hits

Hva kan vi katter spise?

Har prøvd å potere ned noen svar på alle spørsmålene vi får inn, håper de kan være oppklarende og til hjelp. Det kommer flere svar i neste ledig øyeblikk.



​Kan Katter få melk, fløte, eller krem?
Unngå melkeprodukter er en grei hovedregel.
Melk inneholder laktose - melkesukker, og vi katter har ikke enzymet som kalles laktase, som må til for å spalte laktosen/melkesukker, slik at laktosen kan fordøyes.
Bakteriene i tarmen fordøyer dermed laktosen og kattene får mageknip, oppblåst mage, oppkast og diare, normalt etter 8-12 timer.
Noen produsenter lager egen melk hvor laktosen er fjernet, som kan gis til katt. Det trenger ikke å stå spesifikk at den kan gis til katt, bare at laktosen er fjernet.
Også kremfløte uten laktose, som vi lager fløteis av, - og som dere vet, noe jeg liker veldig godt.

Melk og fløte er fetende, så det bør ikke gis for ofte til katter som er i godt hold.
En annen ting er at melk kan også bidra til urinveisproblemer om man er kastrert katt, da melk har feil PH i forhold til kattens behov.

Selv om katteiere har etablert gjennom generasjoner, at katten kan få melk, ofte i forbindelse med fjøstell, så det er en gammel myte.
Hverken bestemor eller oldefar fulgte etter  pus når han gjorde i fra seg med diare i bestemors blomsterbed, på bakgangen flishaugen eller lå i høyet med mageknip og smerter.
Ikke lett for katter å forstå forbindelsen mellom magevondt og melkeskvetten på bakgangen i fjøset.
I dag vet vi bedre og mer om kattens behov og velferd enn for noen generasjoner siden.
Så NEI, dropp melken og hold deg til vann, evt gi litt laktosefri melk for kosen sin del engan gi blant.
 


Kan katter få (litt) rått kjøtt fra butikken, ikke musebiff altså?
Katter er små tigre, rovdyr og rene kjøttetere. .
Og kan spise det som er passer vårt fordøyelse system, og det er kjøtt. 
Så selvsagt kan vi smake på rent rått kjøtt fra butikken, som IKKE er tilsatt krydder eller salt.


Når katten min plages med urinveisinfeksjon, hvilke hensyn må man ta vedr. foret?
Høyt kjøttinnhold og at fôret er stabilisert i PH.
Spis kvalitet, det koster ikke så mye ekstra, katten ikke trenger å spise like mye for å bli mett. 
Hold katten unna billig kattemat (og melkeprodukter som nevnt overfor).
Flere av de litt dyrere merkene har fôr som kastrerte katter kan spise og disse er merket for "kastrerte katter". 
Og husk at det er viktig at pusen drikker godt med vann.


Hvor ofte kan Simba få våtfòr, og hvor mye hver dag eller uke?
Spis våtfôr av god kvalitet, som inneholder masse rent kjøtt,
Og da, UTEN korn, mais, smak, farge, konserveringsmidler.

Er katten i normalt hold, så kan pus få ett måltid om dagen, om du ønsker å gi hver dag, eller 1 dag i uka, kan du og pus finne ut av.
Følg alltid med vekten når du gjør fôrendringer. Det kan det være lurt å veie pus så du vet nøyaktig hva pus veier. Noter vekten på kalenderen.
En ung/aktiv pus tåler mer fôr enn en eldre og roligere pus, samme gjelder ute og innepus.
Her får vi våtfor hver kveld, så vi har noe å glede oss til vi kommer inn. Appetitt foring, så vi spiser alt fra 40 gram til 100 gram pr. måltid.
(og fri tilgang til tørrfor.)
Nå om sommeren kan det være lurt å blande inn litt vann i vårfôret, så drikker pus litt mer.
Samme når man er på reise, ikke alle puser liker å drikke eller spise på reisepote, kanskje det frister mer med litt våtfor, da får de i seg både våt og tørt.
 


Kan pus få rester, middagsrester, av det vi mennesker spiser?
Den maten dere mennesker spiser, er ikke godt egnet for katter.
Dette er ofte ikke er rene kjøtt produkter, men grønnsaker og masse annet fiffige greier, som er tilsatt for at det skal se pent ut og smake lekkert. 

Ofte krydret og saltet, noe katter ikke skal ha.
Vi katter er rovdyr og en ren kjøttspiser. Mennesker er altspisende og har ett anderledes og mye lengre fordøyelse system.
Hos dere mennesker utgjør fordøyelse systemet ca 11% av kroppsvekten, mens hos oss katter er den bare ca 3% av kroppsvekten!. 
Så om menneskene hadde kattens fordøyelse system, og dere spiser den maten dere gjør i dag, ville dere alle og enhver gått rundt med diare, helt ned til sommersandalene.
Vi katter liker heller ikke å gå rundt med dårlig mage, så ha respekt for at vi er skapt helt ulikt og trenger ulikt kosthold.

I det moderne kostholdet hos mennesker er lite å hente for katter.
Gi heller pus en fersk og ren kjøttbit, før du lager middagen.


Mjau fra Jesperpus.

 

 

Innetid og utetid.

Joda vi har innetid og utetid. Og heldigvis mest utetid. 

Men hver natt er vi inne.
Selv om noen mener vi katter er nattdyr, og bør få lov å være ute om natten.

Joda vi ser godt om natta, og er ikke spesielt mørkeredde altså,
 synes det er spennende å være med på sene kveldsturer.

Det er om natten det kan være farligst for oss katter å være ute.

For det er mange andre dyr som vi helst ikke må komme i konflikt med, som er ute på jakt om natta. Både ville dyr og hjemløse katter.
Da er det fort gjort å havne i slåsskamp og det som værre er.

Og kanskje du ikke vet det,  men de fleste påkjørsler av katt og andre dyr skjer i morgentimene, når det begynner å lysne og nattmoroa er over..

Så er det noen andre gode grunner, for å ha inne og utetid.

Spesielt om sommeren er vi fryktelig mye ute, nesten så det ikke blir tid til hverken å sove eller spise.
Da er det mange katter som raser ned i vekt, fordi aktiviteten er mye høyere enn ellers i året. 

Noen tror nok at vi katter ordner oss mat selv, og ikke er så nøye med hva eller hvor mye for vi får i matskåla vår hjemme.
Men det er ikke alltid slik at det er lett å fange mus.
Det er like viktig å ha ett fôr av god kvalitet om sommeren i jaktsesongen, som ellers i året. Vi trenger påfyll av energi. Akkurat som jakthundene om høsten, selv om ikke de spiser alt de jakter. 

Og søvn, vi trenger godt med søvn så vi er uthvilt og slapper av. Når vi er inne hele natten, sover vi godt.
Spesielt for Kasper, som fort blir stresset om han ikke finner roen.
 Han blir en mye hyggeligere lillebror når han slår seg til ro inne og hviler ordentlig.
Ikke bare småhviler på en sekk i garasjen. Eller i halmen i stallen.
Beste søvn er nok hjemme på goplassen, trygt og godt.

Så får vi også masse tid om kveldene med resten av flokken, eller som matmor sier, daglig tilsyn for flått og sår, sjekk at vi spiser og drikker normalt, og at vi ellers er i fin form. Så for hun en liten dose kos, så hun blir fornøyd.

Derfor blir vi hver kveld,
hentet hjem til innetid,
uansett hvor langt bort vi går.

Her om kvelden hadde jeg kanskje gått litt vel langt avgårde på musejakt, men GPS'en avslører alltid hvor jeg er.

Og det er heller ikke vanskelig å høre mor rope da. 
Når hun setter på den alarmen, da er det bare å snu, og komme seg hjemover.
Og det så kjapt at hun ikke hun vekker hele bygda og at det blir for pinlig når nabokattene hører på.

 
Den blå prikken er mor og hvem jeg er, trenger vel ingen nærmere forklaring.
Her er det ca 250 meter mellom oss, og har hørt plystrestemmen til mor i skogen, og den røde streken viser at jeg har begynt å gå imøte med henne


Her ser dere på den røde streken hvor flink jeg er å løpe hjemover, der mor står å uler. 
Skal ikke se bort i fra at det står noe i Hamar Arbeiderblad om at det er hørt ulvehyl i Løten, men da vet dere hva det er.
Hun bare står bare helt i ro, helt sikkert på en stein i passende sittehøyde og later seg.
 

Selv om jeg vet det er rett før kjedelig innetid, så vet jeg at hver eneste gang hun roper, så får jeg også godis, flere, til og med.



Når jeg finner mor, akkurat som jeg trodde, sittende på en sten, er det kosetid, og vi tar en lengre samtale, bl.a. mjauer jeg om alle de store musene jeg nesten har fanget.


Også vet jeg at jeg får minst 10 godiser til siden jeg er så snill pus, før vi snur å går hjemover igjen.


En videosnutt: 


Kveldsmjau fra Jesperpus.

Uansett hvilken gener man har fortjener man en god start på livet.

En god start er å få tid nok sammen med mor, søsken og/eller dyr av samme slag.

Selv om dyrene er ulike, kattunge eller føll, 300 gram eller 40 kg, har de mange likhetstrekk.
Spesielt i den viktige perioden fra fødsel til de er rundt 4 månder, med sosialisering med sitt dyreslag og på mennesker.
Viktig at man gjør en god jobb som oppdrettere, uansett om det er en rasekatt eller huskatt man har. 
En god start på livet kan bidra til bedre livskvalitet resten av livet.


Det å sette ett liv til verden skal være planlagt. så langt som råd er, men også fremtiden til individet. 
Det skal jo tross alt leve i 10-20 gode år fremover i ett godt hjem.
Om det er et verdifult genetisk bidrag til rasen som vårt lille føll er, hvor stamtavler  er studert og mors og fars egenskaper og eksteriør er studert,
og satt sammen for å kunne gi ett best mulig startpunkt for ett genetisk vakkert eksemplar i en utrydningstruet rase. ( som Nordlandshesten er)
Eller:
-Bidrar du bare med nye individer fordi din katt er søt og fortjener å få noen avkom etter seg som kan bringe denne søtheten videre i fremtiden?
-Utsetter du kastreringen og bidrar til helt tilfeldig huskattavl, hvor du ikke vet eller kanskje mistenker hvem som er faren?

Å avle på søthet og tilfeldighet er useriøst. og du er slett ikke garantert at mor viderefører søthetsgenet sitt, det er 50% sjanse for at den får fars avskyelige oppførsel i stedet, eller noen % for å få oldmors puslete beinstilling. Ikke like sjarmende.

Du bør ha en bedre grunn for oppdrettet.

Du skal ta godt vare på mor og kattunger fra start og helt til de overleveres nye og riktige eiere.
Du må kunne følge de opp i starten og om det skulle oppstå ting i kattens liv senere, feks ett nytt bosted, må du kunne bidra.


En seriøs rasekattoppdretter leverer ikke fra seg kattunger før de er minst 14 uker gamle. 
Før var det 8 uker på huskatter, men som nå er endret til tidligst 12 uker.
Det burde vært  minst 14 uker også på huskatter,
for det er ingen forskjell i behovene på rasekatteunger  og huskatterunger.
Huskattoppdrettere  kan også fint vente med å selge kattungene til de er 14 uker.
Har aldri helt forstått hvorfor så mange skal stresse med å bli kvitt kattungene fortest mulig?
Kattungene har jo ikke bedt om å komme til verden, de har jo bare ett ønske - ett godt liv. 
Da får dere mennesker strekke dere litt lengre og bidra så godt som mulig.


Uansett hvilken ukenr som står i lover og anbefalinger, så husk at det er individforskjeller.
Og at veileder til mattilsynet sier tidligst! 12 uker. Den kan du lese mer om her .VEILEDER 

Dessverre tar ikke lover og anbefalinger hensynt til de svakeste kattungene i kullene som trenger mest omsorg.

Noen selvstendige  kattunger er kanskje flytteklar, de kattungene som er mest tilbaketrukne, forsiktig,  noen har kanskje vært syk
og trenger noen uker til på å bli klare for omverden og nye eiere.

Oppdrettere bør velge ut den kattungen som passer inn i rett familie, en reservert kattunge passer IKKE inn i en småbarnsfamilie.
Kattungens personlighet skal passe med den nye eiers personlighet, ønsker, og hva de kan tilby i det nye hjemmet. Kanskje de har hund som man bør tenkte på.
Og plukke ut en kattunge bare fordi den er søt, er ikke ett rett kriterie for å få seg ett nytt familiemedlem med pels.



I perioden fra 3 ukers alder til 3-4 måndersalder er perioden hvor kattens sosiale adferd utvikles.
Den skal lære seg seg alle deler av kattens språk, språksignaler og adferd i katteflokken,
gjennom lek med søsken og evt andre katter og oppdragelsen av kattemor.
Dette er ikke noe mennesker kan erstatte.
Jeg kunne jo for eksempel ikke tatt meg av en baby, den tror jeg hadde kommet til å fått helt feil oppdragelse og ikke for å mjaue om ernæring.
En kattunge bør i det minste få denne verdifulle tiden med moren og søskene sine.

Og det er ikke noe som er unikt for katter. Det samme gjelder mange andre dyreslag.
Også for føllet mitt.
Nå er det reist på oppdragelseferie i flere måneder, på en slags hesteskole. 
Den lever i skogen sammen med andre hester, unge, gamle, andre føll og mammaen sin.
Den skal lære om hestespråket i en hel flokk.
Det er den beste skolen den kan få i den viktigste læringsperioden i livet sitt. Komunikasjon med artsfrender er kunnskap.
En viktig kunnskap den skal ha med seg resten av livet sitt. så den er best mulig rustet på livets utfordringer. 

Akkurat som kattungene, bare på her hestens sitt vis. Men verdien er like stor for hvert eneste individ som er ny i verden.

Og vi er selvsagt innom hver dag å sjekker at alle har det bra, selv om de går fritt.
Også for at føllene skal få omgås mennesker og meg, og lære at vi er snille og helt ufarlige.
At føllet slapper helt av når vi er rundt det er ett godt tegn på at han føler seg trygg,
selv om mammaen er det aller tryggeste å ha enda.

Og det samme gjelder kattunger, de må også sosialiseres på mennesker i denne perioden.
Det er ingen forskjell, bare antall kilo i grunn.



Mammaen passer på selv om føllet vil ta seg en løpetur.

Han lærer seg å slappe av, og føle seg trygg i flokken og med omgivelsene.
Selv om det ene øret hører jeg kommer tassende så flykter han ikke avgårde fordi alle de andre hestene er helt rolige.

Han lærer seg når han kan klype de andre i rompa uten at de blir sure....

Hvordan man kan se vakker og bedårende ut..

Han lærer seg å kjenne mange andre dyr, gjerder, håndtering av mennesker
og allerede litt biltrafikk,
alt sammen med mammaen som viser han hva som er greit og hva som han skal være forsiktig med.
Hun er beste forbilde han kan ha, og en kattemor fungerer akkurat på samme vis med sine kattunger.
-og selvsagt kuen på bilde gjør det samme med sin vakre kalv. 
De er alle ulike, men helt i bunnen er det utrolig mange likehetstrekk.

Hvor den tryggeste plassen for å hvile er.

Og jeg passer selvsagt på at ingen plager han, så han får sove i fred. 

Så lærer jeg jo han at katter er ikke farlige, men en god venn å ha.
Iallefall om det blir mus i stallen utpå vinteren
Men han har enda ikke skjønt noe av dette muselivet enda.

Harmoni og avslapping i flokken, er det beste tegnet på at alt er godt å trygt for alle.





Her er heile gjengen samlet.
En harmonisk gjeng, med tydelig språk og adferd. Den beste skolen en liten tass kan gå i.

Håper at mange huskattoppdrettere skjønner det denne perioden er like viktig at kattungene får være sammen med sin kattemor,
akkurat som det er både for hunder, hester og mange andre dyr.  Det er ikke noe som mattilsynet eller dyrevernorganisasjoenen har bestemt.
Det er ett grunnleggende behov i våre liv for å forstå hverandre på vårt språk, enten med lyd, adferd eller kroppsspråk. Dere mennesker går jo tross alt i åresvis på skolen, da må dere kunne ha tid å vente til vi katter har fått hatt vår første runde med hjemmeundervisning i katteskolen. Hvor Kattemammaen er det dyktigste lærerinnen.


Så kommer det en dag når huskattungen skal reise til nye eiere, 
Som huskattoppdretter har du selvsagt gjort ting klar til avreisedagen og denne "pakken" følger med kattungen til sitt nye hjem?
DEN burde det iallefall gjøre det. 
(får du katt fra dyrevernorg. er dette en helt vanlig pakke som du betaler mellom ca. 1000- 2000 kroner for)

  • Pass
  • Idmerket
  • Gitt den ormekur.
  • Vaksinert på 8 og 12 uker 
  • Veterinærsjekk og helseattest (Er den nettopp veterinærsjekket, kan vetattesten brukes om man ønsker å forsikre katten)
  • Kattungepakke med foret den er vant til
  • En yndligsleke/teppebit, så den har kjent lukt med seg
  • Godt sosialisert på  mennesker og omgivelsene.
  • Kjøpekontrakt
    Kanskje ett lite skriv/bilder som viser oppveksten til kattungen.
    -Dette er noen av kravene til en rasekattoppdrett, og noe huskattoppdrettere burde klare å få til.
    (noen ønsker også å kastrere kattungen for å hindre at den bidrar til flere hjemløse kattunger før den kommer til nye eiere, evt tar ett deposium som tilbakebetales når katten kastreres innen en fastsatt dato)

Selvsagt betaler man for ett nytt familiemedlem, og iallefall når man vet den har fått den beste starten den kan få. 
og prisen skal dekke minst utgiftene i oppdrettertiden. 

Og igjen, dette er ikke spesielt for kattene, hunder trenger samme oppfølging.
Ja tilogmed hestene får samme opplegg, også føllet mitt, med ormekur, vaksiner, pass og  idmerking.
Det ikke noe bare katteiere trenger å gjøre, alle oppdrettere som ønsker å gi sitt oppdrett best mulig start, legger ned både arbeid og penger i dyrene.
Det bidrar til ett god start, og forhåpentlig gode eiere som fortsetter å følger opp vaksiner, ormekur og godt stell.




Mjau fra Jesperpus

Fjåtten er stadig på besøk

Fjått...eller flåtten, kall den hva du vil, den dukker iallefall helt uinvitert opp her på besøk.

I år kan vi trygt potere at det er flått-år, og den har virkelig slått seg løs hos oss.
Mor er blitt angrepet, ja for det hørtes ut som om det var noen som tok en skikkelig jafs av henne.
Jeg har studert henne og hun ser like hel ut.
Tilogmed gjestene som er hos oss har flåtten funnet seg godt til rett hos, altså en liten kjapp besøk her, så hang det en ekkel flått der.
Nesten som om jeg mistenker at han satt i innkjørselen og ventet på nytt blod.
( regner med når dette leses så blir det ikke besøk her resten av sommeren!)


