en liten melkesvett attått. For meg iallefall som hadde melk igjen i glasset mitt, Kasper hadde jo all sin melk inni serviettene.

Så han prøvde selvsagt å spise serviettene etter at han hadde spist fisken sin, pusonger altså!


Så ble det også kake til dessert. Selvsagt med 4 fine lys på. 
Lysene lyste bare så vi fikk ta bildene, så slukket mor de, fordi Kasper entret arenaen, og det var ikke godt å vite hva han kunne finne på.

Men skikkelig stas med kake og lys, og masse krem, det er jo bare så innmari godt.

Kasper var overhode ikke sikkert på slags måltid dette var, men han skjønte fort at lysene kunne brukes til tyggepinner.
Så mor måtte løpe etter han og hver gang han stjal lys, og stakk av med tyggepinnene inn i stua.
Så jeg fikk igrunn hele kaken min for meg selv, men var så mett av all fisken, så tok bare en sleik av det som fristet mest, - kremen!

Blå ballonger, de synes Kasper var skikkelig spennende, og listet seg etter de hele tiden, når de beveget seg ute i vinden.
Men han skjønte ikke helt hva det var, men snuste forsiktig og ga de en lett dytt med labben.
Og holdt han lenge i aktivitet ute så jeg kunne ta en velfortjent bursdagslur inne i fred.


Tusen takk for pakker, gaver og koselig kort.
Ikke minst takk for alle bidrag til innsamlingsaksjonen til kreftforeningen, det er kommet inn så utrolig mye mer en hva jeg trodde skulle være mulig å få til,
skikkelig stas, og til en godt formål.

Så har jeg for det meste vært i Tigerskogen min, og selvsagt har Kasper vært med.
Finnes ingen bedre plass å feire sin egen dag på, enn i sin egen skog.
I mitt lille univers, med lillebror.

Her har jeg tatt han med på en liten spennende oppdagelseferd, og vist han litt rundt. 
Hvor musehusene er, 
- hoppet over bekken, uten å bli våt på potene,
- tittet på pispen oppe i trærne,
- snust på rådyrsporene,
- sjekket om ekornene var hjemme,
- løpt etter sommerfugler,
- klatret i trærne,
........ og selvsagt lekt sammen.

-kommer en video en annen dag.-


Ja, så har vi fått fylt opp drikkeskålen vår ute, med masse vann,
Nå har jeg omsider klart å lære Kasper køkultur, 
så han står fint å venter til jeg er ferdig og det blir hans tur å drikke.
Nesten imponerende at han ikke finner på noen som helst pusongesprell.

Ja så har jeg faktisk gjort litt arbeid, småkompisene skulle få noe å kose seg med ute, min jobb var å sjekke om den satt godt nok fast, bare plasserte jeg stumpen oppå, hverken veggen eller godisen ramlet ned, så da sittet den sikkert fast nok for småkompisene også.


Ja så i grunn har jeg gjort akkurat som jeg bruker og ønsket i dag, musejakt, tigerskogen, flere retters måltid, og hyggelig selskap.
I grunn helt purrfekt bursdag.

Så litt om Kasper, han går igjennom en liten periode for tiden. 
Noe som er litt krevende, fordi han krever ganske mye, men mest av alt krever han tid av mor.

Men han maser litt på meg også, men heldigvis er mor å henter han så jeg får sove, spis og slikt i fred.
Da må han pent sitte å vente på sin tur.
Så hun bruker mye tid bare på Kasper.

Kasper er plutselig blitt ett veldig flokkdyr, og ønsker mye selskap, hele tiden, natt og dag.
Han er skikkelig masete og skravler skikkelig mye.
Og det er ikke vanskelig å høre hvor han er, kjeder han seg, høres han ut som han blir mishandlet, selv om sitter helt for seg selv på kjøkkenet. Ikke en gang en flue er i nærheten av han.
Og når han er med på tur, går han å kvittrer hele veien, med stjerten til værs.

Så om det kommer videoer og bilder fremover, bare med Kasper så vet dere hvorfor vi ikke er med begge to.
Kasper har nemlig ikke mjauet noe som helst på hvor lenge han har tenkt å drive med dette, så jeg venter i spenning.

Men slik er det med pusunger i hus, det tar tid, og de krever aktiviteter, så Kasper får ganske mye egne turer, sent og tidlig.
Jeg tar han med i tigerskogen noen timer, nesten hver dag, og mor er ute på luftetur med han.
Så han får mye trim og aktivitet, og blir sliten og fornøyd til kvelds, og da skal han sove med mor selvsagt. 
Men da sover han godt og lenge.


Selv på jobb, henger han rundt mor.
Eller aller helst slik at hun ikke kan jobbe, men må holde borti han.
 



Takk for i dag.
Tenk 4 år, neste gang blir jeg 5, men det er heldigvis lenge til. Men lurer på hva alt jeg skal oppleve til den tid.
Tross alt ett helt museår til og 100vis av mus til!

Maju fra Jesperpus.

Prikken over mus, er massasje!

Endelig er det tid for å potere ned litt fra besøket vårt hos hos Vital Dyrehelse.
Hvor både jeg og Kasper var for grundigere sjekk av ledd og muskler.
Viste en videsnutt for noen uker siden på siden.
Som noen følte for å med sutrende kommentarer på innlegget, "at dette var bare noe vi gjorde fordi vi var sponset",
eller "at noen var drittlei all reklamen".
Når folk tror man gjør ting utelukket pga av reklame eller sponsing,
så trenges det iallefall å få ut informasjon. 
Men nei, det er ikke noe vi gjorde fordi vi var sponset eller reklamerte for. 
Det var noe vi gjorde, fordi vi katter fortjener det beste og det er nødvending med en sjekk av musklatur og ledd i blant. 
Iallefall om eierene våre ikke er helt sikker på at ting er som det skal.
Eller bare få en bekreftelse på at eiere hadde rett, og katten kan få hjelp til å få fikset sitt ubehag.


Vi ønsker å vise at dette kan være en et alternativ, for å løse for problem med adferd eller vonter også hos katter.
Vi vet at det er veldig få katter som benytter seg av alternative behandlinger,
og det er en del som aldri har tenkt på at katten kan få slik behandling.
Storkompis, andre hester, også hunder får en gjennomgang på sine ledd og muskler en gang i blant,
hvorfor ikke vi katter?

Fordi vi er en katt, så fortjener vi ikke en ekstra sjekk av muskler?
Eller er det ikke verdt å spandere en sjekk på katten, for at den skal ha det bra?
Det er jo like ubehagelig for oss katter å ha vondt noen steder, som alle andre.
kattepuser er dessuten mye flinkere til å skjule smerter enn både hund og hest.
Bare det er en god grunn for grundig helsesjekk..
Vi er ett like verdifullt dyr som hvilket som helst annet kjæledyr,
iallefall for mor og far, bestevenn og skikompis.
Jeg er helt sikker på at dem vil at vi skal ha det så bra som mulig,
selv om vi ikke har ekslusiv stamtavle, eller kan mjaue på fransk. 

Vi katter er jo høyt og lavt på farten, det er fort vi kan lande litt skjevt eller forstrekke muskler,
som gjør at vi kanskje  får vondt.
Noen ganger går ting fort over av seg selv, andre ganger trenger kroppen litt hjelp.


Katter har fra naturens side veldig lett for å ordne opp i en del ting selv når det kommer til sykdommer og skader.
Derfor vil behandlingen naturmedisinsk dyreterapeut gir katten,
fungere veldig bra for de aller fleste katter, da kattens kropp får et "dytt".
Dette gjelder både stive muskler og ledd og plager som f.eks. kronisk snørring og gjentatt oppkast.


Ikke alle dyrleger er like flink til å kjenne om feks: muskler er litt stive og støle. 
musejegermuskelene er  mindre, enn muskler på hester og de fleste hundene.
Det kan være vanskelig å merke forskjell eller at noe ikke er slik det skal,om man ikke jobber med slikt daglig,
eller at katten gir klar beskjed at den har vondt noen steder.
Derfor kan det være lurt å dra til en spesialist som jobber med denne type behandling på dyr og ikke minst katt.

Dette er liksom prikken over i`en av alle helsesjekkene.
Jeg har jo vært til veterinærsjekk, med vaksiner og lytting av hjerte mm,  og testing av klør. les her
Tannsjekken ble jo også fikset. les her.
Så er det sjekk av muskel og ledd  igjen.
Selv om jeg er nokså skeptisk til å bli plassert på slike svarte bord
men når jeg har blitt overtalt til å tro at det ikke blir stikking, 
så er dette den beste av alle behandlinger.
Vi katter er jo skikkelig smidige, og kan nok klare de fleste yogaøvelsene med øynene lukket -lett!
og godis selvfølgelig. Massasje av muskler, bøy og tøy av fram og bakbein, og bøying fra nakke til ytterste haleledd. 

Grunnen for min helse sjekk, er at jeg har slanket meg litt i sommer, selv om gps viser ett mer aktiv uteliv,
og ett par ømme punkt i ryggen.
Mor vil være helt sikker  på at jeg ikke lyver til henne, når jeg mjauer at jeg har det helt fint.
Jeg er ikke tynn, men det var vel heller litt godt hold i vinter, fordi jeg hadde desperadomusejakt i måndesvis.
Men fikk iallefall bekreftet av Caroline at jeg var frisk og fin, bare ett par ledd i ryggen, som var litt stiv, uten at det skal ha stor betydning.
Litt laserbehandlig, og en sjekk senere. Så skal de være mjuk og smidig.

Kasper fikk også sin sjekk,
fordi han er i vekst og han er ung,
og om det er ting som ikke er helt som det skal være så er det veldig fint om det kan oppdages så tidlig som mulig,
alltid enklere å orden opp i problem jo fortere de oppdages.
Kasper hadde blant annet en bror som dessverre måte avlives pga av ødelagte kneskåler. Les her.
Kasper sine kneskåler vært fulgt jevnlig opp gjennom hele vekstperioden. ​
Heldigvis ble det ikke funnet noen å bemerke på hans knær, ikke før og heller ikke i dag.
Kasper hadde noen stive muskler i ryggen,
som Caroline masserte opp, i tillegg til å få akupunkturbehandling med litt laser.
Han nok syntes var godt å kunne strekke på ryggen uten at det skulle være ubehagelig.
Og sto som en orange liten hårete statue på bordet når hun masserte han.
- all knurringe tok jeg meg av selv!


Dessverre er det alt for få katter som får denne muligheten for sjekk,
og håper at kanskje det kan være løsning for flere katter som sliter med ett eller annet, 
la  det ikke være uprøvd om man lurer på om det kan være en løsning.


Behandlingsmetodene som blir brukt kan være:
 Akupunktur,: noe som de fleste forbinder med nåler, men Caroline bruker laser, som virker på samme måte som nålene,
og jeg som ikke er så glad i nålestikking passer det innmari fint.
Akupunktur kan løse opp i muskler og ledd i tillegg til å være fantastisk i bruk ved en rekke andre sykdommer og lidelser.
Akupunktur stimulerer diverse utvalgte punkter rundt om på kroppen slik at stagnasjoner blir åpnet og immunforsvaret kan bli stimulert.
Homøpati: Naturmedisinsk behandlingform, De homeopatiske medisinene er laget av materiale fra plante-, dyre- og mineralriket. Hjelper kroppen med å beskjempe plager og sykdommer.
Laserterapi, Laser er et fantastisk verktøy i behandling av en rekke lidelser hos katten. Ved smertetilstander kan den lindre smerte øyeblikkelig, og ved ødemdannelse (hevelse) kan den minske hevelsen betydelig etter få timer. Det har blitt gjort en rekke forskning innen bruk av laser som viser positiv effekt ved blant annet sår, betennelser og seneskader. Ulike frekvenser og doser brukes på ulike tilstander og tilpasses hver enkelt katt. Laser har innvirkning på det lokale immunforsvaret, sirkulasjonen i kroppen, cellenes stoffskifte og utskillelse av prostaglandiner og endorfiner. 

-info hentet fra http://www.vitaldyrehelse.net/
Eksempler på sykdom/problemer som  veteropat Caroline kan hjelpe katten med: Hofteleddsdysplasi (HD), løs kneskål, ryggproblemer, stive og ømme muskler og ledd, knirking i ledd, halthet . Ørebetennelse, kløe og eksem, furunkulose, allergi, rennende øyne, Overvekt, livsstilssykdommer, epilepsi, støttebehandling ved nyresvikt, nedsatt aktivitetsnivå. Innbilt drektighet, løpetidsproblemer, infertilitet. Forstoppelse, kronisk diaré, oppkast, tannkjøttproblemer. Luftveislidelser, astma, kennelhoste og annen type hoste, generell styrking av immunforsvaret

NB: Viktig at visse lidelser må ha veterinærhjelp i tillegg eller først.

Her er noen tips på adferdsendringer du kan se etter LES HER

Mjau fra Jesperpus.
 

aWrcr0Wvt7Q


 


 

Hyttetur

Heisan Mjausan.

Først noen mjau om innsamlingsaksjonen på spleis, til brystkreftaksjon → https://www.spleis.no/project/13670

Der er det fortsatt 51 dager igjen, og kommet inn 22955 kroner, fra så mange snille og gavmilde puser rundt om i Norges land
Vi som hadde håpet på kanskje 10 000 kroner, også har alle pusene tømt pelslommene og ukelønnene sine og allerede doblet beløpet!
Vi er helt rørt og stum over givergleden og utrolig stolte over å ha så mange hjertegode puser med oss. 
Er det noen som har forslag eller ønsker på hvordan dette skal overrekkes, så tar vi i mot forslag.
Dere er jo alle en like stor del av dette.
Legg igjen en mjau i kommentarfeltet.
Og nå er det snart min bursdag, og da er mitt bursdagsønske ett lite beløp til innsamlingen. <3

Så en litt annen hverdagsopplevelse
Dere vet jo at jeg lenge har hatt angst for sauer, men er nesten helt purrert etter flere dager i en sauefjøs. 
Så nå kan jeg omgås sauer og synes de er ganske ålreite dyr.
og det er skikkelig flaks, nå er det kommet 1 sau med 2 lam sammen med småkompisene mine,
i gjerdet der jeg bruke å være på musejakt.

Og det går helt fint, vi kan være der alle sammen, uten at jeg fyker hjem med halen mellom beina.
Heldigvis.
Fordi denne sauen har bestemt seg å være sammen med småkompisene, uansett hva alle andre mener.
Ikke en gang noen gjerder holder henne unna.
På noen øyeblikk har hun sniket seg tilbake til småkompisene enten over eller under gjerder, med lammene sine på slep.

Så siden hun har bestemt seg at det er denne flokken hun vil være sammen med, så blir det slik.
Så da er småkompisflokken plutselig blitt dobbelt så mange, og dobbelt så hyggelig.


Så er det forberedelser til nyttårsaften.
jaja jeg vet det er lenge til, men for å være sikker på at alt skal gå i ordna forhold før seg i pusonghuset,
har vi startet tidlig.
Ikke jeg men Kasper som trenes til den dagen.
Jeg er jo skudd og rakett sikker, og sover meg gjennom både dagen og kvelden.
så jeg har vært med Kasper på skytebanen flere ganger, så han skal se at det ikke er skummelt.
Nå tar han skyting på strak pote alene, eller det vi si han synes det er skikkelig kjedelig og sovner av.
.Kasper er iallefall klar for nyttårsaften, 
 

GRz0pCQr2fY
 
Nå i all regnværet dro vi til fjells,
bare for å slappe av tenker jeg, det passet meg godt.
Fjelluften og regn er søvndyssende og både jeg og Kasper sov vel og lenge og lengre enn det.
Til og med værehårene fikk liggesveis. og bustehodet til Kasper var nesten firkantet.

Men Kasper var selvsagt den første som ville ut i ekornriket å sjekke området, tross regnet.
Selv om han  gjerne ville prøve alle utganger i hytta, kunne jo være en utgang det regnet mindre utenfor.
Men han måtte ta til takke med den vanlige døra, og heller holde seg langst veggene.
Ingen ekorn i sikte.
Bare knott på knott. Når han kom inn var bartehårene svarte av knott.
Rett ut og riste løs småkrypene før han fikk komme inn igjen!

Utpå dagen stoppet regnet, nesten iallefall. og vi dro på fjelltur.
I småregn og regnpytter, og det er ikke ofte vi gjør.
Men litt regn i pelsbuksene må tåles, selv om Kasper klaget stadig over våte omgivelser,
og klatret opp i høyden. 

Lengre enn langt innover fjellet kom vi til et lite fjellvann,
Opp med minitelt så vi fikk tørke pels og våre poter.
mat og avslapping og bare lytte på alle lydene, før vi tuslet hjemover, før det ble mørkt.

og det var ikke bare vi som var ute på tur, nå som regnværet var over,
rev, rein, svaner og hegrer møtte vi underveis.
skikkelig spennende.
og best å stikke opp i nærmeste tre for å få god utsikt.

 
 
Mjau fra Jesperpus


 

Hverdagsmjau sånn omtrent midt i August.

Litt opp potering fra de siste dagene.
Kasper må fortsatt dra med de andre på ulike ærend,
og det er alltids skummelt synes han, i starten, 
før han har funnet ut av alle lyd og luktende og skjønner at det ikke går ann å gjemme seg.
Da er plutselig alt helt greit, og han bare ligg å gjør seg til for alle som går forbi.
Så det er enten eller, ikke noe midt i mellom, liksom.
Kanskje når han blir enno litt større at han finner ut enno mer.


Kasper liker heller ikke at vi får besøk.
Da har han overhode ikke tenkt å komme å hilse på,
så jeg får all oppmerksomheten for meg selv, og alle godisene!
Men derimot når gjestene har dratt følger han nøye med,
bare for å forsikre seg helt at de faktisk drar og det er trygt å komme frem.


Men som jeg mjauet her om dagen at jeg hadde uønsket besøk,
og Kasper gikk ut foran meg, men stoppet fremst på trappen.
Han ble usikker, det luktet en kjent og ikke noe hyggelig lukt utenfor.
Jeg kjente med en gang hvem det var og snuste at han var i nærheten, så jeg satte i noen knurrelyder, fra helt nederst i magen,
ordentlige tigerlyder,
mens jeg freste til Kasper at han skulle pelle seg inn, fordi katten han fikk grisebank av var i nærheten.
Den gangen Kasper fikk grisebank kan du lese om her

Så Kasper tuslet fortullet inn, mens jeg gikk med bestemte steg og stram hale til værs ut,
på jakt etter inntrengeren, og rett tundt hjørnet var han.

Kaspert stormet inn med engang han hørte mine tigerbrøl og inntrengerens vræl. Og Kasper kjente nok igjen lyden hans, bare denne gangen bar det inntrengeren som vrælte og gjorde i pelsbuksene, ikke lille Kasper.
Kasper stormet som med liten rød rakett opp på loftet.
Mens jeg jaget den frekke katten langt forbi naboen og litt til.

Etter at jeg var kommet hjem og sjekket for klormerker, som var ingen av.
Og fått pusten tilbake, måtte jeg inn hele 3 ganger får å få Kasper med meg ut igjen,
Han måtte overtales ganske grundig for å tørre å gå sammen med meg,
og jeg måtte love med æresmjau at jeg hadde jaget rakkeren langt i vei. 

Vi måtte titte i vinduet bare for å være hetl sikker på at pusen ikke kom tuslende tilbake.
Sikkert 4 ganger, før jeg måtte gå helt på loftet å hente Kasper på nytt.

Så etter mange ganger opp og ned trappen fikk jeg Kasper med meg ut på gelendret.
her kunne vi speide sammen nedover veien ,ingen rakkerpus i sikte.
Kasper husker godt den dagen han fikk grisebank, det vil nok han huske hele sitt liv.
Får bare krysse potene at han ikke opplever det flere ganger.

