21.05.2017

Endelig har fjellet snart fått klar sommerdrakten, snøen er nesten borte. Og det har livnet til liv med pips og alt som hører til.
Det blei til og med varmt å tasse i vei med all pusongepelsen, så sommeren er nok ikke langt unna.
Årets første fjelltur og Kasper sin aller aller første ordentlige fjelltur i Femundtraktene!


Kasper klarer ikke å gå så langt ennå, og sitter mye oppå sekken for å nyte utsikten.
Han har nemlig ikke lært seg at det er lurt å gå i ett passende tempo på lange turer.

Han bare løper i vei og da går det ikke lange tiden for han ligger strak ut på stien å puster med tungen hengende på tørk.
Så må han pent sitte på sekken å hente seg litt inn igjen.
På fine stier som her, kan jeg tasse i vei lengre enn langt, jeg har jo vært her før så vet at det blir en liten fiskestopp og hviletid om ikke lenge.




Kasper sliter litt på turen, ikke har mor med sengen hans og ikke har hun med kattedoen med blomsterduften.
Så litt betuttet blir man jo når man både blir dotreng og trøtt, og litt slutt må gi etter for det ene oppi en passene myk mosedott og slokner på hode oppi i sekken tilslutt. 
Men Kasper får sove akkurat passe mye før det blir en rastestopp og han får dra stompen ut av sekken og sjekke utsikten litt.








Snøen har smeltet og laget fine innsjøer rundt omkring langs stien der vi går, så Kasper får trent masse på å gå i vann og over små bekker. 
Nå labber han i vei, selv om det er litt vått, uten å tenke seg om eller klage høylytt over våte poter.
Men en vakker dag er nok bekken litt dypere enn lengden på potene hans...

Til slutt kom vi fram til helgas stoppe plass,

Kasper ble ganske fornøyd når han skjønte at han ikke måtte vasse over denne elva også. Men endelig skulle få hvile potene sine. 
Her var det til og med svømmende pips ute på elva og det var fasinerende for oss begge to. 

Kasper overlot disse pipsene til meg, og satte seg trygt og tørt bak meg. Men vi måtte nok bare innse at disse svømte i vei til tryggere farvann.










Og det gikk ikke lange tiden før Kasper sloknet blant ryggsekker og klær.
Ganske sliten etter alle opplevelsene underveis.

Helt ny plass for Kasper med bare nye lukter og lyder hadde tømt han for alle pusongekrefter.


Mens Kasper slappet av, var det fisking og musejakt på programmet. 




Og selvsagt når matlukten kom sigende oppi ryggsekken og forbi snuten til Kasper våknet han og var helt sikkert ganske sulten.
Og siden det ikke var særlig mye mus å finne, blei det medbragt turmat på oss puser i dag.










Foruten Kapser som jaktet maur,  og forsynte seg stadig av forbipassernde maurer som ante fred og ingen fare når dem hastet forbi poten hans.

Han har ennå ikke lært at maur er skikkelig ekle skapninger som kryper inn i pelsen, klør og er skikkelig ufyselig når det blir mange nok. 

Så jeg nektet å sitte i ro, før jeg fikk sekken min pent hengt opp i nærmeste tre langt over disse maurkrypene.
Her kunne jeg hvile i fred, med utsikt og uten maur i pelsen i min.




Kasper kom selvsagt oppom en tur og skulle snike seg plass sammen med meg i sekken, men jeg kunne bare frese beklagelig til han at det var ikke plass.






Kasper fikk iallefall mer en nok frisk luft denne helga, og fullførte helgeturen på fjellet med glans.
Bare litt maur i pelsbuksene iblant, men når han får noen turer til, så lærer han at man skal sitte i ro når man fisker, ikke forsyne seg i ryggsekken selv, og ikke holde seg i timesvis, det går nemlig helt fint å gå på do i all mosen.


Her er det ikke snakk om dyre fjellstøvler, men at nystrøkne pelsbukser og tigerpoter holder i massevis,


Og "stinkdyret" er skikkelig fornøyd når han får prøve å gå fremst med sine hvite knestrømper.


"kommer dere?"


Ha en fortsatt fin søndag, Snart er vi hjemme i Tigerskogen og løper :-)

 

Paradedag i mai

Parade i mai.

Jeg og mine venner, småkompisene og nabojentene har vårt eget lille parade tog.
På en sånn pusevennlig måte som både jeg og hestevennene mine liker; stille, skog, og litt godis.

Jentene er som jenter flest, fletter og ordner hestene så fin med sløyfer og pynt.
Småkompisene er i alle fall mer tålmodige med slik pelsstell enn meg.
Jeg hadde ikke giddet å stå i timevis på denne måten, men så er jentene veldig snille og tror nok småkompisene synes det er litt stas.
Og jeg selv, jo ligger strak ut i vårgresset og koser meg i sola, mens jeg venter på at de skal bli klare.

Da er det klart for årets dyrevennlige pusonge-maitog.

Jeg får selvsagt sitte på hos den største av småkompisene,  bak oss tripper småkompisene på rekke og rad.
Sånn går vi i vei, på rekke og rad, litt alle veier, litt bak og litt på siden.



Da andre skravler og jeg holder utkikk etter pips.
Tenk om jeg kunne fikset en pips til 17. mai lunsjen vår i skogen.



Pipsen  synger med fullt nebb for oss, mens hestene tramper i vei, helt ute av takt, ut av veien og innover i skogen. 



Det er skikkelig koselig å gå her, og bare sitte på hesteryggen å holde utkikk.
Glemmer jo helt av at den der hesteryggen er ikke så bred, akkurat plass til pelsstompen min,
noen ganger sitter jeg og holder utsikt fremover. og andre ganger henger jeg bare tvert over og dingler med to tasser på ene siden og de to andre tassene på andre siden.

Noen små pauser har vi også, vi har det jo ikke travelt i det hele tatt.
Småkompisene har også super god hørsel og de har gjerne småpauser og står slik å lytter, akkurat som meg, tror de hører akkurat de samme lydene som meg. Nemlig: mange småpipser som flyr hastig mellom tretoppene.

Blir jo sliten i stompen og krøllete i pelsbuksene av å sitte å gnikke oppå den hesteryggen, så jeg må ned på stien å strekke på pusongepotene og rett opp krøllene. Dessuten var jo det kommet fullt av hestehår i pusongepelsen min.

Men aller viktigst er at jeg kan gå fremst i pusongetoget.
Jeg først og alle de andre etter.






Men de hadde nesten sovnet mens de ventet på pelsstellet mitt, så jeg måtte snu meg å mjau til de at de måtte traske på, snart lunsjtid nemlig.

Ved en slette i skogen var det fin plass å sitte. Jentene ordnet hestene og satte de til å hvile ved noen trær.
Lunsjen hentet jeg fram fra sekken med litt hjelp og opp på det fine krøllete grønne bordet vårt.

Is, brus, jordbær og deilig våtfor, ble tryllet frem av den magisk sekken min.










Jentene var skikkelig sultne og hestene knasket i seg gulerøtter, mens jeg måtte forsyne meg selv skulle jeg få noe. Men det er ingen problem, jeg er jo vant til å ordne mat til meg. Men fikk bare stjelt noen munnfuller med is, før den ble tatt fra meg.

Men selvsagt hadde de ordnet med ordentlig lunsj til meg. De koste seg med is og jordbær og jeg med våtforet mitt.












En perfekt  utelunsj  med gode venner rundt, nabojentene, alle småkompisene og en hel gjeng med pips som holdt konsert for oss i en solfylt vårdag, med noen maur som hastet ivei og noen hestehår som tok luftveien forbi oss.

Nå er det bare 364 musedager til neste paradedag.








Ha en fin 17mai feiring, og ikke glem å lage pusevennlig 17.mai dag for oss puser. 

17. mai mjau fra Jesperpus.

Vår i Tigerskogen


Endelig er det blitt vår i Tigerskogen,
Kasper får lov å være med å utforske skogen sammen med meg.
Han trenger litt ekstra trim, så han får ut all energien sin.


Kasper er for ung til å være ute alene, så det er alltid noen tobeinte sammen med han, i tillegg til meg da.
Så har han bjelle på, slik at han er lett å oppdage, når han smyger seg forsiktig rundt omkring.
En av grunnene at han er utendørs sammen med meg, er for å lære hvordan, hva og hvor man har lov å ferdes.
Og at snart er det sommer, da kan det plutselig være en dør som står oppe og han kan fort rote seg utendørs uten at noen ser det.
Da er det greit han vet hva man gjør ute.

Men det viktigste er at han får være i aktivitet og bruke sansene sine sammen med oss, som en flokk.
Da føler han seg trygg, og så vi koser oss alle 3 sammen med å utforske tigerskogen som kommer frem av all snøen og alt nytt liv om kommer.

.

Mange lurer på hvorfor han hele tiden har på seg sele og en langt blått bånd utendørs.
Det er fordi han i begynnelsen når han var ute, var skeptisk på ulike lyder, og ville stikke å gjemme seg på de merkeligste plassene. Gjerne langt inn og under noe så han var håpløs å få tak i, selv ikke jeg giddet å krype etter han på slike steder, bare for å bli møkkete i pelsen min.

Nå når han blir redd, holder mor i båndet, og stoppet han fra slike avstikkere. Mor løper i stedet sammen med han inn i huset eller på terassen.
Så nå har han lært, at når ting blir skummelt, kan han løpe inn, i stedet for å rote seg bort på steder ingen kan finne eller hjelpe han.

Tauet brukes også til å nappe i han når det kommer biler på veien, så han får litt ubehag og løper inn, når biler nærmer seg. Kasper skjønner overhode ikke at biler er farlige, og kunne likså greit sitte midt på veien.
Hadde han bare kunne sittet like fint på tacobildene...


Med hjelp av tauet kan mor nappe i han selv om hun ikke står helt nært. Da skjønner ikke Kasper at det er mor, så han ikke blir redd henne. Men når det gjøres omtrent når bilen passerer, så tror han det er noe ekkelt med bilen.
Så nå, når bilene kommer forbi, løper han inn i hui og hast. 

Fordi Kasper har den bakgrunnen han har, og fort kan bli skeptisk til ting, vil ikke mor rettlede han med å "ta" i han. Men det blåtauet er på en slags måte en forlenget usynlig arm, som mor bruker. Hun er jo ikke like tigerrask som meg, som kan nå han igjen med ett byks eller tigersprang.
Men iallefall så holder han seg stort sett unna veien nå og synes det er mer stas å være med meg inn i Tigerskogen.



Noen ganger løper vi med tigerbyks og super fart i vei før mor er klar, rett ned til Tigerskogen.
Jeg har så utrolig mange ting å vise han der nede.

Alt i fra ekornhusene til de skikkelige klatretrærne som vi kan teste tigerklørne våre.
Og for ikke å snakke om bekken min som renner gjennom tigerskogen, nå har jeg omsider lært Kasper at vann er like ufarlig som hjemme.
Og han kan både hoppe over bekken og gå på pusongebruene mine uten å klage med slike Kaspervræl, bare fordi jeg ikke er på samme side som han er.







En annen lek vi bruker å gjøre i Tigerskogen sammen med mor, er å snuse frem godiser som er gjemt på bakken blant alt lauv og gress.
Da må vi bruke nesen og snuse frem godisene som mor har gjemt.

Kasper begynner å forstå poenget, og er begynt å bli en skikkelig supersnuser etter godis.
og ikke minst er han skikkelig sliten etterpå.  
Fin pusongetrim!
 

Så det viktigste vi gjør er vanlige katteting, og leker og tester smarte jakttriks og trener jaktinstinktene våre. 
Så passer jeg selvsagt på å vise han hvem som er sjefstiger i skogen her.










Vårhilsen fra Tigerskogen


 

Litt om hvordan vi katter sanser på tur.

Har du tenkt over at vi katter oppfatter verden rundt oss anderledes, enn du på to bein gjør?
 
At vi ikke ser de samme fargene?
Ikke ser like tydelig på avstand?
Ikke har samme oversikt i terrenget?
og vi bruker lukt og hørselsansen mye mer, fordi det er så mye bedre en synet vårt og alle dine sanser?

Hvorfor trenger du å være klare over det, tenker du kanskje?
- Jo fordi verden oppfattes og oppleves helt anderledes for oss katter enn for dere mennesker.
Dere må vite hvordan vi ser på verden for å veilede og tilpasse turen og inntrykkene best mulig for oss.
Det kan kanskje gi deg svar på hvorfor vi noen ganger ikke vil gå og andre ganger vil gå andre veier enn hva du hadde tenkt.
Da vil du skjønne hvorfor, istede for å irritere deg over at vi ikke gjør som du tenker.

Best å følge med på skogsveikjøring, kan komme ei mus over veien..

Vi går ALDRI på tur i fra pusongehuset, vi kjører alltid på andre steder for å gå på turer.
-Det er fordi Kasper skal ikke lære seg å gå bort fra pusongehuset-
.

Det vil si at vi alltid er utenfor vårt territorie på tur.
På en del av turene vises ikke jeg, men jeg er med, bare sover i sekken.
Mens Kasper må trene på pusongelivet uten meg, men jeg er aldri langt unna, dukker gjerne fram i matpausen. 

Kasper får være min demostrasjonskatt i dag, siden han er en fersking ute i den store verden, er det tydeligere å bruke han.


Mor bruker ofte en slags App (ut.no) på telefon sin, som hun ser  hvor hun er og hvor hun skal gå.
Hun husker nesten ikke noe, det er flere ganger vi har gått oss bort fordi hun ikke har like god husk og sanser som oss.
Bare skarvlesansen, men den hjelper oss sjelden på rett vei.

Vi katter har på en måte en slags app inne i hodet vårt, som vi hele tiden oppdaterer med lukt, lyd og synssansene våre.
Den bruker vi for å orienterer oss hvor vi er og hvor vi skal. Så vi katter fant i grunn opp denne appen lenge før dere.
På en måte lager vi oss ett kart med bilder, lukt og lyder i, alle steder hvor vi er.
Der lagrer vi også gode og dårlige minner, for vi har en enorm lagringskapasitet og god husk.

Jeg kan ligge i sekken å slappe av på tur, plutselig nede i sekken kan jeg kjenne igjen lukt og lyder som forteller meg akkurat hvor jeg er, feks at det er omtrent 300 meter igjen til bilen, så da hopper jeg ut av sekken og løper siste rest av turen. Dette skjer på steder hvor jeg er ofte på tur. 

Først litt om kattesynet.
Vi ser ikke farger slik som dere mennesker, og heller ikke skarpt på lang avstand, selv om vi har tigersyn altså
Så når dere ser ett bilde med mange vakre farger, kanskje vakre blomster og planter, og den røde/hvite stompen til Kasper

Så ser vi katter ett ganske kjedelig bilde, kanskje bitte litt grønntone og en anelse blåtone,
og alt det som er langt borte ser vi litt uskarpt, men også det som er helt helt nært.
Derfor om du noen ganger gir godbit i hånden, så må vi lete litt med nesen for å finne den,
eller den agurkfilmen, hvor mange katter blir skremt,
rett og slett bare fordi vi ikke er helt fokusert, og skarpsynet er på. Så det er litt dårlig gjort å skremme eller erte oss for slikt.

 
Fine blanke rødfargen til Kasper vises ikke på bilde vårt, bare den stolte stompen, mer trenger jeg igrunn ikke å vite om han.
Derfor kan en stor stein eller en busk se ut som noe skummelt for oss på avstand.
Ikke lett å se om det er en stein eller hund som står i ro.

Men derimot er bildet vårt pyntet med vakre lyder fra fristende fulger, insekter, kanskje en mus,
potene til Kasper og båndet hans i lyngen, (Rød prikker)
Og for ikke å nevne om alle luktene, 
over alt er det lukt, all slags delikate lukter, som vi sniffer inn i den fantastiske gode nesen vår.
Det er lukter i fra planter og trær, insekter, kasper, potene hans, sporet hans og båndet hans. (blå prikker)
Så når vi legger inn alle lydene og luktene våre i bildet så blir det like vakkert som ditt synsbilde, synes vi.

Så vi ser ett vakker bilde vi også, bare på en helt annet måte. Ett sansebilde kan det kanskje kalles.

Derfor er det ikke sikkert vi ser akkurat det samme som du ser, og oppfatter verden helt anderledes pga av alle luktene og lydene.
Så om det kommer en hund i møte med oss, så ser ikke vi hvor stor eller liten den er før den er ganske nær, kanskje den lager lyder som du ikke hører? eller at vinden går fra meg, så jeg ikke kjenner igjen lukten av hunden. Det ville fortalt meg om det var en kjent eller fremmend hund. 
Men for sikkerhets skyld hopper jeg opp på mors skuldre, eller på annen måte i sikkerhet.
Jeg er nemlig veldig vàr på slike ting vi møter, hører det kommer noen lenge lenge før mor,
og vil omtrent alltid i sikkerhet før mor har oppdaget at det kommer noen.

Men nå er snøen snart borte og Kasper må lære å gå, ikke bare sitte i sekken.
Ikke alltid han er like enig, er nok blitt godt vant til å hvile stompen i høyden.
Så i starten og litt ennå, går han bak mor, mens hun lokker han etter seg, så får han ros hver gang han kommer.
Litt etter litt blir han oppmuntret til å gå foran mor.
For det er mer oversiktlig for mor, at han går foran i båndet sitt, men mer skummelt for Kasper.


Men har du tenkt over at når han skal gå der fremst?,
- skal han være den som først møter verden.
Det er jo helt nye lyder og lukter for han, som kan være ganske skummelt, og han trenger masse masse oppmuntring og støtte for å ha nok selvtillit til å gå fremover. Møte opplevelsene.
 
Og så må han lære å følge stien, fordi det er ingen selvfølge at det er akkurat på stien han skal gå.
For Kasper er det like naturlig å smyge seg ute i lyngen nemlig.
Hvorfor skal han følge streken fremover, når det er 1000 spennende ting til høyre og venstre?
Det har han spurt mor ganske mange ganger om, uten å få ett ordentlig svar.
Mor må fortelle han hele tiden hvor han skal gå og hvor det er rett plass å gå.

Og det er skikkelig pinlig å høre på, da kryper jeg godt ned i sekken min. Iallefall om det kommer folk.
Dem tror sikkert hun er helt gal og prater en hel masse tull med en katt.
Men på videoen hører du galskapen, og ser du hvor Kasper går i rykk og napp etter som han gjør seg kjent med området, lagrer nye lukter og spennende lyder. Legg merke til halen som slår side lengst i spenning. når han får ros så går han fremover og halen til værs. 
og alle ganger han stopper for å se mor, å vil ha bekreftelse på at han er flink og det er trygt å fortsette.
Turene bort fra bilen går alltid slik i ryk og napp, masse ny info med lukter og lyder som skal lagres underveis.

Kanskje dere er som mor, ikke alt dere fikk med dere?
Da skal du få se en ny film hvor alt vises bedre!
 I starten ser dere hvor Kasper snuser på alt, noen lukter for kartlagring og noen lukter fordi de var ny og ekstra spennende.
Han stopper og snuser, går, stopper og snuser og går hele tiden.
Mens på slutten av filmen går vi tilbake til bilen. Ser dere forskjell i tempoet?
Han stopper omtrent ikke, bare går målbevist rett frem på stien, bare registrerer i sansekartet sitt, inne i hodet at han er på rett vei.
Derfor har han mye større tempo hjemover.
 Ikke fordi han savner hjem, men han slipper å lagre alle nye luktene  og han kjenner seg rett og slett igjen med sansekartet sitt.
Denne stien er nok lagret i appen hans i mange mange år.
 

hJWpMssvDrE

Og nesen er så god at selv om det er flere timer siden vi gikk samme sporet,
så lukter han lett hvilken vei som er riktig hjemover,
selv om vi kommer til steder hvor det er nye stier eller stier som skrysser hverandre.
Så nå kan vi se at Kasper, snart 7 månder, begynner å trene på sansene og ikke minst bruke dem,
Men han har mange månder og timer med trening for dem finspisset skikkelig.
Men det er ennå lenge til han har så mange bilder i hodet sitt,
at retningssansen er godt utviklet til å ikke rote seg bort, som mor. 
 
FXTZNOEV2aQ
 

En annen ting dere kanskje legger merke til er at vi katter hele tiden vil opp på steiner,
stubber  og matmors skulder, for å få oversikt.
Kasper er ikke noe unntak..., nesten ikke til å rikke ned av utkiktspostene sine

 

Det er ikke så rart når vi går helt nede på lyngen, der ser vi faktisk veldig lite og føler oss skikkelig sårbare.
Når vi ser lite, har vi dårlig kontroll på hva som er i våre omgivelser. Det liker vi ikke, iallefall på fremmende plasser.
Man føler seg liten og litt usikker.
Noen ganger er det best å bli båret til man kommer til ett mer åpent område.
 Eller få sitte på skuldrene eller sekken til man har fått oversikt.

 
u3twiN8WGWk
 

For jeg ser mye bedre fra matmors skulderperspektiv enn nede i lyngen hos kasper.

 
LySrmQIW6LU
 

Kanskje det var litt forklarende til hvorfor vi katter ikke alltid bare løper i vei på tur,
Vi har ganske mange inntrykk som skal lagres underveis. 

Vi er hverken lat eller dumt, tvert i mot.
Vi opplever og møter verden ganske anderledes enn alle eierne våre,
Når du ser verden i fra vårt ståsted og i vårt tempo.
Så opplever du så mye mye mer,
og ikke minst du er blitt ett klokere menneske!

Og det er noe å tenke på når dere tar med ut katten på tur. Det er ikke bare sele og line den skal forholde seg til, men  også alle inntrykkene.
Gå derfor ut med katten når den er opplagt og uthvilt.
Og sansebruk er verdens beste middel for katter med masse energi, og ungdomskatter med masse overskudd, innekatter som trenger mer mosjon.
Kasper blir iallefall både fornøyd og sliten etter alle inntrykk.



Siden dere har lest helt hit, skal dere får litt bilder fra gårdagens tur:  


Min tur å sitte på utsiktposten.


LIten pause, med klatring og utsikt.



Før vi fikk masse snø og haggel og kom i ly. Skikkelig godt å få varmet potene i ullgenseren min.

Kasper skulle også ligge inni her, ikke særlig god plass altså.











Mjau fra Jesperpus og ferskingen Kasper.




 








  

Kasper har kommet over vannskrekken.

Ja  endelig er han kommet over skrekken for det våte elementet i alle varianter.