Har jo skrevet om flått før, men temaet dukker stadig opp.
Spesielt i de siste dagene har det vært ett hot tema i pusongehuset.
Både jeg og Kasper bruker flåtthalsbånd, fra dyrlegen. (Anbefaler kun flåttmidler fra dyrlegen!)
Halsbåndet varer i 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og jeg og Kasper har ikke en eneste flått så langt i år. 
Selv om flåtten tydeligvis omtrent skraper på ytterdøra her. 
 
Nå burde jeg vel høre med dyrlegen min, om ikke mor kan få seg ett slikt fint halsbånd,
så hun ikke hyler slik, at alt av mus forsvinner over til naboterritoriet.


Selv om gjesten som ønsker å være anonym i dette innlegget, så hadde hxn som nevnt tidligere, ikke vært lenge her,
før krapylet var kommet innafor hårene og krøpet godt oppunder huden. På jakt etter sylfersk blod.
Bom fast satt Fjåtten som den også kan kalles. 
Den kan ligne litt og kjennes ut som en vorte. 
Der satt han helt trygt til mor kom hjem fra jobb, ja gjesten også.
Helt i ro satt de begge to.
Utendørs!

Her bruker vi en flåttfjerner med lasso i enden.
Lassoen festes på flåtten helt inn til huden og så vries den ut/av. 

Flåtten sitter ofte ganske godt fast, så er det en hund eller katt, kan kjæledyret komme til å synes det er litt ubehagelig i det den fjernes.
Er det en onkel, kan han komme til å bannes,
er det derimot nabokjerringa, så hyler hun.
Så er dere advart!


Flåttfjernere  finnes i mange varianter, finn en du liker.
Den med lasso sitter flåtten godt fast, så om du er litt sjelven,
synes det er ubehaglig, ser litt dårlig, dårlig lys, så kan den være litt stødigere å få til ett grep på flåtten. 
Så sitter den fast, i etterkant. Så du ikke mister den ol.


Her blir den klemt, også brent.
Så vi er sikker på at den ikke lever videre eller formere seg.
Ps.Flåtten poffer når den blir brent, så da kan den samme nabokjerringa sette i ett nytt hyl.
Så er dere advart, igjen!


Info om Flått: 
(kopiert fra ett tidligere innlegg her)

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt.
Både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre alvorlige infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nytt flåttmiddel i sesongen.
Andre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.

Om katten mister flåtthalsbåndet i løpet av sommeren:


Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.


Ønsker du mer info om flått anbefaler jeg at du leser litt på disse sidene FLÅTTSENTERET

Ha en flåttfri sommer, og da bør du iallfall ikke komme hit :-D

Mjau fra Jesperpus




 

Som hund og katt?

Som hund og katt heter det, ofte menes det et noe anstrengt forhold, men det trenger ikke å være det. Om eiere legger ned litt arbeid med lydighet og sosialisering med dyrene sine når de er unge.

Det dukker stadig opp spørsmål om tilvenning av hund og katt.
Det er ikke en fasit  på slike tilvenninger, så rådgiving på melding er ikke enkelt og blir ofte blir feil.
Noen ganger går det seg til, med tålmodighet, respekt for hvert individ og god tid.

Alt for mange ganger har hundene alt for lite respekt for eier, katt, og trenger å jobbe mye med lydighet.
Andre ganger er katten for dårlig sosialisert, territoriell, dårlige livserfaringer, og har ingen tillitt til at eier bidrar.
Alle dyrene har ulike livserfaringer og personligheter som må tas hensyn til. 
Kattemor med unger, er den dårligste tidspunktet å introdusere hund! 


(Lånt fra google)
Husk at katt og hund har ulike kroppsspråk, og blir misforstått av hverandre, som eksempel, en logrende hale betyr at en hund er glad og positiv, mens hos katten er den irritert, opprørt, sint. Kasper sliter veldig med akkurat å tyde dette halespråket.

Men tanken er at dyrene ska ha lik energi, altså mest mulig avslappet, men nysgjerrig på hverandre. 

Ofte er det hunden som er overinteressert, hopper, løper og bjeffer, hvorfor skal jeg som katt gidde å hilse eller godta en slik fjott, for det er faktisk det jeg synes.
Hvorfor skal hunden hilse på meg om jeg er sint og forsvarer mitt territorium, liksom bare fordi jeg er mye mindre og en katt?
Hvorfor skal hunden utsettes for en sint katt som ikke er interessert i kontakt?
Dyrene har dermed ikke lik energi, og er ikke klar for noe vennskap eller tilvenning.



Her er regelen enkel, alle er en flokk, noen er fast medlem, og noen er bare innom, men flokkleder er mor uansett.
Ingen trenger å være i kontakt hverandre om vi ikke ønsker, men omgås hverandre med normal høflighet. 

Ingen får bjeffe, hopper eller løpe, eller knurre eller frese, så fremst det ikke er noen neser som er for nyskjerrige, da er det lov å gi litt beskjed.
Nyskjerrignesen flyttes unna litt, nok unna til at den som syntes det ble overtramp av sin purrsonlig sone er fornøyd.
Alle trenger ulik tid på prossessen. Jeg trenger noen minutter vurdering, Kasper trenger noen dager. 

Å la de bare ordne opp på egenhånd er oftes ikke det beste trikset, da har eiere sviktet som flokkleder.

Det kan ofte bare gjøre at prossessen tar lengre tid. og i verste fall, noen blir skadet. Det skal være noe regler både for hunden og katten.
Overholdes de ikke, ja da er svaret enkelt, hverken hunden eller katten ser på sin eier som noen flokkleder.

Og en flokkleder, hva er det?
En som overholder alle regler med strengt blikk og kraftig, gjerne høyt tilsnakk, sprayflasker med vann og nakkeristing, eller roper og skriker hysterisk når det blir en konfrontasjon?




Nei, -en god flokkleder leser alt kroppsspråk tydlig og tidlig nok til å avverge så mange som mulig av uheldige situasjoner/konfrontasjoner, og hvilken adferd som kan føre til ett at de kan omgås hverandre på en grei måte. Belønne all adferd som er riktig.
Og ordne opp bestemt, men rolig. Kanskje til og med uten å bruke stemmen engang. 

Slik er vi katter, en trygg og god flokkleder, går bare inn i situasjonen uten å gjøre så mye fysisk for å ordne opp. 
Bare vise de andre i flokken, at dette er ikke noe dere trenger å bry dere med.
Noen få ganger kan det trengs en poteklask for å sette et lite punktum. 

 

Jeg har jo hatt en god del kontakt med hunder, hjemme, tur og på jobb. De aller fleste hyggelige opplevelser.
Men dessverre på tur, er det ofte en god del hundeeiere som ikke overholder båndtvangen og det har vært noen uheldige episoder. 

Kasper unngår vi å ta med på steder hvor han kan oppleve negative ting med hund.
Han har ikke noe godt av slikt og takler det veldig dårlig. I tillegg sitter slikt veldig godt i minnet hans.
Kasper velger ofte det han synes er beste løsningen, nemlig å stikke.
Å stikke av fra ett problem er ikke alltid det som er mest utviklende og gir noe som helst læring, annet en å løpe fort.

Så før vi får treffe hunden, må Kasper ha på seg sele, så han ikke får stikke fra tilvenningen, men lære seg å se og observere, stole på at alle vi andre har kontroll på hunden. 
Hunden får heller ikke komme så nært, at Kasper må frese for å fortelle at nok er nok.
Kasper er den som er mest usikker, og er den som får lov å bestemme når det er rett tid for å ta ett steg nærmere hunden. 
Noe han begynner å bli veldig flink til.
Han får være på en liten høyde, så han føler seg litt ovenpå.

Mor ropte på meg, så jeg kom løpende hjem, hun vet jo at Kasper alltid ser hva jeg gjør.
Hunden har jeg truffet før, ufarlig tass.
Men for Kasper som har mange andre opplevelser i livet sitt, er den skummelt nok.
Så bare for å overbevise han at dette ikke er noe å frykte, så går jeg enkelt å legger meg mellom han og hunden.
 


Snill hund, som også synes at 4 katteøyner er litt vel mye.


Mer skulle det ikke til før Kasper skjønte at dette kom til å gå helt fint, og godisposen var 100 ganger mer spennende en hunden.

Noen bruker måltidene under tilvenning. Men her får vi spise i fred og ro.
Ikke alle er like glad i dele denne stunden med alle. 
Noen katter føler seg sårbare med nesen oppi matskålen, når det er noen de ikke liker i nærheten.

Har heller flere små godisstunder, hvor vi kan deler på godis eller tørrfiskbit, og kan betrakte hverandre så nært vi ønsker. 


Jeg kan godt spise med voffsen, mens Kasper helst vil spise maten sin i høyden, så da blir det slik.


Kasper og voffsen var på fjelltur sammen, fin måte å være sammen og tilvennes.
Bare omgås helt enkelt uten fokus på at de skal hilse, forsvare territoriet eller noe.
Bare være i flokk og ha det hyggelig.


Is og kos i baksete, ikke noe problem om han ikke tråkker på min hale!


Må bare legge med ett bilde hunden Akiak, tror det er den største hunden jeg har møtt.
Stor, men veldig snill!

Så kort forklart, legger man ned litt arbeid i lydighet og sosialisering når hunden er valp og katten er kattunge.
Så blir alt så mye enklere senere i livet.
Også livet sammen med hund.

Har du katt og vurderer hund, prøv først med en snill "lånehund".
Ikke alle katter vil godta å få en hund i hus, i voksen alder. 
Kjedelig om det blir ett forhold som skaper vantrivsel hos både hunden og katten i deres eget hjem.

Ikke slipp katten ut, uten at du er 100% sikker på at den vil komme inn/hjem om det er kommet hund i hus.

Legg med en videolink, her finnes litt av hvert.
Noen hyggelige snutter, men også  klipp hvor dyreeier burde ha satt en grense for hunden eller katten!

https://www.youtube.com/watch?v=NWblIUYEhVI

Boff fra Jesperpus :-)
 

Kasper har ett stort hjerte.

Jada, Kasper har ett stort hjerte for andre røde monser på tur,  og inviterer stadig alle og en hver med seg hjem.
Åpent hus for røde monser, innbiller han seg tydeligvis at vi har.

Er det ikke litt rart, vi katter er jo som dere mennesker, vi vil helst velge våre egne venner.
Noen liker vi, andre liker vi slett ikke, som f.eks. den beryktede og ufordragelige nabokatten.

Men røde katter derimot, det liker vi, så langt da.

Kasper og den andre røde tassen kom vandrende pote ved pote hjemover her en kveld.
Og jeg tok i mot de nede ved veien.

Ingen fresing eller annen ufyselig oppførsel, bare ventet i spenning på hva Kasper skulle komme med slags forklaring denne gangen.
Eller kanskje finnes det bare røde monser i denne bygda?
Siden Kasper bare drasser med seg hjem røde puser.


Kasper mjauet bare forsiktig at den andre røde tassen kjedet seg og var på utforsknings tur rundt i bygda.
Og kunne betrygge meg med at han var veldig hyggelig pus. Ellers hadde han selvsagt ikke invitert han med seg hjem.




Etter ei vurdering fra snute til hale, øretopp til potetå, så gikk jeg forsiktig fram og hilste på denne pusen.

Og gjett hva, og det viste seg faktisk, at jeg er en ekte puseonkel til denne karen. 
Min søster er mammaen hans, så da blir jeg jo en ekte onkelponkel, sånn helt på ordentlig.

Er ikke det ganske rart?
Et ekte lite katteslektstreff, langt avsides til skogs, sånn helt puselig, på en helt vanlig dag, som puselig ble litt uvanlig dag likevel.


Kasper skulle selvfølgelig vise frem gjesten sin til mor også, selv om den fremmede forståelig nok, synes hun var bittelitt skummel.
Men Kasper snudde seg og mjauet til han at mor har lommene fulle av godis.

Da var han snar med å labbe frem og spørre pent om en liten smakebit.


Ellers gjorde vi som vanlig når man har besøk, viste han litt rundt i Tigerskogen, her og der, og hist og pist.
Viste han de store stokkene som vi kvesser klørne på, og som han fikk prøve.

Mens han synes det var helt greit tisse litt rundt her og der, og hist og pist.
Litt unødvendig og småfrekt må jeg påpeke da, det synes iallefall jeg.

Men som du ser har han arvet litt av mitt bedårende flotte utseende!



Selv mine slektninger vandrer ganske langt avgårde, neppe fordi han absolutt ville på slektstreff.
Tipper at det var heller damejakt han hadde tenkt seg på!

Tipper også ganske sikkert på om han hadde vært kastret, hadde han ikke lagt ut på langtur. 
-Så kastrer katten, både ho og hankatter tidlig nok, før de blir kjønnsmoden ( mellom 3 og 6 månder!),
  og vandrer langt avgårde. Slipp de iallefall ikke ut uten tilsyn ukastrert.
Ingen vits at de lærer seg å vandre langt fra hjemmet sitt, selv om det er hyggelig med besøk her.

Lovet han å kalle han Nøtteliten, om han dukker opp en annen gang, med 2 nøtter bak,
satser på at han kommer med 2 nøtter i manko  :-). (og idmerket og vaksinert).
 




mjau fra Jesperpus.

En fødsel er ei sårbar tid for dyrene.

Uansett hvilken dyr man har, fra mus til  hest, så er det krevende tid både eiere og dyret som er drektig.
Man vil jo at alt skal gå bra, både med "mor" og "barn", 
derfor er det viktig å ha tid og kunne være tilstede når det skjer, og i den sårbare men viktige tiden etterpå.
Det er mange ulike og like tegn på de forskjellige dyrene, når en fødsel nærmer seg.
Hos småkompis var det jur og humøret som var de sikre tegnene.

Siste 2 dagene blei det skikkelig stort jur, men den hvite viktige melken kom ikke, bare blank seig væske.
Humøret gikk fra å være en trivelig småkompis, til en ei skikkelig sur megge som mor sa.
Til og med jeg fikk flate ører fra ho når jeg kom forbi innhegningen.

Mor trodde kanskje det kom til å bli født om natten, men natten gikk uten noen følling.

Utpå formiddagen, oppdaget vi på en liten sjekkerunde at noe var i gang.
Småkompis la seg til rette i ett hjørne i skogen, på en liten gresslette.
Mens vi satt på en stubbe ett godt stykke unna, så hun ikke skulle bli forstyrret.



Når føllet eller fostersekken føllet ligger i, var godt synlig, gikk mor fram til småkompis, bare for sjekke at føllet lå rett vei.
To foter og en mule kunne mor kjenne.

Så kom mor tilbake til meg igjen, eller rettere sagt, hun løp inn og hentet kamera.
Når hun kom tilbake var nesten hele føllet kommet ut.
Mor gikk å småpratet bortover til småkompis, og jeg labbet forsiktig, rett i hælene til mor. Sånn listet med helt på potetåa,
mor sa jeg måtte være stille som en mus....
Hele føllet lå inni fosterposen, mor stakk hull der hode til føllet var, så det skulle få puste,
g navlestrengen røk av like etterpå.

Hele fødselen var over på 10-15 minutter, og alt gikk helt perfekt sa mor.


Men tiden etter er like viktig.
Småkompis må opp på beina, og mora må vaske føllet.
Det er en viktig prosses som bla. bygger mor-barn båndet. og stimulere føllet til reise seg mm.
Småkompis vasket og humret, og dyttet mange ganger i føllet sitt, så etter 40 minutter var føllet oppe på vaklende bein.

Etterbyrden skal komme så fort som mulig, helst innen ca 3 timer, (pga av fare for infeksjon,forfangenhet)
og føllet bør få til å die råmelk med viktige antistoffer av juret så fort som mulig.

Men etterbyrden kom ikke, og føllet måtte ha hjelp til å få til å drikke.



Etter god stund med hjelp, fikk omsider føllet tak i spennene, og "knekte" koden med å bøye og vri hodet for å få det til.
Men enda var det ikke skikkelig melkespreng i juret.


Etter samtale med fastlegen min, veterinæren, skulle vi prøve noen små triks selv på å få ut etterbyrden.
Det blei  hengt en flaske med vann for å se om litt mer tyngde kunne hjelpe på, blei sluppet inn en hest til, for å holde henne i bevegelse, men ingenting så ut til å virke.


Etterhvert begynte småkompis å bli syk, og etterbyrden ville ikke slippe, og veterinæren var på vei.
Jeg og mor kunne ikke gjøre mer enn å vente til veterinæren kom susende, eller pusende som jeg ville majuet.


Vi fikk selskap av den andre småkompisen også.


Benyttet anledningen til en liten blund.

Rett før veterinæren kom, bare noen svinger unna,  kom også etterbyrden. Heldigvis av seg selv, men litt for sent.

Vaktmannskap og velkomst-komiteen til veterinæren er klar. 

Dyrlegen sjekker at det ikke er noe som mangler på etterbyrden.
Og heldigvis så det ut som alt er kommet ut.

Forresten, vet du hva?

Dette var ikke fastlegen min, men en slik trivelig dyrlege, som bare stikker hester. 
Hun har iallefall aldri prøvd seg på å stikke meg, heldigvis, for hun har nemlig monstersprøyter.

Og det er jeg i grunn veldig glad for, og det kan hun også være, faktisk.




Vet ikke hvilke medisiner hun fikk, bare at hun kom til å bli helt frisk igjen. Jeg mener å ha hørt at det kalles for en skikkelig hestekur.

Men småkompis har fortsatt noe å lære da, tror jeg må holde et kurs i fresing, det bør man gjøre når man får sprøyter her og der, iallefall bittelitt. 
Var ikke en eneste lyd av henne, nemlig. 

Mor var å handlet inn den beste medisin, godis til meg og Kasper, og masse gulerøtter og brød til småkompis.
Masse fristende mat, og frisk vann så hun skulle spise godt å bli fort frisk. og lage masse melk til føllet sitt,


Småkompis fikk pledd på seg før kvelden,

Etterhvert kom det mer melk i juret. 

Hele kvelden og natten var vi sammen med hestene, både for å passe på føllet, siden mammaen var litt syk.
Ja, og passe på at småkompis spiste, hvilte, ikke ble sykere.
Så sjekka vi temperaturen mange ganger gjennom natten, altså på småkompis da.

Vi var bare hjemom en snartur å spiste litt rester, blei jo ikke tid til noe særlig musejakt heller i dag!


Heldigvis ble småkompis bedre og mandag var vi alle helt sikker på at hun var frisk som en fisk. 
Foruten at hun har hatt litt såre spener, har mor vært sammen med de siste døgnet også.