Ellers så er han litt overivrig i jobben sin, som lagerassistent har han rotet mer en hatt kontroll noen dager.
Og gjemmer unna musene, og noen får nok en mus eller to med seg i varend sin.
Da er det Kasper som har vært i musespanderingshumør.

Kasper er helt sikker på at alle kundene hans vil ha mus i eskene sine!

Posering har ikke Kasper dreisen på, noen ganger er han ikke i nærheten av det engang.
Da nytter hverken poteklask eller godis.
Bare å vente til alle maurene i pelsbuskene hans er ferdig med å krible.
Når det ser som aller verst ut, tar jeg all posering selv, rett og slett.
Så må han bare ha en liten timeout på gangen,
det vil si han henger i malingen midt oppe på døra og skriker det han klarer,
for at mor skal knekke i sammen av dårlig samvittighet og slipper han inn igjen.

Så var vi jo i Oslo på jobb, det vil si jeg var på jobb, Kasper på opplæring.
Men det var nok en stund siden vi har reist sammen sist,
For nå hadde Kasper vokse så mye at reisebaggen vår sprengtes,
når vi presset våre slanke pusekropper full av pels nedi.
Spiong sa det i glidelåser og sømmer. før det ble skikkelig god plass!
 


Med tog og taxi i en sprengt reisebag kom vi trygt frem.
Det var skikkelig godt å komme ut å strekke på potene og riste all pelsen på plass.

Kasper traff på en liten kamerat mens han ventet tålmodig på at jeg skulle blir ferdig på jobb.
For det tok sin tid, 
ble mye avslapping underveis.
noen ganger måtte jeg tilogmed hvile midt under opptakene.
eller rett før, eller rett etter, ja så måtte jeg ha drikke og så måtte jeg på do.
Tror de fant ut at det å ha katt i kulissene er noe annet en en kjedelig hund.
Du skulle bare å sett alle de spente øynene bak kamra og lysene, når jeg skulle utføre ett eller annet.
alle var like spente på om jeg kom til å gjennomføre øvelsen.....eller å hvile.
Selvsagt valgte jeg å hvile og pusse pelsen min.
Kanskje neste gang orket jeg å gjøre hele øvelsen.
De tobeinte var iallefall like spente på på hver tagning .

 

Noen timer senere var iallefall jobben utført, noe gikk drittbra og andre gikk super bra, noe var helt uinteresant
men tror nok filmen blir ganske kul. 
Sist film de lager ble iallefall skikkelig kul pusefilm, her er den:
 

Så Jeg er igjen stolt over å få lov å være med i ny film hos Musti,
som velger å bruke en ekte norsk huspus i sin reklame.
(ikke sponset innlegg, men en ærlig mjau fra en ekte huspus.)

Omsider ferdig og på tur hjem.
Kasper fikk ligge i den sprengte baggen, og jeg fikk toppetasjen med utsikt i ryggsekken.

Gjett om Kasper gledet seg til å komme hjem!

Mjau fra Jesperpus

 



 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når sjekket du tennene sist?

Når sjekket du dine tenner sist?
-sikkert 1 gang hvert år, minst.

Det burde du gjøre med din katt også, hvert år når den er inne til helsesjekk og vaksiner,
skal det også sjekkes i munnen, om det står bra med tiger-tennene og alt ser vel ut.
Men du skal ikke bare la veterinæren sjekke tennene, det kan du gjøre hjemme også, en gang i blant.
Iallefall om du synes katten din har dårlig ånde eller spiser lite, sikler eller har endre adferd på noe vis.

Viste du at så mange som hver 3. katt er rammet av tannproblem/munnsykdom ?
Det vil si at alt for mange av oss katter går rundt med vondt i munnen,
 du vet hvor ubehagelig det er å ha tannvondt?
-regner med du er snar med å ringe tannlegen din?
Det ER like vondt for oss katter.

Har katten din dårlig ånde, spiser lite, tynn, sikler eller endret adferd 
åpne munnen å ta en titt. Kanskje du ser en årsak?
Vi kattene skal ikke gå rundt med knekte tenner som gjør vondt, lagvis med plakk, sår, eller tannsykdommer,
det er en skikkelig kattepine. 
Selv om det ikke ser ut som vi har vondt, så er vi ganske tøffe på å skjule smerte.
Alt for mange katteeiere oppdager for sent at katten deres har problemer i munnen,
og kommer til veterinæren når sykdommen/problemet er kommet smertefullt langt.


"bilder hentet fra mypetdentist"

Den mest vanlig tannsykdommen, før kalt FORL, men nå RL eller TR (Tooth Resorption).
Enkelt potert er det rett og slett kroppens celler som spiser opp tennene,
sammen med dårlig tannhygiene kan det gå fort, fra ett par månder til ca ett år, så kan en eller flere tenner blir"spist opp".
Årsaken er ukjent, merkelig nok,
men det er ingen ny kattesykdom, mange hundre år gammel faktisk

Og alle katter kan bli rammet, men mest vanlig kan det ses i 4-5 års alder., noen allerede ved 2 års alder.
Så jo eldre katten er, jo viktigere er det å sjekke munnen.

Det er ingen medisinsk behandlig på sykdommen, annet enn å trekke tennene som er rammet.
HUSK: En katt kan fint leve uten tenner, men den skal ikke leve med smerter i munnen.
 

Symptomer på TR

Katten kan slutte å spise eller spise mindre, bli tynnere, får rødt betent tannkjøtt som kan blø, begynne å sikle.  
Noen katter blir roligere og trekker seg kanskje litt unna. Sover mer, mindre kosen. til  og med agressiv oppførsel.
Symtomene variere etter kattens personlighet og alvorlighetsgraden på problemene.

Smerten ved denne tannlidelsen er kronisk, og normal ikke akutt.
Da merker katten smerten gradvis, og har derfor tid til å venne seg til at det er slik.
Katten kan derfor gå lenge før at eier oppdager noe, spesielt om ikke eier titter i munnen på katten sin jevnlig.
Det tar bare 5 sekunder i godt lys å ta en sjekk, det kan spare katten for månder med smerter.

Gradering av TR

GRAD I: Overfladiske skader i emaljen. Går ikke inn til tannbeinet.

GRAD II: Skader i emaljen som har fortsatt inn til tannbeinet.

GRAD III: En større skade som har gått gjennom tannbeinet og inn til rotkanalen. Svært smertefullt.

GRAD IV: En omfattende skade som involverer tannbein, rotkanalen og med betydelige ødeleggelser av krona. Svært smertefullt.

GRAD V: Hele tannkrona er borte. Røttene sitter igjen og er dekket av normalt tannkjøtt

Så husk en jevnlig sjekk av tennene hjemme og ved den årlige helsesjekken hos veterinær.
Det tar 5 sekunder å ta en titt, det har alle tid til.


Så derfor var det min tur å få en grundig tannsjekk.
 Min kattemamma ble dessverre ikke så gammel, og ble neppe sjekket noen ganger,
og pappsen er jo ukjent. så jeg har ingen anelse om hvordan tannhelsen er i min kattefamilie.
Matmor sier jeg hadde fått litt brunt plakk på tennene, sikkert etter alle de brune musene jeg har fanget.

Bare for å få sjekket at jeg ikke har noen antydning til TR, skal de ta ordentlig røntgen av alle tennene mine,
og fjerne plakken, så tennene holder seg friske og pene lengre.

Og i dag var jeg første pasient, og først pus i inn,
greit å ligge midt i "krysset", så kan jeg følge med alle dyrlegene som gjør seg klar til arbeidsdagen.

I grunn var jeg ganske fornøyd og hyggelig pus i dag. Tillot tilogmed litt pelsrufsing uten problem
Ja det vil si, til sprøyta kom. 
Aldri noen gøy og  uhøflig gjort når jeg hadde vært så hyggelig.
Som takk for stikket sendte jeg i vei en skikkelig gulp, med ett velrettet treff på den som satt sprøyta.
Hadde nemlig forsynt meg grovt av Kaspers hemmelige matlager. 
så jeg var ferdig ladet om det skulle være behov. 
Så mens jeg ble mer og mer døsig,
dro veterinæren ut for ett klesskift og mor måtte ha en liten rundvask på rommet. 

Selv om jeg ble innmari trøtt, så fikk jeg med meg det som skjer rundt, en stund til.
Mor passet på meg hele tiden, og det er ganske trygt.
Jeg bruker nemlig å være ganske skvetten på lyder, selv om jeg blir trøttere og trøttere.
Kjemper jo så godt jeg for å ikke sovne, men det er helt håpløst.

Jeg fikk en kanyle i den ene framlabben min, der får jeg tilført væske, og ekstra jonblunddråper.
Og følere rundt på kroppen som følger med puls, hjerte....
og en i stompen, som passer tempraturen, og den hadde de heller ingen spurt om lov til!
Og jammen i andre enden også, litt bedøvlse i halsen så får jeg en slange ned, som skal gi meg nok surstoff undeveis,
Så man kan trygt si at jeg hadde noe i alle endene som skulle passe på at dette gikk helt fint.
 


Her er tennene mine før behandlingen.
Blå pilen viser at det begynner å bli en rosa strek i tannkjøttet langs tannen. Irritasjon
Rød pil, viser opphopning av plakk.
I grunn ikke noe veldig alvorlig.


Etter plakkfjerning ble tigertennene slik:
Litt rødt tannkjøtt, men det blir borte etter noen dager.
Helt rene, fine og hele tenner og ingen tannsykdommer å se

Men for å være helt sikkert, ble det tatt røntgen av alle tennene mine:


FIks ferdig, klar, iallefall i morgen for nye musefangster med nykvessa tenner!


Akkuart våknet og aner i grunn ikke alt jeg har vært igjennom.
Heldigvis!
Noe er helt greit å sove seg bort fra, og heller drømme om langt morsommere ting.



Her er noen røntgenbilder av katt med alvorlig TR:
Tennene er nesten helt smuldret bort!

"Bilder lånt av Hamar Dyreklinikk"

Og her er noen mine tenner, akkuart som det skal være, heldigvis:

Så da oppfordrer jeg alle katteeiere til å ta en ekstra titt i munnen på sin katt.

Tror du det er noe som gjør vondt og er ubehagelig, så hør gjerne med veterinæren om en sjekk.
og en grundig sjekk rundt 5 års alder er lurt.

Mjau fra Jesperpus, nå med nykvessa tigertenner!

Og Kapser syntes jeg både luktet rart og oppførte meg rart når jeg kom hjem, så han holdt seg på god avstand.
Ikke før på kvelden når jeg fikk en luftetur ut i bånd, turte han å være sammen med meg igjen.

 







 


 

Mandag, pakkedag og gjemsel.


Heldigvis fikk lagerassistenen noe å henge potene i, istede for å henge i halen min.
Nemlig regnværsdag, og ikke spesielt fint utevær.
Og med en lagerassistent som har makk i pelsbuksene, blir det fort en lang dag
Men heldigvis kom postmannen med pakker, så han fikk noe å gjøre,
det er en hel sermomi når det er nye pakker i hus, da skal det smakes, bites og strykes alle veier.
og om det går, kveses klør!

I dag kom det en id-leser i posten, 
så nå kan vi låne ut id-leser i området om det trengs.
Uansett om det er katter eller hunder, levende eller døde,
så kan idmerket avleses og eiere få tilbake katten/hunden sin.
Nå nærmer det seg høst og vinter, 
alle katter fortjener å ha ett godt og varmt hjem,
Håper så mange som mulig katter slipper å være hjemløse i vinter.

Har du tenkt eller kanskje kjøpt deg kattunge? 
Da kan du ta en tur til dyrlegen, og få den vaksinert, ormekurbehandlet og idmerket, så fort som mulig.
om ikke oppdretter allerede har gjort det.
Alle som har fått kattungekull, få kattungene ormekurbehandlet, vaksinert og idmerket,
før dere selger dem til nye gode hjem.
Da har DU vært en ansvarlig katteier og bidrar til at flere katter blir idmerket.
Tips: ta eierskiftet på kattungen i idregistret når ny eier kan kvittere at katten er kastrert.


Men dagen begynte bra med sol og utevær,
Vanlig terriorierunde fra morgen av. Ingen mus, ikke en gang hos naboen .
 Som alltid sto jeg å ventet på mor når hun kom hjem, Presis var hun også

Har jo første rett til å les ukens reklame, Lite spennende å mjau om.
Var noen pipstilbud uten fjær, men tilsatt skikkelig trasig smak.  
Hadde den bare vært fersk i det minste, da hadde det nok vært ukens topptilbud!

Men så kom regnet og Kasper hadde enno ikke fått vært ute, dvs han var helt på nederste trappetrinn,
men ombestemte seg ganske kjapt.
Han begynner å forstå at regn betyr pelsstell,
og som ungdommer flest er han ikke opptatt med vasking, rydding og slikt

Så han inntok kontorjobb istedet.
Han har egentlig 1000 puseting å fortelle og spørre om. 
og tror vist at om han bare gnikker hode som er helt fullt av pusongetanker lenge nok på pc,
så blir dem overført rett inn på skjermen. Helt uten kabel,


Så når han var ferdig med all tankeoverføring, gikk han over til varepakking.,
i lang lang tid,
heldigvis så har han hatt potene fulle med jobb i hele ettermiddag.
Så jeg kunne slappet av og laddet opp. Blir sikkert fint vær i morgen nemlig
 

Belønningen for mange timer med jobb, ble gjemsel lek til kvelds,
bare så kan skulle blir helt sliten og trøtt.
Siden han så smått begynner å lære å bruke sansene sine,
så er slik lek skikkelig god trening for han.
Så må han jo bruke hode til andre tine enn å gnikke på pcen!

Gjemsel er egentlig bare at Kasper må sitte en eller annen plass i ro, mens mor gjemmer seg. 
Mor roper på han, så kommer han og skal finne henne.
Stortsett finner han henne, iallefall etter en stund. Også vanker det finnerlønn- en godis.
Da får han brukt sansene sine, både nese og hørselen.
så må han konsentrere seg mye, for mor står nemlig musestille.
Dette er en lek han synes er skikkelig gøy, og kan drive å lete gang etter gang. 
Jeg orker iallefall bare om jeg er sulten på godis, og jeg kan absolutt alle gjemmestedene inndørs. 
Jeg får godis bare jeg sitter i ro i trappa og ikke avslører hvor hun har gjemt seg. 
Kjekt og enkelt måte å få seg litt kveldssnacks.



Hverdagsmjau fra ganske mett Jesperpus.
 


 

Neste sommer

Hipp Hurra og dobbel Mjau!

Jeg skal bli filleonkel, fillepus, storebror, onkel, fetter, nevø, halvbror, tippoldefar
ja vet ikke hva det kalles, men stas er det uansett.
Men småkompisen min skal få føll til neste år.
Det skal bli skikkelig spennende, en minimini kompis i flokken min,

Majuet jo tidligere om at det skjedde spennende ting hos småkompisene mine
Det kan du lese om her  og HER

Den ene lekre småkompisen min har vært på sommerflørt med en kjekk herremann litt lengre sør.
Og Kasper var utsendt på ekstra spionrunder for å sjekke hvordan dette gikk for seg, 




Og nå har jeg og Kasper vært å hentet henne hjem, besøket var over og jobben gjort sa dem.

Har du gitt gulerot til hun bak i hengeren mor???


På turen hjem stakk vi innom dyrlegen for å sjekke om det var noen minikompis i magen hennes.

Bitteliten minikompis (fosterblære) på skjermen.

På tur ut fra veterinæren var småføll, som ble stirret og humret på.
Neste sommer har hun et helt eget lite føll.

Vel hjemme var det bare å finne de andre småkompisene.
Vil tro det blir to som blir glad for å få tilbake sjefs-venninnen sin.
Fordi de 2 sto med porten vår, i en uke og ropte etter henne nemlig.

Hele flokken samlet igjen.
Da er det bare å krysse potene for at dette går fint, og terminen er satt til ca 22. Juni - 2018.
så ennå lenge igjen.
 



Mjau fra Jesperpus.

 

Hverdagen i gang.

Tenk å ha si lille kløvereng,
finnes ikke vakrere seng.
Ligge å kikke på livet, å drømme seg bort.
tenker sikkert ho mor.
Mens  jeg synes det er beste plassen å lage egne spor.
tenk å få gå på do i ei vakker eng,
omtrent som doen er laget av lilla sateng....


og det beste  av alt,
plutselig springer det en mus forbi i ræsarfart!
Det er det jeg tenker på,
Når jeg hiver stompen nedpå,
i ei vakker kløvereng


Borte er supert, men helt greit å komme hjem å starte hamstringen av mus.
Herremjau hvor slapp de er blitt med en ukes ferie. Er jo som å plukke bær, omtrent.
Har fordelt biffene fint utover plenen,
hørte nemlig rykter om at musekjøttkvernen skulle ut på tokt i dag. 
Den sluker musene og lett og spytter den ut som en slags muusse med grønn salat.
Skikkelig fasinerende å se på.
Tror denne er i nær slekt med monstret som er innendørs,
som sluker alt som er i dens vei langs gulvet,
har kommet helt ut av tellingen på hvor mange lekemus den har slukt inne.

Og Kasper da, som var innestengt.
Men hadde klart å snike seg ut, ble møte av musekverna rundt ett hjørne.
Kverna bare knurret litt ekstra i den den oppdaget Kasper, Mens Kasper derimot, snurret tvert om.
Og la på løpen det han var pus for å klare. Redde det som reddest kunne tenkte nok han.
Og der sto mor som mente hun hadde stengt Kasper inne, men det så vi jo alle at det ikke stemte.
Så nå var det ikke finn Jesper, men finn kasper, en god halvtime.
For han kan være god på, å finne de minste gjemmestedene.
Men etter en lang snuserunde klarte jeg å lokalisere Kasper,
som var blitt lei av å gjemme seg, og sov i stede.
Bare lot han sove videre, så kom han vel fram etterhvert når han var uthvilt.


Ei vellykka feriepunktering, som måtte fikses, og Kasper ble med som stødig medhjelper.
Han synes i grunn veggen var mest interessant, en skikkelig klatrevegg for små puser, 
men satt veloppdragen på stolen å ventet på at bilen var fikset og helt frisk igjen.

Og siden han hadde vært tålmodig og flink, hadde de to vært på en liten spasertur i skogen før de kom hjem.
Tror Kasper følte seg litt som en voksenpus i dag gitt, men skal vel få satt han på plass.

Tok med pelstassen på en tokt i Tigerskogen når han kom hjem, 
så han fikk løpt og klatret litt, regnet ikke med mor hadde gjort det med han.
Nå er det skikkelig med masse gress og tett lauv,
og mange gjemmesteder. 
Men det er ikke så vanskelig å finne hverandre,
så vi tusler mest rundt og klatrer høyt oppe i trærne
Men masse dyr i tigerskogen for tiden,små og store, masse lyder og masse lukter,
skikkelig spennende tid. Så om vi lover å være snar, går det fort noen timer.

Tja vet ikke hva jeg mjau, etter at det var oppdaget ett meterlangt stjerneskudd bortover gulvet, 
og synderen lå passe henslengt på enden.
skikkelig grisepus! og det var ikke bare jeg som synes det.
Kasper har så tette pelsbukser, at om han slipper en fis,
så går det minst 3 timer før den trekker igjennnom hele buksen hans.
Og vaske seg er en utfordring når han ser ut som en isbjørn bak,
kommer jo aldri til stjerna si, så han har vel gitt opp den vaskemetoden.
men funnet ut at å slenge stjerna langs etter gulvet er ok - NOT!

Så for å lette på problemet,  dukket frisørsaksen opp.
Og Kasper ante fred og ingen fare, jeg bare betraktet i spenning det hele fra kjøkkenet.
Hadde ikke særlig tro på at den der makken skulle klare å ligge i ro så lenge.

Før han viste ordet av det lå han på rygg,
pelsbuksene med krøllete isbjørnpels skulle bli til slanke graderte sommerbukser.
Med mulighet for stjernevask og lettere vedlikehold.

