Hverdagsmjau sånn omtrent midt i August.

Litt opp potering fra de siste dagene.
Kasper må fortsatt dra med de andre på ulike ærend,
og det er alltids skummelt synes han, i starten, 
før han har funnet ut av alle lyd og luktende og skjønner at det ikke går ann å gjemme seg.
Da er plutselig alt helt greit, og han bare ligg å gjør seg til for alle som går forbi.
Så det er enten eller, ikke noe midt i mellom, liksom.
Kanskje når han blir enno litt større at han finner ut enno mer.


Kasper liker heller ikke at vi får besøk.
Da har han overhode ikke tenkt å komme å hilse på,
så jeg får all oppmerksomheten for meg selv, og alle godisene!
Men derimot når gjestene har dratt følger han nøye med,
bare for å forsikre seg helt at de faktisk drar og det er trygt å komme frem.


Men som jeg mjauet her om dagen at jeg hadde uønsket besøk,
og Kasper gikk ut foran meg, men stoppet fremst på trappen.
Han ble usikker, det luktet en kjent og ikke noe hyggelig lukt utenfor.
Jeg kjente med en gang hvem det var og snuste at han var i nærheten, så jeg satte i noen knurrelyder, fra helt nederst i magen,
ordentlige tigerlyder,
mens jeg freste til Kasper at han skulle pelle seg inn, fordi katten han fikk grisebank av var i nærheten.
Den gangen Kasper fikk grisebank kan du lese om her

Så Kasper tuslet fortullet inn, mens jeg gikk med bestemte steg og stram hale til værs ut,
på jakt etter inntrengeren, og rett tundt hjørnet var han.

Kaspert stormet inn med engang han hørte mine tigerbrøl og inntrengerens vræl. Og Kasper kjente nok igjen lyden hans, bare denne gangen bar det inntrengeren som vrælte og gjorde i pelsbuksene, ikke lille Kasper.
Kasper stormet som med liten rød rakett opp på loftet.
Mens jeg jaget den frekke katten langt forbi naboen og litt til.

Etter at jeg var kommet hjem og sjekket for klormerker, som var ingen av.
Og fått pusten tilbake, måtte jeg inn hele 3 ganger får å få Kasper med meg ut igjen,
Han måtte overtales ganske grundig for å tørre å gå sammen med meg,
og jeg måtte love med æresmjau at jeg hadde jaget rakkeren langt i vei. 

Vi måtte titte i vinduet bare for å være hetl sikker på at pusen ikke kom tuslende tilbake.
Sikkert 4 ganger, før jeg måtte gå helt på loftet å hente Kasper på nytt.

Så etter mange ganger opp og ned trappen fikk jeg Kasper med meg ut på gelendret.
her kunne vi speide sammen nedover veien ,ingen rakkerpus i sikte.
Kasper husker godt den dagen han fikk grisebank, det vil nok han huske hele sitt liv.
Får bare krysse potene at han ikke opplever det flere ganger.

Ellers så er han litt overivrig i jobben sin, som lagerassistent har han rotet mer en hatt kontroll noen dager.
Og gjemmer unna musene, og noen får nok en mus eller to med seg i varend sin.
Da er det Kasper som har vært i musespanderingshumør.

Kasper er helt sikker på at alle kundene hans vil ha mus i eskene sine!

Posering har ikke Kasper dreisen på, noen ganger er han ikke i nærheten av det engang.
Da nytter hverken poteklask eller godis.
Bare å vente til alle maurene i pelsbuskene hans er ferdig med å krible.
Når det ser som aller verst ut, tar jeg all posering selv, rett og slett.
Så må han bare ha en liten timeout på gangen,
det vil si han henger i malingen midt oppe på døra og skriker det han klarer,
for at mor skal knekke i sammen av dårlig samvittighet og slipper han inn igjen.

Så var vi jo i Oslo på jobb, det vil si jeg var på jobb, Kasper på opplæring.
Men det var nok en stund siden vi har reist sammen sist,
For nå hadde Kasper vokse så mye at reisebaggen vår sprengtes,
når vi presset våre slanke pusekropper full av pels nedi.
Spiong sa det i glidelåser og sømmer. før det ble skikkelig god plass!
 


Med tog og taxi i en sprengt reisebag kom vi trygt frem.
Det var skikkelig godt å komme ut å strekke på potene og riste all pelsen på plass.

Kasper traff på en liten kamerat mens han ventet tålmodig på at jeg skulle blir ferdig på jobb.
For det tok sin tid, 
ble mye avslapping underveis.
noen ganger måtte jeg tilogmed hvile midt under opptakene.
eller rett før, eller rett etter, ja så måtte jeg ha drikke og så måtte jeg på do.
Tror de fant ut at det å ha katt i kulissene er noe annet en en kjedelig hund.
Du skulle bare å sett alle de spente øynene bak kamra og lysene, når jeg skulle utføre ett eller annet.
alle var like spente på om jeg kom til å gjennomføre øvelsen.....eller å hvile.
Selvsagt valgte jeg å hvile og pusse pelsen min.
Kanskje neste gang orket jeg å gjøre hele øvelsen.
De tobeinte var iallefall like spente på på hver tagning .

 

Noen timer senere var iallefall jobben utført, noe gikk drittbra og andre gikk super bra, noe var helt uinteresant
men tror nok filmen blir ganske kul. 
Sist film de lager ble iallefall skikkelig kul pusefilm, her er den:
 

CqTNUpSogpE

Så Jeg er igjen stolt over å få lov å være med i ny film hos Musti,
som velger å bruke en ekte norsk huspus i sin reklame.
(ikke sponset innlegg, men en ærlig mjau fra en ekte huspus.)

Omsider ferdig og på tur hjem.
Kasper fikk ligge i den sprengte baggen, og jeg fikk toppetasjen med utsikt i ryggsekken.

Gjett om Kasper gledet seg til å komme hjem!

Mjau fra Jesperpus

 

XRW5bpwcZYY


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når sjekket du tennene sist?

Når sjekket du dine tenner sist?
-sikkert 1 gang hvert år, minst.

Det burde du gjøre med din katt også, hvert år når den er inne til helsesjekk og vaksiner,
skal det også sjekkes i munnen, om det står bra med tiger-tennene og alt ser vel ut.
Men du skal ikke bare la veterinæren sjekke tennene, det kan du gjøre hjemme også, en gang i blant.
Iallefall om du synes katten din har dårlig ånde eller spiser lite, sikler eller har endre adferd på noe vis.

Viste du at så mange som hver 3. katt er rammet av tannproblem/munnsykdom ?
Det vil si at alt for mange av oss katter går rundt med vondt i munnen,
 du vet hvor ubehagelig det er å ha tannvondt?
-regner med du er snar med å ringe tannlegen din?
Det ER like vondt for oss katter.

Har katten din dårlig ånde, spiser lite, tynn, sikler eller endret adferd 
åpne munnen å ta en titt. Kanskje du ser en årsak?
Vi kattene skal ikke gå rundt med knekte tenner som gjør vondt, lagvis med plakk, sår, eller tannsykdommer,
det er en skikkelig kattepine. 
Selv om det ikke ser ut som vi har vondt, så er vi ganske tøffe på å skjule smerte.
Alt for mange katteeiere oppdager for sent at katten deres har problemer i munnen,
og kommer til veterinæren når sykdommen/problemet er kommet smertefullt langt.


"bilder hentet fra mypetdentist"

Den mest vanlig tannsykdommen, før kalt FORL, men nå RL eller TR (Tooth Resorption).
Enkelt potert er det rett og slett kroppens celler som spiser opp tennene,
sammen med dårlig tannhygiene kan det gå fort, fra ett par månder til ca ett år, så kan en eller flere tenner blir"spist opp".
Årsaken er ukjent, merkelig nok,
men det er ingen ny kattesykdom, mange hundre år gammel faktisk

Og alle katter kan bli rammet, men mest vanlig kan det ses i 4-5 års alder., noen allerede ved 2 års alder.
Så jo eldre katten er, jo viktigere er det å sjekke munnen.

Det er ingen medisinsk behandlig på sykdommen, annet enn å trekke tennene som er rammet.
HUSK: En katt kan fint leve uten tenner, men den skal ikke leve med smerter i munnen.
 

Symptomer på TR

Katten kan slutte å spise eller spise mindre, bli tynnere, får rødt betent tannkjøtt som kan blø, begynne å sikle.  
Noen katter blir roligere og trekker seg kanskje litt unna. Sover mer, mindre kosen. til  og med agressiv oppførsel.
Symtomene variere etter kattens personlighet og alvorlighetsgraden på problemene.

Smerten ved denne tannlidelsen er kronisk, og normal ikke akutt.
Da merker katten smerten gradvis, og har derfor tid til å venne seg til at det er slik.
Katten kan derfor gå lenge før at eier oppdager noe, spesielt om ikke eier titter i munnen på katten sin jevnlig.
Det tar bare 5 sekunder i godt lys å ta en sjekk, det kan spare katten for månder med smerter.

Gradering av TR

GRAD I: Overfladiske skader i emaljen. Går ikke inn til tannbeinet.

GRAD II: Skader i emaljen som har fortsatt inn til tannbeinet.

GRAD III: En større skade som har gått gjennom tannbeinet og inn til rotkanalen. Svært smertefullt.

GRAD IV: En omfattende skade som involverer tannbein, rotkanalen og med betydelige ødeleggelser av krona. Svært smertefullt.

GRAD V: Hele tannkrona er borte. Røttene sitter igjen og er dekket av normalt tannkjøtt

Så husk en jevnlig sjekk av tennene hjemme og ved den årlige helsesjekken hos veterinær.
Det tar 5 sekunder å ta en titt, det har alle tid til.


Så derfor var det min tur å få en grundig tannsjekk.
 Min kattemamma ble dessverre ikke så gammel, og ble neppe sjekket noen ganger,
og pappsen er jo ukjent. så jeg har ingen anelse om hvordan tannhelsen er i min kattefamilie.
Matmor sier jeg hadde fått litt brunt plakk på tennene, sikkert etter alle de brune musene jeg har fanget.

Bare for å få sjekket at jeg ikke har noen antydning til TR, skal de ta ordentlig røntgen av alle tennene mine,
og fjerne plakken, så tennene holder seg friske og pene lengre.

Og i dag var jeg første pasient, og først pus i inn,
greit å ligge midt i "krysset", så kan jeg følge med alle dyrlegene som gjør seg klar til arbeidsdagen.

I grunn var jeg ganske fornøyd og hyggelig pus i dag. Tillot tilogmed litt pelsrufsing uten problem
Ja det vil si, til sprøyta kom. 
Aldri noen gøy og  uhøflig gjort når jeg hadde vært så hyggelig.
Som takk for stikket sendte jeg i vei en skikkelig gulp, med ett velrettet treff på den som satt sprøyta.
Hadde nemlig forsynt meg grovt av Kaspers hemmelige matlager. 
så jeg var ferdig ladet om det skulle være behov. 
Så mens jeg ble mer og mer døsig,
dro veterinæren ut for ett klesskift og mor måtte ha en liten rundvask på rommet. 

Selv om jeg ble innmari trøtt, så fikk jeg med meg det som skjer rundt, en stund til.
Mor passet på meg hele tiden, og det er ganske trygt.
Jeg bruker nemlig å være ganske skvetten på lyder, selv om jeg blir trøttere og trøttere.
Kjemper jo så godt jeg for å ikke sovne, men det er helt håpløst.

Jeg fikk en kanyle i den ene framlabben min, der får jeg tilført væske, og ekstra jonblunddråper.
Og følere rundt på kroppen som følger med puls, hjerte....
og en i stompen, som passer tempraturen, og den hadde de heller ingen spurt om lov til!
Og jammen i andre enden også, litt bedøvlse i halsen så får jeg en slange ned, som skal gi meg nok surstoff undeveis,
Så man kan trygt si at jeg hadde noe i alle endene som skulle passe på at dette gikk helt fint.
 


Her er tennene mine før behandlingen.
Blå pilen viser at det begynner å bli en rosa strek i tannkjøttet langs tannen. Irritasjon
Rød pil, viser opphopning av plakk.
I grunn ikke noe veldig alvorlig.


Etter plakkfjerning ble tigertennene slik:
Litt rødt tannkjøtt, men det blir borte etter noen dager.
Helt rene, fine og hele tenner og ingen tannsykdommer å se

Men for å være helt sikkert, ble det tatt røntgen av alle tennene mine:


FIks ferdig, klar, iallefall i morgen for nye musefangster med nykvessa tenner!


Akkuart våknet og aner i grunn ikke alt jeg har vært igjennom.
Heldigvis!
Noe er helt greit å sove seg bort fra, og heller drømme om langt morsommere ting.



Her er noen røntgenbilder av katt med alvorlig TR:
Tennene er nesten helt smuldret bort!

"Bilder lånt av Hamar Dyreklinikk"

Og her er noen mine tenner, akkuart som det skal være, heldigvis:

Så da oppfordrer jeg alle katteeiere til å ta en ekstra titt i munnen på sin katt.

Tror du det er noe som gjør vondt og er ubehagelig, så hør gjerne med veterinæren om en sjekk.
og en grundig sjekk rundt 5 års alder er lurt.

Mjau fra Jesperpus, nå med nykvessa tigertenner!

Og Kapser syntes jeg både luktet rart og oppførte meg rart når jeg kom hjem, så han holdt seg på god avstand.
Ikke før på kvelden når jeg fikk en luftetur ut i bånd, turte han å være sammen med meg igjen.

 







 


 

Mandag, pakkedag og gjemsel.


Heldigvis fikk lagerassistenen noe å henge potene i, istede for å henge i halen min.
Nemlig regnværsdag, og ikke spesielt fint utevær.
Og med en lagerassistent som har makk i pelsbuksene, blir det fort en lang dag
Men heldigvis kom postmannen med pakker, så han fikk noe å gjøre,
det er en hel sermomi når det er nye pakker i hus, da skal det smakes, bites og strykes alle veier.
og om det går, kveses klør!

I dag kom det en id-leser i posten, 
så nå kan vi låne ut id-leser i området om det trengs.
Uansett om det er katter eller hunder, levende eller døde,
så kan idmerket avleses og eiere få tilbake katten/hunden sin.
Nå nærmer det seg høst og vinter, 
alle katter fortjener å ha ett godt og varmt hjem,
Håper så mange som mulig katter slipper å være hjemløse i vinter.

Har du tenkt eller kanskje kjøpt deg kattunge? 
Da kan du ta en tur til dyrlegen, og få den vaksinert, ormekurbehandlet og idmerket, så fort som mulig.
om ikke oppdretter allerede har gjort det.
Alle som har fått kattungekull, få kattungene ormekurbehandlet, vaksinert og idmerket,
før dere selger dem til nye gode hjem.
Da har DU vært en ansvarlig katteier og bidrar til at flere katter blir idmerket.
Tips: ta eierskiftet på kattungen i idregistret når ny eier kan kvittere at katten er kastrert.


Men dagen begynte bra med sol og utevær,
Vanlig terriorierunde fra morgen av. Ingen mus, ikke en gang hos naboen .
 Som alltid sto jeg å ventet på mor når hun kom hjem, Presis var hun også

Har jo første rett til å les ukens reklame, Lite spennende å mjau om.
Var noen pipstilbud uten fjær, men tilsatt skikkelig trasig smak.  
Hadde den bare vært fersk i det minste, da hadde det nok vært ukens topptilbud!

Men så kom regnet og Kasper hadde enno ikke fått vært ute, dvs han var helt på nederste trappetrinn,
men ombestemte seg ganske kjapt.
Han begynner å forstå at regn betyr pelsstell,
og som ungdommer flest er han ikke opptatt med vasking, rydding og slikt

Så han inntok kontorjobb istedet.
Han har egentlig 1000 puseting å fortelle og spørre om. 
og tror vist at om han bare gnikker hode som er helt fullt av pusongetanker lenge nok på pc,
så blir dem overført rett inn på skjermen. Helt uten kabel,


Så når han var ferdig med all tankeoverføring, gikk han over til varepakking.,
i lang lang tid,
heldigvis så har han hatt potene fulle med jobb i hele ettermiddag.
Så jeg kunne slappet av og laddet opp. Blir sikkert fint vær i morgen nemlig
 

Belønningen for mange timer med jobb, ble gjemsel lek til kvelds,
bare så kan skulle blir helt sliten og trøtt.
Siden han så smått begynner å lære å bruke sansene sine,
så er slik lek skikkelig god trening for han.
Så må han jo bruke hode til andre tine enn å gnikke på pcen!

Gjemsel er egentlig bare at Kasper må sitte en eller annen plass i ro, mens mor gjemmer seg. 
Mor roper på han, så kommer han og skal finne henne.
Stortsett finner han henne, iallefall etter en stund. Også vanker det finnerlønn- en godis.
Da får han brukt sansene sine, både nese og hørselen.
så må han konsentrere seg mye, for mor står nemlig musestille.
Dette er en lek han synes er skikkelig gøy, og kan drive å lete gang etter gang. 
Jeg orker iallefall bare om jeg er sulten på godis, og jeg kan absolutt alle gjemmestedene inndørs. 
Jeg får godis bare jeg sitter i ro i trappa og ikke avslører hvor hun har gjemt seg. 
Kjekt og enkelt måte å få seg litt kveldssnacks.



Hverdagsmjau fra ganske mett Jesperpus.
 


 

Neste sommer

Hipp Hurra og dobbel Mjau!

Jeg skal bli filleonkel, fillepus, storebror, onkel, fetter, nevø, halvbror, tippoldefar
ja vet ikke hva det kalles, men stas er det uansett.
Men småkompisen min skal få føll til neste år.
Det skal bli skikkelig spennende, en minimini kompis i flokken min,

Majuet jo tidligere om at det skjedde spennende ting hos småkompisene mine
Det kan du lese om her  og HER

Den ene lekre småkompisen min har vært på sommerflørt med en kjekk herremann litt lengre sør.
Og Kasper var utsendt på ekstra spionrunder for å sjekke hvordan dette gikk for seg, 




Og nå har jeg og Kasper vært å hentet henne hjem, besøket var over og jobben gjort sa dem.

Har du gitt gulerot til hun bak i hengeren mor???


På turen hjem stakk vi innom dyrlegen for å sjekke om det var noen minikompis i magen hennes.

Bitteliten minikompis (fosterblære) på skjermen.

På tur ut fra veterinæren var småføll, som ble stirret og humret på.
Neste sommer har hun et helt eget lite føll.

Vel hjemme var det bare å finne de andre småkompisene.
Vil tro det blir to som blir glad for å få tilbake sjefs-venninnen sin.
Fordi de 2 sto med porten vår, i en uke og ropte etter henne nemlig.

Hele flokken samlet igjen.
Da er det bare å krysse potene for at dette går fint, og terminen er satt til ca 22. Juni - 2018.
så ennå lenge igjen.
 



Mjau fra Jesperpus.

 

Hverdagen i gang.

Tenk å ha si lille kløvereng,
finnes ikke vakrere seng.
Ligge å kikke på livet, å drømme seg bort.
tenker sikkert ho mor.
Mens  jeg synes det er beste plassen å lage egne spor.
tenk å få gå på do i ei vakker eng,
omtrent som doen er laget av lilla sateng....


og det beste  av alt,
plutselig springer det en mus forbi i ræsarfart!
Det er det jeg tenker på,
Når jeg hiver stompen nedpå,
i ei vakker kløvereng


Borte er supert, men helt greit å komme hjem å starte hamstringen av mus.
Herremjau hvor slapp de er blitt med en ukes ferie. Er jo som å plukke bær, omtrent.
Har fordelt biffene fint utover plenen,
hørte nemlig rykter om at musekjøttkvernen skulle ut på tokt i dag. 
Den sluker musene og lett og spytter den ut som en slags muusse med grønn salat.
Skikkelig fasinerende å se på.
Tror denne er i nær slekt med monstret som er innendørs,
som sluker alt som er i dens vei langs gulvet,
har kommet helt ut av tellingen på hvor mange lekemus den har slukt inne.

Og Kasper da, som var innestengt.
Men hadde klart å snike seg ut, ble møte av musekverna rundt ett hjørne.
Kverna bare knurret litt ekstra i den den oppdaget Kasper, Mens Kasper derimot, snurret tvert om.
Og la på løpen det han var pus for å klare. Redde det som reddest kunne tenkte nok han.
Og der sto mor som mente hun hadde stengt Kasper inne, men det så vi jo alle at det ikke stemte.
Så nå var det ikke finn Jesper, men finn kasper, en god halvtime.
For han kan være god på, å finne de minste gjemmestedene.
Men etter en lang snuserunde klarte jeg å lokalisere Kasper,
som var blitt lei av å gjemme seg, og sov i stede.
Bare lot han sove videre, så kom han vel fram etterhvert når han var uthvilt.


Ei vellykka feriepunktering, som måtte fikses, og Kasper ble med som stødig medhjelper.
Han synes i grunn veggen var mest interessant, en skikkelig klatrevegg for små puser, 
men satt veloppdragen på stolen å ventet på at bilen var fikset og helt frisk igjen.

Og siden han hadde vært tålmodig og flink, hadde de to vært på en liten spasertur i skogen før de kom hjem.
Tror Kasper følte seg litt som en voksenpus i dag gitt, men skal vel få satt han på plass.

Tok med pelstassen på en tokt i Tigerskogen når han kom hjem, 
så han fikk løpt og klatret litt, regnet ikke med mor hadde gjort det med han.
Nå er det skikkelig med masse gress og tett lauv,
og mange gjemmesteder. 
Men det er ikke så vanskelig å finne hverandre,
så vi tusler mest rundt og klatrer høyt oppe i trærne
Men masse dyr i tigerskogen for tiden,små og store, masse lyder og masse lukter,
skikkelig spennende tid. Så om vi lover å være snar, går det fort noen timer.

Tja vet ikke hva jeg mjau, etter at det var oppdaget ett meterlangt stjerneskudd bortover gulvet, 
og synderen lå passe henslengt på enden.
skikkelig grisepus! og det var ikke bare jeg som synes det.
Kasper har så tette pelsbukser, at om han slipper en fis,
så går det minst 3 timer før den trekker igjennnom hele buksen hans.
Og vaske seg er en utfordring når han ser ut som en isbjørn bak,
kommer jo aldri til stjerna si, så han har vel gitt opp den vaskemetoden.
men funnet ut at å slenge stjerna langs etter gulvet er ok - NOT!

Så for å lette på problemet,  dukket frisørsaksen opp.
Og Kasper ante fred og ingen fare, jeg bare betraktet i spenning det hele fra kjøkkenet.
Hadde ikke særlig tro på at den der makken skulle klare å ligge i ro så lenge.

Før han viste ordet av det lå han på rygg,
pelsbuksene med krøllete isbjørnpels skulle bli til slanke graderte sommerbukser.
Med mulighet for stjernevask og lettere vedlikehold.

Tja oppdraget ble utført, motvillig.
Som å skite bleie på en overtrøtt 2 åring, som vridde seg alle veier, med en høylytt "sangstemme". 
kan forsikre deg at den sangen hørtes ikke bra ut.
Mer som om mor satt på Kasper også. Men hun gjorde det ikke,
Kasper var overbevist at han kom til å bli forkjølet, med så korte pelsbukser.
Og for å sette punkt på prikken, fikk han jammen seg en stjernevask med fuktig klut i tillegg.

Vi overbeviste Kasper med godis
og jeg sa en liten orange løgn at slik frisyre var populært hos katteungdommene for tiden.
Så han tasset rundt i huset fornøyd med halen til værs, så alle skulle få se frisyren, 
men lange slentrende bein, små krøllene i lårhøyden og nyvasket stjerne.
For ikke å snakke om den lekre graderingen i øverse del av pelsbusken.

En fisketur siden hjemkomst har det blitt.
 jeg ville ligge i kurven min, mens Kasper ville henge bake på setet. 
mulig det var alle sauene han spionerte på innover fjellet.

En hel kveld med fisking, mat og avslapping på alle sammen

Og en fisk ble det, den skulle egentlig bli min, men Kasper våknet til når han hørte det var mat,
i området og kom snikende fram.
 Sneik seg til hele fisken som han dro tilbake til teltet for å kose seg med. Her var det ikke mye deling!

Hjemturen, en sover og en tar seg av pelstellet

Og Kasper finner litt avhvert ute, og tar de med hjem til mor.
Regner med hun er skikkelig fornøyd.
Kasper er iallefall skikkelig stolt og vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg når han kommer tassende hjem.
Ruller rundt mens han mjauer og overbeviser henne at dette holder til dagens middag, 

I disse dagene står alle blomsterengene i full blomst, nede i disse engene er det ett hektisk liv, 
nesten som ett kjøpesenter i julehandle. Bare ta en titt om du har muligheten, anbefales!