Smurt spenene så det skal gro fort, og passet på at føllet har fått i seg nok melk.
Så nå i dag har jeg vært å gjort vanlige katteting, som å fange mus og sove.

Tror mor har for det meste sovet, både stående som hestene, sittende ved kjøkkenbordet og liggende her og der, omtrent som Kasper.


Men jeg må stadig ta en tur bortom hos de å kikke.

Føllet er iallefall helt friskt, mye mer fart i han enn i Kasper faktisk!
Det er en liten hingst, og han kommer til å få samme farge som mammaen sin.
Helt purrfekt, for det ligner jo litt på min og Kasper sin farge.


Så husk alle som er med på dyrefødsler, pass godt på både store og små i dagene etterpå. 
Det fortjener de!

Mjau fra Jesperpus.

Et lite, men vakkert Under er født.

Tenk å være så heldig!
Å få se at min hestevenn, får sitt eget lille føll.

Få se når hun hilser på folungen sin for første gang, med mors stolte blikk.
Få høre de første humre lydene til mor.
Og de første åndedragene til føllet.
De første bevegelsene.
De første blikkene i en helt ny og forunderlig verden.

Takk for at vi fikk dele denne vakre, voldsomme og rørende stunden.

Velkommen til verden lille vakre folunge.


På en liten slette i skogen, kom den lille folongen til verden.
Det er er lite under, helt garantert, det har jeg sett helt med mine egne pusongeøyner.
Og det hele gikk så fort, så fort at jeg rakk bare å se, og blups så var det plutselig en helt fersk ny småkompis hos meg.


Hei lille nye kompis!


Superflink mor, som endelig får hilse og tørke sitt velskapte føll velkommen!

"Mor"? - Det har gått bra, ikke sant?
Men ser ut som det er regnvær der den kommer fra, den er jo fryktelig våt!


Ikke bare meg som vil hilse på mitt nye føll....det er jo litt mitt da. 



Hei lille folonge, jeg er din ekte onkelponkel og lover å passe godt på deg!


Skikkelig slitsomt å være onkel, og skal passe på at de har det bra.
Slipper de ikke ut av synet i mer enn et blunk.
Men får heldigvis hvile litt innimellom, når de slapper av da.


Noe så fasinerende og vakkert har jeg aldri opplevd eller sett i hele mitt pusongeliv.
Jeg klarer ikke å ta øynene i fra den, og har sneket med til å snuse på den 2 ganger.
Den er jo litt ustødig, så kan ikke gå for nærme.


Barselgave, og jeg feiret det hele med.....selvsagt en rykende fersk mus. 

Må klype litt i Kasper, så jeg er sikker på jeg ikke drømmer. 
Men det er helt sant, et lite, ekte og vakkert under av en folonge er kommet til.



Mjau fra stolteste og mest fasinerte pusonge i hele verden!

KvekkKvekk fra JonatAND

Du huske kanskje JonatAND, som vi hadde navnekonkurranse på her tidligere? 
Lovet jo å potere til dere hvordan det gikk med han etterhvert.
Her er han, 
ikke så liten lenger.
Og jeg forstår ikke ett kvekk av det han sier.

Han er allerede blitt så stor at han får lov å være litt ute sammen med sine 2 søsken,
mens matmor jobber på gården og har ett lite øye til de små,
som kvekker fornøyd ute i grønt gress, sol og ett lite andebadekar.

Jeg har jo en liten gul badeand i badekaret mitt,
men forstår det slik at disse er langt mer glad i å bade enn både jeg og badeanda mi tilsammen.


Også ender blir voksen,
og JonatAND er begynt å få være litt sammen med de voksne endene på gården, Anton og Andrine.
Det vil jeg tro et en spennende tid,
og når de blir bedre kjent er det helt sikkert kjekt for han og ha noen voksne ender som kan passe på seg.
Helt sikkert ikke så mye anderledes å være kattunge og andunge, foruten badingen da.
Alltid litt tryggere med noen voksne rundt seg.

Ellers går hverdagene til å spise, sove, bade,
og titte etter noen kaniner som også bor der.
Nå driver han på å bli voksen også utenpå, all babyandduna, skal skiftes ut til nylekker fjærdrakt.
Så neste gang jeg får noen kvekk fra han, er nok voksendrakten på plass!

Kasper er veldig fornøyd med at vi bare har ett slik avstandsforhold med JonatAND,
vi har jo truffet på andre i den Donald Duck familien,
og Kasper fikk definitivt et skikkelig trøkk med andeskrekk etterpå.


Kvekk Kvekk fra Jesperpus og en bttelitt kasper med andeskrekk

 

Fjellvandring med lillebror og pakkesel.

Noen dager på fjellet er alltid stas, litt eventyr, litt jakt  og litt utfordringer.
I alle fall når man møter store lekre pips allerede på tur opp.
dav
dig
Siden det er sol og varmt midt på dagen, startet vi sent på kvelden.
Mye bedre og passelig pusetemperatur ute, og vi katter har jo supersyn i mørket, så for oss er det midt i blinken.

Omtrent 1 time inn i det nye døgnet var vi fremme, vindstille og måneskinn.
Men det var ikke så lett å få sove, spesielt når det plutselig er masse fjellryper rett utenfor teltet vårt.

Både jeg og Kasper hang i luftventilen, sprekkferdig av nysgjerrighet og spenning!

Ikke enkelt å sove i det hele tatt, selv om vi begge var stuptrøtt etter en lang dag og lang tur.

mdedavsdr

Da går det som det bruker, både jeg og Kasper var ikke særlig morgenkvikk, vi snorka og sov langt utover morran.
Iallefall jeg.

Hos Kasper ble nyskjerrignesen derimot for stor, og måtte ta seg ett overblikk ute, nå som det var blitt lyst.
Litt frokost og en dotur, før han kom å hvilte seg i teltet igjen.

davdavdav
Er vel ikke noen slags vill-monsen på tur, derimot ganske så avslappet. 
Har lært at det kan være lurt, å hvile mens man kan.

Med utsikt så langt man kan se fra teltåpningen, kan jeg ligge lenge å kikke hit og dit, helt uten å røre en pote.
Nok av pips i farta.

På fjellet er det milevis med landskap å labbe avgårde i, og før sola kom midt på himmelen, måtte vi prøve å komme oss frem til dagens mål.
Jeg først, Kasper i midten og ho der pakk-eselet helt tilslutt.

Blir det for langt og litt potesliten, bytter vi på å sitte på med pakk-eselet. 
Eller tar oss en lang pause på den første og beste høyden som har god utsikt.

btf
Høyt oppe på matmors skuldre,der kan jeg bruke alle mine sanser, lytte og lukte etter alt som rører på seg.
Vi har knipset en del bilder underveis, og lar de tale for seg selv:
btfbtfhdrhdrdavsdrdavdav

En tur på ca 12 timer, med hvile og matp(a)user, på sti, over myr,over sne, bekker og ur.

Framme ved solnedgang, tid for å finne fram telt og godis.
Og bare sitte i åpningen å studere livet på fjellet, bare nyte stillheten.

En lun sovepose å hvile potene i, duppe av litt i, og det mens mens koko-gjøken gol utafor.
Vite at i morgen våkner vi i samme paradis.
 

dav

Fjellhilsen fra Jesperpus og Kasper.

 

Reiseboff fra Hårtufsen

"Hårtufsen" som vi har sendt på Europatur, lovet å potere litt om sine viktigste opplevelse på turen.
Hvordan det står til med storkompisen vår.
Kom han til å bli  stoppet ved grensen?
(Om du vil vite hva pus eller en hund trenger for å reise på tur kan du lese om det her )

Her kommer reisebloggen hans:

HEI JESPER OG KASPER. 
Dere lurer vel på hvordan jeg har det på tur,
ganske fint, tar meg stadig en lur.


Faktisk er det sol og ganske så hott,
har ikke sett en eneste knott,
kun en jækla flått.

Jeg får servert mat, vann og litt godis,
ikke noe å boffe på sørvis.
Verre er det når det kom en fis,
da kalte de meg en skikkelig gris.


Ellers er det skikkelig store parker
sikkert fine musejaktmarker
med tusenvis av tissetrær,
med og uten pips m/ fjær.
Store, små, tynne og brede,
en sann glede,
Ett hvert tre eller stolpe,
har jeg plassert noen dråper.
"Her var jeg" - pent markert,
de fleste steder bilen var parkert.



Tisset  i Danmark
med seks kraftige bakspark.
Tisset i Tyskland,
og en spasertur på  sandstrand.
Før vi satte snuten lenger sør,
her fikk jeg være en skikkelig sjarmør,
Traff en tispe så vakker og fin,
frøken Evylin.
Tenkte hun kunne bli med til nord,
men hun ville bli der hun bor.
En hilsen på snei,
"Glem meg ei".
Tisset jeg høyt på en stamme,
til min nye flamme.

I Luxemburg var det varmt og sol,
mor og far hadde funnet seg en stol.
mens jeg fant ett tre med vakkert gult kunstverk
sikkert ei gammel bylerk.
Signerte med vakker gul skrift,
"her har jeg vært på vift"
 


I Belgia var det ikke ett tre eller busk,
bare noen grønne strå som var pjusk.
iblant noe uttørka gress,
var det fint å pess.
De trengte sikkert litt fukt,
med min egen forfriskende lukt.
Deilig aroma,
som helt sikkert lukta helt ned til Roma

Så var det Nederland, der Storkompis bor.
Samme plass som dere var i fjor.
ikke noen trær, men måtte tisse på en hekk,
klarte å lage en skikkelig flekk.
 

Storkompis har det fint og flott,
lurte på hvem sin hårdott,
jeg var?
boffet tilbake "mor og far"
Han håper kanskje at det kom en oransje liten kropp,
det hadde nok vært helt topp.
Men han løper skikkelig fort,
og hopper som en elegant hjort.

Men så jeg fikk  øye på en snerten frøken,
hun var skikkelig strøken.
Fargen helt nydelig,
og stemmen søt og sydelig.
Skikkelig skvetten hun var,
for en norsk sjamerende kar

.
Men ei heller hun ville ikke blir med,
langt mot nord å se.
eller gnage på mine bein,
og bjeffe på naboen Svein.


Hjemturen gikk i en fei,
en stopp langsetter en svensk vei,
 la jeg igjen et skikkelig visittkort,
og den stoppen var fortgjort.
Lukta bøffel sa far,
tror nesen hans er rar.

Det neste ble en grensestopp,
her kom en uniformert baktropp.
De skulle sjekke pass og vaksiner,
og om mor hadde med noen fine viner.
Alt var helt tipptopp,
og her ble turens siste tissestopp.



Reiseboff fra Hårtufsen!

Besøk i Tigerskogen

En morgen jeg labbet avgårde,
på samme rute som alle andre dager.
Var det skjedd nye ting i Tigerskogen,
nye lukter,
nye lyder,
og knekte greiner og kratt.

Det var ikke vanskelig å høre eller lukte de.
De labbet ikke akkurat lydløse gjennom skogen min.
De trampet og ropte, gikk rundt om, på og utenfor stiene mine, både på kryss og tvers.
 

 



De hadde spredd seg gjennom hele skogen, uansett hvor jeg sjekket så dukket det opp en liten flokk.
For å mjaue det slik, om det skulle være mulig å finne en mus nå, så var den helt sikkert flattråkket.


Heldigvis, så er det ingen av de som har oppdaget meg, men så er de neppe vant til en slik snikende lydløs tiger som meg.
Men det var ikke en eneste mus å finne på noen av mine faste fangststeder!
Så tror nok musene har blitt vettskremt av denne saueinvasjonen.

Tilslutt var det en nyskjerrig sau som oppdaget meg, og kom brækende gjennom trær og kratt.
Eller jeg tror denne brækingen, var en slags kattealarm, for nå dukket det opp sauer fra alle kanter.



Her var det beste å ta halen nesten mellom beina, og komme seg i sikkerhet, før de ringet meg inn, og begynner å grise til pelsen min.

Siden jeg kan alle gjemme-plassene, var det lett å smette unna alle gjestene i Tigerskogen.


I grunn er det veldig hyggelig å ha selskap, så etterhvert tok sulten på gress over for pels-snusing.
Så kunne jeg bare sitte å holde utsikt, mens sauene rydder skogen min for gress.

Helt til solnedgang, da kunne jeg høre på andre siden av skogen at det var innetid.
Mor sto ute å ropte.
Og det eneste som svarte henne var en hel flokk med sauer som trodde hun ropte at det var mat. 


 Så for at freden skulle senke seg i selveste Tigerskogen, var det best å tusle hjem, så hun ble fornøyd.

Mjau fra Jesperpus

Hva trenges for en trygg ferietur til utlandet?, vi er i rute!

Nå er det sommer og ferietid.
Ferietid vil for mange bety å reise hit eller dit,
Kanskje til fjells eller til en øy,
til rundt i Norge eller helt til det store utlandet.

Kanskje det blir en tur til Nederland, besøke storkompis i år også.
Jeg har ennå ikke fått opplest eller vedtatt våre ferieplaner, så i mellom tiden har vi nettopp sendt vår lille hundevenn,
en slags fjernt søskenbarn, "Herr Hårtufsen" i forveien, ned til Storkompis.
Så vi venter spent på referat fra han, om storkompis har det fint.


Men alle slike ferier med oss firbente venner må planlegges i god tid!
Vår firbeinte hundevenn, Herr Hårtufsen, har allerede vært flere turer hos dyrlegen for å sikre seg mot ulike sykdommer,
 så han kan reise trygt på ferie,
og ikke dra med seg noe utyske hjem til Norge og Tigerskogen vår.


Det er ganske lik sykdoms behandling for utlandsreise på hund og katt, bare at vi katter slipper ormekur mot revens bendelorm, 
som hundene må ha ifølge reglene fra Mattilsynet.
Husk at kattene stadig kan få infeksjonen med revens dvergbendelorm.
Så er katten utendørs når den er på ferie, kan det være lurt å behandle pus også.


Både jeg og Kasper er jo i rute med alle våre behandlinger, skal bare innom å få påfyll av rabiesvaksinen vår snart, så er vi reiseklar.
 

Hundevennen Hårtufsen, har akkurat gjennomført sine behandlinger hos sin veterinær, 
tror ikke han synes det var noe stas akkurat, men han hverken klorte eller beit, har jeg fått rapportert.
Men det er jo tross alt jeg som skal ta meg av slikt.
Kan klore litt både for meg selv og andre, dyrlegen stikker og peller på.


Dette skal være i orden før man passerer grensen:
HUND:

  • Pass
  • ID-merking
  • Vaksine
  • Rabiesvaksine
  • Ormekur mot revens bendelorm

KATT

  • Pass
  • ID-merking
  • Vaksine
  • Rabiesvaksine

I tillegg anbefaler vi flåttbehandling. 
Bruk kun flåttmedisin fra veterinær. 

Vi bruker flåtthalsbånd fra veterinær som varer i opptil 8 måneder, og vil absolutt anbefale det samme både til hund og katt,
spesielt om man skal reise til utlandet. 
Der er det nemlig flere typer flått og sykdommer via flått, man kan få.

Flåtthalsbåndet tar flått i alle stadier og er av samme type som f.eks. minehunder bruker på jobb i sydligere strøk enn Norge! 
Dette kan vi eller hunden ta en svømmetur med og det virker lite fint.
Kun det beste er trygt nok for oss, les mer om flått HER

Selv om vi katter ikke er ​pålagt ormekur på reise, så får vi en kur straks etter hjemkomst fra utlandet. Vanlig ormkur kan du lese mer om HER

Det blir sjelden tid til musefangst på slik ferie, så kan vi likevel bli smittet av orm om vi f.eks. slikker i oss egg eller larver som ligger i gresset når vi er på tur.


Ormekur til hund:
Det kan gjøres på 2 måter.
1. Behandlingen skal være gjennomført mellom 120 timer og 24 timer før innreise til Norge.
Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra.
Behandlingen  stemples i passet av veterinær.

2. Et behandlingsopplegg som innebærer at hundene behandles mot bendelorm minst to ganger på forskjellige datoer og med maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Dermed kan man slippe å oppsøke veterinær i utlandet om man synes det er vanskelig å få til, om ikke dere skal være borte lengre enn 27 dager.
Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur, hjemme i Norge.
Alle disse behandlingene føres av veterinær i passet og stemples. 

HUSK:
Rabiesvaksinen må være tatt 21 dager før utreise, for å være gyldig.
Hunder kan ta påfyll 2. året og så hvert 3. år, mens katter skal ha påfyll hvert år.
Og!, det skal være minst 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksine.
Få hjelp av din veterinær for å sett opp behandlingsplan i god tid før ferien.

Ta en generell helsesjekk i samme slengen, så man vet at katten eller hunden er helt frisk. 


Tips for tryggere ferie:

  • Når dere er hos veterinæren før ferieturen, sjekk chip. Så du er sikker på at den ligger der den skal og ikke har vandret i kroppen. 
  • Ta bildet av passet på sider som er brukt og signert, skriv ut eller oppbevar det på nett.
    Dette i tilfelle passet skulle bli borte på ferien. Ta uansett godt vare på passet, det er dyrets ID-papir.
  • Ta med/bruk samme fôret som katten/hunden spiser hjemme, slik at den ikke trenger et fôrskifte i tillegg til reise. 
  • Et lite førstehjelpsskrin for sårskader og magetrøbbel kan være lurt å ha med.
  • Ha GPS på hunden eller katten når du reiser, i tilfelle det kommer på avveie, en koselig ferietur kan fort bli et mareritt.
  • På reisen, pass på at katten/hunden ikke har det for varmt, får friskt vann og får rørt litt på potene i pausene. 
  • Vi får ofte våtfor på reisen, da får vi i oss både mat og litt fuktighet. 
  • Venn hunden eller katten til mindre reiseturer på forhånd, før man legger avgårde på langtur.
  • Husk ALDRI forlat hverken hund eller katt alene i bilen, uansett om man skal bare en snartur på butikken, det blir fort varmt i solen, og butikkturen kan ta lenger tid en planlagt.
  • På soldager går vi lufteturer tidlig på morgenen eller sent på kvelden, da er det mye mer behagelig temperatur for oss.


    Storkompis og meg, endelig fikk treffes etter flere år fra hverandre. 

Har man ikke tenkt seg til utlandet, men på reise i Norge, anbefaler vi akkurat de samme forberedelsene,
unntatt rabiesvaksine, den er jo ikke nødvendig.

Så får vi se om det blir telttur i Tigerskogen eller en katt-trip utenfor Norges grenser etterhvert.

Mjau fra  Jesperpus og Kasper.

HER er en fin veileder fra Mattilsynet om reise med kjæledyr
LInk til video om reise fra mattilsynet er her
Tolletatens sider om reise med dyr kan du lese HER .




Takk til Harstad Dyreklinikk for at vi fikk knipse bilder av Hårtufsa.