Tja oppdraget ble utført, motvillig.
Som å skite bleie på en overtrøtt 2 åring, som vridde seg alle veier, med en høylytt "sangstemme". 
kan forsikre deg at den sangen hørtes ikke bra ut.
Mer som om mor satt på Kasper også. Men hun gjorde det ikke,
Kasper var overbevist at han kom til å bli forkjølet, med så korte pelsbukser.
Og for å sette punkt på prikken, fikk han jammen seg en stjernevask med fuktig klut i tillegg.

Vi overbeviste Kasper med godis
og jeg sa en liten orange løgn at slik frisyre var populært hos katteungdommene for tiden.
Så han tasset rundt i huset fornøyd med halen til værs, så alle skulle få se frisyren, 
men lange slentrende bein, små krøllene i lårhøyden og nyvasket stjerne.
For ikke å snakke om den lekre graderingen i øverse del av pelsbusken.

En fisketur siden hjemkomst har det blitt.
 jeg ville ligge i kurven min, mens Kasper ville henge bake på setet. 
mulig det var alle sauene han spionerte på innover fjellet.

En hel kveld med fisking, mat og avslapping på alle sammen

Og en fisk ble det, den skulle egentlig bli min, men Kasper våknet til når han hørte det var mat,
i området og kom snikende fram.
 Sneik seg til hele fisken som han dro tilbake til teltet for å kose seg med. Her var det ikke mye deling!

Hjemturen, en sover og en tar seg av pelstellet

Og Kasper finner litt avhvert ute, og tar de med hjem til mor.
Regner med hun er skikkelig fornøyd.
Kasper er iallefall skikkelig stolt og vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg når han kommer tassende hjem.
Ruller rundt mens han mjauer og overbeviser henne at dette holder til dagens middag, 

I disse dagene står alle blomsterengene i full blomst, nede i disse engene er det ett hektisk liv, 
nesten som ett kjøpesenter i julehandle. Bare ta en titt om du har muligheten, anbefales!

 

Mjau fra Jesperpus.
 


 

Oppsummering fra feriedagene

Oppsummering fra puseferien.

Forberedelser til utlandsturen kan du lese her
 Reisebrev 1
Gjensyn med storkompis
Reisebrev 2
Reisebrev 3
Hjemreisen

Det er noen ting som kan gjøre en ferie ubehagelig, om man ikke er litt føre var. 
(Regner selvsagt med at pass, vaksiner og alle slike ting er i orden.)

Det ene er jo at det finnes så mange andre typer insekter i utlandet som vi ikke har i Norge, blant annet edderkopperdyr.
De er ikke mor særlig begeistret for, det hender at jeg og Kasper må trå til med livreddene hjelp på øyeblikket.

Men det edderkoppdyret mor er aller aller minst glad i, er flått.
Hjemme i Norge vet vi omtrent hvor det er lurt å ferdes for å unngå flått, men helt sikker er man jo aldri.

I utlandet er det mer flått, flere arter og flere flåttbårne sykdommer, noe som gjorde at en god flåttbeskyttelse var viktig for en trivelig reise, uten uventet overraskelser i pelsen, eller flåttbårne sykdommer med meg hjem igjen.

Når vi reiser på nye steder har vi ingen anelse på hvor det er og hvor det ikke er flått, men med flåttbeskyttelse, føltes det helt greit å stoppe for lutftetur eller trimturer "hvor som helst".
Uten unødige bekymringer for mor og etterpå lange inspeksjoner gjennom pelsen for å finne ubudne ekle gjester.
I alle fall liker ikke Kasper og jeg å gå på lufteturer langs trafikkerte veier, mens aller helst der det er trær, skog og masse gress, det er jo der musene og pipsene er, men også større risiko for flått der.

Så flåttbeskyttelse er lurt å ha både i Norge og på reise.

Jeg og Kasper har hvert sitt flåtthalsbånd, som vi har kjøpt hos dyrlegen. (Finnes til hund også.)
Vi vil kun anbefale veterinærmedisinske flåttmiddel som man får på resepet hos veterinær.
Da er de er testet og virker, enkelt og greit (noen katter er sensitive og kan reagere på noen virkestoffer, snakk med vet.).
MEN bruk kun flåttmiddel til katt, som er beregnet på katt. 

OM FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksen insekt. 

1. Året: En flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Året: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne ett passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste året: er flåtten blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i ett vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobbles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiget som er ufarlig.
Det er like stor fare for sykdomssmitte fra larve, nymfe og voksen flått.
Men siden larver og nymfer er så små, er det mange som ikke oppdager de, eller ikke ser at det faktisk er flått.


Flåttens utvikling:


(lånt fra fredrikstadkommune.no)


Har fått en del spm om flåtthalsbåndet.

 Vi har valgt flåtthalsbånd (fra veterinær) fordi :

  • det varer 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og slipper å tenke på etterfylling.
  • Halsbåndet løsner om katten går seg fast. 
  • Det er avvisende og dreper flåtten.
  • Noen midler er enten frastøtende eller drepende, dette er begge deler, og flåtten dør 1-2 dager etter den er kommet på pus.
  • Det virker på alle stadiene i utviklingssyklusen til flått, larve, nymfe og som voksen.
  • Halsbåndet er vannbestandig, så om det regner eller bades med båndet på, reduseres ikke effekten.
  • Det har også god virkning på lopper og lus, noe som også er mye av i utlandet.
  • Det har ikke vært observert flått i våre pelser denne sommeren. JIPPI sier mor og mjau sier vi i kor!
  • Koster rundt 500 kroner, ikke all verden, når vi vet den virker. 



En annen ting er at når man er på reise i flere dager, kan mor fort bli uoppmerksom et øyeblikk.
Eller de vi bor hos, som ikke er vant til katt, og fort glemmer ei dør eller et vindu.
Men med gpsen på, var det en annen trygghet, enn å reise uten, om det skulle skje en glipp, og jeg kom til å snike meg ut, så hadde eg nok blitt funnet fort igjen.
Kasper var det ingen fare for, han fikk jo andeskrekk, og trivdes godt hjemme i huset til bestevenn.
Mens jeg var stadig klar for en luftetur med ytterdøren. Derfor var det noen ganger mange bilder av meg, men Kasper var ikke glemt, han bare koste seg hjemme. Det var nemlig noen som spurte etter han når han ikke var med på bilder.

Så den siste tingen som var gjorde at vi ikke alltid kom oss på tur på dagtid. Det var varmen.
Det er et helt annet klima og varme der sør, enn hjemme i Norge.
Om vi var på tur, var vi i området med mye trær og skygge. Ingen langtur, men en liten tur for å strekke på potene.

Bare solen kom frem noen sekunder, ble det altfor varmt for små ferierende pelstasser.
Iallefall Kapser, han fikk det fort for varmt.
Ingen katter eller hunder, kan settes igjen i biler, selv ikke på små handleturer.


Vi katter klarer ikke å kvitte oss med overskuddsvarme, det lille vi kan pese med den lillesnuten og tungen hjelper ikke særlig mye.
Og selv om bilen står i skygge når solen titter frem, blir luften varmet for mye opp, også i bilen.
Uten gjennomtrekk eller vind, blir det nesten kvelende varmt.

Så den beste løsning ble bare at vi fikk lufteturer tidlig på morgen, sent på kvelden. og noen ganger i en skyggefull skog.
Selv en liten handeltur, kan blir for varmt.
Da ble vi heller kjørt hjem, så mor kunne handle i fred og ro, så kunne vi  ligge hjemme på sofaen å venter til matmor kommer tilbake.
Det beste for alle sammen.

Bilen brukes kun som ett transportmiddel, ikke ett oppholdssted.

Kilde: mattilsynet


Så når vi  puser skal være med på ferie, så er det ikke sikkert at vi kan være utendørs på soldager.
Kanskje må det endres på avtaler, så vi slipper å ha det varmt, og ubehagelig.
Eller rett å slett kanskje være hjemme og slappe av i skyggen er det aller beste.



Heller sette av andre tidspunkt på døgnet som vi kan være i aktivitet utendørs.
Tidlig på dagen eller sent på kvelden.
Solnedgang med pus er ikke dumt.

Er det varmt, ha flere drikkepunkt plassert rundt i ferieboligen, og skift i blant, så det blir kjøling og forfriskende.
I varmt klima ble vi hele tiden tilbudt vann, til og med drikke fra kranen var lovlig nå.

Har man pus med, må man bare legge til rette så pus har behagelige og gode feriedager med flokken sin.
Viktigste med ferie er tid, venner og gode minner. så avslutter dette innlegget med vårt vakreste ferieminne,
da jeg fikk lov å hilse på hesten jeg er oppvokst med og ikke hadde truffet på 2 år og 1 mnd.

 

El5S6tGxji4


Nå er vi allefall vel hjemme, og lader opp til høsten musejakt og alle andre hendelser. 
Noen er allerede skjedd, og det skal jeg potere ned noe om ganske snart.

Mjau fra Jesperpus.

Pusselig var ferien over!

Så rart, her skal jeg ha min første ferie, og så er den over, omtrent før den har begynt føltes det som.
Men den skal iallfall nytes til siste sekund.
Og det beste er, at jeg har flokken rundt meg og vi har det ordentlig avslappende.
Siden hjemreise ble utsatt en dag, og kanskje bare fordi man er på bilferie, må man ha med seg en vellykket punktering, og ble det en hel ekstra hviledag på meg.
Passet meg i grunn purrfekt.
Oppladet og klar for kjøretur hjem.


En siste inspeksjon på kvelden etter kaninene.

Og på avreisedagen, og hvem tror dere det er som sover?
Etter å ha vekt oss alle en hel uke klokka 05.30.
Da sover han - selveste Morgenpus Kasper. 

Så ville heller ikke Kasper dra hjem, så trøtt som han var.
Prøvde til og med å overbevise mor på at man kunne ha flere dager ferie, fordi han trivdes veldig godt sammen med bestevennen min.
Påsto og at det var blitt hans bestevenn også. Altså man kan dele på godis, men bestevenner er det straks verre med.

Men skal tenke litt på det, for bestevenn har jo to armer og kan kose med to pusevenner på en gang, så kanskje jeg kan dele litt på min beste bestevenn.
Men mor forklarte han at han måtte labbe seg hjem til Norge, og å tre inn i jobben som lagerassistent, fordi han hadde mange som ventet tålmodig på varene sine hjemme.


Tok med oss finværet hjemover, men ikke varmen, heldigvis.

Stadig stopp fordi bilen er sulten og må ha påfyll. 
Kasper er alltid spent på om mor har tatt med seg musepølser ut fra bilstasjonen, mens jeg har bare en grundig sikkerhetssjekk når hun kommer inn bildøren.


Så snart bilen begynner å trille i vei, går Kasper tilbake til sin dvale i buret og sover seg gjennom mil etter mil, og 2 tankfyllinger til.
Da kunne jeg liste meg på tur inn i det hemmelige rommet mitt, uten at han oppdaget meg.

Det er nemlig skikkelig irriterende å sitte på do, så stikker han hode innafor dodøren min og lurer på hva jeg driver på med.
TULLKATT!
Hva gjør man på do liksom?
Og jeg ikke kan gjøre annet en å sende han ett skikkelig sint katteblikk, og noen fres, og at han kan pelle seg ut snarest.
Ville jo aller helst ha gitt han en skikkelig poteklask, men viktig ærend krever 4 stødige poter.

Kasper fortsatte å sove, sov seg gjennom grensekontrollen til et utland som heter Danmark, hvor jeg faktisk har ganske mange følgere.
Siden det ikke er lov å ta bilder på slike kontroller, kan jeg bare vise bilde av Kasper som er i fortsatt i koma, snorket seg gjennom grensesjekken også.
Tror ikke han lirket på en muskel, og damen i uniform påpekte at det var en av de mest avslappende kattene hun hadde sett.

Mor var helt enig, mor måtte bare røre litt på Kasper bare for å sjekke at han ikke hadde daua.

Malmø og Sverige, og til alles overraskelse har Kasper våknet, sovet en hel dag. Omtrent 12 timer i strekk,
og våknet av musepølselukt og regnvær. Rimelig fortulla pusonge.

Han så ut som en svimmel grevling, som våkner av vinterdvalen en solrik vårdag, med gjesping og gryntelyder, og sovesveis alle veier og forklemte værehår.

Så for å strekke litt på småpotene hans, som hadde ligget de siste timene i retning burtaket, og dermed helt sikkert ikke hadde en bloddråpe fra kne og opp, eller kne og ned nå som han var våken, så ble det to runder rundt bensinpumpa.

Den var under tak og eneste stedet det ikke regnet,  striregnet!

Så ble det tut og mjau videre nordover.
Ja ei stund iallefall. før det ble bom stopp av polisen. Midt på veien sto han, men blinkelys og lommelykt og sperret all trafikk.

Mor trodde det hadde vært en alvorlig ulykke.
Men polisen, ja var ikke lett å forstå han - men som mor forsto. Det var en flokk kyr på veien, kyr, midt om natta. En flokk kyr!

Tenk om han hadde sagt mus, en flokk med mus som skulle fanges, jeg som er ekte musejeger og har nattsyn.
Måtte ha vært litt av en drømmejobb å fått, skulle ha utført den i ekte securicatstil, og effektiv ryddet motorveien for enhver svenskmus, under streng politibevoktelse, med milevis bilkø, så jeg kunne jobbet uforstyrret.

Norsk huspus, reddet svensk polis med effektiv musejakt av svensk lausmus på motorvei midt på natten, hadde det stått i neste dagsavis.
Helt sikkert.

Men nei det var kyr, skikkelig kjedelig.
En hel time ble vi stående der å vente på svenske villkyr, som ikke lot seg fjerne.
Og den samme hele timen satt jeg i framsetet å kikket ut av vinduet etter kuene og drømte meg bort, enn om det ikke bare hadde vært en drøm.
Mjau og mjau hvor kjedelig det er å vente midt om natten, og hvor langsomt tiden går.

Og mor sovna, polisen skulle vekke henne når kuene var forduftet.

Ennå vi har verdens beste vekke klokke i baksete, Kasper, - men han hadde sovnet igjen. 
Bare jeg som satt her å kikket ut i mørket og drømte meg bort i ekte drømmer, mens de to andre var reist til drømmeland.

Turen fortsatte, og jo nærmere vi kom Norge jo lysere ble det ute.
Tidlig en tirsdags morgen, sånn skikkelig tidlig var vi med grensen til Norge.

Alle bilene ble stopper på den norske tollstasjonen også, siden vi hadde vært på langtur, langt utenfor Sverige.
Mor måtte kjøre inn ved det røde lyset, inn for kontroll på tollstasjon.

Mens mor ristet liv i Kasper og snurret han noen runder,  så liggesveisen hans ble fikset opp i, og igjen lignet han en ekte huspus igjen.

Jeg la igjen en aldeles liten urinprøve, om det skulle være behov for flere analyser fra utenlandsoppholdet vårt, før vi gikk innomdørs,
Pass, chip og vaksiner ble studert og sjekket. 


Han spurte og grov om forskjellig, og jeg mjauet at jeg hadde vært på musejakt og kaninsafari.
Men lovet på tro og æresmjau, at jeg ikke hadde smuglet noen av fangstene med meg hjem. 

Alle papirer var i orden, men det viste jeg jo siden siste tollsjekk, og jeg kunne få lov å komme hjem til Norge igjen.

HER KAN DU LESE OM FORBEREDELSER FOR UTENLANDSREISEN VÅR

Hjem til mine venner og tigerskogen og norske ekte villmus.
Da var det bare å telle km til vi ankom mitt eget lille territorie om få timer.


Først en liten tur inn, for mat og drikke, og Kasper måtte fikse pelsen sin, han hadde jo tross alt nesten sovet ett helt døgn.
Så vi dro ut å sjekket alle nye lukter som var kommet hos oss, fra uhøflige forbipasserende gjester.


Kasper måtte innse at feriedagene var over, og det var bare å komme seg innom hus, å breie seg over tastaturet i kjent lagerassistentstil.

Sende ute viktige krypterte meldinger og  søk etter helt unyttige ting på nett, gjerne sette pc i flymodus, endre tastarturspråket til inglish, og vri skjermbildet.
Så mor må sett pc på høykant for å klare å lese på skjermen, og så finne ut hvordan skjermen kan snus tilbake.

Lagerassistent var tilbake på jobb i kjent stil. - alt er som før.

Alt av varebestillinger ble pakket og sendt ut. Og nye varer bestilt inn, snart er han i rute igjen.


Og jeg, var på musejakt selvfølgelig, overrumplende jakt på muser i feriemodus hjemme.
Gikk bare noen øyeblikk før første var levert hjemme. Den spiste jeg selv.

Kasper fikk ikke smake, før han var ferdig med dagens arbeidsoppgaver.

Fortsatte musejakten til langt på kvelden, helt til jeg ble hentet inn rett før det ble mørkt.
Tenk....... i går var jeg på ferie, og i dag er jeg hjemme. I grunn rart å fundere på.

Som om alt bare var en drøm, ikke bare jakten på svenske villmus, men at jeg faktisk hadde vært å besøk storkompis igjen, og min aller beste bestevenn.
Det kommer jeg til å ha i minnet mitt!

Leeeenge!


Mjau fra Jesperpus.
Bitte liten filmsnutt:



 

Reisepotering nr 3.

Joda nå har Kasper lært å ligge om morgen, men han sover ikke, bare makker fram og tilbake.
og ikke er han lydløs heller.
Gjerne med den ene poten borti halen min.
Akkurat som om jeg ikke vet at han er våken, 
men det beste er å overse han, så blir han lei og går til noen andre,
som kan stå opp å leke med han.


Om dagene når vi ikke sover, gjør vi storsett litt av de samme tingene.
Her er så masse nytt uansett å snuse, se og høre så trenger ikke så mange opplevelser.
Dere skulle bare vist hvor mange dufter her er, 1000vis av nye dufter. 
og det tar skikkelig langt tid å få snust seg igjennom alt.
Mange katter som streifer forbi her og markerer over alt, og alt må snuses og undersøkes.
Kattlegges som jeg kalle det når Kasper blir utålmodig og vil videre.



Så måtte vi jo fikse oss en ordentlig Nederlandsk minnebilde, 
med vindmølle og orangeblomster.
Og jeg kan mjau til dere at det var ikke ett enkelt oppdrag.
men masse folk og biler rundt oss.
og Kasper ville på do, ikke sitte i ro, kom en hund, en snikende sykelist, en barnehage, en lastebil som fløytet,
noe som gjorde at kasper stupte i fanget til mor og alle rosene motsatt vei.
Så det ligger mye pusejobb bak disse, tror nok alle som kom forbi lurte veldig på hva vi drev med borte på plenen.
og hvorfor mor lå på magen og kastet, både godis, og muser opp i luften.
Jeg bare er skikkelig fornøyd med at ingen kjenner oss  her!





 En pusepote og roser

Så til "disneypark" og besøke Donald Duck og hele hans familie, naboer og kollegarer, minst.
Kasper gledet seg skikkelig og var først ut av bilen, dro i vei først over parkeringsplass,
og bort til noen trær.
Da var han ganske trygt unna trafikken og alle bilene, synes han og hadde overhode ingen peiling om
hva som fantes på andre siden av både trærne og hekken.
Jeg hadde hørt disse lydene før og snuste meg i vei  langs hekken.
Kasper derimot var litt mer skeptisk og fikk sitte på skuldra til mor.

Han satte seg trygt bak meg og studerer pipsene borte på vannet, på trygg avstand. Ganske spennende synes han.
Det var de eneste jeg så, ikke noen oppe i trærne, bare borte på dammen.