Værre er det med kattefolket, snakk om å vri seg i stresslessen og frese sure meldinger utover tastaturet, over å se at Kasper bader.
Tror nesten kattefolk har like stor vannskrekk som Kasper.
Eller som bare MÅ absolutt skal fortelle alle merkelige grunner for at kattene ikke skal vaskes.
Tydelig mange myter om bading av katt ute å løper.

Selv om han ikke akkurat er noen badenymfe, så godtar han å bli våt og vasket.
Gjentatte ganger i karet med litt vann, så har han funnet roen.
Nå er klørne inne og ingen høylytte vræl, som om mor liksom prøver å drukne han.

Jeg satt nemlig selv på vasken rett ved siden av og så med mine egne pusongeøyner at han kun hadde vann til litt oppå potene.
Dessverre klarte jeg ikke å filme dette med mine egne poter, men det er igrunn ikke så mye å vise, tror de fleste vet hvordan en redd katt høres og ser ut.
For akkurat slik var det. 

Hvorfor må Kasper bade?
For Kasper sin del er det flere ting.
En del av opplæringen å akseptere å bli vasket når han blir voksen blant annet.
Det er mye enklere å vaske en voksen katt som er vant med det siden den var liten. 

Kasper har  hatt skikkelig vannskrekk.
Å la han få leve slik med angst for alt av vann, er ingen god mestringsfølelse og gjorde at han tok helt feile valg / hadde feil adferd.
Når vi var på tur, skulle han snu eller stikke, hjemme var det snakk om kvasse klør eller mindre vakkert sangkor på vaskerommet.

Men han har sett meg gå over bekker, sølepytter og å bli vasket, har det økt nysgjerrigheten hans til å utforske vannet. I alle fall litt mikroskopisk!

Jeg har gjort det mindre dramatisk og ufarlig, når han ser jeg går over, han vil jo aller helst henge i halen min,
så da var valget enkelt for han, lukke øynene å la det stå til.
Han har blitt utfordret til å ta raskeste veien over søla i stedet for rundt.

Noe som har økt selvtilliten hans og at han gjør ett fornuftig valg i stede for å få panikk.
Nå kan han også spasere rett over sølepytten, i stedet for å snu på flekken å løpe inn.
 

Så det er mestringsfølelse og styrking av selvtiliten hans.

Det er ikke bare mennesker som trenger det, men også Kasper som var en redd liten pus,
er det ekstra viktig med slike erfaringer som styrker selvtilliten hans.
Så han kan gå med den bustete halen sin stolt til værs, ikke krype langs marken som en ål.
Han skal jo bli en stolt voksen og fornuftig katt, som meg. 

Så med å motivere Kasper til å endre adferden, til å ta rett valg som gir han belønning med ros, godbit og samvær med meg.
I stedet for å flykte, en adferd som gir stress, frykt og kan få han inn i dårlige opplevelser.
Da lærer han å vurdere en situasjon, ta valg på egne poter og ikke minst ta de rette valgene.
Dette kalles livsmestring i pusongelivet.

Slike valg må han ta fremover selv. Det gjelder ikke bare på bading. Men nå har vi fått noe av det på film, også når vi er på skogstur, der har han lært ting som jeg skal potere om en annen gang.


Kasper trenger ikke å bades, Katter vasker seg selv!
Hvordan kan de vite slik som aldri har truffet Kasper?
Nei han vasker ikke hele seg slik han burde, faktisk. 

Kanskje han som kattunge fikk mindre opplæring og ro til pelsstell pga av redsel og stress som villkatt med familien sin?

Nå har han fått mye lengre pels, mer voksen pels og har ikke helt fått dreisen på ordentlig kattevask, ennå.

Derfor han har fått litt hjelp til å ha en pels som floker seg mindre, noe som gjør det er enklere for han å gjøre pelsstellet selv.
Dere har jo selv sett flekken på nesen med mat som han har hatt, bryr seg ikke om en skikkelig snutevask etter måltidene engang.


Dyremishandling å bruke såpe i en kattepels, det ødelegger fettlaget og han kan ikke være ute!
Det er ikke dyremishandling å vaske katten i såpe som er beregnet for katt. Dyremishandling er ett begrep som bør brukes når det utøves vold eller dyr påføres lidelser.
Ikke vask av en katt! 

Både jeg og Kasper har egne såper for katt som vi bruker, kjøpt hos veterinær, og det er ikke farlig for katt.
Både huden og pelsen har godt av det og det er ikke farlig selv om vi slikker oss tørre etterpå.

Om vi blir vasket med lunket vann (37/38 gr) en gang i blant ødelegger det ikke fettlaget, ei heller om det brukes mild såpe som er beregnet for katt.

En gang i blant, er kanskje omtrent 1 pr mnd, det varierer alt etter hva vi skal ut på.
Vasker man veldig ofte, og bruker mye schampoo/balsam, da går det ut over fettlaget. 
Spesielt de som velger å bruke shampoo for mennesker, noe vi ikke anbefaler, blant annet fordi vi slikker pelsen mye etter vask.

Andre bruker grønnsåpe, og det finnes mange typer grønnsåpe på markedet.
BRUK ALDRI GRØNNSÅPE SOM ER KJØPT PÅ DAGLIVAREBUTIKK, som man vasker gulvene med.
Kan bruke en medisinsk grønnsåpe, som kan kjøpes på apotektet, Barnengens grønnsåpe, ca 80 kr for en flaske. blandes ut i vann før bruk, 1 skje pr. liter vann.
Det er en rein grønnsåpe uten fargestoffer, baktericid eller parfyme.

Zalo er det også noen som bruker, vil ikke anbefale å bruke denne heller, da den ikke er beregnet for katter,  men vask av kjøkkenutstyret.
Både grønnsåpe og zalo fjerner fett, dvs. disse fjerner fettlaget i pelsen også. 
Men om katten din har fått en oljeflekk i pelsen, kan disse brukes for å fjerne oljeflekken, men skyll godt etterpå i vann.

En del katter, spesielt ukastrerte hankatter får fettlag ved haleroten som kan med fordel fjernes med en vask i blant.
 


Min katt på 16 år har aldri måtte vaske pelsen sin, veterinæren skryter over hvor fin pelsen er. Unødvending å vaske!

Vi som har langhårete pels, synes det er godt å få litt hjelp til pelsstellet.
Enten børsting eller vask som fjerner løse hår, så vi slipper å slikke i oss masse løspels, spesielt nå på våren.
En ren pels floker mindre og er lettere å holde rein.

Dessuten er viktig moment er at både jeg og Kasper er ute å representere katter på ulike arrangement, også besøk hos folk som lett kan bli syk, og da må vi være velstelt og ikke minst skikkelig rene.

Vil tro at når dere tobeinte skal ut på noe spesielt, har dere på rene og pene klær.
Vi vil også gjøre ett så godt som mulig inntrykk på vegne av alle katter.

Spesielt siden vi lever livet ellers, så er det fint å være ekstra ren når det trengs, i alle fall når vi besøker personer som er syk eller lett kan bli syke. 

Og de som har stjålet litt pelskos, vet vi har en vakker og myk pels. 
Ikke fordi mor børster oss hver dag, men godt tørrfor fra Eukanuba og mye kjøttmat ellers, i tillegg til en ordentlig kattevask med shampo og balsam i blant.

Det gjør pelsen lettstelt og når solen er fremme skinner det blank og fint i pelsen. Det er ett godt tegn på at vi har det fint og er friske.

En liten videosnutt, der det ikke er vanskelig å se endring i adferden til Kasper, fra litt store skeptiske øyner og mjauing, til han slapper mer av og undersøker det mor driver på med.

Men aller helst vil han kommer bort til meg som sitter å følger med han til høyre for skjermen.
Jeg sitter der å holder han med selskap til han ferdig, og det føles litt greit for han.

6daNBunbDEU

Ikke lett å få med alt på video, siden fokus er på Kasper, 
Men bading foregår i flere punkt, og for hvert punkt skal han slappe av før mor går videre til neste.

1. Opp i karet
2. Ha i vann
3. Fukte pelsen
4. Unngår hodet
5. Schampo i 
6. Skylle godt
7. Balsam
8. Skyller flere ganger
9. Hånduk rundt
10. Løftes ut
11. Tørkes med håndkle.

Så bading er ikke en jåleting, det er mange årsaker til at Kasper bader, og det har aller mest med viktig mestringslæring å gjøre, og lære seg å stole på mor og håndtering.
Og renslighet da, siden vi noen ganger må være ekstra rene.

HER KAN DERE LESE LITT OM NÅR JEG BADET FØR UTSTILLING

Men det er mange som ikke vil vaske kattene eller som trenger å vaske kattene sine. og det går helt fint. 
Så lenge de klare å ordne pelsen sin, så kan mange katter klarer seg fint uten en ekstra vask.
Det trenger ikke å være noe som helst dårligere katteliv.

Men langhårete katter må man passe ekstra på, slik at ikke pelsen floker seg, da blir den skikkelig vondt å gå med.

Men hos oss er det også andre ting som betyr mer en akkurat selve vasken. 
- at Kasper skal også lære seg å svømme, akkurat som meg.

Og da må han være fortrolig med- og i vann, og  nok mestringsfølelse til at han tar valget selv til å svømme.
For selv om katter ikke liker vann, så kan de aller fleste katter svømme.

Når han har funnet ut det, ja da er han klar til sommerens fjellturer og fisketurer.
En liten sikkerhet å vite at han vet han kan svømme, om han er uheldig å faller ut i en bekk/elv.


Her er noen videsnutter fra når jeg svømmer:







Ha en renslig helg!

Mjau fra Jesperpus


 





 

Vi har fått oss ekte enepusbolig!

Vi katter er jo skikkelig fæn av esker til å leke og  sove i. 

Det er jo reine julaften når mor kommer hjem med store esker med varer til nettbutikken.
Da er ut med alle puppiaseler og annet katteutstyr, og full lek i pappeskene.

Men nå har vi fått oss ekte pappeskehus, i fine farger og skikkelige vinduer og ordentlig dør tilogmed

Fort deg mor å få opp ett hus da!
Skikkelig spent på hvordan det ser ut!

Bruksanvisning er med, men jeg vet da virkelig hvordan jeg skal bruke ett hus!

Men Kasper derimot, er ikke helt sikker, tror det meste er liggeunderlag.

VipsPips - første hus ferdig, mitt selvfølgelig!

Kasper har bare så lyst å prøve, men han er lillebror, så han får vente til jeg er fornøyd med min prøving.

Heldigvis er det ikke plass til han inne i huset, så han prøver å ligge på utsiden, selv om han overhodet ikke er fornøyd med det.
Selv om det gamle papphuset står ved siden av, så var ikke det godt nok lengre.

Så mor må montere opp ett til hus i full fart til Kasper.


Tenker det er beste jeg kommer ut og hjelper til.

Og vips, der smatt Kasper inn i huset mitt.

Vet ikke hvor mange ganger jeg mjauet til Kasper at han ikke får ta inn mus i mitt hus, tenk om den stikker seg under kjøkkenbenken min f.eks!
Men tror du det nytter å mjau til han?

HgwSgan38Rw


Gulvet innvendig, eksklusivt gulvbelegg med moderne mønster.


Bitte litt klipping og liming så vindu og dørene som er åpne får litt fint pynt og farge.

Ekte dørhåndtak

Sklisikker grunnmur.

HoHoHo...Kasper trodde han skulle ligge i mitt hus, så må han flytte i eget hus !

Fornøyd huseier av en enepusbolig!

Disse husene får du kjøpt i nettbutikken vår, http://jesperpus.com/produkter/​

ROSAHUS KJØPES HER

BRUNT HUS KJØPES HER


Mjau fra Jesperpus og lagerassistent!

Påskehelga kort oppsummert!

Påskehelga kort opp-pusert!
Skikompis kom på overraskelse besøk, så da fikk vi oss en ekstra fin og vårlig tur i skogen. Kompisen min er verdens mest snilleste pusongevenn,
Kasper fant fort ut akkurat det samme som meg. Vi har verdens beste kompiser, selv om de bor langt borte.
Men da er det ekstra stas når de kommer innom.

Og jeg er lovet at snart skal jeg få treffe begge to, til og med med bestevenn, som det er lenge siden jeg har truffet.
Kasper har aldri truffet han. Så han kan bare glede seg, og gleder meg til å vise bestevenn min lillebror.


Sjekk hvor stolt Kasper er som får min skikompis helt for seg selv!


Og Svartpus kom forbi her en dag. Han har jeg ikke sett på mange måneder. Men han har det like travelt som alltid.
Stadig på vandring etter nye eventyr.


Jeg løp etter han nedover veien, men han hadde bare tid til en liten snutesnusing, før han labbet i vei.
Men jeg får jo ikke lov å gå like langt som han.
Så jeg satt midt på veien, å så at til slutt ble Svartpus bare en liten svart flekk langt borte til han forsvant.


Vet ikke helt hvorfor det begynte å snø så fælt, kanskje fordi skikompis er her?
Men det var snø i alle retninger, og jeg som har begynt å skifte til sommerpels, ble det kaldt. 
Så har holdt meg i stallen en del disse dagene. Dessuten er ikke musene heller ute i dette været.


Det er jo ett slit bare å komme seg i stallen, kanskje jeg burde klage til kommunen på dårlig brøyting, det har jeg hørt alle de andre snakke om, og at det bruker å hjelpe å klage litt.


Ja og Kasper har fått lov å være med meg i stallen. Men er snar om å rope på mor om hun gjør noe annet.
Han er ganske mammadalt i blant.



Kaninene har han fått hilse på mange ganger.

Ellers er han over alt, høyt og lavt i stallen og i alle rom der. 
Samler edderkoppvev i halen og barter.


Kasper begynner å bli ganske tøff med småkompisene. Og lurer svært på hvorfor de spiser noe annet enn han.
Sitter alltid mye å studerer hestene når dem har fått maten sin.




 

Hjemover måtte han slite med all snøen, og før han kom seg til pusongehuset, var han dobbel så tung, med alle snøballene på magen.




Ellers har jeg passet på å banke han litt ute, må jo sette han litt i respekt her.
Tross alt jeg som er eldst og min eiendom.
Og i tilfelle han blir større en meg, så er det greit å banke han litt for i dag, og for noen dager fremover i samme slengen. 
 

Og mer tur i dag.
Før løp kasper når selen kom frem, mens nå vet han at det blir tur ut.
Prater alltid når selen kommer frem

5z6UzAGRQfM

Så en liten tur i dag ble det, før helga var over. 
Fortsatt vinter, så godt å komme i hus underveis å få varmet potene.
Jeg kan jo liksom ikke skifte til vinterpelsbuksene mine nå
.









Kanskje kommer våren neste uke?

Vintermjau fra Jesperpus.

Drikker katten din NOK vann?

Vannet er ikke bare for å vaske seg utvending, det skal faktisk vaske kroppen min innvendig, eller rense kroppen min for uhumskheter, som det heter for pene bypuser.

Da må det være en viss sirkulasjon, ett samspill mellom hjerne, hormon og nyrer, slike fæncy organer jeg har inni meg.
Det trengs godt med vann for rensing innvending, det må sirkulerer jamt og trutt, både inn og ut.

Fra den tiden vi levde i ørken, konsentrerte vi urinen.
(Kort forklart, vannet som kommer til nyrene, tilbaketransporteres til blodet, istedet for ut i urinblæren, på en måte ett slags gjenbruk av vann.)

Det gjorde oss i stand til å overleve på små mengder vann, vel og merke ganske nødvendig i vårt opprinnelige habitat.

Slik virker faktisk kroppen vår fortsatt, selv om vi ikke lever i ørken eller kun av byttedyr.

Det kan dessverre gi oss kattepuser noen helseproblemer, det er altfor mange katteeiere som ikke tenker over hvor viktig vann er, for oss puser. Som f.eks. kanskje bare spiser tørrfor, overvektig, for lite aktivitet, eller bare rett og slett altfor lite fristende vannskåler.

Med drikke, menes vann.
Du må huske på at vi katter ikke skal ha vanlig melk, mange katter reagerer på laktose i melken.
Men en liten "goskvett" med laktosefri melk, kan godt gis en gang i blant. Finnes egne typer kattemelk, beregnet for katter.

(Det er ikke så nøye at din oldemor bare ga katten melk og den ble 19 år, vi vet bedre idag. Oldemor sin katt drakk nok vann ute, eller i drikkekaret til gokua)

-Jeg synes av og til melk er godt, sånn omtrent en gang i måneden kanskje.

Vet du hvor mye din katt skal drikke?
Det er veldig greit å følge med på hvor mye katten din drikker.
Drikker den for mye, eller for lite i forhold til normalt, er det ofte tegn på at noe kan være galt med pus.

Jeg vet iallefall hvor mye jeg drikker, og får i meg i løpet av en dag. Litt ulikt på hva jeg spiser, aktivitet og tempratur, men nesten 2,5 dl faktisk.
Jeg drikker litt vann mange ganger i løpet av dagen, så får jeg væske gjennom maten, både musefangsten og maten som serveres inne.

En potemål på hvor mye væske pr døgn katten trenger er:
ca 40 ml x antall kg, dvs en katt på 4 kg skal ha ca 1.6 dl væske pr døgn, noen drikker litt mer og noen drikker litt mer, det er bare ett utgangspunkt.

- Viste du at vi katter ikke har det samme tørste instinktet som hunder, vi drikker ikke om vi har løpt, lekt mye og peser, slik som hunder gjør.
Vi katter har rett og slett en litt dårlig utviklet tørsterefleks, og konsentrerer urinen istedet for å drikke. 

- jo mer urinen konsentreres, lettere vil mineralene i urinen danne urinkrystaller.
- jo mer konsentret urin, jo større mengde bakterier blir det.

Derfor må vi fristes til å drikke mer, slik at det blir gjennomstrømning av væske, og får alle disse ulumskhetene ut av kroppen, i stedet for at den samles opp og lager trøbbel.

På vinterstid må katteeiere tenkte over at om dere stenger katten ute halve dagen mens man er på jobb, og hele natten når dere sover, da gir man ikke katten nok muligheter til å få i seg nok vann. Vannet utendørs er gjerne frosset. Vinteren er derfor en årstid hvor det er viktig at katteiere er nøye med å ha vann tilgjengelig, aller helst åpent husrom, med varme og vann selvfølgelig.
Det samme gjelder om man bor på områder uten naturlige drikkekilder. Sett ut vann til katten også om sommeren.



Katter som drikker for lite vann over tid, kan lett bli dehydrert, noe som kan føre til urinveisproblemer og nyresykdom.
Urinveisinfeksjoner/stein er mer utbredt enn hva katteeiere er klar over, og jeg har hørt at det skal være fryktelig vondt!

Noe eiere oppdager aldri symtomene, fordi katten gjemmer seg bort når den har smerter, og andre oppdager det for sent.

Her er skal jeg potere ned noen tips du kan se etter om vi katter har urinveisproblemer (kan også være symtomer på andre helseproblemer)

  • Katten tisser oftere og mindre enn vanlig. Kan bruke lengre tid i dokassen.
  • Katten vasker seg ofte bak
  • Mjauer eller ubehag/smerte når den tisser
  • Noen ganger kan det være rødlig skjær i urinen som kan tyde på blod i urinen
  • Kan begynne å tisse rundt omkring i huset, selv om den egentlig er stueren
  • Endret adferd, smerte kan gjøre den tilbaketrukket eller agressiv
    -Ta kontakt med veterinæren om du merker noe av dette hos din katt

Vi katter er jo kjent med at vi har mange særegenheter med vann.
Noen putter poten i vannskålen, å slikker vannet i fra poten, andre drikker helst fra kranen
Noen velter vannskålen, og drikker i det nye fine vannspeilet på gulvet
Noen vil drikke av vannglass, og ja, andre drikker i fra toalettet. 

Jeg liker helst en bred vannskål slik at jeg slipper å krølle bartene nedi skålen for å nå vannet.

Og jeg kan mjaue noen forklaringer på det til dere, vi katter er i grunn renslige dyr
- Katter vil helst ha mat og vann og toalett på adskilte steder. 
Fra naturens side, så er det forurensende å ha byttedyret eller toalett i nærheten av vannkilden.
Det samme gjelder fasinasjon med rennende vann.
Vann i bevegelse er gjerne friskere (mindre bakterier, bedre smaklighet) enn stillestående vann.

Selv om jeg ikke akkurat kan mjaue noen god forklaring på hvorfor sølepytten utenfor kan være fristende. Eller at noen drikker av toalettet, hugh!
Det er bare en hemmelighet vi katter har, enn så lenge.


Vi kattepuser er jo ekspert på god hverdagskomfort, vi vil ligge mykt, gjerne høyt med god utsikt. Vi vil ha servert delikate godbiter.
Vi vil ha vannet servert på hver vår måte. så om du har flere katter så er det ikke sikkert at alle liker å drikke av den samme vannskålen som du serverer vannet i.
Jo mer tilrettelagt det er, jo mer vann drikker vi.
Men det viktigste er at vi har nok friskt vann tilgjengelig. .




Husk du kan føre en katt til en vannkilde, men du kan ikke tvinge den til å drikke, derfor må vannkilden være attraktive.
Drikkenkilden må være fristende for at vi skal oppsøke den ofte nok.
Her er noen tips:

  • Bruk metallskåler, glass eller keramikk, noen typer plastskåler utskiller lukt og kjemikalier som ikke lukter eller smaker godt.
  • Bruk metall/keramikk/glass, dem er lette ¨å holde rene.
  • Rengjør skålene daglig.
  • Ha friskt og rent vann, Fyll i nytt vann daglig.
  • En full vannskål er mer fristende enn ei halvtom
  • Sett gjerne ut flere matskåler, i områder hvor katten oppholder/beveger seg.
  • Bruk aller helst vannfontene - da har du fristene filtrert vann i beveglese, tilgjengelig hele døgnet.
  • Noen synes isbiter er spennende, og drikker mer i skålen, fint i sommer varmen
  • Litt væske fra våtfor i vannet, gjør smaken attraktiv, brukes helst i spesielle situasjoner, feks ved sykdom.
  • Ha doen adskilt fra mat og vann.

Her er tips på hvordan jeg og Kapser får i oss nok vann:

Hos meg har vi vannfontene, nå fortrekker jeg å komme inn å drikke, selv sølepytten på gårdplassen hopper jeg pent over på tur inn.


Vannfontene kan du kjøpe her:
CATEMATE
eller her
CATIT SENSE
Begge typene som er med i videosnutten.

Og vi får iallefall en ekstra middagsporsjon, med masse vann hver dag.( i tillegg til at tørrforet står fremme.)