 

Mjau fra Jesperpus.
 


 

Oppsummering fra feriedagene

Oppsummering fra puseferien.

Forberedelser til utlandsturen kan du lese her
 Reisebrev 1
Gjensyn med storkompis
Reisebrev 2
Reisebrev 3
Hjemreisen

Det er noen ting som kan gjøre en ferie ubehagelig, om man ikke er litt føre var. 
(Regner selvsagt med at pass, vaksiner og alle slike ting er i orden.)

Det ene er jo at det finnes så mange andre typer insekter i utlandet som vi ikke har i Norge, blant annet edderkopperdyr.
De er ikke mor særlig begeistret for, det hender at jeg og Kasper må trå til med livreddene hjelp på øyeblikket.

Men det edderkoppdyret mor er aller aller minst glad i, er flått.
Hjemme i Norge vet vi omtrent hvor det er lurt å ferdes for å unngå flått, men helt sikker er man jo aldri.

I utlandet er det mer flått, flere arter og flere flåttbårne sykdommer, noe som gjorde at en god flåttbeskyttelse var viktig for en trivelig reise, uten uventet overraskelser i pelsen, eller flåttbårne sykdommer med meg hjem igjen.

Når vi reiser på nye steder har vi ingen anelse på hvor det er og hvor det ikke er flått, men med flåttbeskyttelse, føltes det helt greit å stoppe for lutftetur eller trimturer "hvor som helst".
Uten unødige bekymringer for mor og etterpå lange inspeksjoner gjennom pelsen for å finne ubudne ekle gjester.
I alle fall liker ikke Kasper og jeg å gå på lufteturer langs trafikkerte veier, mens aller helst der det er trær, skog og masse gress, det er jo der musene og pipsene er, men også større risiko for flått der.

Så flåttbeskyttelse er lurt å ha både i Norge og på reise.

Jeg og Kasper har hvert sitt flåtthalsbånd, som vi har kjøpt hos dyrlegen. (Finnes til hund også.)
Vi vil kun anbefale veterinærmedisinske flåttmiddel som man får på resepet hos veterinær.
Da er de er testet og virker, enkelt og greit (noen katter er sensitive og kan reagere på noen virkestoffer, snakk med vet.).
MEN bruk kun flåttmiddel til katt, som er beregnet på katt. 

OM FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksen insekt. 

1. Året: En flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Året: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne ett passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste året: er flåtten blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i ett vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobbles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiget som er ufarlig.
Det er like stor fare for sykdomssmitte fra larve, nymfe og voksen flått.
Men siden larver og nymfer er så små, er det mange som ikke oppdager de, eller ikke ser at det faktisk er flått.


Flåttens utvikling:


(lånt fra fredrikstadkommune.no)


Har fått en del spm om flåtthalsbåndet.

 Vi har valgt flåtthalsbånd (fra veterinær) fordi :

  • det varer 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og slipper å tenke på etterfylling.
  • Halsbåndet løsner om katten går seg fast. 
  • Det er avvisende og dreper flåtten.
  • Noen midler er enten frastøtende eller drepende, dette er begge deler, og flåtten dør 1-2 dager etter den er kommet på pus.
  • Det virker på alle stadiene i utviklingssyklusen til flått, larve, nymfe og som voksen.
  • Halsbåndet er vannbestandig, så om det regner eller bades med båndet på, reduseres ikke effekten.
  • Det har også god virkning på lopper og lus, noe som også er mye av i utlandet.
  • Det har ikke vært observert flått i våre pelser denne sommeren. JIPPI sier mor og mjau sier vi i kor!
  • Koster rundt 500 kroner, ikke all verden, når vi vet den virker. 



En annen ting er at når man er på reise i flere dager, kan mor fort bli uoppmerksom et øyeblikk.
Eller de vi bor hos, som ikke er vant til katt, og fort glemmer ei dør eller et vindu.
Men med gpsen på, var det en annen trygghet, enn å reise uten, om det skulle skje en glipp, og jeg kom til å snike meg ut, så hadde eg nok blitt funnet fort igjen.
Kasper var det ingen fare for, han fikk jo andeskrekk, og trivdes godt hjemme i huset til bestevenn.
Mens jeg var stadig klar for en luftetur med ytterdøren. Derfor var det noen ganger mange bilder av meg, men Kasper var ikke glemt, han bare koste seg hjemme. Det var nemlig noen som spurte etter han når han ikke var med på bilder.

Så den siste tingen som var gjorde at vi ikke alltid kom oss på tur på dagtid. Det var varmen.
Det er et helt annet klima og varme der sør, enn hjemme i Norge.
Om vi var på tur, var vi i området med mye trær og skygge. Ingen langtur, men en liten tur for å strekke på potene.

Bare solen kom frem noen sekunder, ble det altfor varmt for små ferierende pelstasser.
Iallefall Kapser, han fikk det fort for varmt.
Ingen katter eller hunder, kan settes igjen i biler, selv ikke på små handleturer.


Vi katter klarer ikke å kvitte oss med overskuddsvarme, det lille vi kan pese med den lillesnuten og tungen hjelper ikke særlig mye.
Og selv om bilen står i skygge når solen titter frem, blir luften varmet for mye opp, også i bilen.
Uten gjennomtrekk eller vind, blir det nesten kvelende varmt.

Så den beste løsning ble bare at vi fikk lufteturer tidlig på morgen, sent på kvelden. og noen ganger i en skyggefull skog.
Selv en liten handeltur, kan blir for varmt.
Da ble vi heller kjørt hjem, så mor kunne handle i fred og ro, så kunne vi  ligge hjemme på sofaen å venter til matmor kommer tilbake.
Det beste for alle sammen.

Bilen brukes kun som ett transportmiddel, ikke ett oppholdssted.

Kilde: mattilsynet


Så når vi  puser skal være med på ferie, så er det ikke sikkert at vi kan være utendørs på soldager.
Kanskje må det endres på avtaler, så vi slipper å ha det varmt, og ubehagelig.
Eller rett å slett kanskje være hjemme og slappe av i skyggen er det aller beste.



Heller sette av andre tidspunkt på døgnet som vi kan være i aktivitet utendørs.
Tidlig på dagen eller sent på kvelden.
Solnedgang med pus er ikke dumt.

Er det varmt, ha flere drikkepunkt plassert rundt i ferieboligen, og skift i blant, så det blir kjøling og forfriskende.
I varmt klima ble vi hele tiden tilbudt vann, til og med drikke fra kranen var lovlig nå.

Har man pus med, må man bare legge til rette så pus har behagelige og gode feriedager med flokken sin.
Viktigste med ferie er tid, venner og gode minner. så avslutter dette innlegget med vårt vakreste ferieminne,
da jeg fikk lov å hilse på hesten jeg er oppvokst med og ikke hadde truffet på 2 år og 1 mnd.

 

El5S6tGxji4


Nå er vi allefall vel hjemme, og lader opp til høsten musejakt og alle andre hendelser. 
Noen er allerede skjedd, og det skal jeg potere ned noe om ganske snart.

Mjau fra Jesperpus.

Pusselig var ferien over!

Så rart, her skal jeg ha min første ferie, og så er den over, omtrent før den har begynt føltes det som.
Men den skal iallfall nytes til siste sekund.
Og det beste er, at jeg har flokken rundt meg og vi har det ordentlig avslappende.
Siden hjemreise ble utsatt en dag, og kanskje bare fordi man er på bilferie, må man ha med seg en vellykket punktering, og ble det en hel ekstra hviledag på meg.
Passet meg i grunn purrfekt.
Oppladet og klar for kjøretur hjem.


En siste inspeksjon på kvelden etter kaninene.

Og på avreisedagen, og hvem tror dere det er som sover?
Etter å ha vekt oss alle en hel uke klokka 05.30.
Da sover han - selveste Morgenpus Kasper. 

Så ville heller ikke Kasper dra hjem, så trøtt som han var.
Prøvde til og med å overbevise mor på at man kunne ha flere dager ferie, fordi han trivdes veldig godt sammen med bestevennen min.
Påsto og at det var blitt hans bestevenn også. Altså man kan dele på godis, men bestevenner er det straks verre med.

Men skal tenke litt på det, for bestevenn har jo to armer og kan kose med to pusevenner på en gang, så kanskje jeg kan dele litt på min beste bestevenn.
Men mor forklarte han at han måtte labbe seg hjem til Norge, og å tre inn i jobben som lagerassistent, fordi han hadde mange som ventet tålmodig på varene sine hjemme.


Tok med oss finværet hjemover, men ikke varmen, heldigvis.

Stadig stopp fordi bilen er sulten og må ha påfyll. 
Kasper er alltid spent på om mor har tatt med seg musepølser ut fra bilstasjonen, mens jeg har bare en grundig sikkerhetssjekk når hun kommer inn bildøren.


Så snart bilen begynner å trille i vei, går Kasper tilbake til sin dvale i buret og sover seg gjennom mil etter mil, og 2 tankfyllinger til.
Da kunne jeg liste meg på tur inn i det hemmelige rommet mitt, uten at han oppdaget meg.

Det er nemlig skikkelig irriterende å sitte på do, så stikker han hode innafor dodøren min og lurer på hva jeg driver på med.
TULLKATT!
Hva gjør man på do liksom?
Og jeg ikke kan gjøre annet en å sende han ett skikkelig sint katteblikk, og noen fres, og at han kan pelle seg ut snarest.
Ville jo aller helst ha gitt han en skikkelig poteklask, men viktig ærend krever 4 stødige poter.

Kasper fortsatte å sove, sov seg gjennom grensekontrollen til et utland som heter Danmark, hvor jeg faktisk har ganske mange følgere.
Siden det ikke er lov å ta bilder på slike kontroller, kan jeg bare vise bilde av Kasper som er i fortsatt i koma, snorket seg gjennom grensesjekken også.
Tror ikke han lirket på en muskel, og damen i uniform påpekte at det var en av de mest avslappende kattene hun hadde sett.

Mor var helt enig, mor måtte bare røre litt på Kasper bare for å sjekke at han ikke hadde daua.

Malmø og Sverige, og til alles overraskelse har Kasper våknet, sovet en hel dag. Omtrent 12 timer i strekk,
og våknet av musepølselukt og regnvær. Rimelig fortulla pusonge.

Han så ut som en svimmel grevling, som våkner av vinterdvalen en solrik vårdag, med gjesping og gryntelyder, og sovesveis alle veier og forklemte værehår.

Så for å strekke litt på småpotene hans, som hadde ligget de siste timene i retning burtaket, og dermed helt sikkert ikke hadde en bloddråpe fra kne og opp, eller kne og ned nå som han var våken, så ble det to runder rundt bensinpumpa.

Den var under tak og eneste stedet det ikke regnet,  striregnet!

Så ble det tut og mjau videre nordover.
Ja ei stund iallefall. før det ble bom stopp av polisen. Midt på veien sto han, men blinkelys og lommelykt og sperret all trafikk.

Mor trodde det hadde vært en alvorlig ulykke.
Men polisen, ja var ikke lett å forstå han - men som mor forsto. Det var en flokk kyr på veien, kyr, midt om natta. En flokk kyr!

Tenk om han hadde sagt mus, en flokk med mus som skulle fanges, jeg som er ekte musejeger og har nattsyn.
Måtte ha vært litt av en drømmejobb å fått, skulle ha utført den i ekte securicatstil, og effektiv ryddet motorveien for enhver svenskmus, under streng politibevoktelse, med milevis bilkø, så jeg kunne jobbet uforstyrret.

Norsk huspus, reddet svensk polis med effektiv musejakt av svensk lausmus på motorvei midt på natten, hadde det stått i neste dagsavis.
Helt sikkert.

Men nei det var kyr, skikkelig kjedelig.
En hel time ble vi stående der å vente på svenske villkyr, som ikke lot seg fjerne.
Og den samme hele timen satt jeg i framsetet å kikket ut av vinduet etter kuene og drømte meg bort, enn om det ikke bare hadde vært en drøm.
Mjau og mjau hvor kjedelig det er å vente midt om natten, og hvor langsomt tiden går.

Og mor sovna, polisen skulle vekke henne når kuene var forduftet.

Ennå vi har verdens beste vekke klokke i baksete, Kasper, - men han hadde sovnet igjen. 
Bare jeg som satt her å kikket ut i mørket og drømte meg bort i ekte drømmer, mens de to andre var reist til drømmeland.

Turen fortsatte, og jo nærmere vi kom Norge jo lysere ble det ute.
Tidlig en tirsdags morgen, sånn skikkelig tidlig var vi med grensen til Norge.

Alle bilene ble stopper på den norske tollstasjonen også, siden vi hadde vært på langtur, langt utenfor Sverige.
Mor måtte kjøre inn ved det røde lyset, inn for kontroll på tollstasjon.

Mens mor ristet liv i Kasper og snurret han noen runder,  så liggesveisen hans ble fikset opp i, og igjen lignet han en ekte huspus igjen.

Jeg la igjen en aldeles liten urinprøve, om det skulle være behov for flere analyser fra utenlandsoppholdet vårt, før vi gikk innomdørs,
Pass, chip og vaksiner ble studert og sjekket. 


Han spurte og grov om forskjellig, og jeg mjauet at jeg hadde vært på musejakt og kaninsafari.
Men lovet på tro og æresmjau, at jeg ikke hadde smuglet noen av fangstene med meg hjem. 

Alle papirer var i orden, men det viste jeg jo siden siste tollsjekk, og jeg kunne få lov å komme hjem til Norge igjen.

HER KAN DU LESE OM FORBEREDELSER FOR UTENLANDSREISEN VÅR

Hjem til mine venner og tigerskogen og norske ekte villmus.
Da var det bare å telle km til vi ankom mitt eget lille territorie om få timer.


Først en liten tur inn, for mat og drikke, og Kasper måtte fikse pelsen sin, han hadde jo tross alt nesten sovet ett helt døgn.
Så vi dro ut å sjekket alle nye lukter som var kommet hos oss, fra uhøflige forbipasserende gjester.


Kasper måtte innse at feriedagene var over, og det var bare å komme seg innom hus, å breie seg over tastaturet i kjent lagerassistentstil.

Sende ute viktige krypterte meldinger og  søk etter helt unyttige ting på nett, gjerne sette pc i flymodus, endre tastarturspråket til inglish, og vri skjermbildet.
Så mor må sett pc på høykant for å klare å lese på skjermen, og så finne ut hvordan skjermen kan snus tilbake.

Lagerassistent var tilbake på jobb i kjent stil. - alt er som før.

Alt av varebestillinger ble pakket og sendt ut. Og nye varer bestilt inn, snart er han i rute igjen.


Og jeg, var på musejakt selvfølgelig, overrumplende jakt på muser i feriemodus hjemme.
Gikk bare noen øyeblikk før første var levert hjemme. Den spiste jeg selv.

Kasper fikk ikke smake, før han var ferdig med dagens arbeidsoppgaver.

Fortsatte musejakten til langt på kvelden, helt til jeg ble hentet inn rett før det ble mørkt.
Tenk....... i går var jeg på ferie, og i dag er jeg hjemme. I grunn rart å fundere på.

Som om alt bare var en drøm, ikke bare jakten på svenske villmus, men at jeg faktisk hadde vært å besøk storkompis igjen, og min aller beste bestevenn.
Det kommer jeg til å ha i minnet mitt!

Leeeenge!


Mjau fra Jesperpus.
Bitte liten filmsnutt:



 

Reisepotering nr 3.

Joda nå har Kasper lært å ligge om morgen, men han sover ikke, bare makker fram og tilbake.
og ikke er han lydløs heller.
Gjerne med den ene poten borti halen min.
Akkurat som om jeg ikke vet at han er våken, 
men det beste er å overse han, så blir han lei og går til noen andre,
som kan stå opp å leke med han.


Om dagene når vi ikke sover, gjør vi storsett litt av de samme tingene.
Her er så masse nytt uansett å snuse, se og høre så trenger ikke så mange opplevelser.
Dere skulle bare vist hvor mange dufter her er, 1000vis av nye dufter. 
og det tar skikkelig langt tid å få snust seg igjennom alt.
Mange katter som streifer forbi her og markerer over alt, og alt må snuses og undersøkes.
Kattlegges som jeg kalle det når Kasper blir utålmodig og vil videre.



Så måtte vi jo fikse oss en ordentlig Nederlandsk minnebilde, 
med vindmølle og orangeblomster.
Og jeg kan mjau til dere at det var ikke ett enkelt oppdrag.
men masse folk og biler rundt oss.
og Kasper ville på do, ikke sitte i ro, kom en hund, en snikende sykelist, en barnehage, en lastebil som fløytet,
noe som gjorde at kasper stupte i fanget til mor og alle rosene motsatt vei.
Så det ligger mye pusejobb bak disse, tror nok alle som kom forbi lurte veldig på hva vi drev med borte på plenen.
og hvorfor mor lå på magen og kastet, både godis, og muser opp i luften.
Jeg bare er skikkelig fornøyd med at ingen kjenner oss  her!





 En pusepote og roser

Så til "disneypark" og besøke Donald Duck og hele hans familie, naboer og kollegarer, minst.
Kasper gledet seg skikkelig og var først ut av bilen, dro i vei først over parkeringsplass,
og bort til noen trær.
Da var han ganske trygt unna trafikken og alle bilene, synes han og hadde overhode ingen peiling om
hva som fantes på andre siden av både trærne og hekken.
Jeg hadde hørt disse lydene før og snuste meg i vei  langs hekken.
Kasper derimot var litt mer skeptisk og fikk sitte på skuldra til mor.

Han satte seg trygt bak meg og studerer pipsene borte på vannet, på trygg avstand. Ganske spennende synes han.
Det var de eneste jeg så, ikke noen oppe i trærne, bare borte på dammen.



Når pipsene så vi satte oss ned, begynte de å svømme mot oss, 1 pips, 2 pips, 3 pips 4,5,6,10,15-20 pips,
 og da kom det små fres bak ryggen min.
Kasper syntes ikke noe om å skulle bli angrepet av duckfamilien. 
og mente helt tydelig at dette var langt over hans komforgrense.

Og med de strengeste pusongeøynene satte han dem rett på mor,
og lurte nok på hvorfor vi hadde lurt han ut i dette andelandet fullt av kvekkende kattespisende små flytende monster.
Til Kaspers fortvilelse kom endene kvekkende nærmere og nærmere og han klorte seg vei opp på skuldrene til mor.
Hvor han kunne betrakte kvekkingen på tryg hold... 




Men som vanlig fikk han ikke gjemme seg lenge,
når de kvekkende duckene hadde funnet ut at det var lite med brødservering.
Svømte dem ut i dammen igjen og Kasper lot seg motvillig slites ned av mor sine skuldre, 
og la seg trygt bak meg i stede, med rosa fleecegenser rester i mellom alle klørne.

Det gikk helt greit, helt til Kasper oppdaget at det fantes en landpatrulje også,
som kom kvekkende rundt treet, tydeligvis misfornøyd med at vi ikke hadde med mat til dem, mente mor.
Kasper ålte seg rimelig kjappt opp i fanget til mor, 
og mente bakholdsangrepet til duckene var en rimelig sleip taktikk. Sikkert helt vanlig i pipsverden.



Kanskje vi satt ved damkanten i en liten time. Jeg prøvde å telle duckfamilien, men helt håpløst mange.
Noen kom skikkelig nært, og da prøvde jeg meg på en liten fjærsnus, men de hoppet kvekkende bort,
så snart jeg nærmet meg.
Kasper roet seg helt ned og slappet av. 
Men var nok lykkelig når disneybesøket var over.
Det er lov å være redd og ikke like ting, men det er god trening å lære å håndterere skumle ting også.
Jeg prøvde jo å vise han at endene var ganske ufarlige, kanskje han husker det en annen gang.
og blir mindre redd for slike ender ved en annen anledning.
For det kommer garantert en ny anledning kjenner jeg mor rett.
Bare akkuart nå er det mange nye ting for Kasper å håndtere, ender treffer vi nok hjemme også.


Etter mange turer i stallen sammen og uten meg, så er han blitt så tøff at han kan sitte sammen med oss,
helt avslappet og studere alt som skjer rundt oss.
Men liker ikke å få mulesnusing i pelsen sin, men kanskje en dag så blir han ennå tøffere.
Han har iallefall tatt store potesteg i rett retning, og blitt kjempeflink på kort tid.


Fått servert Nederlandsk kattegodis, ganske godt, men dere ser vel tydelig hvorfor Kasper alltid har matrester på nesetippen sin.
Han kunne slukt både innhold og posen om ikke noen hadde holdt i andre enden.
Men det falt i god smak, og det hadde tassen fortjent,

På kveldene er vi stortsett avslappet, skikkelig hvilemodus. Mange opplevelser, krever mye hvile.


Ny dag og nye muligheter med nyvasket snute, tilogmed.
En liten besøkstur med fotografering i showrommet til Happy House, som Yukon Hundeutstyr fører i Norge, og som selges i min nettbutikk.
Har ikke alle produkter, men tar inn dem som katterpusene vil ha.
Hadde blitt overfullt i pusongehuset om jeg skulle ha hatt alt dette, men kan i det minste skaffe det som ønskes.
Kasper vil nok ha kost seg i ett fjell av kattesenger.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA





OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Masse senger i alle farger, størrelser og fasonger, og etter noen produkter,
ble jeg lei av å prøveligge senger, sånn ordentlig lei.
Akkurat for tiden er jeg jo stallpus hos storkompis, og ikke penpus i pensenger,
så sa mjau og takk for meg og tok meg heller en runde rundt på egen pote.

Så da fikk Kasper trø til som modell en stund, han synes slikt er mer spennende en meg.
Villkatten, med snuten full av mat som modell- da er det håpe for alle.
Jeg var egentlig mest nyskjerring på om det ikke var ett eneste musehull i lokalet.
Alle hullene var delikate stoffer og fine farger, med de mykeste underlaget innafor.
altså bare kattehull over alt.







Denne stolen likte både Jeg og Kasper, så den kommer nok i nettbutikken til høsten når den kommer ut.

Men vi handlet ikke noe med oss hjem, men kan trygt anbefale mange av disse videre til andre kattepuser.
Leste det var noen som trodde vi gikk amok,,,, hallo, det var møbler, ikke mus!

Teltet ble Kapser favoritt, med god plass til oss begge to. Det kan vi ha med på tur i skog og fjell.
så det ble det eneste som ble med oss hjem i bilen.
Men det var spennende å se så mange kattesenger på en eneste plass.
Tror aldri jeg har sett noe slikt noen gang.

Tacokvelden, hadde vi ikke glemt. 
Men det var mange nye produkter som jeg aldri hadde sett.







Snuset gjennom alt, og fant vel ut detmest var kommet på plass, mens Kasper mjauet utålmodig på gulvet.
Først bilde av meg, så får han være med på slutten....sånn er det å være minst.

På kvelden fikk Kasper en liten overraskelse etter dagens nedtur i parken med endene,
sin egen lille pips.
Ikke helt fornøyd med gaven som han syntes grenset mot mobbing av andefobien hans.




Ny dag og ny tur til andeparken, og jeg hadde misforstått,
trodde jeg skulle få plukke meg litt andemat,
men det var vi som skulle gi endene mat. 

Ja og man er ikke på bilferie uten minst en punktering har jeg hørt, så det har vi fått unnagjort,



Jeg hadde overoppsyn med hjulreperasjon og inntok en masse frisk luft underveis, fra utsikten baki bilen.



Endelig kommet oss hjem, men helt dekk og gulerot til storkompis.
Lengste turen jeg har hatt for å hente gulerot!



Tidlig på dagen eller sent på kvelden passer best å dra på tur.
Midt på dagen er det ofte for varmt til å gå på turer eller sitte i bilen om, mor må stoppe noen steder.

Kasper spesielt som har veldig tykk pels, trives best innendørs på dagene.
Kun på morgen eller kvelden, men kan tusle rundt i stallen på dagtid, der er det kjølig og godt for han.
Det er helt annen tempratur ute her en hjemme.
Sikker på at det er derfor musene er så slappe her nede, alt for varmt til at dem klarer å løpe eller tenkte.