Når pipsene så vi satte oss ned, begynte de å svømme mot oss, 1 pips, 2 pips, 3 pips 4,5,6,10,15-20 pips,
 og da kom det små fres bak ryggen min.
Kasper syntes ikke noe om å skulle bli angrepet av duckfamilien. 
og mente helt tydelig at dette var langt over hans komforgrense.

Og med de strengeste pusongeøynene satte han dem rett på mor,
og lurte nok på hvorfor vi hadde lurt han ut i dette andelandet fullt av kvekkende kattespisende små flytende monster.
Til Kaspers fortvilelse kom endene kvekkende nærmere og nærmere og han klorte seg vei opp på skuldrene til mor.
Hvor han kunne betrakte kvekkingen på tryg hold... 




Men som vanlig fikk han ikke gjemme seg lenge,
når de kvekkende duckene hadde funnet ut at det var lite med brødservering.
Svømte dem ut i dammen igjen og Kasper lot seg motvillig slites ned av mor sine skuldre, 
og la seg trygt bak meg i stede, med rosa fleecegenser rester i mellom alle klørne.

Det gikk helt greit, helt til Kasper oppdaget at det fantes en landpatrulje også,
som kom kvekkende rundt treet, tydeligvis misfornøyd med at vi ikke hadde med mat til dem, mente mor.
Kasper ålte seg rimelig kjappt opp i fanget til mor, 
og mente bakholdsangrepet til duckene var en rimelig sleip taktikk. Sikkert helt vanlig i pipsverden.



Kanskje vi satt ved damkanten i en liten time. Jeg prøvde å telle duckfamilien, men helt håpløst mange.
Noen kom skikkelig nært, og da prøvde jeg meg på en liten fjærsnus, men de hoppet kvekkende bort,
så snart jeg nærmet meg.
Kasper roet seg helt ned og slappet av. 
Men var nok lykkelig når disneybesøket var over.
Det er lov å være redd og ikke like ting, men det er god trening å lære å håndterere skumle ting også.
Jeg prøvde jo å vise han at endene var ganske ufarlige, kanskje han husker det en annen gang.
og blir mindre redd for slike ender ved en annen anledning.
For det kommer garantert en ny anledning kjenner jeg mor rett.
Bare akkuart nå er det mange nye ting for Kasper å håndtere, ender treffer vi nok hjemme også.


Etter mange turer i stallen sammen og uten meg, så er han blitt så tøff at han kan sitte sammen med oss,
helt avslappet og studere alt som skjer rundt oss.
Men liker ikke å få mulesnusing i pelsen sin, men kanskje en dag så blir han ennå tøffere.
Han har iallefall tatt store potesteg i rett retning, og blitt kjempeflink på kort tid.


Fått servert Nederlandsk kattegodis, ganske godt, men dere ser vel tydelig hvorfor Kasper alltid har matrester på nesetippen sin.
Han kunne slukt både innhold og posen om ikke noen hadde holdt i andre enden.
Men det falt i god smak, og det hadde tassen fortjent,

På kveldene er vi stortsett avslappet, skikkelig hvilemodus. Mange opplevelser, krever mye hvile.


Ny dag og nye muligheter med nyvasket snute, tilogmed.
En liten besøkstur med fotografering i showrommet til Happy House, som Yukon Hundeutstyr fører i Norge, og som selges i min nettbutikk.
Har ikke alle produkter, men tar inn dem som katterpusene vil ha.
Hadde blitt overfullt i pusongehuset om jeg skulle ha hatt alt dette, men kan i det minste skaffe det som ønskes.
Kasper vil nok ha kost seg i ett fjell av kattesenger.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA





OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Masse senger i alle farger, størrelser og fasonger, og etter noen produkter,
ble jeg lei av å prøveligge senger, sånn ordentlig lei.
Akkurat for tiden er jeg jo stallpus hos storkompis, og ikke penpus i pensenger,
så sa mjau og takk for meg og tok meg heller en runde rundt på egen pote.

Så da fikk Kasper trø til som modell en stund, han synes slikt er mer spennende en meg.
Villkatten, med snuten full av mat som modell- da er det håpe for alle.
Jeg var egentlig mest nyskjerring på om det ikke var ett eneste musehull i lokalet.
Alle hullene var delikate stoffer og fine farger, med de mykeste underlaget innafor.
altså bare kattehull over alt.







Denne stolen likte både Jeg og Kasper, så den kommer nok i nettbutikken til høsten når den kommer ut.

Men vi handlet ikke noe med oss hjem, men kan trygt anbefale mange av disse videre til andre kattepuser.
Leste det var noen som trodde vi gikk amok,,,, hallo, det var møbler, ikke mus!

Teltet ble Kapser favoritt, med god plass til oss begge to. Det kan vi ha med på tur i skog og fjell.
så det ble det eneste som ble med oss hjem i bilen.
Men det var spennende å se så mange kattesenger på en eneste plass.
Tror aldri jeg har sett noe slikt noen gang.

Tacokvelden, hadde vi ikke glemt. 
Men det var mange nye produkter som jeg aldri hadde sett.







Snuset gjennom alt, og fant vel ut detmest var kommet på plass, mens Kasper mjauet utålmodig på gulvet.
Først bilde av meg, så får han være med på slutten....sånn er det å være minst.

På kvelden fikk Kasper en liten overraskelse etter dagens nedtur i parken med endene,
sin egen lille pips.
Ikke helt fornøyd med gaven som han syntes grenset mot mobbing av andefobien hans.




Ny dag og ny tur til andeparken, og jeg hadde misforstått,
trodde jeg skulle få plukke meg litt andemat,
men det var vi som skulle gi endene mat. 

Ja og man er ikke på bilferie uten minst en punktering har jeg hørt, så det har vi fått unnagjort,



Jeg hadde overoppsyn med hjulreperasjon og inntok en masse frisk luft underveis, fra utsikten baki bilen.



Endelig kommet oss hjem, men helt dekk og gulerot til storkompis.
Lengste turen jeg har hatt for å hente gulerot!



Tidlig på dagen eller sent på kvelden passer best å dra på tur.
Midt på dagen er det ofte for varmt til å gå på turer eller sitte i bilen om, mor må stoppe noen steder.

Kasper spesielt som har veldig tykk pels, trives best innendørs på dagene.
Kun på morgen eller kvelden, men kan tusle rundt i stallen på dagtid, der er det kjølig og godt for han.
Det er helt annen tempratur ute her en hjemme.
Sikker på at det er derfor musene er så slappe her nede, alt for varmt til at dem klarer å løpe eller tenkte.

Men på kveldene er det passelig temperatur ute, både for meg og storkompis.
Storkompis synes også at det er godt å få komme ut, beite gress på kveldene, så da kan vi lufte oss litt sammen. 
Og jeg kan holde utsikt etter alle kaninene som hopper rundt her, ikke en eneste mus, men en drøss kaniner.

- rett og slett laget meg gode minner med storkompis, er jo ikke greit for meg å vite hvor lenge det er til neste gang vi treffes.


















OLYMPUS DIGITAL CAMERA







videosnutt: 



Feriemjau fra Jesperpus.

Reisebrevpotering 2

Alle har vist glemt å fortelle Kasper hva ferie er. 05.25 er han våken, som vanlig.
Alle ukerdager!, må være den sikreste vekkeklokken av alle.
og han gjør sitt aller beste for at alle andre heller ikke skal få sove.
Jeg gjemmer meg bak hodeputen og gjør meg nesten usynelig for at han ikke skal oppdage meg.
Så det er mor som må stå opp med morgenkvikke Kasper.

Mens jeg vet at ferietid er bedre til til å være sammen. og slapper av så mye som mulig med flokken min
Og gjemmer jeg meg bak låvedøra til mor,
kan jeg sove i timevis i fred og ro uten at Kasper klarer å se meg.


Ellers har vi mjauet stor misnøye med medbrakt klorestativ,
og etter at Kasper gjentatte ganger har brukt mor sine ben til å kvesse klørne på,
var første æren i dag å finne en dyrebutikk med ordentlig klorestativ.
Men nå var det jo ikke helt slik vi hadde ønsket oss engang,
vi ville jo gjerne ha ett som gikk helt opp til hustaket, men mange ligge plasser på,
ikke bare en pinne som nådde nesten opp til biltaket.

Eller har vi vært flere lufteturer i en skog med mange stier og innsjø.
Kasper er skikkelig fornøyd, for her er ikke en eneste oppoverbakke.
med all pelsen så blir det varmt nok å løpe på bortoverstier.

Så har vi hatt grunnkurs i snusing,
her er nemlig bare nye kattelukter og det tar evigheter og komme seg forbi hver eneste busk


I eikeskogen er skogbunnen dekt av gammelt lauv, skikkelig mykt å gå på.
Og smådumme muser som tror de kan gjemme seg under ett par lauveblad, og jeg ikke skal klare å snappe dem til meg.
På noen sekunder var første mus i kloa!




og innsjø med pips i alle fasonger og farger.
Langs kanten var det skikkelig med gress, så vi kunne snike oss skikkelig nært pipsen uten å bli oppdaget.
Men Kasper er en amatørsnik, og ble fort oppdaget av den ene pipsen,
som satte i ett skikkelig kvekk.
så pass høyt at Kasper holdt på å gjøre i pelsbuksene, mens han fløy som er virvelvind i retning mor.





Han satt trygt resten av turen på skuldra til mor, foruten når han så vi nærmet oss bilen, så spurtet han fremst på stien
uansett hvor mye jeg løp, så løp han fortere.
På bilturen hjemover stoppet vi å fikse litt mat, vi var alle skikkelig sulten.
og Kasper fant ikke godbitene sine blant handlevarene.
og lurte veldig på om det bare var handlet frukt og ikke en eneste pusegodis?

Ellers har jeg vært å sett på storkompis har drevet med pinnehopping igjen, det er lenge siden sist.
Kasper synes hestene er skikkelig skummelt, og gikk rett på rygg når han traff storkompis på stallgangen.
Han så akkuart ut som et menneske som besvimte av skrekk.
Jeg hadde vel kanskje glemt å mjaue til han at storkompis er en del større en småkompisen hjemme.
Mor måtte løfte Kaper opp og riste av han rusket i pelsen, men jeg tror det var for å riste liv i han igjen.
Han trodde kanskje det var selveste Tyrannosaurus rex han sto ansikt til ansikt med.


Jeg har iallefall vist, eller retter potert hatt han med på snusetur der storkompis bor.
Vist han alt jeg brukte å gjøre når jeg var like liten som Kasper, i gamle pusongedager.

Har prøvd å vise han andre hester på litt avstand, men han tør nesten ikke å se på dem en gang. 
Tror ikke Kasper kommer til å søke på noen jobber som stallkattmester når han blir gammel nok.

Så siden jeg har ferie har vi hatt 4 kurs i stjeling av godisposer. 
Noe som resulterte i en brakenden dotur ei natt. 
Men fekk bare beskjed at det var til pass for en snikende godis tyv.
Vel, magen kom heldigvis fort i orden,
og det var vel ikke uunngåelig at Kaper fikk med seg konsekvensene av kurset mitt.
For det føltes som om taket på reisedoen løftet seg,
og wonderbaumen som hengte på utsiden av dodøren,
den dro jeg posen helt av.
Forsikkerhetskyld.



Siden Kasper ikker liker storkompiser, så får han egne lufteturer.
Og gjerne på kaninjakt med maisåkeren, det har han vært skikkelig fornøyd med,
Selv om kaninen har hoppet lenge før Kasper kommer,
så ser han iallefall bakenden på dem når dem hopper inn i åkeren for å gjemme seg.
og snuse ferske kaninspor er sikker nok spennende for en fersking.







Så kan jeg ha storkompis helt for meg selv.





Videosnutt:


Feriemjau fra Jesperpus

GPS til kjæledyr, en smart liten dings

Endelig kan jeg mjaue at jeg har fått GPS tracker i nettbutikken min. 

Dessverre har det vært en del fram og tilbake med å finne leverandør, men etter å ha testet i et år, falt valget på Tractive sin GPS.
Dette er en av de minste GPS`ene vi har prøvd og som fungerer over alt hvor det er mobildekning.
Passer til katter, hund, håndvesker og andre ting som kan komme på avveie.


Her eneste dag hele året, og med høysesong om sommeren forsvinner eller rømmer alt for mange kjæledyr, i ett uoppmerksomt øyeblikk, avglemt dør, vindu, fra luftegård etc.
Det finnes mange grupper på nett, hvor det søkes etter tapte kjæledyr, og man finner fort ut at det er 1000vis av familiedyr som er på avveie.

Og for katteeiere med utekatt, er det katter som blir borte i ukesvis, på lange streiferunder.
Kommer hjem, spiser og hviler før det er ut på ny tokt.
Hvorhen går dem, hvor er de?

Noe katter kommer hjem mette, og kanskje lukter en annen parfyme enn hva matmor har hjemme.
Sannsynligvis har den kanskje valgt seg flere hjem, en til mat og en til kos?
Hvilket hjem har de valgt seg?

Hva gjør katten når den er ute, hvor går den, og hva jakter den. Hvor langt går den og hvilken naboer besøker pus?

Det er mange ting som kunne vært greit å få ett svar på,

To gode tips først:

  • Kastrert katten så blir den mer hjemkjær.
  • Idmerk alle katter, så er det lettere å finne eier om den kommer på avveie.




Litt info om funksjoner:

  • Målene på trackeren er:  41 x 51 x 15 mm og veier kun 35g
  • Batteri Varer opptil syv dager. Men påvirkes av ulike faktorer, for eksempel aktivitetsnivået, hvor ofte du vil trackeren skal sende signaler og hvor ofte du selv tracker via app, temperaturen og alderen på enheten.
  • Sikkerhetssone: Du kan definere en sikkerhetssone, et virtuell gjerde. Hvis kjæledyret beveger seg utenfor sonen, vil du motta en melding på telefonen din.
  • Fartsmåler: Om dyret f.eks. sitter i en bil, vises hastighet på skjermen/appen.
  • LIVEtracking: Se hvor katten din er akkurat i øyeblikket. 
  • Historie: Du kan på app se hvor katten har beveget seg siste døgnet og avstand.
  • Din egen posisjon: Du kan aktivere din posisjon og se hvor du befinner deg i forhold til kjæledyret.
  • Lys:  Du kan via appen aktivere ett lite lys på trackeren, så kjæledyret er lettere å finne i mørket.
  • Vanntett: Tåler fuktighet, 1 meters vanndypde/30 minutt
  • Batteriindikator: Både på mobilapp og pc kan du følge batteristatus og får også varsel på app om det er lav batteristatus.

Det  har vært avvik på signaler når jeg har vært innestengt eller er under tak av metall,  hvor GPS-signalene ikke er tilgjengelig.
Som regel beveger jeg meg rundt, og kommer f.eks. nært et vindu slik at signalet kommer utenom taket.
Uansett, etter en tid i bruk, kjenner mor igjen slike signal og vet jeg evt. er innestengt og kommer alltid å redder meg ut.


Trackeren må festes på kjæledyret, og jeg bruker strikkhalsbånd, for da kan jeg klare å smyge seg ut av det, om båndet går fast på grein/spiker ol.
Bare en gang har trackeren falt av i løpet at det året jeg har brukt den.
Vi har prøvd halsbånd med sikkerhetslås, men de vi har prøvd har utløst pga av trackeren,
så hos oss har det ikke fungert, men kan sikkert finnes noen som er bedre en de vi har prøvd.

Vi anbefaler ikke å bruke halsbånd med fast lås på katt.
Katter med halsbånd, må alltid følges godt med og være tilpasset.
Trackeren trenges ikke å brukes daglig.

Et fint hjelpemiddel å bruke for å lære seg kattens adferd utendørs, eller få svar på hvor katten befinner seg.
Og ikke minst kjekt å ha i begynnelsen, når man lar en katt få være utendørs, eller når man flytter til nytt bosted.

Lettere å finne katten om man vil ha den inne om natten, eller skal til dyrlegen.
Er man på hytta eller på tur/reise, kan trackeren være en ekstra sikkerhet.

Mange muligheter med andre ord :)

Men jeg anbefaler ikke å bruke en tracker, uten å følge jevnlig med på katten.med daglig tilsyn og helst flere ganger hver dag.
Altså faktisk se katten live.
Her trackes det jevnlig og følger opp at alt ser ok ut, om jeg er i bevegelser og innenfor område som som trygt å være.
Går jeg utenfor, kommer mor å følger meg hjem igjen.

Men så kan jeg ikke skryte på meg å være noen langdistanse katt, og er svært sjelden over 500 meter fra pusongehuset.


Trackeren fungere via mobilnett og har innebygd simkort med abonnement, og det finnes 3 ulike abonnement: 
Priser pr måned (pr. juli 2017):

Basic kr. 25,- (3,75 e)
Premium kr. 39,- (4,16 e)
Premium med Tractive Care kr. 48,- (5,16 e)

(Både Jeg og Kasper har Premium abonnement og er fornøyd med det.)



Med i pakken er tracker, ladeledning med tilkobling, 2 klips til feste på halsbånd, norsk bruksanvisning.
Ladekablen har usb, og kan feks. lades i bilen på tur.

Mer info finner du i nettbutikken her:  LES MER


Aktivering av trackeren hos Tractive sin hjemmeside, er gjort på få minutter og er veldig enkelt å finne ut av, 
uansett om man velger app på mobil eller på pc.
Du får din egen side, med passord og brukernavn, der kan du stille inn funskjonene som du ønsker.
Du kan også dele trackersporing med andre, katte, hest og hunde eiere og følge med hverandres familiedyr




Slik ser visning ut i mobil-app, både jeg og Kasper er godt synlige med egne bilder.
Så kan mor bare trykke på bildet for å velge hvem av hos hun vil sjekke.
Den blå prikken er mor.
Posisjonspunktet kan være noen meter misvisende, alt etter hvor mange forstyrrelser som er i veien for signalet.
Så det stemmer ikke alltid på cm, men det gir ganske nøyaktig beskrivelser.


Her vises de siste 24 timers spasertur, inkl. musejakt, hestebesøk, pipstelling og naborunde.



Pris på tracker er 599,- inkl. moms + porto.

I tillegg kommer altså årlig abonnement, som beskrevet i prislista lenger opp. 


Og klikk HER for å bestille :)

Mjau fra Jesperpus.

PS, fare for produktplassering på enkelte bilder.....

 

Gjensyn med Storkompis.

En  grunn for turen til Nederland,
var at jeg skulle få lov å treffe min gamle venn Storkompis igjen.
Han flyttet fra Norge for 2 år siden, 
og det er like lenge siden vi har snust på hverandre.

I 2014 og 2015, når jeg var 1 og 2 år,
var jeg sammen med storkompis nesten hver eneste dag,
da var det pelsrufsing, 
og krybbekos som gjaldt.
Og noen ganger hadde jeg gulerot med til han i sekken min,
det var yndlingsgodbiten hans.
Storkompis er en skikkelig spreking,
500 kg med fart og hopp,
men når jeg, 5 kg med rufsepels
er sammen med han, er han veldig snill og forsiktig.
Her kommer noen få bilder av oss,
fra den tiden storkompis og bestevenn bodde hjemme.








OLYMPUS DIGITAL CAMERA






En soldag i juni 2015 reiste storkompis og bestevenn til Nederland,
Den gang viste jeg ikke at det skulle gå lengre en 2 museår,
før vi skulle treffes igjen.

I boken står det litt om meg og bestevenn, og hvor gode venner vi var,
eller er selvsagt,
det er bare at vi treffes veldig sjelden.
Ting er ikke helt som før, men jeg blir skikkelig glad når han dukker opp,
så blir jeg litt trist, når  jeg oppdager at han har reist.
For vi katter føler savn, på en måte litt vondt inni meg, litt vanskelig i mjaue om.
Men det er liksom ikke så gøy med musefangst en gang
og noen ganger kan jeg ligge i sengen hans å sove i både 1 og 2 dager.
og ikke har jeg særlig lyst på mat heller.
Mor kommer innom sengen med noen godbiter iblant og litt ekstra kos.
Så forsvinner det litt etter litt.
Nå er jo Kasper i hus, da  er det jo nesten ikke fred å få.