Legger med videoen fra sist reise, da jeg endelig fikk treffe storkompis etter flere år fra hverandre. 
Vennskapet på tvers av dyreslag, størrelse og adferd.
Et vennskap som ikke endres, selv med mange års adskillelse
og 1000vis av potemil mellom.
 


 

Teller ned til jeg blir onkelponkelpus!

11 måneder går fort, nå har det gått 10 måneder og jeg har begynt å telle ned.
Tenk det er bare omtrent 1 måned igjen til det kommer føll her.
En liten Babysmåkompis!

dav

Både jeg og Kasper er en god del av dagen hos småkompisene. De spiser gress, vi jakter mus.
Ellers så slapper vi av sammen med de i den store skyggen trærne hos hestene lager.

Så kan jeg på en måte være litt spion for mor, om det skulle skje noe, helt plutselig.
 

dav
Småkompis ville absoultt smake på min godis....luktet ikke så godt tydeligvis!
sdr

Her er hun som skal ha føll: Vakre Holands Dråpe.
En ekte Nordlandshest, vakker norsk rase som er utrydningstruet, og dette føllet er vårt bidrag for å føre rasen og gode gener videre.

Nå har hun helt fri fra trening og går ute å koser seg hele døgnet. Får ekstra god mat, masse kos og tilsyn. 
Men så er jo jeg der,  og holder henne med selskap.
Magen begynner å bli stor og tung. Føllet sparker rundt i magen, noen ganger vises det godt utpå også.
Så hun synes det nok er godt å ta det med ro fremover, og gleder seg til å bli ferdig.
 

dav

Pappaen til føllet er en vakker Nordlandshest, som er plukket ut spesielt, for å kunne laget et vakkert lite bidrag til rasen. Dette blir hans eneste føll,så vi krysser potene for at alt skal gå fint.

Du kan lese mer her  og her 
 
dav
Nå som det er så varmt, tar vi det ganske med ro alle sammen.
Hun spiser og spiser, jeg bare holder henne med selskap.


sdrsdrdavmde
Termin er 22 Juni, +/- 2 uker, hun har hatt 2 føll før, og da kom det noen dager over tiden.
Men vi sjekker henne allerede nå hver dag og notere oss endringer. 
Vi har allerede merket at juret har begynt å endre seg, matmor er nemlig å tafser henne hver dag der, for å sjekke.
Og jeg er der mange ganger hver dag å titter på henne, eller spionere som mor kaller det.

Men om vi klarer å få med oss føllingen?
Det er ikke sikkert. Hun vil gjerne følle i fred og klart å snike seg unna de andre gangene.
Og hvilket kjønn blir det,  og farge?

Det er nok en hemmelighet som kun Dråpe vet, uansett hvor hardt jeg setter katteblikket på henne, så røper hun ikke noe!

mde
Tutmage!
dav

 

Mjau fra Jesperpus

Årets første tur i posehuset

Da er det i alle fall sommer når teltposen kommer frem og vi drar på en liten telttur, eller test-tur som mor kaller det.


Bare for å sjekke at vi synes det er greit å bo i posehus i år også, før vi drar på langtur.

Så må vi jo også teste bærekapasiteten til mor, at vi får med oss alt vi  trenger av mat, drikke og liggeunderlag. 
Det er vel greit å starte litt forsiktig så ikke knea svikter og ryggen knekker og vi må dra henne med oss hjem igjen,
uten å få gjennomført testturen og overnatting posehuset.

Som alltid er det jeg som fører an, med tassen hakk i halen og pakke-eslet på slep helt sist i båndet.

Det var ingen enkel vei på denne turen, reine jungelen å ta seg frem i.  Men heldigvis ikke så stort problem for meg eller Kasper som er slank og smidig.

Men værre for mor som ikke klarer å krype under de samme greiene som oss og må klatre over, med et helt billass på ryggen. Som stadig hekter seg fast i forbipasserende greiner. Og noen greiner henger seg alltid fast i ryggsekken.

Før vi er fremme så har hun ett helt bållass med tørre greiner og småtrær fast i sekken sin, fiks ferdig til bruk.

Ingen store elver å forsere denne gang, bare slike små myrbekker. Fulle av insekter som løper bortover vannflaten når vi nærmer oss kanten.
Her var det til og med laget en pusebro som vi labbet over, mor var nok litt usikker på om hun kom til å være like tørrpotet om hun kom seg på andre siden, til oss.
Men det gikk heldigvis fint.

Litt retningsdiskusjoner underveis forekommer,  men jeg tror det er bare fordi Kasper skal prøve seg til å snike seg fremst i køen.

Og når han ikke får viljen sin hopper han opppå terassen, bak på ryggsekken og nyter utsikten derfra.

Etter en lang spasertur,
er vi endelig fremme med et vann som vi skal oppholde oss med, 
og posehuset må snarest opp slik at vi får hvile litt og nyte utsikten.

Kasper er snar å krype innomhus, så snart poseentreprenør matmor er ferdig med oppsettet av posehuset.
Han kryper rett til sengs og steinsover.

Er ikke fritt for at jeg kjenner trøtten smitter over, men kryper ut av den grønnehulen og nyter kveldens utsikten og alle fluene i en nydelig solnedgang!

Nå vet jeg ikke hvor mange timer Kasper sov,
men jeg satt i alle fall lenge ute å sjekket hele området, helt til solen gikk ned, før det ble liv i Kasper igjen.

Det ble observert mus nærmere vannkanten, og da først livnet Kasper til.
Men ett mislykket jaktforsøk, som blei erstattet med servering av kveldsmat i posehuset.

Ganske koselig å sitte å spise kveldsmaten i døråpningen og ha full kontroll på det som skjer utendørs.

Når vi omsider ble ferdig med mat og utsikt, var klokken passert langt over leggetid.
Kasper, som allerede var trøtt, krøp å la seg i mors sovepose, mens jeg har min plass i sekken på mitt eget lille medbrakte pledd.

Kasper var selvsagt tidlig oppe, og do-klar. mens jeg bare krøp godt inn i sekken når de slapp ned posehusedøra.
Litt for tidlig for meg!

Men de toan ble jo borte lenge og vel på do, de la selvsagt inn en liten musejakt underveis på tilbaketuren. 
Så ble nesten litt bekymret og måtte opp i døråpningen og å kikke etter de.

Svømmepips er store og fasinerende, men alt for langt unna. Dessuten lager de skikkelige skumle lyder, mest skriking,
ikke slike lekre lyder som pipsen min, hjemme i Tigerskogen.


Etter en purrfekt testnatt og avslapping i posehuset, var det en nye runde tilbake til bilen.
Litt enklere vei, men ikke særlig spennende.




Mjau fra Jesperpus og Kasper!

Gps Tracking tips1

Reklame | egen

Vi har etterhvert fått mange spørsmål om gps.
Noen har spørsmål om bruk og vet ikke om alle mulighetene som en gps har. 



Tractive Gps som vi bruker, er ikke bare for katt, men kan og brukes på hund eller andre dyr og gjenstander for den del. 
Den er blant de minste på markedet som har de funksjoner en katteeier trenger.

En katt går ofte løs og uten tilsyn utendørs, det vil si at den kan bli utsatt for en uhell, skader og andre ubehageligheter som vi ikke kan hindre eller se.

Når slik skjer vil noen katter løpe hjem, men de fleste vil løpe bort, gjemmer seg, kommer på avveie o.l.
Med en GPS vil man kunne finne katten, om den er død, skadet eller bare på avveie og ikke minst, veldig redd.
Det er i dag alt for mange katter som kommer på avveie og ikke får den hjelpen de trenger,
om det er å finne veien hjem, eller veterinærhjelp.
Uansett vil det med gps være større sjanse for at man får ett svar hvor katten er og om den trenger hjelp.

GPS'en bør derfor automatisk oppdatering av posisjon, men også en livetracking, dvs en ka se på kartet hvor den beveger seg i nåtid.
En tracker som man må oppdatere posisjon på manuelt, mister man historikk på.
Historikken kan forteller deg om din katts territorium og vandremønstre utendørs. Noe som forteller deg litt om kattensliv ute. Om katten er innestengt eller har gjemt seg under bygning eller et annet gjemmested, vil det ta lengre tid før du får rett posisjon og før man faktisk oppdager at katten har problem.

På mor's mobiltelefon eller PC, er det installert en "app" hvor man har god kontroll og oversikt.
Har man flere trackere, er disse samlet i en oversikt på venstre siden, og den trackeren som sjekkes, er markert blått.

Oppe til venstre står også navnet på den trackeren, siste oppdatering på posisjon, den fart (km/t) den beveger seg i. Det siste er greit om den sitter fast under en bil, eller blir jaget. Også høydemeter vises, dog er sjelden vi har bruk for det, kanskje en kurositet på fjellturer.

Oppe til høyre er de ulike funksjonknappene og nede til høyre er kartfunksjoner
Nede til venstre er knapp for å vise konto og innstillinger på den.

 

Trackeren bruker GPS (Global Positioning System) for å bestemme plasseringen nøyaktig. Trackeren mottar signaler fra GPS-satellitter med en innebygd GPS-antenne og fastsetter kart koordinatene til kjæledyret.

Tracker kan beregne sin posisjon når avstanden til minst fire satellitter er etablert. Jo flere GPS-satellitter den kan oppdage, jo større er nøyaktigheten.
Global Positioning System (GPS) påvirkes av mange miljøfaktorer. 
Hvert sted er unikt beregnet og har sin egen tilknyttede nøyaktighet.

GPS-signaler har en nøyaktighet på ca 8 meter, men kan bli forstyrret av ulike miljøfaktorer som lager hindringer mellom sender/tracker og satelitt, det kan være skydekke/vær, skog, bygninger, eller andre konstruksjoner. Da vil det forekommer feilsignaler, eller større unøyaktighet på posisjon.
Dette gjelder mange GPS enheter, trackere og størrelse og til dette bruk,og alle de ulike merkene med katte/hundetrackere.


Oppdatering av posisjon.
Med automatisk oppdatering av posisjon, skjer det mellom 2-60 minutters mellomrom, alt etter hvor mye dyret er i bevegelse.
Dette skjer automatisk, og man vil hele tiden på kartsiden, se hvor katten er. Er det lenge siden posisjoner oppdatert,er det enten dårlige signal,eller katten holder seg i ro.
Ønsker man å se hvor katten er akkurat i nåtid, trykker man i liveknappen for oppdatering.

I LIVE tracking er det oppdatering av posisjon hvert 4 sekund, så fremst det er gode signaler.

Om du ser under Jespers sitt navn opp i høyre hjørne står det inaccurate. Det betyr at akkurat der han er han på et sted med dårlig mobildekning.
Man trykker inn ikonet oppe i høyre hjørnet hvor det står LIVE, da får man opp en liten skjerm (på pc), som viser hvor lenge den står i livetracing.
Her er det 888 sekunder, altså 15 minutter.

 



Ikonet rundt kjæledyret er normalt blått, om LIVEfunksjon er aktivisert, endres den til rødt, og "stien" katten går vises som en rød strek på kartet. I tillegg er LIVE ikonet rødt så lenge det er påslått . Man slår av LIVE funksjonen ved å klikke på liveknappen en gang til.
På innstillingen kan en selv bestemme hvor lenge man vil at LIVEtracking skal vare. vist på skjermbilde under.






Vi har i denne bloggen beskrevet litt om funskjonene på trackingen. Vi har prøvd flere, men denne var best i vår test. Historie, live, lyd, lys, viritueltgjerde,vanntett (og pris)  er noen av funksjonene vi synes er greit å ha på en kattetracker.
GPS vil aldri gi deg 100% sikkerhet, menkan være et livreddende hjelpemiddel om uhellet oppstår, men vil iallefall gi deg ett svar på hvor din katt er utendørs,og du vil kunne lære mye om kattens adferd også utendørs.
Den har i hvert fall reddet livet både til meg og Kasper, en gang hver når vi har vært uheldig.
Jesper sin historie kan du lese om her
Kasper sin historie kan du lese om her
*Kommer flere slike gpsblogger. 

Angående halsbånd så bruker vi elastiske halsbånd.
Og anbefaler at alle har daglig tilsyn med kattene, iallefall om man har halsbånd, på lik linje som om det er en hund, hest på beite, osv.

 


Mjau fra Jesperpus
GPS kan kjøpes i vår nettbutikk her
 I pakken følger det med klips for hunde og kattehalsbånd, lader og bruksanvisning for abonnement og tracker.

Kasper skadet øyet sitt, på ett mystisk kattevis

Har du hatt vondt i øyet ditt noen gang?
Ja, da vet du hvor vondt det er.

Har du ikke, så kan Kasper mjauet at det er fryktelig vondt.

dav

Akkurat slik kom han hjem med gråtende mjauing. Det var ikke vanskelig å høre at det var skjedd noe.
Han satte seg ned og gnikket labben det han klarte i øyet sitt, mens han mjauet skikkelig høyt, så vondt hadde han.

Mor fikk lov, helt uten protester å kikke inni øyet, hun trodde kanskje han hadde fått noen rusk som gjorde vondt.
Men fant ikke noe, og ikke noe insektbitt var det heller å finne.

Siden dette har kommet ganske plutselig, så var det enkelt å skjønne at han hadde skadet seg på ett eller annet mystisk kattevis.

Og skader i øyene skal man ta alvorlig, og få sjekket så fort som mulig, slik at øynene blir helt frisk igjen.
Jo fortere behandling pus får, jo fortere blir den frisk.

For de som tror det ikke er så alvorlig for  katten virker ikke til å ha ubehag, så husk at vi katter skjuler veldig godt smerte. 
Selv så vondt dette var for Kasper, så malte han i armene til mor. 

dav

Heldigvis fikk Kasper fort time til dyrlegen, og ble bært ut i bilen på en grønn myk sykebåre.
Skulle nesten tro det var beina hans det var noen galt med.
Men stakkaren hadde ikke vanskelig med å være den lidende pasienten.

Men kan si han våknet litt fra lidelsene når han plutselig ble plassert i stolen på venterommet hos dyrlegen.
Kasper prøvde forsiktig å mjaue spørrende til mor om det virkelig var så alvorlig hastverk med å få sjekket øyet hos selveste dyrlegen?.

Ja, var svaret! 
Øyeskader skal man alltid ta alvorlig! Her er det alltid lurt å få en grundig kontroll med en gang.

dav

Kasper er som alltid kongepus hos veterinæren, kloring og fresing er det jeg som tar meg av.
Så dyrlegen var glad det var Kasper og ikke meg som var pasienten i dag, tipper jeg.

Heller ikke veterinæren fant noen fremmedlegemer i øyet hos Kasper.

edf

Grønnfarget kontrastvæske ble dryppet på øyet, dette fester seg der såret er på hornhinnen.
Da kan veterinæren med et ultrafiolett lys se nøyaktig hvor såret sitter.

davedfedfdav

Det viste seg at Kasper hadde som vi mistenkte, ett stort rift i hornhinnen.

De tobeinte var fornøyd over å finne årsaken, men en heller misfornøyd Kasper. 
Her vises fargstoffet på øyet hans hvor skaden sitter.

dav

Dyrlegen kunne ikke si hvor dypt det var, så Kasper fikk ny time til øyespesialist neste dag.
Men først skulle han veies og få med seg medisiner hjem. 

Og nå er faktisk lillebror blitt større enn meg, 4,1 kg stoppet vekta på. 
Men ikke si det til han da, kan jo egentlig påstå at han er velkvalifisert storebror, og det maset vil jeg ha meg frabedt.

edf

Så fikk han komme hjem med noen medisiner i posen sin, øyedråper, og smertestillende.

Han fikk ikke gå laus ute nå, og det er jo ikke særlig gøy å være innestengt, når alle de andre er ute,
Så han fikk komme på terassen i bånd sammen med mor.

Jeg kom selvsagt innom i blant, for å holdt han med selskap da.

davdavdav

Kasper er heldigvis positiv å flink til å ta medisinene, tror nok at dråpene på øynene som fukter, gjør godt.
Og med  litt smertestillende i tillegg.
Så har han ikke rørt øyet  med poten sin, så han slipper å gå med krage.

davptr

Neste dag bar det avgårde til en annen dyrlege, som har det utstyret som trengs for å kikke grundigere i øyet hans.
De synes det var rart at katten ikke kom i bur. Men hvorfor sitte i bur, når man kan være utsiktpost i stedet.
Hvem vet hvem som er neste pasient? ,her dukker det ofte opp hunder og veterinærer i alle størrelser og fasonger,
hvilken katt vil liksom sitte på gulvet da?

btfhdrptr

Ny runde med prøver av øyet, og kasper er like tålmodig.

ptrptr

Her kunne hun si at riften heldigvis kun var i det ytterste laget på hornhinnen og heldigvis ikke lenger inn i øyet.
Så Kasper skulle bare fortsette med medisin sin, og være forsiktig med øyet.

Fortsatt ikke gå løs ute noen dager, så ville det gro fint i løpet av en uke eller 2.

Ellers er jeg enig med Kasper at det hadde vært fint om dyrlegene kunne tatt betaling i musevaluta.
Det ville ha vært litt enklere å gjøre opp for seg da, i stedet for alltid å måtte låne penger av mor.

ptr
Øyeskader skal man alltid ta på alvor, og det er bedre med en sjekk for mye, enn for sent!.
Nå kom Kasper så fort i behandlig at øyet ser ut til å bli helt frisk superraskt! 

Så får å holde best kontroll på Kasper som ikke kan gå løs ute på noen dager, slippe unna alt støv fra åkerne, traktorer og biler, som ikke er bra for øyet, dro  vi langt unna alt, høy til fjells!

Bare vi, mor og øyedråpene på langtur noen dager.

Mjau fra Jesperpus.

PS. Vi tipper ut i fra hvor han var at han rett og slett har stupt inn i busker å kratt på musejakt, Så da håper vi at han fanget og spiste den musen, for det var nok den mest  eksklusiv og dyrest musefile han har jaktet

Da er vi på vårinspeksjon i Tigerskogen!

Endelig er det skikkelig vår i Tigerskogen, og nesten helt snøfritt.
Nå er det tid for inspeksjon på årets utgave av Tigerskog, kanskje har det skjedd noe spennende der siden i høst.

Tigerelven er flomstor for tiden og rasker kanskje med seg mus og musebol på sin ferd gjennom skogen. Kanskje møter vi TV2's utsendte Asbjørn himself i svart dressjakke og vadere, og den klissvåte fotomet Olav katte-krypende langs skogbunnen, på jakt etter purrfekte filmsnutter av flomelvens herjinger  i lokale musehus, tigerbukta og noen mus i nød?
Så nemlig tidligere på TV nyhetene at mine kattegale tv kompiser er ute på slike oppdrag i nærområdet for tiden! 



Det første som møter oss er jo et underverk, hvilket nummer i rekkefølgen vet jeg ikke, men rundt åttende, tror jeg!