Men på kveldene er det passelig temperatur ute, både for meg og storkompis.
Storkompis synes også at det er godt å få komme ut, beite gress på kveldene, så da kan vi lufte oss litt sammen. 
Og jeg kan holde utsikt etter alle kaninene som hopper rundt her, ikke en eneste mus, men en drøss kaniner.

- rett og slett laget meg gode minner med storkompis, er jo ikke greit for meg å vite hvor lenge det er til neste gang vi treffes.


















OLYMPUS DIGITAL CAMERA







videosnutt: 



Feriemjau fra Jesperpus.

Reisebrevpotering 2

Alle har vist glemt å fortelle Kasper hva ferie er. 05.25 er han våken, som vanlig.
Alle ukerdager!, må være den sikreste vekkeklokken av alle.
og han gjør sitt aller beste for at alle andre heller ikke skal få sove.
Jeg gjemmer meg bak hodeputen og gjør meg nesten usynelig for at han ikke skal oppdage meg.
Så det er mor som må stå opp med morgenkvikke Kasper.

Mens jeg vet at ferietid er bedre til til å være sammen. og slapper av så mye som mulig med flokken min
Og gjemmer jeg meg bak låvedøra til mor,
kan jeg sove i timevis i fred og ro uten at Kasper klarer å se meg.


Ellers har vi mjauet stor misnøye med medbrakt klorestativ,
og etter at Kasper gjentatte ganger har brukt mor sine ben til å kvesse klørne på,
var første æren i dag å finne en dyrebutikk med ordentlig klorestativ.
Men nå var det jo ikke helt slik vi hadde ønsket oss engang,
vi ville jo gjerne ha ett som gikk helt opp til hustaket, men mange ligge plasser på,
ikke bare en pinne som nådde nesten opp til biltaket.

Eller har vi vært flere lufteturer i en skog med mange stier og innsjø.
Kasper er skikkelig fornøyd, for her er ikke en eneste oppoverbakke.
med all pelsen så blir det varmt nok å løpe på bortoverstier.

Så har vi hatt grunnkurs i snusing,
her er nemlig bare nye kattelukter og det tar evigheter og komme seg forbi hver eneste busk


I eikeskogen er skogbunnen dekt av gammelt lauv, skikkelig mykt å gå på.
Og smådumme muser som tror de kan gjemme seg under ett par lauveblad, og jeg ikke skal klare å snappe dem til meg.
På noen sekunder var første mus i kloa!




og innsjø med pips i alle fasonger og farger.
Langs kanten var det skikkelig med gress, så vi kunne snike oss skikkelig nært pipsen uten å bli oppdaget.
Men Kasper er en amatørsnik, og ble fort oppdaget av den ene pipsen,
som satte i ett skikkelig kvekk.
så pass høyt at Kasper holdt på å gjøre i pelsbuksene, mens han fløy som er virvelvind i retning mor.





Han satt trygt resten av turen på skuldra til mor, foruten når han så vi nærmet oss bilen, så spurtet han fremst på stien
uansett hvor mye jeg løp, så løp han fortere.
På bilturen hjemover stoppet vi å fikse litt mat, vi var alle skikkelig sulten.
og Kasper fant ikke godbitene sine blant handlevarene.
og lurte veldig på om det bare var handlet frukt og ikke en eneste pusegodis?

Ellers har jeg vært å sett på storkompis har drevet med pinnehopping igjen, det er lenge siden sist.
Kasper synes hestene er skikkelig skummelt, og gikk rett på rygg når han traff storkompis på stallgangen.
Han så akkuart ut som et menneske som besvimte av skrekk.
Jeg hadde vel kanskje glemt å mjaue til han at storkompis er en del større en småkompisen hjemme.
Mor måtte løfte Kaper opp og riste av han rusket i pelsen, men jeg tror det var for å riste liv i han igjen.
Han trodde kanskje det var selveste Tyrannosaurus rex han sto ansikt til ansikt med.


Jeg har iallefall vist, eller retter potert hatt han med på snusetur der storkompis bor.
Vist han alt jeg brukte å gjøre når jeg var like liten som Kasper, i gamle pusongedager.

Har prøvd å vise han andre hester på litt avstand, men han tør nesten ikke å se på dem en gang. 
Tror ikke Kasper kommer til å søke på noen jobber som stallkattmester når han blir gammel nok.

Så siden jeg har ferie har vi hatt 4 kurs i stjeling av godisposer. 
Noe som resulterte i en brakenden dotur ei natt. 
Men fekk bare beskjed at det var til pass for en snikende godis tyv.
Vel, magen kom heldigvis fort i orden,
og det var vel ikke uunngåelig at Kaper fikk med seg konsekvensene av kurset mitt.
For det føltes som om taket på reisedoen løftet seg,
og wonderbaumen som hengte på utsiden av dodøren,
den dro jeg posen helt av.
Forsikkerhetskyld.



Siden Kasper ikker liker storkompiser, så får han egne lufteturer.
Og gjerne på kaninjakt med maisåkeren, det har han vært skikkelig fornøyd med,
Selv om kaninen har hoppet lenge før Kasper kommer,
så ser han iallefall bakenden på dem når dem hopper inn i åkeren for å gjemme seg.
og snuse ferske kaninspor er sikker nok spennende for en fersking.







Så kan jeg ha storkompis helt for meg selv.





Videosnutt:


Feriemjau fra Jesperpus

GPS til kjæledyr, en smart liten dings

Endelig kan jeg mjaue at jeg har fått GPS tracker i nettbutikken min. 

Dessverre har det vært en del fram og tilbake med å finne leverandør, men etter å ha testet i et år, falt valget på Tractive sin GPS.
Dette er en av de minste GPS`ene vi har prøvd og som fungerer over alt hvor det er mobildekning.
Passer til katter, hund, håndvesker og andre ting som kan komme på avveie.


Her eneste dag hele året, og med høysesong om sommeren forsvinner eller rømmer alt for mange kjæledyr, i ett uoppmerksomt øyeblikk, avglemt dør, vindu, fra luftegård etc.
Det finnes mange grupper på nett, hvor det søkes etter tapte kjæledyr, og man finner fort ut at det er 1000vis av familiedyr som er på avveie.

Og for katteeiere med utekatt, er det katter som blir borte i ukesvis, på lange streiferunder.
Kommer hjem, spiser og hviler før det er ut på ny tokt.
Hvorhen går dem, hvor er de?

Noe katter kommer hjem mette, og kanskje lukter en annen parfyme enn hva matmor har hjemme.
Sannsynligvis har den kanskje valgt seg flere hjem, en til mat og en til kos?
Hvilket hjem har de valgt seg?

Hva gjør katten når den er ute, hvor går den, og hva jakter den. Hvor langt går den og hvilken naboer besøker pus?

Det er mange ting som kunne vært greit å få ett svar på,

To gode tips først:

  • Kastrert katten så blir den mer hjemkjær.
  • Idmerk alle katter, så er det lettere å finne eier om den kommer på avveie.




Litt info om funksjoner:

  • Målene på trackeren er:  41 x 51 x 15 mm og veier kun 35g
  • Batteri Varer opptil syv dager. Men påvirkes av ulike faktorer, for eksempel aktivitetsnivået, hvor ofte du vil trackeren skal sende signaler og hvor ofte du selv tracker via app, temperaturen og alderen på enheten.
  • Sikkerhetssone: Du kan definere en sikkerhetssone, et virtuell gjerde. Hvis kjæledyret beveger seg utenfor sonen, vil du motta en melding på telefonen din.
  • Fartsmåler: Om dyret f.eks. sitter i en bil, vises hastighet på skjermen/appen.
  • LIVEtracking: Se hvor katten din er akkurat i øyeblikket. 
  • Historie: Du kan på app se hvor katten har beveget seg siste døgnet og avstand.
  • Din egen posisjon: Du kan aktivere din posisjon og se hvor du befinner deg i forhold til kjæledyret.
  • Lys:  Du kan via appen aktivere ett lite lys på trackeren, så kjæledyret er lettere å finne i mørket.
  • Vanntett: Tåler fuktighet, 1 meters vanndypde/30 minutt
  • Batteriindikator: Både på mobilapp og pc kan du følge batteristatus og får også varsel på app om det er lav batteristatus.

Det  har vært avvik på signaler når jeg har vært innestengt eller er under tak av metall,  hvor GPS-signalene ikke er tilgjengelig.
Som regel beveger jeg meg rundt, og kommer f.eks. nært et vindu slik at signalet kommer utenom taket.
Uansett, etter en tid i bruk, kjenner mor igjen slike signal og vet jeg evt. er innestengt og kommer alltid å redder meg ut.


Trackeren må festes på kjæledyret, og jeg bruker strikkhalsbånd, for da kan jeg klare å smyge seg ut av det, om båndet går fast på grein/spiker ol.
Bare en gang har trackeren falt av i løpet at det året jeg har brukt den.
Vi har prøvd halsbånd med sikkerhetslås, men de vi har prøvd har utløst pga av trackeren,
så hos oss har det ikke fungert, men kan sikkert finnes noen som er bedre en de vi har prøvd.

Vi anbefaler ikke å bruke halsbånd med fast lås på katt.
Katter med halsbånd, må alltid følges godt med og være tilpasset.
Trackeren trenges ikke å brukes daglig.

Et fint hjelpemiddel å bruke for å lære seg kattens adferd utendørs, eller få svar på hvor katten befinner seg.
Og ikke minst kjekt å ha i begynnelsen, når man lar en katt få være utendørs, eller når man flytter til nytt bosted.

Lettere å finne katten om man vil ha den inne om natten, eller skal til dyrlegen.
Er man på hytta eller på tur/reise, kan trackeren være en ekstra sikkerhet.

Mange muligheter med andre ord :)

Men jeg anbefaler ikke å bruke en tracker, uten å følge jevnlig med på katten.med daglig tilsyn og helst flere ganger hver dag.
Altså faktisk se katten live.
Her trackes det jevnlig og følger opp at alt ser ok ut, om jeg er i bevegelser og innenfor område som som trygt å være.
Går jeg utenfor, kommer mor å følger meg hjem igjen.

Men så kan jeg ikke skryte på meg å være noen langdistanse katt, og er svært sjelden over 500 meter fra pusongehuset.


Trackeren fungere via mobilnett og har innebygd simkort med abonnement, og det finnes 3 ulike abonnement: 
Priser pr måned (pr. juli 2017):

Basic kr. 25,- (3,75 e)
Premium kr. 39,- (4,16 e)
Premium med Tractive Care kr. 48,- (5,16 e)

(Både Jeg og Kasper har Premium abonnement og er fornøyd med det.)



Med i pakken er tracker, ladeledning med tilkobling, 2 klips til feste på halsbånd, norsk bruksanvisning.
Ladekablen har usb, og kan feks. lades i bilen på tur.

Mer info finner du i nettbutikken her:  LES MER


Aktivering av trackeren hos Tractive sin hjemmeside, er gjort på få minutter og er veldig enkelt å finne ut av, 
uansett om man velger app på mobil eller på pc.
Du får din egen side, med passord og brukernavn, der kan du stille inn funskjonene som du ønsker.
Du kan også dele trackersporing med andre, katte, hest og hunde eiere og følge med hverandres familiedyr




Slik ser visning ut i mobil-app, både jeg og Kasper er godt synlige med egne bilder.
Så kan mor bare trykke på bildet for å velge hvem av hos hun vil sjekke.
Den blå prikken er mor.
Posisjonspunktet kan være noen meter misvisende, alt etter hvor mange forstyrrelser som er i veien for signalet.
Så det stemmer ikke alltid på cm, men det gir ganske nøyaktig beskrivelser.


Her vises de siste 24 timers spasertur, inkl. musejakt, hestebesøk, pipstelling og naborunde.



Pris på tracker er 599,- inkl. moms + porto.

I tillegg kommer altså årlig abonnement, som beskrevet i prislista lenger opp. 


Og klikk HER for å bestille :)

Mjau fra Jesperpus.

PS, fare for produktplassering på enkelte bilder.....

 

Gjensyn med Storkompis.

En  grunn for turen til Nederland,
var at jeg skulle få lov å treffe min gamle venn Storkompis igjen.
Han flyttet fra Norge for 2 år siden, 
og det er like lenge siden vi har snust på hverandre.

I 2014 og 2015, når jeg var 1 og 2 år,
var jeg sammen med storkompis nesten hver eneste dag,
da var det pelsrufsing, 
og krybbekos som gjaldt.
Og noen ganger hadde jeg gulerot med til han i sekken min,
det var yndlingsgodbiten hans.
Storkompis er en skikkelig spreking,
500 kg med fart og hopp,
men når jeg, 5 kg med rufsepels
er sammen med han, er han veldig snill og forsiktig.
Her kommer noen få bilder av oss,
fra den tiden storkompis og bestevenn bodde hjemme.








OLYMPUS DIGITAL CAMERA






En soldag i juni 2015 reiste storkompis og bestevenn til Nederland,
Den gang viste jeg ikke at det skulle gå lengre en 2 museår,
før vi skulle treffes igjen.

I boken står det litt om meg og bestevenn, og hvor gode venner vi var,
eller er selvsagt,
det er bare at vi treffes veldig sjelden.
Ting er ikke helt som før, men jeg blir skikkelig glad når han dukker opp,
så blir jeg litt trist, når  jeg oppdager at han har reist.
For vi katter føler savn, på en måte litt vondt inni meg, litt vanskelig i mjaue om.
Men det er liksom ikke så gøy med musefangst en gang
og noen ganger kan jeg ligge i sengen hans å sove i både 1 og 2 dager.
og ikke har jeg særlig lyst på mat heller.
Mor kommer innom sengen med noen godbiter iblant og litt ekstra kos.
Så forsvinner det litt etter litt.
Nå er jo Kasper i hus, da  er det jo nesten ikke fred å få.


Men uansett om det går månder eller uker mellom hver gang vi treffes,
så kjenner jeg han alltid igjen.
Vi katter har nemlig god husk, spesielt gode minner, men også dårlige minner.
Bestevenn og storkompis er defintivt GODE minner.

Nå skulle jeg iallefall få treffe storkompis igjen.
Ville han huske meg etter 2 år og 1 måned?
og ville jeg kjenne Storkompis igjen etter så lang tid?
Ville han være slik som før ,med å puske meg i pelsen og passe på meg i krybben sin?
Ville jeg kanskje bli redd eller skeptisk med en så stor hest tett innpå meg igjen?

Endelig, tenk å få stå snute mot mule med storkompis igjen.
det som virket uendelig lenge til,
ble plutselig ett øyblikk.
Ett øyeblikk som sto stille i sekunder og minutter,
men sannheten er at ett godt vennskap blir aldri borte.
uansett hvor lenge man er borte fra hverandre,
er alt akkurat som før.
Også for katter og for hester,
vennskap på tvers av størrelse, og art.
ett vennskap er det viktigste man har, uansett hvem man er.













Etter masse mulekos og pelsrufs, trodde kanskje Storkompis fortsatt ikke sine egne øyner.
At krybben hans igjen, var fylt med hans lille orange pelsvenn.

Kloke og tankefulle øyner!







Videosnutt:

 


Mimremjau fra Jesper som koser meg med gamle kompiser.

Tidlig kastrering, allerede fra 12 ukers alder hadde vært en pote i rett retning.

 Jeg og Kasper ER KASTRERT OG STOLT AV DET!
 din katt burde også være kastrert og idmerket.
så du som eier være  en stolt og ansvarsfull katteeier.

I DENNE BLOGGEN KOMMER DET BILDER AV KATTER SOM ER SYK ELLER SKADET, ALLE FANGET INN AV  DYREVERNORG.

Disse ligger sist i bloggen! Takk for lån av bilder



 

Jeg får mange spørsmål om kastrering/sterilisering (heretter kun kalt kastrering).

Kastrering: Man kastrerer både hun og han katter. Ved kastrering så fjerner man de kjønnsproduserende organene som setter i gang hormonproduksjon i forbindelse med kattens løpetid. Hos hunnkatter fjernes livmor, eggstokker og eggledere. Hos hannkatten fjernes testiklene. Ved kastrering unngår man mange av problemadferdene som kommer i forbindelse med hormonelladferd, og man får triveligere katt og kattehold.
Sterilisering: Da "klipper" man bare over eggleder eller sædleder og kjønnsdriften vil være som vanlig. Problemadferd i forbindelse med løpetid vil fortsatt være tilstede.   
                                                                                                                                 meg selv under kastrering                                                  

-og for å ikke glemme alle  meldinger fra overarbeidet, fullbooket og fortvilte frivillige i dyrevenorganisjoner som bruker alt sitt økonomiske overskudd og fritid på hjemløse og syke katter og kattunger i disse sommermåndene..

Dere vet det finnes ikke villkatter i Norge, men hjemløse katter, katter som kommer fra ansvarsløse hjem.
Fra hjem som ikke gir katten det livet vi fortjener, mishandler, vanskjøtter, dumper, unnlater å kastrerer eller idmerke kattene sine og gir oss det vi trenger for å leve ett fullverdig katteliv sammen med menneskefamilien vår. 
Noen få katter forvillet seg bort på uheldig vis fra gode hjem, men de er i fåtall.

                                                       kasper som liten kattunge
Kasper, min lillebror er ett resultat av ukastrerte hjemløse katter, han vil alltid bære med seg sine arr fra oppveksten som hjemløs i en jordhule med sin mamma og kattesøsken. I søskenflokken var det også kattunge som var født med defekt og måtte avlives. 
Heldigvis ble denne kattefamilien oppdaget og fanget inn. og fikk nye hjem-

Vi katter er det mest populære familiedyret, ca 750 000 tusen katter finnes rundt omkring i Norge.
og ca 100 000 er hjemløse katter, dvs ingen andre familedyr er så vanskjøtet som katten.
Tenk om det hadde vært 100000 løse hester eller hunder, det hadde aldri blitt godtatt, men hos oss katter er det på en måte akseptert fordi vi bare er en katt.
NEI og atter MJAU det heter ikke bare en katt lengre. Vi katter har like mye behov for stell og omsorgsfulle eiere som alle andre familiedyr.

Hvert år fødes 60 000 kattunger, og tenk det, første leveåret  så dør 40 000 av disse kattungene.
Kun 20 000 kattunger lever videre, enten i ett harmonisk kattehjem. eller klarer seg selv gjennom en strevsom hverdag som hjemløs, så lenge det varer. Tilslutt er disse også en del av en trist statestikk, ikke lykkelig i ett omsorgsfullt hjem. Noen kan leve noen år før dem dør utendøre og hjemløs, av sykdom, skader, sult eller frost.
-Skal man bare godta at 40 000 kattunger dør første leveåret?



Dette skjer i Norge, ett iland, et av verdens rikeste lang, med alt av informasjon lett tilgjengelig,
alikavel er det  INGEN dyr som har så mange myter, fordommer og misforståelse som oss katter.
Alt for mange katteeiere har for lite kunnskap om katter, før de får en katten i hus. 
Selv om vi katter ikker så store, så kan problemene bli store om ikke eiere har nok kunnskap,
og iallefall om kattene ikke blir kastrert tidsnok, og gjerne idmerket i samme slengen.

Og de mest vanlige problemadferdene i kattehjem, som lager ubehag for både katt og eiere,
er markering og uro fordi vi katter blir kastrert altfor sent.
kjønnsmodning er kommet i gang og hormonene gjør oss katter rastløse og frustret..
Frustrasjoen må få utløp, når ikke eierene skjønner problemet.
Utløpet kan være markering, biting, sinne, uro, kloring osv.
Og hvor eierne kan finne på å straffe oss,
men ikke skjønner at vi gjør dette fordi vi ikke har det bra, og eierene ikke skjønner våre behov.

Det er mange myter og mjau når en katt er kjønnsmoden det er ingen FAST regel for kjønnsmodning hos katt.
Katter kan bli drektige allerede rundt 4 månders alder, altså mens de i grunn er bare kattunger selv,
variasjonen på første løpetid ligger på mellom 4 til 12 mnd.
Den lille kattepusen blir reglerett voldtatt av store dominante hankatter,
ikke sikkert bare en, men flere hankatter, om man bor i strøk med stor kattetetthet. *
Selv om det er ett dyr, føler det smerte og ubehag som mennesker.
 Dette er ikke noe man ønsker sin lille katt skal gjennomgå, garantert!

Det samme gjelder hannkatter, den dagen kjønnsmodingen er i gang blir den rastløs og instinktene tar over mange av handlinger til katten.
Dermed har du fått en katt som markerer rundt i nabolaget og skaper mye irritasjon.
En katt som stadig er i slåsskamp og skaper mye uro og blir fort en upopulær katt blant folk og andre katter,
dessuten  bidrar den til negative holdninger til katter og kattehold.
Selv om du kanskje er stolt av at katten din er en slåsskjempe, så er det ikke slik en katt tenker,
den er stresset og sliten mentalt og fysisk av å kontrollere territoriet, og av skader.

En hankatt produserer lang flere kattunger enn en hunkatt,
så selv om det ikke er du som hankatteier som blir sittende med kattungeproblematikken,
så er det du som er faktisk bidrar til hjemløs problematikken i katteverden, *
-en menneskeskapt kattetragedie.


 

Det finnes mange myter og holdninger mot å kastrere katten sin, alle disse er gammeldags  kunnskapsløse holdninger hos katteiere.
Feks:

  • Kattepus har godt av å få ett kull for å bli voksen, utvikle seg o.l. Bare tull! Dette er bare påfyll av kattunger i ett overfullt marked og hjemløse katter. Ingen katter trenger kull for å bli voksne.
  • Risiko ved kastrering. Fra den dagen man skaffer et kjæledyr, vil man kjenne på hele følelsesskalaen fra glede til sorg. Skal man skåne seg selv og utsette katten sin for ubehag?
  • Kult at katten banker opp naboens katter. Tror neppe katten synes det samme. Dyr gjør ikke slikt for det er kult, forteller mye om katteeiers holdninger.
  • Den blir fet og lat. Katteeier skal gi den riktig typer fôr tilpasset alder, rase og aktivitetsnivå. Fedme kommer som hos folk av feil kosthold og for lite mosjon. Etter kastrering anbefales det å gi fôr som er tilpasset kastrerte katter.
  • Menn lider, med tanken på dens hankatt skal kastreres, føler med dens kjønnsliv og drifter. Men disse mennene lider ikke med tanken hva dem utsetter katten med av slåsskamper med påfølgende skader og veterinærbehandlinger, ikke minst hva et slik liv gjør med en katt mentalt. Ei heller hvor mange kattunger som settes til verden med uviss fremtid og lidelser.
  • Dyrt. Tenk over dette før du skaffer deg katt, sett av penger,  og en del veterinærkontor er flinke til å kjøre kastreringskampanjer, sjekk pris på ulike veterinærkontor, store prisforskjeller. Kastrering av katt er en ganske vanlig og omtrent daglig rutine for mange veterinærer. «Pote opp» for veterinærer med kampanjer og som kastrerer kattene tidlig nok.
  • Redd for at katten skal dø under inngrepet. Sjansen er minimal, og i forhold til all risiko og lidelser man utsetter katten sin med å ikke kastrere, så er det verd det.
  • Bruker P-piller. Er ikke 100 % sikker. Kanskje du glemmer å gi tabletten eller katten kaster dem opp. Stor fare for kreft i jur og reproduksjonsorgan, livmorbetennelse kan forkomme, med dødelig utfall.
  • Noen av veterinærene vil ikke kastrere katter før dem er godt utviklet, dvs snart voksen. Og det aldri enkelt eller forklare en veterinær at man har gode argumenter for tidlig kastrering.
  • Katten er så søt og snill, det vil jeg gjerne videreføre i ett kattungekull. Men avl er ikke slik at det du ser med øyet, er det som arves videre. Alle kattunger er søte og alle kattunger blir voksne i løpet av kort tid. Genetikk, avl og arv er et komplekst tema og studie. I andre raser og dyr brukes det generasjoner og stor kompetanse å avle frem ønskede individ. Og tro at akkurat din katt viderefører til sine kattunger akkurat de egenskapene du ønsker, er som å tro på julenissen. Kattungene vil få like mange gener fra sin far, fra sine besteforeldre, oldeforeldre.
    Kanskje dem ikke får noen av genene fra sin mor som du ønsket. I tillegg hva vet du om helse og sykdomsstatusen i flere generasjoner bakover, på huskatter finnes det ikke helseregister, og på lik linje med alle arvelige egenskaper så er det mange arvelige sykdommer, noen sykdommer/helsesvakheter vises ikke på kattungestadiet, men utvikler seg utover livet.
  • Jeg har gode hjem til kattungene. INGEN kan påstå at dem har sikre gode hjem for et helt kull i 10-15 år frem i tiden. Fremtiden er forsatt for vanskelig å spå.