En skål med lunket vann og vom:

Litt mer tørrfor oppi:


og litt våtfôr med kraft:

Middag servert:

Bare smuler igjen til Kasper:

 

Vannskålen av metall jeg bruker, er lav kant med bred åpning, slik at jeg får stort vannspeil å drikke av,
Da slipper å presse bartehårene mine ned i en trang skål. Bare hater å drikke med krøllet bart!

Tillegg er det gummi under, hverken lett å tippe eller skli.
Den finner du her:
METALLSKÅL


Mjau fra Jesperpus



 

Årets Dyrehelt ble den sjarmerende besøkshesten Liva!

Norges Dyrehelt er kåret,
- og i år ble det en meget sjarmerende ponni som ble kåret til Norges Dyrehelt hos Agria.

Det var så mange gode kandidater, hunder med viktige arbeidsoppgaver for mennesker, med dyktige sanser og urokkelig samarbeidsvilje, terapigeitene, katter med stor omsorg og hester som teraputer.

Dere kan lese mer om alle delvinnere som var med i hovedkåringen her ⇒ TRYKK HER

Så hvordan skal man klare å velge ut bare 1, når det er så mange gode og ulike kandidater. Det føles ganske kjipt, og man sitter å leser og leser, om og om igjen, for å være sikker at den man poterer ned er den man mener og føles riktig. 

I år ble det Liva:
-Besøkshesten Liva, en dansk miniatyrponni på ca 80 cm, som sprer glede rundt seg på sine besøk.
En gledesspreder med pels og hover faktisk.
En helt anderledes besøksgjest, enn hva man er vant til. Det å være anderledes kan være utfordrende, og når man høre ordet "hest",
kan det gjøre noen og enhver skeptisk, til ett slik formål iallefall. 
LES mer på agrias sider her om Liva ⇒

Når man ser videoer og hører/leser tilbakemeldinger så er det ikke vanskelig å la seg berøre av herlige lille Liva, sin utstråling og vennlige vesen. 
Det finnes selvsagt mange hester som bidrar positvt, men dette er anderledes, unikt og godt gjennomført av både hest og eier.  

Det å ta inn ett hest i slike omgivelser, må være gjenomtenkt. For en hest som ikke har myke poter,det krever det trening å gå på hardt underlag,
Hun må bevege seg rolig og stødig å for å ikke gli. For Liva ser det så enkelt ut, at folk flest tenker ikke over det. 

Uansett om det er applaus eller en nyskjerrig hånd som stikker frem med en gulerot, så er hun like stødig og rolig, bare ørene som rører seg, og ett lite blikk opp etter en bekreftelse på at alt dette er helt greit hos matmor.

Og Liva utstråler et behagelig vesen, øyner som er nyskjerrige, ørene strutter fremover gir oss ett inntrykk av at hun gleder seg like mye over jobben sin som hun gleder andre mennesker. Og hun er garantert tålmodig, som er ett must hos besøksdyr.
Det er noe med hennes sjarmerende ytre som fanger oppmerksomheten, det lille ekstra vises så tydelig hos henne. Ikke rart det er mange som stråler når hun kommer på besøk. 
 



Ett leietau fra Livas grime henger i en slakk bue bort til matmor Mette,
like slakk, uansett hvordan omgivelsene er,  Liva følger med hva matmor gjør, stopper å kikker seg litt rundt, og står lydig ved matmors side.
 ett sterkt tillitsbånd mellom dem, det er ikke vanskelig å se. 
Veltrent og høflig ponni, bare det gjør henne til ett forbilde for mange ponnieiere.

Hva ialledager har en hest å gjøre som besøksdyr tenker mange, folk tror at katter og hunder er mye koseligere.
For mange er et dyr, ett dyr uansett hvordan det er pakket inn, om det har mule og hover, eller snute og poter,
det har ikke så mye betydning for dem som får besøk.
Det gir akkurat like mye hverdagsgleder, og gode minner. Kanskje minner fra tiden dem hadde hest selv eller ett annet kjæledyr. 
Liva skaper samme aktvitet, glede og engasjement på sine besøk, som dem med poter og snuter. 

Alt dette er skapt av en dyktig matmor og eier av Liva, Mette Pia Lyng. En ressursdame med god erfaring på hest og mye kunnskap om målgruppen for besøkshesten, det er med på å gjøre besøkshesten Liva og de andre ponniene godt egnet til formålet.

​Og en velfortjent pris, heder og ære til Liva og eier matmor Mette Pia Lyng!

Dessverre ble det krasj for oss for å komme på prisutdelingen, men vi gratulerer så mye, og ønsker dere all lykke til videre med besøkshest-arbeidet og heldige er dem som får dere på besøk.




Les mer om besøkshesten her ⇒

Vil du støtte organisasjonen "besøkshesten" slik at flere institusjoner kan få deres besøk, 
kan det gjøres via vipps: Vipps til 75894
eller grasrotandelen: Foreningen: Besøkshesten, Orgnr: 917923310


Mjau fra Jesperpus og matmor!



"Kasper som besøkspus"

Hverdagsliv 10.04.2017

Ny uke og ny muligheter.
Heldigvis, for i går var jeg og mor skikkelig uenig.

Jeg er nemlig voksen nå og synes jeg kan gjøre som jeg vil, akkurat som Skikompis og Bestevenn.
Men neida, så enkelt var det ikke.

Det gjelder visst helt andre regler for katter her i huset, men jeg skal nok tenke på de reglene og legge inn noen forslag om endringer.
Kan jo ikke finne meg i hva som helst, er jo ikke lenge til jeg faktisk er 4 år, og da må jeg få lov å gjøre som jeg vil.

Men heldigvis så krangler vi ikke lenge, bare sånn omtrent 3 sekunder.
Da dro hun meg motvillig av tastaturet, selv om jeg gjorde meg skikkelig tung. 

Så i dag har jeg ligget på tastaturet i timesvis mens mor dro på jobb, sånn litt over 4 i morrest en gang, til det ble lyst omtrent.
Da fikk jeg det som jeg ville.
Siden mor fikk det i går.

I dag var det skikkelig blåsbort dag, så var bare nede i tigerskogen hvor det er lunt for vinden, bare ventet og ventet til mor kom hjem.
For jeg vet ganske nøyaktig når hun kommer, egen innebygd klokke og den slår aldri feil.
Noen ganger går tiden sakte og noen ganger går tiden fort.
Vips så er det bare å løpe hjem, før mor kommer.

I dag skulle Kasper få lov å være med i stallen.
Han begynner å bli vant til alle luktene og at det ikke ser helt likt ut som hjemme.
Til og med har han sluttet med å stikke å gjemme seg, men undersøker hele stallen, over alt.
Det er snart ikke ett eneste ederkoppnett igjen, alt henger i bartene til Kasper, eller i halen hans.


Så får han lov å hilse på Hopp og Sprett, nå er han snill med dem. 
Han har prøvd å tøffe seg, han skjønte nok ikke at kaninene ikke var en katt.
Men Hopp er ingen kanin man tuller med, og Kasper fikk smake sin egen medisin og litt til.


Kasper bare hilser litt på dem når han kommer, så holder han seg på trygg avstand.
Og han rører iallefall ikke kaninmaten, det gjorde han en dag, og det gjør han neppe igjen.
Hopp er nemlig en myndig kaninmann. liker overhodet ikke at gjestene bare tar seg til rette.


Så Kasper har iallefall lært at kaninene skal være i fred og ikke tulles med.
Eller aller helst studeres på trygg avstand.
Veldig greit at han har respekt for dem, for nå er det ikke lenge til kaninene flytter til uteburet sitt.

Og småkompisene er Kasper blitt vant til, så lenge de ikke kommer oppi fjeset hans, og det er ikke noe særlig.
Det vet jeg alt om. 

Dessuten så griser de mer enn gjerne til i pusongepelsen om de får sjansen.
Enten tørker hesten nesen eller matrester på mulen rett i pelsen min, noe hestlige greier!


Tror Kasper egentlig tror småkompis er en myk seng. Så i fra til å være både sint og redd, så har han funnet ut at hestene kan brukes til noe.


Etter på dro jeg og Kasper i Tigerskogen.
Fullfart.
Hopp og tjoladei.

Har jo mjauet ganske mye om Tigerskogen til Kasper, at å være der, er som å være i himmelen, men mente ikke at han skulle fly til toppen av trærne.
For han løp jo overaltog var helt umulius.
Flere ganger måtte jeg legge han i lyngen så han roet seg, ingen vits i å løpe fortere enn meg liksom.



Å være pusongevakt er skikkelig slitsomt, for små pusonger har nesten utømmelig for energi, 
Kasper klarer ikke å sitte i ro ett øyeblikk, hverken på muspost eller lytte på delikate pipser.
Neida, alt skal undersøkes, snuses og studeres.
Så må jeg løpe etter å passe på.


En velfortjent hvil.

Jupp, i dag måtte Kasper på do ute, for andre gang i livet sitt.
Men så mye mjauing og klaging. Det lukter jo lavendel hele han etter den kattesanden, på tide han klarer å gå på do ute også, selv om det ikke lukter fisefint.

Måtte hjelpe han å grave hull og kontrollere at han traff med stompen oppi.
(se video) ekstra serivce i dag!


Utslitt!


 



Mjau fra utslitt
Jesperpus.

Helgeblogg med flere videosnutter

Siden det våres mer og mer ute, prøver vi å dra mye på tur i skogen.
Kasper synes det er skikkelig spennende, nye lukter og lyder.
Men skal innrømme at det er litt slitsomt å ha han tråkkende i halen hele tiden. 
Om jeg sitter å snuser ned i ett musehull i lyngen, kommer han å tråkker rett over musehullet, full fart videre.
Da kan jeg bare glemme den musebiffen!

Også hjemme begynner det å bli vår, vi bor jo ikke så langt fra Nordpolen tror jeg, er jo snø her halve året.
Men nå er sommerføret begynt å dukke fram under snøen, og musehusene popper frem langs kornåkeren.
Så da startet jeg likså greit med muselevering innendørs til Kasper, eller rettere sagt, musen kom jo hoppende inn katteluka og Kasper fanget den.

Mor er blitt litt matlei, og liker ikke særlig med mus lenger, ja, allerede i januar var hun matlei av mus.
Men det ser ikke ut som hun lider noen nød ennå iallefall.

Og i dag var jeg innom naboen og fanget en mus, men så jo at mor var på kjøkkenet, så da kunne jeg likså godt ligge under vinduet til Kasper å boltre meg med musebiff til frokost.
Sånn er det å være storebror, og sånn er det å være lillebror.
Det er gøy det!



Og etterpå, når jeg hadde spist hele musen og slikket meg grundig rundt munnen, mjauet jeg ved vinduet, om ikke alle de andre kunne tenke seg å komme ut sammen med meg.


Kasper er begynt å få gå litt ut sammen med oss, med sele, ett lite bånd og bjelle.
Nå snuser han seg rundt huset, det har han lært. 
Og så er det strake veien ned til pipsene, bak garasjen, så nå kan han to veier.



Men var så ivrig etter å komme ned til pipsbrettet og alle de fristende fuglene. 
Etter å ha sittet å studert dem i vinduet i flere timer, satte han opp farten, så hadde han ikke tid å løpe rundt dammen,
men løp rett ut i vannet og labbet over.

Og det skjedde ikke bare engang, men flere ganger. Han har ikke lært å se seg for, omtrent som en fuglehund er han, bare løper i vei når han ser pispene.



Så da kan vi lokke han med svømmende ender så lærer han vel kjapt å svømme også.


 

Kasper må og dra på noen turer alene med mor, for at han skal lære seg å bruke alle sansene sine og ikke bare henge i halen min.
Og nå begynner det å gå bedre og han prøver å gå litt selv, til og med foran mor, går han. 

Men aller helst vil han gå i på stiene i skogen, ute i lyngen synes han det er skikkelig slitsomt å gå.
Noen ganger setter han seg bare ned og skal bli båret.
Ordentlig babypus altså.










Så fornøyd blir han når mor løfter han opp. skikkelig mammadalt!

Men når han skjønner at det er på tur hjemover er han mer ivrig å gå, og det er ikke vanskelig å se at det er Kasper som er ute å går, med stompen sin i været som ett stinkdyr.
Skikkelig stolt over å få gå fremst å vise vei.

Det er ofte slik at han har gått akkurat den andre veien, så da kjenner han igjen alle luktene på stien og sin egen lukt.
Da vet han at det er rett vei han går, og svinser så lett i vei.
Bare ser seg bak en gang i blant, om mor klarer å holde følge.







 



Forresten så har Kasper hatt sin første do-tur utendørs, og det kan jeg mjau om at det var ikke særlig populært.
Gjett om Kasper mjauet fælt. og var skikkelig sint på at mor ikke hadde dokassen hans med i sekken.

Han gikk rundt og rundt og mjauet og skrek, her var bare fjorårets lyng, ingen kattesand med en vakker duft av lavendel å plassere stompen ned i.
For det klarte han ikke, han er alt for fisefin til å skulle plassere pelsbuksene, og den halvbarberte røvo nedi lyngen gitt. Så ha sto å tisset!

Da var i grunn den turen ødelagt, han synes det var nedverdigende å måtte gjøre fra seg i gammel lyng. 
Jeg synes de der kattesandprodusentene burde lage en med lynglukt også!
 


Og i dag ble mor stoppet med bilen.
Hun ble nemlig stoppet av Kattetilsynet, som hadde befaring inne i bilen.
Det endte med at hun ble pålagt å støvsuge, vaske den innvendig, og en bot på 50 dreamies for rot i bilen.. 




Så da var i grunn helgen nesten over ....
En liten kveldstur i kveld så alle skulle blir trøtte, altså Kasper!








 

Mjau fra Jesperpus :-)

Vårens vakreste eventyr...med kattepiss som svir i nese og snuter!

Ett innlegg med poteklask til de med ukastrerte katter og bilder fra Danmark om vakre Annapus som skal sterliseres! 
Ja det heter vårens vakreste eventyr,
når snøen smelter, i kapp med solens varme,
og musenehusene under snøen popper frem.
Det blir jammen vår i år også.


Men dette flotte eventyret, blir mer ett mareritt for andre,
- De som ikke har katt.
- De som ikke liker katt.
-og usteriliserte katter!

Katter som markerer, pisser, urinerer, skvetter, tisser, miger, late vannet, slår lens - kall det hva du vil, det stinker pyton.
Er en pest og en plage for alle de som får eiendom og eiendeler nedsprayet av katter som markerer sine revir. Kattene forholder seg ikke til kommunes kart og oppmerkinger av eiendommer, Her er det kattpisslukt som svir i både snuter og neser, som setter grensene, ikke dyre hagegjerder.

I tettbebygde boligefelt er det nok av katter som får mulighet å lage duftende grenser, fordi det finnes alt for mange sløve katteiere som ikke steriliserer kattene sine.

Katter blir jaget, slått, sparket og kastet ting etter.
- fordi folk får mer en nok av katter som pisser ned deres eiendeler, gang etter gang.
Og vi forstår frustrasjon, men det er utrolig urett at det er katten som får lide, for at ikke katteeiere tar ansvar.

KATTENE får i tillegg ett dårlig rykte og dårlig omdømme, fordi katteeiere ikke vil vedkjenne seg sitt ansvar til problemet

Katter som ikke er steriliserte, har en stresset hverdag utendørs, hormonell ubalanse, jaget av andre katter og mennesker, slåss og stadig på flukt fra ett eller annet. Jo større kattetetthet, jo større er problemet.

Har potert ned mer om hva katten gjennomgår med å være ukastrert  HER

Mens jeg og mor sitter her å høytleser ulike innlegg og diskusjoner om markeringsproblemet. kan vi liste opp hva folk mener om kattene og katte-eiere:

  • Drep det der røde krapylet
  • Forbanna sløvkuka som ikke tar ansvar for dritkatta
  • Kvalme pesskatte
  • Satans møkkakatte
  • Gi udyret litt sovemedisin
  • Send bikkja etter kattskiten
  • Fjern fanskapet og få dem knerta, så den er borte for alltid
  • Legg ut rottegift
  • Kapp av han hau og putt i eiers postkasse
  • osv osv

Hvem tror du får gjennomgå dette?, det er katten - men det burde strengt tatt være katteeieren som ikke tar ansvar for katten sin, som burde få smake noen av disse løsningene. 
Selv om de fleste bare er tomme trusler, så tror jeg nok at en del katter må lide for andre mennesker frustrasjon og sinne (og vi rettferdiggjør ikke mishandling av katter, men forstår frustrasjonene).
Det er nok noen katter som ikke kommer hjem igjen. 
Kanskje den katten som får gjennomgå, ikke er den katten som markerte engang, den bare kom tilfeldigvis forbi, på feil tidspunkt.

Mens Katteeiere "forsvarer seg" og fraskriver seg sitt ansvar under de samme innleggene:

  • Katter og hunder er to forskjellige dyr
  • Katter må gå løse
  • Ingen bestemmer over katten
  • Katter gjør som den vil
  • Uvitende folk, idioter, usaklig..
  • Fugler driter også overalt
  • Kjøp nye møbler
  • Katter mishandles om den skal gå i bånd
  • Dumme mennesker, naboer
  • Katten må bruke sine instinkter
  • God bedring
  • Gjerde inn eiendommen din
  • Sure naboer
  • Dårlig dag i dag?
  • osv osv

Katteeiere fraskriver seg sitt ansvar for sitt dyr og dyrehold. Man anskaffer seg ikke dyr, for at andre skal ha ulemper med det, uansett instinkter!
Man har ansvar på lik linje som en hundeeiere eller hesteeiere, andre folk ikke skal ha ubehag av dyreholdet ditt.
I tillegg er katteeiere usaklig, ufine, latterligjør og henger ut folk som er frustret over andres katters markeringer, det kalles fakisk mobbing.

Voksne mennesker og katteiere!
Og jeg som katt, skjemmes så værhårene krøller seg baklengs, og halen synker langt under buken over katteieres oppførsel.
Dere har jammen trengt en skikkelig poteklask. 

Hadde bare folk tenkt seg om FØR de skaffet seg katt, om de har tid, økonomi og plass til å følge opp katten.
Er plassen der man bor egnet for å ha katt, kattetetthet og naboskap?

Hadde folk bare vært kjappere med å idmerke og STERLISERT katten, før 6 mnd alder!
- og jeg har mjauet det før, - ikke slipp ut virile dyr. 


Hadde katteeiere bare vært litt mer ansvarsfull, hadde det hjulpet så utrulig mer for en bedre kattevelferd og omdømme,
Kanskje hadde naboen syntes det var koselig med kattebesøk, enn å kjeppjage den, men stokk, stein og masse hat.

For Katteeiere bare motarbeider seg selv, og senker kattens status og omdømme i blant folk, med ikke å ha forståelse og være mer ydmyk for at andre har ett problem med katten din.
Ikke minst være mer imøtekommende, og villig til å gjøre noe med ett problem, ikke bare sitte bak pc, å fraskrive seg ansvaret med at andre folk ikke har peiling på katt og latterligjøre problemet.
Det er ingen god problemløsning. 

Man trenger ikke å ha peiling på katt, for å synes at urinering av ukastrerte monser er skikkelig motbydelig å ha på sine eiendeler!
Folk har like stor rett til å bli irritert over at katten pisser på entreen, som om en hund driter i hagen.
Iallefall blir matmor det, det kan jeg love dere. Igrunn så liker ikke jeg heller noen av delene og kan godt sende i vei en freselyd om det har vært fremmende katter hos meg, eller jeg skal ikke utdype mine pusetanker når jeg løper gjennom hagen på tur hjem, og plasserer poten min dypt i en skikkelig hunde-ruke!

Dagens POTEKLASK til dere. 
-og på vegne av alle oss kattestanden,  kastrerte monser og pusonger beklager jeg oppførselen til ukastrerte monser.
Mens katteeierne får trø på seg skoene og få kastrert kattene. Så tasse over til naboen, med sjokolademus og beklage selv! 

Har skrevet før om kastrering, Kasper blir kastrert kan du lese her
Men tenkte å skrive litt om sterlilisering av hokatt i dag.

Tiden fremover oversvømmes det av ukontrollert drektigheter, og kattehjemmene overfylles av kattemødre, kattunger og forlatte katter, hver vår og sommer, ikke bare i Norge med også alle andre land.

Her kommer en liten historie om hokatten Anne som bor på Kattehjemmet Bæklund på Nord Jylland i Danmark,
Kattehjemmet dekker hele nord Jylland, fra Skagen til Aalborg. les mer på Fbsiden deres HER 


Bæklund kattehjem omplasserer ca 150 katter årlig, men må på grunn av kapasitet avvise omtrent like mange.
Der jobber det 23 frivillige og 3 såkalte kosetanter som kommer innom for en kaffekopp og koser med kattene.


 Kontoransvarlig Kiara (bilde over) og Angel som er internatkatten til hjemmet (bilde under)

Katten Alfred har kose og lekestund med en av de frivillige. Hilly Marie


Mottakelsen hvor det er 7 plasser, Her sitter kattene til de er ferdig dyrlegesjekket.
Er kattene syk, har de 2 adskilte plasser på sykestuen.

I mottakelsen blir man møtt med pips :-) Genialt!

De frivillige sørger for at kattene får rikelig med kos.


Internatet.
Så til Annapus, som er en av flere katter her.

Anne er fra september 2016.
Hun har bodd sammen med sine foreldre, hel- og halvsøsken + flere - 23 katter i alt, hos en eldre person i en alt for liten leilighet i Jylland.

Alle kattene var friske, men hadde lopper og øremidd, kattene formerte seg fritt og det ble for mange individer, tilslutt ble det alt for mye både for eier og leilighet.
Eier fikk av Kattehjemmet Bæklund og Dyrlegen i Sindal medisin til å gi kattene, sterilsering og nye hjem..

Mesteparten av kattene ble internatkatter til videreformidling etter at de var blitt sterilisert, øremerket, vaksinasjon, orme -og loppekur. 
Og ikke minst ble de sosialisert på mennesker på kattehjemmet før videreformidling.

Noe er allerede omplassert og det er håp for alle de andre kattene fra samme plass.
Men Anne, en hokatt som skal inn til sterilisering og øremerking hos Dyrlægerne i Sindal, (besøk gjerne hjemmesiden deres her) 
før hun kan omplasseres til ett nytt hjem.
Har velvillig med litt godis, stilte opp som modell for bilder av sterilisering.


Alle kattene får alltid en helsesjekk før narkosen og sterilisering.

Anna har fått sin dose beroligende og sover tungt.