En gammel trerot har veltet og laget hull på jorden. Så nå tømmer jorden vannet sitt ut der, ikke bare litt, men en hel liten elv. Det må da være den mest naturlige vannfontene og helt super for oss i Tigerskogen vår. Håper at det er mye vann inni jorden, slik at vi kan beholde kildevannet.  Kanskje dette er selveste ungdoms-kilden, det ville jo vært noe for disse to TV2-mennene. 
Altså, som en nyhetssak da, selvsagt.



Kasper derimot, er jo ikke så rutinert med slike vår-inspeksjoner, så jeg ba han holde seg bak meg, i alle fall til jeg hadde fått kontrollert forholdene.

Hadde han plutselig stått snute mot snute med selveste vann-reporter Øyhovden himself, i svart dressjakke, midt inne i Tigerskogjungelen, hadde han kommet til å fått årets bakoversveis i pelsbuksene.
Ja Kasper altså! 

Det hadde nok blitt århundres røverhistorie i musklubben til Kasper, "den dagen traff jeg en svær dresskledd (as)bjørn, over meteren høy, brølende og truet med en pinne i den ene forlabben"
Er jo bare vant til å møte mus, pips, og kanskje noen hvitkledde sauer her.


Vi har en ganske grei måte å måle om elven er flomstor eller ikke, elvehopp kalles det.
Klarer vi å hoppe over elven er det ingen krise, lander vi tørrpotet og trygt på andre siden, er alt under under kontroll.
Det gjelder oss begge to.

Vet derimot ikke helt hvordan tv2 guttene måler slikt. Men kan iallefall ikke se for meg at det er Asbjørn som hopper, han står alltid helt i ro og holder seg fast i pinnen sin, og prater og prater.
Det er nok Olav som hopper. Jeg ikke helt ser for meg at det kan bli noe særlig elegant med alt det utstyret på nakken, blir kanskje til og med ett hyl.

Dere vet det kanskje ikke, men jeg kan avsløre at han har faktisk har høydeskrekk, og Tigerelven er skikkelig skikkelig dyp,mange kattemeter faktisk.
Det er sikkert høyt nok for tvkar.
Elva går nemlig langt over støvlene til mor, for hun hopper ikke, hun hyler heller ikke, hun kremter på et annet type språk, når støvlene sto igjen i elva!

Men om vi ikke lander tørrpotet på andre siden, da er det litt grunn til bekymring, da er det storflom.



Første elvehopp gikk helt fint. Ingen våte potesokker eller haletipp


Når første elvemålet gjennomført, da vi oppdager en natur Kattastrofe som har skjedd i løpet av vinteren en eller annen gang.
Tigerskogen var rasert, hele den store blomsterenga mi var dekt av knuste og velta trær. Greiner og tørrpinner i all slags retninger
Her som vi kunne løpe fritt  i gresset og lyngen, eller sprike med potene blant blomstene i alle fargene, er det nå meste hulter og bulter.
Akkurat som i mor sin bil faktisk.

Man blir jo betenkt over hele situasjonen, dette virker jo umulig at jeg skal klare klare å rydde opp i.
Hører noen sier at det er naturens gang, skogen rydder selv etter noe år.  Naturens Gang liksom, gangen hjemme i pusongehuset har da aldri ryddet opp etter seg selv, og heller ingen andre. Den er like rotet selv etter mange år.

Kanskje det ikke vil bli flere muligheter til å nyte blomsterengas goder?
Vist ikke dette er stoff for TV2-gjengen, så vet ikke jeg! 

Må vel spørre mor om mulighet for sånn dugnad her, hun rydder og vi vasker pelsen vår.



Kasper fant plutselig ut at det var skikkelig kult å klatre høyt opp, nesten helt til pipsen sitt rike. Men han blei kommandert fort ned på jorda, tror ikke han helt har fått med seg at rydding betyr noe annet enn jakt. Og vi har jo bestemt at den skal kun foregå i lavlandet i år.









Skogen er en fin plass for funderinger. Her kan man sitte i flere timer å la i alle fall tankene fly.
Akkurat nå er det vanskelig å slippe tankene på kaoset her, spørs bare om ikke jeg må potere ned ett søknad  til kommunen om erstatning for tapt musefangst i løpet av sommeren. 
Det ligger sikkert en 5-6 raserte musehus under alle trærne også, akkurat de kan jeg bidra til å få ryddet da. 




Kasper inspiserer elvebredden forsiktig, siden den lager mer lyder en hva det normalt bruker å være. 
Det meste som flyter forbi, må inspiseres, kan jo være en gigantisk vannmus som plasker avgårde ved elvebredden.

Mens jeg tar alle trærne i nærmere besiktelse, tror det er liten sjanse for at noen av disse vil komme til å reise seg opp av seg selv, ikke en gang en liten tigerdytt vil komme til å hjelpe de til å reise seg den veien de skal stå.

Trekaoset... en hel skog med kaos!

Det er vel bare å elvehoppe videre nedover tigerfloden å se om det er skjedd flere ting.


Selv om det er mye vann i tigerfloden, så lager den vakre speilbilder.
De spennende hvite skumdotter som flyter nedover elva, bruker jeg å gi en liten poteklask.
Enten blir de borte, eller så flyter de i en snurr, akkurat som når jeg Kasper en skikkelig klask på baken.

Her bortover har den sjeldne vannspissmusa masse hus, det så nok dessverre ut som at deler av første etasjen hadde fått en del vannskader i det siste..

Kasper mjauet at jeg måtte sitte å se på hvor spenstig han hadde blitt siden i fjor, klarte å hoppe over et dypt og bredt elveleie, til og med en brusende foss, uten å bli våt på potene.

Jo lenge ned i Tigerelven vi kom, jo større og bredere ble den. Her måtte jeg demostrere rett avsatts for å klare å hoppe elvemålingen uten å bli potevåt.

Her måtte Kasper ta en liten tenkepause.


Før han fant en litt bedre hoppeplass for  småkatter, og tok sats. Nå er det altså like før vi ikke klarer å gjennomføre elvemålingen vår, elven begynner å bli ganske bred, så det vær på rævhå... halehåret at Kasper ikke ble blaut.

Med Kasper trygt på land, fortsatte vi ferden nedover langs elvekanten,på hver vår siden,eller på samme side,


Nå begynner elven å bli såpass stor, at det er nesten som at Kasper burde ha hatt vinger...

Elven vokser og vokser, og til slutt er den blitt ei ordentlig skummel elv, så pass at små langørete ungkatter ikke får lov å gå nært kanten, så jeg passet på å holde Kasper på trygg avstand.

Etter at storelven var ferdig besiktet, tuslet vi oppover igjen, mens Kasper fortsatte sin elvemåling.

Noen steder hadde tigerelven ødelagt musehusene langs elvebredden, Kasper tok alle i nærmere åsyn, kunne være behov for en hjelpende pote...



Ellers kan vi vel bare konstatere at tigerskogen er begynt å våkne til liv igjen og har kledd seg i sin fineste hvitveiskappe langs bunnen, det er akkurat som å vandre på en hvit sky.


Det var dagens rapport fra elveinspeksjonen i Tigerskogen.
Da sier vi takk for oss her i Tigerskogen og setter over til Studio!


Hilsen skogvokter Jesperpus og elvehopper Kasper.

 

Pipshus til utleie

Da er pipshusene ferdig oppmontert i Tigerskogen min.
Men, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få kvittret disse flotte boligene ut i pipsmarkedet.
Har forstått det slikt at dette er rette tiden for å skaffe seg noen leieboere i alle 4 husene mine.

Og bare sånn i tilfelle det det skulle bli ett ras av pips her, som vil låne årets boliger, så har vi fått laget forklarende kontorskilt så alle våre fornøyde leietakere skal få tilstrekkelig info.

Alle nebbete kunder på visning, kan få servert både insekter, lopper, brødsmuler og solsikkerfrø om de stikker hode sitt innom, når vi er hjemme altså.


Med pipshusene følger det en vakker tomt med utsikt til villskog med rikelig innsektsliv og en gourmet uterestaurant i nærmiljøet.
Vi holder personlig unna gneldrebikkjer som bråker, løper laus eller skaper uro!

Leierboer kan selv sette territoriegrensene med sin nabo, her kan pipsen kvittre seg enig til fjæra ryker og fyker, hvor de vil ha grensene.
Husk, første pips til mølla kan være en fordel i så henseende!


Har satt opp salgsskilt i skogen og meglerdrakta er på, så venter bare på ett rush med innflygning til tigerskogen av sydenfarere som trenger ett nytt lekkert hus når ryktet sprer seg.




".....oioi, der kom det jaggu en mulig pipskunde på inspeksjonsrunde over boligområde og utleiemarkedet her"

Det dyreste og største pipshuset er på et høyt ruvende tre akkurat  i inngang på Tigerskogen, så her vil en leieboer få elskusi..... eleks...  exlusive utsikt på kjøpet, både til skogen og til gårdsplassen der to tøffe fastboende tigrer boltrer seg.

Flott landingsgren velplassert på venstre side i åpen luftlinje.
Meget kort flyvei til uteresturanten.

Her vil også leieboer ha kontroll på når maten leveres uterestauranten, og kan enkelt sikre seg førsteplass i innflygingskøen.
Leveringen er matmors-matkasse med diverse innhold, ofte observert snøvlende i alt for store ullsokker og slipperser, sliten stillongs og svær boblejakke.
Altså ikke vanskelig å kjenne igjen og denne underholdningen forgår på ulike tider av døgnet.

Alle boligene er umøbelert så her kan ny eier bruke egen fantasi og design til reir og hva som ønskes av reirmateriale.
På torget finnes et bredt utvalg, både i farge og i kvalitet.
Det billigste er litt grovt, hvit pels fra småkompisene. 
Ellers kan også forsyne seg av rød nyrøytet silkepels av beste kvalitet, men her er det noe begrenset mengde da røytetida er nesten over.


Som meglerpus går mye av tiden til å vente på nye kunder.


Alle får jo selvsagt purrsonlig inn- og omvisning i Tigerskogen og alle mulighetene som finnes her.
Det kan nevnes både maurtuer og andre tilgjengelig insekts-plasser i nærområdet og ikke for å glemme elven som det kan drikkes av, eller rett og slett ta en forfriskende duckert. 

Vaktmesterpus og Securikatt Kasper har fått ansvar med holde skogen fri fra heslige railkatter på tokt.
Vi garanterer derfor frøktelig trivelig pipsmiljø her, og god stemning fra morgen til kveld.
Frokosten kan derfor nytes på en terassegren i morgensol i helt trygge omgivelser av beste sort.

Kundene får selvsagt også omvisning inni boligen, og hvilken grener som er fine å bruke til innflyging og landing på.
Man trenger med andre ord ikke mye eller mange flaks for en fin landing her. 

Alle grenene er derfor kvalitets sjekket og vektsikret, her kan det lande en hel struts uten vanskeligheter, tror jeg.
Sjelden det er struts her da, men sånn i tilfelle.

Det med struts har jeg forresten hørt det har vært diskutert hjemme noen ganger, når den ene sykkelisten passerer.
Så den er nok i området!
Det samme gjelder forøvrig gjøken, det har jeg og hørt fortalt ved middagsbordet, at han bor i et hus i nabobygda.

Alle husene er godt festet og trygt av fagfolk, langt over bakken.
Så høyt at den sirompa nabokatta aldri i verden klarer å klatre opp!




Kasper synes det er skikkelig kjedelig å være megler for pipsbolig, og synes vi heller skulle ha hatt musebolig.

Jeg synes pips er mye mer spennende!

MUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!

Velkommen til Tigeskogen alle pipser, her er alle velkommen.
Med eller uten fjær.



Hilsen
Jesperpus
(Sjæfsmegler)

Psssst....  del gjerne til alle pipser!

Flått og Loppesirkus

Med varmen kommer ikke bare mus, men også insekter.
Og når man har en liten bror, som ikke bare inviterer med seg nabokatter hjem, men et helt loppesirkus i tillegg, blir det liv.


Eller leven, kan jeg vel heller mjaue.

For mor var ikke noe særlig imponert over Kasper's gjestfrihet. Men pyttsann, hun har bare seg selv å takke, for jeg har advart henne flere ganger om hva Kasper bedriver tiden sin med.
Og ikke minst, så er det rette årstiden nå for loppeaction.

Iallefall mor klødde "ræva av seg" ei natt, sa hu.
Det var da en særdeles stor overdrivelse av henne, for den hang akkurat like svær og på samme plass denne morran også.
Mens Kasper derimot, han lå fornøyelig og sov, og ante lite om hva som hadde skjedd bak hans rygg i hans komalignende tilstand.
Her er video av det ene spetakklet:

For å mjaue det slik, så var ikke frokost på første post på arbeidslista den morran. Neida her kom flåtthalsbåndene i hver sin boks, klaskende ned på frokostbordet, med mors rød-prikkende loppestikkende hånd, så nesten ut som et sjakkbrett i rødt og hvitt. 

Jeg satt helt tålmodig og ventet på mitt bånd, mens Kasper kom tassende ned fra soverommet i ørska. Hadde trodde sikkert at lyden på kjøkkenbordet var mat-skålene med frokost som ble servert.

Mor hentet et stort hvitt ark og ristet Kasper opp ned, så lommene i pelsbuskene vrengte seg og ut datt den ene loppa etter den andre på arket. 
Kasper var nok ikke helt våken ennå, så han fikk ikke med seg de ufrivillige gjestene, og klasket pels-stompen rett over den ene,,,,  så nå har han både maur og lopper i rompa.
Regner med at han får full fres i røvo utover dagen!

Så nå, bedre seint enn aldri, er det normal vårtegn her i pusongehuset, årets flåtthalsbånd på.  For flått har jeg prøvd, og det er overhodet ikke noe godt når de biter seg fast i snuten min, og ikke minst når mor skal fjerne de etterpå. 
Men det ble med den ene gangen, deretter har det vært flåttmiddel hver sommer og null flått!

Halsbåndene våre virker både mot lopper og flått nemlig, og varer hele flåttsesongen, fra vår til senhøst. Noen liker kanskje ikke tanken på å sette halsbånd på katten, men flåtthalsbånd som varer i opp til 8 måneder har en sikkerhetsfunksjon som gjør at det løsner hvis katten skulle sette seg fast. Hvis katten mister halsbåndet, dekker halsbændgarantien et nytt! 
 

LOPPER: eller fuglelopper som det kalles. Livner til etter vinteren i mars til og med juni, når fuglene begynner å rote i reirene og vårvarmen kommer. Da begynner de å bevege seg på leiting etter vertsdyr.
Fugleloppene kan finnes både på katter og hunder, men kan fort finne veien inn i huset, f.eks via reir i ventiler. De kan også vandre ned trestammer og opp husvegger og inn gjennom sprekker i vinduskarmen. Loppeinvasjon er ekkel og stikkene klør en god del.
Men her i huset var det nok Kasper som var synderen for invasjonen!

FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt. Og både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre infeksjoner.

1. Leveåret:  1 flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig.
Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått

.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. 
Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast. 

Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nye flåttmiddel i sesongen.
Avdre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.

Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.
En flått er enormt hardfør liten tass og kan faktisk overleve innendørs opptil 4 år. 


Man bør være ekstra nøye med flått-behandling om man skal ha kjæledyret med seg til utlandet, da det er mer utbredelse og flere typer flått.
Her er noen tips fra vi var på ferie i det store utlandet i fjor -  LES MER

Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted.  Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.

Og som vi alltid mjauer, alle dyr skal ha daglig tilsyn!
Spesielt viktig når man setter på de ekstra bånd, seler, utstyr, uansett om det er hest på beite, hund eller en katt utendørs. Med daglig, mener vi at dyret er så nært at man kan ta på det og kjenne på at det ikke har skader og normal almentilstand og adferd.  At bånd/sele/grime er plassert slik det skal være.

Les pakningsvedlegget på middelet du skal bruke,  det bruker å være ca 4 kattemeter langt lesestoff!

BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten.
Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel.
Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.

Flåtthalsbåndet  er lett å sette på hunden eller katten.
Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt.
Stram så man får ca 2 fingrer under båndet.
Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.


Flåtthalsbåndet har sikkerhetsløsning som gjør at båndet åpner seg om katten eller hunden blir sittende fast. 



Kasper har allerede testet ut at båndet fungere som det skal og gpsen avslørte hvor det lå igjen.
Men skulle pusen være så uheldig å miste båndet ute og man ikke finner det igjen, er det halsbåndgaranti.
Så om det blir borte, får man ett nytt helt kostnadsfritt.

Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen:
Halsbåndsgaranti
Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd.
Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.


Legger med  noen linker om flått, flåttmiddel, anbefaler å ta en titt for mer info,
Både katt og hundevideo, siden mange kattehjem også har en hund eller to.
 


 

SFIYs9z4im4
 
tvpuJwgRe30

 
Ha en flåttfri og flott sommer!

Mjau fra Jesperpus og Kasper


 


 

Kasper, dagens store helt!

Jada du har lest helt riktig! Jeg mener Kasper, min lillebror og lagerassitent.

I det siste har det vært litt av en ansamling katter her.
Kasper ber med seg hjem alle han møter på sin sti, tror han inviterer de med i museklubben sin.
Der sitter han nok å skryter av sine musefangster, den ene musehistorien etter den andre, og de blir nok større og farligere for hver gang han forteller.

Nå er det dukket opp en stor og ganske snill herrepus, i den usedvanlig vakre fargen, motefargen rød.
Kasper har i flere dager forsøk å få han med seg hjem for å vise mor hvor snill pusonge han er, og som har funnet seg så flott en pelsvenn.
Men pelsvennen er så skeptisk til mennesker, at hun må nesten bruke kikkert får å få øye på han. 
Ikke fordi han er milevis unna, men ja dere vet, når man blir eldre så er det noen som setter glass foran øynene for de påstår de ser så mye bedre da.

Idag hadde hun ikke med seg dobbeltglassene, og trodde det først var jeg og Kasper som kom tassende hjem.
Men det inntil hun kom på at jeg satt jo rett ved siden av henne..


Kasper rykker i halen og mjauer med mlyden, lokker og lurer vår røde venn hjemover i retning til mor. 
For Kasper vet jo at det kommer til å vanke godis hos mor. 

Men på trygg avstand til mor stopper pelsvennen opp, sitter der på trygg avstand og betrakter det fremmende menneske som ser skikkelig skummel ut. 
Kasper fortsetter med bestemte skritt mot mor, forklarer forsiktig at mor ikke er så skummel som hun ser ut. Bare litt rotet i pelsen sin, siden hun har glemt lua hjemme.


Jeg gjorde til og med et forsøk på å hilse hyggelig på karen, men så kom Kasper løpende med høy haleføring, og skremte pelskompisen avgårde. 
Men bare noen sekunder etterpå kom Kasper tassende tilbake, men rødpus rett i hælene.
Så han ble nok ikke så fryktelig redd Kaspertassen.