     

Vi ønsker at kattene skal kastreres tidligere, allerede fra 12 ukers alder, 
 både av egen erfaring, og fra ulike organisasjoner som får kattungene kastrert fra 12 ukers alder,
før dem får ny hjem, er erfaringene positive.
Og det ville være en sikkerhet for organisajonene at katten faktisk blir kastrert.
Vi vet at utenfor Norges landegrenser praktiseres mye mer tidlig kastrering, og med positive erfaringer.
Om man hadde fått kastrert kattungene allerede før dem skal skifte hjem,
hadde svært mange uhell vært unngått. 



Tenk om:

  • Om alle dyreorganisjaonene hadde levert kattungene ferdig kastrert, da hadde ikke disse bidrat til flere hjemløse i sine nye hjem, selv om dem skulle havne i hjem som ikke tok ansvar.
  • Om så mange som mulig av private kunne solgt sine kattunger videre, ferdig vaksinert, ormekurbehandlet, idmerket og kastrert. Da hadde man vist at disse kattungene fikk en bedre oppvekst.
  • Om mattilsynet kunne ha endret sin anbefaling om "kastrering så tidlig som mulig" til å fulgt dyreveldferdsloven å "tillatt kastrering når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. - å dermed anbefalt kastrering fra 12  ukers alder av hensyn for å bedre kattevelferden i Norge. Kanskje det hadde vært lettere å fått veterinærene til å etterkomme ønske om tidligere kastrering?
  • Om mange flere dyrleger kunne kastrert kattene fra 12 ukers alder, ikke tviholde på 2 kg eller 6 månder. Det finnes også de dyrlegene som vil ha kattene både tyngre og eldre før dem kastreres, Ennå dyrlegene burde vite hvor stort problem det er med hjemløse katter i hele landet.

    Det er vel på tide å prøve noen tiltak som kan virke, en bare å skrive anbefalinger hele tiden.
    Katte eiere må kunne pålegges idmerking som mange andre dyreeiere er pålagt.

    -og får man ned alder til rundt uker på kastrering, vil det være mange katter som får ett bedre liv,
    og dermed heve kattevelferden mange hakk i ett av verdens rikeste land.

     

Forsøk viser seg nemlig at det kan være mange fordeler med tidlig kastrering,  og ikke funnet tydelige bevis for bivirkninger/helseproblem relatert til tidlig kastrering. 

Forsøk med tidlig kastrering er erfaringen at det var gunstig, og kattungene kommer seg mye fortere etter inngrepet. Veksten ble ikke hemmet, derimot tok det lenger tid for beinveksten stoppet, så kattene ble heller større. Så myten om tidlig kastrering gir små katter stemmer ikke.
Et punkt som bør være viktig for dem som ønsker at katten skal være et koselig kjæledyr, er at ukastrerte katter er mindre kjælne og mer aggressive enn  katter kastrert i  ung alder. Bare det er en veldig god grunn for å kastrere katten tidlig. Det er med på å gjøre katten til ett mer harmonisk familiemedlem.

(Det vil alltid være unntak, men det er ikke unntakene vi er ute etter).

Vårt inntrykk er at katter som får gå igjennom kjønnsmodning, også endrer adferden. Dem blir mer selvstendige og mindre samarbeidsvillige og gjerne en god dose ufokusert.på sin menneske familie og mer opptatt av andre katter.
 


Jeg hadde nok aldri vært den pusongen jeg er i dag uten å bli kastrert tidlig nok,
ønsker dere en trivelig katt som familiemedlem, kasterer den så tidlig som mulig.

Den norske veterinærforening mener:
? Katter bør i mange tilfelle kastreres:
? For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
? For å unngå streifing og urinmarkering.
? For å unngå skader som følge av slåsskamper.
? For å redusere spredning av virussykdommer som FIV(Felint immunsviktvirus) og FelV (Felint leukemi virus)
? Kastrering innebærer:
? Kirurgisk fjerning av gonadene (testikler eller ovarier).
? Disse dyrene mister forplantningsevnen og produksjonen av kjønnshormoner opphører.
? Tidlig kastrering er å foreta en kastrering før katten er kjønnsmoden.
? Kastrerte hannkatter har økt risiko for urinveisproblemer.
? Alternativer til kastrering:
? Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f eks p-piller).
Langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.
? Tidlig kastrering (kastrering før kjønnsmodning):
? I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder:
? Det er grunn til å være ekstra aktpågivende ved valg av anestesimiddel til så unge dyr.
? Det anbefales gode faglige prosedyrer og rutiner ved operasjoner på unge dyr og nøye overvåking under og etter operasjonen.


Her kommer noen bilder fra katter, som har lidd i hjemløs tilstand, ett resultat av ukastrerte katter!


Ofte blir det funnet langhårete katter fulle av klumper i pelsen, noen har så store klumper at det er smertefullt å bevege seg, hvert eneste steg er en smertefull opplevelser for katten. Ser du en langhåret katt med sammenfiltret pels. Ikke overse pus, men send inn bekymringsmelding til org som jobber med katt.

Mange hjemløse katter lider av tannsykdommer, det er like smertefull for pus som for deg om du har tannverk. 
Disse kattene har så vondt ot det er vanskelig å både fange og spise mat, og lider en sakte med sikker sultedød i smerter.

Svulster er ikke uvanlig, mange blir dessverre oppdaget for sent.


Byller og store infeksjonsår etter skader feks kamp med andre katter. Mange katter går rundt med slike og blir gradvis sveket, kanskej dem klarer seg gjennom sommeren med lett mattilgang, men verre blir det når kulden og mattilgangen minsker. Og jeg kan si at dette er langt vondere en flis i fingeren.

Katt med mastcelletumor levde godt i fosterhjemmet men døde etter en tids behandling.



Tusenvis av kattunger ender som dumpet og hjemløse, fordi folk ikke kastrere. Mange frivillige våker døgnet rundt 1000vis av slike små fine nøster som hadde fortjent en bedre start i livet sitt.

En stor del av kattene som fanges inn, lider av ulike smertefulle øyesykdommer. noen blir helbredet, noen forblir blinde og andre må amputere øyet.



Kløyd  kjeve med betennelse. Levd ute i måndesvis før den kom inn til dyrevernorg og fikk hjelp.

Ulike sårskader med betnnelser er vanlig hos hjemløse katter som kommer inn.



Skikkelig betent pote etter slåsskamp, heldigvis slapp denne pusen amputasjon.

En ødelagt hale på katt som gikk ute altfor lenge for den fikk medesinsk behandling.

Dette er hverdagen til mange friville i dyrevernorganisasjoner, og hverdagen til mange av de 100 000 hjemløse kattene i Norge.
Vi katter hadde fortjent strengere og mer virkningsfulle tiltak.

Jeg tror at å senke kastreringstidspunktet og pålegge idmerking er ett steg i rett retning for ett bedre katteliv for mange katter.
og heve kattevelferden i Norge.

Mjau fra Jesperpus,
-som er bekymret over alle kattelidelelsene, vanskjøtelser, dumping og kattemishandling  som også kom i sommer, mer enn noen gang!
 

På reisepote til det store utlandet.

Så var dagen kommet, reisen til fremmende museriker i det store utlandet.
Nederland, der min tobeinte bestevenn bor, sammen med Storkompis, 
en skikkelig stor hest, så stor at neseborene ser ut som to store musehull.
Disse to var jeg sammen med hver dag når jeg var litt yngre,
da de bodde hjemme sammen med meg.
Bestevenn har jeg truffet noen ganger når han er hjemom på snarbesøk.
Men storkompis har jeg ikke truffet på 2 år.
Litt spennende om vi kjenner hverandre igjen, etter så mange år.


Alt var pakket og klar tidlig på morrakvisten,
så det var bare å sette snuten sørover.
Tut, mjau og kjør!

Ja helt til Kasper oppdaget at doen hans manglet sand, 
ikke så mye som et korn lavendelduft.
Det var jammen avglemt. viktigste av alt for Kasper.
Dermed var det bare å få sjaføren til å stoppe på første sjappa som kom langst ruten,
og mor løp inn for oppfylle Kasper nødvendige behov.


TIl Kasper skuffelse var dem utsolgt,
og han må klare seg med en uten duft denne gangen.
Så vi hadde stor diskusjon og mjauing om han kommer til å klare å gå på do i feil sand. 
Noe han selv mener det ikke kommer til å gå. 
Vi har nemlig egen reisedo, skikkelig purrfekt greie.
En skikkelig eske, med do inni,
egen katteluke, med lekkert forheng,
og siden Kasper ikke fikk rett duft på sanden, 
hadde mor kjøpt duftedings og hengte utvendig ved døren., som trøsteduft.
Må jo være likså greit som duftesand.
Jeg tok meg en rask inspeksjonrunde og godkjente den.


Jeg ville ha en luftetur ut,
og gjorde mitt nødvending ærend i en vakker blomstereng.


Tilbake til bilen, hadde mot ordnet med fersk reker, som vi liker alle sammen,
det ble en liten rekepiknikk på oss alle ute på plenen i varm formiddagssol..
Og i kjølebagen hadde mor ordnet drikke.
Vil jo helst ha vannet avkjølet,
så det virker frisk og fersk og vi drikker mye mer vann på turen og i varmen,
 så genialt med en slik kjøleboks i bilen.











Kasper måtte inn på ny sjekkrunde, etter at det var kommet påfyll av sand.

Så var vi klar til å komme oss over til utlandet,
Først innom tollen en snartur.

Mens mor var innom tollen med passene våre, en veldig hyggelig mann som vi fikk bare beskjed om å ha en flott ferie og god musejakt.
og at det var fint alle papirer og vaksiner var helt i orden. 
Men vi fikk ikke lov å ta med musefangster hjem.
Da var det bare å kjøre inn i Eu, 
ingen flere grensestopp, kun om det var ekstra grensekontroller selvsagt. 
HER KAN DU LESE OM ALT VI MÅTTE ORDNE FØR REISEN





"Sverige" her kommer vi pusende  i full fart!!

Sånn omtrent langt langt innover i Sverige, ble både bilen og Kasper sulten,
så det var tid for potestrekk og lunsj for alle igjen.

Reker servertes fremme og våtfor bak i bilen,
så jeg spiste forrett fremme og gikk bak og inntok hovedretten. Våtfor med vann.
Så kunne jeg ta snutevasken mens Kasper fikk restene

Så ville jeg ute en tur, mens Kasper syntes det var så mye bråk utefor, og ville sitte i bilen.




Mor delte av lunsjen sin med all pipsen, masse pips, skikkelig store og passelige munnfuller med veimat.
Dem bråkte og slukte mor sin mat, værre en Kasper i matfatet. 
Kranglet gjorde de også, det var ganske kjent.
Kasper får titt og ofte en poteklask når han stjeler for mye av min mat.
Kasper som satt i bilen oppdaget også all pipsen utenfor, 
og ble straks veldig nyskjerrig på pipsene, så vi gikk tilbake til Kasper, 
med pipsene på slep, de ville gjerne ha mer mat.


Mor og Kasper matet og studerte pips. Kasper synes det var skikkelige spennende,
så nære så mange pips på en gang.
Han ble helt skjelven av opplevelsen, 
plutselig hadde han glemt alt bråket fra trafikken og hang ut igjennom bilvinduet og hakket tenner
med struttende værhår, skjelvende kropp og viftende hale.



Mens de var så opptatt av pipsene, snek jeg min inn på reisedoen en kjapptur.
Mor lurte på hvor jeg var blitt av, og snek i dodøra,
Jeg syntes var unødvendig og frekt å forstyrre andre på do,
burde ha banket på først!

Kasper sov gjennom hele Sverige, bare oppe i lunsjen.
Og han fortsatte å sove gjennom Danmark.
Måtte vekke han så han ble med på en spasertur i en park,
full av jordrotter eller noe andre småkryp.
Plenen var full av hull, og Kasper ble skikkelig våken, og gikk fra hull til hull og snuste.
Slik plen skulle vi ha hatt hjemme også.








Tyksland sov Kasper, han sov i grunn hele turen.
Tror han kunne kjørt til månen og hjem igjen, og hadde sikkert sove hele turen. 
Han fikk jo ikke med seg noe som helst annet en når jeg vekte han, 
for å få han med ut på luftetur.
I Hamburg, sånn midt på natten, hadde vi en lang stopp, med luftetur, mat og kos. 
Før vi dro til Nederland, da var neste stopp hos bestevenn.
Mange land og kilometer, med for Kasper var det bare en skikkelig lang middagslur.


På morrakvisten var vi fremme, og aller først kjøre vi til en park.
Så vi fikk en ordentlig spaser og snusetur for å få reisen ut av potene og strekke godt på beina.
Noe iallefall jeg trengte.
Kasper derimot var ikke mye sliten eller støl.
Han hadde liggesveis i heile pusongepelsen, på alle sidene sine.



Altså, her er ingen dyr som hjemme, 
andre insekter, kaninene hopper over alt, store pips og i nabolaget er det ikke kyr men store bøffler.
Men hos storkompis, er det pips, akkuart slike fine gråpips som hjemme, Hurra! purrfect.


Og storkompis da, tenkt 2 år siden vi har truffet hverandre,
snust på hverandres snute,
storkompis som koste seg i pelsen min,
jeg satt i krybben hans og holdt han med selskap.
-Tror du han kjente meg igjen?, om jeg turte å hilse på han? Det skal jeg mjau om senere!





Men bestevenn kjente jeg igjen.
Og tilogmed Kasper syntes det var stas å treffe han igjen. 

En liten videsnutt fra reisen:



 
Reisepotering fra Jesperpus

HER KAN DU LESE OM FORBEREDELSER FØR UTENLANDSREISE, vaksine, rabiesvaksine, flåtthalsbånd mm.

 


 

Kasper har fått grisebank, delux!

Ja du leste riktig, Kasper har fått grisebank, og det var ikke av meg!

Selv om vi har passet på Kasper hele tiden,
og selv om vi bor på en avsides plass, med få andre katter,
så kom det en ukastrert mons forbi.
Den har vært her noen ganger før, og er ca 1 år yngre enn meg.

Stortsett så er den kun innom her om nettene. å sniker,
fordi jeg har jaget den nedover veien flere ganger, så tror nok den har fått litt respekt for meg.

Men derimot denne spragletet lille ypplingen, fant det for godt å gi Kasper en skikkelig omgang med juling.
På Kasper sitt territorie.
Når jeg var på musejakt hos naboen, og de andre var inne.
Midt på dagen.
Typisk ukastrerte monser, hele verden skal dem eie, og alle skal kues. 
og skikkelig dårlig gjort å banke opp en som er mye yngre enn seg selv.

Selv synes jeg det er skikkelig ufint å komme hit å bare ta seg til rette,
og i tillegg gi Kasper så mye juling.

Selv om Kasper prøvde å forsvare seg, så ble han kanskje utrygg i en slik ubehagelig opplevelse,
på en plass han skulle være trygg og hvor vi andre skulle ha passet på han.
Men heldigvis har vi trent på å løpe inn,
når ting blir skumle,
og det gjorde Kasper ett iherdig forsøk på,
 å komme seg i sikkerhet.
selv om Monsen var etter han med tenner og klør

Som gang etter gang fløy rett på Kasper.
Den forfulgte Kasper helt opp på terassen og sperret Kasper inn i ett hjørne og gikk på han som en bokser i bokserringen,
som gyver på en motstanderen som ligger nede.
Kasper ble så redd, fortvilet og skremt at han rett og slett gjorde i fra seg, griset ut pelsbuksene og den staselige halen sin i redsel.
og Kasperpels lå strødd utover alt.


Kasper er ca 9-10 månder, og fortsatt ikke i stand til å forsvare seg ute i den harde katteverden.
Tenk over det neste gang dere anbefaler at kattunger bare skal slippes ut fra 3-4-5 månders alder.
Kasper kunne like godt ha blitt så skremt og redd, å løpt helt motsatt retning.
Eller kanskje monsen hadde jaget Kasper ut av sin eiendom, så Kasper ikke hadde funnet veien hjem igjen.
Det er IKKE bare retningssansen som skal utvikles og trenes opp, men også at katten skal ha nok selvtilltitt og styrke til å takle slike opplevelser.
Ikke alle katter er like hyggelige med hverandre, og nok en grunn for å kastrere katten din. og kastrere den tidlig nok!
Katteverden kan være en hard utfordring for de yngste kattene, eller de med lav rang.

Din ukastrerte katt kan lage trøbbel og ubehag for andre, mennesker og katter, uansett hvor er søt og snill den er hjemme.
Din ukastrerte katt slåss og jager andre katter så dem kommer bort hjemmefra, eller skader som må veterinærbehandles.
Din ukastrerte katt markerer på andres eiendom, og gjør seg upopulær og uønsket. - er det hyggelig å ha katt som andre skal irritere seg over?

-Hadde du kastrert din katt, tidlig nok, sa hadde den sannsynligvis ikke løpt rundt i bygda å laget kvalme i form av markering på andres eiendom og skader på andres katter.-

Mens du, en uansvarlig katteeiere, kanskje har  fylt vann i skåla, og har tørrfor fra nærbutikken stående klar, tilfelle din ukastrerte slamp slumper innom hjemme en eller annen gang i løpet av dagen eller uka. 

Så har vi måtte ta vare på Kasper 24 timer i døgnet i flere dager.
Han har ligget å gjemt seg  i ett hjørne på stua, redd alle, tilogmed redd mor.
Det er ikke alltid det bare blir sår og skader, men psyken kan ødelegges hos unge katter eller katter lav i rang.
Disse kan ikke bare syes eller vaskes ren. Dem er langt mer krevende å behandle.
Heldigvis er ikke  Kasper redd meg, så han kom fram fra gjemmestedet sitt i stua, når han hørte at jeg spiste mat, da kunne han spise sammen med meg, og føle seg trygg.
Selv om han kikket både bak og til sidene når han kastet seg sulten over maten, for å være sikker på at ikke monsen kom.

Ute kunne han ikke være, stakk bare å gjemte seg.
Og var redd for alt.  Jeg måtte hjelpe mor med å lokke han frem, bli med han inn.
Vi måtte bruke tid sammen med Kasper, alle sammen.
Hele døgnet.
Kan vel trygg si at Kasper har hatt lynkurs disse dagene, i alt han har vært gjennom tidligere.

Så han så fort som mulig skulle finne tilbake til tryggheten og roen sin.

Heldigvis var kompis hjemom en snartur, som er litt fremmend for Kasper. 
Så da ble det tur og masse oppmerksomhet, ingen mulighet for å gjemme seg bort.


Dra ut på tur, ble på en måte litt for å lufte hode til Kasper. Gjøre ting han synes er hyggelig, utenfor hjemmet. 
Det var jo hjemme han ble angrepet.



På tur kunne vi gjøre slike vanlige ting, som vi bruker. Og Kasper kunne nullstille seg helt.
Her kunne han også gjøre vanlige ting, som han bruker.
Slappe av i sekken, snuse rundt i lyngen, tasse i vei på stien, sitte høyt høyt oppe på sekken med kattetisk utsikt.



Snuse etter årest små hoppende ferske småfrosk i myra.

Gå på tur med kompis, helt først og stolt på stien. Skikkelig mestring og selvtillitten er på tur tilbake.



Men jeg vet nemlig akkuart hvordan Kasper har det når han ikke har det helt greit.
For sån helt plutselig uten forvarsel,
ble jeg dratt ut av museskogen og i huioghast til veterinærkontoret.
Siste vaksinen før sommerferien.
Det var overhode ikke populært, og det tror jeg alle på veterinærkontoret fant ut, at jeg syntes.
Det var bare å klore seg fast på det svarte bordet, puste dypt med pusongemagen,
mens jeg hørte veterinæren gjorde i stand dagens sprøyte.
Jeg kan alle lydene, skuffen åpnes, emballasjen rives opp, sprøyten fylles opp,
og bestemte skritt mot det svarte bordet, hvor jeg har klørne mine minst 3 cm ned i bordplaten.




Men heldigvis er mitt ubehag over på to små sekunder, og vel ute i bilen, er alt glemt.
Lykkelig vitende om at det er ett helt museår til neste gang, håper jeg.

Vel hjemme var det bare å ta opp en strålende musejakt hos naboen. Må si at denne musen hadde jeg fortjent.
Igrunn synes jeg dyrlegene kan begynne med å gi mus i belønning, i stede for de tørre godbitene dem har,

Etter at Kasper har vært litt borte på tur, måtte han være inne resten av tiden.
Bare gjøre kasperleker, eller så fikk han sitte i fanget å slappet av hos kompis.
Akkurat slik det var når Kasper flyttet hit, hele tiden var noen sammen med han. 




Å være liten å redd er ganske strevsomt, da er det godt med en trygg armkrok å slappe av i.





Etter et par dager med andre aktiviter, og Kasper var roligere inne, fikk han lov å være med meg ut,
Men med sele, og ett lite bånd, så mor stoppet han i fra å løpe å gjemme seg,
men måtte gå til mor hver gang det ble skummelt.
og Mor var sammen med Kasper, når jeg skulle gå på litt lengre inspeksjonsrunder.
Så han fikk utforske litt i hagen, i sitt tempo, og med godbiter gjemt i gresset.


Jeg tok han med meg på en lang musejakt nede i Tigerskogen,
det tror jeg han nok synes var veldig stas.
og når Mor ropte på oss, var Kasper den som løp først hjemover.
Det ser heldigvis ut som Kasper er kommet seg over skrekken, etter noen lange slitsomme dager med hjelp til komme seg over en slik ubehaglig hendelse.
men jeg er mye sammen med han ute og passer på han, hver eneste dag.
Hadde menneskene  vært så slem med andre som den monsen var med Kasper, hadde de måtte i arresten,
det synes jeg puseeiere som ikke tar vare på sin katt også burde,
rett i pusearresten med de,
der kan de snekre musefeller og pipskasser

En kastrert katt er en lykkelig katt, i ett hyggeligere nabolag.
*En kastrert katt er til mindre ubehag for alle andre.
Vær en ansvarlig katteeier og Kasterer katten din i dag.
Slipp aldri ut en katt før den er kastrert og idmerket.
Vær sammen med pus ute, og ikke slipp pus alene ut før den er ca 1 år.

Noe få gode råd til alle katteeiere, som kan gi mange lykkeligere katter, og naboer og nabolag.


Mjau fra STORBROR som passer godt på Kasper lillebror!



 

Fjellhelg 16, juli- 2017

En ny helg på fjellet. Her får dere ett lite bildeglimt.
Inatur har hytter, som kan lånes over alt i norsk natur og fjellheim (IKKE SPONSET), så kan man oppleve mange flotte steder. 
Denne helge lånte vi en skikkelig musehytte høyt til fjells.
Der bodde det nemlig en monstermus i kjelleretasjen, som prøvde mange ganger å gnage seg inn til oss.
På porten hang dette skiltet, med bilde av monstermusen.
og på taket hang siste fangsten til monstermusen, til skrekk og advarsel.


Først skulle jo tacobilde sikrest før det ble mørkt og kveld.
Men hvor lett var det å konsentrere seg om bilde,
når monstermusen gnagde både her og der og prøvde å ta seg inn til oss.









Mus fikk være mus,
Nå skulle pus og pus ut på kveldstur.
En liten spasertur, og det var allerede begynt å bli mørkt ute.
Kasper synes det er litt i meste laget spennende, så han sitter trygt oppe på sekken til mor.
Mens jeg trasker i vei.












Vel fremme ble pusongeteltet satt opp, der kunne vi sitte å betrakte pips, fisk, og millioner av fluer.
Mens de andre fikset tacoaften.
og vi fikk vår kveldsmat servert i teltet.









Det ble mørkere og mørkere, og mens solen gikk ned langt borte bak fjellene, kom en skikkelig regnsky over, akkurat der vi satt. 
Bare tenk hvor fornøyd jeg var for at vi hadde teltet akkurat nå, uten teltet hadde jeg kommet til å blitt skikkelig våt.
Garantert ikke ett eneste tørt hår i hele pusongepelsen min, så mye regn var det.
Og tilogmed Kasper var fornøyd med å sitte tørt i teltet sitt. 
Og med nesten 0 grader så kom det en skikkelig hagleskur i tillegg. Typisk fjellvær, skifter fort.
Da måtte tilogmed Kasper kikke storøyd ut av teltet, fordi det bråket og plasket skikkelig ute på vannet.