Men uansett om det går månder eller uker mellom hver gang vi treffes,
så kjenner jeg han alltid igjen.
Vi katter har nemlig god husk, spesielt gode minner, men også dårlige minner.
Bestevenn og storkompis er defintivt GODE minner.

Nå skulle jeg iallefall få treffe storkompis igjen.
Ville han huske meg etter 2 år og 1 måned?
og ville jeg kjenne Storkompis igjen etter så lang tid?
Ville han være slik som før ,med å puske meg i pelsen og passe på meg i krybben sin?
Ville jeg kanskje bli redd eller skeptisk med en så stor hest tett innpå meg igjen?

Endelig, tenk å få stå snute mot mule med storkompis igjen.
det som virket uendelig lenge til,
ble plutselig ett øyblikk.
Ett øyeblikk som sto stille i sekunder og minutter,
men sannheten er at ett godt vennskap blir aldri borte.
uansett hvor lenge man er borte fra hverandre,
er alt akkurat som før.
Også for katter og for hester,
vennskap på tvers av størrelse, og art.
ett vennskap er det viktigste man har, uansett hvem man er.













Etter masse mulekos og pelsrufs, trodde kanskje Storkompis fortsatt ikke sine egne øyner.
At krybben hans igjen, var fylt med hans lille orange pelsvenn.

Kloke og tankefulle øyner!







Videosnutt:

 


Mimremjau fra Jesper som koser meg med gamle kompiser.

Tidlig kastrering, allerede fra 12 ukers alder hadde vært en pote i rett retning.

 Jeg og Kasper ER KASTRERT OG STOLT AV DET!
 din katt burde også være kastrert og idmerket.
så du som eier være  en stolt og ansvarsfull katteeier.

I DENNE BLOGGEN KOMMER DET BILDER AV KATTER SOM ER SYK ELLER SKADET, ALLE FANGET INN AV  DYREVERNORG.

Disse ligger sist i bloggen! Takk for lån av bilder



 

Jeg får mange spørsmål om kastrering/sterilisering (heretter kun kalt kastrering).

Kastrering: Man kastrerer både hun og han katter. Ved kastrering så fjerner man de kjønnsproduserende organene som setter i gang hormonproduksjon i forbindelse med kattens løpetid. Hos hunnkatter fjernes livmor, eggstokker og eggledere. Hos hannkatten fjernes testiklene. Ved kastrering unngår man mange av problemadferdene som kommer i forbindelse med hormonelladferd, og man får triveligere katt og kattehold.
Sterilisering: Da "klipper" man bare over eggleder eller sædleder og kjønnsdriften vil være som vanlig. Problemadferd i forbindelse med løpetid vil fortsatt være tilstede.   
                                                                                                                                 meg selv under kastrering                                                  

-og for å ikke glemme alle  meldinger fra overarbeidet, fullbooket og fortvilte frivillige i dyrevenorganisjoner som bruker alt sitt økonomiske overskudd og fritid på hjemløse og syke katter og kattunger i disse sommermåndene..

Dere vet det finnes ikke villkatter i Norge, men hjemløse katter, katter som kommer fra ansvarsløse hjem.
Fra hjem som ikke gir katten det livet vi fortjener, mishandler, vanskjøtter, dumper, unnlater å kastrerer eller idmerke kattene sine og gir oss det vi trenger for å leve ett fullverdig katteliv sammen med menneskefamilien vår. 
Noen få katter forvillet seg bort på uheldig vis fra gode hjem, men de er i fåtall.

                                                       kasper som liten kattunge
Kasper, min lillebror er ett resultat av ukastrerte hjemløse katter, han vil alltid bære med seg sine arr fra oppveksten som hjemløs i en jordhule med sin mamma og kattesøsken. I søskenflokken var det også kattunge som var født med defekt og måtte avlives. 
Heldigvis ble denne kattefamilien oppdaget og fanget inn. og fikk nye hjem-

Vi katter er det mest populære familiedyret, ca 750 000 tusen katter finnes rundt omkring i Norge.
og ca 100 000 er hjemløse katter, dvs ingen andre familedyr er så vanskjøtet som katten.
Tenk om det hadde vært 100000 løse hester eller hunder, det hadde aldri blitt godtatt, men hos oss katter er det på en måte akseptert fordi vi bare er en katt.
NEI og atter MJAU det heter ikke bare en katt lengre. Vi katter har like mye behov for stell og omsorgsfulle eiere som alle andre familiedyr.

Hvert år fødes 60 000 kattunger, og tenk det, første leveåret  så dør 40 000 av disse kattungene.
Kun 20 000 kattunger lever videre, enten i ett harmonisk kattehjem. eller klarer seg selv gjennom en strevsom hverdag som hjemløs, så lenge det varer. Tilslutt er disse også en del av en trist statestikk, ikke lykkelig i ett omsorgsfullt hjem. Noen kan leve noen år før dem dør utendøre og hjemløs, av sykdom, skader, sult eller frost.
-Skal man bare godta at 40 000 kattunger dør første leveåret?



Dette skjer i Norge, ett iland, et av verdens rikeste lang, med alt av informasjon lett tilgjengelig,
alikavel er det  INGEN dyr som har så mange myter, fordommer og misforståelse som oss katter.
Alt for mange katteeiere har for lite kunnskap om katter, før de får en katten i hus. 
Selv om vi katter ikker så store, så kan problemene bli store om ikke eiere har nok kunnskap,
og iallefall om kattene ikke blir kastrert tidsnok, og gjerne idmerket i samme slengen.

Og de mest vanlige problemadferdene i kattehjem, som lager ubehag for både katt og eiere,
er markering og uro fordi vi katter blir kastrert altfor sent.
kjønnsmodning er kommet i gang og hormonene gjør oss katter rastløse og frustret..
Frustrasjoen må få utløp, når ikke eierene skjønner problemet.
Utløpet kan være markering, biting, sinne, uro, kloring osv.
Og hvor eierne kan finne på å straffe oss,
men ikke skjønner at vi gjør dette fordi vi ikke har det bra, og eierene ikke skjønner våre behov.

Det er mange myter og mjau når en katt er kjønnsmoden det er ingen FAST regel for kjønnsmodning hos katt.
Katter kan bli drektige allerede rundt 4 månders alder, altså mens de i grunn er bare kattunger selv,
variasjonen på første løpetid ligger på mellom 4 til 12 mnd.
Den lille kattepusen blir reglerett voldtatt av store dominante hankatter,
ikke sikkert bare en, men flere hankatter, om man bor i strøk med stor kattetetthet. *
Selv om det er ett dyr, føler det smerte og ubehag som mennesker.
 Dette er ikke noe man ønsker sin lille katt skal gjennomgå, garantert!

Det samme gjelder hannkatter, den dagen kjønnsmodingen er i gang blir den rastløs og instinktene tar over mange av handlinger til katten.
Dermed har du fått en katt som markerer rundt i nabolaget og skaper mye irritasjon.
En katt som stadig er i slåsskamp og skaper mye uro og blir fort en upopulær katt blant folk og andre katter,
dessuten  bidrar den til negative holdninger til katter og kattehold.
Selv om du kanskje er stolt av at katten din er en slåsskjempe, så er det ikke slik en katt tenker,
den er stresset og sliten mentalt og fysisk av å kontrollere territoriet, og av skader.

En hankatt produserer lang flere kattunger enn en hunkatt,
så selv om det ikke er du som hankatteier som blir sittende med kattungeproblematikken,
så er det du som er faktisk bidrar til hjemløs problematikken i katteverden, *
-en menneskeskapt kattetragedie.


 

Det finnes mange myter og holdninger mot å kastrere katten sin, alle disse er gammeldags  kunnskapsløse holdninger hos katteiere.
Feks:

  • Kattepus har godt av å få ett kull for å bli voksen, utvikle seg o.l. Bare tull! Dette er bare påfyll av kattunger i ett overfullt marked og hjemløse katter. Ingen katter trenger kull for å bli voksne.
  • Risiko ved kastrering. Fra den dagen man skaffer et kjæledyr, vil man kjenne på hele følelsesskalaen fra glede til sorg. Skal man skåne seg selv og utsette katten sin for ubehag?
  • Kult at katten banker opp naboens katter. Tror neppe katten synes det samme. Dyr gjør ikke slikt for det er kult, forteller mye om katteeiers holdninger.
  • Den blir fet og lat. Katteeier skal gi den riktig typer fôr tilpasset alder, rase og aktivitetsnivå. Fedme kommer som hos folk av feil kosthold og for lite mosjon. Etter kastrering anbefales det å gi fôr som er tilpasset kastrerte katter.
  • Menn lider, med tanken på dens hankatt skal kastreres, føler med dens kjønnsliv og drifter. Men disse mennene lider ikke med tanken hva dem utsetter katten med av slåsskamper med påfølgende skader og veterinærbehandlinger, ikke minst hva et slik liv gjør med en katt mentalt. Ei heller hvor mange kattunger som settes til verden med uviss fremtid og lidelser.
  • Dyrt. Tenk over dette før du skaffer deg katt, sett av penger,  og en del veterinærkontor er flinke til å kjøre kastreringskampanjer, sjekk pris på ulike veterinærkontor, store prisforskjeller. Kastrering av katt er en ganske vanlig og omtrent daglig rutine for mange veterinærer. «Pote opp» for veterinærer med kampanjer og som kastrerer kattene tidlig nok.
  • Redd for at katten skal dø under inngrepet. Sjansen er minimal, og i forhold til all risiko og lidelser man utsetter katten sin med å ikke kastrere, så er det verd det.
  • Bruker P-piller. Er ikke 100 % sikker. Kanskje du glemmer å gi tabletten eller katten kaster dem opp. Stor fare for kreft i jur og reproduksjonsorgan, livmorbetennelse kan forkomme, med dødelig utfall.
  • Noen av veterinærene vil ikke kastrere katter før dem er godt utviklet, dvs snart voksen. Og det aldri enkelt eller forklare en veterinær at man har gode argumenter for tidlig kastrering.
  • Katten er så søt og snill, det vil jeg gjerne videreføre i ett kattungekull. Men avl er ikke slik at det du ser med øyet, er det som arves videre. Alle kattunger er søte og alle kattunger blir voksne i løpet av kort tid. Genetikk, avl og arv er et komplekst tema og studie. I andre raser og dyr brukes det generasjoner og stor kompetanse å avle frem ønskede individ. Og tro at akkurat din katt viderefører til sine kattunger akkurat de egenskapene du ønsker, er som å tro på julenissen. Kattungene vil få like mange gener fra sin far, fra sine besteforeldre, oldeforeldre.
    Kanskje dem ikke får noen av genene fra sin mor som du ønsket. I tillegg hva vet du om helse og sykdomsstatusen i flere generasjoner bakover, på huskatter finnes det ikke helseregister, og på lik linje med alle arvelige egenskaper så er det mange arvelige sykdommer, noen sykdommer/helsesvakheter vises ikke på kattungestadiet, men utvikler seg utover livet.
  • Jeg har gode hjem til kattungene. INGEN kan påstå at dem har sikre gode hjem for et helt kull i 10-15 år frem i tiden. Fremtiden er forsatt for vanskelig å spå.

     

Vi ønsker at kattene skal kastreres tidligere, allerede fra 12 ukers alder, 
 både av egen erfaring, og fra ulike organisasjoner som får kattungene kastrert fra 12 ukers alder,
før dem får ny hjem, er erfaringene positive.
Og det ville være en sikkerhet for organisajonene at katten faktisk blir kastrert.
Vi vet at utenfor Norges landegrenser praktiseres mye mer tidlig kastrering, og med positive erfaringer.
Om man hadde fått kastrert kattungene allerede før dem skal skifte hjem,
hadde svært mange uhell vært unngått. 



Tenk om:

  • Om alle dyreorganisjaonene hadde levert kattungene ferdig kastrert, da hadde ikke disse bidrat til flere hjemløse i sine nye hjem, selv om dem skulle havne i hjem som ikke tok ansvar.
  • Om så mange som mulig av private kunne solgt sine kattunger videre, ferdig vaksinert, ormekurbehandlet, idmerket og kastrert. Da hadde man vist at disse kattungene fikk en bedre oppvekst.
  • Om mattilsynet kunne ha endret sin anbefaling om "kastrering så tidlig som mulig" til å fulgt dyreveldferdsloven å "tillatt kastrering når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. - å dermed anbefalt kastrering fra 12  ukers alder av hensyn for å bedre kattevelferden i Norge. Kanskje det hadde vært lettere å fått veterinærene til å etterkomme ønske om tidligere kastrering?
  • Om mange flere dyrleger kunne kastrert kattene fra 12 ukers alder, ikke tviholde på 2 kg eller 6 månder. Det finnes også de dyrlegene som vil ha kattene både tyngre og eldre før dem kastreres, Ennå dyrlegene burde vite hvor stort problem det er med hjemløse katter i hele landet.

    Det er vel på tide å prøve noen tiltak som kan virke, en bare å skrive anbefalinger hele tiden.
    Katte eiere må kunne pålegges idmerking som mange andre dyreeiere er pålagt.

    -og får man ned alder til rundt uker på kastrering, vil det være mange katter som får ett bedre liv,
    og dermed heve kattevelferden mange hakk i ett av verdens rikeste land.

     

Forsøk viser seg nemlig at det kan være mange fordeler med tidlig kastrering,  og ikke funnet tydelige bevis for bivirkninger/helseproblem relatert til tidlig kastrering. 

Forsøk med tidlig kastrering er erfaringen at det var gunstig, og kattungene kommer seg mye fortere etter inngrepet. Veksten ble ikke hemmet, derimot tok det lenger tid for beinveksten stoppet, så kattene ble heller større. Så myten om tidlig kastrering gir små katter stemmer ikke.
Et punkt som bør være viktig for dem som ønsker at katten skal være et koselig kjæledyr, er at ukastrerte katter er mindre kjælne og mer aggressive enn  katter kastrert i  ung alder. Bare det er en veldig god grunn for å kastrere katten tidlig. Det er med på å gjøre katten til ett mer harmonisk familiemedlem.

(Det vil alltid være unntak, men det er ikke unntakene vi er ute etter).

Vårt inntrykk er at katter som får gå igjennom kjønnsmodning, også endrer adferden. Dem blir mer selvstendige og mindre samarbeidsvillige og gjerne en god dose ufokusert.på sin menneske familie og mer opptatt av andre katter.
 


Jeg hadde nok aldri vært den pusongen jeg er i dag uten å bli kastrert tidlig nok,
ønsker dere en trivelig katt som familiemedlem, kasterer den så tidlig som mulig.

Den norske veterinærforening mener:
? Katter bør i mange tilfelle kastreres:
? For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
? For å unngå streifing og urinmarkering.
? For å unngå skader som følge av slåsskamper.
? For å redusere spredning av virussykdommer som FIV(Felint immunsviktvirus) og FelV (Felint leukemi virus)
? Kastrering innebærer:
? Kirurgisk fjerning av gonadene (testikler eller ovarier).
? Disse dyrene mister forplantningsevnen og produksjonen av kjønnshormoner opphører.
? Tidlig kastrering er å foreta en kastrering før katten er kjønnsmoden.
? Kastrerte hannkatter har økt risiko for urinveisproblemer.
? Alternativer til kastrering:
? Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f eks p-piller).
Langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.
? Tidlig kastrering (kastrering før kjønnsmodning):
? I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder:
? Det er grunn til å være ekstra aktpågivende ved valg av anestesimiddel til så unge dyr.
? Det anbefales gode faglige prosedyrer og rutiner ved operasjoner på unge dyr og nøye overvåking under og etter operasjonen.


Her kommer noen bilder fra katter, som har lidd i hjemløs tilstand, ett resultat av ukastrerte katter!


Ofte blir det funnet langhårete katter fulle av klumper i pelsen, noen har så store klumper at det er smertefullt å bevege seg, hvert eneste steg er en smertefull opplevelser for katten. Ser du en langhåret katt med sammenfiltret pels. Ikke overse pus, men send inn bekymringsmelding til org som jobber med katt.

Mange hjemløse katter lider av tannsykdommer, det er like smertefull for pus som for deg om du har tannverk. 
Disse kattene har så vondt ot det er vanskelig å både fange og spise mat, og lider en sakte med sikker sultedød i smerter.

Svulster er ikke uvanlig, mange blir dessverre oppdaget for sent.


Byller og store infeksjonsår etter skader feks kamp med andre katter. Mange katter går rundt med slike og blir gradvis sveket, kanskej dem klarer seg gjennom sommeren med lett mattilgang, men verre blir det når kulden og mattilgangen minsker. Og jeg kan si at dette er langt vondere en flis i fingeren.

Katt med mastcelletumor levde godt i fosterhjemmet men døde etter en tids behandling.



Tusenvis av kattunger ender som dumpet og hjemløse, fordi folk ikke kastrere. Mange frivillige våker døgnet rundt 1000vis av slike små fine nøster som hadde fortjent en bedre start i livet sitt.

En stor del av kattene som fanges inn, lider av ulike smertefulle øyesykdommer. noen blir helbredet, noen forblir blinde og andre må amputere øyet.



Kløyd  kjeve med betennelse. Levd ute i måndesvis før den kom inn til dyrevernorg og fikk hjelp.

Ulike sårskader med betnnelser er vanlig hos hjemløse katter som kommer inn.



Skikkelig betent pote etter slåsskamp, heldigvis slapp denne pusen amputasjon.

En ødelagt hale på katt som gikk ute altfor lenge for den fikk medesinsk behandling.

Dette er hverdagen til mange friville i dyrevernorganisasjoner, og hverdagen til mange av de 100 000 hjemløse kattene i Norge.
Vi katter hadde fortjent strengere og mer virkningsfulle tiltak.

Jeg tror at å senke kastreringstidspunktet og pålegge idmerking er ett steg i rett retning for ett bedre katteliv for mange katter.
og heve kattevelferden i Norge.

Mjau fra Jesperpus,
-som er bekymret over alle kattelidelelsene, vanskjøtelser, dumping og kattemishandling  som også kom i sommer, mer enn noen gang!
 

På reisepote til det store utlandet.

Så var dagen kommet, reisen til fremmende museriker i det store utlandet.
Nederland, der min tobeinte bestevenn bor, sammen med Storkompis, 
en skikkelig stor hest, så stor at neseborene ser ut som to store musehull.
Disse to var jeg sammen med hver dag når jeg var litt yngre,
da de bodde hjemme sammen med meg.
Bestevenn har jeg truffet noen ganger når han er hjemom på snarbesøk.
Men storkompis har jeg ikke truffet på 2 år.
Litt spennende om vi kjenner hverandre igjen, etter så mange år.


Alt var pakket og klar tidlig på morrakvisten,
så det var bare å sette snuten sørover.
Tut, mjau og kjør!

Ja helt til Kasper oppdaget at doen hans manglet sand, 
ikke så mye som et korn lavendelduft.
Det var jammen avglemt. viktigste av alt for Kasper.
Dermed var det bare å få sjaføren til å stoppe på første sjappa som kom langst ruten,
og mor løp inn for oppfylle Kasper nødvendige behov.


TIl Kasper skuffelse var dem utsolgt,
og han må klare seg med en uten duft denne gangen.
Så vi hadde stor diskusjon og mjauing om han kommer til å klare å gå på do i feil sand. 
Noe han selv mener det ikke kommer til å gå. 
Vi har nemlig egen reisedo, skikkelig purrfekt greie.
En skikkelig eske, med do inni,
egen katteluke, med lekkert forheng,
og siden Kasper ikke fikk rett duft på sanden, 
hadde mor kjøpt duftedings og hengte utvendig ved døren., som trøsteduft.
Må jo være likså greit som duftesand.
Jeg tok meg en rask inspeksjonrunde og godkjente den.