Kattene lukker ikke øynene i narkose og får påført en øyesalve så øyet ikke tørker ut.


Først får Anna sitt øremerke tatovert i øret sitt, ett registreringsnrummer som er unikt for henne og blir registrert på eier.
Noen steder bruker man øretatovering sammen med chip.
Det er lettere for alle å legge merke til nummeret i øret om katten er på avveie  eller ute på vift.


Enkelt og greit, og lett synlig at dette er en eid katt.

En sterilisering av spesielt hukatter er ofte overdramatisert.
Dette er ett inngrep som gjennomføres omtrent daglig på de fleste dyrlegekontor. 
Her er iallefall bilder fra sterilisering av hokatt, utført på en meget elegant måte. 
Barbering:



Katten blir på ulike måter fiksert så den liker stødig under operasjon, såret er desinfisert.
Og dyktige Tove som er dyrlege på Sindal.







Eggstokk og livmor fjernet.




Såret syes igjen, og det brukes laser på såret så helingen fremmes.



Tilslutt får Annapus oppvåknings sprøyte så hun kommer seg fortere til hektene etter en vellykket sterilisering og klar for å komme til nye eiere etterhvert.
Katter holder dårlig på varmen i narkose, derfor ligger de under pledd til dem våkner.


litt bedugget ennå.

3 timer etter sterilisering og kvikk og våken. Klar for å dra tilbake til kattehjemmet.

Vips-pips så var sterliseringen elegant gjennomført.
Det er selvsagt en risiko med all sedering og operasjoner, men vil påstå det der en mye større lidelse og risiko og la katten gå viril utendørs. Husk den katten påfører også andre katter lidelser, sykdommer, og ennå flere kattunger, som sliter med å få hjem, og i verste fall må leve som hjemløs.
Det fødes 60 000 kattunger årlig. 40 000 dør første leveåret, kun 20 000 har ett hjem! 
Steriliser kattene!

Siste melding fra Kattehjemmet er at Annapus har fått sitt for evige hjem og eier.  Hipp hurra, og lykke til videre i livet ditt!
Takk til Dyrlægerne Sindal, Kattehjemmet Bæklund og modell Annapus, som lot Hilly Marie le Fèvre ta alle bildene fra sterliseringen!


Poteklask og mjau fra Jesperpus!

Som hund og katt eller?

Fikk en del spørsmål på forrige innlegg.
Så her mjauer vi i vei om våre tanker om hund og katt.

Først vil jeg si at formålet med tilvenningen ikke er at katten og hunden skal ligge i samme kurv, men kunne omgås og være sammen i hverdagen, og i samme rom, uten å være urolig for eller på hverandre.
Det siste steget om å ha nærkontakt får dyrene ta på eget initativ, når de kan omgås uten konflikter, vel og merke.

Ikke alle hunder og katter ønsker å ha nærkontakt, derfor vil det være unaturlig å "tvinge" dem til dette.
Jeg iallefall vil IKKE dele min sekk/kurv med en hund.

Det er en enkel regel i slike situasjoner, det er mor sjefen, uansett.
Hun vet hvordan hunden reagerer eller hva de finner på, og hva vi katter gjør og ikke liker.


Både katten og hunden må være kontrollerbar, og på samme energinivå.
En vilter katt og hysterisk katt er ingen god kombinasjon, mens en lydig, tålmodig og rolig hund og en rolig katt er det beste.
Hunder som hopper og bjeffer skal ikke hilse på en katt, det er en ganske uhøflig hilsemåte hos katter.

På samme vis skal ikke en oppblåst fresende katt hilse på en hund. Det vil mest sannsynlig ikke komme til å gå bra.
Begge to skal være kontrollerbar, hos oss i er det i bånd og rolige og stille omgivelser.

Den eneste plassen som er Kaspers territorie, er pusonghuset. Så Kasper fikk ikke lov å hilse på voffsen innendørs første gangen, det ville være å tråkke langt inn på Kasper grenser.

I stedet gikk vi ut, hvor Kasper ikke har like stor eiendomsrett, der fikk han lov å se hunden for første gang.

Kasper har bodd med hund i sitt tidligere fosterhjem, men det bar han ikke noe positivt preg av. Han reagerte som mange katter gjør, med første syn av hunden. - illsint, blåste seg stor som en gaupe og vrælte som en løve.

Han fikk korreks på dette, to ganger, da det ikke er hans oppgave å varsel hele bygda at det er en hund i området.
3. gangen fikk han tydelig beskjed om dette ikke var akseptabelt med slik oppførsel.
Hunden gjorde ingenting ut av situasjonen, kun Kasper.

Og det var nå jeg kom tuslende, så fikk Kasper sitte bak meg, å studere hvordan man hilser på en fremmed snill hund.
Mor bare snakket ett par ganger til meg, bare for å forsikre meg at det er noen som er på besøk og ikke er en jeg skulle jage bort.
For det hender nemlig at jeg gir noen hunder som kommer forbi på luftetur langs veien med eieren sin, litt ekstra fart oppover veien ett stykke. Sånn helt opp til nabokatten Rex i alle fall, så kan han få disse hagetisserene, som sprayer alle trærne mine og grøftekanten min med gul illeluktene spray. 

Når Kasper hadde fått sett og snust litt i luften, gikk vi på en liten spasertur, alle sammen,
Kasper gikk noen meter bak hunden, før han hoppet opp på mor sin skulder og spionerte lenge og vel på alt hunden gjorde. 

For det er slik vi katter er, når ting er litt skumle er det trygt i høyden. Til vi får undersøkt at det er trygt nok til å være på bakken, hvor vi fort kan være sårbare, iallefall om det er en stor sint hund og ikke en slik liten valp.

Grunnen for at Kasper ikke fikk sitte på skuldra eller ble holdt opp i starten,  er nettopp på grunn at om han ble sint. Mor ville nemlig ikke se ut som det gamle klorestativet vi har hjemme. 

Så mens alle gikk å pratet, eller snuste på det som passerte oss, som på en helt vanlig tur, så skjønte også Kasper fort, at når alle var like rolige og alt virket helt normalt, så kunne han slappe av litt etterhvert han også, bare bittelitt ekstra på vakt.

Hver gang han prøvde å gjøre seg til, altså før han fikk åpnet munnen og laget en den lille hveselyden, fikk han en liten napp i båndet og ordet nei.
det var nok til at han svelgte hvesen og kikket bort på meg.

Jeg var i grunn mest opptatt av de skitne potene mine etter vassing over noen sølpytter. 
Den hunden var iallfall ikke så mye å blåse seg opp over. 
På en liten solvarmet stein ved siden at hunden satt jeg, på min kattemajestetiske måte og gjorde mine pelsbehov og bare overså de nyskjerrige øyene til den lille valpen.
  
På lik linje som hunder ikke skal lære å jage eller bjeffe på katter, fikk ikke Kasper lov å hvese på valpen. Først hilste mor på den, så jeg, så får Kasper hilse når han er klar for det, men siste mann.

Hunden synes nok den lille kattungen hørtes mest ut som en liten slange med de små hveselydene.
Det var iallefall nok til at valpen synes det var aller best å leke med eierene sine, enn å bry seg om den lille pelskledde slangetypen som satt borte i åkerkanten.

Kasper vet veien hjem og ville gjerne hjem etterhvert, så da gikk hunden først og Kasper spaserte velvillig etter, med stompen til værs. Selv om valpen gikk fremst, men da hadde Kasper god kontroll på hvor den var og så selv at den kom til pusongehuset hans.


Vel inne, fikk Kasper gå med båndet på seg, først ville han aller helst stikke å gjemme seg. Skulle tro det var en ulv i huset, ikke en liten hundevalp.
Men mor holdt han i båndet til han innfant seg med at hunden, skulle få lov til å være inne i pusongehuset.

Etterhvert når usikkerhet til Kasper gikk over, tok mor av han båndet og satte på han en liten bjelle istede, slik kunne vi høre hvor han var og unngikk at valpen og Kasper løp i hverandre, uplanlagt.

Jeg lå jo å veltet meg på gulvet ved siden av valpen, mens Kasper tittet nyskjerrig inn bak dørkarmen. Han hadde bare så lyst til å komme inn sammen med oss, men turte ikke helt.
Så mor satte seg ned på gulvet ved siden av meg og valpen.
Da kom Kasper tassende modig inn på fanget til mor, og fikk selvsagt godis.
Man kunne se på hele Kasper at han hadde innmari lyst til å snuse på voffsen som lå å slappet helt av. Men turde ikke.


Når hunden slappet helt av, med stompen mot Kasper listet han seg forsiktig bort til voffsen.
For det er tryggest for Kasper, en sovende valp som han ikke må møte snute mot snute og stirrende øyner. Det krever mer mot enn hva Kasper klarer og ingen ønsker å utsette valpen for ubehag.
Det er den sikreste måte å få snusekontakt på.

Hele denne dagen har Kasper vært rundt valpen, i vanlig hverdagsliv. Men kun fram til grensen for Kaspers personlige rom, så nært som han tåler å være rundt valpen uten å føler seg usikker eller reagerer, (ca. 1, 5 meter). Når han har gått nærmere en dette har det vært helt frivillig drevet av nyskjerrigehet, mens valpen ligger helt rolig og med stompen mot Kasper. 


Neste dag er vi på skogstur og gjør vanlige ting.
Kasper aksepterer at den er i nærheten og med oss. Til og med går Kasper på stien etter meg,  som har valpen løpende foran meg.


Inne får Kasper komme nært valpen når den sover, ikke når valpen vil leke og løpe litt. Da får den fri arena til fri utfoldelse.
Den er vanskelig å kontrollere og det fort kan oppstå uheldig konfrontasjon. men så snart valpen er sliten, så er Kasper til stede.

I kveld  tar Kasper selv kontakt med valpen og legger seg ved ved siden av den, med nyskjerrig og ganske våkent blikk.


Hverken valp eller katt er sammen uten at det er noen tobeinte til stede, man ønsker jo at begge skal få trygg og hyggelig omgang.​
Den siste meteren med nærkontakt er det det svakeste leddet som får ta, mellom disse to, var det Kasper som var mest skeptisk.

Derfor var det hans oppgave å ta de siste potestegene til et nærmere samhold med valpen. Når Kapser føler seg klar for det.
Noe som skjedde mange ganger siste kvelden de var sammen.

Hadde de hatt muligheten, hadde de blitt gode venner etterhvert. Med såpass stor fremgang på nesten to døgn. Fra å være en illsint hvesnde pelsslange til å oppsøke hvalpen med den nysgjerrigheten en liten kattepus skal ha, akkurat som det skal være.

Flink både Kasper og den lille valpen!


Men det hadde blitt trangt med to katter og en hund oppi sekken.
Så likså greit at den ikke skal bo hos oss, og bare på besøk men har ett annet trivelig hjem.
Og kanskje kommer den på besøk en annen gang .
 



Så tipset er vel at begge dyrene på være på samme energinivå, og så rolig som mulig. Husk rolige omgivelser.
Og lederen er den på tobeinte, som skal kjenne til adferden til begge dyrene og rose og oppmuntre når det er fortjent og korrigere adferd når det er nødvendig.
Aksepter dyrenes personlige rom, og at det ikke brytes før det svakeste og mest usikre leddet er klar for å ta det steget selv.

Ha ikke som mål at det skal være snutekontakt første dagen, kun når begge dyrene er klare for det.

Mjau fra Jesperpus


 

.


 

 

 

Kasper møter hund for første gang

Voffsebesøk.

Jeg var på ordentlig langtur, lang  inne i Tigerskogen min, da jeg plutselig hørte det parkerte en bil hjemme ved pusongehuset mitt.

Etter en liten stund høre jeg mor sin stemme, som ropte på meg, da var det bare å labbe hjemover å se hva som hadde skjedd.

Ingen var inne, de var utendørs alle sammen.
Kasper satt oppe på mor, med kulerygg og så litt forskremt ut.
Kunne ikke skjønne hvorfor med det samme, men plutselig oppdaget jeg en pelskledd liten skapning mellom de fremmende bena som sto å pratet med mor.

Og det var ikke noe katt, men en liten hund, minste hunden jeg har sett på lenge!


Herremjau Kasper da, dette var da ikke noe å blåse seg opp for !

Og Kasper hadde blitt en liten hissigpropp, så jeg måtte komme hjem for å hilse på gjestene og lære Kasper hvordan man "hilser" på hunder, det vil si kun hunder som er i bånd og er snille, slik som denne hunden.

Først gjør man seg bare så stor som mulig og gjerne gå litt sidelengs mot hunden, det bruker å være nok for at snille hunder snur seg, og går til eierne sine. 
Trenger ikke å lage så mye som en eneste knurr en gang. Bare se litt stor og skummel ut.



Så later man bare som om alt annet er interessant , og hunden ikke er så spennende i det hele tatt.
Da vil hunden skjønne at jeg ikke er noe farlig, siden jeg ikke presser meg på den, men lar hunden få litt tid på å sjekke ut hva jeg er, på trygg avstand.

Ofte går det ikke lange stunden før hunden slapper av, og ikke er spesielt intressert i meg heller. 

Når hunden sitter pent og slapper av, kan man liste seg så nær man må for å få studert den og snust så mye som mulig.

Da er jeg fornøyd og kan bare sitte i gresskanten å myse fornøyd til Kasper. Slik skal det gjøres.

Kasper både knurret og freste, men det fikk han ikke lov til.

 Alt blir så mye bedre vist man bare gjør det på en litt mer kattemajestetisk måte.

Kasper måtte sitte lenge å se på hvordan jeg gjorde dette, før han fikk lov å komme ned.

Så ble det Kasper sin tur å være i nærheten av hunden uten knurring og fresing, eller stikke å gjemme seg,
Jeg måtte bare mjau noen lure ord til Kapser.





Dessverre ble det ingen bilder, for mor måtte passe på å korrigere Kasper til han gjorde ting slik jeg hadde vist han.
Og han ble veldig flink og kunne sitte eller gå pent i båndet sitt, med hunden rett i nærheten.
Så da kunne voffsen få bli med inn, hvor det er mindre plass til slike hilsesermonier.

Når voffsen slappet av i sengen sin, var jeg først framme å kontrollerte tassen, før Kasper helt av seg selv kom fram og tok en liten sjekk på voffsen. 
Og han freste ikke noe i det hele tatt, bare nysgjerrig.








Kasper ble tilogmed med når voffsen skulle legge seg.

Helt sikkert bare for å sjekke at voffsen hadde det bra og han ikke tok noen av Kasper sine hemmelige sovesteder.

Så Kasper synes det var både spennende, bittelitt skummelt med hundebesøk, men det gikk veldig fint når Kasper skjønte at han bare fikk lov å omgås hunden når han var helt avslappet, og ikke skulle tøffe seg.
Det å ikke treffes i pusongehuset første gangen var lurt, for Kasper tror jo han eier hele huset, og da hadde det nok blitt langt mer fresing.

Nå var det jo bare ekstra spennende å ha besøk,

Og i dag var vi på tur, og voffsen fikk være med.


Men hjemme løper stadig de tobeinte ut med voffsen. 
Må sitte i vinduet å passe på at dem ikke er å snoker ved mine musehull og pipser. for det virker litt mistenkelig at de sniker seg mange ganger ut, 
Vi har jo dokasse inne, så skal nok spionere fra vinduet hva de driver på med.....


Og Kasper sitter i ett annet vindu, så da har vi full kontroll!


En liten videosnutt fra voffsebesøket:



Kveldshilsen fra Jesperpus

Siste innspurt og tanker rundt Norges Dyrehelter.

Nå nærmer kåringen av Norges Dyrehelter seg slutten,
og det har vært ett virkelig ærefulllt oppdrag.




Tenk å få lov å lese om alle de flotte dyrene som gjøre en heroisk innsats for alle menneskene, eierne og samfunnet.
Noen jobber frivillig og andre har det som en jobb.
Noen dyr er spesial trent, andre har medfødte egenskaper som gjør dem egnet.

Noen har blitt dyrehelt tilfeldig, for andre har det vært ett mål.
Noen dyr har ett handicap, andre dyr jobber med noen som har handicap.

♥ Felles for alle, - de gjør det med hjertet, glede og engasjement.♥

For det er den følelsen man sitter igjen med, når man har lest side på side med dyrehelt-nominasjoner.

Alle dyrene er nominert med stor takknemlighet for den innsatsen dem gjør, fra eiere, førere, brukere eller andre som vil uttrykke glede for bidraget fra de firbeinte.

Alle landets dyrehelter, både de som er nominert, og de som ikke er kommet frem blant årets utvalgte, utgjør en verdi som ikke kan erstattes med noen andre, ikke engang med mennesker.
Det er vanskelig å prissette denne innsatsen i en sum, men vet bare at den summen blir stor.

Fordi kjæledyrene utgjør en stor helsegevinst, en samfunnsnytte.
Om det er narkotikahunden hos politiet, eller kosepusen til den eldre ensomme mannen, så utgjør dyrene en ressurs som ingen andre kan bidra med, 
fordi dette dyret er unik på sin måte.
For eier eller fører er dyrehelten en viktig del av dagen sin, tillit begge veier, gjør dagen god og trygg. 

Dette dyret, gjør akkurat dagen i dag, litt bedre og mer verdifult.
Denne dyrehelten byr på sine kvaliteter, som ingen andre kan erstatte.

Derfor vil vi i pusongehuset også rette en stor takk til Agria, som setter søkelyset på disse firbeinte hverdagsheltene våre på sin engasjerte og postive måte.

Agria får frem unike, flotte, hjertevarme historier, om ekte norske, små og store dyrehelter, 

Så glad for at det kommer frem i "lyset" de flotte egenskaper og jobben vi firbeinte gjør.

Alle de ulike dyrene som bidrar på sin måte, og alle verdsettes like mye der de bidrar.

Takk Agria for at dere har denne kampanjen.

Det er en positiv og engasjerende måte å få frem alle de flotte dyrehistoriene på.
Ikke bare vi, men også mange andre setter pris på kampanjen.

Det fremmer godt dyrehold, og forståelse om hvor viktig dyr er for svært mange.
Og ikke minst dyrene fortjener oppmerksomheten!
Vi tror også at denne kampanjen er med på å bidra til bedre dyrevelferd.

-​ Kanskje en slik kampanje kan inspirere, at mine firbeinte kollegaer verdsettes med større takknemlighet . 
- Kanskje det blir mer rom, aksept og forståelse for hvor mye positivt kjæledyrene bidrar med.
- Kanskje det gir håp for at flere mennesker kan få litt pelsglede i sin vanskelige hverdag, feks ved besøksdyr.

Også takk til Agria for at vi fikk lov å ta del i denne juryjobben, det har varmet pusongehjerte mange ganger å lese så mange fantastiske dyrehistorier,
om enestående mennesker og dyr, samspill, respekt, rørende og sterke historier med hjertevarme og ikke minst omsorg for hverandre. 

Vi har fått ennå større respekt for den innsatsen, alle våre Norske firbeinte Dyrehelter gjør for andre, og ikke minst alle de eiere/førere som bidrar like mye av sin tid og kunnskap.

Selv om det er utrolig mange gode kandidater og så mange som fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Så vil jeg bare mjaue litt her til alle dere som ikke ble valgt denne gangen, 
- Dere gjør en alle en stor forskjell for noen, en viktig og verdifull hverdagsopplevelse.

-Stå på og fortsett og bidra..


Jeg har jo møtt mange ulike personer i ulike settinger, men også Kapser har fått lov å prøve seg som besøkskatt.

Det er sterkt å se hvor  pris-satt ett slik  pelsbesøk på institusjon er.
Hver lille sekund og lite pelsstrå nytes maks av. 
Den gleden over en liten Kasper på besøket i sitt fang, er verdien i god livskvalitet, uten tvil.
Virkelig rørende!


Vi vet dem teller dager og timer til de får besøk.
Vi vet følelsen av gleden når de får stryke fingrene gjennom myk pels, eller får kjenne snuten i hånden sin.
Vi vet hvor mange gode minner det vekker i dem, fra kjæledyr som har betydd mye for de tidligere. Selv om vi ikke erstatter de tidligere dyrene, så minner vi dem på alle de gode stundene de har hatt.
Vi har blitt sunget og danset til, i ren glede over pelsbesøk, det er stas.
Vi har gitt ro til dem som har hatt vonde indre tanker og uro i kroppen.
Vi har gitt dem litt smertelindring og hvile for tankene en liten stund, fordi de kan nyte øyeblikket og drømmen seg bort ett pelsøyeblikk.
Vi har gitt dem noe å prate om, selv om de ofte ikke sier så mye.
Vi har åpnet mennesker som er innesluttet og sliter.
Vi har gitt glede i en vanskelig tid
Vi har gitt omsorg, til dem som ikke har tillit til mennesker.
Vi dømmer ingen, ei heller stiller vanskelig spørsmål, vi er der, tilstede og lytter.
Vi holder på alle hemmeligheter.
Vi kan ta gjemme bort de vanskelige tankene.
Vi vet hvor godt der er å bli verdsatt, selv om det bare er for en liten stund.
Vi vet hvor mye verdi det ligger i små magiske øyeblikk.

DU vet du trenger ikke å si noe, fordi vi føler tankene dine og vet hvordan du har det.


Vi vet det finnes utrolig mange som bidrar så mye mye mer enn hva vi gjør, i direkte kontakt med ulike grupper mennesker med mange ulike behov.
Dag etter dag!
Vi er imponert, men også veldig glade og stolte over den innsatsen dere gjør.

Takk Agria for en fantastisk purrfekt kampanje, takk alle Norges Dyrehelter for innsatsen dere gjør!

Purr fra Jesperpus.

PS:innlegget er ikke sponset, men hverdagstanker på musevaktpost.
Æres den som æres skal!

Vårtegn og MUSikkvideo!

Sikreste vårtegnet er ankommet pusongehuset for fullt.
Og det lenge før sommerpels og hestehov til og med.
De dukker gjerne opp på de mest forunderlige plassene fra gulv til benker.


Nemlig små søte poteavtrykk av gjørme, etter at jeg har tasset over gårdsplassen på tur hjem fra tigerskogen, der er nemlig snøen forsvunnet noen steder.
Og da passer jeg på å labbe over disse små snøfrie brune flekkene på tur inn.

Da jeg kan spe på med fine vårtegn innomdørs også. Og mor slipper å bruker penger på fargerike blomster som dør etter noen dager, når de blir avglemt med vann, uansett.

Lagertassen har endelig fått ryddet i varelagret og selger unna ting og tang.