Der satt vi, helt til finværet kom tilbake, og vi kunne pakke sakene,
plassert kasper oppå ryggsekken, så løp jeg fremst på stien tilbake til hytten,
og da var det helt mørkt, 
så det var greit med en katteguide  fremst, som har skikkelig nattesyn. 

På ett sted uten strøm, blir bordene fylt med masse merkelig rot,
omtrent håpøst å få plass til stompen og halen min, uten å vifte noe i gulvet.

06.00 var Kasper klar for ny utflukt,

og jeg var klar 09.00

I dag ble det en mye lenger tur innover fjellet.









Og for å være helt ærlig,
Så hadde jeg jaktet monstermus store deler av natten, og i mangel på søvn, tok jeg igjen tapt nattesøvn i teltet.
Omtrent hele dagen. var bare oppe på do og litt matspising.
Mens Kasper derimot fikk med seg hva som skjedde denne dagen.









Hjemturer derimot var jeg våknet og skikkelig opplagt.
Så mye pips det er innover i fjellet, ganske vanskelig å klare å gå.
Blir bare sittende på stien å studere alle sammen som flakser og hopper i buskaset rundt oss.
Så mor blir ganske lei av å stadig må stoppe å vente, og løfter meg sikkert 10 ganger opp på sekken,
og minst like mange ganger hopper jeg ned igjen.
Men tilslutt kommer jeg meg ned til hytten.





Og Kasper som ikke hadde klart å gå på do ute en hel dag. 
Vet ikke om det var myggen eller mosen som var problemet.
Men henrykt ble han når han kom hjem til den etterlengta dokassen, med lavendeduften.
Tror han sparket og grov så mye i rein glede at det var mer sand på gulvet enn oppi kassen når han var ferdig.


Og Kasper hadde jo sovet i sekken hele hjemturen, og ville ikke være inne i hytta.
Så mor måtte ta å gå en kveldstur med han så han sluttet å mase og mjaue.
Ute var det først han møtte sauer, og etterpå med mor på utedo også hente ved.
Ikke noe av dette var noe som helst hyggelig.
Kan ikke huske at han laget som mye som et enest mjau resten av kvelden,
tror han tross alt synes det var triveligere å være innendørs, alikavell.




Selv synes jeg ikke det var så verst,
god plass i vinduet og monstermus i kjelleren.
Dette kunne bli ei lang natt.









Kasper sov hele natten og jeg sov litt.
Men neste dag var det ikke mye å se ute. sol og finværet var borte.
Bare en liten luftetur på oss begge, for å strekke på potene, og snuse litt rundt før en lang biltur hjem.







Endelig tid for hjemveien, og jeg tok lett styringen på det. 
mange timer med kjøring, pauser på kronglete veier før vi kom frem.









En liten videsnutt:
 



Fjellhilsen fra Jesperpus










 

Dagens oppdateringer.... midt i juli!


Først må jeg mjau siste nytt på hestefronten her,
for Kasper var sendt ut på ny spionrunde forleden og kunne mjaue litt avhvert når han kom hjem nemlig
Forrige blogg fra hesteslipp kan du lese her: HER
Det ser ut som Dråpe og hennes utvalgt har funnet tonen sammen etter en liten uke på å bli kjent.

Og frieren synes det i disse dagene var svært mange gode dufter i luften og andre steder..





Kasper studerte hestene både på nært og langt hold.



Kasper fant fort ut at hestelivet er ikke noe for han, så mye styr, og rufsing i hverandres pels.
og hopp og sprett på en måte.
Slik er det ikke når vi katter møtes, da går dem mer i fres og skarpe klør og aller helst stikke snareste veien hjem.

Selv om Dråpe ble glad for besøk, var de to turtelduene ganske opptatt av hverandre, 




Iallefall så er Dråpe bedekket, eller som Kasper sa dem sloss flere ganger.


Det neste gang dere skal få oppdatering på, når Dråpe skal på ultralyd for å se om det er blitt resultat av sommerfløten med gode generi en liten og nesten utrydningstruet rase. Kanskje Nordlandshesten får ett nytt vakkert individ nesten år.

Så var vi jo invitert til sommertogetarrangement på Løten i dag. 
Men jeg var jo bissi opptatt med musejakt og mor måtte nydusjet, lete høyt og lavt i junglene hos naboen etter meg.
Før vi hastet nedover til Løten i siste liten,
mor var moldet på knea og blomster og gress i håret,
og jeg med pelsen full av små sommergress og annet rusk.

Så var det bare å suse nedover, med alle vinduene oppe så det ble skikkelige gjennomtrekk og alt av gress, blomster, og en mengde løshår forsvant ut gjennom bilvinduene. Jeg og mor fikk en skikkelig kul sveis.
Både min og mor sin pels sto rett ut mot passasjervinduet, tilogmed værhårene fikk bøy feil vei!
Da var det rett og slett på tide med å mjaue om å få opp vinduene så ikke vi ble helt pelsløse før vi kom ned til Løten.



Synes egentlig biler lukter mye spennende, ikke en bil lukter likt. 
Og luktene var nesten mer viktig enn oppdraget,
så her sto jeg med potene limt i asfalten til jeg var ferdig snust, 
vi var jo uansett litt sene, så litt mer sen gjorde neppe noe.



Ett hav av mennesker i sikte.

Har heldigvis sekken min med, kjekt å sitte godt med utsikt.

Takk mor for sekken, nå er det heldigvis ingen som får bilde av den hakkete halen min, etter fluetapeangrepet!


Ventetid....











skjermdump fra NRK. løten stasjon



Landskapet i løten sett fra nrks helikopter,skejrmdump fra NRK

Og når jeg kom hjem,lurte selvsagt Kasper om det var noen som hadde sett på halen min!


Resten av dagen ble brukt i Tigerskogen sammen med Kasper. Masse musejakt i timesvis.
Noe som resulterte i musefangst både på meg og Kasper sent på kvelden.



Gratulere Kasper mus nr 2.!

Kattedamer - noe damer er galere enn andre. Det synes iallefall Kasper!



Så skal jeg mjaue en liten historie til dere. Noe som skjedde for noen dager og uker siden.
Vi ser jo at det er noen som kommer forbi her og kikket etter orange pelser i hagen.
Kanskje de får ett glimt av meg, eller ett lite mobilbilde.
Men bare så det er majuet, så kommer vi ikke bort til fremmende, og iallefall ikke Kasper.
Og han kommer neppe til noen på mange år etter denne hendelsen. Damekurert på en måte kan man trygt mjaue.
Denne dagen var Kasper alene ute i hagen, mens vi andre var inne.
En bil kom kjørende sakte forbi, veldig sakte.
Og ett stykke nede i veien parkerte den og en damen kom ut.
Kunne vel godt vurderes som en godt voksen kattegal dame, som kom snikende oppover langs høyresiden av veien .
I samme tempo som når jeg er på musejakt. Bare hun var nok på bildepusejakt.
Kasper hadde oppdaget den snikende kattedamen og gjemte seg i buskaset ved veien og spionerte på henne. 
Med mobilen i hånden og ett flakkende blikk på leiting etter selveste jesperpus,
kom hun nærmere og nærmere grøften der Kasper lå,
og da hun nesten var på høyde med Kasper, hoppet han ut av buskene.
 Damen så forfjamset over at Kasper var så nært, og sikkert skvatt hun litt også. Hun glemte rett og slett å se seg for, og på et lite sekund, gikk hun rett i grøften, så lang hun var.
Og Kasper som hadde stoppet opp i hagen og snudd seg for å se etter henne, ble så skremt over alt styret, med lyder og bevegelser borte i grøfta.
At han tok halen mellom bena og styrtet inn døra, livredd.

Men mor derimot, måtte ut å se hvordan det gikk med henne, damen på fotopusebildejakt.
Mor hjalp henne opp, få av ord og kanskje litt pinlig berørt av situasjonen. og med skrubbsår på armene og knærne. 
Mor ga henne en litt førstehjelp på skrubbsårene.

Men damen skulle altså se om hun kunne få ett bilde av drømmepusen sin, og ble så overveldet når Kasper hoppet fram og gikk rett og slett på hode i grøften.
Men jeg lovet å aldri mjauet dette til noen og iallefall ikke til gubben hennes,
for hun mente bestemt at da kom hun til å få pusarrest for evig tid, om han fikk bare en liten snev over hvorfor fruen kom hjem med skrubbsår på armene og knea.

Så vi fikk oss en liten latter, men sender gode tanker til en ganske så flau dame.  Håper sårene gror fint, ett minne for livet kanskje :-)

Mjau fra Jesperpus.

Takk til Christopher H. For bilder fra Løten og takk for hjelp. 

Liten videsnutt:
 

IoHIz3NZEZw


 

 




 

Utenlandsreise, forberedelser før turen.

Da er vi snart klare for ferietur til utlandet, og det er matmor som er ansvarlig for at alle papirer, vaksiner og slikt er i orden før man forlater Norge. Og når man kommer tilbake til Norge, så vi skal ha oppfylt alle regler og krav til mattilsynet, tolletaten og for den aller beste beskyttelsen for oss selv.

Vi har ikke lyst til å bli syk, midt i musejaktsesongen  eller dra smitte med hjem igjen.

Så det er bare purrfekt at det er skikkelig strengt å ta med dyr fra utlandet, uten papirer og nødvendig helsekontroll. Vi vil jo at Norge skal være et fint og friskt land for dyrene å bo i. Dyrene i Norge er blant de friskeste i verden, og det skal den være i fremtiden også. 


Når man er på reise ,er man i nye miljøer og lettere mottakelig for nye virus, bakterier eller smitte fra andre insekter som man ikke har i Norge. Dette må vi beskyttes så godt som mulig i mot. 

Så vi har gjort en del forberedelser i god tid i forkant av turen vår
Nemlig vært hos veterinæren vår på noen runder med vaksiner og sjekk, noe skikkelig stikkerier altså.

Du vet den følelsen når du kommer inn på venterommet, sånn passelig gruende for sprøyter og rusking i pels.
Så sitter det en hund der, å stirrer, og stirrer, og stirrer. 
Det burde stå på infolappen på veggen, at det er forbudt å stirrer på nye pasienter og da spesielt kattepasienter!
Jeg og Kasper satte skikkelig katteblikk i bikkja, til han snudde seg bort.







Her er vår huskeliste før ferieturen:

  1. Pass
  2. Id-merking
  3. Helsesjekk
  4. Vaksiner
  5. Ormekur
  6. Forebyggende behandling for flått, lus etc.
  7. Sjekke reglene for reise med dyr i landet man skal dra til
  8. Sjekke Mattilsynets sider
  9. Sjekke Tolletaten sine sider
  10. Sjekke sykdommsrisiko i landet man skal til. Noen land er ikke egnet som reisemål 
  11. Gps 

1. Pass:

Alle katter kan få pass allerede ved første vaksinering og id-merking, puser må id-merkes for å få utstedt pass.
Da har man muligheten til å føre opp alt av ormekurer, vaksiner og andre opplysninger i en og samme bok.

Ett pass skal inneholde informasjon om dyret, navn, fødseldato, utseende, eier, og id-merkenummer. 
Det er ett verdipapir for oss puser, og må tas godt vare på, også under reisen.
Mangler pass ved tilbakekomst kan du risikere å ikke få kommet inn i til Norge, uten masse trøbbel og merarbeid, og i verste fall, uten pus.


2 Idmerking:
For å få pass må katten id-emerkes.
Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm.
Den er forhåndsnummerert med et nummer som følger katten resten av livet. Veterinæren sprøyter kapselen under huden på venstre side av halsen.
ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt, og er omtrent som å få en vaksine


Id-merking gjøres ofte sammen med kastrering, og noen velger å lage en liten tatoveringsmerke i øret som viser at katten er id-merket.
Id-merke er til stor hjelp for å finne eier til bortkommende katter. Så alle katter burde idmerkes ves første vetsjekk, selv om pus ikke skal på ferie!

Det vil også bekrefte for tollvesenet at du har riktig katt med over grensen.
Også hunder og hester id-merkes, men katteeiere er dessverre ikke like pliktoppfyllende.

Mer info om idmerking her:  Dyreidentitet.

3. Helsesjekk

Siden vi katter er mestre til å skjule ubehag, har mor tatt oss med for en ekstra helsesjekk.
Litt kjedelig om det skulle vi skulle bli syk på ferieturen, så en ekstra helsesjekk rett før reiser kan være en grei forsikring. 

Dyrlegen sjekket øyner, ører, munnen, klemte rundt på kroppen, på magen og baki her og der, og til slutt lytter på oss. 
Skikkelig uhøflig behandling, og det ga jeg ettertrykkelig beskjed om. Såpass tydelig at det var mor som måtte vise dyrelegen mine tennene, ørene og øynene mine, farsken heller, mor er ikke særlig samarbeidsvillig når det virkelig trengs.

Og ikke er hun redd hverken fres eller klør, så jeg bare knurret innvending, skikkelig irritert.

Kasper derimot, bare latet som han godtok alt og hverken knurret eller ga henne en aldeles liten poteklask.
Samtidig fikk vi sjekket om id-merket fortsatt virker og er på samme plass som ved innsett. Min hadde faktisk flyttet litt på seg og ligger nå på siden av halsen. Lurt å alltid sjekke at id-merket  er på rett plass og fungerer før utreise.


Bare vent Kasper, snart har hun rotet så mye i pelsen din at du ikke vet att-fram på deg selv engang.




Lytter på hjertet også, men hos meg hørte hun sikkert bare knurrelyder.

Vi var iallefall helt friske, og jeg hadde gode stemmebånd og kvasse klør i tillegg.

4. Vaksiner: 
Det er 3 typer vaksiner vi katter trenger.
Den faste årlige vaksinen mot kattepest og katteinfluensa som pus skal ha engang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.
Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig. Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer  revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt. Vaksinene må være innført i passet.
Rabiesvaksinen: Siden vi reiser utenfor Sverige og Norge må vi ha Rabiesvaksinen for å få lov å passere grensen.
Rabiesvaksinen må tas 21 en dager før utreise,for å være gyldig, og kan ikke kombineres med vanlig vaksine.
Det må gå 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksinen.
Så både jeg og Kasper fikk rabiesvaksinen i juni og jeg må tilbake om en uke å få min årlige vaksine. 
Ett lite puslespill for å få alt riktig.
Viktig at rabiesvaksinen også er notert inn i passet.



5. Ormekur:
Titt og ofte må vi ha en liten kur mot orm, mest meg, men nå har Kasper også fått.
Dessverre viste det seg at Kasper ble ganske dårlig av siste tabelettkur, 
Kvalm, oppkast og skummet skikkelig i munnen og uvel en gos stund etterpå.
Så nå ble det ormekur som gis som dråper i nakken på oss begge to.













Veldig enkelt både for mor og for oss, ikke minst Kasper.
Nå synes han ormekuren gikk helt smertefritt, lekende lett i hans ungdommelig øyner.

Ormekur er ikke forebyggende, men tar orm som vi har i kroppen nå. Så får vi nok en kur senere. Kommer litt ann på om det blir musejakt i ferien, det har jeg ikke helt bestem meg for ennå, må se an jaktterrenget litt først. 
Dråpene legges i bakkant av hode, akkurat der vi ikke når til å slikke.
Skulle du ha flere katter hjemme som vasker pelsen til hverandre, holder det om du har dem adskilt en litt lang natt.
Pelsen blir litt klissete akkurat der kuren er lagt noen dager, men virkestoffet mot orm trekker ganske fort inn under huden, ca 10 timer. Det klisset som jeg  har igjen i pelsen er bare oppbevaringsvæske for kuren, og ufarlig.

6. Flått og lopper:
Er noe skikkelig herk, klør og gjør vondt, og dem smitter sykdommer over til alle de tobeinte også. Spesielt flått har ingen av oss lyst til å bli smittet av, da det kan gi alvorlige sykdommer til mennesker.
I Norge er det 9 ulike flått typer, mens det ute i verden er det hele 9000 ulike flått. Derfor er flåttbeskyttelse veldig viktig på reiser, da det er en større risiko for flåttangrep uten for Norges grenser. 
Heldigvis har ikke jeg hatt det flått i min pels, men småkompis hadde  flått på seg tidligere som mor måtte fjerne.

Jeg har nemlig ett slags halsbånd som gjør at flått og lopper ikke syns det er stas å være passasjer hos meg.
Og med halsbåndet på, skal jeg holde meg fri for flått og lus hele sommeren, ferieturen og langt utover høsten, heldigvis!





7. Sjekke besøks-landet for regler for innreise med katt. 
Noen land land kan ha egne regler for innreise med dyr, derfor kan det være greit at man på forhånd har sjekket ut hva som gjelder for ferielandet man ønsker å besøke. Så man er sikker på at alt er i orden. Om det er vanskelig å finne frem på internett er det greit å ta en telefon til ambassaden.

8. Mattilsynet
Norge har ett strengt regelverk for å ta med seg dyr over grensen.  Det håper jeg alle dyreeiere forholder seg til og oppfylle alle krav, for å holde uønskede dyr og sykdommer uten for Norges grenser. Slik at landet i også i fremtiden kan ha status som  et av landene med friskest dyrehelse og få alvorlige dyresjukdommer. Vi vil jo selvsagt at dyrene i Norge skal være friske og sunne også i fremtiden.
Mattilsynet har masse informasjon på disse sidene:
REISE TIL NORGE MED KJÆLEDYR 
VEILEDER FRA MATTILSYNET

 MATTILSYNETS FBSIDE OM REISE MED KJÆLEDYR

9 Tolletaten
Tolletaten er en samfunnbeskyttelse på grensen som på vegne av ulike myndigheter og regleverk. Tolletaten passer på slik at ikke det skal komme dyr med sykdommer eller smitte som kan skape trøbbel for dyrehelsen, inn i landet. Så i grunn er det veldig bra vi har en grensestasjon.
Når vi reiser ut av landet og til EU og motsatt vei, har beskjeden vært å gå på rød sone, og aller helst ha med papirer som beviser at katten skal være med på ferietur, f.eks hotellbooking etc. 
Her vil Id-merket blir kontrollert at dyret faktisk er det samme som i passet, og at vaksiner er oppfylt i forhold til mattilsynets sine bestemmelser.

Mer info kan man lese her: TOLLETATEN

10 Sykdomsrisiko
Gjør deg kjent med hvilke sykdommer som katten kan smittes av i ferielandet. Greit å vite litt om hvilke sykdommer som er vanlige i andre land.
Husk at vi i Norge er heldige som har få sykdommer hos oss. Sånn er det dessverre ikke alle steder. 
Ellers kan det være fint å ta med ett lite førstehjelpsskrin, så man er hjulpet litt om enkel sårskader, magetrøbbel etc. 

Ta med alt fôret for turen, som katten spiser hjemme, så katten ikke får magetrøbbel. Og pass på at pus alltid har frisk vann tilgjenglig både under reisen og på ferien.


Vi passer på at hun fyller inn passet riktig, for vi vil ikke bli stoppet på grensen.

11. GPS 
Både Kasper og jeg har hver sin gps på når vi er ute å ferdes, veldig greit når man er på fremmende steder og det skjer noe uforutsett, man kan jo komme på avveie. Det er en grei forsikring.
Spesielt på katter som har en helt annen adferd enn hund.

Da har jeg bare min årlige vaksine som skal tas neste ute, og da blir vi begge helsesjekket at vi er frisk og rask  og klare for reise til storkompis.

Reisemjau fra Jesperpus og Kasper


 


 

Dagstur på fjellet.

Etter noen dager på fjelltur med mange opplevelser, var det godt for Kasper å slappe av innendørs en dag. 
Han slappet av på alle sidene sine, og veldig fornøyd. Malte og koste seg som en ekte husturpus skal.


Så etter et døgn var han ferdig oppladet og klar for ny utflukt.

Så mye rein, elg og hare som vi har sett de siste dagene, og nesten ikke mus.
Bare en liten fjellmus har jeg klart å nappe til meg.
Det hadde nesten vært enklere å fange rein, og mygg, og fluer ialle fasonger og størrelser og for å ikke nevne maur...
Men museterritoriet har vi ikke kommet over ennå.
Allerede når Kasper kom ut av bilen var det første han så, en rein.
Men nå er han blitt så vant til dissa dyrene, at han ikke løper å gjemmer seg engang.

Ny plass og nye lukter, så jeg leder ann innover skogen. Her er det mye, og da mjauer jeg mye dyr i terrenget.
En hel flokk rein er like bak haugen.

Etter en ganske kort tur frem til en fint vann, med masse pips.
Mente Kasper at det var hans tur til å ligge i mors genser.
Så jeg lot han ligge der,
mens jeg tasset ned til vannkanten og undersøkte små innsekter som løp oppå vannet. 

Men han lå ikke lenge når han skjønte at jeg ikke brydde meg om at han hadde okkupert genseren.
Da mor rotet i sekken sin, kom han på at han var skikkelig sulten og ville ha både vann, mat og godis.
På en gang.

Må bare mjauet til dere, at han etterpå dyppet stjerna si ned i vannskålen for en grundig vask.
Han mente vel det trengtes når han både i går og i dag har måtte gå på do utendørs,
og det er ikke ett snev av lavendel i pelsbuksene hans lengre.

Før han måtte ned til vannkanten å undersøke hva jeg kikket på, Skikkelig hermepus er han.





Mens han satt nede med vannet, gikk jeg å la meg i sekken.
Da kom han selvsagt oppover, trodde vel det var mor som rotet etter godis i sekken. Når jeg ordnet meg godt til rette i toppetasjen.
Og han bare rett og slett tasset rett over sekken, når jeg lå inni.
Da fikk han en velfortjent knurr innefra, og fikk fjernet de labbene fortere en svint!

I løpet av disse dagen er det skjedd en endring i væremåten til Kasper.
Han har ikke vært rastløs, urolig eller skeptisk som han bruker å være ellers og mer sosial og kjælen. 
en slags ro over seg, nesten slik som jeg. 
Faktisk oppført seg helt som en vanlig katt, uten noen gamle nykker.
Om det er tilværelselen med flokken sin hele døgnet i dagesvis? 
Alle opplevelsen han har vært gjennom og fått stor mestringsfølelse og masse ros?
Mye uteliv og aktivitet etter behov og ro med flokken sin?
eller utfoldet seg fysisk og psykisk i vakre og pusevennlige omgivelser med spennende inntrykk?
Kanskje litt av alle tingene.
Men han har vært veldig hyggelig kompis i det siste, ikke masete i det hele tatt.
Jeg har fått slappet av alle i blundene mine uten at han maser og erter meg. 
Når jeg har bedt han om å kutte ut tull, har han gjort det med engang. Og heller funnet på andre ting å gjøre. 

Men han er jo selvsagt høyt og lavt. Han må jo sjekke ut området.
En liten langline på seg, så får han lov å tasse rundt leirplassen vår og undersøker området.
Han har bare tuslet fornøyd rundt, og ikke prøvd på å gjemme seg eller løpe avgårde. Med høy haleføring, struttende værhår og ett fornøyd smil om snute tasser han i vei rundt i lyngen.
Sjekker området, så kommer han tilbake til sekken og slapper litt av. 
Følger med på hvor mor er, så slår han litt følge med henne.
Passer på når det fiskes og ligger parat i vannkanten om det kommer fisk opp.













Jojo litt sprell finner han på, feks trodde han makkboksen var matboks, og forsynte seg grovt i boksen,
trodde det vel var spagetti som han har sett de andre spise hjemme noen ganger...
Heldigvis har han fått markkur for få dager siden, kanskje det var derfor han fikk smaken på mark?
Men tror det var første og siste gang det skjer!

Så han fikk servert litt middag istede, så mor fikk ha marken for seg selv. 

Mett og fornøyd la han seg i sitt  lille rom nede i sekken.





 vi lå i hver vår ende av sekken og slappet av. 
Jeg hadde bare potene mine ute i frisk luft.
Så jeg kunne gi kasper en potekakk på snuten om han hadde tenkt å prøve å snike seg til en blund i topp etasjen min



Så gjenstår det å se om Kasper faller til bake til gamle vaner når han kommer hjem, eller om han finner mer ro hjemme også.
Men tror han kommer å drømme om fisk i dagesvis fremover iallefall.

MS6w_25Mbnc


Mjau fra Jesperpus

Det skjer spennende ting hos småkompisene...

En av småkompisene som bor her, som egentlig er bare på langtidsbesøk er en hoppe av rasen Nordlandshest, med navnet "Dråpe"
En vakker og snill frøken som er med på det meste og trivelig å ha på besøk.