Jeg ville ha en luftetur ut,
og gjorde mitt nødvending ærend i en vakker blomstereng.


Tilbake til bilen, hadde mot ordnet med fersk reker, som vi liker alle sammen,
det ble en liten rekepiknikk på oss alle ute på plenen i varm formiddagssol..
Og i kjølebagen hadde mor ordnet drikke.
Vil jo helst ha vannet avkjølet,
så det virker frisk og fersk og vi drikker mye mer vann på turen og i varmen,
 så genialt med en slik kjøleboks i bilen.











Kasper måtte inn på ny sjekkrunde, etter at det var kommet påfyll av sand.

Så var vi klar til å komme oss over til utlandet,
Først innom tollen en snartur.

Mens mor var innom tollen med passene våre, en veldig hyggelig mann som vi fikk bare beskjed om å ha en flott ferie og god musejakt.
og at det var fint alle papirer og vaksiner var helt i orden. 
Men vi fikk ikke lov å ta med musefangster hjem.
Da var det bare å kjøre inn i Eu, 
ingen flere grensestopp, kun om det var ekstra grensekontroller selvsagt. 
HER KAN DU LESE OM ALT VI MÅTTE ORDNE FØR REISEN





"Sverige" her kommer vi pusende  i full fart!!

Sånn omtrent langt langt innover i Sverige, ble både bilen og Kasper sulten,
så det var tid for potestrekk og lunsj for alle igjen.

Reker servertes fremme og våtfor bak i bilen,
så jeg spiste forrett fremme og gikk bak og inntok hovedretten. Våtfor med vann.
Så kunne jeg ta snutevasken mens Kasper fikk restene

Så ville jeg ute en tur, mens Kasper syntes det var så mye bråk utefor, og ville sitte i bilen.




Mor delte av lunsjen sin med all pipsen, masse pips, skikkelig store og passelige munnfuller med veimat.
Dem bråkte og slukte mor sin mat, værre en Kasper i matfatet. 
Kranglet gjorde de også, det var ganske kjent.
Kasper får titt og ofte en poteklask når han stjeler for mye av min mat.
Kasper som satt i bilen oppdaget også all pipsen utenfor, 
og ble straks veldig nyskjerrig på pipsene, så vi gikk tilbake til Kasper, 
med pipsene på slep, de ville gjerne ha mer mat.


Mor og Kasper matet og studerte pips. Kasper synes det var skikkelige spennende,
så nære så mange pips på en gang.
Han ble helt skjelven av opplevelsen, 
plutselig hadde han glemt alt bråket fra trafikken og hang ut igjennom bilvinduet og hakket tenner
med struttende værhår, skjelvende kropp og viftende hale.



Mens de var så opptatt av pipsene, snek jeg min inn på reisedoen en kjapptur.
Mor lurte på hvor jeg var blitt av, og snek i dodøra,
Jeg syntes var unødvendig og frekt å forstyrre andre på do,
burde ha banket på først!

Kasper sov gjennom hele Sverige, bare oppe i lunsjen.
Og han fortsatte å sove gjennom Danmark.
Måtte vekke han så han ble med på en spasertur i en park,
full av jordrotter eller noe andre småkryp.
Plenen var full av hull, og Kasper ble skikkelig våken, og gikk fra hull til hull og snuste.
Slik plen skulle vi ha hatt hjemme også.








Tyksland sov Kasper, han sov i grunn hele turen.
Tror han kunne kjørt til månen og hjem igjen, og hadde sikkert sove hele turen. 
Han fikk jo ikke med seg noe som helst annet en når jeg vekte han, 
for å få han med ut på luftetur.
I Hamburg, sånn midt på natten, hadde vi en lang stopp, med luftetur, mat og kos. 
Før vi dro til Nederland, da var neste stopp hos bestevenn.
Mange land og kilometer, med for Kasper var det bare en skikkelig lang middagslur.


På morrakvisten var vi fremme, og aller først kjøre vi til en park.
Så vi fikk en ordentlig spaser og snusetur for å få reisen ut av potene og strekke godt på beina.
Noe iallefall jeg trengte.
Kasper derimot var ikke mye sliten eller støl.
Han hadde liggesveis i heile pusongepelsen, på alle sidene sine.



Altså, her er ingen dyr som hjemme, 
andre insekter, kaninene hopper over alt, store pips og i nabolaget er det ikke kyr men store bøffler.
Men hos storkompis, er det pips, akkuart slike fine gråpips som hjemme, Hurra! purrfect.


Og storkompis da, tenkt 2 år siden vi har truffet hverandre,
snust på hverandres snute,
storkompis som koste seg i pelsen min,
jeg satt i krybben hans og holdt han med selskap.
-Tror du han kjente meg igjen?, om jeg turte å hilse på han? Det skal jeg mjau om senere!





Men bestevenn kjente jeg igjen.
Og tilogmed Kasper syntes det var stas å treffe han igjen. 

En liten videsnutt fra reisen:



 
Reisepotering fra Jesperpus

HER KAN DU LESE OM FORBEREDELSER FØR UTENLANDSREISE, vaksine, rabiesvaksine, flåtthalsbånd mm.

 


 

Kasper har fått grisebank, delux!

Ja du leste riktig, Kasper har fått grisebank, og det var ikke av meg!

Selv om vi har passet på Kasper hele tiden,
og selv om vi bor på en avsides plass, med få andre katter,
så kom det en ukastrert mons forbi.
Den har vært her noen ganger før, og er ca 1 år yngre enn meg.

Stortsett så er den kun innom her om nettene. å sniker,
fordi jeg har jaget den nedover veien flere ganger, så tror nok den har fått litt respekt for meg.

Men derimot denne spragletet lille ypplingen, fant det for godt å gi Kasper en skikkelig omgang med juling.
På Kasper sitt territorie.
Når jeg var på musejakt hos naboen, og de andre var inne.
Midt på dagen.
Typisk ukastrerte monser, hele verden skal dem eie, og alle skal kues. 
og skikkelig dårlig gjort å banke opp en som er mye yngre enn seg selv.

Selv synes jeg det er skikkelig ufint å komme hit å bare ta seg til rette,
og i tillegg gi Kasper så mye juling.

Selv om Kasper prøvde å forsvare seg, så ble han kanskje utrygg i en slik ubehagelig opplevelse,
på en plass han skulle være trygg og hvor vi andre skulle ha passet på han.
Men heldigvis har vi trent på å løpe inn,
når ting blir skumle,
og det gjorde Kasper ett iherdig forsøk på,
 å komme seg i sikkerhet.
selv om Monsen var etter han med tenner og klør

Som gang etter gang fløy rett på Kasper.
Den forfulgte Kasper helt opp på terassen og sperret Kasper inn i ett hjørne og gikk på han som en bokser i bokserringen,
som gyver på en motstanderen som ligger nede.
Kasper ble så redd, fortvilet og skremt at han rett og slett gjorde i fra seg, griset ut pelsbuksene og den staselige halen sin i redsel.
og Kasperpels lå strødd utover alt.


Kasper er ca 9-10 månder, og fortsatt ikke i stand til å forsvare seg ute i den harde katteverden.
Tenk over det neste gang dere anbefaler at kattunger bare skal slippes ut fra 3-4-5 månders alder.
Kasper kunne like godt ha blitt så skremt og redd, å løpt helt motsatt retning.
Eller kanskje monsen hadde jaget Kasper ut av sin eiendom, så Kasper ikke hadde funnet veien hjem igjen.
Det er IKKE bare retningssansen som skal utvikles og trenes opp, men også at katten skal ha nok selvtilltitt og styrke til å takle slike opplevelser.
Ikke alle katter er like hyggelige med hverandre, og nok en grunn for å kastrere katten din. og kastrere den tidlig nok!
Katteverden kan være en hard utfordring for de yngste kattene, eller de med lav rang.

Din ukastrerte katt kan lage trøbbel og ubehag for andre, mennesker og katter, uansett hvor er søt og snill den er hjemme.
Din ukastrerte katt slåss og jager andre katter så dem kommer bort hjemmefra, eller skader som må veterinærbehandles.
Din ukastrerte katt markerer på andres eiendom, og gjør seg upopulær og uønsket. - er det hyggelig å ha katt som andre skal irritere seg over?

-Hadde du kastrert din katt, tidlig nok, sa hadde den sannsynligvis ikke løpt rundt i bygda å laget kvalme i form av markering på andres eiendom og skader på andres katter.-

Mens du, en uansvarlig katteeiere, kanskje har  fylt vann i skåla, og har tørrfor fra nærbutikken stående klar, tilfelle din ukastrerte slamp slumper innom hjemme en eller annen gang i løpet av dagen eller uka. 

Så har vi måtte ta vare på Kasper 24 timer i døgnet i flere dager.
Han har ligget å gjemt seg  i ett hjørne på stua, redd alle, tilogmed redd mor.
Det er ikke alltid det bare blir sår og skader, men psyken kan ødelegges hos unge katter eller katter lav i rang.
Disse kan ikke bare syes eller vaskes ren. Dem er langt mer krevende å behandle.
Heldigvis er ikke  Kasper redd meg, så han kom fram fra gjemmestedet sitt i stua, når han hørte at jeg spiste mat, da kunne han spise sammen med meg, og føle seg trygg.
Selv om han kikket både bak og til sidene når han kastet seg sulten over maten, for å være sikker på at ikke monsen kom.

Ute kunne han ikke være, stakk bare å gjemte seg.
Og var redd for alt.  Jeg måtte hjelpe mor med å lokke han frem, bli med han inn.
Vi måtte bruke tid sammen med Kasper, alle sammen.
Hele døgnet.
Kan vel trygg si at Kasper har hatt lynkurs disse dagene, i alt han har vært gjennom tidligere.

Så han så fort som mulig skulle finne tilbake til tryggheten og roen sin.

Heldigvis var kompis hjemom en snartur, som er litt fremmend for Kasper. 
Så da ble det tur og masse oppmerksomhet, ingen mulighet for å gjemme seg bort.


Dra ut på tur, ble på en måte litt for å lufte hode til Kasper. Gjøre ting han synes er hyggelig, utenfor hjemmet. 
Det var jo hjemme han ble angrepet.



På tur kunne vi gjøre slike vanlige ting, som vi bruker. Og Kasper kunne nullstille seg helt.
Her kunne han også gjøre vanlige ting, som han bruker.
Slappe av i sekken, snuse rundt i lyngen, tasse i vei på stien, sitte høyt høyt oppe på sekken med kattetisk utsikt.



Snuse etter årest små hoppende ferske småfrosk i myra.

Gå på tur med kompis, helt først og stolt på stien. Skikkelig mestring og selvtillitten er på tur tilbake.



Men jeg vet nemlig akkuart hvordan Kasper har det når han ikke har det helt greit.
For sån helt plutselig uten forvarsel,
ble jeg dratt ut av museskogen og i huioghast til veterinærkontoret.
Siste vaksinen før sommerferien.
Det var overhode ikke populært, og det tror jeg alle på veterinærkontoret fant ut, at jeg syntes.
Det var bare å klore seg fast på det svarte bordet, puste dypt med pusongemagen,
mens jeg hørte veterinæren gjorde i stand dagens sprøyte.
Jeg kan alle lydene, skuffen åpnes, emballasjen rives opp, sprøyten fylles opp,
og bestemte skritt mot det svarte bordet, hvor jeg har klørne mine minst 3 cm ned i bordplaten.




Men heldigvis er mitt ubehag over på to små sekunder, og vel ute i bilen, er alt glemt.
Lykkelig vitende om at det er ett helt museår til neste gang, håper jeg.

Vel hjemme var det bare å ta opp en strålende musejakt hos naboen. Må si at denne musen hadde jeg fortjent.
Igrunn synes jeg dyrlegene kan begynne med å gi mus i belønning, i stede for de tørre godbitene dem har,

Etter at Kasper har vært litt borte på tur, måtte han være inne resten av tiden.
Bare gjøre kasperleker, eller så fikk han sitte i fanget å slappet av hos kompis.
Akkurat slik det var når Kasper flyttet hit, hele tiden var noen sammen med han. 




Å være liten å redd er ganske strevsomt, da er det godt med en trygg armkrok å slappe av i.





Etter et par dager med andre aktiviter, og Kasper var roligere inne, fikk han lov å være med meg ut,
Men med sele, og ett lite bånd, så mor stoppet han i fra å løpe å gjemme seg,
men måtte gå til mor hver gang det ble skummelt.
og Mor var sammen med Kasper, når jeg skulle gå på litt lengre inspeksjonsrunder.
Så han fikk utforske litt i hagen, i sitt tempo, og med godbiter gjemt i gresset.


Jeg tok han med meg på en lang musejakt nede i Tigerskogen,
det tror jeg han nok synes var veldig stas.
og når Mor ropte på oss, var Kasper den som løp først hjemover.
Det ser heldigvis ut som Kasper er kommet seg over skrekken, etter noen lange slitsomme dager med hjelp til komme seg over en slik ubehaglig hendelse.
men jeg er mye sammen med han ute og passer på han, hver eneste dag.
Hadde menneskene  vært så slem med andre som den monsen var med Kasper, hadde de måtte i arresten,
det synes jeg puseeiere som ikke tar vare på sin katt også burde,
rett i pusearresten med de,
der kan de snekre musefeller og pipskasser

En kastrert katt er en lykkelig katt, i ett hyggeligere nabolag.
*En kastrert katt er til mindre ubehag for alle andre.
Vær en ansvarlig katteeier og Kasterer katten din i dag.
Slipp aldri ut en katt før den er kastrert og idmerket.
Vær sammen med pus ute, og ikke slipp pus alene ut før den er ca 1 år.

Noe få gode råd til alle katteeiere, som kan gi mange lykkeligere katter, og naboer og nabolag.


Mjau fra STORBROR som passer godt på Kasper lillebror!



 

Fjellhelg 16, juli- 2017

En ny helg på fjellet. Her får dere ett lite bildeglimt.
Inatur har hytter, som kan lånes over alt i norsk natur og fjellheim (IKKE SPONSET), så kan man oppleve mange flotte steder. 
Denne helge lånte vi en skikkelig musehytte høyt til fjells.
Der bodde det nemlig en monstermus i kjelleretasjen, som prøvde mange ganger å gnage seg inn til oss.
På porten hang dette skiltet, med bilde av monstermusen.
og på taket hang siste fangsten til monstermusen, til skrekk og advarsel.


Først skulle jo tacobilde sikrest før det ble mørkt og kveld.
Men hvor lett var det å konsentrere seg om bilde,
når monstermusen gnagde både her og der og prøvde å ta seg inn til oss.









Mus fikk være mus,
Nå skulle pus og pus ut på kveldstur.
En liten spasertur, og det var allerede begynt å bli mørkt ute.
Kasper synes det er litt i meste laget spennende, så han sitter trygt oppe på sekken til mor.
Mens jeg trasker i vei.












Vel fremme ble pusongeteltet satt opp, der kunne vi sitte å betrakte pips, fisk, og millioner av fluer.
Mens de andre fikset tacoaften.
og vi fikk vår kveldsmat servert i teltet.









Det ble mørkere og mørkere, og mens solen gikk ned langt borte bak fjellene, kom en skikkelig regnsky over, akkurat der vi satt. 
Bare tenk hvor fornøyd jeg var for at vi hadde teltet akkurat nå, uten teltet hadde jeg kommet til å blitt skikkelig våt.
Garantert ikke ett eneste tørt hår i hele pusongepelsen min, så mye regn var det.
Og tilogmed Kasper var fornøyd med å sitte tørt i teltet sitt. 
Og med nesten 0 grader så kom det en skikkelig hagleskur i tillegg. Typisk fjellvær, skifter fort.
Da måtte tilogmed Kasper kikke storøyd ut av teltet, fordi det bråket og plasket skikkelig ute på vannet.





Der satt vi, helt til finværet kom tilbake, og vi kunne pakke sakene,
plassert kasper oppå ryggsekken, så løp jeg fremst på stien tilbake til hytten,
og da var det helt mørkt, 
så det var greit med en katteguide  fremst, som har skikkelig nattesyn. 

På ett sted uten strøm, blir bordene fylt med masse merkelig rot,
omtrent håpøst å få plass til stompen og halen min, uten å vifte noe i gulvet.

06.00 var Kasper klar for ny utflukt,

og jeg var klar 09.00

I dag ble det en mye lenger tur innover fjellet.









Og for å være helt ærlig,
Så hadde jeg jaktet monstermus store deler av natten, og i mangel på søvn, tok jeg igjen tapt nattesøvn i teltet.
Omtrent hele dagen. var bare oppe på do og litt matspising.
Mens Kasper derimot fikk med seg hva som skjedde denne dagen.









Hjemturer derimot var jeg våknet og skikkelig opplagt.
Så mye pips det er innover i fjellet, ganske vanskelig å klare å gå.
Blir bare sittende på stien å studere alle sammen som flakser og hopper i buskaset rundt oss.
Så mor blir ganske lei av å stadig må stoppe å vente, og løfter meg sikkert 10 ganger opp på sekken,
og minst like mange ganger hopper jeg ned igjen.
Men tilslutt kommer jeg meg ned til hytten.





Og Kasper som ikke hadde klart å gå på do ute en hel dag. 
Vet ikke om det var myggen eller mosen som var problemet.
Men henrykt ble han når han kom hjem til den etterlengta dokassen, med lavendeduften.
Tror han sparket og grov så mye i rein glede at det var mer sand på gulvet enn oppi kassen når han var ferdig.


Og Kasper hadde jo sovet i sekken hele hjemturen, og ville ikke være inne i hytta.
Så mor måtte ta å gå en kveldstur med han så han sluttet å mase og mjaue.
Ute var det først han møtte sauer, og etterpå med mor på utedo også hente ved.
Ikke noe av dette var noe som helst hyggelig.
Kan ikke huske at han laget som mye som et enest mjau resten av kvelden,
tror han tross alt synes det var triveligere å være innendørs, alikavell.




Selv synes jeg ikke det var så verst,
god plass i vinduet og monstermus i kjelleren.
Dette kunne bli ei lang natt.









Kasper sov hele natten og jeg sov litt.
Men neste dag var det ikke mye å se ute. sol og finværet var borte.
Bare en liten luftetur på oss begge, for å strekke på potene, og snuse litt rundt før en lang biltur hjem.







Endelig tid for hjemveien, og jeg tok lett styringen på det. 
mange timer med kjøring, pauser på kronglete veier før vi kom frem.









En liten videsnutt:
 



Fjellhilsen fra Jesperpus










 

Dagens oppdateringer.... midt i juli!


Først må jeg mjau siste nytt på hestefronten her,
for Kasper var sendt ut på ny spionrunde forleden og kunne mjaue litt avhvert når han kom hjem nemlig
Forrige blogg fra hesteslipp kan du lese her: HER
Det ser ut som Dråpe og hennes utvalgt har funnet tonen sammen etter en liten uke på å bli kjent.

Og frieren synes det i disse dagene var svært mange gode dufter i luften og andre steder..





Kasper studerte hestene både på nært og langt hold.



Kasper fant fort ut at hestelivet er ikke noe for han, så mye styr, og rufsing i hverandres pels.
og hopp og sprett på en måte.
Slik er det ikke når vi katter møtes, da går dem mer i fres og skarpe klør og aller helst stikke snareste veien hjem.

Selv om Dråpe ble glad for besøk, var de to turtelduene ganske opptatt av hverandre, 




Iallefall så er Dråpe bedekket, eller som Kasper sa dem sloss flere ganger.


Det neste gang dere skal få oppdatering på, når Dråpe skal på ultralyd for å se om det er blitt resultat av sommerfløten med gode generi en liten og nesten utrydningstruet rase. Kanskje Nordlandshesten får ett nytt vakkert individ nesten år.

Så var vi jo invitert til sommertogetarrangement på Løten i dag. 
Men jeg var jo bissi opptatt med musejakt og mor måtte nydusjet, lete høyt og lavt i junglene hos naboen etter meg.
Før vi hastet nedover til Løten i siste liten,
mor var moldet på knea og blomster og gress i håret,
og jeg med pelsen full av små sommergress og annet rusk.

Så var det bare å suse nedover, med alle vinduene oppe så det ble skikkelige gjennomtrekk og alt av gress, blomster, og en mengde løshår forsvant ut gjennom bilvinduene. Jeg og mor fikk en skikkelig kul sveis.
Både min og mor sin pels sto rett ut mot passasjervinduet, tilogmed værhårene fikk bøy feil vei!
Da var det rett og slett på tide med å mjaue om å få opp vinduene så ikke vi ble helt pelsløse før vi kom ned til Løten.



Synes egentlig biler lukter mye spennende, ikke en bil lukter likt. 
Og luktene var nesten mer viktig enn oppdraget,
så her sto jeg med potene limt i asfalten til jeg var ferdig snust, 
vi var jo uansett litt sene, så litt mer sen gjorde neppe noe.



Ett hav av mennesker i sikte.

Har heldigvis sekken min med, kjekt å sitte godt med utsikt.

Takk mor for sekken, nå er det heldigvis ingen som får bilde av den hakkete halen min, etter fluetapeangrepet!


Ventetid....











skjermdump fra NRK. løten stasjon



Landskapet i løten sett fra nrks helikopter,skejrmdump fra NRK

Og når jeg kom hjem,lurte selvsagt Kasper om det var noen som hadde sett på halen min!


Resten av dagen ble brukt i Tigerskogen sammen med Kasper. Masse musejakt i timesvis.
Noe som resulterte i musefangst både på meg og Kasper sent på kvelden.



Gratulere Kasper mus nr 2.!

Kattedamer - noe damer er galere enn andre. Det synes iallefall Kasper!



Så skal jeg mjaue en liten historie til dere. Noe som skjedde for noen dager og uker siden.
Vi ser jo at det er noen som kommer forbi her og kikket etter orange pelser i hagen.
Kanskje de får ett glimt av meg, eller ett lite mobilbilde.
Men bare så det er majuet, så kommer vi ikke bort til fremmende, og iallefall ikke Kasper.
Og han kommer neppe til noen på mange år etter denne hendelsen. Damekurert på en måte kan man trygt mjaue.
Denne dagen var Kasper alene ute i hagen, mens vi andre var inne.
En bil kom kjørende sakte forbi, veldig sakte.
Og ett stykke nede i veien parkerte den og en damen kom ut.
Kunne vel godt vurderes som en godt voksen kattegal dame, som kom snikende oppover langs høyresiden av veien .
I samme tempo som når jeg er på musejakt. Bare hun var nok på bildepusejakt.
Kasper hadde oppdaget den snikende kattedamen og gjemte seg i buskaset ved veien og spionerte på henne. 
Med mobilen i hånden og ett flakkende blikk på leiting etter selveste jesperpus,
kom hun nærmere og nærmere grøften der Kasper lå,
og da hun nesten var på høyde med Kasper, hoppet han ut av buskene.
 Damen så forfjamset over at Kasper var så nært, og sikkert skvatt hun litt også. Hun glemte rett og slett å se seg for, og på et lite sekund, gikk hun rett i grøften, så lang hun var.
Og Kasper som hadde stoppet opp i hagen og snudd seg for å se etter henne, ble så skremt over alt styret, med lyder og bevegelser borte i grøfta.
At han tok halen mellom bena og styrtet inn døra, livredd.

Men mor derimot, måtte ut å se hvordan det gikk med henne, damen på fotopusebildejakt.
Mor hjalp henne opp, få av ord og kanskje litt pinlig berørt av situasjonen. og med skrubbsår på armene og knærne. 
Mor ga henne en litt førstehjelp på skrubbsårene.

Men damen skulle altså se om hun kunne få ett bilde av drømmepusen sin, og ble så overveldet når Kasper hoppet fram og gikk rett og slett på hode i grøften.
Men jeg lovet å aldri mjauet dette til noen og iallefall ikke til gubben hennes,
for hun mente bestemt at da kom hun til å få pusarrest for evig tid, om han fikk bare en liten snev over hvorfor fruen kom hjem med skrubbsår på armene og knea.

Så vi fikk oss en liten latter, men sender gode tanker til en ganske så flau dame.  Håper sårene gror fint, ett minne for livet kanskje :-)

Mjau fra Jesperpus.

Takk til Christopher H. For bilder fra Løten og takk for hjelp. 

Liten videsnutt:
 

IoHIz3NZEZw


 

 




 

Utenlandsreise, forberedelser før turen.

Da er vi snart klare for ferietur til utlandet, og det er matmor som er ansvarlig for at alle papirer, vaksiner og slikt er i orden før man forlater Norge. Og når man kommer tilbake til Norge, så vi skal ha oppfylt alle regler og krav til mattilsynet, tolletaten og for den aller beste beskyttelsen for oss selv.

Vi har ikke lyst til å bli syk, midt i musejaktsesongen  eller dra smitte med hjem igjen.

Så det er bare purrfekt at det er skikkelig strengt å ta med dyr fra utlandet, uten papirer og nødvendig helsekontroll. Vi vil jo at Norge skal være et fint og friskt land for dyrene å bo i. Dyrene i Norge er blant de friskeste i verden, og det skal den være i fremtiden også. 


Når man er på reise ,er man i nye miljøer og lettere mottakelig for nye virus, bakterier eller smitte fra andre insekter som man ikke har i Norge. Dette må vi beskyttes så godt som mulig i mot. 

Så vi har gjort en del forberedelser i god tid i forkant av turen vår
Nemlig vært hos veterinæren vår på noen runder med vaksiner og sjekk, noe skikkelig stikkerier altså.

Du vet den følelsen når du kommer inn på venterommet, sånn passelig gruende for sprøyter og rusking i pels.
Så sitter det en hund der, å stirrer, og stirrer, og stirrer. 
Det burde stå på infolappen på veggen, at det er forbudt å stirrer på nye pasienter og da spesielt kattepasienter!
Jeg og Kasper satte skikkelig katteblikk i bikkja, til han snudde seg bort.







Her er vår huskeliste før ferieturen:

  1. Pass
  2. Id-merking
  3. Helsesjekk
  4. Vaksiner
  5. Ormekur
  6. Forebyggende behandling for flått, lus etc.
  7. Sjekke reglene for reise med dyr i landet man skal dra til
  8. Sjekke Mattilsynets sider
  9. Sjekke Tolletaten sine sider
  10. Sjekke sykdommsrisiko i landet man skal til. Noen land er ikke egnet som reisemål 
  11. Gps 

1. Pass:

Alle katter kan få pass allerede ved første vaksinering og id-merking, puser må id-merkes for å få utstedt pass.
Da har man muligheten til å føre opp alt av ormekurer, vaksiner og andre opplysninger i en og samme bok.

Ett pass skal inneholde informasjon om dyret, navn, fødseldato, utseende, eier, og id-merkenummer. 
Det er ett verdipapir for oss puser, og må tas godt vare på, også under reisen.
Mangler pass ved tilbakekomst kan du risikere å ikke få kommet inn i til Norge, uten masse trøbbel og merarbeid, og i verste fall, uten pus.


2 Idmerking:
For å få pass må katten id-emerkes.
Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm.
Den er forhåndsnummerert med et nummer som følger katten resten av livet. Veterinæren sprøyter kapselen under huden på venstre side av halsen.
ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt, og er omtrent som å få en vaksine


Id-merking gjøres ofte sammen med kastrering, og noen velger å lage en liten tatoveringsmerke i øret som viser at katten er id-merket.
Id-merke er til stor hjelp for å finne eier til bortkommende katter. Så alle katter burde idmerkes ves første vetsjekk, selv om pus ikke skal på ferie!

Det vil også bekrefte for tollvesenet at du har riktig katt med over grensen.
Også hunder og hester id-merkes, men katteeiere er dessverre ikke like pliktoppfyllende.

Mer info om idmerking her:  Dyreidentitet.

3. Helsesjekk

Siden vi katter er mestre til å skjule ubehag, har mor tatt oss med for en ekstra helsesjekk.
Litt kjedelig om det skulle vi skulle bli syk på ferieturen, så en ekstra helsesjekk rett før reiser kan være en grei forsikring. 

Dyrlegen sjekket øyner, ører, munnen, klemte rundt på kroppen, på magen og baki her og der, og til slutt lytter på oss. 
Skikkelig uhøflig behandling, og det ga jeg ettertrykkelig beskjed om. Såpass tydelig at det var mor som måtte vise dyrelegen mine tennene, ørene og øynene mine, farsken heller, mor er ikke særlig samarbeidsvillig når det virkelig trengs.

Og ikke er hun redd hverken fres eller klør, så jeg bare knurret innvending, skikkelig irritert.

Kasper derimot, bare latet som han godtok alt og hverken knurret eller ga henne en aldeles liten poteklask.
Samtidig fikk vi sjekket om id-merket fortsatt virker og er på samme plass som ved innsett. Min hadde faktisk flyttet litt på seg og ligger nå på siden av halsen. Lurt å alltid sjekke at id-merket  er på rett plass og fungerer før utreise.


Bare vent Kasper, snart har hun rotet så mye i pelsen din at du ikke vet att-fram på deg selv engang.




Lytter på hjertet også, men hos meg hørte hun sikkert bare knurrelyder.

Vi var iallefall helt friske, og jeg hadde gode stemmebånd og kvasse klør i tillegg.

4. Vaksiner: 
Det er 3 typer vaksiner vi katter trenger.
Den faste årlige vaksinen mot kattepest og katteinfluensa som pus skal ha engang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.
Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig. Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer  revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt. Vaksinene må være innført i passet.
Rabiesvaksinen: Siden vi reiser utenfor Sverige og Norge må vi ha Rabiesvaksinen for å få lov å passere grensen.
Rabiesvaksinen må tas 21 en dager før utreise,for å være gyldig, og kan ikke kombineres med vanlig vaksine.
Det må gå 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksinen.
Så både jeg og Kasper fikk rabiesvaksinen i juni og jeg må tilbake om en uke å få min årlige vaksine. 
Ett lite puslespill for å få alt riktig.
Viktig at rabiesvaksinen også er notert inn i passet.



5. Ormekur:
Titt og ofte må vi ha en liten kur mot orm, mest meg, men nå har Kasper også fått.
Dessverre viste det seg at Kasper ble ganske dårlig av siste tabelettkur, 
Kvalm, oppkast og skummet skikkelig i munnen og uvel en gos stund etterpå.
Så nå ble det ormekur som gis som dråper i nakken på oss begge to.













Veldig enkelt både for mor og for oss, ikke minst Kasper.
Nå synes han ormekuren gikk helt smertefritt, lekende lett i hans ungdommelig øyner.

Ormekur er ikke forebyggende, men tar orm som vi har i kroppen nå. Så får vi nok en kur senere. Kommer litt ann på om det blir musejakt i ferien, det har jeg ikke helt bestem meg for ennå, må se an jaktterrenget litt først. 
Dråpene legges i bakkant av hode, akkurat der vi ikke når til å slikke.
Skulle du ha flere katter hjemme som vasker pelsen til hverandre, holder det om du har dem adskilt en litt lang natt.
Pelsen blir litt klissete akkurat der kuren er lagt noen dager, men virkestoffet mot orm trekker ganske fort inn under huden, ca 10 timer. Det klisset som jeg  har igjen i pelsen er bare oppbevaringsvæske for kuren, og ufarlig.

6. Flått og lopper:
Er noe skikkelig herk, klør og gjør vondt, og dem smitter sykdommer over til alle de tobeinte også. Spesielt flått har ingen av oss lyst til å bli smittet av, da det kan gi alvorlige sykdommer til mennesker.
I Norge er det 9 ulike flått typer, mens det ute i verden er det hele 9000 ulike flått. Derfor er flåttbeskyttelse veldig viktig på reiser, da det er en større risiko for flåttangrep uten for Norges grenser. 
Heldigvis har ikke jeg hatt det flått i min pels, men småkompis hadde  flått på seg tidligere som mor måtte fjerne.

Jeg har nemlig ett slags halsbånd som gjør at flått og lopper ikke syns det er stas å være passasjer hos meg.
Og med halsbåndet på, skal jeg holde meg fri for flått og lus hele sommeren, ferieturen og langt utover høsten, heldigvis!





7. Sjekke besøks-landet for regler for innreise med katt. 
Noen land land kan ha egne regler for innreise med dyr, derfor kan det være greit at man på forhånd har sjekket ut hva som gjelder for ferielandet man ønsker å besøke. Så man er sikker på at alt er i orden. Om det er vanskelig å finne frem på internett er det greit å ta en telefon til ambassaden.

8. Mattilsynet
Norge har ett strengt regelverk for å ta med seg dyr over grensen.  Det håper jeg alle dyreeiere forholder seg til og oppfylle alle krav, for å holde uønskede dyr og sykdommer uten for Norges grenser. Slik at landet i også i fremtiden kan ha status som  et av landene med friskest dyrehelse og få alvorlige dyresjukdommer. Vi vil jo selvsagt at dyrene i Norge skal være friske og sunne også i fremtiden.
Mattilsynet har masse informasjon på disse sidene:
REISE TIL NORGE MED KJÆLEDYR 
VEILEDER FRA MATTILSYNET

 MATTILSYNETS FBSIDE OM REISE MED KJÆLEDYR

9 Tolletaten
Tolletaten er en samfunnbeskyttelse på grensen som på vegne av ulike myndigheter og regleverk. Tolletaten passer på slik at ikke det skal komme dyr med sykdommer eller smitte som kan skape trøbbel for dyrehelsen, inn i landet. Så i grunn er det veldig bra vi har en grensestasjon.
Når vi reiser ut av landet og til EU og motsatt vei, har beskjeden vært å gå på rød sone, og aller helst ha med papirer som beviser at katten skal være med på ferietur, f.eks hotellbooking etc. 
Her vil Id-merket blir kontrollert at dyret faktisk er det samme som i passet, og at vaksiner er oppfylt i forhold til mattilsynets sine bestemmelser.

Mer info kan man lese her: TOLLETATEN

10 Sykdomsrisiko
Gjør deg kjent med hvilke sykdommer som katten kan smittes av i ferielandet. Greit å vite litt om hvilke sykdommer som er vanlige i andre land.
Husk at vi i Norge er heldige som har få sykdommer hos oss. Sånn er det dessverre ikke alle steder. 
Ellers kan det være fint å ta med ett lite førstehjelpsskrin, så man er hjulpet litt om enkel sårskader, magetrøbbel etc. 

Ta med alt fôret for turen, som katten spiser hjemme, så katten ikke får magetrøbbel. Og pass på at pus alltid har frisk vann tilgjenglig både under reisen og på ferien.


Vi passer på at hun fyller inn passet riktig, for vi vil ikke bli stoppet på grensen.

11. GPS 
Både Kasper og jeg har hver sin gps på når vi er ute å ferdes, veldig greit når man er på fremmende steder og det skjer noe uforutsett, man kan jo komme på avveie. Det er en grei forsikring.
Spesielt på katter som har en helt annen adferd enn hund.

Da har jeg bare min årlige vaksine som skal tas neste ute, og da blir vi begge helsesjekket at vi er frisk og rask  og klare for reise til storkompis.

Reisemjau fra Jesperpus og Kasper


 


 

Dagstur på fjellet.

Etter noen dager på fjelltur med mange opplevelser, var det godt for Kasper å slappe av innendørs en dag. 
Han slappet av på alle sidene sine, og veldig fornøyd. Malte og koste seg som en ekte husturpus skal.


Så etter et døgn var han ferdig oppladet og klar for ny utflukt.

Så mye rein, elg og hare som vi har sett de siste dagene, og nesten ikke mus.
Bare en liten fjellmus har jeg klart å nappe til meg.
Det hadde nesten vært enklere å fange rein, og mygg, og fluer ialle fasonger og størrelser og for å ikke nevne maur...
Men museterritoriet har vi ikke kommet over ennå.
Allerede når Kasper kom ut av bilen var det første han så, en rein.
Men nå er han blitt så vant til dissa dyrene, at han ikke løper å gjemmer seg engang.

Ny plass og nye lukter, så jeg leder ann innover skogen. Her er det mye, og da mjauer jeg mye dyr i terrenget.
En hel flokk rein er like bak haugen.

Etter en ganske kort tur frem til en fint vann, med masse pips.
Mente Kasper at det var hans tur til å ligge i mors genser.
Så jeg lot han ligge der,
mens jeg tasset ned til vannkanten og undersøkte små innsekter som løp oppå vannet. 

Men han lå ikke lenge når han skjønte at jeg ikke brydde meg om at han hadde okkupert genseren.
Da mor rotet i sekken sin, kom han på at han var skikkelig sulten og ville ha både vann, mat og godis.
På en gang.

Må bare mjauet til dere, at han etterpå dyppet stjerna si ned i vannskålen for en grundig vask.
Han mente vel det trengtes når han både i går og i dag har måtte gå på do utendørs,
og det er ikke ett snev av lavendel i pelsbuksene hans lengre.

Før han måtte ned til vannkanten å undersøke hva jeg kikket på, Skikkelig hermepus er han.





Mens han satt nede med vannet, gikk jeg å la meg i sekken.
Da kom han selvsagt oppover, trodde vel det var mor som rotet etter godis i sekken. Når jeg ordnet meg godt til rette i toppetasjen.
Og han bare rett og slett tasset rett over sekken, når jeg lå inni.
Da fikk han en velfortjent knurr innefra, og fikk fjernet de labbene fortere en svint!

I løpet av disse dagen er det skjedd en endring i væremåten til Kasper.
Han har ikke vært rastløs, urolig eller skeptisk som han bruker å være ellers og mer sosial og kjælen. 
en slags ro over seg, nesten slik som jeg. 
Faktisk oppført seg helt som en vanlig katt, uten noen gamle nykker.
Om det er tilværelselen med flokken sin hele døgnet i dagesvis? 
Alle opplevelsen han har vært gjennom og fått stor mestringsfølelse og masse ros?
Mye uteliv og aktivitet etter behov og ro med flokken sin?
eller utfoldet seg fysisk og psykisk i vakre og pusevennlige omgivelser med spennende inntrykk?
Kanskje litt av alle tingene.
Men han har vært veldig hyggelig kompis i det siste, ikke masete i det hele tatt.
Jeg har fått slappet av alle i blundene mine uten at han maser og erter meg. 
Når jeg har bedt han om å kutte ut tull, har han gjort det med engang. Og heller funnet på andre ting å gjøre. 

Men han er jo selvsagt høyt og lavt. Han må jo sjekke ut området.
En liten langline på seg, så får han lov å tasse rundt leirplassen vår og undersøker området.
Han har bare tuslet fornøyd rundt, og ikke prøvd på å gjemme seg eller løpe avgårde. Med høy haleføring, struttende værhår og ett fornøyd smil om snute tasser han i vei rundt i lyngen.
Sjekker området, så kommer han tilbake til sekken og slapper litt av. 
Følger med på hvor mor er, så slår han litt følge med henne.
Passer på når det fiskes og ligger parat i vannkanten om det kommer fisk opp.













Jojo litt sprell finner han på, feks trodde han makkboksen var matboks, og forsynte seg grovt i boksen,
trodde det vel var spagetti som han har sett de andre spise hjemme noen ganger...
Heldigvis har han fått markkur for få dager siden, kanskje det var derfor han fikk smaken på mark?
Men tror det var første og siste gang det skjer!

Så han fikk servert litt middag istede, så mor fikk ha marken for seg selv. 

Mett og fornøyd la han seg i sitt  lille rom nede i sekken.





 vi lå i hver vår ende av sekken og slappet av. 
Jeg hadde bare potene mine ute i frisk luft.
Så jeg kunne gi kasper en potekakk på snuten om han hadde tenkt å prøve å snike seg til en blund i topp etasjen min



Så gjenstår det å se om Kasper faller til bake til gamle vaner når han kommer hjem, eller om han finner mer ro hjemme også.
Men tror han kommer å drømme om fisk i dagesvis fremover iallefall.

MS6w_25Mbnc


Mjau fra Jesperpus

Det skjer spennende ting hos småkompisene...

En av småkompisene som bor her, som egentlig er bare på langtidsbesøk er en hoppe av rasen Nordlandshest, med navnet "Dråpe"
En vakker og snill frøken som er med på det meste og trivelig å ha på besøk.

Nordlandshest er en av Norges 3 nasjonale hesteraser, en gammel, nøysom og hardfør rase.
I etterkant av krigen og all mekaniseringen i jordbruket ble nordlandshesten utrydningstruet,
og i dag står den fortsatt på FAOsliste som utryddningstruet blant annet pga av begrenset genmatrialer. 


Så denne hestenrasen er liksom i andre enden av skalaen enn oss katter, som det er for mange av.

I grunn litt rart, for denne hesten er minst like flott som oss katter, og liker veldig godt både kos og godbiter. Kan masse triks, som å drasse rundt på mennesker på ryggen eller i vogn bak, både fort og sakte.  Kan sikkert masse mer, som jeg ikke kommer på i farten. Men mor sier det er en flott rase som både barn og voksne kan bruke, sånn familiehest i perfekt størrelse.
Jo forresten den kan drasse rundt med pusonger på ryggen. og da er jeg omtrent 2 meter nærmere gråspurvene og andre pips i luften.
Den fanger ikke eller kommer ikke hjem med mus eller pips, så den er ganske grei på det området også.
Mer info finnes her: RIMFAKSE


"En overrasket kar som oppdager den lekre frøkna på besøk!" 

Nå skal iallefall Dråpe føre rasens og hennes flotte gener videre, da hun er dratt på besøk til en staselig hingst av samme rase, selvsagt.
Går alt som planlagt skal dere få være med på opplevelsen av å få ett lite føll i flokken vår neste sommer.

Neste sommer faktisk, det var skikkelig lang leveringstid på føll, i forhold til kattunger, så regner med det føllet er skikkelig vakker fra dag 1.
Tenk nesten 1 år for å få ett føll, mens en katt kan i verste fall få 3 kull og kanskje 15 nye kattunger allerede første leveåret!

"Dråpemor er som hjemme, mest opptatt av matserveringen"

Skal holde dere oppdatert med hvordan det går med de to turtelduene fremover. 
Og jeg sendte Kasper avgårde for å spionerer på dem når de fikk hilse på hverandre for første gang.
Men han observerte ingen annen adferd en hilsing, litt hyl og spising.
Men Kasper var jo ikke helt sikkert på hva han skulle se etter, var jo litt skummelt å ferdes på fremmend plass og være utsendt spion.
Blir vel ikke føll av å spise gress liksom. eller var de bare beskjeden første dagen.
Ikke vet jeg. Må vel bare være litt tålmodig å dra på noen spionturer til.






Kasper lurer veldig på hva han skal se etter egentlig.







Kan jo spinoere litt nærmere også...

Vakker hingst!

Så får vi krysse poter, hover og  fingrene for vårt bidrag til  fantastisk flott og anvendelig norsk rase,
og at det blir et fint resultat mellom to vakre representanter..

Mjau fra Jesperpus.
 

Kaspers første telttur

Sommer er til for å nytes, både for puser og eiere.
En etterlengtet ferietid, som dessverre mange puser blir hjemløse eller forlat i, fordi familien velger å reise bort og overlater pus alene, uten daglig tilsyn!

Det dumpes, avlives alt for stort antall puser, hver eneste sommer.
Katteorganisasjoner jobber på høygir, og er overbooket.
Noen har allerede stengt inntaket, fulle av kattunger som er født hjemløse, katter i alle aldre som er forlatt, syke, skadet og hjemløse. 

Da ble ikke sommeren 2017 bedre en tidligere år. Når skal endringen komme, undrer jeg?

Men ikke vanskelig å skjønne at det er mange katte-eiere som gjør det vanskelig, å få endret holding til ett bedre kattehold i Norge hele året.
Som ikke bryr seg om med å gjøre noen få og enkel tiltak med deres egen katt og kattehold, og dermed bidra sammen.
Som jobber i mot eller promoterer at katter skal leve naturlig, oppfordrer til ett liv uten kastrering, få friheten utendørs fra ung alder, ingen idemerking. Det er rett og slett egoistisk og viser mangel på forståelse på hvor stort problem kattevelferden er i Norge.

Slike holdninger bedrer ingen kattevelferd, sukk!. 

Og i tillegg bruker noen tid på sutre av våre reiser, opplevelser og bånd/selebruk, kan jeg bare mjaue at DET er bortkastet tid.
Donêr heller betydelig sum til kattevernorganisasjoner, meld dere som frivillig til alle kattehusene, eller som fosterhjem, det er mer fornuftig bruk av tiden, og det vil kanskje gi dere ett virkelighetsbilde av kattetilstanden i sommertiden og resten av året.. Og ikke minst avlaste alle de frivillige som jobber døgnet rundt med katter som trenger tilsyn, men det er dere vel for feige til?
Og til alle dere andre, gi ett bidrag til katteorganisasjonene, overfloden av hjelpetrengende katter som om sommeren tømmer bankkontoene til katteorganisasjonene, som gir virkninger på driften resten av året, og det trengs mange nye fosterhjem.
Meld dere som frivillig.

Mange får nye familiemedlemmer i disse dager, vakre små kattunger.
Tenk over hva du skal gjøre når ferietiden kommer, hvert år,  i resten av kattens liv, kanskje opp til 15 år fremover.  
Om den skal være hjemme med daglig tilsyn av erfaren person?
Om den skal være på kattehotell, eller kanskje være med?

Begynn i ung alder å venne pus til slike opplevelser, som den en gang skal oppleve, så den tilvennes til biltur, telttur, reiser, kattebag, sele, nye omgivelser, alt slik den må igjennom i ferietiden.  Det gjør at den senere takler, hverdagsendringer på en positiv måte.

Man må ikke være hjemme selv om man har katt, man må bare ta litt hensyn til pus også, gjøre ferien til en trygg opplevelse, om den er hjemme, på kattehotell eller skal være med. Ingen reiser fra hesten, eller hunden sin, selvsagt reiser man ikke fra pus heller.
 
Ikke alle steder egner seg for puser å være med, men teltturer kan det være en fin opplevelser for oss puser.
Stille, fredelig og nært naturen, som vi katter liker.

Og ikke koster det all verden heller, man trenger ikke dyrt utstyr for å dra på telttur noen dager i ok vær.
Vi katter bryr oss ikke om teltet koster 8000 eller 250 kroner, bare det er regntett å ligge i.

Vi har et telt til bruk om natten, og en liten gapahuk til å slappe av i på dagtid, alt for noen få hundre lapper og mer enn godt nok.

Nå var iallefall tiden inne for Kasper å få sin aller første telttur. Han er allerede reisevant og vant til å sove og slappe av på nye steder.
Så han er absolutt klar for en teltopplevelse.
Jeg vet jo at noe er i gjære når reisebaggen vår kommer frem på gulvet. I den ligger alt vi trenger på tur.
Så det er bare å ligge å observerer hva som pakkes med. At alle godbiter, matposer, matskåler osv ikke blir avglemt.


Når det egentlig var meldt om finvær, men det som møtte oss var regn og tordenvær.
Jeg måtte sitte å se ut av vinduet, på alt bråket utenfor, og på regnbuen som dukket opp etterhvert.
Har nemlig hørt rykter om at der regnbuen starter ligger det en hel kurv med mus, tror jeg det var.


Mens Kasper derimot, bare sov innover fjellet.


Siden det var sent på kveld var det bare å finne en plass for natten.  
En plass nært vann, langt fra biler og støy.
En plass med stillhet.
Da har vi alt vi trenger.

Mens mor ordner telt og slikt, får vi matservering.
Enkel og lettvint kost på tur. 
Så får vi heller spe på med litt musefangst underveis.



Kasper var selvfølgelig nysgjerrig på det store teltet som kom opp, men trakk seg tilbake til sitt eget telt.
Borte bra, med greit med teltet han var vant å ligge i.
Så han var plutselig veldig opptatt av hula sin, så ikke jeg skulle ta det i fra han.
Men jeg vet at jeg får god plass i det store teltet, så han fikk bare styre med det lille rosa teltet sitt.
Jeg foretrekker det store teltet.

Når vi har fått teltplass og alt er montert opp.
Bålet er blitt varmt og holder borte litt av insektene, får vi langline på, så vi kan tusle litt rundt i nærheten.

Kasper holder seg sammen med oss, og er snar inn i teltet sitt etter noen korte snuserunder. 
Her var nemlig mange dyrelyder som han ikke er vant til.



Mor har ikke tatt med doen til Kasper, i håp at han skal klare å gå på do uten kattesand og lavendelduften.
Selv med masse mat og en lang dotur måtte de ta kveld med uforettet sak.
Kan bare mjau tvert at jeg likte dårlig tanken på en pommelomp inni teltet i natt.
Nåde Kasper, om han ikke kleip igjen stjerna si til morrakvisten nå altså!









Etter en lang tur  i området rundt, selv om det er helt natt, så er det mange dyr i fjellet som ikke sover.
Mange lyder å lytte etter, mange pips og fisken i elven er oppe å snapper insekter med ett plask.
En og annen rev i det fjerne som bjeffer.
Flaggermus 
En hel haug med irriterende insekter.
Og mus i gresset, som vi begge jaktet på og selvsagt var det jeg som gikk av med musefangst. Ekte fersk fjellmus.

Spennende for Kasper å få ta del i nattelivet i fjellet, nesten litt skummelt synes han. 
Men veldig fornøyd  og sliten, når vi kom tilbake til teltplassen og han var snar med å ta teltplassen sin.


Sent nok og tid for en skikkelig blund i stor teltet.
Jeg vil helst sove i mors genser, mens Kasper synes det blir for varmt, å sover sammen med mor.

Men så midt på natten, måtte jeg vekk mor, med noen skikkelige knurr.
Det er nemlig en rev, lukter sikkert all den gode maten vi har spist, og leitet etter noen rester. 
Jeg knurrer skikkelig flere ganger så den skal bli ordentlig skremt og pelle seg bort.
Eller så måtte jeg sende mor ut for å jage den bort, da tenker jeg den ville fått fart på seg.

Men den romstererte lenge og vel i området rundt oss, og heldigvis etter en altfor lang stund
gikk den bort til lia, men den fortsatte å lage revelyder i timesvis. Helt umulig å få sove.
Heller ikke så lett å sove når man måtte sitte på vakt  hele tiden.


Men midt uti natten en gang ble det revestille og både jeg og Kasper sovnet, ganske så trøtte.

Steinsov gjorde i vi i flere timer. Må si at Kasper var usedvanlig rolig og superflink pus til å være natt.
Lå på samme plass hele natten lang. Til og med jeg var imponert.

Kasper våknet sammen med solen, og ville gjerne ut. Selvsagt var det jo tid for doturen.
Fornuftig liten tass som sa i fra, heldigvis!
Bare synd at når han kom ut var det ingen do med lavendelduftende som sto å ventet på han.
Etter en spaser runde, litt klaging, kom han tilbake ugjort.
Så var det bare å vente å se hvor mange timer han hadde tenkt å holde seg.
For på do må han tilslutt!



Jeg sto opp en liten time senere. Spiste frokost og dro på musejakt bak teltet i alt gresset der.
Mens mor ordnet frokost og pakket til langtur.





Kasper derimot, skuffet etter mislykket leting etter dokassen, tok en morgenlur så lenge.
Og sto ikke opp for alt var pakket ned og nesten hele teltet var pakket sammen.
Håper vel at mor skulle trylle frem kattedoen hans....





Så var vi klare til å tasse innover fjellet. Kasper måtte bare ta en liten museinspeksjon til.
Før vi gikk stier, over broer, vasset i bekker og elver innover.
Da 3-4 timer på etterskudd, måtte Kasper på do.
Midt på stien, klarte han ikke å holde seg lenger. 
Da var det nok sekunder før både halen og pelsbuksene ble tilgriset.
Stresset og med høylytt klaging gjorde han ett forsøk på å grave en dump i den harde stien og lot det stå til.
Da hadde han nok holdt seg lenge på overtid. 
Skal si at det var en som tasset lett til beins etterpå innover fjellstien etterpå. 



















Framme har vi en liten gapahuk, som vi kan ha ly for sol og vær.
Siden jeg var revevakt i natt, tok jeg med en real pusongeblund mens mor og Kasper fisket og koset seg.









Kasper gjorde ett lite forsøk på snike seg til min pelskos i mors genser, men den deles ikke med noen. 

Han må bare finne seg i å ligge ved siden av.
Mens jeg fortsatte å sove over både lunsjen og middagen.












Men når det ble fiskefangst fikk jeg ikke sove mer, da var Kasper full av liv.
Hogg tak i fisken som kom på land, knurret og dro den mot gapahuken vår.
Som om han hadde fanget den selv. Trodde nok det  var en flyvefisk som kom forbi mor og flakset rett på land.
Måtte han få litt ros som dyktig og ivrig jeger, men han kunne ta det litt med ro når fisken var kommet på land. 

Men dette var noe han synes var stas, passet på alle fiskene hele tiden. og var stadig å sjekket at ingen stjal dem.
Knurret tilogmed når jeg bare kikket på dem. 
Alle fiskene var bare hans, tydeligvis.
Mor lot han få smake litt av fisken, og han spiste og gumlet, som den ekte monsen på to bein, som bruker å være på tv noen ganger.
Bare det at min Kasper spiste hjerte og slikt i tillegg.
Jeg vil helst ha fisken stekt og servert passe lunken, men bare en liten bit eller to.
Kasper derimot spiste som han ikke hadde sett mat. 
Eller kanskje han bare var ekstra sulten av all fjelluften.















Etter noen runder med fisk, hadde han kanskje skjønt at det var en sammenheng med denne stangen og fisken,
han satt iallefall timevis å voktet fiskestangen. Kunne jo dukke opp en flyvefisk til.
Denne stangen er jo ganske magisk. Hjemme så er det jo flygemus på den.



Litt ordentlig kattemat og fersk fjellvann smaker fortreffelig for en liten fiskerpus.

Mens jeg tok fortsatt drev med nattesøvnen min, i mors genser.

Men selv Kasper klarer ikke å holde seg våken hele dagen og sovnet av i gapahuken utpå dagen, velfortjent hvil!
Etter en lang dag med full fart.
Alle helter sover litt, også de små i pels.

Fredagskveld er det taco...selv på fjelltur.



Fin utsikt å våkne til!

Ganske fornøyd siden jeg fikk sitte på sekken først på hjemturen. 
Kasper skulle absolutt gå, så det var igrunn en grei fordeling.
Vi var helt enige uten en eneste knurr. 
Kasper gikk mange kilometer hjemover med noen innlagte pauser midt på stien.
Fikk prøver seg med å vasse over fjellelver, vil ikke gå først men kommer tuslende etter.











Omtrent halvveis, byttet vi plass.
Kasper var ganske sliten og ville hvile, så han fikk min plass på sekken. 
Jeg hadde jo snusen i sporene våre fra vi gikk oppover, og gasset opp tempoet videre tilbake til bilen



Kasper var jo så nysgjerrig med følge med meg og klarte ikke å ligge nede i sekken, men måtte ligge litt henslengt oppå sekken og teltet til han ble så trøtt at   han sovnet av.


En liten videsnutt kommer når vi er hjemme med bedre nett.

Ikke sant? 
Slike turer i Norges natur er vakkert, billig, opplevelserikt, og nært, og verdifulle minner uten at pengeboken tømmes.
Det enkel er det beste, nyt naturen og øyeblikkene med eller uten pus.
Bare pass på at pus også har det fint, om du drar på tur med eller uten pus.

Hilsen fra Fjellet, Jesperpus og fiskerpus Kasper.

Neste blogg blir en historier om en av småkompisene mine..

 

Kasper på kjøretur med Gubben

Ja gubben, det er samme store hesten som jeg har vært med på sledetur om vinteren
også var det flott bilder av samme hesten i boka mi.
Hvorfor ialledager skal en katt på kjøretur med hest tenker sikkert mange.
Det er rett og slett miljøtrening av lille Kasper.
Mange lyder, og lukter, store hester, andre mennesker, fremmende steder, bevegelser og lære seg å stole på mor.


Om han bare skal tusle rundt å plukke mus som jeg har fanget, blir han aldri vant til nye ting.
Og siden han har litt laster med seg fra kattungetiden som en hjemløs pus
må han jevnlig oppleve andre ting, som innebærer nye lyder, lukter og opplevelser.
Går det for lang tid, blir han mer skeptisk på nye ting igjen.

Så i dag ble det hestetur. bare for lære seg å håndtere alle lydene og luktene på en ok måte,
uten å få panikk eller stikke å gjemme seg. Og at hestene er store, men snille dyr, at menneskene er bare snille og vennlige.
Kasper blir jo skikkelig liten når han står ved siden en gigastor dølahest. 
Selv om Kasper er litt utrygg og synes disse hestene er langt skumlere enn småkompisene hjemme,
så klarer han etterhvert å sitte i ro noen øyeblikk,
uten å vil stikke å gjemme seg.

Sitte i ro lenge nok til å finne ut at situasjonen er helt ok,
selv om det ikke er like gøy eller kanskje litt skummelt.
Så er det ingen vits å ta frem gamle villkattfakter og kvasse miniklør og spinne avgårde uten mål og mening,
så i grunn var Kasper veldig flink  liten pus i dag.
Satt både i ro, og studerte omgivelsene,
tilogmed litt nyskjerrig underveis og kikket seg rundt på alt det som passert forbi i farten.
Ro nok til å observere og få med seg ting rundt seg og det som skjer.

Selv om det var skummelt, så var det ingen panikk, bare gikk å satt seg i fanget til mor.
Akkurat slik det skal være.
Det er lov å synes noen ting er skumle, det er bare om å gjøre å ikke bli skikkelig redd,
men forstå at det går ann å gå til mor å få trygghet og litt trøst, så blir alt så mye lettere å takle.
 Kasper begynner å bruke hode sitt mer og mer etterhvert som han får mange nye opplevelser.
og noen opplevelser må an få flere ganger og tid med, så han ser at ting er helt greit.
Før ville han jo bare stikke som ett jetfly om det kom noe skummelt.
Og hvorfor skal han oppleve skumle ting?, rett og slett for slik er livet. Det vil alltid oppstå ting som kan være skumle, og jo mer erfaren han er,
jo lettere vil det være for han å håndtere situasjonen med rett adferd, om han møter noe en gang han er alene.
Ikke bare fly avsted uten å tenke seg om, da havner han fort i trøbbel.




Flinke Kasper som kunne sitte alene på setet, selv når hesten var i bevegelse.



Ett lite øyeblikk med stolt liten Kasper som turte å sitte ganske nært hesten.
Kanskje ikke så skummelt for mange. men for lille Kasper er det en liten bragd.



Etter kjøreturen var hestene,  mindre skumle å være i nærheten av.

Hesten har ikke så liten å fargerik puppiasele som Kasper!



Stolt Kasper som kommer hjem med halen rett til værs, rett forbi meg.
Før han hopper opp i nærmeste stol og tar seg en veldig fortjent pusongehvil.
Miljøtrening er ganske krevende,
Kasper er på vakt hele tiden, så ikke rart han var sliten av opplevelsene.
Men det er i grunn greit, for da blir det også en god natt søvn både på han og resten av flokken,
Han er nok godt oppladdet til i morgentidlig, såpass kjenner jeg han.


En liten videosnutt.


mjau fra jesperpus.