Dermed vil det komme hjemmelagde potesydde sløyfer i nettbutikken ganske snart.
Alle sløyfene er i begrenset antall, så her blir det førsta dame/mann/pus til mølla altså.

Men husk bare at sluffsene skal kun brukes i spesielle anledninger, kort tidsrom, og under oppsyn og godkjenning av brukeren.
Og ALDRI uten tilstrekkelig med godbiter i nærheten.

Vi har prøvd å fikse egne bilder så godt vi har klart, og fordeler arbeidsoppgavene etter beste evne, så godt som det er mulig...kremt!
Han der Kaspersen er jo litt småklønete, og noen ganger tar ting litt tid.
Dessverre så følger det vist aldri med bruksanvisning på slike kattunger, det eneste som virker er poteklasker.

Så dermed har jeg jo blitt beskyldt for å ha vært for ivrig med poteklaskene, og skadet Kasper på nesen.
Men i mitt forsvar så kan jeg mjaue at det der svarte på nesen hans er hans egen feil og ikke annet enn matrester.

Han spiser jo med hele fjeset, og om skal mor vaske det bort hver eneste gang han spiser, så blir han både fri for pels på snuten, og sår.
Så da får han bare være litt svart på nesetippen sin, til den vokser seg litt større og han ikke trenger å bade den hver gang han skal oppi matskåla når det er matservering. 

Ikke særlig fornøyd med snutevask, 

Men her presenteres det iallefall en ren og pen snute, Som allerede begynner å blir pelsløs.
Så han må nok slipper unna snutevask til pelsen vokser mer ut.

Det dukker stadig opp nye spennende leker som skal testes ut. 
Ja nå er det ikke slik at jeg driver på med slike barnslige ting som å løpe atter en tulleMarihøne, men det er jo selvsagt mest for å vise Kasper noen små jakt knep til han skal ut å prøve seg på slike dyr ute i det virkelige Tigerskogen.

Om mor påstår at jeg har løpt etter den og klabbet til den, så har hun nok sett syner.
Jeg driver jo selvsagt bare med slik på skikkelige ekte musebiffer!

Og har selvsagt passet på om ta med hjem ett par stykker.
Men det er skikkelig irriterende at mor stikker av med dem hele tiden. og det synes Kasper også, så han tar dem i munnen å stikker å av å gjemmer seg på hemmelig steder med musene. Så noe har jeg da klart å lære han.

Men har avslører seg dessverre litt for lett, for når han kommer frem så blir han litt for ivrig med lekingen sin, og da hører mor hva som foregår og kommer snikende innpå han å avslører fangsten hans.

Men vi har funnet ut at om vi plasserer musebiffen i nærheten av alle lekemusene så blir den ikke oppdaget så lett. 
Ja ikke før mor skal rydde for kvelden da.

Vi hører tydelig hun hyler i ekstase over å ha funnet enno en mus. sikker strålende fornøyd med å få påfylling i den samlingen sin.
Så nå er alle lekemusene våre vasket flere ganger, må snart være de reneste lekemusene i mils omkrets!

Ja, så har vi vært med å spille inn en slik MUSikkvideo.
Sangen heter Katta i sekken og artisten og den tobeitne hovedpersonen heter Kathrine Rømmen


Jeg mjauet jo selvsagt ja til å være med i disse greiene, fordi jeg trodde det var snakk om MUS(ikk) i video,
Kanskje en type musejaktvideo, ett eller annet med MUS iallefall, så var nå sikker på at denne musa ville dukke opp i løpet av dagen.

Det var jo igrunn mest spennende før det startet, 
For slik filminnspilling består for det meste av å være tålmodig, tålmodig og tålmodig, og masse venting.

Jeg må være tålmodig på å vente, og alle de andre må være tålmodig med meg.
Men jeg holdt ut, for på et eller annen tidspunkt dukket vel denne musa i musikkvideoen opp.............


Jeg og Kasper inntog vindusposten tidlig på morgen, og tok oppvarmingsøvelser som gjesping, potestrekk og noen får bøyeogtøye øvelser.
Alt for at vi skulle være ganske klare når filmingen skulle starte.

Første scenen jeg skulle delta i:
Skal liksom gå rett ut mot ytterdøren og til henne som skulle være hovedpersonen.
Ja bare den tobeinte hovedpersonen altså, nest etter den firbeinte selveste ekte hovedpersonen eller rettere mjauet; hovedkatten.

Jeg skulle labbe mot henne, dvs si, ikke gå ut på kjøkkenet, eller springe på vaskerommet til maten min, eller ta en rett høyre og opp på loftet i kurven min.

Mange muligheter altså, men for å gjøre ett godt førsteinntrykk og for å være samarbeidsvillig i starten iallefall, så gjorde jeg som alle ønsket.
Og det nesten haglet med godord og godiser, akkurat som om det liksom var så vanskelig. Har liksom gått litt lengre enn det der før altså, men skulle tro det snakk om Norge på langs liksom, var bare rett over entreen altså.
Men godis er godis!
2 ganger gjorde jeg det så var den scenen i boks.

Mens jeg gjorde filmjobbing, tok Kasper seg av kvalitets-sjekking av alt utstyr og bagasje. Det var da snakk om gnageprøving og snusing.
Og dobbeltsjekking så det ikke var dratt inn ting med fremmed kattelukt i huset mitt!


Når alle kofferter var ferdig snuset, gjorde han sine første roller på film som linsepus, tror det var det rollen hans kalles.
Og han gjorde en ypperlig veldig bra figur der.

Han var ofte i action nemlig, hver gang de sa action nemlig, og fikk stort sett lov til å gjøre som han ville.
Etterpå ble han båret ut på kjøkkenet og plassert foran godisposen. Noen sekunder der, før han var i gang med ny linsepusrolle.
Han ble også stengt inne på vaskerommet.

Men da satte han i gang med høylytt kattemjauing, tror det kalles kanskje bakgrunnsmusikk på slike musikkvideoer.




Og her kommer ett puseglimt fra en av actionscenene, en av høydepunktene i filmen.

Jeg skulle gjøre ett elegant hopp opp på fanget til denne tobeinte hovedpersonen.
Det var jo tross alt lavere enn å hoppe opp på kjøkkenbenken, så noen stuntpus trengtes ikke.

Dette klarte jeg helt av meg selv, når det passet meg best da. Men gjorde det opptil to ganger, bare så dem skulle bli ekstra fornøyd.


Synes  selvsagt at det var viktig å vise fram de flotte nystrøkne pelsbuksene mine, og nyvasket kaviarstjerne for anledningen. Og nystriglet hale.

Greit å få vist fram alle de fineste sidene med katter, når en først har mulighet. Vakker både foran og bak, ikke bare innsiden og utsiden, nemlig.
Hørte de nevnte noe om nødvendig sladring, eller kanskje det var sladding da.


Etter slike actionscener er det greit at det også er avslappning-scener, for det er jo vi katter gode til. Så tror jeg fikk vist frem flere gode liggestillinger, som er gode å slappe av i. Som dere ser, så gjør hun andre hovedpersonen det samme, etter instruksjoner fra meg.


Men dette var noe nytt, hun vasket opp koppene i vasken, ennå vi har vaskemaskin for slikt! 
Men jeg mjauet ikke det til henne, for det var i grunn spennende å se hvordan hun gjorde dette, og så kunne jeg snike meg til noen slurker vann fra kranen.

Deretter var det middagsservering og på med finstasen.

Nå hadde jeg jo ikke sett snurten av noen mus i denne mus(ikk)videoen hittil, så jeg var helt overbevist at hun hadde laget en skikkelig musebiff middag til meg, det var helt sikkert her musen kom i bilde...det måtte jo være her, eneste plassen jeg kunne kjenne deilig duft etter kjøtt.

Så etter en lang dag, ble det endelig musebiff servering!

Men musikken i videoen heter "katta i sekken", og sekken er jo min flotteste utsiktplass eller soveplass på våre utflukter.
Så disse scenene var lett sak å få fikset.


og det var jo andre typer sekker tilgjengelig, så jeg prøvelå dem også.


Noen var svart og harde og veldig ukomfortable, men jeg fant fort den mykeste og beste!



Ellers om dagene bruker vi mye av tiden på å være ute.

Når solen er framme, er det varmt og behagelig for Kasper, som får lov til å være med ut. Litt for varmt synes jeg da.

Så jeg tar han med på små utflukter i tigerskogen, så får han høre hvor fint alle pipsene synger for tiden. Og Kapser er ordentlig fasinert av pipsene og kan sitte ganske lenge og studere de oppe i trærne.

Før jeg tar han med på museomvisning, da er han flink til å henge på, men han vil ikke gå så langt ennå, heldigvis.
Men det er mer enn nok spennende disse småturene våre.

Han har jo både sele og bånd på deg, så mor passer på at han gjør bare ting som fornuftige katter skal gjøre.
Og det er ingenting som kan skremme han, og mor er alltid like i nærheten, slik at han får litt hjelp når det trengs.
Og spesielt når han vil hjem igjen, da går han rette veien, rett inn i pusongehuset, roter seg ikke bort.

For alltid når jeg er ute med han, blir han sliten etter en stund. Da blir han rastløs og vil inn for å sitte i vindusposten å observere verden fra den tryggeste plassen han vet om.




Stort sett kommer jeg og hjemover, når jeg er ferdig på museposten min,

og finner Kasper utslått i vindusposten.
Men ingen fare, vet at etter noen få timer er han helt oppladet og i full vigør igjen.


 


Mjau fra
Jesperpus

 

Avslappende weekend, eller oppladning til uka som kommer.

Så ble det fredag, og uten at det var avtalt, kom den alt for fort på meg.

Jeg hadde jo planlagt en fin runde ute i det fine været, men er var det Oslotur på programmet.
Først biltur i buret, og har jo egen slitsom pelskrage med meg.

Kan mjaue at han utnytter slike turer for det fulle til å stjele all den pelskosen han klarer å snike seg til hos fra meg,
Helt fra nøkkelen vris om og bilen starter, til vi er hjemme igjen.

På tog-stasjonen har jeg en liten plass hvor jeg bare må gå selv, sånn helt inntil veggen, langt unne togsporet.
Rundt svingen, lenger bort bruker det nemlig noen ganger å sitte en due eller to. Men i dag var det ikke en eneste fjærkre som satt der.

Ett stappfullt tog med flere ski-par (birkenrenn i helga), enn folk ombord, var det greit med egen bag å ligge i.

Kasper var selvsagt strålende fornøyd.

Ankommet togstasjonen, syntes Kasper det ble i meste laget med folk og lyder, og dukket godt under magen min. 
Har jo ennå skikkelig vinterpels, som helt sikkert fungere ypperlig som lyddemper på han når jeg breier magen min utover hodet hans.

Men jeg var nå mest nysgjerrig om det dukket opp noen kjente fjes, men den gang ei.

Og som vanlig, etter tog er det biltur, til vi var framme der møte skulle være.

Denne gangen hadde vi fått et helt møterom for oss selv, og ingen fremmede folk. 
Men begge ærestantene var selvsagt der, vi skulle nemlig legge en liten plan fremover.

Den må bare få litt mer musebiff på beina, inntil da får den være en liten hemmelighet.

 


Hjemturen var jeg ganske så uthvilt, å nøt utsikten og solen i hovedstaden litt, før det var fullfart med toget hjemover igjen.






Lillebror henger med hele veien, side om side, selvsagt, til vi sovnet av.
Og plutselig våknet opp i vår egen bil.
Da var det jo bare en liten biltur unna museinspeksjon. 

Men mor fikk ikke kjørt lenge før, det ble nødstopp på ett passende sted, 

Ett viktig ærend som presset seg på og mor måtte bare sette på nødlysene og komme seg i huiogihast til en passende utkjøring.
Full galopp med lillebror på slep bak, til det dukket opp, akkurat det mest purrfekte stedet til å hive stompen ned.

Lillebror satt pent med ryggen til og på betryggende avstand!

Vel hjem, var det god tid til en tur i Tigerskogen på meg, mens lillebror slappet av på hjemmebane.
--------------------------------------------------------


Tacobildeseanse.
Det må da være bedre med 100 mus på kjøkkenbenken enn en fugl på taket. 

Tenk å komme tompotet hjem fra musefangst, og til en slik kjøkkenbenk.
Kunne nesten ikke tro mine egne pusongeøyner, iallefall ikke vanskelig å se fornøyd ut.

Men så kom jo den andre lille tassen, som har makk i stjerneraua si.
Først skal han jo selvsagt leke med musene, så skal han jo rote med pynten min.



Da er min tålmodighet brukt opp og sender avgårde ett par skikkelig veltreffende poteklask.
Det får være måte på, ett sted går grensen.





Men tasser fram og tilbake, beveger seg helt på kanten, bokstavelig talt, denne gang på kanten av kjøkkenbenken.
Merkelig nok, uten at han ramler utenfor.

Tilslutt får han endelig plassert den lille kaviarstjerna si, pent ved siden av meg.
Men ett lite smil klarer han ikke å få frem, men presterer gjerne mange ulike grimaser.

Etter en litt lengre seremoni, ble det ett passelig ordentlig bilde av oss begge, med og uten skjev propell.
Endelig, så vi kunne få servert våre kjøttbiter.

Resten av helga, ja hva har jeg gjort - i grunn bare sånnejesperting.
Kost meg ute i det fine været, litt musejakt, men tok ingen med inn da.
Og slappet av på terassen og inne i senga min.
Stjelt noen godisposer og bare kost meg, er helt sikker på at våren nærmer seg nå. For det er nesten for varmt å være ute i solen, med all pelsen min.
Blir skikkelig døsig.

Mens Kasper har fullt opp med aktiviter inne. Han er begynt å glede seg til sommerens telttur, som jeg tror han har lest om i boka mi.
Han har øvd seg på å være på telttur på gjesterommet  hele helgen. 
Til og med sovet i teltet sitt i flere timer.

Når vi kommer inn på besøk til han, bare åler han seg utenfor teltet og maler storfonøyd mens han ruller rundt alle veier.







Så har han kjørt bil hit og dit og tilbake igjen, uten at jeg er med, noen småturer i vårlig terreng. Det synes han er skikkelig spennende,
Han bruker masse tid på å se, lukte og lytte, og virker veldig forundret over hva som skjer ute for tiden.




Også en liten tur på musejakt i ett av mine musejaktsteder. Skal si det ble fart på karen.

Litt merkelig forresten det der, vi har jo ikke kommet til det kapitlet i musekursene ennå.
Tror det er en en liten knapp som skruer seg på inne i Kasper, når han lister han seg frem, snuser og lytter, kikker inn i alle hull og lister seg stille på potene sine.
Men det ble ingen mus på han i dag.

Så Kapser har jakt-instinktet ferdig montert, må bare finpusses, og det ganske mye!

Men han var uansett skikkelig fornøyd når han kommer inn etter sanseturene sine ute.

Typisk Kasper posisjon etter ei lita økt utendørs.

Og jeg må bare innse at noen mus-servering på frokostsengen min, er det ennå lenge til.

Dette ble alt Kasper klarte å fange i helga, en skikkelig tampips.

Kasper synes det kan være godt å få hvile, når han skal lære så mye om utelivet sitt. 
Det er ennå lenge lenge til han kan gå ut alene, uten hjelp fra mor eller meg. Han skjønner ikke hva som er farlig og ikke farlig.

Og reagerer ikke på omgivelsene som han bør, noen ganger kan han bli redd ting han ikke behøver, og løper redd avgårde uten å se seg for.
Men heldigvis har mor bånd i han og kan få tak i han lett. og da er det en som blir skikkelig glad over å bli berget. 

Når han løper slik i redsel, kan han løpe over veien foran biler, eller løpe bort så han ikke finner veien hjem.

Så han har nok mange timer igjen med vindusturer, dagdrømmer om utelivet og musejakt i Tigerskogen, mens han sover under mors trygge hånd.
 

Mjau fra
Jesperpus.

 

En smak av vår!

Kan starte med gårdagen.

Stakk ned til naboen og var i hans garasje i flere timer, frivillig og ufrivillig.
For først måtte jeg jage en fremmed katt som snoket der. Er jo tross alt min nabo!

Så var det musesjekkerunde, men da kom naboen flere ganger å skulle prøve å lure meg ut av garasjen sin.
Han hadde vel tenkt seg musestek selv til middag, den sniken.

Jeg gjemte meg bak noen svære greier innerst i garasjen, så han skulle tro at jeg hadde gått hjem, og den gikk han heldigvis på.

Men så gikk dørene igjen, det ble helt mørkt, vipspisp muselort, der var jeg jo innestengt igjen.
I timevis.
Helt til mor kom hjem.

Og når jeg ikke var i velkomstkomiteen, gikk det selvsagt ikke lang tid før mor kom tuslende og slapp meg ut derfra.

Da kom naboen også ut. 
Tror han var skikkelig imponert over at jeg fortsatt var i garasjen hans.
Men han bedyret at han hadde lokket og prøvd å lure meg ut i mange timer. Jeg mjauet til mor at det var bare for at han skulle ha musene for seg selv.
Mor var helt enig med naboen at selveste jeg, selveste, var en skikkelig tullepus. 

Men det kan de bare være selv, jeg hadde tross alt jaget vekk en pus som prøver seg på å stjele naboen sine mus, det skulle han bare ha vist!
(En liten videoklipp når mor kommer å slipper meg ut, nederst i bloggen)

Men jeg slapp iallefall å gå hjem, mors taxi helt til døren i pusongehuset!


Så var det Kasper da. 
Hver dag, når mor er kommet hjem, får han seg tur ut med henne. Da har jeg jo vært ute i timevis, så da får tid og lov til å slappe av inne alene.
Da er lettere å ta fatt på litt kontorarbeid utpå kvelden i det minste.

Kasper er ikke så glad i å gå på tur, han vil helst sitte på tur, det vil si at han skal sitte på skuldrene til mor.
Men han kommer seg litt for hver dag.

Han går stort sett bak mor og rusler etter henne. Akkurat som kattunger gjør i den alderen.
Så har han god tid, mye lukt av skogens dyr og lyd som vinden lager mellom trærne, gjør at han stadig stopper opp og bruker sansene sine.

Og han er skikkelig stolt når han har turt å gå litt, og får komme opp til mor.
Da maler han og smisker en masse med henne.
Og det ryr godbiter ut av lommene hennes, omtrent som en godisautomat.

Og så var det dagen i dag, en liten sansedag for Kasper.

Vi dro på tur til en plass hvor det er mer vårlig enn hjemme.
I snølandskap er det ikke all verden av lukter og lyder, men der våren begynner å stikke seg frem, og skogen våkner etter vinteren, er det en helt annen sanseverden. 
Nesten som ett sirkus av lyder og lukter å lære seg å kjenne.
Det skulle Kapser få oppleve i dag.

Men jeg hadde jo vært ute allerede i flere timer, så la meg heller til å sove i sekken, mens Kasper fikk trimme litt.

Kasper var skikkelig forfjamset over alt det rare som kom opp eller ut av snøen. Tror aldri han har vært så våken på noen av våre turer før.
Han måtte snuse på hvert gresstrå, kongle og kvist, og prøvedrikke av vannpyttene. Lytte på hver lyd og ta noen skikkelige magedrag med vårluft inn i den lille nesen sin.

Han var virkelig storimponert over hvilken verden som gjemmer seg under all snøen.
Og ikke minst var det hundrevis av pipser som kvitret fornøyd i trærne, rådyr som løp foran oss.
Rett og slett ett sirkus av lyder og lukter for han.



Selv ikke i rastepausen sov Kasper, ikke spiste han opp maten sin heller.  
Han hadde det så travelt med å undersøke denne nye verden.
 
Satt sikkert i en time å lyttet og luktet, tok bare noen få runder for å smakte på gress og mose.
Han kan bare vente i spenning til sommeren, da er gresset og mosen full av små spennende kryp.





Så var han jo selvsagt noen runder bortpå sekken min, bare for å sjekke om jeg fortsatt var der.

Jeg ligger i skyggen og Kasper nyter utsikten i solen, Kasper kikker storøyd på en helt ny verden.

Han trodde nok vi var på en helt annen planet i dag, iallefall når han sendte oss verdens største spørrende pusongeblikk ganske ofte på dagens vårtur.



På hjemturen var jeg uthvilt nok, men da var rett å slett Kasper helt utladet.
Han hadde fått nok av inntrykk, egentlig litt utrolig at det er mulig.

Så da byttet vi plass, han krøp fornøyd oppå sekken, mens jeg viste veien hjem.




Ganske grei fordeling at han går bort på tur og jeg går hjem. Da slipper jeg ha han tråkkende i halen min.
Da kan jeg forøyd tasse hjemover med halen stolt til værs.
Selv isete og våt sti gjorde ikke noe, bare jeg slipper å ha Kasper tassende hakk i hæl.

Så nå har jeg funnet ut at våren er iallefall på tur, selv om den er en liten biltur unna fortsatt, så dukker den nok opp om ikke lenge.
Skal innrømme at det var godt å spasere tørrpotet gjennom skogen, sitte på en oppvarmet trerot og lytte etter pipsen.


Her er en liten videosnutt, Tilogmed får dere se Kasper sin første tur gjennom vannpytt, og han druknet ikke. 
 


Vårhilsen fra Jesperpus



 

 

 

 

 

 

 

Kjapp oppsummering!

Når ting hoper seg opp får vi ta ei kjapp oppsummering av siste uken.

2 Katter er akkurat dobbelt så mye jobb, dem som påstår noe annet, gjør lite med kattene sine. 
Kasper skal ha sin tid, jeg skal også ha min tid og så skal vi ha felles tid med mor.

Kasper  går turer oftere uten meg, så han lærer seg å gå og være litt selvstendig.
Nå dilter han jo bare rett inn i halen min, og får ikke med seg noe som helst. Ellers så ligger han i sekken eller oppe hos mor å sover.

Så en del av tiden går til bare Kasper, så han får egne erfaringer og mor kan bare bruke tid på å vise han nye turer og opplevelser.


Men vi er jo på tur sammen også,
Kasper har ikke lært seg å gå riktig vei eller på en sti.Så vi kan i grunn trygt si at noen langtur er han ikke klar for ennå, da tror jeg det hadde blitt knute på båndene våre.
Andre ganger løper han bare rett til mor og klatrer opp på skuldra, og henger der å sover.

Men pausene er nok det han synes er aller best, da kan han snike seg til pelskos hos meg og ligger gjerne helt inni pelsen min, og roter den til.







Boksignering på Flisa:
Norli Bokhandel og Åsnes folkebibliotek hadde ordnet til ett koselig arrangement, hvor det ble bokbad, med mulighet for de frammøtte å stille spørsmål mm.

Skikkelig trivelig ettermiddag med utrolig mange som kom. Alltid trivelig med god tid, og bokbad er en hyggelig ting å gjøre. Da har vi mer tid til dem som følger oss, og alltid flott å kunne svare, så godt det lar seg gjøre på spørsmål.
I tillegg var det jo ordnet med kaffe med noget attåt. Ikke verst!
Takk både til arrangørene  og alle dere som kom!



Kasper var selvsagt med, med småduppet seg gjennom seansen han.
Mulig den der lagerjobben hans på dagtid er slitsom, så han sliter med å holde seg våken utpå ettermiddagen.


Og Kasper ja, hvordan går det med han?
Jo, tannfelling er over, så det er ikke så mye biting.
Men derimot har han vokse på seg enorme mengder selvtillit, og dukker opp over alt.
Og som før, helst der han IKKE skal være.


Og ligger gjerne i hælan på mor, i grunn rart hun ikke har tråkket han flat flere ganger.
Derfor får han montert på seg en bjelle engang i blant når han er som mest klengete for å unngå å bli tråkket på.

I tillegg bruker han mor som klatre stativ.
Ifølge mors ansiktsuttrykk ligger smertegrensen på ca 2,5 kg katt i klofeste på låret akkurat nå for tiden.
Så hun trenger ingen akupunturbehandling det nærmeste året, alle lidelser i lår og legger har Kasper fikset allerede.

Så kan vel trygt si at han er både høyt og lavt for tiden.

Han er jo innepus, så noe må han jo brukes til, når han er inne og jeg er ute på musejakt.
Så derfor er Kasper ansatt som lagerassistent noen ukedager, og det har vært fin trening for han i å undersøke nye ting, lyder og lukter.
I grunn super trening.

Men nå begynner han å mase om lønnspålegg, mens mor bestemt mener det får holde med at vi får hver vår godispose til jobben,
som deles etter smak og behag.

Noen dager blir det likevel ekstra lønnspålegg, når jeg fikser fersk mus til han for god innsats.




Men han er blitt en skikkelig luring på å snike seg til pelskos for tiden. 
Og tro ikke at han spør om lov, her er det snakk om snikende pelsteppe og tilfeldigheter, f.eks. at han ramler ned i samme kurv som meg.

På dagtid er vi atskilt slik at jeg får min egen tid, og han må være for seg selv.
Når vi da treffes utpå dagen blir han over-seg-lykkelig, og aller helst omfavner han meg med høylytt malende purr.
Litt i drøyeste laget for min del.

Og den siste uken har jeg jeg kommet ut av tellingen, på hvor mange ganger jeg har våknet fra mine dypeste musedrømmer, for å oppdage at den der sniken å slumrer inni pelsen min, storfornøyd.







Til og med når jeg ligger i min lille purrsonlige kurv, så har jeg våknet fastklemt, med den sniken oppå meg. Og han hardnakket påstår at han har blitt kastet dit i søvne, og husker ikke noe som helst fra gjerningsøyeblikket.
Heldigvis kommer mor til unnsetning og fjerner han og legger han i sin egen kurv. 


Vi har jo hver våre kurver å slappe av i, men han er stadig å rydder på bordet, hele bordet.
Ja han har nemlig en egen turnering oppi kurven sin. Ikke enkelt å se hva han driver på med, men tror det er en type kampsport, og han later som kurven er en skikkelig hardbarket motstander, som får kjenne på både tenner og klør.


Det er blitt nesten dagligdags, at både kurven og han deiser i gulvet, sammen med både blomster og annet bordpynt, midt i kamptreningen.
Heldigvis så er jeg så pass tung, at jeg berger meg oppå bordet uten at duken tar meg med i samme slengen.


Så har jeg holdt ett par musekurs for han og ett lite fiskekurs-
Fiskekurset blir nok en utfordring siden det inneholder vann.
Og han hater jo vann, og fisken var jo skummel.
Men han turde tilslutt å snuse på fisken, og å drikke av vannet.
Det var i grunn alt og evig nok på del 1 for han.






Musekurs...12 eller var det 13: Spising av mus med høylytt knurr.

Nok til at alle i flokken holder god avstand, mens jeg får ha musen for meg selv, og at selveste Kasper holdt rimelig avstand, godt gjemt blant stolben,
mens han studerte musen han gjerne kunne tenkt seg, ble spist opp.

Ja, også mus nr 2 ble spist opp....
Mye mulig Kasper synes disse kurstemaet i dag var ganske kjedelig da, men inngår da i læreplanen.

Og helgetur var vi selvsagt på.
I skikkelig solskinn, til og med såpass varmt at Kasper var ute å tuslet litt der snøen var smeltet.

Bare i pausen lå han litt i sekken å små sov.
Snart vår tipper jeg!















Og tacobildet selvsagt. 
Går jo bedre og bedre. Men han har forskjellige påfunn, denne gangen hørte han en lyd fra stuen.
Trodde det var godispose lyd, men det var en potetgullposelyd som gjorde at han mistet fokus. 

På et lite sekund spann han av kjøkkenbenken og fløy ut i stuen, så tacoting og annet greier fløy rundt på benken.
Og der satt jeg ensom i rotet hans, atter en gang.

Men litt ekstra servering ble det på meg, mens Kasper, dukket opp litt slukøret over at det ikke var godisposen, som laget fristende lyd på stua.
Han er jo ganske påpasselig at han han ikke skal gå glipp av noen måltider, selv midt i tacobildetseansen passer han på slikt.



Men Kasper sover også....hele nettene. Og for det meste i sengen med mor, heldigvis!

Senere skal jeg majue litt om da Kapser var på besøk på omsorghjem, faktisk.
Og at han var skikkelig flink pus!

Og Kasper holder sine dorutiner godt vedlike. Sparker og graver sand, så det er godt fotfeste på hele vaskerommet.
Fortsatt i den blomsterluktsanden, slik at det lukter blomster av hele tassen etter doturene sine.

Eneste i huset, av oss katter, som fiser velduftende hvitveiser, det er i allefall sikkert!



Oppsummerende purr fra
Jesperpus.

Kattetips og hverdagsliv

Først kan jeg jo klore ned litt gammelt nytt.
Joda tannfeen kom selvsagt innom etter Kaspers tannfelling.

Men tannfeen hadde nok ikke rett nøkkel til katteluka, så tannmusa, den lå ute.
Kasper så derimot ikke ut til å bry seg med kald mus, mus er mus, og fornøyd ble han.




Tannfelling bestått og nye ordentlige tenner er kommet på plass.

Og for de som ikke tror vi har sandstorm på doen, en ekte kaspertsunami, fikk jeg knipset bevis.

,

Det er faktisk bedre strødd på vaskeromsgulvet mitt, enn på den glatte og istete veien utenfor hos oss.
Og litt rutinerte spådamer, som til vanlig bruker kaffegrut, kan sikkert se noe i sandkovet.
Sjøl syns jeg tydelig at det er Mikke Mus som melder ankomst i nær framtid, og jeg er klar.

Men, i alle fall, om noen skulle finne på å ta turen innom, så er det ingen som kommer til glatte gulv, det er helt sikkert, sklisikkert!.



Så tenkte jeg skulle mjauet ett lite tips til dere.
Jeg har jo slike klorestativ hjemme, og noen er jeg mer begeistret for enn andre.
Mitt yndlingsstativ, begynner å bli ganske så slitt, i stede for å kaste det, så fikses det.

Biltema har sisaltau, 8 mm x 15 meter til 44,90 kroner og i tillegg til en limtube derfra, så har en alt som trengs.

Vi kan begge konstatere at klorestativet er ganske ubrukelig,
akkurat på yndlingsplassen vår, bare noen slitte taustumper henger igjen, 
etter ivrige tigerklør.



Kasper tar en siste sjekk, for alt tau og rusk på stolpen, der vi skal få nytt tau, fjernes helt.


Først er påsmøring av lim.


Godt med lim som smøres utover.


Før sisal-tauet snurres på stolpen.



Snurr hele veien, dytt tauet så det ikke blir glipper mellom hver runde på stolpen.
Mor satte inn en stift, på den øverst og nederste enden.så enden holder seg fast og ikke løsner.

Så er det bare å vente til limet tørket, og dermed er yndlingsstativet mitt klar for gjenbruk, for kun 70 kroner.

Og i tillegg har jeg metervis med tau til nye utskiftninger.

Men i dag, på selveste fredagen, har mor kontordag og ordner med slike litt kjedelige ting. 
Så da fant jeg ut jeg kunne ha jaktkurs, faktisk både del 4, 5 og 6 med Kasper i dag.

Mor hadde det jo så travelt i telefon og slikt, så regnet med jeg hadde god tid til alle kurs delene.

Så i dag ble det 1....2....3...4  mus i hus og Kasper er blitt en kløpper med musefangsten.

I det jeg kommer flappflapp inn døren min, så er han parat, det er bare å slippe musen på gulvet, og den piler gjennom stuen med Kasper etter,
mens jeg hopper opp på bordet og har full oversikt.

Eller det vil si jeg må bare sparke bort duker, noen gamle aviser og annet bordpynt som står i veien, ned på gulvet.

Så løper jeg fra den ene siden av bordet til den andre og følger med hvordan det går, mens Kasper trimmer musa skikkelig gjennom huset, Mørning av musebiff, det var kurs 5, nemlig.

Mens de siste musene, kurs 6 forøvrig, gjorde han kort prosess på, ganske fort altså. 

Så nå er det like før han er godkjent musefanger.

Så bare for å gi han en liten test, tok jeg med en pips også, når vi liksom var slik i siget med kursing.
Men den var litt slapp når den kom i hus, så vi ga den litt vann, bare for å se om den kviknet til litt.

Men den lå der lenge og vel, uten at et hjalp, hadde nok fått vannskrekk dessverre.

Så jeg overlot pipsen og ansvaret til Kasper, mens jeg stakk ut etter en mus til i stede, så vi fikk litt mer fres.

Og etter ett lite øyeblikk var mus nr 4 i kloa, og det var bare å løpe i vei inn, oppå den harde snøen, var det snarveien rett over marka og til døren min.
Flappflapp inn katteluka, og dagen fullkommen med fangst.

Jeg kom med musen inn døren på kjøkkenet, og der satt Kasper, med stor øyner.
For midt på kjøkkengulvet, der satt Kasper i en haug av fjær.

Han påsto bestemt at den pipsen hadde angrepet han og han måtte forsvare seg med tenner og klør for å komme unna med pusogelivet i behold.

Hmm, vet ikke helt, men uansett bra han ikke slapp den løs i huset, for da hadde det iallfall blitt pusarrest på oss. Det har jeg prøvd, og da ble det litt av en puskestue med mor altså.

Jeg slapp i alle fall musen, og den pilte i retning fjærhaugen, sikkert for å gjemme seg.
Men der satt jo Kasper.

Så i løpet av ca. 3 sekunder hadde vi ikke bare sandstorm i huset vårt, men nå var det en virvelvind av fjær, dun, mus og Kasper.
Og der sto mor i døra!

Heldigvis så var det jo Kasper som hadde rotet det hele til, ikke jeg.
Og han har erfart at mor stjeler musene hans, så han tok musen i tenna, der lå den myk mellom tenner og ett lag med fjær og dun.
Han pilte i stua, rett bak sofaen og gjemte seg og musa, i en sky av fjær og dun.

Mor så absolutt ikke fornøyd ut, hun var helt stille, og det er ikke ett godt tegn.

Den dunfjæra som flagret høyst opp i luften etter Kasper's muserømming, svingte at og fram i luften på kjøkkenet, gjennom solstråler, før den landet på kneet til mor.
Det var heller ikke noe godt tegn.

Mor gryntet en masse og subbet seg inn på kjøkkenet, gjennom mus og fjær, rasket med seg det meste i farta, og ut døren fauk alt sammen jeg hadde slitt i timer med å få inn.
Og så kom støvsugeren,
og vaskebøtta,
og mor gryntet en masse, skal ikke gjenta noe av det siden det nærmer seg helg.

Deretter var det jakt på Kasper og musa, for han hadde ikke tenkt å dele noe som helst med mor. Men mor fikk tak i både musa og Kasper.
Og musa for samme vei som alt det andre.

Kasper måtte være med mor ut, og jeg var i grunn ganske sliten etter å ha holdt så mange jaktkurs på en formiddag.

Ja dere aner ikke hvor slitsom det kan være å holde slike kurs, det er mye enklere å ha boksignering.

Mor mumlet noe som at pusongehuset så mer ut som ett hønsehus, med mus og to gale puser.

Men nå var iallefall Kasper med ut på pakkelevering til posten og trimtur rett etterpå, og jeg kunne nyte stillheten i pusongehuset mitt, som både er støvsugd og vasket.

Nå kan snart helgen bare komme - helgevasken er unnagjort.








Så mens mor og Kasper er på trimtur,
koser jeg meg helt alene på kontorgulvet med de 3 posene med godis, mor hadde nemlig glemt å låse godisskuffen!

Fredagsmjau fra
Jesperpus. ​

Boksignering og litt til

Takk for alt av tilbakemeldinger som kommer.
Alt blir lest, men rekker ikke å svare eller takke for alle.
Håper det går greit.
Får heller klaske til med en felles "Takk" i blant.

De siste dagene har jeg og mor bestilt varer til nettbutikken. Det er ikke lett å vite hva dere vil ha, men det er bare å gi ett mjau til meg, så skal jeg klore ned ønsker og bestillinger.
Men jeg er utrolig heldig som har tålmodige kunder, for det er ikke enkelt å drive butikk, når det ofte blir mer fristende å dra ut på musejakt.

Enn å sitte oppå det varme tastaturet. Men er jo genialt med en miniassistent som har lært at esker er katters store hobby. 
Og når posten kommer med levering, løper han ikke å gjemmer seg lenger, men er straks på jobb å sjekker ut eskene både utvendig og innvendig.


Tror at han noen ganger forstyrrer mor, for det  har hendt seg at hun har glemt noe, og da høres det helt ut til pipsplassen, hvor jeg tålmodig venter med ett av musehullene. Da er det beste å ta potene med seg, å labbe inn å hjelpe litt til.

Ja, og i går var den store skinkekontrolldagen. Den hadde jeg nesten glemt av. 
Men at det fantes så innmari mange skinker har jeg ikke visst om. Men nå er skapet fullt av slike, så da skal de blir rikelig med frokostbilder med skinkepålegg og en aldeles liten godbit fremover tenker jeg. 



Mjau mjau, og boksignering har vi og fått tid til.

Lørdagen var satt av til Notabene på Kongsberg, og Kasper skulle gå være med på sin første langtur og boksignering.

Selv om han ikke skjønte så veldig mye, det nytter jo ikke å forklare han ting som han ikke har opplevd.
Så han må bare ta ting som de kommer, likså greit.



Buret var fylt med både mat og vann, men når mor er på butikken åpner hun alltid buret så vi kan strekke på potene.
Men jeg går ikke så langt, bare rett utenfor buret, for å ligge litt på setet.

Lurer egentlig på om jeg har lim i pelsen min, for det er nesten som Kasper sitter fast i meg, han henger på meg ut og legger seg ved siden av meg.
Til mor kommer tilbake, da er det inn i buret igjen.
Før vi fortsetter bilturen.



Kasper har ikke lært seg å si i fra ennå når han vil på do, så vi har fått ett nød-dass i baksetet.
Er jo klart, at når han sover, spiser og drikker så mye, så kommer det ut i den andre enden.

Men Kasper fant fram til doen og har dermed gjort det samme som hjemme, pommelompet i farta. Bare i dag var det mer fart enn hva han klarer hjemme.

Bare han ble dotrengende nok, måtte han bare ta valget å gå i kassen, da uten blomsterenglukt, som hjemme.

Tross alt bedre ,enn å la "det" gå i de puskete pelsbuksene sine. Ja, for der er ikke grodd mye ut siden den store nøttefjernedagen hans.
Hverken nøtter eller pels.

Flere slike kjøreturer så kanskje han slutter å forlange slik blomsterlukt i dokassen og tar til takke med det han får servert.


Kasper synes det ble vel spennende å kjøre handlevogn og være på kjøpesenter.
Men han fikk lov å ha med bagen sin, og det var ingen av oss som fortalte han at dette var noe skummelt.
Det er bare en helt vanlig ting å gjøre.
Så Kasper lå helt i ro og var skikkelig snill på tur.
 

Masse trivelige folk var kommet. 
Og det er skikkelig stas å få møte mange av dem som følger oss og har fulgt oss lenge, både på siden og i hverdagen vår.
Vi var jo litt i siste liten, det er jo ingen overraskelse, så mor var vel ivrig på den heiskjøringen nemlig.

Da sto mange allerede å ventet på oss der vi ankom i handlevogn.

Noen lurer litt på om det er slitsomt å dra på slike ting, men faktisk så er mor mest sliten, jeg kan jo bare ligge å slappe av på ett bord.
Mens hun tar seg av arbeidet, men det er jo derfor jeg har ansatt henne.

Faktisk så er det mer slitsomt å dra på tur i skogen, for da må jeg være på vakt hele tiden. 
På signeringer ligger jeg jo å sover til og fra i bilen og slapper av underveis. Eneste er noen ganger det tar skikkelig lang tid, da kan jeg bli litt lei.
Eller om for mange sniker seg til å roter i pelsen min, det liker jeg heller ikke.

Det er jo selvsagt skikkelig gøy, og vi er alle ydmyke for at dere har tatt så godt imot boken når den endelig kom ut.

Da skulle bare mangel at ikke vi skulle gi litt av vår tid til litt samvær med flotte bokkjøpere og følgere.

Noen ganger har vært veldig hektisk, fordi det har kommet mye folk Og da kan vi føle at ikke alle de som vil snakke/spørre om noe, har fått muligheten til det.
Det føles litt kjipt.
Men vi prøver å strekke oss så langt som det går.

Og heldigvis er det noen som lurer på ting, som venter til slutten, når det er mindre folk. 
Vi har kun en eneste gang måtte gå, ellers så tar vi oss tid til å snakke med dem som har tid å vente til slutten. Det er alltid like koselig.
Mange flotte historier, mange flotter bilder og ikke minst ting som er laget til oss. Alt er blitt tatt godt vare på.

Og noen ganger det har blitt masse masse kattegodis, da har jeg delt med med noen dyrevern-organisasjoner.

Og alle plassene jeg har potesigneringer, legger vi igjen noen signerte bøker i butikken. Så om det er noen som ikke rakk å komme, er det noen eksemplarer i butikken med potehilsen i.


Og når alt er over er det litt innkjøp av reisemat, før hjemturen starter.

Og igjen kjører vi heis hit og dit.
Ingen kjøpesenter er like, så mor mener det ikke er så enkelt å huske hvilken etasje man er i og hvilken etasje bilen er i.

Men det blir god trening for Kapser å kjøre masse heis også, i det minste.




Vel hjemme er det litt ekstra godt til kvelds, for god kattegjennomføring av dagen.
Og Kasper sitter ennå som limt inntil meg, må jo spise opp min mat før han begynner på sin egen mat.
Helt merkelig at han ennå er sulten, kom ut av telling hvor mange ganger han var å spiste mens vi kjøre bil.



Og siden Kasper har et overskudd med energi for tiden, skulle han få trå til som modellpus. 

Men det er ikke enkelt å få tatt bilder av han.
I det ene øyeblikket sitter han purrfekt, og i det neste ligger han på rygg, før han har klatret og helst revet ned alle de hvite bakveggene.

Og i neste øyeblikk leker han dronepus og forsvinner vannrett gjennom rommet, fordi han plutselig fikk så lyst til å kvesse klørne på klatrestativet. 
Så skal han under sengen, og der kommer han ikke fram med det første.

Men så kommer han på at han skal spise, og løper med trappen for å spise, men når han kom frem til matskålen, var det bare dehyderte knupp som ikke fristet. Før han kommer opp igjen som en pil, og hopper midt oppå bukselåret til mor som står å svarer på meldinger.
Og hun setter i ett hyl, igjen.

Lårene hennes ser nemlig ut som en utslitt nålepute, etter at Kasper utallige ganger har klatret opp dem, og jeg mistenker også han han prøver å kvesse klørne litt i samme slengen.










Men det tar noen timer i Kasper sitt tempo å få ordnet alle bildene. Hadde jeg gjort det selv på sikkert 15 minutter, men det hadde jo ikke vært like underholdende.



De fleste morgenene er ganske hektisk, for mor. For vi er alle sulten og skal ha mat samtidig. Men vil ikke ha samme maten, på samme plassen.
Mens mor ja hun har det litt for travelt. tror hun må ta seg en tur til øyelegen, for noe tigersyn har hun ikke, ikke lett å vite opp ned på alt!


Kasper er innepus, og jeg er utepus. Og godt er det, så lenge det varer.

Men han maser overhodet ikke på å gå ut, synes det er ganske skummelt.
Mor bærer han fortsatt i bilen, og vi går ikke tur hjemmefra, kun noen ganger for å gi pipsen mat. 
Og jeg går ut en annen dør enn det han går. 
Så han har ikke skjønt sammenheng mellom dører og utelivet.
Han bare koser seg i vinduet og titter etter meg. Som om det skulle være et stort fjernsyn med egen Jesperpuskanal, sekund for sekund.

Så jeg satser på et det ennå er mange måneder med uteliv alene, før Kasper får komme ut.


For Kasper har ennå masse å lære om utelivet.
Han er så lite selvstendig som det er mulig.
Kommer til å havne i kattekrangel, gå seg bort eller bli revemat før han får sukk for seg.

Han bare løper uten å tenke seg om, eller glemmer seg av. Ett ekte lite surrehode.
Så han har ennå lang lang tid med trening i bånd ute.

Og nå må han også dra på tur med mor, uten meg, både for at jeg skal få slappe av.
Men også for at han skal fokusere på det som hender rundt han, i stede for å bare se hva jeg gjør og hvor jeg er.
Så i dag ble det skitur på han og mor. Mens jeg lå i beste kurven og sov, i freden og roen.


Men turen gikk bare fint med Kasper, han ville for det meste sitte i sekken sin. Og der sovnet han selvsagt av, så mor måtte stoppe litt å vekke han.
Han skulle jo bli sliten av turen, ikke opplagt. Tror ikke han tåler frisk luft lengre.












Litt oppkvikkende kattegodis, gjorde susen. Da måtte han ut å røre litt på labbene sine. 
Så fikk han litt trim til slutt. 
Og satt på skuldra ned de siste bakken, akkurat slik jeg har vist han at det skal gjøres.












Så første turen gikk helt supert. 
Når han kom hjem kom han løpende opp å vekte meg, hadde pusen ting å mjau om.
Så jeg bare veltet meg på rygg mens jeg strakk potene mine i alle retninger så lang jeg er. 
Så lenge varte stillheten.

Før han hørte hva mor drev på med,,, gjorde rein blomsterenga hans!.
Da snurret han seg rundt og for ut døren for å være første pusen til å grave i nyvasket dokasse, det er jo rene julaften for han.


Og jeg ligger her, bare å hører på sandstormen nede.
Kan bare forestille meg hvordan vaskerommet ser ut nå, og Kasper kommer nok tuslende opp snart og lukter blomstereng fra pote til pote.

God natt fra Jesperpus.
 

To katter er dobbelt så mye av alt!

Hvem er det som sier at to katter, ikke er mer jobb enn 1 katt.
Dem kan jeg mjaue høyt og tydelig til at 2 katter er DOBBEL så mye jobb, om ikke enda mer!

For jeg vil gjerne spise i fred, uten en som snylter under bartehårene mine, lillebror tror nemlig han er usynlig når han sniker til seg min mat.
Jeg får maten sånn omtrent oppå kjøleskapet, så jeg får sitte i fred og ikke minst ha matfred, mens mor løper rundt med Kasper og leker så han ikke oppdager meg.

For han kan fly høyt bare han mistenker at det er mat i sikte.
Som en liten dronepus, bare lydløs, så fremst det ikke går noe knusende i gulvet, atter en gang!

Og doen - jeg vil helst gå først på nypusset do.

Og det før den lille grisen har sluppet sine pommelomper og pimmelammer oppi. For han så svirrer rundt som en pusisk tsunami, og spinner oppi sand-doen, så mesteparten av sanden er rundt hele vaskeromsgulvet, og det er bare noe får korn igjen oppi doen.

Ja og han kan jo heller ikke gå på do i hva som helst, snø er bare å glemme å gå på do i, det er fortsatt dårlig isolert der bak, som dere vet.

Helst skal sanden lukte blomstereng, og hele Kapser går rundt her som en vandrende blomsterkvast etter sine pusnami-dobesøk.

Far truer med å ta inn snøskuffen på vaskerommet snart, og Kasper må omtrent ristes etter en liten dotur, for halve sanddoen er inne i pusongepelsen hans.
Og i tilfelle han tror han går glipp av noe mens han er på do, gjerne mat, da tar han altså den tilfarten oppi doen, tvert etter at pommelompen har forlatt stjerna hans. Og den pommelompen havner ikke nedi sanden engang, men er dandert en helt annen plass, presis der den ikke skal være.

Så derfor mjauer jeg stadig om å få nyfikset do, ellers går jeg ut i snøen.
Også vil jeg ha egen mortid, uten masete lillebror.

Så jeg tror det holder i massevis med 1 lillebror iallefall.
På lenge!

For tiden vet jeg ikke hva det går av han eller hva mor har gitt han til mat.
Vi kan ikke ha spist samme maten nemlig.

Hans føde må ha noe hemmelig tilskudd som inneholder både flybensin og kenguruolje. For han er absolutt over alt, han dukker opp på de merkeligste plassene.


Noen ganger er han borte lenge, ligger å sover.
Da har jo heldigvis jeg en ordentlig tigerhørsel og luktesans og klarer å fine rampen. På steder der jeg aldri bruker å være og iallefall ikke å ligge å sove.

Og er det en liten luke en plass, da kan man være sikker på Kaspersen finner den.
Hvor mange ganger har han vært innestengt i kjøkkenskapene tror du, og der det IKKE skal være katter engang, jo nettopp der sniker han seg stadig inn!

Etter en god stund, når han er blitt lei, kan jeg høre små mjauelyder en eller annen plass, gjerne i skap og skuffer.





Og han flyr fra plass til plass, gjerne på en usynlig måte.
Så det har vært påkrevd rikelig med poteklasker den siste uken altså!

Så mor må ta ansvar for å trimme han ute, slik at han er omtrent dausliten før han får komme innendørs.
Ellers er jeg redd, at før våren kommer, er det bare plankefiller igjen av pusongehuset.

Så etter en hektisk uke, så fikk vi en skikkelig luftetur på søndag i frisk vinterluft.

Men da, ja da legger han seg ned for å sove, nettopp når det skal trimmes og han kunne fått løpe langs skiporet, så mye de små pusonge potene hans klarer.
Og kunne han ha få løpt av seg noen titalls rampestreker i samme slengen.



Det kan jo være en solid overdose med frisk luft, som gjorde susen til at "herr Jon Blund" tok overhånd på han.

Men så ble det iallefall massevis tid på meg og mor, pluss noen skikkelig lydløse godbiter.












Hjemoverturen gikk greit, men han Kasper var ikke våken nok etter han sov så tungt, han klarte ikke å gå, men måtte sitte på sekken hele veien hjem.
Men da kan du bare tenke deg til hva som skjedde når vi kom hjem, og egentlig skulle slappe av, hele gjengen.

Alle untatt, nettopp, Kasper, han var jo helt uthvilt!
Selvfølgelig.


Ellers funka jeg som skismøreren i dag.
Siden mor hadde noe bakglatte ski, passet jeg på å legge igjen en dose festesmurning i sporet, slik at hun skulle komme seg opp de siste bakkene bort til bilen.

Mor har kjøpt ny skiskrape i dag!
 




Og i dag har jeg lært Kasper nye ting, igjen.

Han løper jo å henter pinner, gnager på alt som ei mus, og biter oss alle sammen, kun fordi han feller masse tenner for tiden.
Til og med doble sett med hjørnetenner har han, så ikke rart han er en liten piraya.

Men mor har nappet ut tann etter tann, når de har vært løse.



For å få han til å gape og ligge i ro, mens løse tenner forsvant, har vi lovet at om tennene lå i ett glass vann i natt, kom tannfeen og byttet ut tennene med mus.



Han skulle selvsagt drikke av glasset, men da fikk han en streng knurr på om at det var ikke lov, om tannfeen luktet katte sikkel i glasset, ville hun ikke ha tennene hans, og da ble han musefri!



Og det viktigste av alt, tannfeen kommer bare til dem som sover, så nå ligger han på kontoret å sover, mens mor jobber.

Og jeg er printervakt.
- Altså passer på at arkene kommer fort nok ut.
Jobben er å dra dem ut av printeren med tennene, slik at alle arkene havner pent på gulvet, etter at jeg har skjøvet dem av bordet.



Sov godt, og sov lenge Kasper :-)
Nattahilsen fra Jesperpus.

Ungdomsopprør og helgetur

Akkurat nå fortiden dukker det opp en god del frustrasjon på kattesidene, fra dem som ble lykkelig kattungeeiere i fjor høst,
-Kattungen klatrer i gardinene
-Kattungen hører ikke på Nei/straff
-Kattungen biter
-Kattungen gnager på ledninger
-Kattungen klorer opp møblene
-Kattungen er begynt å markere
-Kattungen tisser i sengen, sofaen ol
-Kattungen er helt umulig
-Kattungen er smågal
-Kattungen er helt vill
-Kattungen går på bordet tilogmed
osv osv osv......

Men kan majue at omtrent alle disse kattungene er helt normale, ingen kattunger er gale. Men jeg vil heller si at Kattonge-eierene er helt umulig. 

Kattungene gjennomgår en fysisk og psykisk endring, i fra å være søte små kattunger til å skal bli voksne katter, en endring som alle andre dyr og mennesker gjennomgår.

Men selv om vi katter har levd sammen med dere mennesker i over 9000 år, kommer denne perioden som en overraskelse. 
Kattungene blir mer selvstendig, utforskende, nysgjerrig og aktiv, og når dem ikke får utfoldet sine behov, finner de egne metoder og aktiviteter, og det er ikke alltid så populært, spesielt når det er sofaen det går utover. 

Og de kommer i tannfelling og de blir kjønnsmoden allerede fra 3 måneders alder, så er dere advart, denne perioden kan vare i mange måneder.

Og det er nå dere eiere som må engasjerer dere med kattungen, så de får utløp for sine behov.
Aller helst være i forkant av alle de endringene for å unngå å få en katt med adferds problemer senere.

Kastrer kattungen så tidlig som mulig, det er det viktigste man som katteeier gjør for å unngå frustrasjon, rastløshet og markering med duft, kloring og urinering.
Og vi katter er aktive dyr og naturligvis vil vi være i aktivitet med flokken vår flere ganger pr dag. Vi vil ikke bare ha nye leker i hjemmet, men fysisk aktivitet med flokken og gjerne aktivitet som vi må bruke hode på.

HUSK at å bruke diverse utstyr (vannflaske ol) eller diverse dufter for å stoppe uønskede adferd, ikke løser problemet til adferden.

Tenk over at det er alltid en grunn for adferden, kattunger gjør ikke noe galt fordi vi katter er ondskapsfulle.
De aller fleste adferdsproblemene er fordi vi blir kastrert for sent, og er understimulert fysisk og psykisk.
      -Så enkelt, men så vanskelig å forstå for eiere.-




Slik er det med Kasper nå for tiden, midt i tannfellingen, gjør at han stadig må bite i noe, og går rundt å bærer på tyggepinner for hunder og noen gulvtepper blir stadig drept. (på bildet har han doble hjørnetenner oppe)

Han er kastrert nå, i god tid før han begynner med urinmarkering.
Men han begynte så smått med duftmarkering via snute og kloring. Det var et tydelig tegn på at kastrering var på høy tid å få gjort, med lysere tider og våren i møte, ville urinmarkering komme ganske fort. 

Raptuss har han flere ganger hver dag, iallefall dager han ikke får kommet seg ut på tur.

Han begynner å få en liste med knust inventar på kjøkkenet. Så til jul ønsker mor seg helt sikkert nytt servise og kopper og glass.
Sånn eksklusivt i papp.
Og far er redd for tv-en noen ganger, og holder seg fast i fjernkontrollen og i sofaen når vi tar fart på loftet og kommer som en orkan gjennom stua, passerer under stuebordet i tigertempo så stuegardinene henger pent over maleriene ved siden av vinduet. 

Ja og det er ikke ukjent at vinduet blir fritt for gardiner, men de er bare en ting som bare er i veien for oss katter uansett, så de har vi ikke bruk for.


Sånn er de å ha ungdommer i huset, og noen ganger er det vel gøy med litt skikkelig liv i hverdagen, litt action med pus, med eller uten mus.
Det er vel derfor man har katter og ikke teddybamser man bare kan kose med. 
Iallefall,  her er det action hver dag, og det er helt normalt.


Torsdag og fredag var det intervju og filming.
Det hadde jo ikke jeg fått beskjed om så jeg var jo på musejakt når de ankom. 
Men dukket opp, så de fikk både bilder og film som de ønsket.
Kasper stortrivdes etterhvert, og ble en skikkelig linsepus.


Å skal filmes en hel dag for å vise litt av hverdagen, er ikke enkelt men ganske krevende for en pus som egentlig vil gjøre sine egne ting.
Men sto han av, takket være en tålmodig fotograf.

Så endelig helg og pusongetid.
Lørdag tok vi oss en forfriskende tur på på fjellet.












Lillebror er storfornøyd med alle de purrfekte klorestativene han finner, og helt sikkert vil ha med seg hjem.
Men akkurat i dag var det bra at vi ikke hadde med noen av disse klorestativene hans.

Fordi i en passende liten nedoverbakke, tok mor en skikkelig rompelanding i snøen.
Og alle kattene ble blåst av ryggsekken i dragsuget i det hun gikk ned for landing med stompen først i snøen.
Jeg landet ett godt stykke foran, men jeg har jo tross alt 3 vintre med erfaring, og Kasper landet mykt på magen hennes.
Værre var det med skistaven som ikke klarte å komme seg unna.



 Men kom oss hjem, tilslutt. Vi måtte bruker tigerkrefter og en hjelpende pote for å få henne opp på beina igjen.
Og på  søndag, ble det fottur i stede.











For engang skyld nede i lavlandet, og det er allerede begynt å komme masse pipslyder i skogen, og det var straks mer spennende å sitte her å lytte på årets nye låter. 
Lang mat og lyttepause ble det tid til, før vi tuslet hjemover.















Kasper var iallefall sliten etter en lang dag ute, mange nye lyder for han, og nytt sted med mange lukter av elg, hare og rev som hadde vært der før oss.
Han sovnet allerede i bilen på tur hjemover og sov en ganske godt hjemme også, mens jeg dro på en siste musejakt tur i Tigerskogen før det ble helt mørkt.

Vips-pips så var helgen over!

Mjau fra
Jesperpus.
 

Bimmelim og Bommelom på reisepote

Nei det er IKKE nye navn på meg og Kasper!!!
Og det kan være en risiko for plassering av diverse produkter i innlegget, Kun "egenprodusert produkt" er sponset, men alt annet er betalt av egne kattepenger!
Når vi katter er ute på reise pote, er det ikke alltid like lett å planlegge do-besøkene våre.
Ikke så gøy å skrive om slike litt private puseting.

Men, ikke noe er så trist som en katt som har gjort i fra seg i reiseburet. 
Og må sitte i avføring og lukt, er ikke noe behagelig for katten eller dem den reiser sammen med.

Vi katter er ikke slik som hunder som kan gå på do alle steder, oppetter en vegg, stolpe, tre etc. Vi  er litt mer dannet, vil jo gjerne ha litt sand og rolig plass før vi kan gå på do,
Men da må vi har fått lov til å lære det hjemme, i vante omgivelser først.


Dere har kanskje sett bilder noen av gangene jeg har vært på reisepote eller på møte.
Da gir jeg beskjed når jeg vil på do, med blikk, uro eller lyd.

Så går vi inne på nærmeste toalett, gjerne handicap-do med mye plass, og jeg går på do i en egen medbragt pose med kattesand. Den er bare å knyte igjen og kaste i søppelen etterpå. Enkelt og greit!

Det er jo faktisk mer dannet enn hva hundene gjør, eierne må plukke opp etter dobesøket til hunden sin i en posen. Mens mor får "det" ferdig levert i posen, bare å knyte igjen og kaste i søpla. 

Inne på toalettet er det stille og fredelig, og jeg får alltid gjort det jeg skal. Så kan fortsette møte eller ha en behagelig reise videre.
Enkelt og genialt.
Ikke minst gjør det reisen min trivelig og behagelig for meg og alle de jeg reiser med.

Jeg vil jo at alle som reiser sammen med meg, enten på fly eller buss, skal ha en fin tur og skal synes det er greit å reise sammen med en katt.
 

Alt jeg trenger er en pose og litt sand, og det finnes i alle matbutikker, bensinstasjoner, så selv om vi har glemt det hjemme, så ordner det seg alltid med eget kattereise-do.
Så oppfordrer alle som skal ut å reise med katten sin, å lære katten sin til å bruke reisedo, det vil gjøre andre passasjerer og transportselskap positiv til å ha katt som passasjer.
Og at at pusene får en behagelig tur,


Så Kasper må også lære seg å gå på do i pose.

Fra før har han brukt ulike typer kattesand, og litt ulike do. Doene står ikke alltid på samme plass, men i samme rom. Slik at han ikke skal blir vant til å bruke kun det samme hele tiden, men opplever det som greit med litt variasjon og være litt forberedt til evt. reisedotrening.

Han har også hilst på poser, og synes det er greit å sitte oppi.
Noen kan han være skeptisk til, poser lager jo mye lyder som kan være ubehagelig og skumle.

Men de fleste kattunger er nysgjerrige og lar seg lett lure oppi poser med litt lek.
Kasper måtte hente lekeballen sin oppi posen på gulvet noen få ganger, så han bryr seg ikke mye om alle lydene posen lager.

Så nå frø treningstimen, han har ikke vært på do på femtimer og har spist og drikket godt i mellom tiden, og det er absolutt tid for å gå på do. 
For katten må nesten være litt dotrengt for å få den til å gå på do. 


Esker er jo alltid populær å komme i hus med, og han er snar med å undersøke dem alle veier.
Da er han i rett modus med en gang, nysgjerrig og litt frempå, i stedet for å være usikkert og gjemme seg unna eller ikke interessert.

Dørene er stengt så han har ingen andre forstyrrelser, og selen er på så han lett kan oppholdes nær posen og sanden som vi ønsker, uten å ta på han.


Når eskene var kontrollert og sjekket alle veier, kom posen frem og ble fylt med sand som er skikkelig spennende.
Nye lukter og lyder.

Bruker ganske mye sand de første gangene, Kasper er rene gravemaskinen og liker å ha litt å grave i. 
Så får han undersøke posen, gjerne oppmuntre han til det, med å røre litt i sanden og lage litt bevegelser i posen, så han nysgjerrig hopper oppi flere ganger.
Akkurat der og da, er det mest spennende i verden, det som skjer akkurat oppi doposen.








Når han har fått snust og undersøkt alle sandkorn i posen nøye nok, jeg er sikker på han har vært inn og ut av posen minst 20 ganger.

Da tar mor en liten pose med "brukt" sand fra den ordentlige kattedoen hans og tømmer oppi posen.



Da går det bare ett lite minutt før Kasper går på do, oppi posen sin.
Og ja og han gjorde både bimmelim og bommelom med engang.








Da kan man mjaue, godt levert!
Og lettlært pusonge.

Vips sa var debuten med reisedotrening over på 20 minutter.

20 minutter tok det, hvem har ikke tid til å bruke 20 minutter på katten sin, så katten slipper å gjøre fra seg i buret sitt på reise.
Men kan få en behagelig tur sammen med andre passasjerer.
 



20 verdifulle minutter!

Mjau fra
Jesperpus.


 

 

Dagen der BAKpå....

Som blogger er det vel viktig å følge trenden med kroppsfiksing og litt kirurgi her og der, så man må være moderne og holder trendene.
Nå er jeg ikke sikker på hva som er trenden i baken, men ifølge Kasper er det glattbarbert og litt hovent.

Jeg har gitt han alle argumenter FOR kastrering!

Vell, Kasper ønsket å føle seg vel i egen kropp.
Helst unngå å komme i kjønnsmodning, slik at han fikk trang til markere over alt hvor det er lukter, og at hodet vil ut på slitsomme vandringer, ja til og med havne i trøbbel som slåsskamper og derav dårlig rykte på bygda.

En drøm for han ville være å kunne sprade rundt i i Tigerskogen, blant mus og småpips, med stompen fornøyd og rett til værs uten at to store bjeller bare hang og slang der bak, så alle kunne se dem. Med alderen vil dem kanskje begynne å heng litt, og lage høylytte avslørende klaskelyder gjennom Tigerskogen. 

Tror både pips og musene kunne komme til å le seg skakke. Ikke vil han heller kunne løpe skikkelig fort, da kom de til å slenge og lugge skikkelig der bak, og kanskje ville han bli mobbet og ikke minst, alle dyrene i Tigerskogen ville komme til å bemerke dette.
"Kasper'n med hengenøtter"

For ikke snakke om ekornfamilien oppdaget slengende nøtter, ja hvem vet, kanskje de kom for å forsyne seg, sånn helt uten videre.
Og bare tanken på ekornene, var nok til at Kasper ikke var i det minste tvil om hva som er tryggest for hans fremtid.

Dessuten, nøtter som henger å dingler er skikkelig UT i katteverden, det kan være nok grunn for  å havne i en kattepine og fangstfelle. 
Det har jo også Kasper opplevd en gang tidligere og synes det var skikkelig skummelt.

Og det er jo bare å lese på kattegruppene på fæisboka, hvor alle er opptatt av hvor viktig det er å kastrere så tidlig som mulig.
Der kan man bli hengt ut med navn og bilde i verste fall.

Så har jeg jo selvsagt fortalt Kasper at man trenger ikke nøtter for å sjarmere alle kattedamene, det holder med ett pent katteblikk og litt pelskos, så er dem sjarmert i senk.

Det er litt vanskelig å nyte sin egen kropp med for mye "hud" hengende å slenge.
Ja, bare det å vaske seg bak, det vil være ett slit.
Skjønner? 

Rundt i bygda hos meg står det ofte med slike reklameplakater for kastrering. 
Fullt firsprang med tigerfart med bjeller gir ikke fri flyt, blir ikke samme fart, ekle fartsdempere, sier de.
Skikkelig heft i musejakten!


Relatert bilde


Og tenk når man skal sitte, ikke noe godt å sitte på to humper liksom. Det må jo være både vondt og ubehagelig.

For alle bord, og ikke minst kjøkkenbenken, er jo steinharde å slenge stumpen nedpå.  Og skal man da sitte å vagle opp på kuler som ei rug-høne.

Nei da er det bedre å slenge ei flatræv med nyvasket stjerne nedpå benken, å sitte stødig og  mykt. 

Jeg retter kun opp i ting som virkelig plager meg, baller, henge mage, hår i ørene, eller rotet pusongepels. Resten er noe jeg kan leve med.
Slik som litt lange bakbein, babypels og små tigertenner, litt lite tigermuskler.
Men hvis jeg fokuserer på å trene i Tigerskogen, så tror jeg at det noe vil rette seg opp med tiden! :-)  

Så konklusjon ble at det er bare fordeler med å kasterere seg så tidlig som mulig og unngå alle slike kompelikajsoner, mobbing og andre ubehageligheter.
Da kan Kasper og alle andre som kastrerer seg tidig nok, nyte resten av livet.

Men som alle bloggere har jeg jo fikset "før og etter" bilder.
(Så herved er sarte sjeler advart!)

En liten godbit måtte til for å få overtalt Kasper oppå bildemaskinen, så jeg fikk ett før bilde av baken hans, eller en såkalt rompeselfie.
.

Og ut kom resultatet.
Ja jeg kunne ikke bli annet en oppgitt, snakk om at det ser ut som ett kråkereir i baken hans, alt er jo bare kaos, til og med labbene står alle veiene.
Men er vel ikke lett å få klemt stompen nedpå skjermen, med slike perler i æssen, og han er jo så lett i baken.



Kasper var jo selvsagt strålende fornøyd og mjauet lenge om å få rammet inn rompeselfie bildet sitt.



Så det var nok best å ta han i lynkurs på rompeselfie, med en rompe som er fikset og vakker.


Sånn skal en skikkelig proff rompeselfie se ut, ryddig og velpusset.
Klar for enhver kjøkkenbenk!


Vel vel, nå kommer etterbildet, dagen derpå, har jo slæddet "stjerna" for følsomme sjeler.
Litt hoven, men fin hudfarge og snittet gror fint. 

Han er iallefall strålende fornøyd og har gått rundt med halen til værs ørten runder i stua i dag i ekte catwalk-stil.
Og på ett par av rundene har har bare strøket stompen rett forbi snuten min, så jeg skulle få se på ordentlig nært hold, hvor fornøyd han er blitt.

Det er ikke tvil om at kirurgisk inngrep virker inn på selvbildet, nå føler han seg akkurat som meg og har sneket seg flere ganger frempå til å bruke min kropp som hodepute.
Nå har han selvtillit så det tyter ut av ørene hans!

Og mor har mottatt overdose med pelskos fra han, og det uten godbiter til og med.





Mens jeg var å sjekket territoriet mitt, maset Kasper også på en luftetur.

Så mor tok han med en liten tur, for å legge frem frokosten til ekornene, siden de ikke har sjanse på ferske nøtter lenger.

Kasper satt trygt i hetten til mor og speidet etter ekornfamilien, men de hadde nok tatt kvelden.


Og etter en liten luftetur  med Kasper, som fort fant ut at snøen var litt i kaldeste laget med nybarbert stomp, så holdt seg rolig på mor sin skulder hele kveldsturen.
Bare i vedbua var han nede å kvesset klørne i døråpningen.


Men så var jo ikke jeg dukket opp fra kveldsrunden min, ennå det var blitt kveld.
Så da måtte mor og Kasper ut på leiting.

Og de fant meg, innestengt i nabolaget, igjen........... !
 



Trygt hjemme begge to, og venter på å få servert en litt lunken kveldsmat.



Mjau fra Jesperpus!

 

We dont need balls to be a SuperHero

Ja på selveste Valtin-dagen, så var det faktum at Lille Kasper skulle til Dyrelegen, å kastereres.
Ballentinesdagen kan man vel kalle denne dagen.
Kasper har passert 4 mnd (antas ca. p.g.a. av at tannfellingen er begynt) og veier 2,4 kg. 

Og Kasper skal kastreres før kjønnsmodning og så fort det har vært mulig å gjennomføre dette. Jo tidligere jo bedre. 

Nå vil han etterhvert bli en triveligere huspus, og heller ikke få alle de uvaner og dårlig adferd som kattene får med kjønnsmodningen,

(NB. bilder fra kastreringen kommer lengre ned i innlegget)

Han hadde ikke fått mat siden kl 21.00 i går kveld og ikke vann i dag, fram til timen kl. 09.00

- Ja foruten en liten godbit han i nøden hadde klart å snuse frem under gulvteppet.

Så vi kan vel bare si at det var litt små amper stemning på kjøkkenet. Til og med mor spiste ikke frokost, bare for å ikke minne han på mat.

Mens jeg stakk ut på en liten luftetur, gjorde mor ren doen hans inne, for da er han alltid snar med å hoppe opp i ny-sanden og legge i fra seg både det ene og det andre.
Så da var magen tom og tarmen tømt og Kasper klar for avreise. og jeg kom inn 5 minutter før avtalt tid.


For at dyrelegen sine medisiner skal virke så godt som mulig, er det viktig at Kasper ikke er stresset eller redd.
Da er det lettere for dyrelegen å gjøre en god jobb og Kasper får en ok opplevelse med å være hos veterinæren.

På bilturen sover han så den er ingen stress lenger.

Men litt engstelig blir han jo, for det er jo nye lukter og lyder, men han er flink pus og ligger rolig i mor sitt fang å venter.

Vi bruker alltid å ta slike ting tidlig på dagen, så pus har hele dagen på å komme seg til hektene.
Om det skal oppstå noe er det lett å få hjelp på vetkontoret på dagtid enn om natten.



Inne hos veterinæren får Kasper en grundig helsesjekk, for være sikker på at han er frisk og rask og at en kastrering skal være greit å gjennomføre.

Mens jeg ligger på egen stol og vasker pelsen min. Og passer på at han holder seg på bordet, nå er det ingen vei tilbake nemlig.






Kasper er rolig å snill hele tiden, piper ikke engang når han får sprøytene.
Eller som jeg bruker, slenger etter en skikkelig poteklask.

Jeg forhørte meg litt om han kunne gi litt forlenget sovetid i den dosen, sånn ca 8-9 timer hadde vært passelig, men her var det ingen mulighet ​til endringer.





Så kan man trygt si at han fikk en skikkelig sommerveis, i røvo.
Gler meg til å se ansiktsutrykket, når han slenger bærræva ned i snøfonna.


Vet ikke helt hva denne sveisen kalles, men har sett noen i den tobeinte ha samme sveisen på hode.

Liksom hårlaust i midten i midten, og mye rundt omkring.
Han har jo litt lang pels på pelsbuksene sine, så kanskje han kan lage seg en liten hentesveis, mens det vokser ut igjen.

Vi skal iallefall ta med sitteunderlag på neste skitur.



Ganske fort lå han strak ut på benken.
Rikelig med øyegel, så øynene han ikke tørker ut mens han sover.
Kattene lukker nemlig ikke igjen øynene, når dem har fått sovemedisin.



Trøtt type!



Han ble jammen barbert på en framfot også, en ekstra sprøyte der. Sånn for sikkerhet skyld.
Så nå har han månesveis både foran og bak.






Når pus sover, klarer den ikke å holde kroppsvarmen like godt og er derfor pakket inne i tepper.
Kasper var nå ferdig frisert, og nøye vasket. 

Nå var han helt klar for neste steg.
Jeg var selvsagt med han hele tiden og satt tålmodig på gulvet å ventet.


"Alltid gull, der solen skinner....."





Og der var både snipp og snapp forsvunnet. 


Helt til slutt, fikk han litt oppvåkning og sin siste vaksine for i år.

Da var det bare å vente til å han følte for å løfte litt på de tunge øyelokkene. 

Og det gikk ganske fort, når han hørte jeg kom på bordet til han for en liten snusekontroll, var han våken på 0,3 sekunder.
Og ville helst inn i min pusongepels.

Mor pakket han godt inn i pleddene hun hadde med og la han i bagen sin. Han trengte nok å sove litt til.



Veterinæren fylte ut kortet til Kasper, en liten lapp med info.
Og tre sprøyter med smertestillende til Kasper som han skal få i tre dager fremover.



Da var det bare å få Kasper, nå 0,24 gram lettere med seg hjem for å få sove ut alle medisinene.



Mens Kasper lå godt innpakket i kurven sin å sov i 3 timer, var jeg ute på muserunde. 


Men han sov ikke tyngre enn at når kattedøren, lukket seg igjen med flappflapplyden, kom han tvert ned på gulvet og hilste fornøyd på meg.
Som om ingenting var skjedd.

Måtte nesten snuse han bak og sjekke at det ikke var noen endringer siden sist. For han var usedvanlig kvikk og våken.
Men rompa var glattbarbert og luktet veterinær.
 


I fem minutter var han kvikk.
Han fulgte meg til matskålene, men kan vel trygt si at matlysten var vel heller skral.

Satt bare der å kikket som om han ikke viste hva han skulle gjøre, og jeg kunne spise av begge matskålene uten problem.
Etterhvert prøvde han å spise, men da sovnet han rett og slett og rett i matfatet.

Så han var nok litt for optimist på formen sin, og ble båret tilbake til kurven sin hvor han tok seg en god dupp til.



En liten time senere var han våken på nytt, og siden da har han omtrent vært våken hele ettermiddagen og kvelden.


Blant annet drev han på i 2 timer med å drepe teppetrollet. 

Så han har nok helt glemt hva han hadde vært med på tidligere i dag, mens tannkløen i forbindelsen tannfellingen, er vist mer alvorlig problem.
Så han kom seg fort til hektene, og har både spist og vært på do, så baken fungerer og lukter nå akkurat som før.



Mjau fra puskepleier
Jesperpus.

Bildeblogg og video fra fjellturen.

Nå er det omtrent 1 måned siden Kasper kom til oss, og flere og flere netter sover han sammen med mor om natten, helt av seg selv.

Det sammen skjer på dagtid, da kommer han oftere å legger seg ved siden av mor på sofaen.
Men det er aller helst på dager hvor mor har hatt tid til mye aktivitet sammen med han.

Han virker bare rett og slett veldig fornøyd og sliten, han har jo masse energi som må ut hver eneste dag, så det er sikkert godt for han å få luftet seg litt ordentlig.

Jeg synes iallefall det er godt med noen dager hvor Kasper er litt rolig og trøtt. Men klart det er jo gøy når det er litt fres i han også.




I dag når jeg var ute på pipstelling, dukket det opp en fremmend sur pus på min pipsplass.
Noe som endte med at jeg stakk inn, i stedet for å gjøre krav på min plass.

Og måtte derfor observere pus og pipsene mine fra vindusposten, noe skuffet.

Så fremmende katter er jeg ikke særlig glad i.

Men trøstet meg med å jage Kapser noen runder i stua istedet. Han er blitt en skikkelig rakker til å ta snarveier, og det er vel helst der katter ikke skal løpe i vårt tempo i allefall. Så defor skjer stadig litt ommøbelering innendørs hos oss.
 


Vi skulle iallefall på tur i dag, bare synd at både jeg og Kasper ble skikkelig trøtt, rett før vi skulle starte på turen, sovnet sånn akkurat når vi skulle ut av bilen.
Vi kan jo ikke noe for at det bare er oppoverbakker i starten og den nye sekken er veldig behagelig.
Og heller ikke noe begeistret for de hundene som løp løse rundt her. 

Mor åpnet sekken, så krøp vi begge to oppi den og la oss til rette, men hundene bare kunne løpe fritt.
Nå ville ingen av dem merke oss, for i sekken er vi helt usynlig.

Vi kunne komme oss til ett sted på fjellet uten folk og hunder, bare stillheten.



I sekken ligger vi godt innpakket i ull, og har det skikkelig varmt. Kasper bruker å male for han sovner helt av.


















Som på alle turene, er det spisepause, også for oss.
Man blir jo alltid sulten, selv om man sover seg opp på fjellet.

Mens Kasper alltid er sulten, uansett han.

På fjellet var solen kommet frem, så på hver vår ullplate var det ikke så verst å sitte, og til og med når jeg strakk snuten ut i den kalde fjellluften, kunne jeg kjenne varme solstråler.

Til og med Kasper våget seg noen steg ut i snøen, men han fant nok fort ut at snøen er like kald som før.




På hjemturen var vi begge våken, og med så mye snø, sitter vi begge oppå sekken.

Akkurat på en slik dag, håper man at øyeblikket varer lenge.
Bare oss tre, fjellet og en og annen pips lagt langt borte, bare å nyte turen før hjemturen startet.










































Ble mange bilder i dag, men vil gjerne dele litt med dere.

Selv om det er vinter så er det vakkert. 

Fjellhilsen fra
Jesperpus og Kasper

Mulig månelanding

Fredag ja!
Kasper måtte ta seg av morgenbildet, for  jeg dro ut en tur. 
Og når jeg kom inn, er litt usikker om dette hadde skjedd før eller omtrent med det samme jeg kom inn. 

Men jeg kan iallefall ikke forklare hvorfor det var havnet en pips på kjøkkenet.


Det så jo nesten ut som den hadde styrtet fra Månen rett å slett, og rett på kjøkkengulvet. 
Kasper laget jo en masse oppstyr, og skulle servere den tyggepinner, og laget en masse leven.
Helt uten grunn.
Det var neppe noe sjanse for å gjenopplive uansett.


Men det var jo selvsagt nok til at mor kom med strenge øyner.
Jeg kunne ikke gjøre annet en å peke pote til Kasper, fordi det er han som har vært inne, så dette måtte han bare svare for selv, vil jeg tro.
Og ikke annet enn å himle overgitt med store øyner. For en lillebror....

Mens mor mumlet en masse uforståelige greier mens hun ryddet opp deler her og der etter månelandingen.


Kasper fikk være med i stallen i dag, egentlig skulle vi på jobb der, musejakt. 
Men Kasper misforsto og trodde vi mente harepuser. Så jeg jaktet mus mens Kasper prøvde å finne ut hvem Hopp og Sprett er.

Hopp og Sprett er noen ganske tøffe småtasser, så dem satte Kasper ganske på plass med engang han kom på besøk til dem.
Nok til at  han holdt seg på god avstand til dem, bare snuste litt på snuten til den ene.

Så igrunn oppførte han seg hyggelig mot dem.
Værre var det med hestene, dem knurret han til og synes var skikkelig skumle. Men han finner vel ut av dem også en dag.


Han var stadig stadig bortom til Hopp og Sprett, tror han egentlig trodde det var noen kattepuser, så måtte bare ta noen titt til dem for å sjekke, flere ganger.
Men dette er nok harepuser uansett hvor mange ganger han titter inn til dem. 



Etter en tur hos hestene, til kaninene og sjekket hva jeg drev med, så han ut som en gris, rett og slett.
Hverken småkompisene, kaninene eller jeg klarer å blir like skitten på så kort tid.


Han var jo rett å slett så ille med masse griserier i pelsen sin, så jo ut som mor hadde brukt han som en kost på stallgulvet , minst!
Jeg kunne ikke sitte ved siden av han en gang, tilfelle han griset til meg også. Det kom ikke på tale!


Da gikk det som det bruker for griser.
Rett i vasken og en liten kattevask på han, når vi kom hjem.
Det var ikke spesielt populært!


Han hørtes ut som, ja han aldri hadde sett vann før.
Men vasket ble han og ren til og med.
Selv med all klagingen.




Tørket og børstet, ikke helt fornøyd. Men kanskje han lærer en eller annen gang.  
Han fikk iallefall en intensivkurs i bading i kveld.


For det var fredag og tacobilde tid, og vi måtte begge vaskes og ordnes litt først, før alt ble klart med bildeknipsing.
Men i kveld ble Kasper i grunn aldri klar.

Og siden Kasper hadde vært slike en gris i dag, fikk han på seg en smekk og jeg en passende slufse for dagen.
Men Kasper var helt propell og en skikkelig umulius i kveld. Aldri har jeg brukt så lang tid for å få tatt ett bilde.




Først skulle han kikke ut vinduet, akkurat som han liksom så noe ute i mørket.
Så skulle han tilogmed smake på maten og godisen før han hadde sittet pent på ett eneste bilde.
Da kan jeg ikke dy meg med å slenge med geipen, rimelig lei av han altså. Skikkelig makk!

Håper mor får trimmet av han litt i morgen!
Forresten så kan jeg fortelle at tyggebeinene hjalp på tannfelligen, og små tigertenner har ramlet ut av munnen hans  flere dager nå og nye tenner er kommet opp.


 



Mjau fra
Jesperpus.

Tilvenning på sommeren.

Siden det nærmer seg sommeren så tenkte jeg skulle vise Kasper hva gress er for noe.
Han har jo aldri sett slik før, bare gammelt gress og masse snø.

Mor fikset klar esken med gress innpakket i små kuler og noe annet greier.
Kasper hørte selvsagt lydene på kjøkkenbenken og trodde det nok var hemmelig skinkekontroll vi drev på med.
Og kom flygende med ett tigersprang opp på benken for å sjekk hva vi drev med.

Han hadde jo travelt som alltid og full fart, klarte selvsagt ikke å få på bremsene tidsnok og gled rett inne i gresspakken.
Det lå gresskuler og resten av innholdet utover kjøkkenbenken med en liten oransje pelstass fornøyd midt i.
 
Skinkekontroll avslørt tenkte han, men i grunn var pelsbuksene hans fulle at gresskuler og de andre greiene.

Mor måtte riste han over kjøkkenvasken, mens han sprellet som en nyfanget mus.




Han er litt slik at han gjør ting først og tenker litt etterpå, men bare litt.
Etter at mor hadde ryddet opp i krasjlandingen hans, skulle han få lov å lukte oppi der som gresset skal få vokse opp etterhvert, for han var jo ganske nysgjerrig på hva vi drev med.

Kunne jo være noe spisende, og selvsagt trodde han det var ett kattedo han.
Og grov utover en passende hul midt i pakken.
Og alt det han grov, lå utover kjøkkenbenken på nytt. 




Mor måtte være snar å ha vann oppi, for da tenker jeg han holder seg unna, med nysgjerrigsnuten sin.
Vann er han ikke noe glad i, så nå får den nok stå i fred en stund.



Så nå må jeg sitte i vinduskarmen å passe på, til det går hull i gresskulene og det kommer en smak av sommer til lille Kasper.



Ellers går det litt tid med lek i den flotte esken vi fikk av mor her om dagen, noen få videoklipp av det i filmen under.

Som jeg majuet tidligere, så er Kasper begynt å miste babytigertennene sine, og det klør vist mye og han vil gjerne kvesse tenner både her og der.

Så mor har kjøpt inn tyggepinner til hund!!, som han driver på å tygger på, og siden det er en slags hundegodbit, så gjør Kasper slike hundeting nå, 
løper å henter denne pinnen gang på gang, som en liten mini retriverhund.

Så nå får han trim, og trimmet tenner i samme slengen.

Videsnutt fra skituren, eskelek og Kasper som henter hundepinner.




Maju fra
Jesperpus

Første langtur på ski i år.

Endelig kom solen frem og det gikk an å være ute på tur.
Ny sekk med god plass for meg og Kasper, og med masse ullpledd og en ullgenser for å holde på varmen oppi der.

Selv om det er litt for kaldt for Kasper å være med på slike turer ennå, fikk han være med, litt tilrettelegging må til, slik han skulle få nok varme og mat. 

Han er jo komfortabel med å være i sekken, og sier selv i fra om han vil ut av den eller inn i den.
Og er det kaldt så sier han også i fra. Og han er jo sjelden langt unna meg heller.

Mor stappet han i sekken før vi startet på turen, men han ville jo helst gå sammen med meg.

Så da fikk han lov til det, solen var fremme og varmet litt, og han synes det nok er litt spennende å gå litt på et nytt sted og å utforske snøen.
I solstrålene var det nok litt stas, å få løpe litt i skiløypa, med den lille halen rett til værs.  










Skikkelig pusongeløyper så langt øynene rekker.




Etter ett stykke innover løypa forsvant sola, og når løypa blir svingete, har jeg ikke så god oversikt så langt framover som jeg ønsker.
Så da hoppet både jeg og Kasper opp på sekken for videre transport innover fjellet.
Jeg vil nemlig ha kontroll på om det kommer folk, eller det verst er løse hunder.




Nede i skogen er det lunt og solen stikker fram i blant. Og da er det godt og varmt, i alle fall når i Kasper ligger helt inntil meg og hviler.
Han bruker nemlig å bli ganske trøtt ofte, med frisk luft og vugging. 
Det går ikke så lang tid for øynene hans begynner å blir ganske små og han bruker meg som hodepute.




Han blir så trøtt at han ikke orker å følge med all den fine småpipsen i trærne engang,
Og da finner han sin plass mellom meg og mor, der ligger han stødig og lunt.





Kasper ble bare mer og mer trøtt, og småduppet skikkelig.
Så da fikk han heller ligge nede i genseren i ryggsekken å sove litt.

Der sover han godt.

Fant ut at denne sovingen hans ble fristende, så jeg krøp ned i sekken sammen med han.
Da fikk vi det skikkelig lunt og godt inni sekken, oppå ulllgensere, men en liten åpning i en luke, så jeg kunne titte ut og ha litt oversikt hvor langt mor var kommet.

Sammen med litt vind, begynte det å snø litt også, så da var det likså greit å sitte i sekken med ryggsekk-lokket til tak.

Da var det bare å stikke snuten ned i pelshaugen om det ble kaldt, og å titte ut.
Kasper sovnet helt av.
 








Under lokket på sekken kunne jeg titte ut å se landskapet med de snodigste figurer passere oss. Kunne tydelig se at noen hadde både øyner og munn.
Kanskje noen vinket til oss, i det mor staket forbi dem, eller var det bare vinden. 
Det var likeså greit at Kasper sov ved siden av meg, han hadde sikkert syntes alle disse figurtrærne har vært skumle.

Faktisk fant vi et spor i dag, en ensom rev hadde løpt rett foran nesa på oss.







Etter en passe lang tur, fant mor ett tre å klatre i, eller det vil si, hun klatret ikke, bare kostet av snø så vi kunne klatre og strekke på potene litt .
Siden det var så masse snø her at til og med lille Kasper hadde forsvunnet ned i snømengdene.
 
Der satt vi på grenen som to pips, to pips på en gren i fjellet. Som nøt solstrålene fra sola, gjennom det lille hullet i skyene.
Manglet bare noen vinger.

Men her var ikke en eneste pips å få snusen i, helt stille er det på fjellet, ingen lyder og ingen spesielle lukter.
Lukter bare snø og kald fjelluft.
Ingen hunder eller folk.
Bare oss.





Nå skulle vi jo starte på hjemveien, og da er det alltid mer spennende å få løpe litt.

Og Kasper måtte sitte litt motvillig i jakken, litt for kald vind og jeg vil gjerne løpe litt fort.
Uten å ha en som henger i halen min, fint å få lov å løpe i fred iblant.
 




Hele vidda løp jeg, helt til nedoverbakkene starter. Da var det stopp.
Vet nemlig at da klarer mor å komme seg nedover uten drahjelp.
Og så kan jeg sitte på skuldra og nyte turen.

Er i grunn skikkelig stas å bare sitte slik å se på alt som vi passerer forbi.

Kasper ville selvsagt ikke sitte i jakken, når jeg satt på skulderen, og kom krypende opp å satt sammen med meg.
Her satt vi sammen oppå sekken å så på alt som dro forbi oss. 
Kasper gjemte seg litt bak hode til mor, så han ikke fikk all den kalde nedoverbakkevinden midt i nesen.

Det er nesten som å kjøre bil faktisk, med vinduene åpne.



Når vi nærmet oss bilen hoppet jeg ned å løp siste stykket, og det samme gjorde Kasper. men han løper jo ikke så fort.

Han skal jo se seg om, eller sjekke om mor kommer. Det går ikke så fort med han, men det går fremover, 
Men tror mor er fornøyd med Kasper tempoet.



I bilen hoppet Kasper rett inn i buret sitt og grov seg ned i puten sin og sov hele veien hjem.
Så han var ikke våken når mor måtte bære han inn i pusongehuset for å sove videre, mens jeg dro en liten tur på musejakt i Tigerskogen.

Håper solen snart titter fram på nytt en annen vakker dag.

Mjau fra Jesperpus  
og snork fra Kasper.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Jesperpus

Arkiv

Siste innlegg:


Siste kommentarer:

Lenker

Du finner meg og her:

Instagram YouTube SnapChat
hits