Nordlandshest er en av Norges 3 nasjonale hesteraser, en gammel, nøysom og hardfør rase.
I etterkant av krigen og all mekaniseringen i jordbruket ble nordlandshesten utrydningstruet,
og i dag står den fortsatt på FAOsliste som utryddningstruet blant annet pga av begrenset genmatrialer. 


Så denne hestenrasen er liksom i andre enden av skalaen enn oss katter, som det er for mange av.

I grunn litt rart, for denne hesten er minst like flott som oss katter, og liker veldig godt både kos og godbiter. Kan masse triks, som å drasse rundt på mennesker på ryggen eller i vogn bak, både fort og sakte.  Kan sikkert masse mer, som jeg ikke kommer på i farten. Men mor sier det er en flott rase som både barn og voksne kan bruke, sånn familiehest i perfekt størrelse.
Jo forresten den kan drasse rundt med pusonger på ryggen. og da er jeg omtrent 2 meter nærmere gråspurvene og andre pips i luften.
Den fanger ikke eller kommer ikke hjem med mus eller pips, så den er ganske grei på det området også.
Mer info finnes her: RIMFAKSE


"En overrasket kar som oppdager den lekre frøkna på besøk!" 

Nå skal iallefall Dråpe føre rasens og hennes flotte gener videre, da hun er dratt på besøk til en staselig hingst av samme rase, selvsagt.
Går alt som planlagt skal dere få være med på opplevelsen av å få ett lite føll i flokken vår neste sommer.

Neste sommer faktisk, det var skikkelig lang leveringstid på føll, i forhold til kattunger, så regner med det føllet er skikkelig vakker fra dag 1.
Tenk nesten 1 år for å få ett føll, mens en katt kan i verste fall få 3 kull og kanskje 15 nye kattunger allerede første leveåret!

"Dråpemor er som hjemme, mest opptatt av matserveringen"

Skal holde dere oppdatert med hvordan det går med de to turtelduene fremover. 
Og jeg sendte Kasper avgårde for å spionerer på dem når de fikk hilse på hverandre for første gang.
Men han observerte ingen annen adferd en hilsing, litt hyl og spising.
Men Kasper var jo ikke helt sikkert på hva han skulle se etter, var jo litt skummelt å ferdes på fremmend plass og være utsendt spion.
Blir vel ikke føll av å spise gress liksom. eller var de bare beskjeden første dagen.
Ikke vet jeg. Må vel bare være litt tålmodig å dra på noen spionturer til.






Kasper lurer veldig på hva han skal se etter egentlig.







Kan jo spinoere litt nærmere også...

Vakker hingst!

Så får vi krysse poter, hover og  fingrene for vårt bidrag til  fantastisk flott og anvendelig norsk rase,
og at det blir et fint resultat mellom to vakre representanter..

Mjau fra Jesperpus.
 

Kaspers første telttur

Sommer er til for å nytes, både for puser og eiere.
En etterlengtet ferietid, som dessverre mange puser blir hjemløse eller forlat i, fordi familien velger å reise bort og overlater pus alene, uten daglig tilsyn!

Det dumpes, avlives alt for stort antall puser, hver eneste sommer.
Katteorganisasjoner jobber på høygir, og er overbooket.
Noen har allerede stengt inntaket, fulle av kattunger som er født hjemløse, katter i alle aldre som er forlatt, syke, skadet og hjemløse. 

Da ble ikke sommeren 2017 bedre en tidligere år. Når skal endringen komme, undrer jeg?

Men ikke vanskelig å skjønne at det er mange katte-eiere som gjør det vanskelig, å få endret holding til ett bedre kattehold i Norge hele året.
Som ikke bryr seg om med å gjøre noen få og enkel tiltak med deres egen katt og kattehold, og dermed bidra sammen.
Som jobber i mot eller promoterer at katter skal leve naturlig, oppfordrer til ett liv uten kastrering, få friheten utendørs fra ung alder, ingen idemerking. Det er rett og slett egoistisk og viser mangel på forståelse på hvor stort problem kattevelferden er i Norge.

Slike holdninger bedrer ingen kattevelferd, sukk!. 

Og i tillegg bruker noen tid på sutre av våre reiser, opplevelser og bånd/selebruk, kan jeg bare mjaue at DET er bortkastet tid.
Donêr heller betydelig sum til kattevernorganisasjoner, meld dere som frivillig til alle kattehusene, eller som fosterhjem, det er mer fornuftig bruk av tiden, og det vil kanskje gi dere ett virkelighetsbilde av kattetilstanden i sommertiden og resten av året.. Og ikke minst avlaste alle de frivillige som jobber døgnet rundt med katter som trenger tilsyn, men det er dere vel for feige til?
Og til alle dere andre, gi ett bidrag til katteorganisasjonene, overfloden av hjelpetrengende katter som om sommeren tømmer bankkontoene til katteorganisasjonene, som gir virkninger på driften resten av året, og det trengs mange nye fosterhjem.
Meld dere som frivillig.

Mange får nye familiemedlemmer i disse dager, vakre små kattunger.
Tenk over hva du skal gjøre når ferietiden kommer, hvert år,  i resten av kattens liv, kanskje opp til 15 år fremover.  
Om den skal være hjemme med daglig tilsyn av erfaren person?
Om den skal være på kattehotell, eller kanskje være med?

Begynn i ung alder å venne pus til slike opplevelser, som den en gang skal oppleve, så den tilvennes til biltur, telttur, reiser, kattebag, sele, nye omgivelser, alt slik den må igjennom i ferietiden.  Det gjør at den senere takler, hverdagsendringer på en positiv måte.

Man må ikke være hjemme selv om man har katt, man må bare ta litt hensyn til pus også, gjøre ferien til en trygg opplevelse, om den er hjemme, på kattehotell eller skal være med. Ingen reiser fra hesten, eller hunden sin, selvsagt reiser man ikke fra pus heller.
 
Ikke alle steder egner seg for puser å være med, men teltturer kan det være en fin opplevelser for oss puser.
Stille, fredelig og nært naturen, som vi katter liker.

Og ikke koster det all verden heller, man trenger ikke dyrt utstyr for å dra på telttur noen dager i ok vær.
Vi katter bryr oss ikke om teltet koster 8000 eller 250 kroner, bare det er regntett å ligge i.

Vi har et telt til bruk om natten, og en liten gapahuk til å slappe av i på dagtid, alt for noen få hundre lapper og mer enn godt nok.

Nå var iallefall tiden inne for Kasper å få sin aller første telttur. Han er allerede reisevant og vant til å sove og slappe av på nye steder.
Så han er absolutt klar for en teltopplevelse.
Jeg vet jo at noe er i gjære når reisebaggen vår kommer frem på gulvet. I den ligger alt vi trenger på tur.
Så det er bare å ligge å observerer hva som pakkes med. At alle godbiter, matposer, matskåler osv ikke blir avglemt.


Når det egentlig var meldt om finvær, men det som møtte oss var regn og tordenvær.
Jeg måtte sitte å se ut av vinduet, på alt bråket utenfor, og på regnbuen som dukket opp etterhvert.
Har nemlig hørt rykter om at der regnbuen starter ligger det en hel kurv med mus, tror jeg det var.


Mens Kasper derimot, bare sov innover fjellet.


Siden det var sent på kveld var det bare å finne en plass for natten.  
En plass nært vann, langt fra biler og støy.
En plass med stillhet.
Da har vi alt vi trenger.

Mens mor ordner telt og slikt, får vi matservering.
Enkel og lettvint kost på tur. 
Så får vi heller spe på med litt musefangst underveis.



Kasper var selvfølgelig nysgjerrig på det store teltet som kom opp, men trakk seg tilbake til sitt eget telt.
Borte bra, med greit med teltet han var vant å ligge i.
Så han var plutselig veldig opptatt av hula sin, så ikke jeg skulle ta det i fra han.
Men jeg vet at jeg får god plass i det store teltet, så han fikk bare styre med det lille rosa teltet sitt.
Jeg foretrekker det store teltet.

Når vi har fått teltplass og alt er montert opp.
Bålet er blitt varmt og holder borte litt av insektene, får vi langline på, så vi kan tusle litt rundt i nærheten.

Kasper holder seg sammen med oss, og er snar inn i teltet sitt etter noen korte snuserunder. 
Her var nemlig mange dyrelyder som han ikke er vant til.



Mor har ikke tatt med doen til Kasper, i håp at han skal klare å gå på do uten kattesand og lavendelduften.
Selv med masse mat og en lang dotur måtte de ta kveld med uforettet sak.
Kan bare mjau tvert at jeg likte dårlig tanken på en pommelomp inni teltet i natt.
Nåde Kasper, om han ikke kleip igjen stjerna si til morrakvisten nå altså!









Etter en lang tur  i området rundt, selv om det er helt natt, så er det mange dyr i fjellet som ikke sover.
Mange lyder å lytte etter, mange pips og fisken i elven er oppe å snapper insekter med ett plask.
En og annen rev i det fjerne som bjeffer.
Flaggermus 
En hel haug med irriterende insekter.
Og mus i gresset, som vi begge jaktet på og selvsagt var det jeg som gikk av med musefangst. Ekte fersk fjellmus.

Spennende for Kasper å få ta del i nattelivet i fjellet, nesten litt skummelt synes han. 
Men veldig fornøyd  og sliten, når vi kom tilbake til teltplassen og han var snar med å ta teltplassen sin.


Sent nok og tid for en skikkelig blund i stor teltet.
Jeg vil helst sove i mors genser, mens Kasper synes det blir for varmt, å sover sammen med mor.

Men så midt på natten, måtte jeg vekk mor, med noen skikkelige knurr.
Det er nemlig en rev, lukter sikkert all den gode maten vi har spist, og leitet etter noen rester. 
Jeg knurrer skikkelig flere ganger så den skal bli ordentlig skremt og pelle seg bort.
Eller så måtte jeg sende mor ut for å jage den bort, da tenker jeg den ville fått fart på seg.

Men den romstererte lenge og vel i området rundt oss, og heldigvis etter en altfor lang stund
gikk den bort til lia, men den fortsatte å lage revelyder i timesvis. Helt umulig å få sove.
Heller ikke så lett å sove når man måtte sitte på vakt  hele tiden.


Men midt uti natten en gang ble det revestille og både jeg og Kasper sovnet, ganske så trøtte.

Steinsov gjorde i vi i flere timer. Må si at Kasper var usedvanlig rolig og superflink pus til å være natt.
Lå på samme plass hele natten lang. Til og med jeg var imponert.

Kasper våknet sammen med solen, og ville gjerne ut. Selvsagt var det jo tid for doturen.
Fornuftig liten tass som sa i fra, heldigvis!
Bare synd at når han kom ut var det ingen do med lavendelduftende som sto å ventet på han.
Etter en spaser runde, litt klaging, kom han tilbake ugjort.
Så var det bare å vente å se hvor mange timer han hadde tenkt å holde seg.
For på do må han tilslutt!



Jeg sto opp en liten time senere. Spiste frokost og dro på musejakt bak teltet i alt gresset der.
Mens mor ordnet frokost og pakket til langtur.





Kasper derimot, skuffet etter mislykket leting etter dokassen, tok en morgenlur så lenge.
Og sto ikke opp for alt var pakket ned og nesten hele teltet var pakket sammen.
Håper vel at mor skulle trylle frem kattedoen hans....





Så var vi klare til å tasse innover fjellet. Kasper måtte bare ta en liten museinspeksjon til.
Før vi gikk stier, over broer, vasset i bekker og elver innover.
Da 3-4 timer på etterskudd, måtte Kasper på do.
Midt på stien, klarte han ikke å holde seg lenger. 
Da var det nok sekunder før både halen og pelsbuksene ble tilgriset.
Stresset og med høylytt klaging gjorde han ett forsøk på å grave en dump i den harde stien og lot det stå til.
Da hadde han nok holdt seg lenge på overtid. 
Skal si at det var en som tasset lett til beins etterpå innover fjellstien etterpå. 



















Framme har vi en liten gapahuk, som vi kan ha ly for sol og vær.
Siden jeg var revevakt i natt, tok jeg med en real pusongeblund mens mor og Kasper fisket og koset seg.









Kasper gjorde ett lite forsøk på snike seg til min pelskos i mors genser, men den deles ikke med noen. 

Han må bare finne seg i å ligge ved siden av.
Mens jeg fortsatte å sove over både lunsjen og middagen.












Men når det ble fiskefangst fikk jeg ikke sove mer, da var Kasper full av liv.
Hogg tak i fisken som kom på land, knurret og dro den mot gapahuken vår.
Som om han hadde fanget den selv. Trodde nok det  var en flyvefisk som kom forbi mor og flakset rett på land.
Måtte han få litt ros som dyktig og ivrig jeger, men han kunne ta det litt med ro når fisken var kommet på land. 

Men dette var noe han synes var stas, passet på alle fiskene hele tiden. og var stadig å sjekket at ingen stjal dem.
Knurret tilogmed når jeg bare kikket på dem. 
Alle fiskene var bare hans, tydeligvis.
Mor lot han få smake litt av fisken, og han spiste og gumlet, som den ekte monsen på to bein, som bruker å være på tv noen ganger.
Bare det at min Kasper spiste hjerte og slikt i tillegg.
Jeg vil helst ha fisken stekt og servert passe lunken, men bare en liten bit eller to.
Kasper derimot spiste som han ikke hadde sett mat. 
Eller kanskje han bare var ekstra sulten av all fjelluften.















Etter noen runder med fisk, hadde han kanskje skjønt at det var en sammenheng med denne stangen og fisken,
han satt iallefall timevis å voktet fiskestangen. Kunne jo dukke opp en flyvefisk til.
Denne stangen er jo ganske magisk. Hjemme så er det jo flygemus på den.



Litt ordentlig kattemat og fersk fjellvann smaker fortreffelig for en liten fiskerpus.

Mens jeg tok fortsatt drev med nattesøvnen min, i mors genser.

Men selv Kasper klarer ikke å holde seg våken hele dagen og sovnet av i gapahuken utpå dagen, velfortjent hvil!
Etter en lang dag med full fart.
Alle helter sover litt, også de små i pels.

Fredagskveld er det taco...selv på fjelltur.



Fin utsikt å våkne til!

Ganske fornøyd siden jeg fikk sitte på sekken først på hjemturen. 
Kasper skulle absolutt gå, så det var igrunn en grei fordeling.
Vi var helt enige uten en eneste knurr. 
Kasper gikk mange kilometer hjemover med noen innlagte pauser midt på stien.
Fikk prøver seg med å vasse over fjellelver, vil ikke gå først men kommer tuslende etter.











Omtrent halvveis, byttet vi plass.
Kasper var ganske sliten og ville hvile, så han fikk min plass på sekken. 
Jeg hadde jo snusen i sporene våre fra vi gikk oppover, og gasset opp tempoet videre tilbake til bilen



Kasper var jo så nysgjerrig med følge med meg og klarte ikke å ligge nede i sekken, men måtte ligge litt henslengt oppå sekken og teltet til han ble så trøtt at   han sovnet av.


En liten videsnutt kommer når vi er hjemme med bedre nett.

Ikke sant? 
Slike turer i Norges natur er vakkert, billig, opplevelserikt, og nært, og verdifulle minner uten at pengeboken tømmes.
Det enkel er det beste, nyt naturen og øyeblikkene med eller uten pus.
Bare pass på at pus også har det fint, om du drar på tur med eller uten pus.

Hilsen fra Fjellet, Jesperpus og fiskerpus Kasper.

Neste blogg blir en historier om en av småkompisene mine..

 

Kasper på kjøretur med Gubben

Ja gubben, det er samme store hesten som jeg har vært med på sledetur om vinteren
også var det flott bilder av samme hesten i boka mi.
Hvorfor ialledager skal en katt på kjøretur med hest tenker sikkert mange.
Det er rett og slett miljøtrening av lille Kasper.
Mange lyder, og lukter, store hester, andre mennesker, fremmende steder, bevegelser og lære seg å stole på mor.


Om han bare skal tusle rundt å plukke mus som jeg har fanget, blir han aldri vant til nye ting.
Og siden han har litt laster med seg fra kattungetiden som en hjemløs pus
må han jevnlig oppleve andre ting, som innebærer nye lyder, lukter og opplevelser.
Går det for lang tid, blir han mer skeptisk på nye ting igjen.

Så i dag ble det hestetur. bare for lære seg å håndtere alle lydene og luktene på en ok måte,
uten å få panikk eller stikke å gjemme seg. Og at hestene er store, men snille dyr, at menneskene er bare snille og vennlige.
Kasper blir jo skikkelig liten når han står ved siden en gigastor dølahest. 
Selv om Kasper er litt utrygg og synes disse hestene er langt skumlere enn småkompisene hjemme,
så klarer han etterhvert å sitte i ro noen øyeblikk,
uten å vil stikke å gjemme seg.

Sitte i ro lenge nok til å finne ut at situasjonen er helt ok,
selv om det ikke er like gøy eller kanskje litt skummelt.
Så er det ingen vits å ta frem gamle villkattfakter og kvasse miniklør og spinne avgårde uten mål og mening,
så i grunn var Kasper veldig flink  liten pus i dag.
Satt både i ro, og studerte omgivelsene,
tilogmed litt nyskjerrig underveis og kikket seg rundt på alt det som passert forbi i farten.
Ro nok til å observere og få med seg ting rundt seg og det som skjer.

Selv om det var skummelt, så var det ingen panikk, bare gikk å satt seg i fanget til mor.
Akkurat slik det skal være.
Det er lov å synes noen ting er skumle, det er bare om å gjøre å ikke bli skikkelig redd,
men forstå at det går ann å gå til mor å få trygghet og litt trøst, så blir alt så mye lettere å takle.
 Kasper begynner å bruke hode sitt mer og mer etterhvert som han får mange nye opplevelser.
og noen opplevelser må an få flere ganger og tid med, så han ser at ting er helt greit.
Før ville han jo bare stikke som ett jetfly om det kom noe skummelt.
Og hvorfor skal han oppleve skumle ting?, rett og slett for slik er livet. Det vil alltid oppstå ting som kan være skumle, og jo mer erfaren han er,
jo lettere vil det være for han å håndtere situasjonen med rett adferd, om han møter noe en gang han er alene.
Ikke bare fly avsted uten å tenke seg om, da havner han fort i trøbbel.




Flinke Kasper som kunne sitte alene på setet, selv når hesten var i bevegelse.



Ett lite øyeblikk med stolt liten Kasper som turte å sitte ganske nært hesten.
Kanskje ikke så skummelt for mange. men for lille Kasper er det en liten bragd.



Etter kjøreturen var hestene,  mindre skumle å være i nærheten av.

Hesten har ikke så liten å fargerik puppiasele som Kasper!



Stolt Kasper som kommer hjem med halen rett til værs, rett forbi meg.
Før han hopper opp i nærmeste stol og tar seg en veldig fortjent pusongehvil.
Miljøtrening er ganske krevende,
Kasper er på vakt hele tiden, så ikke rart han var sliten av opplevelsene.
Men det er i grunn greit, for da blir det også en god natt søvn både på han og resten av flokken,
Han er nok godt oppladdet til i morgentidlig, såpass kjenner jeg han.


En liten videosnutt.


mjau fra jesperpus.

Helgetur til Surnadal..

Det absolutt verste med å dra langt avgårde er at da må jeg stå opp tidlig,
og det gidder jeg ikke.
Vil de ha meg med,får de jammen løfte meg stansmessig ut i bilen, uten å lage krøller i pelsbuksen min.
og aller helst så jeg kan fortsette skjønnhetssøvnen min videre i bilen.


Kasper som er en skikkelig morgenpus, og har helt sikkert vært timesvis på fluejakt,
og er allerede plassert ut i bilen og venter på resten av gjengen.
Han va nok sikkert litt redd for at bilen og han skulle dra på tur alene, 
så iallefall veldig lettet ut, når de andre kom gående og jeg lå i min kurv.


Og nå hadde det seg slik, at jeg ikke engang rakk å gå på do før vi dro,
så det ble ikke lange kjøreturen før jeg måtte mjaue om at kjerra måtte stoppe før det ble uhell i pelsbuksene mine og våt i baksete.

Helst vil jeg ha en doplass uten trafikk,
så mor måtte svinge av på en skogsbilvei.
Til det dukket frem en passelig pusevennlig doplass uten bråkete biler og passelig myk mose.
Med Kasper på slep, så han skulle se at ekte puser klarer å gå på do ute uten lavendelduften.
Kanskje en vakker dag klarer å gå på do utendørs han også....


TIlbake til bilen breiet jeg meg godt utover i buret, så jeg kunne innta resten av skjønnhetssøvnen,
mens Kasper fikk god plass i det ene hjørnet.

Vel fremme på Hotell Surnadal, fikk vi to etasje kattekurv å boltre oss i.

Kasper synes det kan være litt skummelt å komme på fremmende plasser,
og fant seg trygt til rette mellom to dyner, mens han betraktet sine nye omgivelser med store kulerunde øyner.

Og i vinduet måtte utsikten sjekkes. Her var det bare å berge vinduspynt,
alt dette har jeg jo fjernet hjemme, lenge før Kasper kom til oss. 
Kasper kunne da ikke vite at slike ting er knusende og lette å velte i gulvet.

En liten pause og middagstid, før vi dro alle ned til elven.
Der var det tross alt litt kjøligere, og mulighet for å kjøle ned potene i den varme sommerluften.

Tenk ett halvt døgn har Kasper holdt seg til han fant en flekk med sand å gå på do, utendørs!
Her var det ros og fri tilgang på godisposen etterpå. Ikke verst for en dotur liksom.
Når jeg er på do, rynker de andre bare på nesen, ser ikke snurten av en godispose engang.

Men jeg kunne ikke være noe dårligere,
far har jo snakket lenge om skittfiske,
så jeg gjorde mitt bidra for at han skulle få en vellykket skittfisketur i kveld.

Jeg ventet og ventet og ventet....

Ble verken skitt eller laks på kroken!

Kasper sitter på sin faste utsiktplass,
heller ikke han kunne observere noe annet enn en gjeng med torpedomygg.


Tilogmed kveldsmaten ble servert i elva, med litt fersk elvevann. 

Før Kasper begynte å bli ganske trøtt og tuslet i sekken sin for å slappe av, og komme seg unna myggen.

Sånn lenge etter midnatt, når det var blitt mørkt og kaldt ute. kom vi til en liten hytte med bål i.
Her fikk vi ryddet litt i pelsen, som var både fuktig og rotet, etter all traskingen langs elva.
og ikke minst varmt og godt i pusongekroppen etter en lang kveld og natt  langs elvekanten

Kasper synes det var skikkelig stas at hele familien var våken så sent, sammen med han.
Og at han fikk lovlig være våken midt på natta tilogmed.


Ett lite avishus for å holde på varmen....

Den som er helt om natta sover gjerne om dagen, men i dag var det ikke bare Kasper, også jeg sov godt lenge utover dagen.
tilogmed så tungt at jeg ikke oppdaget at det var Kasper jeg lå helt frivillig inntil.



Etter en skikkelig skikkelig lang pusongehvil, ble det fjelltur i dag.
Og sauer finnes ikke bare i mitt territorrie, men over hele Norge, lager finer stier og klipper gress.
De hadde laget lekre fine pusongestier på fjellet her, som jeg kunne tusle tørrpotet på tur etter.




Kasper måtte pent holde seg på sekken, etter han galopperte over halen min.
Da knurret jeg tydelig at han fikk holde seg på avstand, og sekken til mor var beste alternativ.





Fikk kjøre skikkelig svær båt, og den bråkte litt mye. Her var det feite pips i lekker hvitgrå farge og vann så langt øye kunne se.


og Kasper som  hadde storsnorket i bilen, for aller første gang mjauet for han ville på do.
Endelig begynner han kanskje å forstå at det går ann å gå på do ut, bare vi finner en liten sandflekk til han.

Duodo







Og vet du hva ennå vi har kjørt bil i mange mange timer, så vet jeg når vi er snart hjemme. 
Sånn omtrent 500 meter før pusongehuset kjenner igjen duften som kommer inn i bilen og må reise meg opp å se ut vinduet.
og helt riktig, langt der borte ser jeg kjente omgivelser!



Kasper har sovet hele bilturen med bare en dotur, og er ikke helt våken ennå.
Overrasket  over at han allerede er hjemme.

Etter at vi begge har fått være ute noen timer å strekt på potene og løpt litt,  ble det kveld i dag også
Helgen er over, men mange nye opplevelser og erfaringer. 
Snart klar for en ny uke.
Takk til alle som delte helgene med oss!