Vet ikke hvor mange ganger Kasper var hos matmor uten å klare å få med seg vår røde lille venn hjemom.
Kanskje Kasper skjønner hvordan det er å være så redd, han har jo vært enda mer redd for mennesker selv. 

Hver gang Kasper kommer til matmor sitter han å følger med kompisen, og etter ei lita stund løper han tilbake å prøver å få han med seg litt til, med all den gjestfrihet en liten kattepus kan vise. 


Når vi må komme inn om kveldene, sitter pusen utefor vinduet å roper på oss. Synes nok det er skikkelig kjedelig at vi har innetid, men ofte er han utenfor når vi kommer ut om morgen.  Så da tar vi han med oss på morgeninspeksjonen i Tigerskogen
Kanskje en annen dag, får Kasper lokket han med seg hjem på godis når vi er alle sammen ute.



Her er en video med oss: 

Men så tilbake til heltepusen Kasper,

De fleste har kanskje fått med seg at hos oss regjerer en gatas-skrekk, nabokatta. En røslig kar, med sterke meninger og ganske stort territorium og streng grensebevoktelse. Kunne sikkert ha døpt han om til Pustin eller noe slikt, ett mer passende navn.

I går var det noen musespor som førte meg helt på grensen mot nabokatta.
Han har jo ikke satt opp noen gjerde liksom, men derimot har han markert annet hvert tre, minst.
Ikke med en stråle, men har høytrykksspylt det meste langs grensene hans. Det både svir i nesen når men nærmer seg hans område, og trår man over er det flere plasser som kommer til å svi om han får kloa i meg.
I tillegg har han banka opp eller skremt vettet av alle kattene som må forbi området hans. Og ja, det har jeg prøvd og det er ingen hyggelig opplevelse. 

Men iallefall var jeg på snuserunde etter noen fristende musebiffer, da plutselig den forbaska nabokatta hadde fått øye på meg, og kom småløpende mot meg med skikkelig fresende lyd.
Av erfaring så viste jeg at her var det bare å ta potene på og bak nakken å spurtløpe hjem.

Stort sett bruker han å stoppe, når han ser at jeg trekker meg unna, men ikke i dag.... løp og løp, og han kom etter. 

Løp helt hjem og jammen kom han ikke rett etter meg.

Kasper hadde fått med seg  hva som skjedde, og stilte mannsterk opp i innkjørselen, mens jeg løp rett forbi han og rett under bilen.
Her satt jeg helt musestille.

Mens Kasper derimot tok ansvar som hele forsvarskomiteen for pusongehuset, og gjorde seg nesten dobbel så stor etterhvert som nabokatta sakte nærmet seg. 
Jeg satt bare der å ventet på at han kom til å snu på flekken, men halen mellom beina og pile under bilen til meg, når han fikk se hvor stor nabokatten er.


Men nei du.
Kasper må ha spist ei hormonbehandlet løvemus eller noe i den retning, for han bare gjorde seg enda litt større og gikk sidelengs, helt på potetåa med stive bein og pelsen strittende rett til værs, rett mot Nabokatta, fullstendig og helt fryktløs.
Og satte i de brølene, jeg kunne ikke tro mine egne hengende ører, at den lille oransje kroppen kunne lage slike lyder.

Nabokatta gjorde bråstopp av forskrekkelse, fikk bakoversveis helt ut på haletippen, prøvde å svare, men det hørstes mer ut som en mons i stemmeskiftet.
Snakk om puslet mjauing.


Ja for første gang i historien satte ikke nabokatten potene sine innafor vår eiendom, men puslet seg slukøret hjemover.
Kasper rett og slett reddet meg fra den sleipingen og i tillegg jaget utysket hjem.

Etterpå, når nabokatta var sånn passe utafor synsvidde, gikk vi inn.
Jeg var nærmest i sjokk over heltpusen Kaspers dåd i dag, og hadde jeg ikke sett det med mine egne pusongeøyer, hadde jeg nok trodd det var tusen-årets største skrytehistorie.

Men lille Kasper hadde skremt nabokatten med den pipete mjauingen hjem, og holdt han unna vårt territorium, og hjulpet meg så ikke jeg ble terrorisert av  han i dag.
Kanskje Kasper kan få jobben som min livvakt også, en slags securikatt.
Var jo skikkelig enkelt å bare sitte under bilen å la han ordne opp, litt flaut da, men det gidder jeg ikke å fortelle ett ord om. Regner med at du ikke forteller dette til resten av kattenabolaget mitt!

Video her:






I kveld fikk securitassen dele både teppe og mat med meg, velfortjent.
Og tror han var veldig fornøyd med dagens lønnsforhøyelse.



Mjau fra Jesperpsu

En liten katteflokk på tur.

I dag, som mange andre dager, er jeg og lillebror Kasper på tur og musejakt sammen.
Tenkte jeg skulle dele med dere litt bilder fra turen i dag .
Dette er fast opplegg vi har noen dager i uken, til stort sett samme tid på døgnet og noen faste plasser i territoriet vårt.

I dag har snøen smeltet så pass mye at vi kan snuse oss rundt på territoriet og sjekke nye vårlige steder som vi ikke har vært på, siden i fjor.
Da er det jo greit jeg blir med Kasper og viser han på nytt de gamle musehull og gode fangststeder fra i fjor.
Sånn i tilfelle at han har glemt de.

Det er jo mange som sier at vi katter ikke er flokkdyr og at vi hannkatter ikke kan samarbeide.
Og at vi hannkatter er noen usosiale einstøinger som helst vil være alene og ikke tar ansvar for den yngre generasjonen.
Andre dyr er flokkintelligente, v katter bryr oss mest om oss selv osv.

Men jeg er ikke helt enig!

Jeg vil påstå at jeg er minst like mye flokkdyr som en hund, jeg vil  vite hvor resten av flokken min er, og tilbringer så mye som mulig av dagen sammen med de.
Jeg er like glad når når jeg treffer noen i flokken min, viser det ikke som en hund, min stil er litt mer "behersket".
Man kan jo være fornøyd selv om man ikke bjeffer, hopper høyt og logrer som en propell.

Jeg tar min del av oppdragelsen av lillebror, ingen må ikke påstå at ikke jeg tar min del av den jobben altså.
Og vi har en tydelig rangordning.
Jeg er sjef og han er lagerassistent, basta!


Vi hannkatter tar liksom ikke ansvar?
Jo jeg gjør jo mitt beste for å vise lillebror Kasper rundt i Tigerskogen på ekte kattevis.

Vise han alt hva jeg har lært, rundurert i territoriet, lure jakttriks og vise hvor det er gode jaktsteder. 
Både inne og utetiden, leker litt med han, men også lære han litt katteoppførsel. Ja selv pass at han oppfører seg godt når vi er på reisepote, og masse mer.
Er ikke dette en del av det av å være i en flokk liksom?


Bildene viser hvordan vi henger sammen underveis på dagens tur, som var på ca 2 timer.

Litt lek, hvor vi måler fart og muskler.

Kasper spurtet først opp på steinrøysa, men jeg mjauet til han, at han måtte vente  på meg, for jeg ville gå først, er da tross alt eldst.

Første utsiktpost på turen, jeg tar ett overblikk, mens Kasper snuser etter mus.

Ute på åkeren har det dukket opp mange musehus etterhvert som snøen tiner.

Flinke puser fortjener godis!

Mjauet på Lillebror og får han med meg til en skikkelig stor steinrøys, hvor det er store muligheter for en musebiff eller 3,
Og Kasper kom løpende over snøen med halen fornøyd til værs, så stolt når han får være sammen med meg på tur.

Kasper går litt for seg selv, men jeg følger vaktsomt med han.


Siden Kasper lå på en stor stein lenger ned, la jeg meg ned på toppen av steinrøysa og slappet av i sola.
Det gikk selvsagt ikke lange tiden før Kasper kom på besøk. Skulle sikkert bare sjekke om jeg hadde fått kloa i dagens første mus.

Men han hoppet videre like fort, som han kom.
Nysgjerrig satte han snuten mot skogen, hvor kjøttmeisen satt å plystret en advarsel til alle pipsene, "nå er de orange tigerene på tokt".


Etter lek og hvile, er det tid for skikkelig seriøs musejakt.

Stolt Kasper som har fått være med meg på tur, og fikk turens eneste fangst!
Tror du det var helt tilfeldig at han fikk dagens fangst?

Kasper er iallefall ingen einstøing, ingen ting gleder han mer, enn å være en del av en flokk og flokkens aktiviteter.

Så hvorfor mange mener at vi katter er noen usosiale einstøinger som bryr seg mest om oss selv, vet jeg ikke.

Er det bare myter?
Misforståelse?

Er adferden vår påvirket fordi vi har blitt tatt for tidlig fra kattemoren ( 6-8 uker)?
Kommer vi ofte til hjem hvor vi bare eksisterer uten å innlemmes i flokken?
Blir vi for lite sosialisert, og overlatt mye til oss selv? 
Er det for lite kunnskap om katt(ungens) behov og adferd?
Andre ting?
- Eller stemmer det?
- Er det bare jeg og lillebror som har et spesielt samarbeid? (det tror ikke jeg altså)


En velfungerende flokk kan være både med to eller/firbeinte, individer som bryr seg og tar vare på hverandre. 
Gi katten din litt ekstra kos, så den setter pris på å være en del av akkurat din flokk. 

Får du en kattunge, sett av tid med den i mange uker og måneder fremover, så den vet hvilken ny flokk den skal være en del av, ikke hvor den føler ensomhet store deler av døgnet, overlatt til seg selv. Kattunger og unge katter skal vokse opp som en del av en flokk. 
Dele opplevelser og lærdom - er å leve i flokk,
Det er det vi gjør.
Jeg og Kasper!
(med noen tobeinte og firbeinte til) 

Det var det vi gjorde idag, en liten flokk på utforsker tur, delte lærdom og opplevelser.

Mjau fra Jesperpus.
 

Pipshus til utleie

Endelig fikk jeg byggeprosjektet mitt i hus, og selvsagt måtte jeg egenpotelig være med til butikken, så ingen skulle komme hjem uten materialer denne gangen!

Jeg har jo hatt et par slike sommerboliger til utleie til pipsen tidligere, som bestevenn har laget til meg, og ett par gamle skjeive pips-rønner som jeg ikke har peiling hvem som har snekret. De er sikker fra tiden lenge før jeg blei født da, kanskje helt tilbake til forrige årpusen, minst.

En pips har hatt tilhold oppunder taket på pusongehuset med hele familien sin i flere år nå, er helt sikker på at han ønsker også seg et eget pipshus, egentlig.

Å være i markedet som pipshus-utleier er skikkelig spennende arbeid, må jo annonsere disse til leie, ha noen visninger til nysgjerrige beboere og noen rutinekontroller i løpet av sommeren. 
Men uansett, i år skal iallefall boligprosjektet mitt utvides, og første steg er jo å snekre sammen. Sånn byggetillatelser og nabovarsler kommer etterpå, vi bor jo på bygda da, langs en hønesti opp mot fjellet. Mer pips enn naboer i grunn. 

Og kundene har jeg ikke tenkt å røre i år. Det var vi veldig snille med i fjor også, sikkert derfor at markedet har økt i år.

Opptelling og snusekontroll på alle delene.

Her blir det plass til en grønnspettet ministjert tror jeg. Håper mor har ikke målt feil nå, synes dette ble ganske trangt for en langbeint fjærstomp.

Lim må til og det griseriet tar mor seg av, så hverken jeg eller Kasper skal grise til den gyldne sommerpelsen vår med hvitt kliss.


Pipsleilighet nr 2 virker også liten, best å ta en liten test hvor mye plass det er inne huset, Jeg får iallefall ikke min stomp oppi den.

Så til slutt må det monteres lås og hengsler på, slik at vi kan gjøre rent opp der når leieperioden er over. Låsen er med hemmelig kode så ikke Kasper skal bli for nysgjerrig.

Helt mot slutten dukker selvsagt Kasper opp, og lurer på hvilke fangstfeller vi har snekret, tullingen.
Han blei jo selv blitt fanget i en slik felle, påsto han, og av den grunn mener å ha noen ekspertråd bidra med på en måte liksom.

Kasper mente bestemt at dette er musehus, ikke pipshus. Er jo alt for lite hull, pipsen må jo ha ett mye større hull, så de får med seg vingene sine.

Jeg måtte tilslutt tildele han ett lite poteklask, og mjaue/småfrese litt at jeg har kontroll og vet at pipsen kommer seg inne ett slik hull uten tull. Så han bare sukket og gikk å la seg på ett passende mykt underlag.

Ligg jo ikke i ro så lenge, prøver febrilsk å vise hvordan pipsen kommer til å streve med å komme seg inn døråpningen, eller musehullet som Kapser bestemt mener det er.


Hele boligkomplekset er ute for en siste snusekontroll og sjekk, før de skulle lakkeres,

Jeg har egenpotelig plukket ut en passende farge, himmelblå , som der oppe pipsene flyr.

Alle pipshusene er lakkert og jeg og Kasper må ligge på behørlig avstand så vi ikke skulle bli blå hverken på snuten eller pelsen

Kasper selvsagt var første pus bortpå for å sjekke om de var tørket.

Så i morgen skal vi flytte husene ut i Tigerskogen, og vi har samlet masse pels fra småkompisene som vi skal henge ut om pipsen vil ha litt reirmatriale til nyhusene sine.



Mjau fra Jesperpus.

Ormekur til pus

Nå er det snart vår og det er ikke bare i Tigerskogen det begynner å våkne til liv,
Nå begynner også katteeiere å spørre om ormekur til katt, siden vi fanger mer og mer mus i takt med snøtiningen.
Ganske mange som har spørsmål orm på kattepusene, så jeg skal prøve å potere ned litt nyttig info, håper det kan være til hjelp.

Ellers kan det være lurt å spørre doktor Dyregod om man er usikker, f. eks. han under her.



Vi er jo begge to habile musejegere, jeg er jo selvsagt den flinkeste, mens Kasper er en racer på tøymus.



Men det hender jo at han dukker opp med ei vanlig mus innimellom. Mest spissmus da de er lettest tilgjengelig, men ikke særlig god å spise da.
Så stolt kommer han trippende, skulle nesten tro det var gullmusa han hadde fanget.

Da det har vært skikkelig mye snø i vinter, har musene hatt mindre plass å bevege seg på, dermed større smittepress. Da er det ikke til å komme ifra at noen av de musene vi jakter på inneholder uønskede gjester.

Vi har fikk ormekur i desember da vi besøkte fastlegen vår, og nå har vi akkurat fått en ny runde.



Huskatter (og noen rasekatter) er oftest utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet. Mens hovedverten for ormene er katter.

Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet.
Det vises spesielt på hjemløse katter som fanges inn, som oftest er fulle av orm og andre snyltere.

De vanligste ormene vi katter får er:
Spolorm: er den mest vanlige hos katt, som har fått navnet "Cati", oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.
Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.)

Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen. Men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig.

Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.

Bendelorm - er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.

Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.


Lungeorm: 
Denne gangen vil jeg ta med denne ormtypen, selv om den er sjelden i Norge, og forekommer mest på Vestlandet hvor det er vått og mildt.
Smitten overføres til katter via snegler, snegleslim eller byttedyr som har spist snegler. Smittede katter sprer gjerne smitten videre via avføring.
Katten kan være smittebærer opp til 2 år etter at de selv ble smittet.
Larvene vandrer fra tarmsystemet til katten og over til lungene hvor de utvikler seg videre til lungeorm. Symptomene er vanskelige å oppdage siden mange katter er late og rolige når de er inne.
Rennende øyne og nese kan være symptomer, ellers kan man også sjekke om katten er tungpustet, kortpustet eller slapp.
Eller at katten blir ikke bedre etter antibiotikabehandling.
Katten kan også få lungebetennelse pga. lungeormen. Sikreste måten å diagnostisere, -er å analysere avføringen.


Tegn på at katten kan ha orm:

  • Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion, dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
  • Oppkast/brekning. 
    Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
  • Hoste/nyser.
    Kan være orm, for eksempel når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
  • Spiser mer eller mindre. 
    Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga. av orm, vil den spise mindre evt. miste matlyst.
  • Dårlig almenntilstand, katten virker trøtt og ute av form.
  • Underernært.
    Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst, spesielt på kattunger.
  • Dårlig pels og pelskvalitet - underernæring og mangel på vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
  • Tarmirritasjon og diare.
    Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen "kroker". Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
  • Blokkering, mye orm i tarmen kan føre til opphopning av orm og tette igjen tarmen - smertefullt
  • Irritasjon i stompen - katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
  • "Riskorn" rundt endetarmsåpning.
    Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.




Behandling av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn.

Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm, er avføringsprøve som analyseres hos veterinæren.
Om du da ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som kommer ut i avføringen.

Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er smittet, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, når de er 12 uker og 6 måneder gamle.



Disse typene av ormekur finnes:
Pasta - gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Tablett - gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Spot-on - dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad


Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:
Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm, bendelorm (ikke til drektige) 
Profender - påflekkingsvæske - tar både spolorm,bendelorm lungeorm
Milbemax - tablett - tar både spolorm og bendelorm
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm
Broadline - Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter, bendelorm, spolorm, lungeorm og lopper/flått.
Advocate - Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjoner av parasitter, som loppeangrep, øremidd, skabb, sykdom forårsaket av hjerteorm, larver av innvollsorm.
Stronghold: Dråper i nakken. Tar voksen stadie av spolorm og hakeorm.


Vanlige spørsmål om orm og ormekur
:

1. Hvor ofte gir dere utekatt ormekur/Gir dere regelmessig, og i så fall hvor ofte, eller bare ved konstatert orm?
- Vi gir ormekur ca hver 3-4 mnd alt etter årstid og tilgang på byttedyr.

2. Kan det smitte fra katt til menneske?
- I svært sjeldne tilfeller kan det smitte fra katt til mennesker. 

3. Må man ha med katten til veterinær for å få resept på ormekur?
- Alle ormekurene i Norge er på resept, så man kontakte veterinær. Anbefaler å ta opp dette på den årlige helsesjekken av katten din hos veterinæren.  Profender som vi bruker er det 2 doser i hver eske, får vi en resept med 2 uttak har vi nok for ett helt år. 

4. Hvorfor er ormekur/resept så dyrt i Norge?
- Legemiddelverket ønsker å unngå unødvendig bruk som kan føre til resistens. Derfor er det krav om resept for å forebygge feilbehandling, overbehandling og resistens.
LES MER HER "RESEPT"  


5. Er det lovlig å kjøpe kur i Sverige og ta med hjem til Norge?
- Å kjøpe er lovlig, men det er ikke lovlig å ta ormekur (eller andre medikamenter) tilbake over grensen til Norge,
Ref. legemiddelverket:
"
Det er ikke tillatt å privatimportere legemidler til dyr, hverken per post eller ved å bringe legemidlene med seg inn i landet. Snakk med veterinær dersom dyret ditt har behov for medisinsk behandling"​

6. Må innekatt ha ormekur?
-Det anbefales å gi kattungen en runde med kur når du får den. Den kan faktisk være smittet fra kattemor. Hvis katten aldri er utendørs eller i kontakt med andre katter er sjansen liten for å bli smittet.

7. Må katten etterbehandles flere ganger med kur om den har orm, evt. hvor ofte?
- Det kommer an på produkt og hvilke larvestadier de tar,  spør en veterinær hvis du er i tvil.

8.Er det bivirkinger med ormekur, evt. hvilke?
- Bivirkning kan være spytt/skum rundt munnen, oppkast, kløe på føringsstedet om det brukes spot on.

9.Hvor lang tid tar det før en behandling mot orm virker? Altså før alle egg og ormer/larver er borte?
Det er avhengig av hvilken ormekur du bruker. Profender, som vi bruker,  uskadeliggjør bendelorm på ett døgn, og spolorm på 1-3 døgn iflg. vår veterinær.
Les på produktenes pakninger eller spør dyrlegen når du får utskrevet resepten.


10. Er ormekur forebyggende?
- NEI, MAN KAN IKKE FOREBYGGE MOT ORM, men gir når katten har påvist eller har tegn på ormesmitte.

11. Hvilken type ormekur anbefaler/bruker du?
- Vi har brukt milbemax før som tar båe spolorm og bendelorm. Den er smakstilsatt og ganske liten dermed enkel å gi.
Dessverre ble Kasper ganske dårlig av milbemax og vi gikk over til profender som vi barer påfører i nakken, veldig enkelt og ukomplisert.
Genialt for de som ikke liker eller plages med å få pasta eller tabelett i katten uten en kamp.
Virker mot alle typer ormer. Vi gir om kvelden og lar det tørke over natten når pus er inne. Har du flere katter, bør de være adskilt så de ikke slikker hverandre på påføringsstedet.
Det "klisset" som blir igjen i pelsen noen dager, er ikke selve ormekuren, men kun gelen som virkestoffene ligger i.



Påfører kuren slik:
1. Lager midtskill i pelsen så huden blir synlig. LItt fukt på fingertuppen gjør at pelsen blir liggende


2.Påfører kuren fra øvest til nederst direkte på huden. Ikke så langt ned at katten kan slikke det i seg.



3. Fort gjort og enkel å påføre, virkestoffet trekkes inn i huden i løpet av noen timer. Pus bør ikke bades eller være ute i regnvær rett etterpå.


Her er en liten snutt fra vår kur-runde:




Legger med link videoer som jeg har vist før:

 

Hilsen
Jesperpus

Gledelig vårkunstverk.

Det er ekte vårtegn vi kan mjaue om.
Her er det ingen 10 cm nyutsprungne krokuser i lekre blåfarger eller nye gardiner i vårfarger.

Men ekte potespor, lekker brunlig vårfarge, og som fascinerende nok tørker og blir fine lyse brune eller grå potespor.
Det er kilometervis av slike innendørs etter Kasper på en dag. Noen få meter av min elegante potesignatur, jeg prioriterer de viktigste strøkene, som kjøkkenet og rundt godisboksen, og for ikke å glemme alle dørene, som jeg åpner.

Kasper må jo få tilgang til alle rom.
 
Kasper har det nemlig skikkelig travelt, som løper som en rakett, ut etter ny vårmaling under de store hårete labbene sine, før han løper korteste vei og kun innersvinger inn og en ny runde i huset. 
Noen ganger kommer han jo så vidt halveis inn på stuegulvet før vårmalingen under potene er tom, iallefall om han tar en runde i stuevinduet først og da må han jo over bordet også. 
Vipspips, det er jo tørket før han kommer til gangen og kjøkkenet og i alle fall opp loft trappa.

Sofaen er skikkelig krevende, der må vi trampe hardt fram og tilbake flere ganger før kunstverket blir skikkelig synlig, og skinner som glitter i solstrålene igjennom vinduet. Det er jo kun kloring vi ikke får lov til på sofaen, noe annet har vi ikke hørt et kvekk om.
Så er det strake veien ut etter mer vårmaling, så kunstverket kan fullføres før mor kommer hjem - ferdig signert også. 

Vaskerommet, gangen, kontoret og må ikke glemme pc,,,, der trampet jeg de nusselig potesporene min over tastaturet, samtidig som jeg satte på høytaler, og den spilte av fine viser som jeg trampet i takt med. Og sende avgårde lange egenpoterte bokstav-lyrikk til kjente og ukjente på meldinger, eller var det messenger det het nå. 
Puttet en liten stein inn under den lengste, der det trykkes "mellomrom", så nå kan mor bare skrive lange setninger uten unødvendige pauser mellom ordene.
 
Ja vi gjorde det samme i går, og dagen før der igjen, men under en ettermiddagstur på musejakttur, var det forsvunnet.
Tror nok mor lykkelig har samlet alle potemerkene i en egen eske eller noe slikt. Borte vekk var de. 

Men heldigvis vet vi hvordan vi kan lage nye,  skal nok sørge for at den potemerkesamlingen skal bli helt komplett.

Mor har til og med lagt fram store og små kluter på bordene, slik at både jeg og Kasper kan tørke av vårmalingen i pausene våre.
Akkurat slik det er på hotellrommene vi har vært på, men der er det kun på badet.


Jeg har gjort mitt beste på ekte kattevis for å vise Kapser hvordan vi kan bruke klutene, og jammen var han lettlært.


Han klarer faktisk å tørke av seg alle gresstråene og solsikkeskallene han har fast i alle krøllene på magen sin.
De er det lurt å sparke bak gardinene så mor ikke stikker av med de, straks hun oppdager de.

Har ikke helt fått rede på om hun har noe samlemani, kanskje det er et instinkt om våren hos kattedamer?, siden hun samler på så mye rart for tiden.

De eneste pynten, eller prikken over majuen som vi sier her i pusongehuset.
Det er de som jeg har i pelsbuksene mine, etter at jeg har åpnet soveromsdøren, laget 5 pusefantastiske potespor over soveromsgulvet før jeg hopper opp i sengen til mor, trapper noen fine potemønster over dynen, før jeg tømmer lommene i pelsbuksen for solsikkerfrø og fuglenek rett ved siden av puta. Fineste vårdekorasjon- er det noen som trenger interiørtips bistår jeg gjerne med tips og lure detaljer for årets vår.



Siden poteklutene ofte er at veldig fine og mykt stoff er det helt greit å pusse snuten sin i samme slengen.

SÅNN!
Etter en skikkelig rundtørk, kan potene vaskes på ekte og vanlig kattevis.

Og som på alle hotellene vi har vært på, er det bare å legge kluten igjen, så når vi ankommer på neste pause ligger det en ny og ren klut klar for skikkelig potetørk av vårmaling.
Skal si det er sørvis her for tiden!

Så all ære til Kasper, her i vel fortjent ettermiddagshvil.
Kilometervis med potemaleri i dag, er slitsomt også.
Vårgleder i pusongehuset!

Eneste plassen vi ikke har klart å lage vårtegn er inni eggene....

Vårhilsen fra Jesperpus

Videosnutt:


 

Den største gleden er å glede andre, pelsmagi!

Nå nærmer vi oss finalen av kåringen av Årets Dyrehelt i Agria Forsikrings sin årlige kampanje om å finne årets norske dyrehelt.

Hver uke siden nyttår har vi i juryen mottatt mange varme, sterke og rørende historier fra mennesker i hele landet, om dyr som bidrar til en bedre hverdag for andre.

Om du vet om en dyrehelt som fortjener oppmerksomhet, send inn nominasjon HER



Kasper med sløyfa på snei. Upurrfekt er bra nok

Mange av forslagene som er kommet inn er dyr som besøker dyreglade mennesker, som av ulike grunner ikke kan ha dyr lengre.
Vi har også kåret noen delvinnere som jobber som besøksdyr, og i fjor ble jo vinneren en vakker liten hest som heter Liva og jobber som besøkshest:
Liva kan du lese om her.


I samarbeid med Agria Dyreforsikring, loddet vi ut ett besøk av oss toan, og valget falt på Stange Sykehjem sitt dagtilbud.
Da fikk vi muligheten til å treffe mange på ett sted, og glede noen katteglade som ikke kan ha dyr lengre.

Takk til Anita for ett godt forslag, og takk til alle dere andre som gjerne ville treffe oss.
Kanskje det blir en annen anledning.


Kasper ble i går, eller det vil si egentlig i natt, vasket og gjort klar for dagens besøk.
Så han skulle være gulle ren fra snute, via stjerna til yttterste halespiss. 

Fordi det er han som deler villig på pelskos. 
Jeg er egentlig i slike sammenhenger, nå avansert til mer en slik securikatt, den som er tilstede og klarerer stedet hundefritt og trygt for små kattepuser på jobb.


Og vi kom oss nesten frem til avtalt tid, mor hadde bare en aldeles liten sightseeing rundt omkring i bygda der nede.

Går jo ikke an å slippe henne løs i ett landskap uten fjell, da surrer hun rundt som en vingeløs bie. Men jeg fikk guidet inn i rett retning med noen poteklask og strenge blikk. Skulle tro hun var mer blond enn meg.
Mor og Kasper i firsprang, som vanlig, i siste liten eller akkurat litt for sent, inn døra på Stange sykehjem.

Og her ble de tatt i mot av de, som jeg nå er helt sikkert på at de er de aller hyggeligste menneskene i hele Stange.
Pluss en katteglad journalist fra den lokale avisen som også dukket opp.
 

Når vi er på slike besøk, så ligger vi alltid i en liten kurv.
Da blir det enkelt å komme seg imellom de forskjellige personene som vil hilse på. Så slipper vi løfting, som fort kan bli litt ubehagelig for oss om det blir veldig mange.
Og når vi ligger i kurven er det mye lettere for alle sammen å ha oss på fanget. Unasett om fanget er lite eller stort
Det er ikke alle som er like sterke i armene, eller kanskje det er lenge siden de har holdt en katt, og synes det er litt vanskelig uten kurv.
Vi katter går jo ikke like fort i mellom bord og stoler, som en hund ville ha gjort. 
Så en kurv gjør det lettere og behageligere for både oss og de vi besøker.



Kasper fant seg fort godt til rette hos de godhjerta og omsorgsfulle damene og mennene.

Pelsmagi enkelt å greit.


Som alltid er det tid for kaffekos, og kattekos i skjønn forening.
Veldig trivelig å høre de fortelle om alle kattene og opplevelsene de har hatt med sine katter opp igjennom årene.
Og jeg er ikke i tvil om at det er nok noen puser som har hatt noen skikkelige luksuspusehjem. 


Ikke uvanlig da å se mor ved siden av ett tomt kakefat, nesten som en kake-mons!

Og jeg som egentlig jobbet som securicat, måtte imponere med å gi labb, men da vanket det godis! 


Jeg har jo selvsagt sekken min med som jeg kan slappe av i, mens Kasper ligger i den der babykurven sin.

Og den brukte jeg på hjemoverturen for avslapping, måtte bare be Kasper om å vekke meg når vi hadde parkert i garasjen.


Kasper med tversover'n på snei, var lysvåken hele turen, vet jo at det vanker godiser i uante mengder etter slike oppdrag. 

Det er mange katter som fungerer som besøksdyr, men dessverre finnes det ingen sertfisering av katter til besøksvenn.
Det er mange som gjerne ønsker besøk av kattepuser, som gjerne har hatt egen katt før.  ikke alle har hatt eller er vant til feks. hunder.

Men en katt som skal inn i slike oppdrag, må være 110% trygg i alle omgivelser, med plustelige bevegelser og lyder.

Ikke bruke klør, altså ikke klore eller bite. La seg håndtere og klappe av ukjente mennesker uten problem, være så tillitsfull som mulig.

Den må stole helt og holden på sin fører/eier, og la seg kontrollere/ kommandere/adlyde så man har kontroll på katten. Den kan ikke alltid gå rundt som den bare ønsker selv. 

I tillegg synes vi at slike katter skal være gode representanter for godt kattehold, det vil si være kastrert, ID-merket og ha fått jevnlige vaksiner og ormekurer, sammen med 1-2 helsesjekker årlig.
Så man er trygg på at katten er helt frisk og godt egnet til slike formål.

Vi bruker i tillegg å ta en grundig kattevask i forkant, siden mange ganger er det personer med nedsatt immunitets-forsvar vi treffer. 


Hjemme, etter dagens jobb. Og vi er ikke i tvil om at det finnes mange flotte dyrehelter rundt omkring som gleder mange. og at jobben som en besøksvenn i pels er verdsatt hos de som har denne muligheten. Fantastisk tiltak!
Og husk det å kunne glede andre, er den aller største gleden man kan oppleve.

Takk for at vi fikk treffe så mange flotte mennesker i dag.
Takk til Agria som setter fokus på innsatsen dyrene gjør for samfunnet, at dyrene daglig gjør en forskjell for mennesker og andre dyr. Nå nærmer finalen til Norske Dyrehelter 2018 seg og det er vi både spent og gleder oss veldig til.

Mjau fra Jesperpus og Kasper.

Dette besøket er ett samarbeid med Agria Dyreforsikring!

 

Når det er bikkjekaldt ute, er det iallefall ikke pusevennlig!

Katter tåler ulikt temperatur og vær, akkurat som alle dere tobeinte.
Men felles for alle katter er at vi tåler ikke kulde så godt som dessverre mange tobeinte mener og tror.
- og katter tålte ikke mer i gamledager, man har bare mer kunnskap i dag!

Nå som det er skikkelig bikkjekaldt mange steder, så ha litt ekstra varm omsorg for oss puser, og iallefall om du ser en katt utendørs som kanskje ikke har det bra, eller kanskje fryser. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for sent!

Dessverre ser jeg at det er altfor mange som etterlyser forsvunnende katter, nå på den aller verste årstiden. Det er kaldt, mye snø og lite tilgang på mat, så om katten kommer på aveie, kan det bli en liten trivelig opplevelse for pus. 

Kan du være så snill å tørke bort snøen i fjeset!
 Kan du koste bort all snøen i fjeset mitt!!
 

Vi katter er jo skapt for å bo i varmere strøk, pelsen er laget for å holde ørkenvarmen ute, ikke beskytte oss mot bitende kulde, eller vasse i masse snø. Småkompisene(hestene) mine har ordenlig isolerende vinterpels og de kan se ut som noen isbjørner på skikkelig vinterdager. Lange stive dekkhår som holder snøen utpå pelsen og underpels med isolerende luftlag som holder kulden ute. 
Når småkompisene kommer inn med ett tykt lag med snø over seg, som en stor hvit lue, rister de seg bare, og under, kommer pelsen fram, omtrent helt tørr, og de er ikke en gang kald. Stikker jeg potene inn i pelsen deres, er det varmt og godt. Det er derfor Kasper synes det er godt å ligge på ryggen deres. de har nemlig vinterpels som er perfekt for vinter og kulde.

Hadde det vært min pels, som er fløyelsmyk og langt i fra så mye dekkhår, hadde den blitt tovet sammen med snøen til en stor klump, eller blitt fuktig og tung, uten isolerende luftlag. Jeg hadde blitt kald ganske fort og det ville blitt vondt å røre seg med store snøballer i pelsen min. 
I tillegg hadde det blitt evigheter med pelsstell på ett gulv med varmekabler.




Hver katt, pelstype og mengde er ulik.  Noen katter kan tåle litt kulde bedre enn andre, men anbefal aldri andre å bare la deres katt gå ute i timesvis om din gjør det, ingen katter er like!
Når gradestokken sniker seg langt nedover de blå, og katten vil ut. Følg med at den kommer inn til rett tid og ikke blir for lenge ute. Det er ikke alltid at vi katter vet hva som er lurest for oss, iallefall ikke Kasper. Heldigvis så har vi gps, og mor kan fort finne ut om vi er innstengt hos naboen feks, ikke noe gøy å sitte der i mange minusgrader, det har jeg prøvd nemlig!

I år med mye kulde og vinter vært det vært  rekordmange katter som blir behandlet for typiske kuldeskader, og uvanlig stor pågang av syke katter hos veterinærene. 
Det er jo flott at folk tar pus med til veterinæren, men det bekrefter jo at for mange katteeiere tar lite hensyn til kattene sine behov i snø og kuldeperioder. 


-Veldig mange katter får urinveisinfeksjon, de må gå for lenge utendørs uten mulighet for tilflukt til ly fra kulde og vind, eller de drikker for lite siden de er ute mye av døgnet og ikke har tilgang til vann. Eller kvier seg for å gå på do ute i kulden, stress.
-Mye snø gjør at de ferdes på veier, å blir påkjørt.
-Såre og sprukne tredeputer fordi potene utsettes for unormalt mye veisalt, kulde og tørrluft
-Frostskader på hale, snute, ører og poter
-Problemer med opphopning av hårballer i fordøyelsesystemet.
-Kattene spiser giftige blomster, i søk etter kattevennlige gress for mageregulering.
-Kattene aktiviseres for lite og har for mye overskuddsenergi, blir frustrert/stresset og begynnner med markering eller agressiv adferd eller andre adferdsforstyrrelser.
-Unormale lange klør som gjør det smertefulle å gå med
  
Husk:
Gamle katter tåler ikke kulde og snø like godt som i yngre dager, disse har dårligere blodomløp og kjøles fortere, kanskje smerter i muskler og ledd i kulden.
Katter med redusert almentilstand er dårlig rustet til vinterens utfordringer.


I tillegg har vi alle de hjemløse kattene, uten et omsorgsfullt hjem, lange perioder med kulde, snø og lite mat er det dessverre alt for mange katter som lider. Det er nemlig like vondt og stressende for en katt å fryse, være sulten, ha sår eller være sliten som for mennesker. 
 Mye kulde og snø gjør hverdagen for vanskelig og strevsom og tærer fort på en svak og utslitt kattekropp. Noen er heldige som blir fanget inn før det er for sent, men med store frostskader, snøen har gjort at pelsen har tovet seg sammen og smertefull å bevege seg med.
Mattilgangen er dårlig og kattene er helt avmagret. Med reduserte og slitne kropper er disse kattene ett lett offer for sykdommer og parasitter. Kattene må i tillegg til temming, gjennom mye rehablilitering for å komme seg tilbake til normal helse, slitsomt for kattene og arbeidskrevende og store kostnader for dyreorg.


Mine pusetips for vinteren: 
- Gi kattene best mulig fôr, så de har gode forutsettninger for å holde seg frisk og sette best mulig pels, Hud og pels krever hele 30-40% av alt protein som en katt spiser. Husk katten er kjøttspiser, så gi ett kjøttrikt fôr. Mange katter har ingen tilgang på bytte ute, og da er det viktig at fôret inne er av god kvalitet.
- Potene blir fort kalde når katten er ute, mye veisalt, kulde, lite naturlig fuktighet og tørr luft gjør blir tredepotene tørre og sprekker. Sjekk potene ukenlig, gjerne smøres med potefett.
- Gi ikke mat eller vann ute i metallskåler utendørs, tungen kan sette seg fast i skålen når katten spiser.
- La kattene ha mulighet hele døgent, til å komme seg innedørs, til varme, mat og friskt vann.
- Kattedør, med eller uten chip. Absolutt en genisak, katten kan helt og holdent bestemme selv om den vil være inne eller ute  Kan også monteres i garasje eller bod om man vil gi katten andre muligheter for å komme i ly. Kattene som ikke har mulighet til å få ly hjemme, kan søke ly i nærområdet, garasje kjeller, fjøs etc. og bli innestengt. Disse stedene kan også ha lagt ut feks. rottegift som katten kan få i seg. La derfor katten få komme innendørs hjemme!
- Ha kattedo tilgjengelig, så den å kan gå på do innendørs.
- Biler får påfyll av frostvæske i kuldeperioder,  Frostvæsken har en søtlig smak som katter kan bli fristet til å slikke i seg, spesielt i mangel av annen tilgjengelig vann. Væsken er verste fall dødelig for katten,  selv i små mengder.
- Id.merk katten, også innekatter, om dem kommer seg bort på ville museveier.
- Måke en sti i hagen, slik at den kan gå litt ut og bevege seg på stien om den ønsker, mange katter synes det er stas med en egen sti i hagen sin. 
- Er katten mye innendørs, gi den mental trening og sett av litt tid fordelt utover våkenperiodene på lek og aktivisering. Lag egne eller kjøp aktiviteter/leker.
- Klipp klørne om nødvendig.
- Ha tilgang på friskt vann, vannfontene er ofte veldig populært.

Det er ikke normalt å bare sette i fra seg hunden utendørs, å dra på jobb. Det er ikke noe anderledes for katt, vi fryser like mye som en hund.
Vi katter vil ha muligheten til å komme inn, uansett hvor lenge eller kort tur, du som eier er borte.

Kastrer kattene! slipp iallefall ikke katten ut før den er kastrert.
 Det skaper mer ro for katten, og normalt blir den mer hjemkjær om den kastereres før hormonene kommer i sving! Og vi trenger ikkke å la nyfødte kattunger oppleve å komme til utendørs i denne årstiden.

Men vil mjaue en positiv ting, jeg har fått med meg.
Det er at flere media har i vinter publisert i sine kanaler, hvor sårbare vi katter er om vinteren, og det er vi mjauende glad for!
Nesten daglig i vinter er det aviser som har innlegg om hvor viktig det er å passe ekstra godt på kattene. 

https://www.tb.no/nyheter/katt/kattepest/veterinar-advarer-pass-pa-katten-nar-det-er-bikkjekaldt/s/5-73-658007  

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/02/28/N%C3%A5-er-det-for-kaldt-for-pus-16187368.ece 

https://www.nrk.no/rogaland/varmekasser-skal-redde-hjemlose-katter-i-kulda-1.13935594

https://www.nrk.no/vestfold/ikke-la-katten-vaere-ute-mens-du-er-pa-jobb-1.13827313




Mjau fra Jesperpus.

Dagens outfur og vinteraktiviteter

Dagens outfur!
Vinterbuksene er på og det trengs, for sååååå mye vinter som vi har her nå.
Helt sikkert 40 kattemeter med snø nå, og en kattmeter måles fra snøen og opp til magen.

Vinterbuksa er forresten årets modell, hverken sponset av Nelly, Get inspired, Cupus eller noen andre. Den er heller ikke handlet i motebyer som Purris, Muskva eller Singapurr.
Nei, den er faktisk grodd fram helt av meg selv, er 100 % hjemmelaget.

Bare så det er avklart og jeg ikke blir arrestert for å vise frem så lekre bukser og noen tror det skulle være en snikende reklame liksom. Ja kan heller ikke gi noe rabattkoder, eller sende i vei ei fluffy mus eller 2. 
Buksa mi er jo bare så fluffy tykk og lekker! 

Men med all snøen og kulden som er her, kan jeg love at den ikke er særlig godt isolerende mot kulden, selv om den ser varm ut. Det blir fort kaldt i stjerna og omkrets om jeg skulle klaske stompen ned i snøen for å sitte å studere omgivelsene og pønske ut en slagplan utendørs, eller innadørs for den del. 

All snøen gjør at vi må finne på litt av hvert av aktiviteter for å ikke kjede på oss oppklorte møbler, hullete gardiner og potespor i taket. Håper alle andre katter som bor på steder det er mye snø, får lov til å ha spennende aktiviteter hver dag.



Og lager-assistenten jobber for fullt, INGEN varer er så godt passet på og innstudert som godisene, der er det varetelling daglig.
Iallefall er det ett mjauende stort ønske om varetelling, både av poser og biter inni posene hver dag.


Om noen bare kunne løftet litt på lokkene så både jeg og Kasper kunne få snuse inn duften av godisene.
En dag, er lokkene avglemt, vi bare vet ikke hvordan dag det blir enda, men den kommer. Da blir det godisbonzana nemlig!

Mens jeg holder meg i akkurat passselig aktivitet, så får Kasper ekstra med trim, så han ikke tråkker i stykker haletippen min. For han dilter etter meg nesten hele dagen. Så mor gir han litt ekstra trim, stadig små skiturer eller til stallen.

Som alltid er det litt hvile på skuldra og litt tusling i skisporet på han. Tror han holder akkuart ett slik pussjonisttempo!

Kasper er med i stallen hver eneste dag, så han er blitt en skikkelig stallpus. Såpass husvarm at han synes det er helt greit å bruke småkompisene sin seng som do. Så overgangen til å bruke miljøvennlig kattestrø i kattedoen ble jammen ikke så stor for han i grunn.


I fra og være livredd hestene og frese som en illsint hoggorm på småkompisene mine, er han blitt nesten litt for uredd i pelstrøya si. Men det er jo veldig fint at også han kan finne seg flere andre pelsvenner, så tror jeg igrunn han synes det er skikkelig hyggelig å varme potene sine eller bare ta en liten blund på hesteryggen.

Nå er han blitt så trygg på hestene at han har og fått være med ut på tur med småkompis. Og det var litt spennende, tenk om han skulle blir skikkelig redd underveis. Det er jo masse nye lyder og andre ting som skjer som han ikke har opplevd før.


Men han stortrivdes bak rompa til småkompis, eller det vil si han ville helst ikke sitte rett bak rompa, helst litt på siden, så han kunne følge med på veien fremover, både på den ene og den andre siden av småkompis.

Tror han synes det var en genial måte å komme seg rundt på, uten å nesten ikke røre en muskel.
Kanskje litt for genial, for all vuggingen gjorde at han falt helt i søvn underveis, og når han våknet var han kommet helt hjem igjen.
Da hadde han jo sove bort halve turen og kunne ikke mjaue til meg hva han hadde sett eller opplevd.


Og siden han var så flink, fikk han lov å sitte å varme potene sine på ryggen, med god oversikt alle veier. Uthvilt og storfornøyd Kasper!


Deler på godene, Kasper har funnet ut at han kan spise litt av småkompis sin mat. Og mens de andre er ute på tur er jeg i stallen å passe på musehusene! Purrfekt arbeidsfordeling!


For at ikke kjedsomheten skal ta helt overhånd, så er kurvene våre plassert i vinduet noen ganger, som en skikkelig kongetribune.
Herfra kan vi telle pips, eller bare studere alle pipsene uten at de ser oss. Og jeg kan mjaue et det er ikke bare jeg og Kasper som kan krangle, det gjør pipsen også til gangs.
Da er det flaksing så solsikkefrøene flyr alle veier i pipsresturanten vår. Så nå kan jeg skjønne hvorfor det noen ganger ser ganske så rotete ut der nede, det er altså ikke Kasper sin feil, som jeg har trodd.


Noen ganger blir det litt for mye action blant pipsene, eller at det er minst 40 pipsgjester på en gang, og spenningen tiltar veldig på tribunen, purring går over til hakking av tenner, sikling og lange jublende mjauing.
Jeg klarer nesten ikke å ligge i ro. 


Puselig kommer det en storpips og hele showet er over på et lite blunk!. Da er det tid for pause og litt kos, mens vi trekker pusten etter alle inntrykkene fra tribuna.

Og strekking av både fram og bakpoter. Er ganske trang plass på denne ærestribuna nemlig.

Siden det først er så mye snø, så får vi bruke den til noen morsomt. Snøen kan nemlig gjøre som til noe morsomt for oss puser også.


Vi har nemlig ikke bare tunneler inne. Vi har fått laget våre egne tunneler i snøen ute, flere utganger og gjemmesteder. 

Her leker jeg og Kasper ganske mye.
Full fart gjennom, eller så ligger en av oss på lur og venter bare på det rette øyeblikket, for å hoppe frem og ta rotta på den andre.


HUSK katten din kan kjede seg om det er mye snø og kulde ute.
Finn på aktiviteter sammen med pus. 
Blir katten understimulert, kan den nemlig begynne med urinmarkering, eller få dårlig og i verstefall agressiv adferd, fordi den er frustrert.

Mjau fra Jesperpus.


 

Vært på MUS-eum

Joda jeg hadde vært på besøk hos Norsk SkogMUS-eum, Trodde egentlig vi skulle på musebesøk, at mus-eum var ett slags moderne musebol av en eller annen sort. Men den gang ei.
Vi var der  i forbindelse med ett nytt og spennende prosjekt som kommer senere i år.
Takk til museumet som bidro!

Men her var det skikkelig mye spennende å se, selv om det ikke var det jeg skulle gjøre, hadde bare en liten pause på jobb.
Anbefaler alle som passerer Elverum om å dra innom skogmuseumet.
Masse og lære og ta mange kule dyreselfies, så kan man lære litt om dyrene som lever rundt og i min Tigerskog.

Norges eneste Villkatt og meg selv da.
Skikkelig slapping i grunn!

Der borte bak reven er den første oppgaven, og rett svar er DÅDYR.

DCIM\100MEDIA\DJI_0243.JPG

Denne reven skulle absolutt være med, selv om jeg ikke er overbegeistret for slike revestreker!

Her er svaret på Bilde nr 2, som er en diger Elgokse!


Bilde nr 3 Var en flott Moskus,Eller som jeg kalle den MUSKUS. Den ene som ikke lever i nærheten av tigerskogen min.

Så var det faktisk en huskatt til der, men den ville jeg ikke hilse på.

For jeg ville heller hilse på denne lille tassen, en MINK. bilde nr 4

Bilde nr 5  er den ekte VILLSVIN


BIlde nr 6 er en ULV



Så bilde nr 7 er en GAUPE


Og aller siste bildet var labben til en BJØRN


Egen pipsavdeling!

Skeptisk til at det finnes flere som kan klatre i trærne.

 


Følte meg ganske stor helt til jeg traff på denne karen,


Og til alle som sier at stompen min ligner på en revehale, Det gjør den iallefall ikke.

 

Mjau fra Jesperpus!

Hodeløse musespøkelser, og andre skumle opplevelser!

Så var det lørdag og helg igjen, og det hadde faktisk ikke snødd i løpet av natten, for en gangs skyld.
Vi kunne tasse ut på gårdsplassen uten å vasse i snø lang opp over potene , inn i pelsbuksene og det som verre er.

Kasper kom hakk i hælene mine ut, og passerte meg på trappekanten.
Jeg studerte været, og han studerte snøen etter skumle spor som kunne vært på nattbesøk.


Vi var ute og inne, og inne og ute, og ute og inne, som så vi katter bruker å gjøre. Og noen ganger blir vi jo lei av å gå inn katteluka, så da vil vi gjerne komme inn vinduene. Du vet , forandring fryder og gjør tingen straks mer spennende. Er jo tross alt skikkelig morsomt å gå ut av huset på nersiden, når vi ellers alltid går  ut på øversiden. Det er jo nesten som å komme ut i en ny verden.

En liten tur inne på formiddagen og varmet potene i kurven min, Da oppdaget jeg etterhvert at alt, absolutt  ALT av godiser på lagret var låst inn i bokser.
Helt 100% kloresikkert, og umulig å klare å bite på også. Og det verste av alt, er at alle boksene er gjennomsiktig så jeg kan se alle godsakene som ligger inni der å frister.

Dette var noe av det mest tullete mor har gjort i dag, faktisk hele denne uka og månden!

Må jo selvsagt prøvesmake posene så jeg er 120 % sikker på at det er beste kvalitet vi sender avgårde.
Jeg vet hvor alle godisposene er, og du finner de her; GODIS


Med all snøen som er her, er det lite å finne på, annet en å løpe inn og ut, og rundt på gården. Så Kasper mjauet til meg om vi ikke kunne finne på noe spennende i dag, for en gangs skyld..
Måtte tenke meg litt om, mens jeg vasket poten min.

Tja vi kunne jo ta oss en tur i bygda, kanskje?, mjauet jeg til Kasper.

Er det ikke slik at vi storebrødre er gode på å finne på skikkelig spennende ting for småsøsken?

Jeg vet jo om en skikkelig gammel og mørk bygning, som har det meste av skumle opplevelser en katt kan oppleve, iallefall når det er mørkt. Til og med Nissen bor her, for han spiser alltid opp grøten vi setter ut. Her er det grevling, rev, andre katter og tror jammen det er noen hodeløse musespøkelser som flyr innom.


Sån omtrent 11.30 ( røde ringen) vandret vi avgårde på spøkelse jakt, jeg først og Kasper kom like etter, altså den blå streken, ved siden av røde pila.

VI gikk innom gjerdet til hestene, der er det nemlig en sti vi kan følge, innnom naboens pipsrestaurant. Allerede det synes Kapser var skikkelig skummelt, livredd for at naboen skulle oppdage at vi satt på pipsbrettet hans.
Jeg prøvd å mjaue til han at naboen er en hyggelig kar, men Kasper mente bestemt at han ikke likte karer fra andre fremmende steder.

Så vi hoppet ned og fortsatte videre litt på veien og litt i skogkanten. Måtte jo passe på at vi ikke gikk på veien, om det kom biler, siden de ikke har kattevett og kjører alt for fort uten å ta hensyn,  og at jeg har en liten lillebror som ikke kan en eneste trafikkregel.

Men oppe på grøftekanten akkurat i skogkanten var snøen hard og fin å gå på.
Etterhvert dukket den gamle låven opp langs veien. Snø overalt, men foran de store tunge låvedøra var det en glippe under hvor vi kunne krype inn. 

Selv om det var lyst ute, var det ganske mørkt inne på låven, siden det ikke var vindu. Kasper synes allerede at det var skummelt her, og kom krypende etter meg bare halvparten så høy.

Høyt oppe, over masse gammelt høy og masse støv og gammelt edderkoppspinn, klatret vi.  Herfra kunne vi ha oversikt over låven. Jeg kunne vise han hullet i gulvet hvor grevlingen bor. Der planken er borte i veggen, som reven kommer inn å sover i det gamle høyet, og mange forskjellige katter som bruker å søke ly her.

Ja og ikke minst alle de hodeløse spøkelsemusene som bruker å fly gjennom her når det blir mørkt ute. Kasper satt musestille med store øyner å fulgte med på alle røverhistoriene mine.

Ja det var ikke fritt for at de ble litt i skumleste laget, eller for å si det slik, han hadde ikke mye høy i hatten.

Jeg tenker egentlig det er sånn omtrent 3 katteårs aldersgrense for å høre slike, ikke minst alle historiene om de hodeløse musespøkelsene, kanskje 3,5 katteårs aldersgrense på de.

Men nå var det helg, ikke blitt natt og alt for mye snø for at rev, grevling, katter eller musespøkelser orket og vasse helt hit. Så egentlig var det trygt å ta en snuse runde, eller egentlig var det Kasper som ville det, men jeg synes det var kjedelig og ville hjem. Så vi ble enig om at jeg kunne gå pusesakte hjemover, så skulle Kasper komme etter når det meste var ferdig snust.

Men det skjedde jo ikke, uansett hvor sakte jeg gikk, kom aldri Kasper hjem. Han ble i timesvis nede i låven.( Gps-spor i den røde sirkelen)

Når det begynte å bli mørkt ute, måtte jeg og mor gå på leting etter han igjen. Er jo tross alt en hel uke siden sist. 
Jeg fikk på meg en sele, med lykt på, så jeg skulle gå først inn i låven å finne fram Kasper i mørket. Med lykta på ryggen i pelsen min, kunne mor se hvor jeg tok veien innover låven.
Og Kasper trodde sikkert at det var de hodeløse musespøkelsene som kom og hadde gjemt seg innerst inne bak alt som som kan finnes i en gammel låve, fast i ett gitter.
Men han var ikke redd, bare frykelig glad for å se kjente fjes, så mor løsnet hode forsiktig. og ga han en godbit, mens hun satte båndet på han. 


Mor er bra heldig som har en slik ecellent sporpus, med super nese og to solide langlys midt i ett purrfekt pusefjes.

En bittelitt betutta Kasper, som neppe kommer til å spørre meg om flere spennende opplevelser på en stund.
Tror det holder med spennende pips telling hjemme på gården, en god stund fremover.

Iallefall til neste lørdag, så får vi se om jeg finner på noen nye helgesprell.


Joda jeg mjauet til han at alt jeg hadde fortalt om livet nede i låven var en pusehemmlighet, som ikke mor måtte få vite, da kom vi nemlig ikke til å få godis resten av året, om hun bare fikk en aldelse liten anelse om hva som kan skjer her nede.
En pusehemmlighet, er en pusehemmlighet.

Selv om Kasper var med meg i denne låven i høst, så i grunn  burde han huske veien hjem.

Men siden det kanskje ble en litt for spennende opplevelse (og fortellinger), og trafikken langs veien, gjorde at han ikke turte å gå hjem alene.
Jeg mjauet til han at det er helt vanlig at unge katter som han, kan synes ting ute blir litt skummelt og ikke kan, eller tørr å gå hjem. 




Vel hjemme, etter 6 timers tur på jakt etter litt for spennende opplevelser fikk vi servert beste kost, i skubbsultne pusemager.

Ja og Kasper synes det var greit å ligge helt inntil meg i kveld, sånn i tilfelle han skulle få mareritt om dagens opplevelse eller kanskje ett par hodeløse musespøkelser kunne komme snikende. 
Og som ansvarsfull Storebror var det helt i orden, iallefall i dag.



Nok en helg, med avslappet kveld, takket være gps!
(den finner du info om her)


Mjau fra Jespepus, ansvarfull storebror!

 

Les mer i arkivet » Juli 2018 » Juni 2018 » Mai 2018