Mjau fra Jesperpus
 


 

28.06.2017

Dagen i dag.
Du vet hvor godt det er å sove når du drømmer gode drømmer, slike drømmer som du overhode ikke har lyst til å våkne i fra. Bare drømme videre, sånn nesten til evig tid. Ja det gjorde jeg i natt.
Drømte jeg var på tur i den flotteste blomsterengen,
masse blomstrer som luktet like mange forskjellige dufter, og ikke minst yndlingsduften til Kasper, lavendel.
Her var det bier og masse andre rare insekter og masse musespor. Rett og slett en helt perfekt pusongeplass.
Så ringer klokken, først langt borte i blomsterengen, men så var det jo bare rett ved siden av meg, på nattbordet.

og det var ikke lavendellukt nei,
bare tåfispotelukt av Kasper som har sneket seg til å ligge sammen med meg, med potene sine godt plassert på snuten min.
Bare tanken at her har jeg drømt de fineste drømmer,
til å våkne opp i varm potelukt som sikkert har vært å trampa nede i den lavendeldoen sin,
var en liten nedtur å våkne til, nesten til å spy av!


Og den lille Rotta bare sover videre og later som ingenting han. 
 


Så over til mer pelsstell tips for Kasper, han er ikke alltid like flink til å vaske seg ren i pelsen sin.
Men dette trikset falt i god smak hos han.
Rulling i sand.
Rulle seg i sand er skikkelig godt og pelsen blir ordentlig støvete og fin.
Det er om å gjøre å rulle seg skikkelig, alle veier. Og gnikke ryggen godt og lenge ned i sanden.
Hjelper også litt mot kløe.
Og så kan man riste seg etterpå og lage en skikkelig støvsky, ganske kult!
men aller gjevest er å ikke riste seg, men ta en rulling før man går inne å legger seg på sofan..
Det tror iallefall Kasper nå. 




I tillegg til at det pynter oss i pelsen kan man benytte sjansen til å strekke godt ut etter en ang og slittsom musejakt.
Katteyogaøvelser.
Viktig å holde kroppen smidig og myk.

Som dere ser har jeg en lærevillig elev!



Også den siste øvelsen, gnikke ryggen godt ned i sanden.
Før man evt løper inn å legger seg på sofaen, men bordene går også ann å breie kroppen utover på.


Mor og Kasper dro på shopping, og kasper følte seg som en voksenpus, som får lov å dra uten meg på handletur.
men så viste han jo ikke helt hva det var for noe. trodde bare det var noe veldig viktig noe.
Så motet var ikke like stort når han kom frem,
da ble det litt skummelt for han, helt til han oppdaget hvilket varer dem hadde på den butikken.
Kasper ønsker seg litt av hvert nå.
For ikke å snakke om de lekreste pipsene han noen gang hadde sett med egne pusongeøyner. 
Tror jeg vet hva han ønsker seg til bursdagen sin i høst.




Etter gårdagens videoer, var det en god del som lurte på hva Kasper løper etter på filmene.

Mus selvsagt,men ikke ekte mus. En trimme og treningsmus av den hjemmelagde sorten.
Rett og slett en fiskestang med dupp og mus i enden.


Så er det bare å kaste byttet bortover marken, og Kasper løper etter.
Og jeg gjør det noen ganger, bare for å vise han at jeg er mye mer effektiv enn han.
Da får han trimmet ut alt overskuddet og trent godt på fange mus i fart!

Og treningen har virket godt, for i dag kom Kasper gjennom hagen så stolt,
han gikk så lett på potene, halen rett til værs og med struttende værhår.
Men en superfersk nyfanget mus.
Det måtte være en purrfekt avlsuttning på dagen ute for han. 

Dagens videosnutt:



Mjau fra Jesperpus.


 

Fjellhelg med både sommer og vintervær

Når bilen er pakket, prøversitter vi buret hver sin tur, bare for å sjekke om underlaget er  mykt nok.
Om vannet er friskt nok og det ligger ferske eukanubakuler i skålene til bilturen,
når alt er snusekontrollert og gjerne prøvesmakt, er vi også klare for tur.

Også er det alltid noe som må handles på butikken,
denne gangen var det kattesand, Kasper mjauet høy og tydelig at det er sand med blomsterduft som gjelder.

Siden slike butikkturer tar tid, får vi strekke på potene, eller det vil si jeg vil helst ligge i setet å slappe av,
helst uten at den lille Rotta, absolutt på ligge på samme plass, storfornøyd oppå halen min.

Men jeg vet jo at når bilen starter igjen, blir han plassert bak,
og på ett øyeblikk så sovner han som en stein, når hjulene på bilen begynner å trille.
Mor sa det regnet kattunger ute når vi kom frem, jeg så ikke en eneste kattunge.
Men dem hadde sikkert gjemt seg i regnværet som plasket ned, bare løpeturen fra bilen og til hyttetrappen på omtrengt 32 potesteg,
var som å løpe over en bekk.
Regnet plasket ned og opp i pelsbuksene min, som ble kliss våte.
Så i vente på bedre vær, ble det pusongemiddag og en liten ryggstrekk på Kasper og dupp på meg.

Heldigvis ble været bedre, lurer i grunn på hvordan mor vet slik. For det er litt magisk, kanskje hun kan trylle?
Nei det tror jeg ikke, for da hadde jeg fått henne til å trylle musefrokost hver dag.
Men godt det ble bedre vær, for hadde viktig æren ute, mens Kasper leker askeladden,
sikkert på jakt etter matbit, eller bare han kjente noen spennende nye lukter.



Alltid spennende på nye steder, men det var så mye vind at det var ikke mulig å høre en muselyd engang.
Kasper var derimot ikke særlig fornøyd med vinden,
ikke så lett å skal holde halen rett til værs når det kommer en vindkulling å blåser halen overende hele tiden.
Ble sikkert sliten i rompemuskelen av å holde flagget sitt til topps i all motvinden.











Men heldigvis utover kvelden ble det mindre vind innover fjellet, men desto mer mygg og knott.
Slik hadde aldri Kasper opplevd før, ørene var fulle av mygg og knott.
Han prøvde så godt han kunne å vifte bort flygende småkryp med potene. 
Men myggene ga aldri opp og Kasper ble ganske lei av å jage irriterende småfluer.



Han fant vel også ut at det er best å holde seg i bevegelse.
De små potene tuslet etter meg i gjennom store moselandskap og lyngåser innover fjellet i mange km,
Bare små pauser på stubber, til myggene nådde oss igjen.
da var det bare å ta potene fatt igjen.



Ikke snø, men store områder med reinlav, som er skikkelig myke å gå på, men ganske tungt i lengden.

Utover kvelden ble det fisking,
mens jeg og Kasper studerte svømmepips med familie.
Små kyllinger som lignet med på små delikate mus som svømte rundt på vannet.
I rart vi drømte oss bort i timesvis.
Så langt inne på fjellet, er det bare pipslyder, slike som vi ikke har hjemme. 
Ganske spennende å sitte å lytte, og noen ganger kommer dem i trærne rett ovenfor oss.
Det er så stille å fredelig på slike steder, til og med mer stille en hjemme.




På en del av våre siste turer har Kasper måtte vasse både ufrivillig og frivillig over bekker og tjern.
Men i dag skulle han få se at han kunne svømme, for nå vet vi at han vasser selv over bare han får 
litt tid og jeg går først over. For han vil jo ikke at jeg skal gå i fra han.

Jeg gikk jo som vanlig først over, men stoppet midt på for å se om Kasper kom etter. 
Men han ville vente til jeg kom helt over. 
Sikkert bare for å være helt trygg på at det ikke var noen kattespisende sjøorm eller krokodiller der.

Når han så jeg satt trygt på sekken og vasket meg tørr av fjellvann, kom han labbende over og tok sine første svømmepoter over.
Og halen var helt tørr..
Tror faktisk ikke den rotta trenger noen redningsvest, halen er så luftig å stor at den kommer alltid til å holde han flytende uansett.

Værre med min hale, som ble skamklipt etter å ha havnet i fluetapen!den ser jo nesten mer ut som en skakk strikkepinne i forhold!
svømmingen er på videoen nederst i innlegget.



Etter en hel dag på reisepote og spaserpote, ble Kasper sliten. og fikk ligge i mor sin genser på tur ned av fjellet.
Han har lært seg at det er bare å sove når han er trøtt uansett hvor han er.
og han både maler og snorker der han henger på mors mage, i genseren hennes så han ikke skal bli kald.
Mens jeg får hele utsikten fra ryggsekken helt for meg selv.





En tur ned til elva, ser nesten ut som himmelen står i brann.

Selv om jeg ikke bor i Nord Norge er det ikke så aller verst med lys om natten.

Noen timer søvn, så ble det ny dag og ny tur,
Denne gangen mot Sverige.

Tydelig pusongestier innover fjellet, liker vi. Da er det oversiktlig og lett å gå.

Men vi bruker ikke å gå så mye på dagtid, når solen står øverst midt oppe på himmelen.
 Kasper får det altfor varmt i pelsen sin.
Den er mye tykkere enn min pels.
Vi må ta mange pauser og stoppe med bekker, så han får kjøle seg ned, stadig vekk.
Når vi går, så går jeg litt fortere enn han, så begynner han å løpe på stien og blir varm med en gang. 
Så mor lar han sitte på sekken når vi går i den glisne skogen, der er litt mer vindtrekk enn nede i lyngen og litt skygge fra trærne.
og en liten tur gjennom bekken så han har kalde små poter.
Kald fjellvann i pelsen holder han kjøling en god stund.
Og han maler og vasker seg fornøyd oppe på sekken.

Etter noen timer på vandring, blir selvsagt den lille Rotta trøtt, lang tur i går og lite søvn i natt.
så han vil inn i sekken å sove.
Men han prøver seg på 2.etasjen, min faste sove plass, enno han vet at han har plass i kjellerrommet nederst i sekken!

Det skyer heldigvis mer over og blir kjøligere, så Kasper får lov å kype inn i rommet sitt å sove der.
Om solen står på sekken hele tiden ville det blitt for varmt å ligge i sekken nemlig.



Kasper hviler en velfortjent hvil, mens jeg viser vei innover fjellet mot Sverige.

Inne med en gammel sæter var det matpause på alle.
Rett ved siden, en travel bekk som renner forbi bak oss.
Stadig i en liten kvulp,er det fisk som hopper, rett ved siden.
Skikkelig spennende. og ikke lett å spise maten min, når man skal passe på fisken.
Måtte snike meg ned til bekkekanten, men den var nok for kjapp for meg.



Mens siste rest av fjelllunsjen ble inntatt, la vi merke til skyene som kom innover sjøen.
Dem hadde ingen av oss bestilt, eller kanskje Kasper hadde,  som ikke liker solen noe særlig.
Vi forsatte oppover og innover fjellet. til vi kom helt opp, der det ikke er mer skog, bare utsikt til alle kanter.

Da så vi at det var ikke noen vits å fortsette, for under skyene kom det tordenvær, og masse regn.
Og det kom fort.
Vi snudde, og jeg fikk sitte i 2 etasjen med topputsikt i sekken, og kasper hadde hvilt ganske mye så han fikk gå litt. For han kjenner igjen sporene og luktene på stien, så han vet det er hjemover, og da kan han sette opp farten litt. Iallefall ett stykke.  Og akkurat i dag kan han bare løpe, for da rekker vi å finne ly før vi blir klissvåte i pelsen.
Etter ett stykke nedover kom vi til ei seter med gamle hus, hvor vi søkte ly, og det var allerede begynt å hagle, og kasper var blitt litt bløtt, mens i sekken var det tørt og godt.
Mens haglet trampet på taket og tordnet bråkte på himmelen, satt vi i ly i huset, til uværet hadde passert. 
Og Kasper var strålende fornøyd med tempraturen nå. Overhode ikke varmt!
Han bare synes det var litt bråkete ute. 
Så da ble det litt smak av sommer og vinter på en og samme tur og på fjellet bytter det på et lite puseblunk..


Når alt var passert, roet vinden seg og solen kom litt frem, men fortsatt var det noen skurer med regn og hagl,
Tordenværet kunne høres på lang avstand. 
Så vi gikk sakte med sikkert tilbake til bilen. Det vil si mor gikk, og kasper gikk,
Jeg synes det var helt greit å hvile potene mine i sekken.
  





På veien traff vi disse tre karene, dem brydde seg ikke noe som helst om været.
Mens så bor dem kanskje oppi her en plass og er godt vant.
Kasper er som små kattunger flest, plutselig blir han trøtt,
og den siste timen hang han oppe på sekken til mor og sov,
han våknet ikke før vi var framme ved bilen igjen. 
Da kom det på nytt en skikkelig haglerunde fra skyene, men da kunne vi bar ehoppe inn i bilen og sitte trygt og trøt og høre det hamret utenfor.

Kasper er en villtass når det gjelder mat, sluker og spiser all maten fort. Og har alltid mat på nesen sin, for han spiser med hele snuten.
Snart det er noe godt så kaster han seg over det som en liten minitiger med sylkvasse små nåletenner.
og gang på gang, bommer han på godbiten og hugger skikkelig tak i fingertuppene til mor, og det skjer ikke bare en gang. men hver uke.
Og nå som han er blitt ganske så stor, og fått litt større småtenner så får han ganske godt tak i fingertuppene. 
Mor ser ut som en nålpute noen ganger. og nokså rød andre ganger, og  tror kanskje fingrene er blitt litt kortere.




Og han bruker henne som klorestativ, veldig kjekt å kvesse klørne på beina til mor.

Og når vi er på tur, hopper han opp på ryggen. og bruker selvfølgelig klørne så han kommer seg helt opp på skuldrene. Ja vist han ikke bommer med avsatsen og blir hengende fast i armene på mor, med klørne på fremlabbene. Mens resten av Kasper dingler i luften.
Han bare ikke skjønner at klørne ikke kan brukes til alt. Iallefall ikke på mor hele tiden.
Mor må nok bare utsette badesesongen til nest år, tror hun kommer til å lekke som en sil, akkuart nå for tiden..

Ellers om dagene er kasper med meg på musejakt rundt i nærheten, eller nede å teller pipsene noen ganger.
Og i helgen, mens vi var borte, hadde flere av pipsungene forlatt husene vi har hengt opp som dem har bodd i de siste ukene.
Mor har ordnet mange hus til pipsene og hengt de på plasser som ikke er spesielt kattevennlige. 
Sånn var det i fjor også, da gikk jeg glipp av utflyttingen. Det er litt slik som med været, litt magisk, mor vet når pipsen flytter ut,
og da er vi bortreist, eller må være inne en dag eller 2.  Såkalte pipsdagene, da får pipsfamilien boltre seg ute. Uten at meg.

Her er helgas videsnutt: 

XkcyKk25dWw


 
Mjau fra Jesperpus

 









 

Påkjørsler av dyr, små og store, ville eller tamme.

I disse tidene er det ett hektisk dyreliv ute.
Mange dyreunger er kommet til verden, og foreldrene stresser med å klare å skaffe nok mat til sine små håpefulle.
Full fart, fram og tilbake, til reiret eller kalven i åkerkanten.
Noen ganger går det ille, dyrene havner foran bilen som kommer susende forbi, uten å klare å hindre kollisjon.
Det er så fort gjort.
Alt fra elg til små fugler.
Lidelsen for dyret som blir truffet, er like brutalt om dyret er stort eller lite.
Dyrene føler smerte, uansett om det er ett ekorn eller en rein.

Alt for mange katter blir påkjørt, hele året. 

Det er en av de vanligste dødsårsakene på katt, så vanlig, at det er omtrent akseptert. Hvorfor er katteeiere slik?  
Er det greit å anskaffe seg katt fordi en synes det er hyggelig med pelskos, men bor i såpass sterkt trafikert område at det ikke er forsvarlig å være utekatt?
Ingen hundeeiere ville ha sluppet hunden ut i samme område, men en katt kan gå løs ute. Bare fordi katteiere mener at for katten er det naturlig å ferdes løs ute, det ligger i kattens instinkt å ha den friheten.
-Nei det er ikke naturlig for en katt å ferdes løs ute i et hardt belastet trafikkert område. Den har ingen trafikkinstinker som gjør at den har kunnskaper om en eneste trafikk regel.

Derfor er ikke alle hjem, er et egnet sted for en utekatt, tenk over det før du anskaffer deg katt.
Det er helt i orden at noen dyrevernorganisasjoner  og katteeiere ikke ønsker slike nye hjem til sine katter.
Og ikke tenkt, -om det skjer, skaffer du deg bare en ny katt, det er et egoistisk tanke. 
-en bruk og kast tanke, vi katter har nemlig langt større egenverdi!

Klart katter kan bli påkjørt på en øde vei også, men det er en sammenheng mellom trafikkmengde og påkjørsler.

Kanskje man må vurdere ett annet dyr?
evt innekatt, og tilrettelegge slik at den får ett så godt som fullverdig aktivt katteliv etter sine behov.
Det å ha innekatt krever mye mer av eier, katten skal aktiviseres hver eneste dag, har du mulighet og glede av det, så kan det vurderes. 
Man kan feks lage en stor og spennende luftegård med ly for vær og vind, og muligheter for stimuli. 
Eller lære den å gå i bånd og kan ta den med på turer, kanskje i skogen, men mulighet for bruk av sansene.

Det finnes eksempler på katter som har levd ett hardt liv som hjemløs,
som ikke har lyst å leve utendørs lenger, trives aller best med sin nye familie innendørs.
Eller katter som trenger ekstra tilsyn, som av helsemessige årsaker ikke kan gå løs ute, dette kan være katter som gir stor glede og er svært takknemlige for gode forevige hjem. Hør med dyrebeskyttelsen, kanskje det er katter som trenger ett trygt og godt innehjem resten av levetiden.

Andre tips for å redusere risikoen for miste katten i trafikken:

1 - INNETID OM NATTEN:
Det er på natten og morgetimene det er størst sjanse for påkjørsler av dyr, også katt. Kanskje du kan snu døgnet til katten din og ha den inne på natten.
Jeg er alltid inne om natten, hver eneste natt, det har jeg vært inne i hele mitt liv.
2 - KASTRERING:
F
aktisk så kan kastrering (av både ho og hankatt), være med på å hindre at du mister din katt i påkjørsel. Kastrerer du katten din tidlig nok, FØR kjønnsmodning ca mellom 4-6 mnd, kan du bidra til at katten din blir mer hjemkjær.
Dermed løper den ikke rundt og havner i farer eller på ukjente steder med større sjanse skader, eller værste fall død.
3 - STEDSANS:
Ved ca 1 års alder er stedssansen til katten utviklet godt nok til at den normalt kan være ute uten tilsyn. Men det er individforskjeller og forskjell på hvordan man bor. Men om alle sier 1 år, så er det opptil eier å hjelpe katten med å utvikle stedsansen sin, med å være sammen med katten ute, til den tar de rette valgene når den møter hindringer (andre katter, bil, hund osv)
Om du velger å slippe din katt ut ved 4 mnd, så forgudsskyld ikke anbefal andre å gjøre det samme, dem bor ikke slik som deg, og heller er ikke kattene like. Om noen følger din anbefaling og dem mister katten sin, hva da? 
4 - IDMERKING:
Ingen katter skal være utendørs uten å være idmerket. Kanskje du mener det burde stå bør. Men nei, ALLE burde idmerke katten sine. Det forteller at akkurat den katten, er din katt. Om den skulle rote seg bort, så tar det et halvt minutt med shipleser og finne navn og tlfnr til deg, og du kan få katten din tilbake. Ikke noe er så gledelig som å bidra til at en forvillet katt finner tilbake.
Jo lenger katten går ute som hjemløs, jo større blir risikoen for at den bilr utsatt for uhell.
Og skulle det være din katt som ble påkjørt og død, vil det være fint for sjafør, dyrlege og få formidlet hendelsen til eier.  

Kastrering kan faktisk bidra til at akkurat din katt ikke blir påkjørt, og om uhellet er ute, kan idmerking være til stor hjelp for pusen, faktisk forskjell på liv eller død..
Så aldri utsett dyrlegebesøket , plutselig er det for sent!
HUSK: En idmerket katt som man finner eier til, vil kunne få en bedre mulighet til hjelp, enn en hjemløs katt. (Feks om den er forsikret.)


Om du kjører på ett dyr, eller finner ett påkjørt dyr, så er det to lover som forplikter at du hjelper til:

Vegtrafikkloven § 12. Plikter ved trafikkuhell

Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.

Dyrevelferdsloven § 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.



HUSK om det er påkjørsel av vilt som medfører personskader: 

Ta på deg markeringsvest og sikre ulykkesstedet med nødblink og varseltrekant.
Få oversikt over eventuelle skadede personer, gi førstehjelp/kontakt 113 dersom akutt hjelp er nødvendig!,
-før du deg orienterer deg, og evt videreformidler viltobservarsjoner, om dyret ikke omkom i sammenstøtet.

Påkjørsel av Vilt og Tamdyr
-Uansett om det gjelder vilt, bufe eller kjæledyr er prosedyren alltid å varsel politiet tlf: 02800
 - legg inn telefonnr med en gang i telefonlisten din.


Ring 02800 når det ikke er en nødsituasjon!                                        (112 er nødnumret)
Når du ringer politiet på 02800 kommer du automatisk til hovedsentralbordet i det politidistriktet du befinner deg i.
Her vil du få hjelp til å finne rette vedkommende.
Om du ringer utenfor sentralbordets åpningstid, kommer du til operasjonssentralen i politidistriktet.

 ****************************02800 gjelder for hele landet*****************************
Kopi fra politiets sider


Store dyr

  • Stopp og sett på nødblink

  • Ta på refleksvest og ta med varseltrekant som utplasseres på andre siden av ulykkesstedet.

  • Ring politiet på 02800, som vil varsle viltnemda

  • Om dyret ikke dør, men stikker til skogs, merk stedet med feks pose eller plagg, så det er et startpunkt for søk til Viltnemda.

  • Ikke følg etter dyret, ett skadet dyr vil legge seg ned etter kort tid, men følger du etter vil der forsette å flykte.
    Ett skadet dyr kan være aggresivt.
  • Er dyret bufe, feks, tamrein, storfe, sau, hest, skal veterinær eller eier kontaktes. Politiet er behjelpelig.

Mindre dyr:

  • Stopp og sett på nødblink. 
  • Er dyret dødt, ta det ut av veien, evt om du ikke har muligheten til å ta det med, ring politiet, så videre formidles det til noen som kan ta vare på dyret. Døde kjæledyr kan leveres til dyreklinik som leverer det til destruksjon.
    Døde småvilt legger vi i god avstand fra veien, og lar naturen ordne opp.
  • Hund eller katt, kan veterinær kontaktes, de har ofte oversikt over hvem som eier  kjæledyrene. Evt politiet er behjelpelig om du ikke er kjent i området, dem kan finne eier og varsel om påkjørsel
  • Skadet smådyr skal aldri forlates før du har forsikret deg at den får hjelp, enten på stedet eller blir fraktet til veterinær.


    * HUSK om det blir skader på kjøretøy må påkjørselen være varslet når uhellet skjer,  for at evt forsikringsselskapene skal dekke skaden! 
      
    * En veterinæren skal være behjelpelig, er dyret småvilt eller eierløst får veterinær kompesasjon for ugifter for enkel behandling eller avliving. Finner man eier til dyret er det dyreeier som får regningen. (Storvilt er et viltnemda som tar seg av.)

    iflg dyrehelsepersonelloven 
    § 14.Nødhjelp

    Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner - personlig eller ved stedfortreder - når det etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell.

    For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver, kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten for nødvendig hjelp.

        * Om det mulig kan det være greit med bildedokumentasjon,
         er dyre skadet eller dødt, kan evt bilde sendes på forespørsel for å finne rett eier.
         For evt forsikringsak er bildedokumentasjon greit.

          HUSK ikke alle bilder egner seg å legge ut på internett!


Dessverre er det slik at jo mindre dyrene er, jo oftere ligger de igjen på veien,
men det tar ikke mange sekundene å stoppe å plukke dem med seg.
Eller få dem ut av veibanen, ligger dem i veien, tiltrekker de seg bare andre dyr.
IKKE vær til hinder for andre billister, når du stopper. Det holder med ett trafikkuhell!






Snipp og Snapp fikk hver sin lille grav med blomster på.



( begge er trafikkdrept i helgen, ikke Kasper som har skylden)

Mjau fra Jesperpus.


 

Siste dag i Bergen, uhell og litt action fra i går og dag....

Mornings i Bergen.
Viktig å starte dagen med noen katteyoga øvelser, sjekke stjernen og rydde i pelsbuksene.
Da var jeg i grunn klar for hjemreise.


Kasper derimot var bortimot sjokkert at han allerede skulle dra hjem,
nå som han kunne tenke seg å sove noen timer til.

Jeg bare måtte ta en liten sjekk i det fine kattehuset mitt før avreise.
Synes det var skikkelig stas med eget rom på hotellet.
Kanskje derfor det kalles dobbelt rom, ett katterom inni menneskerommet liksom.

Men hjem måtte vi, og en siste heisatur i heisen.

GPuS Kasper har gjort seg klar for avreise og sett seg ut en retning!
Eller var det nye pips i sikte...
Han har iallefall ingen retningssans ennå, han som ikke er 1 år engang,, så han måtte pent plassere seg bak i buret sitt før avreise.


Turen hjem gikk helt fint, men noen potestrekk og frisk luft.

Kasper har pips i sikte igjen....

Omsider hjemme var vi begge på lufteturer rundt huset vårt.
Når jeg kom rundt hushjørnet kom Kasper løpende ivrig mot meg, med rampete øyner.

Han visket i øret mitt en skikkelig rampestrek som han hadde pønsket på, helt av seg selv.
For ekornet var i hagen på andre siden og det skulle han ta å skremme litt....


Kasper løp alt han klarte rundt hushjørnet og etter ekornet som hoppet i full fart og rett opp i nærmeste og det aller største treet.
Skikkelig storfornøyd var han, skremt ekornet langt opp i treet. Den som ler sist, ler best er det noe som heter.

Men det han ikke viste, var at mor hadde sett hva Kasper gjorde og løp etter han,,,,,  mens hun ropte noen ord som ikke egner seg å potere ned her


(bilde fra:www.123rf.com)

For å si det slik, Kasper løp dobbelt så fort hjem igjen!
Og man kunne høre hiksingen til ekornet oppe i fra tretoppen!

Kasper fikk på seg båndet og jeg måtte ta han med på tur ned i TIgerskogen istedet, så han fikk litt utløp for overskudd,
Han hadde omtrent sovet helt fra Bergen og hjem.






Godt å komme tilbake til Tigerskogen, høyt og lavt og over alt var vi. Løp rundt og koste oss.

Søndags morgen skjedde det noe skikkelig ubehagelig, nesten så pinlig at jeg ikke kan potere det ned her.
Men gjort er gjort.

Tidlig tidlig på morgen, jeg hadde min faste runde i kjøkkenvinduet, var det plutselig noe som klamret seg fast i halen min.

Jeg prøvde å løpe for å bli kvitt det, og slite det bort med tenna, noe skikkelig ekkelt griseri var det, men fikk det ikke bort.
Skjønte at her måtte jeg ha hjelp og løp opp til mor og far som sov.

Stupte opp i senga til mor som ennå sov, og som selvsagt våknet når jeg landet på henne, og med det samme ropte hun ut at "Jesper har en stor BAIS i pelsbuksene sine"
Hallo....rope DET ut, med vinduet som sto åpent, tenk om noen hadde kommet forbi og hørt dette!

Men i samme sekund bråvåknet iallefall far, og hoppet like fort ut av senga som jeg hoppet inn i senga. 
"jeg vasker han ikke", kunne nesten høre at han allerede brekte seg.
Mens mor løftet helt usjenert på halen min...
"Nei det er ikke bais alikavel" sier mor, mens far enno ikke var ferdig med å brekke seg, "få han ut av senga"!



Det er fluetapen sier mor.
"Altså en type kattefelle" mjauet jeg, fordi det lugget i den vakre stumpen min.

All fluetapen din som henger på kjøkkenet, etter en flueangrep  med irriterende små flygende terrorister som kom med varmen.
De som Kasper jakter på, dag og natt.

Far hadde vært nødt til å finne på noe annet for å fange dem mens vi var borte.


Og ingen hadde advart meg, som gikk rett i fella, en hang fast i halen og de andre er det mange fine røde hår på. 
Og fluene får iallefall en myk landing om dem sikter seg inn på disse limete, klisset og seige fluefellene.

Mor måtte rett og slett klippe den og alt limet som satt fast i pelsen min bort.
Så nå ser ikke halen min ut, hakkete og nyklippt.

Selv ikke godbiter trøster denne opplevelsen eller fikser halen min igjen.


Selv om jeg hverken vil mjaue om halen min eller la andre få se den akkurat nå.
Må jo Kasper stadig bortom halen min bare får å lure på hva som er skjedd med den.
Tror jeg har mjauet det til han pusen ganger i dag.


Hale med eller uten hakk, musefangst ble det i dag, 2 ganger!

Den som er helt om natta sover bort dagen, Kasper er ingen unntak.



Og tips, vi to har blitt enig om å ha musetilbud på alle de store Jesperpuslysene mine:
Før 158 og nå 110 kroner  -  Dem finner du her: JESPERPUSLYS


God natt og mjau fra Jesperpus.

Dagens filmsnutt: 







 

Dag 2, i Bergen.

Bilder mjauer mer en ord, så i dag får dere litt bilder fra dagen og humøret vårt.
Ikke være så vanskelig å forstå hverandre selv om noen mjauer og andre prater.
Noen vil slappe av og andre er en makk, uten å nevne navn.
Men borte som hjemme det poteres ned masse viktige ting på tastaturet.
Det er bare slik, og skikkelig stas å endre språk til polsk og slå på flymodus så mor får litt å tenke på.


Mor hadde ordnet overnatting helt alene, bitte små hus,
ja huset var ikke ulikt disse pappeskehusene som jeg har i nettbutikken min hjemme, så små var dem. 
Og Kasper klaget over hvor dårlig plass det var i sengen,
han fikk klemt seg ned mellom veggen og mor, og fikk nesten ikke puste, så liten plass hadde han faktisk..


Og det var bare en vindusplass, og den var bare akkurat stor nok til meg,
selvsagt begynte Kasper å klage for han ville også sitte å se ut av vinduet når jeg satt der først..
Og mor  ga han lov uten å spørre meg, jeg som tross alt satt der først.
Jeg bare kikket streng på han når han plassert seg på samme stol som meg,
og bemerket ganske tydelig at jeg skulle sitte fremst og se alt først!


Og det gikk selvsagt ikke mange sekunder for han måtte klage til mor,
at han fikk ikke se like bra som meg når han måtte sitte bakerst.
Men sånn var det bare sa mor, enten fikk han sitte slik, eller finne på noe annet.
Og det gjorde han, fant på noen annet hele natten, Lekte med pipmuser, baller, grov utover sanden, tråkket i vannskålen og mer...

Neste dag, var iallefall siste innspurt mot selveste Bergen. 





Og i Bergen fikk noe annet enn de papphusene mor hadde ordnet!
Og rom helt oppe i pipsuniverset. 
Det fløy stadig pips forbi vinduet, hvite og noen grå store feite bypipser.
Dem var så nært, så nært, kasper holdt på å hoppe i vinduet med poter og klør når dem sto rett utenfor.
han både majuet og hakket tenner samtidig, omtrent som om han så en alt for skummel film...For han så helt sikker for seg alt han kunne klare å finne på med disse pipsene, med fjær i hele hotellrommet vårt.
Men heldigvis var det ett solid vindu mellom pips og kasper.

Også var mor en kjapptur ute, og når hun kom tilbake var jeg borte.
Hun lokket og prøvde å lure meg frem, fra gjemmestedet mitt. Men måtte pent finne seg i å lete litt.
Rommet vårt hadde et eget lite kattehus nemlig, som mor kalte nattbord.
Her hadde dem iallefall lagt alt til rette for oss puser, uansett hva dette kattehuset heter. Helt suverent!


Så var det tid for boksignering,
vi måtte sitte alene i bilen før mor kom å hentet oss etter ei lang og kjedelig ventetid.
Så jeg var jo  ganske kjapt på poten for å finne heisen opp til alle de så måtte vente på oss.





S


Så mange folk som hadde kommet, og det setter vi utrolig pris på.
Selv om Kasper var litt sjenert og trøtt etter å vært superhelt hele natta.


Nesten 2,5 timer etterpå sto Kiwitaxien å ventet på oss, klar til å frakte oss trygt frem til bilen.

og Kasper sov fremdeles....

Altså, jeg bare lurer på en ting.!
Når jeg fanger delikate musebiffer og selvsagt spiser den etterpå, så er det en haug av folk som sier fysj og æsj, og gulp!
Men mor sitter ute blant folk å spiser muselort i alleslags farger og ikke en eneste som bryr seg.
Så merkelig menneskene er, ubegripelig for en skikkelig musejeger å forstå! Jeg vet iallefall hvem som har best sans for ett skikkelig gourmemåltid.


tacoaften, tacoafte tacoaften,  da var det bare å løpe til nærmeste butikk og handle inn...

Så jeg kunne få berget ukas tacobilde. To knips var jo det i boks , tenkte jeg!
Men nå var omsider Kasper våknet, og maset om at han også ville være med.

Men prøvde å forklare at det var ikke plass på stolen til han og den svære halen hans!

Og smiskeræva klarte å overtale mor til å bli med på 1 bilde.....og 2 bilder....


Liksom latet som han var minst like fotogen som meg....helt utrolig.

Det er jo nesten til å spy av slike ypplinger som tror den kan alt...

Det var iallefall mer enn nok for meg, dette giddet jeg ikke å være vitne til eller få på film...

Selv om dem gjorde ett tappert forsøk på ett eneste bilde til,
og det tillot jeg kun om jeg fikk sitte med ræva til den lille tassen som plutselig var blitt så våken...

Snakk om hermegås!! han innbiller seg han klarer å lage samme blikk som meg tilogmed!

Sånn skal det være, rettigheter må man jobbe hardt for å få, foreløpig har han god plass under senga!

Første hotellet som har ordnet kost og støvbrett til oss. Kanskje dem hadde hørt rykter om sandstormen Kasper?
Men mor jublet iallefall. Tips til alle hotell, gjør mor glad, sett frem kost og støvbrett!

Nå var det egentlig kveld og avlsapping, men Kasper var jo godt uthvilt etter full avslapping i flere timer.
Han la seg sammen med oss, men sukket og klaget over hvor kjedelig vi var.

Før han plutselig var både høyt og lavt. 
og lå litt i tursekken...selvsagt, men den vugget ikke like godt som på tur.


Fant fram alle leken sine og dro dem utover gulvet...

Helt umulig å sove, så jeg satt lenge å kikket fornøyd  på speilbildet mitt, før plutselig Kasper dukket inn på venstre rammeside.

Men jeg slappet av og Kasper og mor koste seg med godis.
Dvs hun kaster dem på gulvet og han løper etter dem.
Trim og sovemedisin for han.

Som han til slutt sovnet av, men det husker ikke jeg så mye av. Hadde nok sovnet for lenge siden. 

Her kommer en kjapp videosnutt fra dagen: 
 


 

Mjau fra Jesperpus.

Takk til alle i Bergen som gjorde turen minnerik! Fantastisk!




 

På tur til Bergen.

På tur til Bergen til dagens boksignering, Notabene Åsane kl 17 er tidspunktet.
For å få en behagelig reise, så dro vi allerede i går. Da har vi god tid og kan få så mange stopp underveis som vi vil. 

Bilburet ble iallefall  inntatt tidlig torsdags morgen, etter en lang lufte og dotur hjemme først.

Vi har alltid vann og tørrfor tilgjengelig, og noen godbiter.
Er det ekstra lang biltur har vi lufteturer med våtforservering, bare for at vi skal få i oss nok væske.

Her ligger jeg klar og bare venter på bilmaten min, vet det dukker opp noe godt.


Kasper var litt over-ivrig med å komme seg på tur, og gjorde ett tapper forsøk på å komme seg inn i sekken alene.


Første stopp etter en lang lang pusongeblund, ble høyt til fjells, på Hardangervidda, og her var det jammen meg masse snø.
Ikke til å tro, men mye mus også!

Ikke at vi klarte å fange noen, men det var irriterende like før! Pilte avgårde i lyngen når vi kom.
En høydare av opplevelse for lille  Kasper, som gikk rundt å småmjauet henrykt over å kommet til ett muserike!






Siden været var purrfeckt å gå på tur i, ble det mange timer med frisk fjelluft.
Hverken jeg eller Kasper er særlig glad i sol, eller alt for varmt.
Men i dag var det passe kjølig, passe vind, bare å tasse i vei akkurat der det passet oss rett og slett.

Og det fine med fjellturer er at her er det ingen skog og trær, vi har god oversikt så langt pusongeøyet rekker.










Jeg hviler på sekken,, mens Kasper leder an på stien. Han stenger jo hele utsikten med den halen sin.

Etter mange timer i fjellet, dro bilen oss avgårde ned til skogen igjen.

Her var det så dårlig med ordentlige pusongestier, men skumle bakker og så store hull (musehull kanskje ?), at vi måtte sitte i hver vår etasje i sekken.
















Absolutt ikke en av de beste plassene jeg har vært, for å mjaue det slik.
Har aldri trodd at vann kunne bråke så mye, og det var omtrent som å være i en regnskur ganske lenge....




Kasper synes ikke noe særlig med all den våre luften fossen laget...









Musehull på musehull, bodde sikkert noe beist av muse her!

Pause fra sekken....

Utpå kvelden en gang kom vi til kattehuset....måtte kontrollere både innvending og utvendig.

før det ble skikkelig middag på oss begge.


Kasper tok seg til rette i mors seng og mente han fortjente å ligge der å hvile potene etter alle timene på tur i dag.









En liten videosnutt fra dagen: 

Mjau fra Jesperpus

Noen ord og bilder fra Rogalandturen vår

LItt sent, men sånn er det når muse-sesongen har startet for fullt.

Siden vi har besøkt mange steder rundt på Østlandet hvor vi bor, skal vi besøke noen andre steder i Norge utover året.
Vi har jo tross alt følgere rundt i Norge som bruker tid på oss, så da er det hyggelig å kunne hilse på dere.

En lang biltur til Stavanger, men bilturer er vi jo vant til og sover for det meste. Og mye mer behagelig en å ta tog, fly og buss for å komme seg frem.
I bilen kan vi jo bare ligge å ta det rolig til vi er helt framme, for vi har jo både vann, tørrfor, våtfor og en liten kattedo om det blir krise, det er mest for Kasper sin del selvsagt.
Jeg bare mjauer helt til mor stopper, så jeg kan gå ut på do.




Full servering, med vannskål og mat som henges opp i buret, så vi kan spise når vi vil.
(Skålene finnes forresten i min nettbutikk)
Ellers får vi alltid en god del våtfor på turer, så mor skal være sikker på at vi får i oss nok vann.

Men Kasper spiser helst tørrforet da, men det blir litt for enhver smak når det gjelder servering.

Første dagen stoppet vi ved Kristiansand dyrepark.
Selvsagt.


Når jeg kom inn på rommet var det første jeg så, ei katteluke på andre siden av rommet, og peilet meg rett inn på den. Kunne i grunn godt tenke meg å sjekket ut uteområdet her nemlig.

Men jeg lette etter åpningen og skrapet med potene mine på den, men å åpne seg, niks. 


Kasper fant kjapt sin hvileplass på teppet sitt, og i stedet for å gjemme seg under sengen som sist, så nå var han dobbel så erfaren og tok seg til rette i godstolen.

Jeg fant min plass på skapet, det med servering.


Kasper blir alltid beskyldt hjemme for at det er potespor over alt, også der det ikke skal være spor... men disse nektet han på.








En god natts søvn, så fortsatte turen til en plass som heter Lindesnes. Hvor det ble en god potestrekk.
I grunn lite mus der, men ganske store pips var det å se!
Ikke så mye mer å mjaue om den plassen synes nå jeg.














En liten biltur videre så var vi fremme til Egersund, der hadde de til og med vegger i riktig farge!

Ny servering, og så var det avslapping før kveldens boksignering.
Jeg synes det er spennende å sitte i vinduene å se på alt som rører seg utenfor, mennesker, biler, hunder og pips.
Mens Kasper vil helst sitte helt oppå meg, han har ennå ikke skjønt at det går an å sitte på litt avstand og titte ut av vinduet.
Etter flere timer bak i buret med han, synes jeg det er greit å få litt pusterom fra maskoppen.



Mange hadde tatt turen til kveldens signering.

HER og HER  er flere bilder dra Notabene Eikunda.



Og vet du hva, alle slike kjøpesenter har en egen catomobil som vi kan fraktes rundt i.
Det aller beste med catomobilen er at jeg sitter fremst og mor i baksete!


Kvelden og natten foregikk i usedvanlig fredelige former, det er ikke ofte at jeg tillater meg å ligge rompe til rompe med den tassen nemlig, så kan vel si det slik at vi fikk endene til å møtes.


Neste dag våknet jeg lenge før de andre, til og med før Kasper. 
Inntok vindusplassen min, mens jeg ventet på at de andre to fikk opp sine glugger, for i dag var vi lovet en ordentlig tur etter frokost.
En tur med masse frisk luft iallefall. 
Masse stein og pips og med masse grønt gress.



Her fikk vi fikk både luftet oss og klatret på stein, og pipsvar det over alt.
Måtte jo nesten stoppe hele tiden å studere disse store pipsene, slike har jeg ikke i min skog, og hadde jeg fakket en hadde det vært mat i en hel uke sikkert.

Slik er det alltid når vi er på farten, vi får rikelig med lufteturer, så vi får bevege oss og bruke alle sansene.
Ikke bare være på hotell eller bil. 
Mange timer på tur ble det, før vi skulle på kveldens siste boksignering i Rogaland.










Hos Notabene på Kleppe fikk besøk på deres kundekveld.

Mer bilder fra besøket kan du  se her: BILDER

Kveldsmaten serveres!

Tusen takk til alle  de trivelige ansatte hos Notabene Eikunda og Jærhagen for alt dere hadde ordnet for oss. 
Veldig trivelig å være hos dere på signering. og bokbad!

Takk til Lucas organisasjon som hadde loddslag m.m. sammen med oss.
Og til poter og pels som kjøre på med jesperpusrabatt på katteprodukter, supert.

Og tusen takk til alle som hadde satt av tid og kom innom å hilste på!

NESTE BOKSIGNERING OG BOKBAD BLIR I BERGEN, NOTABENE ÅSANE, 16, juni kl 17.00, neste uke allerede,  ses vi?

En liten videsnutt fra turen: 


Mjau fra Jesperpus

 

Helgas fjelltur

                             En liten bildeblogg og video fra helgas fjelltur


Endelig fjelltur igjen. 
Og Kaspers 2. hyttetur. og han kan bare glede seg, for da er det mye som skjer.
Passer helt ypperlig for han som har maur i pelsbuksene sine hele tiden.
Han vet jo ikke hvor vi skal, men det vet jeg. Kjenner igjen sekken som pakkes og hva som er med.

Etter en lang biltur kjører vi av storveien og er kommet til en humpete vei. Den kjenner jeg igjen, og  får jeg komme fram til min utsiktplass.
Kikker og kikker for å se når hytten dukker opp langt foran bilen. Og når bilen er parkert er det første pus ut.

Etter mange timer i bil, blir det en skikkelig middag og en lite pusongestrekk etterpå.
Og Kasper har spist og forlatt åstedet, han kan fortsatt ikke nyte maten sin.


Så var det ut på tur hele dagen.
Selvsagt at det som kommer inn, må ut. 
I grunn helt purrfekt og kunne slenge en nøden stomp ned i myk og nyvasket mose,
 mens en lytter på alle de fine delikatesselydene som holder konsert oppe i tretoppene.
Det er værre med Kasper, han sliter ennå litt med å klare å gjøre det han må uten sand med blomsterduft i.

Etter å ha fått trimmet potene noen kilometer, kom regnet.
Da er det ikke mye trivelig å tasse på våte og gjørmete stier, så vi fikk innstallert oss i den toetasjes bærbare hybelen vår. 
Kasper har egen rom i kjelleren med jeg har topp etasjen, med fineste utsikten selvsagt.
Rett ved siden av all maten og godisen.



Jeg kom såpass høyt opp med fin utsikt over hele skogen, og ble sittende å nyte stunden opp over fjellet.
Mens Kasper som bor i kjelleren, omtrent på høyde med mors rompe, gikk rett inn å la seg til å sove.





Dagens topp tur ble nesten 1000 moh, 

Hadde glemt potestemplet mitt og det ble potert med påholdenpote.

Selv om det ikke er sol så var det fin utsikt så langt pusongeøyet kunne se, men ikke ei mus i sikte.
Vil tro den eneste musen som kan leve her må være steinmus, for det er stein overalt.
Dessuten, Bestevenn bruker å si at mor er fra steinalderen, og det er sikkert ikke så langt herifra.

Så hadde vi telte mitt  med, det har jeg jo brukt på en del boksigneringer og foredrag og er skikkelig stas å ligge i.
I dag som det regnet var jeg glad teltet var med når vi skulle ha pause. 
Så fikk vi tatt noen bilder til Eukanuba som takk for teltet i samme slengen.

Ellers var det perfekt pusongevær, ikke sol, passe tempertur og lite vind.
Det er nemlig ikke noe særlig å gå på fjelltopper når det er sol og varmt,
ar så mye pels og da blir det alt for varmt og jeg klarer ikke å kjøle ned kroppen min under all pelsen.
Så denne tempraturen var suveren for oss.


Siden det er kasper første topptur, så skjønte han ikke helt vitsen med å slite seg så langt,
ingen mus eller noe som helst, han snuste omkring og det eneste han fant var en gammel fjær.
Bare hvile og vanlige godiser liksom. 
Ikke såpass som en bitteliten maur engang!









Hjemoverturen gikk radig, det var jo både nedoverbakker og hjemover så vi tuslet fort med potene våre, jeg nesten småløp avogtil.
Helt til Kasper skulle begynne med tretopp klatringen, han synes tretopper er mye gøyere enn fjelltopper.
Men han hang oppi treet fikk han øye på noe som rørte seg nede i skogen...

Og der dukket hele gjengen med trekkdyra til nissefar opp mellom trærne.
En etter en oppdaget dem oss, og var ikke spesielt redd oss heller. 
Kom nesten helt bort til oss, som satt helt rolig på en stien og tittet på dem.
Kasper synes dem var litt skumle og gjemte seg oppå ryggsekken bak hode til mor,
og stakk bare frem snuten avogtil bare for å kontrollere at dette ikke var noe som kom til å spise han opp.





Slik satt vi ganske lenge og tittet på hverandre, helt til det kommer noen andre med hund.
Da løp alle reinsdyrene videre innover fjellet.
Så da fant jeg ut at rein liker kattepuser i skogen bedre en hund i skogen.

Resten av dagen skulle tilbringes med fiske. 
Kasper synes det er kjedelig, men var skikkelig sliten etter fjellturen og sovnet som en stein inne i sekken sin. 
Snorket og sov,
Så da kunne jeg få lov å være med på fisking, hoppe fra stein til stein, eller bare sitte å lytte.









Og Kasper våknet etterhvert...og var dotrengt. For hans dovaner holder ikke myk mose mye. Her er det snakk om sand i rett korntykkelse, duft og god egnet til å grave langt og mye i. 
Her var det jo tilogmed en vakker utsikt, i forhold til doiletten hjemme. 
Men neida....bare det våte som er innmari vanskelig å knipe igjen, kom. Så var det stopp, Her var nok ikke rett blomsterduften får å gjøre mer.

Mor snakket om her var masse gåsunger, men kunne ikke se noe som helst av levende pips i milsomkrets.
Og Kasper småblundet...


Daggen var snart blitt til natt og vi dro hjem til hytta vår, og der,,,elgen var også på tur i dag. 
Passet på å knurre litt til han, som er oppe så sent og bare løper i vei uten å se seg for.


Nesten natt før vi kom tilbake og Kasper sloknet fornøyd etter å ha vært på doen sin,
i skikkelig yogcatstil utover i sofaen, men vi voksne ligger med danert pent på ene siden.



Så ble det stille noen timer.... til Kasper høylytt klaget over å ikke få tak i lekemusen sin. 
Så da var det tidlig morgen på hele gjengen igjen. 


Bare ekornet som var våknet, og mor var å serverte det masse god ekornfrokost.
Så kunne han spise og kose seg, mens jeg kunne kikke og drømme meg bort.

Snipp snapp ekornsnute.

Video fra dagen er her:




 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits