hits

Edle dråper på avveie.

Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. 
Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt.
Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.

Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig. 

Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.

Så da er det levert bøtter og  spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag. 


Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.

Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser.  
Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.

Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue.
Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser.
Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp. 


Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig  stolt, til og med levert på kjøkkenet.
Mor fikk alle 5 frøene,  så hun får skikkelig slankekost før jul.
 

Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.



Kasper har oppdaget adventspynten.
Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt.
Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen. 

Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass,  noen alvorsmjau må til en gang i blant.

Og opplæring av midtpådagen hvile.
Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.

Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.

Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.

Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!

Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.

Så var det denne urinprøven. 
Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.

Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm.
Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall.
Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.

Forsøk 2 på onsdag.
Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt.  Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken.
Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken. 

Dag 3. 
Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.

Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. 
Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.

Og ventet, og  ventet og ventet og ventet og ventet......

 

Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.

Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. 
Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.

Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort.
Sanden er nemlig bare for å graves i.

Vi har brukt perlegrus. 
Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der.
Når de edle dråpene var tømt, var  det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å  trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.

 

Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.

Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver.
Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.



Kveldsmjau fra Jesperpus !

Katten dreper, og myrder seg vei i norsk fauna....

Katten dreper, Katter er uønsket, Katter raserer norsk fauna.

Store negative overskrifter som skaper engasjement og følelser hos mange katteglade eler fuglekjære mennesker, disse repotasjene har dukker opp i nyhetene minst 10 år, altså lenge før min tid. Så blir jeg bedt å mjaue noen ord....
Link:
Skogeierforbundet
Dagbladet
Nrk
Vg

Bare noen få eksempler på hva media trekker frem innimellom.
Link til helgas repotasje: HER

Men NEI,  jeg mister ikke nattesøvnen av slike utspill.
Jeg er mer bekymret over at en zoolog ikke har en mer moderne tankegang og måte å løse konflikter på, enn å oppfordre til at katter bare skal skytes, eller at redskapen som skal brukes er en børse, dog i en tullet tone.

Det forteller jo bare hvilken holdninger noen mennesker har  til katter. 
Mulig han er irritert på katter, men slikt holding møter mer irritasjon, enn forståelse.


Dette er ikke måten å øke kunnskapen om ett bedre kattehold på, og å rydde i konflikter rundt kattenes adferd utendørs.
Tror de fleste skjønner at man får ikke fjernet katter fra landet eller faunaen, at Norge skal være det eneste landet i verden uten katt er ingen reell mulighet.
Tror du også skjønner at vi katter er kommet for å bli.

Å skape debatt om våre puseaktiviteter ute, det kan være sunt, dersom man tar det opp på en respektfull måte. 

Du er nok ikke noe "fælt menneske" det tror jeg ikke på. Det er bare rett og slett uklokt av en zoolog, som skal ha høy kunnskap om dyrenes adferd, egenskaper osv,  å komme med slike primitive holdninger mot en gruppe kjæledyr, som allerede er utsatt for vanskjøttet og mishandling.

Puser utsettes for pinsler av ondsinnede mennesker med overlegg, som underholdning, syssel, uvitenhet og dårlige holdninger.
- Du har kanskje ikke lest alle sakene i media, fra hele landet, i flere tiår, katter som kommer hjem med kuler i kroppen, katter som har lidd en smertefull død etter å vært levende blinker, og katter som forsvinner i området, men som kommer hjem beskutt?

"Poteklask" 
tenker at du ikke mener ting direkte, men vei dine ord. Det finnes de som kan tolke dine meninger annerledes.

Og du til og med avslører helt ublygt at din egen katt var feit, lubben, kortbeint og ukastrert. Da var den vel neppe id-merket, eller vaksinert heller. 
Ja da har du helt rett i at du var en dårlig katteeier.

Altså "kjedelig gjesp", da er du ikke mye bedre selv herr Zoolog,  enn alt for mange katteiere er også i dag. "vaske poten min".



Katter tar fugler, det er ikke til å unngå, det har jeg ikke tenkt å skyve under kattesengen min, det er en sannhet. 
Jeg skal innrømme at det har jeg også gjort. Tatt noen andre dyr også, som jeg har fått "pepper" for. Både her og der. Truet med både det ene og det andre.

Jeg kommer ikke til å fremstå som noen bordpynt, for jeg er en ekte jeger. Og ganske stolt av det.
Og jeg vil at folk skal vite at dette er hva vi katter er skapt for og jakt er en stor del av vår hverdag, fersk kjøtt er en del av vårt rikitge kosthold. Så vårt jakt-instinkt påvirker våre behov, for hvordan vi skal ha et godt og sunt liv.

Jakt er det som skjer, omtrent hver eneste gang en katteeier slipper katten sin ut ytterdøren, den vil gjerne jakte, selv om den har det aller beste foret i matskåla lett tilgjengelig inne. Så frister en fersk utebiff mer.
Kanskje jeg ikke en gang spiser den, men bare jakter for skøy skyld.  
Og jeg trenger ingen katteiere som kommer å fortelle at "min katt jakter ikke", om din katt ikke jakter, så er det mange andre som jakter mye.

Er helt sikker på at matmor respekterer synspunktene til alle de som er glad i fuglene, som mennesker som er glad i katter, eller hunder.  Tror ikke at det vil skje at hun roper ut at alle hunder som jager katt bør skytes, selv om det er nok mulig at hun har tenkt den tanken høyt ved ett par anledninger på fjellet.

Men hundeeiere bør respekterer at slikt ikke er en grei adferd, ei heller å oppfordre til slik adferd. På samme måte som at katteeiere må respektere at de som er glad i fuglene, ikke synes det er greit at katter tar fugler.

For noen mennesker er disse  småpipsene som de forer utenfor kjøkkenvinduet, nesten som kjæledyr. De koser seg med å se på fuglebrettet hver eneste dag. Prater varmt om både kjøttmeisen og dompapen, og hvor vakre de er. Like fasinert som katteeiere er av sitt kjæledyr.


De fleste katteiere ser på kattene sin, som deilige, vakre pelsdotter, som de snakker til med babystemmer, uansett om vi kommer valsende inn med gjørmete poter og slenger oss til midt på stuebordet mellom nips, naps og lyslykter. Og setter i gang med en omstendelig rompevask i en fortreffelig yogastilling.
Og det er fortsatt barnemyk babystemme å høre.

Tipper Herr Zoolog, om du hadde prøvd å gjøre det samme, hadde du ikke kommet lenger enn til dørstokken, før du hadde måtte snu i døra. Mange eiere vil ikke vite at kattens deres er en ekte rovdyr, men sterke jaktinstinkter. Med din fremgangsmåte for å prøve å få forståelse, er omtrent som du kommer med gjørmete sko over dørstokken. Du møter motstand og ikke ett snev av babystemme, det er en stemme i helt andre enden av stemmeleiet....

Å henge bjelle på alle katter som er ute, er ikke gjennomførbart. Såpass kjenner jeg til meningene hos kattefolket. Kan bare mjau om at for ca 4 år siden mottok vi rikelig med trusler mm., fordi jeg gikk på fjellet i sele og bånd.

Noen ganger har jeg hatt bjelle på, men kan mjaue at det ikke alltid har virket slik du tror, fuglene skjønner ikke helt sammenhengen mellom en bjelle og en katt, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Kom med noen andre tanker og gode ideer, som er mulig å gjennomføre.

Og ja, du nevnte  at kastrering er tingen, Majuende enig.- absolutt, skulle bare ønske at alle katter hadde en ansvarlig eier som gjorde det.
Og id-merking, slik at man kunne finne eiere til katter som har rotet seg bort. 


I verdens rikeste land burde det ikke være noen katter som er hjemløse. Der er vi også enig, men bare ikke i nærheten enig om fremgangsmåten og hvilken redskap som skal brukes. 
Men nå er det en gang slik - dessverre.
Kanskje du kan hjelpe til? 
Ornitologisk forening, mattilsynet, dyrebeskyttelsen  kommune, politikere, kastrering, id-merking - ja jeg poterer bare ned noen stikkord.


I grunn så når jeg tenker etter, så kunne det blitt mye bedre om vi katter bare hadde hatt mer ansvarlige katteeiere, at vi katter ikke skal ha skylden for alt, men at katteeiere må ta sin del og være mer beviste på sitt kattehold. 

At vi katter skal være til minst mulig ulempe for andre, ikke bare for fugler, zoologer, men også naboer (blant annet markering).

Her er noen tips fra våre erfaringer for at også fuglene skal ha de bra og trives best mulig i Tigerskogen:
Jeg er jo sjefskokk og driver pipsresturant med fullt belegg hver eneste dag. Helt sikker på at jeg har minst 10 pipselinstjerners servering.
Og alle  gjestene kommer og drar uten at så mye som en fjær er krøllet. Æresmjau!, 


Men selvsagt, pips er fristende, nå har jeg ikke rørt en pips siden i sommer en gang. Jeg er nok ikke noe bedre enn mange andre katter på den fronten, men de andre i flokken min synes det er trivelig med ett rikt fugleliv utendørs og er ikke overhæppi for pipsjakten min. Og har derfor gjort noen tiltak for pipsene, som ser ut til å fungere.

Pipsresturanten ligger helt i skogkanten. og det er kanskje 15 spiseplasser, fordelt i litt høyde, og i noen trær, litt spredt.
Det gjør at fuglene føler seg ganske trygge i trærne og alt er plassert såpass høyt opp at hverken jeg eller Kasper klarer å hoppe opp på automatene i ett hopp.
Så selv om vi kommer, eller sitter under trærne på vakt, så virmler det av fugler i trærne og på automatene. Fuglene har god oversikt over oss, og vi klarer ikke å holde kontroll alle steder. 
Så passer mor og jeg på at alle pipsene har rikelig med mat gjennom de vanskelige vintermåndene, slikt at de holder seg friske og spreke.

Rett ved siden av har mor samlet en diger kvist og løvhaug, og her bor det mus. Masse mus, store mus, og små mus, som er å forsyner seg av det som ramler ned fra fuglebrettene.
Disse sitter jeg å jakter på, mens fuglene forsyner seg av automatene. Det er faktisk mye mer interessant med mus, enn pips. 


Og det er helt sikkert noe flere som har gode ideer på å sikre pipsresturanter mot frekke småpuser?
Send gjerne bilder i kommentarfeltet på facebook.
Gode ideer kan gjerne deles.

Og noen ganger i året + julaften må jeg tasse ned til naboene, med kløvsekken full av pipsmat, julenek og ett kort som jeg har potert ned en beklagelse for at jeg har vært å sniket oppe på pipsresturanten til naboen også.
Men der har jeg, ÆRESMJAU; bare telt pipsene, og sjekket sånn for å være sikker på at de ikke serverer bedre mat enn meg og har flere pipser.

Og så er det hekkesesongen, da er det hengt opp fuglekasser i nærområdet, så jeg ikke skal klare å sniktelle eggene, eller fugleungene.
Og de få dagene årets nye fugleunger skal prøve vingene sine for første gang, må jeg være med mor på tur i bånd ut, og eller være inne. Noen ganger så drar vi på fjelltur noen dager.
Når vi kommer hjem har hele fuglefamilien forlatt huset sitt. Helt uberørt av kattepotene mine.

I tillegg kan jeg bare mjau at siden jeg er mett og nok mat inne, og er med på trimturer stadig vekk, så har jeg ikke all verden av hverken tid eller overskudd til å telle fuglereir. Og ikke minst så har jeg og er ALLTID inne om nettene.


 

Med poten på hjerte, så tror jeg faktisk mor har drept flere fugler med bilen sin enn hva jeg har klart i år, kanskje du burde henge en bjelle på mor også?
Bare ett tips.

Mjau fra Jesperpus.

 

 



 




 

Sykdom i urinveiene, årsaken til vanligste problemadferd hos katt, urinering innendørs

Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor.
Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt.
Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.


Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.

Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.

Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?

I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.


En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. 
Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.

Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier.
Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.

Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter.
Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom.  Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.

 

Urinerer katten innendørs så:
1. Kastrer katten
Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid.
Venter man med  kastrering, kan markeringsproblemet være i gang. 

2. Få en veterinærsjekk
av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket.
Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen.
Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt.
Husk at vi katter er flink til å skjule smerter. 

Typiske tegn er: 
- hyppig småskvetting utenfor kassen 
- mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt
- blod i urinen
- overdreven slikking/vasking i stompen eller magen 
- aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet 
- nedsatt appetitt, slappere

Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt.
Noe som du mener er unormalt for din katt.
Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .

3. Så er det adferdsobservasjon,
evt. korrigering eller tilrettelegging. 
Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. 
Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? 
Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket.
For dårlig tilgang på vann, drikker lite.  Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller  borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.

Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?  

I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.

Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen. 

Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne 

  • KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
  • FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus. 

En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering


Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. 
Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.




Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):

  • Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
  • Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
  • Mindre interessert i våtfor
  • Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
  • Satt vakt i vinduene både dag og natt.
  • Skvetten
  • Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
  • Sto tidligere opp og ville på do.
  • Likte ikke å være alene. Mer sosial 

Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.


"nattvakt"


Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.

Kveldsmjau fra Jesperpus.










 

FYTTIKATTA hvor vondt det er å være syk!

Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.

Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn "vikattierende adm. Sjæf", etter beste evne.


Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor  har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.

Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været.
Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. 
Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.

Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten.
Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine. 

Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.

Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen.
Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. 
Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
 

Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:


Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.

For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.


Liten video fra venterommet:


Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken.
Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. 
Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.

Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa "alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst" 
For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.

Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder.
Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks.
Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.

Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.

Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet,  at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket.
Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.

Video av urin og blodprøvertaking:


 

De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.


Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt.
Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum.
Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! 
DA er det skikkelig synd i meg.

Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. 
Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent.
Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.

En betennelsesreaksjon i blæreveggen  på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min.
At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart. 

Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten.  Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen.
Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk. 

De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig.  
Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.



 

Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.

Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.

Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.

Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.

 

Mijauuuuuuuuu fra Jesperpus.

Da er de første 10 000 Kroner donert!

Takk for at dere er med på å støtte vårt bidrag til organisasjoner som hjelper hjemløse katter med å kjøpe vår kalender 2018.
 

Framsiden av kalenderen er fra Vøringsfossen. Ellers er det bilder fra våre turer 2017, fra sør i Nederland, med vindmølle fra 1800 tallet i Noord-Brabant i bakgrunn, til  fisketur på fjellvann i Troms.
Med Storkompis i Nederland på beite som jeg ikke hadde truffet på flere år og fra fjellturer i  Femunden. Så litt av hvert av gode minner, og kanskje dere som har fulgt oss gjennom året kjenner igjen noen turer ?

Men det aller viktigste er at alle disse bildene viser at vi katter gjerne er med på tur og reiser.
Man forlater ikke sin pelsvenn alene hjemme, men deler opplevelser og minner.


Kalenderen har våre spesielle merkedager, og egen plass for å notere hendelser på hver dato, og ett notatfelt ved siden av, med plass til viktige beskjeder.



Fra fjelltur på Hardangervidda i sommer, med de velkjente "snakkeboblene"



Endelig var det klart for første tur med donering av 10 000 kroner av kalendersalget, og både jeg og Kasper var enig for ganske lenge siden av de første kronene skulle gå til Potespor i hjerte, en organisasjon som er plassert ved Kyrksæterøra.
Endelig kunne vi få den store ære å gi de litt oppmerksomhet på vegne av alle kalenderkjøpere og kattepuser fra hele landet. 
For det er jo en gave fra alle som er glad i katter, ikke bare fra oss to.


Siden det var på vegne av alle sammen, alierte vi oss med skikompis. Han kjørte nedover og overrasket  Tina, som er primus motor og leder av "Potespor i Hjerte", tidlig torsdag formiddag, hjemme i Kyrksæterøra, med skriftlig bevis og 3 kattefeller på døra.
Vi hadde nemlig hørt at de så sårt trengte flere kattefeller. 

Takk til Nordnes Verksted som vi bestiller kattefeller fra, super service, og fellen kom fort opp til Trondheim.
Feller kan bestilles herfra: https://www.nordnes-verksteder.no/nettbutikk/snekkeri/kattefelle   
(Fellene er ikke sponset, det er betalt av oss, men Nordnes Verksted fortjener skryt for alltid ha god og kjapp service.)


Akkuart en slik felle ble også Kapser fanget inn med.

Vi har nemlig lenge hatt ett våkent katteøye med den jobben TIna og de andre i Potespor i hjerte, gjør for alle hjemløse katter. 
Ikke bare tar de vare på katter som sårt trenger hjelp, men hun er også faglig dyktig, og deler gjerne kunnskapen sin til andre som har katteproblem eller lurer på ting med oss katter. I tillegg har Potespor i Hjertet en av de flotteste og veldig informativ internettside. Her er info om organisasjonen, kattene og nyttig fakta om katter.

Sjekk den ut her: Potespor i Hjertet

Ønske du å støtte Potespor i Hjertet kan det gjøres her:
Grasrotandel: 915 780 571 
Bankkonto: 4312.14.43687
Vipps: 130175

Potespor har som mange andre organisasjoner fullt opp med katter etter en lang sommersesong, og vil ha dette behovet fortsatt langt utover høsten. I tillegg dukker det nå opp unge katter som er sluppet ut for tidlig og rotet seg bort, i den ukjente verden utendørs for ferske kattunger/ungdommer. Vinteren er kommet over hele landet og ingen katter fortjener å måtte kjempe mot kulde og sult i snø og minusgrader.  Oppfordrer derfor alle nye katteiere til IKKE å slippe ut  årets kattunger, uten tilsyn.  Heller ikke uten idmerke og eller ukastrert! 
Vent til våren, når årets kattunger er nærmere året og varmen fra sommerensolen 2018 kommer tilbake.

Potespor i Hjertet trenger fosterhjem - LES MER HER



Takk til Tina og de andre flotte damene i Potespor i Hjertet for innsatsen deres for alle kattene som ikke har det så greit.

Dette var en liten klapp på skuldra for alt det dere bidrar med. Vær stolt over alt arbeidet deres, det har dere all grunn til å være. For vi vet hvor utrolig mye jobb det er både med det praktiske arbeidet med kattene, drift av org, følge opp fosterhjem, henvendelser og drift av hjemmeside osv.
Det er som å drive et helt firma, uten lønn hver eneste dag hele året. -hvor mange klarer det? 
Ingen klarer slikt, om man ikke kan hente energi fra hjertet, og har ett brennende engasjement for de svake i samfunnet som ingen vil ha, ser, eller forsømmer.  Og vi andre bidrar med det vi kan, og ikke minst, glem ikke å skryt av hverandre for jobben som gjøres. Dere er verdifulle, og et:

Dere er ett forbilde for mange!

Potehilsen fra Jesperpus, Kasper og ♥ALLE♥ som har bidratt med et kalenderkjøp!

Kalenderen kjøper du hos oss her NETTBUTIKK


Kan også bestilles/betales med Vipps
Betal til  "Løten Jesperpus".
Kr. 285,- for en kalender. 
NB! HUSK MERK VIPPSEN MED NAVN OG ADRESSE.

KALENDEREN KAN OGSÅ FÅS KJØPT HOS DYREBESKYTTELSEN:

  • Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
  • Dyrebeskyttelsen Norge Lillehammer
  • Dyrebeskyttelsen Norge Vadsø og Omegn
  • Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik & Toten


    Det er denne uka levert 2 store esker med diverse katteleker, mat osv til Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten sitt kattehus. Så håper vi kattene som venter på nye hjem kan få litt nye leker i ventetiden :-)

Gjestene på Pipscafeen

Pipstelling.
Ja, jeg burde faktisk hatt æresmedlemskap i fugleforeningen, så mye som jeg sitter på pipsplassen i utkanten av Tigerskogen min.
Der studerer jeg og følger med på pipslivet og smådyrlivet.

Viste dere en video på søndag, og da var det bare litt liv på utepipscafeen min. For her pips i alle fasonger, og farger for enhver smak.
Og nei, puseæresord og klorekors på hasen, jeg har ikke rørt en eneste pips siden i sommer en gang.

Selv om de er fristende lekre, vakre, mener jeg, så er jeg faktisk ikke så overbegeistret for disse fjærkledde små biffene. Å spise iallefall.
Men jeg kan sitte i timevis å studere de, enten i fra kjøkkenvinduet mitt, eller inntil det store ekorntreet mitt i cafeen.

Og alle pipsene vet jeg er der, men de bare holder ett lite ekstra øye med meg, når de inntar en av de mange serveringsautomatene.
De føler seg nok ikke helt trygg og det forstår  jeg godt, er jo tross alt en skikkelig tiger. 



Hver eneste dag er jeg der. Etter stallarbeidet om morran, går jeg å mor som regel dit for å fylle på frokost, lunsj og middag på en gang, i alle  automatene.

Og der er minst 15 slike spisebord fordelt rundt omkring på cafeen vår. Slik det er alltid ledig plass til alle pipsgjestene mine.
Noen gjester vil helst spise borte ved trærne og andre kan gjerne spise litt fra atuomatene utpå plenen, mens stor pipsen spiser fra den snødekte marken.
Her er så mange bord, og pips, at jeg nesten har gitt helt opp å passe på alle. Bare sitter å stirrer på alle som kommer flygende å forsyne seg av dagens servering.

Kasper bruker å komme innom en tur eller ti, men da tar jeg han bare med på en tur innover i TIgerskogen, så han ikke skremmer pipsene.

Han har ennå ikke lært at vi egentlig ikke har lov å rør de.
Men mor har plassert alle automatene slik at Kasper blir helt forvirret av pipsene, fordi han klarer ikke å jakte på alle bordene samtidig. Og pipsene er ennå litt smartere en han.

Men han blir ofte igjen nede i Tigerskogen mens jeg går hjem og setter meg inntil stammen på stor ekorntreet og fortsetter å nyte både sola og alle de fine lydene pipsene lager.
Fornøyd kvittring idet de flyr til nærmeste gren og hakker i seg medbrakt mat.


Espen Ekorn og fru Petronella er også innom.
De 2 ekornunger de har fra i år, er mer beskjeden og forsiktig. Sitter bare øverst oppe i trærne.
Bare en sjelden gang når jeg sitter i kjøkkenvinduet, kan jeg se hele familien rote rundt i automatene etter godbiter.
 

Noen ganger blir jeg fristet og må ta en liten smakebit av det pipsen har fått servert.
Tenker at med den iveren de viser, må det jo være fryktelig godt. Men det kan jeg mjaue betryggende at det har jeg smakt, og her behøves det ikke noe stort testpanel for å svare, bare tørr mat og kjedelige frø.




Men det er også en helt annen grunn for jeg sitter på pipsplassen min, en liten pusehemmlighet nemlig.
Det er noen som stjeler pipsmaten, som jeg jakter på, noen som spiser smulene. Og de dukker opp både dag og natt.

Mus, selvsagt, små brune kjappe mus.
Det er faktisk de jeg egentlig er på jakt etter.
Derfor kan jeg sitte i timesvis, og venter  og venter, på at en mus skal stikke frem av kvisthaugen.
Noen ganger kan ventetiden bli skikkelig lang, da er det nemlig midt i blinken å ha ett yrende liv rundt meg, ikke en eneste mus som mistenker at jeg sitter midt i pipscafen.
Et helt genialt jakstriks, så ikke fortell det til noen.
Noen dager klarer jeg å snappe flere mus, og andre dager må jeg ta til takke med tørrfor inne.



Det er nemlig en populær spiseplass for mus, en helt hardtråkket sti av stamgjester med mus som er innom å snikspiser av all  maten som har ramlet ned.


Måtte bare vise bilder av stien av mine faste pipsgjester  i Jespers pipscafe, helt hardtråkket.




Mjau fra Jesperpus.

Musejakt med uønsket tilbehør, - ORM og ormekur.

Jeg har jo kåret meg selv til bygdas beste musejeger, kanskje Hedmarks også, ja, og kanskje nabofylkene med. 

Rekorden på en dag, var ett 2 siffret antall musebiffer levert hjem.
Forresten, det var samme dag som mor endevendte huset vårt, så enkelt å huske, for det blei litt av ett oppstyr den dagen.

Musejakt er jo den aller viktigste jobben min, holde oversikt over alle musene og musehusene i territoriet mitt. Og det er jo uten tvil favorittmåltidet mitt.
Men det er jo en ulempe med disse musene, nemlig at de har små kryp inni seg som ikke er særlig bra for oss katter.
Snyltere som snylter og som kan lage masse trøbbel for oss



Kanskje noen har sett ekte orm, som katten har spydd ut? - eller små ledd av bendelorm som sitter fast i pelsbuksene på katten sin, de ser ut som små riskorn?. 

Tenkte jeg skulle potere ned litt kattsfakta om orm og ormekur i dag.

Av rundt 800 000 katter i Norge, er de aller fleste huskatter, som meg og Kasper. Mange av huskattene ( og noen rasekatter) er utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet.

Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet. 



Livsyklus til orm ses her: 


De mest vanlige ormene vi kan få er:


Spolorm (Toxocara cati)
 ( lånt fra nett)
Spolorm er vi katter ofte plaget av, og er den mest vanlige hos katt. Den har fått navnet "cati", oppkalt etter oss katter.
Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.

Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.) Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen, men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til  lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig om forholdene ligger til rette. Noen av de vandrende larvene kapsler seg inn og ligger i en slags hviletilstand i musklene. Ved hormonendring i drektigheten aktiveres larvene og overføres til kattunger via melken. Så kattunger kan bli smittet helt fra sine første leve dager via diing.
 
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.


Se denne videoen som beskriver livssyklus til spolorm:


Den andre mest vanlige ormen vi er plaget med er:
Bendelorm (Taenia taeniformis):

 (lånt fra internett)

Bendelorm er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.

Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm.
Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.

Se en illustrerende film her:



Tegn på at katten kan ha orm:


Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion: Dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
Oppkast/brekning: Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
Hoste/nyser: Kan være orm, feks når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
Spiser mer eller mindre: Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga av orm vil den spise mindre evt. miste matlyst.
Dårlig almenntilstand: Katten virker trøtt og ute av form.
Underernæring - Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst. Spesielt på kattunger.
Dårlig pels og pelskvalitet -  underernæring og manglen av vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
Tarmirritasjon og diare: Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen "kroker". Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
Blokkering: Mye orm i tarmen kan føre til opphopnig av orm og tette igjen tarmen.
Irritasjon i stompen  - katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
Riskorn rundt endetarmsåpning: Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.



Behandlig av Innvollsorm:
Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn. Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm er avføringsprøve som analyseres. Om du ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som komme rut i avføringen. Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er utekatt, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, og gjerne når de er 12 uker og 6 måneder gamle, hvis de blir utekatter. 


DIsse typene av ormekur finnes:
Pasta- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Tablett- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit)
Spot-on - dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad


Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:

Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige)
Milbemax - tablett - tar både spolorm og bendelorm
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm
Profender - påflekkingsvæske - tar både spolorm og bendelorm
Broadline  påflekkingsvæske  behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter.


Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksinering. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.

o8g5qsSulAY

Jeg har brukt en del tabletter tidligere, men Kasper har blitt kvalm av tablettene.
Så nå bruker vi begge påflekkingsveske, som virker både på bendelorm og spolorm. Det er et stort pluss at den er enkel å gi. Bare drypp middelet på huden i nakken.
Klem tuten på flasken helt inntil huden når du påfører stoffet, ca mellom skulderbaldene og litt opp over nakken, og la det tørke over natten. Viktig å ikke påføre det lengre ned eller over ørene, da katten kan slikke det i seg (vaske seg med poten).


Det kan være litt klissete noen dager i pelsen, men det er ikke selve ormekuren, bare en slags gelvæske som virkemiddelet ligger i. Etter noen timer er allerede ormekuren trukket inn i huden. Det kan være lurt å påføre kuren om kvelden, så er vi inne og sover om natten og ormekuren får virke.
Bor det flere katter sammen, bør de holdes adskilt over natten. Slik at de ikke vasker hverandre og slikker i seg all kuren.

Nå har vi akkuart tatt en ny runde med ormkur begge to, men det er heldigvis ikke noe å grue seg til, når jeg skal slippe å svelge noe, og at Kasper ikke begynner å spy.
Vi bare får det om kvelden før vi legger oss, så får vi løpe ut neste morgen.
Klar for mer jakt.


Mjau fra Jesperpus.

 

Back in PUSniss igjen,

Back in PUSniss med musejakt, tur og enda mer...

Pusen Takk for alle meldinger og gode ord etter reveepisoden. Det har vært skikkelig god trøst med masse omtanke..

Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen, altså musejakten er i gang.
Går ikke så lange turer om dagene, har Lillebror Kapser henger på slep og mjauende med pipestemmen sin at han skal være livvakten min, når vi er på muserunde. Det er jo skikkelig betryggende, han som piler hjem bare han hører en liten kvist som knekker.


De første dagene etter episoden, var jeg mest inne, men kikket i vinduene bare for sikkerhets skyld. Men utenfor var ikke annet en Kasper og alle pipsene, hver eneste gang jeg sjekket.
Det føltes ikke noe hyggelig å være utendørs, så jeg holdt meg inne. Under bordet, der føltes det trygt.
Og der hadde jeg full kontroll på hvem som kom inn dørene, og kunne følge med hvor mor var hele tiden.
Til og med skikompis kom hjem og var sammen med meg, det var jo skikkelig stas med litt ekstra liv i huset, iallefall når det var litt dårlig stemning under bordet. 
Men var ute noen småturer sammen med mor, hun mente bestemt at jeg trengte frisk luft, men det eneste som var ute, var kald luft.
Så jeg var ganske snar inn igjen og la meg under stolene. 



Kasper synes jeg var en skikkelig kjedelig storepus, som ikke orket å være uten sammen med han ute, som før.
Men lovet at det skulle jeg, etterhvert.

Så da ble det mor som fikk gjennomgå for Kaspers kjedsomhet, hun måtte stelle litt med meg og leke med Kasper inni mellom.
Ellers går han på veggene bokstavelig talt, iallefall henger oppe i gardinene på jakt etter usynlige vesen.

Man burde ha oppfunnet gardiner som lignet mer på kloremøbler, da hadde de nok vart litt lengre. Våre gardiner ligner iallefall på kloremøbler.  Dessuten  burde Kasper egentlig være født med vinger, så hadde han sluppet å rive ned så mye på sine luftige akrobatiske øvelser øverst i møblene. 

Vi har iallefall fått flere flotte turer sammen ute disse dagene, og det har vært godt å få luftet potene med lillebror livvakt og mor med.
Da har vi dratt bort på steder som jeg er godt kjent og ingen ubehagelige minner
. Og det har vært skikkelig godt å kunne bare være pus på tur, uten å gruble for mye. 

Forresten hadde vi egen kokk på besøk nettopp, som disket opp med masse rart, og det beste av alt, pips, her snakker vi ekte pips.
Ikke helt fornøyd med å måtte sitte på stolen, når han drev å jobbet på min Tacoplass.

Måtte jo stå helt ytterst på potespissene og ennå klarte jeg ikke å se alt som foregikk oppe på kjøkkenbenken. Men passet på, iallefall når pipsen kom fram. Og fikk til og med servert og prøvesmakt en skikkelig pipsbiff.

Etter noen rolige dager inne, så kan jeg bare si at den gikk ned på høykant. Lurer  i grunn på hvor han har funnet en slik nakenpips, for de har ikke jeg på min fugleplass. Her er alle full av ekle fjær, så de er ikke egnet til å spise, bare se på. Har nemlig prøvd, og det var både ekkelt å tygge, svelge var helt håpløst. Som å spise en dobørste kan jeg tenke meg, bare i friske farger,
Det var noe av det tørreste måltidet jeg har hatt. Måtte svelge pusen ganger for å få ned den fjærklumpen.
Nei nakenpips er tingen!
Ønske meg nakenpips i tigerskogen.

Søndagstur må til, iallefall i finværet.
Kasper var ikke like enig. Han ville aller helst bare være hjemme.

Så når han måtte være med, gikk han demonstrativt å la seg til å sove i sekken. Må mjauet at den ungdommelige trassalderen har vært langvarig.
Tenk å heller vil ligge å slenge seg på stuebordet, mens vi andre koser oss på tur.


Han sov hele bilturen, så da fikk jeg utsiktposten på skuldra når vi labbet i vei innover fjellet, mens lillebror fikk gå litt, så han våknet. 

Etter en stund hoppet jeg ned og da ville Kasper selvsagt opp. Og det gikk ikke lange stunden for at han sovnet, igjen. 

Det beste er at det er iallefall ingen mas eller haletråkking når han sover. 

En liten solåpning i skogen, var det plassert en passelig stor pusebenk, så jeg bestemte at dette fikk være dagens rasteplass, for solstråler, pipslyder og godis. Vips var Kasper våknet, her det var snakk om mat...

Ganske avslappende å være på tur.


Hjemover er det travelt, til og med Kapser er lysvåken og drar i vei.

Lagerassistent har fulle dager, så han har nok og mer enn nok, med å inspisere, snuse og prøveligge alle eskene som kommer til gårds.
Viktig kattejobb  for han, kvalitetssikre alt av esker, store og små. Han legger sin ære i det, bokstavelig talt.

Nye produkter i nettbutikken må tas bilde av, og kasper mener at alle produktene tar seg best ut om han er med på alle bildene. 
Aller helst om han sitter, eller ligger midt oppå.
Han er blitt en skikkelig modellpus, trenger bare mer erfaring så han ikke bare ligger på rygg når man skal ta bildene.


Siden det blir ganske tidlig mørkt og vi er mye inne, er Kasper titt og ofte på luftetur før det blir natt. Da er han skikkelig fornøyd når kvelden kommer, og godstolen er inntatt i beste Kasper-stil.

Først i denne uka var jeg med godt mot og tok meg en musetokt utenfor. Mor har jo gnålt at jeg ikke får ta med meg 1 eneste mus inn. Så da tok jeg med meg to halve mus inn. Det var det ingen regler om, så vidt jeg hadde hørt med mine pusongeører i allefall.


Sånn bare at ikke naboen skal gjenkjenne musene sine, så er de gjort helt ugjenkjennelig med en skikkelig sladd. Vil ikke ha på meg at han skal ta meg for musestjeling.
Vet jo at det er en ekte pusarrest ikke lang her fra, og ditt vil jeg ikke. Mor har nemlig sagt at pusene som sitter inne der, må snekre musefeller og pipskasser til arresten er over. Men nå vet jeg jo ikke hvor lang slik straff for nabomusstjeling er, kanskje man rekker bare 1 musefelle?

Det finnes hull i alle regelverk også i muselovene som var høylytt ropt her i huset for noen dager siden, men veldig fornøyd med min løsning.


Og Kasper er skikkelig misunnelig!
Han har bare kommet inn med vegetarmat, kvister, gress og solsikkefrø. Stor fornøyd! 
Det vil si at disse solsikkefrøene henger som perler og paljetter i pelsbuksen og på stompen hans.  Helt til han har kommet inn katteluka, da drysser det seg som ett fint lag innover stua.
Mor sier vi snart trenger høner og blåmeis inne også. Den siste kan jeg nok hjelpe til med...
Og  støvsugerposen ser omtrent ut som en meisebolle, er bare å henge rett ut i trærne til pipsen.


Når mor er ute kan jeg sitte i garasjen og nyte dagens siste solstråler, mens jeg rydder i pelsbuksene, og tar meg en snarttur bortom gress tustene som er helt snøfrie, før jeg løper etter mor inn å  finner meg noen varmekabler å varme potene mine på..

Hverdagsmjau fra Jesperpus.

Dette var nære på....skrekkopplevelse!

Har du løpt noen ganger så du kjenner blodsmaken i munnen?
Eller tenker at dette kommer aldri til å gå bra?
Når du tenker 1000 tanker på 5 sekunder?
Eller henter uante krefter fra ukjent plass?
Og når marginene er akkurat på din side, til at du kommer fra hendelsen med livet i behold?



Det skal jeg mjaue om nå, for i helga holdt det på å gå riktig ille for meg. 
Bare jeg tenker på det, nå får jeg skikkelig vondt i pusongemagen min. Og alt det jeg skrev ovenfor tenkte jeg mens jeg løp for livet mitt og var sikker på at min siste time var kommet.


Det startet som en helt vanlig dag, på en helt vanlig muserunde etter helt vanlige muser. Jeg tuslet i vei innover skogen, forbi utsiktstammen. Det var mye rim på stubben og alt for kald å sitte på.
Pipsen kvittret oppe i trærne der oppe som solen skinte. Ventet nok på at mor skulle komme ut med frokost til de.

Men det knaste i det kalde og rimfulle høstegraset i bunnen på Tigerskogen når jeg gikk innover på stien.

Slike skogsturer kan fort ta litt tid med så mye spennende dufter og dyr. Hver morgen våkner Tigerskogen til, etterhvert som solen stiger opp over tretoppene langt borte.
Noen dyr legger seg og andre dyr er klar for en ny dag med jakt. Musene var så vidt stått opp og tittet frem fra musehullene rundt omkring, men knaselydene fra det frosne høstgresset, avslørte min planer, gang på gang. Musene pilte sikksakk, som små racerbiler avgårde å gjemte seg.


Dette var første dagen på lenge uten regn, så det var nok mange andre dyr som  også synes det var trivelig å være på luftetur uten å bli våt. Jeg måtte hjemom en liten tur å sjekke matskåler og resten av gjengen. Før jeg la ut på en ny runde. Mjauet til mor at jeg ikke skulle være lenge denne gangen, ikke så lenge til mørket kom tilbake.

Jeg gikk og gikk, på kryss og tvers og undersøkte hver eneste musehus i strøket, Nesten 2 kilometer hadde jeg tusset rundt i territoriet mitt. Men ikke en eneste fangst hadde det blitt hittil i dag. Sikkert bare fordi knaselydene under potene mine avslørte meg og alarmen gikk i musehusene, så både store og små  musebiffer fikk gjemt seg i god tid før jeg kom frem.



Solen nærmet seg tretoppene og det nærmet seg hjemtur. Skulle bare ta en liten runde til.
Det var akkurat da det skjedde.
Det knaste bak meg i de små trærne som står tett i tett og masse høyt gress. Jeg gjemte med bak en liten tue og bare kikket frem for å se hva som kom.
Det kunne jo være mor, men hun bruker jo å rope og skråle, masse, så jeg behøver jaldri å lure på hvem som kommer. 

Med ett byks hoppet han frem fra buskene. Den aller største reven jeg noen ganger hadde sett. Kjente at hjerte hoppet helt opp i ørene.
Reven listet seg mot meg, og var kom alt for nært.
Jeg hadde rett og slett vært for opptatt med min musejakt, så jeg ikke hadde fått meg meg at det var noen som jaktet på meg også.

Nå var han så nært at jeg reiste meg helt opp på tå og gjorde meg så stor som jeg klarte og freste skikkelig høyt. Men Reven vek ikke unna ett blunk en gang.
Bare kom litt nærmere og litt nærmere.
Og jeg er helt sikker at han slikket seg om snuten. Det var da jeg skjønte at denne reven hadde ingen hyggelige planer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(lånt fra google)

Jeg kikket etter rømningsvei, men det var ingen, bak meg var ett stort jorde og alle trærne jeg kunne søke tilflukt i var bak reven.
Men jeg rakk ikke å tenke mer før reven kom etter meg og jeg bare helt av meg selv, i ren panikk løp ut på jordet.
Løp alt hva jeg klarte. Løp så fort jeg aldri løpt før, med hjerte i halsen og alle disse tankene som jeg poterte ned først i innlegget suste gjennom  hodet mitt.


Jeg kjente den dårlige ånden og peselydene på reven rett i hælene på meg ut på jordet, mens han glefset etter halen min.
Jeg løp for livet akkurat nå. 
Så redd har jeg aldri vært i hele mitt pusongeliv. Rett bak kom det en som hadde bestemt seg at jeg ikke skulle slippe unna.
Selv om jeg løp for livet, bokstavlig talt, tenkte jeg på hvordan jeg skulle klare dette, kikket etter trær å komme meg trygt opp i.
Mens jeg tenkte på de der hjemme, som satt og ventet på meg.


Akkurat nå var jeg glad for alle trimturene jeg har hatt og var så godt trent, for jordet var langt, og ingen mulighet for å komme seg unna. Jeg måtte nå frem til andre enden og løpe inn i skogen der.  

Når jeg så at skogkanten nærmet seg, fikk seg litt ekstra krefter for å ikke gi opp. Med ett byks inn i skogen mellom trærne , over steiner, vei, sti tuer og buskas, jeg løp og løp uten å snu meg tilbake. Når jeg hadde klart å kommet meg over jordet og inni skogen, var alt mulig.
Det eneste var at jeg ikke måtte snuble eller trå feil. En eneste feil, ville gi reven akkurat den sjansen den ventet på.

Jeg løp og løp, uten å seg meg tilbake. For det turde jeg ikke.

Plutselig hadde jeg løpt gjennom hele skogen, over veier, stier og var kommet ut til en ny stor åker. Jeg var så sliten som jeg aldri hadde vært noen gang. En åker til kom jeg ikke til å klare. Potene var nesten som gele, og poteputene var nesten såre etter å ha løpt i gjennom de harde stråene i åkeren.

'jeg svingte langs åkerkanten, kunne ikke høre noen bak meg nå. Snudde meg litt, å kunne se reven hadde stoppet borte ved åkerkanten.
Den røde tungen hang ut av munnen på den, mens de store svarte øynene lyste i sinne etter meg. 

Jeg løp videre. Nå klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg klarte å løpe så langt, men jeg var så fylt med panikk at jeg ikke kjente hvor sliten jeg var. 
Reven hadde iallefall gitt opp, men jeg turde ikke å slappe av, så jeg bare løp til jeg ikke klarte mer.

Nå viste jeg ikke hvor jeg var en gang, hadde jo løpt gjennom "hele" bygda. Og ikke turdte jeg å snu, for jeg er helt sikker på at reven satt nok en eller annenplass å ventet på meg.
Og nå var det snart mørkt. Og jeg var redd, livredd, alene og sliten.

Hjemme hadde alarmen allerede gått. Mor hadde oppdaget på gpsèn at jeg hadde kommet langt langt  utenfor territoriet mitt og hadde uvanlig fart og retning.​ Hele familien hadde kastet seg i bilen, og kjørte etter meg. Men det ble en omvei på bilveier for å komme seg helt ditt jeg hadde løpt. Og de måtte parkere å gå med lykter over jorder og en skog for å komme seg til ett gammelt småbruk, hvor jeg hadde gjemt meg.

Jeg viste ikke hvor jeg var, eller hvor jeg skulle gå, så jeg listet meg forsiktig fremover, noen skritt, og stoppet og lyttet. Jeg fant noen gamle og mørke hus, i utkant av en skog, som jeg krøp under å gjemte meg. Krøp langt under og la meg ned, helt stille.
Det eneste jeg hørte var hjerte mitt. Jeg hørte heldigvis ingen poter som kom etter meg.  Jeg er helt sikker på at så redd, så sliten og så alene hadde jeg aldri vært noen gang.


Plustelig hørte jeg mor sin stemme komme nærmere  og nærmere, trodde nesten jeg hørte syner, hvordan kunne  mor finne meg her, så langt avgårde.
Ikke bare mor men hele familien min var her. 
Jeg krøp frem og kikket rundt hjørnet, der var mange folk med lykter som lyste på meg. Men jeg var så skremt av det som hadde skjedd, og pilte avgårde igjen. Men stoppet opp etter en liten løpetur. 

Hele familien min var her var det akkurat som noen hvisket til meg. Så jeg stoppet opp, snudd meg, og hørte alle de kjente stemmene og så de kom forsiktig mot meg. Tror aldri jeg har vært så glad noen gang. Jeg var reddet, av hele familien min. Jeg bare la meg ned i gresset. Mor løftet meg opp.
Akkurat da kunne jeg ikke høre hjerte mitt helt oppe i halsen lengre. Hørte bare mange kjente stemmer som snakket i munnen på hverandre.  Alle sammen sto rundt meg og klappet meg i  pelsen. Jeg orket ikke så mye som å le på en eneste muskel. Viste bare at nå kom det ingen rev, og jeg ville komme meg trygt hjem.



En biltur hjem og rett inn i varmen, litt mat. så lå jeg rett ut på kjøkkenguvet og hvilte. Aldri har jeg følt meg så lykkelig.


Uten GPS'en hadde mor aldri visst hva som skjedde, sett sporene i snøen, og ikke minst funnet meg igjen. 
Jeg slapp å komme på avveie, være alene ute, på fremmend plass i mørket.
Men fikk komme hjem til mitt hus og min familie.
Tror jeg aldri har vært så lykkelig som akkurat den kvelden på kjøkkengulvet.


Mjau fra Jesperpus

Jeg lærer stadig Kasper mer om livet i Tigerskogen

Nyter dagene utendørs, siden snøen forsvant og det er ett snev av varme fra solen. Best å jakte så mye som mulig før det blir masse snø, vinteren har jo allerede gitt hos begge ett hint på hva som kommer snart, masse snø, kulde og kalde poter.

Kasper er blitt en dyktig jeger og plukker stadig mus i steinura, som jeg har vist han. En liten hemmelig plass med masse mus.
Så han fått lært seg at tålmodighet må til, og timevis med venting må til, før eller siden dukker musebiffene fram mellom steinene.

Kasper har passert året,  og er litt vel stor i bartene noen ganger.  Så vi har hatt litt diskusjoner om hva som er lov og ikke lov. Men han bare løper til mor og sladrer hver gang han har fått seg en sånn tigerlærepenge av meg. Men nå tror jeg han har skjønt at slik er utereglene her hos meg.

  • Ikke alltid jeg orker å leke med han, noen ganger må han altså lære seg å ta ansvar for å holde området musefritt og ikke bare svirre rundt.
  • Ikke tråkk meg i hælene hele dagen.
  • Mine mus og dine mus
  • Har laget usynlige gjerder som han må holde seg innenfor
  • Ikke bli for stor i bartene, er og blir lillegutt
  • JEG er SJEF 

Mor har vært sammen med oss både inne og ute og hjulpet litt til med oppdragelsen av han, det er jo tross alt hun som kom drassende med han hjem.
Så det skulle bare mangle, ikke mitt ansvar å gjøre alt, selv om det er jeg som språkekspert kattisk.  Da får hun ta seg av trimming, og ta han med på andre viktige ting som han må lære seg, og plasser som ikke jeg kan dra, sånn uten videre.

MInst en gang hver dag, har jeg han med meg på tur sånn ganske nært pusongehuset, litt utpå ettermiddagen. Da viser jeg han musefangetriks, og lure steder å jakte. Han får ikke gå langt avgårde, i tilfelle han roter seg bort. 

Og det er jeg som skal ta meg av museområder hos naboene og de stedene lengst borte i pusongeterritoriet.
Noen ganger har han prøvd å følge etter meg, men da jager jeg han hjem igjen.  Akkurat det har vi kranglet mye om i det siste, og hatt noen hårete diskusjoner utpå jordet.
Tror han har nå skjønt at ikke får følge etter meg. For nå stopper han med den usynlige grensen jeg har satt for han, midt på marka. "Hit! men ikke lenger" står det på et skilt, helt usynlig for mor, men ikke for Kasper og meg.

Men en tur har jeg hatt han med, da mjauer jeg hva han må passe på, hvilke stier han skal gå på, og hvor det er lurest å gjemme seg for musene, og ikke minst hva alle luktene vi snuser på underveis er fra. Viser han utsiktplassene mine og hvilepostene.

Noen ganger lar jeg Kasper sitte musevakt i steinura, mens jeg holder vakt på en passelig stein eller stubbe. Greit å få varmet potene og ryddet litt i pelsen mens vi venter.


Det er ikke alltid det blir fangst på oss, noen ganger har han ennå litt for dårlig tålmodighet. Da gir han opp og kommer til meg, så vi kan fortsette runden vår. Er jo alltid ett eller flere nye musehull å sjekke. 

En slik runde med Kasper kan vare fra 1 time til 3, alt etter hva vi opplever underveis. Blir det fangst underveis, løper vi selvsagt hjem til mor med den .  
Men noen ganger blir det kaldt, andre ganger regner det,  da vi bare snu. Det er jo noe som heter ingen skam å snu har jeg hørt.

Men Kasper er så fornøyd med å få være med på tur, at han glemmer at det blir bare pelsrot og masse våte krøller i pelsbuksene våre. Jeg løper iallefall hjem, og han kommer tuslende gjennomvåt etter en stund. Tror nok han vil lære snart at det er lurt å løpe hjem før regnet kommer. Det er også noe som må læres, når det blir kaldt er det nemlig ikke særlig lurt å være ute når man er våt.

Men som ungdomspusonge,  er Kasper ivrig på å lære masse om utelivet. Så jeg gjør mitt beste for at han lærer så mye som mulig og at han ikke roter seg bort. Tror det lengste han har vært unna huset er ca 100 meter eller omtrent 1043 pusongeskritt. Det er jo ikke vanskelig å holde øye med han, så fornøyd han er med på tur, men den hvite halespissen som står rett til værs. Lettgjenkjennlig.

 

Mjau fra Jesperpus

Kastrering eller sterilisering - surr i begrep!

        -Både Jeg og Kasper er KASTRERT, ikke sterilisert!-


Mange katte eiere er forvirret, skal man kastrere eller sterilisere, eller min katt blitt kastrert eller sterilisert?
Det er ikke så rart.
 Alt for mange veterinærer og kattefolk surrer i begrepene som brukes ved å fjerne organene som gjør at katten produserer kjønnshormoner og reproduserer seg.
 De kaller inngrepet for kastrering av hankatt,og sterilisering av hunkatt, men egentlig mener de kastrering av hunnkatt, for det er det de gjør i praksis.
Ett lite søk på prislistene og info til tilfeldige klinikker,  er det ikke rart at mange katteiere kan bli forvirret.

Her er en riktig beskrivelse:


og noen må potere ned sterilisering i overskriften.

Så er det utrolig mange dyrleger som bruker begrepet kastrering av hankatt, og sterlilisering av hunkatt,
men egentlig mener de, og de utfører en kastrering på hunkatten:



Noen har lagt litt info for å forklare hvorfor de bruker feile begrep i prislisten sin....
Er det ikke bare å bruke riktige begrep?

 


Mens andre fortsatt bruker ordet sterilisering om ett inngrep som egentlig er en kastrering.




Så er det de som skriver kastrering men har sterilisering i klammer, eller skriver sterilisering og har kastrering i klammer:


Er det rart at noen kan bli forvirret?
ost er ost,
mus er mus
kastrering er kastrering- ikke sterilisering!



Kan ikke alle si en kastrering, til en  kastrering, enkelt og greit?
så slipper vi  slike misforståelser?

STERILISERING:
Ved sterilisering  kutter man spermleder/egglederen.  Kjønnscellene vil ikke kunne komme dit de skal for reproduksjon. Hormon- og kjønnscelle-produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg,slåss etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg. Man vil ikke bli kvitt problemadferden og alle ulempene med kattens løpetid, KUN reproduksjonen!

KASTRERING:
Kastrering av katt er fjerning av testiklene/ livmor/eggstokkene/eggleder ved kirurgisk inngrep. 
Dyr som kastreres mister sin forplatningsevne, og produksjonen av kjønnshormoner forsvinner. Kastrerer man katten før den blir kjønnsmoden unngår man at den tillærer seg uønsket adferd i forbindelse med løpetid. 
En katt kan bli kjønnsmoden i fra ca 4 månders alder, både hunn og hannkatter.

Nyttig info om kastrering:

 

Mjau fra kastrert Jesperpus

04.11.2017

I grunn er jeg bare trist over alle meldingene som dukker opp  i puseposten min,  den siste tiden.
Trist over alle menneskene og katte eiere som ikke ser verdien i ett katteliv og gleden med å tilbringe hverdagen med en katt.

Dyrevernorganisasjoner har fortsatt inntaksstopp enkelte steder, fordi de har det fulllt, opp med katter etter sommeren, og ingen ledige plasser til årets katter født til en hjemløs skjebne. De gjør en fantastisk jobb for oss katter. 

Det dumpes døde og levende katter over hele landet, ofte unge katter eller kattemødre med unger. I esker, bur, sekk eller bundet foran en husdør.
Du trodde kanskje det bare var sommertiden som var høysesong for kattedumping? og resten av året levde kattene i sus og mus?
At årets kattunger er kommet i gode hjem, idmerket, blir kastrert til rett tid, ikke ute uten tilsyn ?
-  NEI, altfor mange tar ikke ansvar. 
Folk finner plutselig ut at det ikke passet med kattunger mer,  eller at kattunger var mer arbeid en beregnet, men ingeting er gode nok unnskyldninger til å bare dumpe ett dyr på slike måter. 


Kulden er kommet, vårens og sommerens kattunger fryser ihjel fordi eiere slipper alt for unge katter, som kommer på avveie. 
Ja du vet at, av de 60 000 kattungene som blir født i år, er det kun 20 000 som lever om ett år. De andre 40 000 er på de evige jaktmarker om 1 år, 
og hvor mange av disse har død i smerte, lidelse, sult og sykdom kan jeg ikke potere noe tall om, men det er mange! Noen blir avlivet fordi ingen vil de, andre blir avlivet rett etter fødsel, osv. Hvorfor skal katten produsere kattunger til en verden de ikke er ønsket i? 
Da må det være enklere å kastrerer kattene sine!

Ett lite googlesøk viser bare ett lite eksempel de siste ukene, trist men sant!
Jeg skal spare dere de mest groteske bildene, men her et ett lite utdrag!
(Bildene er kopier fra nettisder, i hovedsak ulike dyrevernorg,)


Dette er bare noen av de skjebnene som vi hører om, tenk på alle de ensomme kattene og katteungene som dør av sult og kulde alene utover vinteren,  som vi ikke hører om.

Hjemløse katter er ett menneskeskapt problem!  skapt av katteiere

  • som ikke idmerker kattene sine,
  • som ikke kasterer kattene sine før de blir kjønnsmodne, noe de kan bli allerede ved 3 månders alder
  • de som slipper kattene ut, uten tilsyn før det er tilvent utelivet og fått retnings sansen på plass,(ca 1 års alder).

Har du fått deg katt i år?
tar du ansvar?
-eller vil du risikerer at akkurat din katt blir en tall i en dyster statestikk i norsk kattehold.

Ingen andre kjæledyr i Norge har  like mange individer uten sitt eget hjem og eiere, som kattene.
Ingen som bare forlater en hest, i en stor pappeske, eller kaster den ut av bilen i fart, og det samme gjelder hund, hvem slipper  løs hvalper i 5 månders alder utendørs,  drar på jobb eller reiser bort en hel helg og tror den klarer seg selv?

Ingen. 

Man gjør ikke det med noen dyr, ei heller katter!

Har du katt?- har du ansvar,
-vis at du er en ansvarlig katteeier og kasterer, idmerk og la ikke kattungen gå ute før den er moden og klar for livet utendørs. Ikke la kattene fryse!

Poteklask fra Jesperpus.


 






 

Vinterens første skitur.

Årets første skitur er gjennomført, rekord tidlig.

Ikke så lang tur, siden snøen nettopp er kommet, og vi kan jo ikke risikere å overtrene mor så tidlig i sesongen.
Derfor er det viktig å starte med korte turer, så både mor og Kasper venner seg gradvis til snøen og skigåing. Eller det vil si at Kasper går jo ikke på ski, men han skal bare venne seg til lyden av skiene og at vi er på en helt ny plass.
Og, at han ikke bør løpe rett foran skiene til mor.

Kasper går jo ikke akkurat så fort, alt skal jo undersøkes, tittes og lyttes på. Og det var også alt for mange andre skiløpere og hunder i løypa.

Her vi bor tror jeg at nysnø på fjellet, er akkurat som sand på badestrand om sommeren.

I løpet av ett lite øyeblikk var løypa full av alle mulige slags folk som gikk forbi oss. Noen fort, som om de skulle på musejakt, og andre sakte, som mor og Kasper.
Noen som snakket høyt og andre bare peste seg forbi oss.

Kasper synes det var litt for mye skummelt med alle disse menneskene som  var over alt. Men jeg mjauet til han at han skulle bare late som når han var på ett kjøpesenter, for så mye folk føltes det nesten at det var her.  Vi bruker jo egentlig å gå for oss selv, uten at vi treffer så mange andre. Skulle nesten tro at dette vare eneste plassen med snø rundtomkring.

Kasper husker nok fra sist vinter at vi var på skiturer, fordi skiene brydde han seg ikke så mye om. Men han gikk ikke så mye selv i fjor, siden han var så liten. Så i år skal han lære å løpe foran i linen,  eller løpe og løpe, mor sitt tempo da.
Men om det skulle komme en nedoverbakke, så er det greit å løpe litt. 

I dag gikk han mest rett ved siden av oss, noen få ganger løp han foran. Foruten de gangene han var på tur opp i trærne på pips jakt.

Og det er ikke særlig lurt med en lang line. Plutselig lå mor på stompen i løypa, bråstopp kan vi kalle det. Og i det samme for det en stor mann i forbi oss. "Ja det der ble ett skikkelig rævspor", sa han, I det han passerte.
REV??!. ?
Jeg bare skøyt rygg tvert, og halen rett til værs, værhårne strittet framover som pigger og jeg sto helt ytterst på de sylskarpe klørne mine. Så han ferske rævspor i løypa.
Jeg bare hater alle rever, skikkelig skumle dyr.

Mor reiste seg opp, børstet av seg snøen,  snurret opp lina til Kasper og fortalte at han var flink pus'n, mens hun var klar til å fortsette og dro i båndet mitt. Jeg gikk på stive poter sakte videre, mens jeg var på vakt etter denne reven mannen snakket om.

Men heldigvis hadde den nok forsvunnet ut av løypa!

 

Etter en liten tur, tok vi en velfortjent pusepause inne i en liten hytte, varmet potene, og kikket på alle de som gikk forbi oss. Og noen godbiter selvsagt. Det er jo det som er hele vitsen med slike turer. 


Hjemover fikk Kasper sitte i sekken, eller det vi si han la seg til å sove. Mens jeg tok fatt på hjemveien med mor på slep. Løp nesten hele veien hjem til bilen, i årest første nytråkket pusongespor på fjellet. Like elegant som en skiløper på landslaget fløy jeg nedover skisporet. Og etter meg ble det bitte små tigersport midt i løypen. Ferske tigerspor i fersk snø.!

 


Kasper sov godt og våknet først når han var kommet inn i bilen. Varm, fornøyd og uthvilt.



Mjau fra Jesperpus.


 

Ukas gourmemåltid.

Ukas anbefaling!                                                                                                                                   #sponset innlegg#

  • Har du det travelt og lyst å servere noe smakfullt  til pus?
  • Ble det dårlig med musefangst, og pus fortjener noe ekstra godt til trøst?
  • Et lite pusegourmet-måltid til pusebursdagen?
  • Noe ekstra kos en lørdagskveld eller en søndagslunsj for pus?

 

Da kan jeg og Kasper mjaue om en liten lettvint og praktisk nyhet til deg og din pus.

                  -nemlig Gourmet Chrystal Soup, en liten pose med kos til pus.

 

Du lurer kanskje på hva dette er for noe?
Det er rett og slett to forskjellige supper til pusen. En med fristende biter av tunfisk, med en deilig reke eller to, og den andre suppen har kyllling med litt fisk.  
Lett å servere, smakfullt å spise - enkelt og greit.

Denne suppen er laget med de samme kravene som stilles til menneskemat nemlig.

Mange våtfor-produkter til katt, lukter og ser ikke noe godt ut. Det er iallefall en haug av i de dagligvarebutikken jeg ikke gidder å snuse på engang, noen få kan jeg til nød slikke i meg litt av kraften. Men da har det vært skikkelig kjipt med musefangst ute altså.

 Med "Gourme Chrystal Soup", har produsenten strekt seg litt lenger. Og laget et av de bedre våtforproduktene som man finner i dagligvarebutikken.
 Vårforsuppen lukter helt puurfekt uimotståelig og ser fristende ut å både servere og spise. 

Ser faktisk bedre ut en hva matmor serverer resten av familien noen ganger!

Dette er ikke et fullfor, men en pose med kos, eller som ett delikat tilleggsmåltid, laget av gode råvarer, helt UTEN kunstige fargestoffer, konserveringsmidler og aroma/smaksstoffer.

Disse produktene kommer i passelige måltidsprosjoner,  40 grams poser, akkurat ett lite måltid. Dermed slipper man å ha åpne produkter stående, som mister både smak og friskhet.

Posene er enkle å åpne, trenger ikke saks en gang.
Serveres rett av posen, og gjerne med frisk vann i vannskålen. 

 

Suppen finnes i  2 smaker:

 - Utsøkt suppe med tunfisk garnert med reker (blå pose)
 - Utsøkt suppe med kylling, garnert med fisk og litt grønsaker (rød pose)
 

Innhold:

Suppe med tunfisk, garnert med reker
Fiskeprodukter (hvorav naturlig tunfisk 20%), bløtdyr og krepsdyr (4%), vegetabilske biprodukter.
Vanninnhold: 88,0%
Protein: 9,0%
Fettinnhold: 0,10%
Råaske: 1,0%
Fiber: 0,01%

Innhold:

Kjøtt og animaliske biprodukter (kylling 25%), fisk /fiskeprodukter (derav fisk 1,3%), grønnsaker (0,5% tørkede grønnsaker,tilsvarende 2,4% rehydrerte grønnsaker), vegetabilske biprodukter.
Analytiske bestanddeler:

Vanninnhold: 88,0%

Protein: 8,0%

Fettinnehold: 0,10%

Råaske: 1,5%

Fiber: 0,05%

 

 Kanskje det også kan være ett alternativ om pus har dårlig matlyst, eller på reisepote, da vil pus både få litt mat, og litt væske i fra en og samme pose. Posen tar lite plass i reisevesken, og siden det er kun et måltid i posen, slipper man å gjemme på rester.

Gourme Chrystal Soup vil  du etterhvert finne i din dagligvarebutikk, der du handler din egen mat.

I Coop og Rema1000 til ca en 10' er pr pose, er de ikke dukket opp på ditt hjemsted, så spør betjeningen når de kommer.

 

Både jeg og Kasper har prøvd disse i flere dager nå og synes de er skikkelig gode. Til og med tørrforspesialisten Kasper har fått smaken på disse produktene. Han spiser først opp sin porsjon og så prøver han snikspise av min porsjon. Men da får han en real poteklask, så får han pent vente helt til slutt. Men absolutt ikke sikkert det blir så mye som en smule eller dråpe igjen.....




Legger du igjen bilde av din pus som kanskje har lyst på en slik Gourmeskål, og noen smaksprøver med Gourme Chrystal Soup, i kommentarfeltet (på fb), skal jeg og Kasper trekke ut 2 puser som får en pusepakke i posten.

Suppemjau fra Jesperpus og Kasper.

#sponset innlegg#   
les mer her: Gourmekatten

I dag kom vinteren.

Skikkelig travle tider, mor sier det snart kommer snø, så jeg patruljerer alle musebolene i hele bygda før det blir bare snømus på meg.
Mor og Kasper forbereder vinteren hjemme.

Så staben min har det litt for travelt til mange oppdateringer her og der, når mor må være litt overalt.
Kasper har vært utearbeider i det siste, arbeidspus rett og slett. Det er noe annet enn å tygge i stykker esker, klatre i hyller og sniffe på pakker som lagerassistent. Nå er det slitne poter og skitne pelsbukser.

Småkompisene er jo kommet hjem, så da må gjerder på beite tas ned, så ikke rådyr og elgen skal skade seg. Kasper prøvde så godt han kunne å holde følge, ikke så lett, når det er så mye spennende å glemme seg bort med. Plutselig er han på musejakt, midt i arbeidsøkten. Eller så hyler han fordi vi går for fort.


Eller vi må vente på han fordi han må på do, eller at han er sulten, eller så ble han trøtt.
Noen ganger er han skikkelig voksen, mens andre ganger skal han ha oppmerksomhet hele tiden, akkurat som en liten pusonge.
Dessuten tror jeg han har en skikkelig trasstassperiode for tiden, skal innrømme at jeg sliter litt med tålmodigheten min noen ganger. Men i dag var han nok trøtt, skikkelig trøtt. For han sovnet som en stein på skuldra til mor, mens vi var på tur i skogen.
Lenge og vel hang han der og sov, som en slapp pelskrage. 

Han har og fått prøve å kjøre taxien min opptil flere ganger, det fant han fort ut var skikkelig kjekt, for det er ganske vondt å gå i nyslått kornåker.
Men aller kjekkest er nok å slippe å gå. Faktisk, det er nesten som å være i Oslo, der kjører vi også litt taxi hit og dit. Og her er nesten like mye pips som der er biler!


Kasper er med hver dag i stallen, og  er blitt kompis med kaninene. Vil mer en gjerne sitte sammen med de, noen ganger får han lov, mens andre ganger vil de være i fred.
Men han har funnet ut at om han lister seg forsiktig, er sjansen større for han får sitte sammen med de, enn om han løper bort til de. 

Vi bytter jo stadig på myke gode og store sengeplasser, rundt omkring i huset.  Kasper har funnet ut at her er den beste plassen er helt klemt inntil kjøkkenbenken. Kan umulig være hverken mykt eller godt. Men nå får iallefall jeg ligge i fred i min seng.

Og om noen lurer på om vi katter kan bli sjalu på hverandre, så er svaret ja.
Siden Kasper er i trasstassalderen, så vil ikke jeg spise maten min på gulvet sammen med han.

Jeg får sitte på benken i fred og ro for å nyte mine måltid.

Mens Kasper får akkurat samme maten servert på gulvet. Rett ved siden av eukanubatørrforet sitt.


Tror du han vil spise?
Neida, rører det ikke engang, bare ligger rett under benken der jeg spiser. Med dette blikket, og noen lange mjau.

Han vil også sitte på benken, akkurat der jeg sitter å spiser. Så mor har bare plassert en stor krukke med blomster mellom oss, oppe på benken. En slags murvegg, mot matsniking og poteklask.  Så jeg slipper å ha snuten hans i min skål. For han tror at jeg har mye bedre mat enn han, men jeg har frest til han flere ganger at det er akkurat samme maten. 
Han er liksom så nøye på at alt skal være likt som meg. Spesielt alt som har med mat og godis å gjøre.

Så kom vinteren.........

Kaldt, våt og hvit, ikke særlig vær  å vasse ute i, blir jo våt langt oppover potene, for ikke å glemme de store snøballene i pelsbuksen.

Kasper snudde på terrassen etter 5 sekunder. Da hadde han fått nok, og krøp inn katteluka til varmen. Gleder meg til han får skikkelig vinterpels og skal gjennom den luka.
Han vil nok trenge en skikkelig dytt, eller poteklask i stumpen.

Han som liker å være ute, måtte jo ut, selv om det var surt og guffent ute. Men han gikk ikke langt, rett til vinduet der mor satt og jobbet.
Og majuet!
Helt til mor slapp han inn vinduet.
Så løp han rundt og bort til katteluka og hoppet ut.


Og gikk bort til vinduet, og majuet. Helt til mor åpnet og slapp han inn.
Så løp han bort til kattedøra og hoppet ut igjen.


Så skulle han inn vinduet igjen.... nevnte jeg at han er i en trasstassalder for tiden???????
Slik drev han på i 2 timer, og jeg prøvde å få sove i kurven min, men kom helt ut av tellingen på hvor mange ganger han gjorde dette.

Kattedøra sto jo åpen, men det var kjedelig ute, men så fikk han aktivisert mor også.
Bøy og tøy i knea, når hun måtte reise seg så mange ganger. God trening!

Han gjorde det iallefall så mange ganger at han fikk viljen sin. Mor ga opp, og gikk ut sammen med han. Og jeg fulgte etter.
Med Kasper fornøyd i front gikk vi alle en tur i Tigerskogen.

Nå var ikke snøen så kald lenger, med litt tigerfart, hopp og klatring i trærne, holdt vi oss gode og varme på potene. 
Kasper fant ut at snøball kasting var morsomt, og jaktet snøballer i luften, så han fikk iallefall mye trim.


TIgerspor i Tigerskogen!

Lagerassistenten var så sliten etter snøturen at han gikk rett til sengs, så jeg måtte ta meg av varene selv i dag.
Nye varer i nettbutikken min,  også påfyll av refleksdekken til mørkere dager er på plass i hylla.



Vintermjau fra Jesperpus.

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?
Katten min peser etter å ha løpt litt. Har han dårlig kondis?
Katten min peser etter lek, har han hjertefeil?
Katten min peser som en hund, bør jeg dra til dyrlegen?

Katten min er rar! peser som en hund, burde jeg sjekke det opp?
Fått anbefalt  å bruke feliway, for å roe ned katten min etter lek, pga av at den peser
Katten min løper med munnen åpen og tunga ut, er den handicapet?

Katten min ligger på gulvet, med munnen åpen og peser, får den ikke puste nok?

Har katten min vært for mye sammen med hunden vår, den er begynt å pese som hunden vår etter lek.
Må jeg barbere katten min, den tåler ikke å leke, begynner alltid å pese
Har en helt spesielle katt, den peser etter lek.


​Disse spørsmålene dukker opp i boksen min, etter at katteeiere har lekt med katten sin.
Det er helt normalt at katter peser, eller er andpusten etter lek med fart og løping. Det er ikke noen verdensnyhet i katteverden. 

Men slik er det bare, vi katter blir andpusten og peser for å kvitte oss med overskuddsvarmen. Vi svetter jo ikke slik som mennesker, ikke er vi noen tørstedrikkere som drikker når vi er aktive, som en hund gjør. Men vi peser og hviler oss.

Noen av oss katter, spesielt unge katter blir så overivrig og glemmer helt å ta små pauser, men løper og løper, så det blir skikkelig varmt inne i pelsfrakken vår. Det er ikke noe som vi vokser av oss, men vi voksne katter er litt mer fornuftige og stopper mens leken er god. Eller rett og slett ikke gidder å løpe så mye at vi blir varm, klokere med alderen heter det kanskje.
Og vi katter løper normalt heller ikke rett i vannskålen når vi peser som en hund. Vi er katter og hunder er ett helt annet dyr.

Vi katter er nemlig ørkendyr, og har ikke det samme tørste instinktet som hunder. Vi drikker ikke ekstra, om vi har løpt, eller lekt mye, slik som hunder gjør.
Vi katter har rett og slett en dårlig utviklet tørsterefleks, og konsentrerer urinen istedet for å drikke.
Det er derfor viktig at vi har frisk vann tilgjengelig hele døgnet så vi blir fristet til å drikke. Vannfontene er absolutt å anbefale.

Les mer her:
Drikker katten din nok



Vi katter er også bygd opp annerledes for aktivitet, enn hunder,som mange sammenligner oss med. En hund som er i slekt med f.eks. ulv, kan løpe og løpe store avstander på jakt og gjerne utmatter byttet. Mens katten, sniker seg inn på byttet og angriper med en forholdsvis kort, intensiv  jakt. 
Vi katter har nemlig ikke så lang utholdenhet som hundene har.  

Dette gjenspeiler seg når man skal leke med katten, tilpass lekens intensitet og varighet slik at katten får små pauser til å hente seg inn. 

Har man lekt for lenge, vil det ta lang tid for katten å hente seg inn igjen. Spesielt nå som vi katter begynner, eller har fått vinterpels. Da blir vi kjappere varm og bruker lengre tid på å kjøle oss ned etter lek innedørs.

Om katten peser unormalt lenge og bruker unormalt lang tid på å komme seg til hektene, eller peser utenom aktivitet, sikler, stresser eller unormal adferd  - bør man kontakte veterinær. Det kan være tegn på sykdom eller feks. hjerteproblem.


Det kan være til hjelp for veterinæren om katteeier vet hvor mange ganger katten puster per minutt når den slapper av. Rundt tyve pust per minutter er normalt. Uansett er du i tvil, endres kattens adferd spør veterinæren heller en gang for mye, enn for lite.
Pesing ved bilkjøring er stress, og er normalt når katter blir bilsyk og ikke har fått trent og blitt vant til bilkjøring.

Men under lek, løping, mye aktivitet og om det er varmt, er pesing normalt.  Kasper peser også ved lek, han blir helt propell. Han må styres med små pauser og noen ganger en poteklask. Mens jeg selv ble andpusten når jeg var yngre, men nå gidder jeg ikke å løpe mer enn absolutt nødvendig. 

 

Mor bare stopper leken, gjesper litt, så roer Kasper seg fort. På slutten av filmen ser dere han slikker seg først rundt munnen, fordi han sikler når ha peser. Så kommer 4 tegn på at han roer seg ned, først gjesper han, så slikker han seg rundt munnen,  vasker han pelsen, slikker seg rundt munnen, avslutter leken og går å hviler seg.

 Bruk ikke kunstige beroligemidler for å roe ned pus. Stopp leken tidligere, og gi katten naturlige dempende signaler. Gjør det på ekte kattevis, da har du en måte å roe ned pus på en ekte og naturlig måte,  som pus forstår og dere forstår hverandre.

Mjau fra Jesperpus, i hvilepuls, 19 hjerteslag i kurven akkurat nå.

Bursdag med Eukanubamus og skikkelig pakke.

Ja tenk at nå har lillebror fylt hele 1 helt år.
18. oktober var det ett år siden Kasper, mammaen og søskene hans ble fanget i felle ganske langt sør for mitt territorie.

Her kan du lese om mamma til Kasper, Mirakel og søskene:
Nytt år og nye muligheter
og her: 
når jeg fortalte dere at jeg var blitt storebror
 

Siden vi ikke vet akkurat når Kasper er født, så synes vi de dagene dyrebeskyttelsen jobbet for fullt for å fange inn denne lille kattefamilien er verd å markere.
En liten heder til dere som jobber for å redde inn hjemløse katter.

Dermed ble 18 oktober, den dagen da Kasper og familien hans fikk ett nytt liv. 
-.uten dere hadde vi aldri blitt kjent med Kasper,
- uten dere hadde vi aldri kunne hatt Kasper som vårt familiemedlem
- uten dere hadde Kasper kanskje aldri overlevd sin første vinter.
- uten dere hadde Kasper måtte gjennom mange lidelser, sykdom, kulde og sult som hjemløs
- uten dere hadde ikke Kasper blitt kastrert, å dermed bidratt til at det ble født flere hjemløse kattunger
- dere gjør en fantastisk jobb for alle hjemløse katter!
Har  du katt, har du ansvart. Hold katten inne/under oppsyn til den er kastrert, - ikke bidra til flere hjemløse katter.

Og 1 års dagen må jo feires, som en ekte storebror, har jeg kjøpt verdens største bursdagsgave til lillebror. Har gledet meg til denne altså, helt purrfekt for en aktiv liten tass.
Lille Kasper ble skikkelig liten ved siden av pakken sin. ordentlig lillebror. Han har jo aldri opplevd bursdag før og var helt sikkert på at det var en pakke til lagret sitt, men denne gangen var det til selveste lagerassistenten selv.

Forunderlig sak synes Kasper, skikkelig giga pakke, og han mjauet flere ganger at det måtte være ei skikkelig monstermus, for det hadde han ønsket seg helt siden det var sommer. Ei mus som var så stor at den ikke kom seg under kjøkkenbenken iallefall.

Oppi esken rotet han seg vei nedover mot botn, snuste og klorte i vei for å finne ut hva alt dette var for noe merkelige greier

Kasper skjønte ikke noe som helst av denne pakken, ikke en eneste mus. og det var jo det eneste han hadde ønsket seg.
Mens jeg satt oppe på kjøkkenbenken og bivånet hele oppakkingen.
Hvor er musen? mjauet Kasper. Her er jo bare bilder av hunder, er det kanskje oppblåsbare hunder? bare for at jeg liksom skal bli vant til å være sammen med hund? lurte Kasper på

Kasper var helt overbevist at jeg hadde laget en tullepakke til han, men her var det bare å hoppe ned fra benken, og montere opp gaven hans, og ta en aldeles så liten demostrasjon.
Her har jeg nemlig en plan om å få trimmet lillebror om kveldene, så jeg får ta skjønnhetssøvnen min i fred og ro. Dette må bare bli en suksess. En trimmet lillebror, må bli sliten og sovne til slutt han også, hele natten igjennom!

Kasper synes det var fine kloremøbler, og satte i gang å kvesse klørne på de nye hindrene. Det ene etter det andre hindret lå veltet rundt om. Mens jeg prøvde å mjaue forklarende at han skulle hoppe, hoppe, hoppe,hoppe og løpe, løpe, løpe og løpe til han ikke klarer mer. Helst så mye at han må løftes i seng etterpå.

Her tror jeg det trengs mye trening og instruksjon gitt.....

Filmsnutt:

Den instruksjonen tror jeg at vi trenger mere en ett øyeblikk på, så vi tar det en annen dag.

Etter pakke er det jo kake, krem og slikt. 
Men Kasper er ingen kakespiser, han spiser jo stort sett bare eukanubaforet sitt, og litt mus. Noen ganger litt fisk og noen få typer våtfor om han er skikkelig sulten.
Så her var det ingen vits å diske opp med stivpisket krem til fri bespisning.
Så jeg lovet at det skulle bli servert mus på bursdagens hans, og han klarte ikke å sitte musestille i mer enn max 2 sekunder, skikkelig spent på serveringen.

Så fikk han det beste han vet på bursdagen sin, Euanubamus. Og selvsagt 1. lys i fisken.

Som enhver bursdagspus, kunne han få lov å ønske seg en hemmelig ting, og å blåse ut lyset sitt.
Men vi hadde glemt å vise han hva det vil si å blåse ut lyset, så han sendte i vei en skikkelig nys og slokna hele lyset så fort at ingen fikk med seg hele seansen. 
Så i morra kommer nok det hemmelig ønsket hans til å gå i oppfyllelse.
Er vel ikke så vanskelig å gjette seg til hvilken mus han kommer til å fange.


Siden kattaratsien  ikke hadde fått tatt 100vis av bilder ennå, ble det lys i lyset, mens Kasper synes det var bare tull å varme opp eukanubamusa på nytt, ikke var det kaldt inne og han slukte den i seg uansett tempratur. Her er det ikke snakk om medium stekt musefile, her slukes alt som det er.


Så lyset ble slukket og Kasper fikk hive seg over bursdagsmåltidet sitt, med største fornøyelse.

Gratulere med dagen du hadde Kasper, hele 1 år, eller 15 menneskeår. Velkommen inn i ditt 2. leve år - måtte det bli rikt på opplevelser.



Mjau fra Jesperpus, din storebror.

Matmor er blitt helt håpløs

Nå er jeg mjauende sikker på at matmor er blitt helt håpløs. 
Jeg og Kasper hadde vært på timelang tur i Tigerskogen på musejakt i dag, og kom til spetaklet, hjemme. Som tydeligvis har gjort ett forsøk på noe som kalles helgevask.
Helt og totalt bortkastet, når man har en pus med navnet Kasper som surrer rundt i en nyslått kornåker halve dagen og kommer hjem flere ganger i timen med en hel halmballe samlet inne i den staselige halen sin.
Etter noen fornøyde vift med halen på stua, kjøkken og ellers andre rom, så er gulvet mykt og fint å gå på. Før han stikker på en ny runde, ut i åkeren på musejakt og samler halm i stjerten sin. Før han løper atter hjem igjen, med stjerten til værs, storfornøyd, uten at han skjønner at han ser mest ut som et vandrende sjurreir.

Mor må riste han utenfor døra flere ganger hver eneste dag, for å bli kvitt alt rusket i pelsen, og pelskosten ligg i skoa ved ytterdøra, klart til bruk.

Men nå hang det lapp på døra og en boks pent plassert rett ved siden av.



Tørke av potene?
Far tasser jo helt inn med potene sine og vi har jo bare minipoter i forhold til de andre i huset.
Nesten usynelige potespor.
Dessuten er jeg sikker på at far også går over stuebordet når vi ikke ser på.
Vi går ikke i gjørme og slike ufyselige skitne plasser. Kun kornåkeren, Æresmjau!
Vi er bare såvidt innom den våte potetåkeren...

Kasper synes det var helt ubegripelig at det kunne bare komme opp regler, uten å ha spurt oss om lov engang.
Tørke av potene  og legge musene i egen boks, før vi går inn, liksom!

Og museboks, eller er det en musepanteboks??
Ordentlig tull, var ikke såpass som vekslegodis i bytte med mus en gang, oppi den.

Kasper sjekket minst 5 ganger skikkelig grundig i hele boksen, tilogmed ytterst i hjørnene, IKKE en eneste godis, ikke en smule en gang!

Skal vi liksom sitte ute nå som det er snart kuldegrader, å spise iskald mus? 
Kommer garantert å bli ising i tigertennene...


Nja....
Hun kan vel tro hva hun vil, men nå er det nå snart helg. 
Og vi gjør som vi synes er best.



Mjau fra Jesperpus.

Kasper ble syk og reparert. Og skumle dyr i skogen.....

Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken




Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.


Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
...tror helst det siste.

Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.

Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur. 

Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.

 

Og ut av skogen i passe fart, kom småkompisene mine. De hadde vist funnet ut de ikke var helt ferdig med sommeren enda og tatt seg en ekstra spiserunde. 
Men nå fikk de jammen være med hjem.
Der har de fått nytt gjerde på åkeren min, med masse mat, så jeg har full kontroll på de hver eneste dag. fra morgen til kveld. Nå er sommeren absolutt over for de også.

Tror egentlig de ble veldig glade for den nye vinterplassen sin, løper rundt og ser skikkelig fornøyd ut. Og da vet jeg det er best å holde seg på utsiden av gjerdet. De er som Kasper, har ikke full kontroll på noen av beina sine.

 

Noen dager regner det mer en andre dager, ikke såpass opphold at jeg rekker å komme meg ut på do ute en gang. Men mor har ordnet tak på utedoen, og får gjort det som trengs ute, heldigvis. Og Kasper har tak når han skal på kveldstur i stallen. Greit å ikke bli for våt i pelsen, kan jo få influensa om vi trasker rundt her med våte pelsbukser.

Men så ble Kasper sjuk, så sjuk at han måtte holde seg i senga si.

Han hadde vært tipp topp frisk hele dagen og det så ut som alt på tassen fungerte helt normalt, inntil han kom inn utpå ettermiddagen å var litt lei seg.
Trodde først bare at han var fornærmet fordi han hadde fått tidligere innetid om kveldene. Men etterhvert begynte han å sikle og sikle og sikle. For en gris.
Siklet over alt i store dammer, til og med den hvite pelskragen hans ble siklete.
Kapser er litt slik at han sikler om han har vondt noen steder, så mor klemte over alt på han, men ingen plasser han hadde vondt. 

Så prøvde mor å gi han mat, og det ville han ikke ha, hverken tørrfor eller våtfor. Ikke engang ville han plinge på klokken sin for godis.
Så da fant mor fort ut at det var noe i halsen som plaget han. Og hadde en sterk mistanke at det var ett gress-strå der, for det hadde jeg sett ute at han drev å beitet i kanten av jordet. Kasper har nok ikke lært seg at nå på høsten er ikke alle gresstråene like myke eller gode som på sommeren, og hadde spist ett strå som var litt for stivt og langt.

Vet ikke helt hva mor gjorde, men hun var nede i halsen hans på ett eller annet vis og hentet ut strået som satt der .Og Kasper satt helt i ro, tror nok han syntes skikkelig synd på seg selv, eller kanskje han forsto at han fikk hjelp. Etterpå måtte han drikke for å se om han fungerte som før og når han oppdaget at det ikke var ekkelt, så kastet han seg over både mat og drikke. Vipspips, var Kasper reparert.

Men han var så sliten av alt dette, at han gikk rett å la seg for kvelden. Lade batteriene og komme seg til hektene etter en litt kjedelig opplevelse for en liten tass.

Kanskje det blir siste gresstrået han spiser for i år?

 


Mjau fra Jesperpus.

Sjokolademus, blant den beste lunsjen til "TV2 hjelper deg" -gjengen

Takk Tv2- hjelper deg, for at dere har satt av tid i deres program for katter og kattefor.
Flere og flere katteiere ønsker å gi kattene sine ett godt hjem og godt stell, de ønsker også god informasjon om hva som er det aller beste fôret for katten, altså beste egnet. En katt er ikke BARE en katt lenger, og det samme gjelder kattefôr. Akkurat det samme som dere tenker når dere velger ut deres lunsj. Dere vil vel ha en sunn og god lunsj?. Det samme gjelder katter, kun det best er godt nok.

Da lurer jeg på hvorfor dere har valgt ut "bare" junkfood til oss katter? Og satt overskriften på testen til: "Billigfôr blant den beste kattematen", dere har jo ikke brukt noen av de antatt  beste våtforproduktene til katt, ikke rart billigforet kom til topps. Kvalitetsmerker fikk jo ikke stilt på startstreken engang.
Katten er også med i det som kan kalles en kjæledyrrevulosjon blant dyreeiere, hvor kunnskap og fortståelsen for behovene, naturlig adferd og tilpasset fôr er sentralt. Her henger dere ikke med i utviklingen. Vi katter vil gjerne at flere av de nye og kvalitetsstemplet dyrefor-merkene som er kommet i dyrebutikkene også blir med i testene. Billigforet er testet gjennom årtider, og der er ikke så store endringer. Men selvsagt med nye store overskrifter selger, eller klikkes disse testene velvillig på.

  • Stakk dere bare innom butikken på hjørnet, fordi det var enklest?
  • Handlet dere kattematen  på tur til jobb klokken 07.00, før dyrebutikken åpnet?
  • Var tanken at folker handler kattefor og menneskematen helst i samme handlekurv?
  • Var det ikke så nøye med innholdet, siden våtforet har høy % med væske?
  • Bare en katt kanskje?
  • Betalt innlegg?
  • Kanskje dere ikke vet at det finnes så mange flere og mye bedre produkter?
  • Er så nøye hva vi katter spiser?

Kommer ikke på flere forklaringer....

På vegne av alle kattene i Norge, de 750 000 ønsker vi flere tester, med andre merker og bedre tilpasset kattefor!

Ser dette godt ut?, lukter like "fint" som det ser ut 
 


Jeg, "Jesperpus- hjelper deg", laget en test til dere i "Tv2-hjelper deg"  -hvordan få den beste lunsjopplevelsen.
Hvilken lunsj er best for din medarbeider? Jesperpus hjelper dere selvsagt, har nemlig testet flere ulike  purrfekte lunsjmåltider


Med ca 900 medarbeidere i Tv2, er det  mange munner som skal mettes rundt lunsjbordet, og det fører jo selvsagt til at man må handle inn noe KJAPT på nærmeste sjappe, og helst for en billig pengesum. Er vel ikke så nøye hva dere spiser, er dere sultne nok glir det vel ned og dere blir passelig mette. Forhåpenligvis kommer ikke ei skikkelig magesjau. Mennesker er jo tross alt ganske altspisende, så dere tåler nok det meste.

Jeg er jo selvutnevnt matekspert, med kattrøvo mi på kjøkkenbenken i minst 3.5 år, og overværet minst 150 tacotilberedninger, og diverse andre ferske biffretter inne og utendørs. Testen er utført sammen med lagerasistenten Kasper, bestått 6 deler premium musekurs, med praksis og eksamen ved PHIL (Pusongehuset i Løten).

Kasper fikset lunsjvarer til testen, på tur hjem fra shopping, billigste er det enkleste, eller hva de mjauer for noe i den reklamen. Må jo være greit nok, tv2 sparer i budsjettet sitt, akkurat som lommene på Kaspers pelsbukser, de er ikke særlig romslige for store beløp. Mat er Mat, eller?
Innholdet er noe kjøtt av ymse kvalitet og eller noe annet spennende, hvem vet?. Emballasjen ser iallefall innbydende ut, og tyder på at det må være en god menneskelunsj. Her er jo både proteiner, fett, grønnsaker, en drøss vitaminer/mineraler  og fine farger og bilder i samme slengen.

Fant fort at dette må da være helt super kost for arbeidsfolkene i Tv2-hjelper deg, heldigvis var det mus i testen!

Testrekkefølgen er ikke rangert tilfeldig, men hva som fristet mest å teste først.
1 VILLMUS i gele
2. Gilde kjøttdeig
3. Junkfood fra lokal bensinstasjon
4. SJOKOLADEMUS
5. Lys Lapskaus
6. Nudler
7. Spagetti
Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men glad ikke jeg skal spise noe av disse iallefall!, men det er godt nok for tv2 tenker jeg.


Kriteriene for bedømmelsen er:
Vann- vi måtte ikke bli svette hverken under shopping eller testen
Protein: Må bruke lite energi ved innkjøp, altså nærbutikken i nærmeste veikryss
Energi: Må ha hylleplassering nærmest mulig kassen i butikken, mindre gåing
Askeinnhold: Ingen måtte smugrøykte under testen

Junkfood: Kjapt og enkelt å få på en bensinstasjon. Brød, grønnsaker og ikke minst en kjøttbit. Her må da være alt hva en Tv2ansatt trenger for å klare å jobbe dagen ut.

Gilde kjøttdeig: Testvinner, masse fersk kjøtt. Norskprodusert og lukter delikat og fristende. Kan selvsagt brukes i Taco og i andre retter, veldig anvendelig.  Jeg kunne prøvesmake en liten bit pga av salt , som ikke er bra for katter. Derfor kunne jeg uten tvil kåre den til testvinner! kvalitetssikret av sjefspusen.

Lapskaus: WOW, ikke så ulik kattematen TV2 har testet, lite kjøtt og noen smakløse grønnsaker. Lett å tilberede, åpne lokket og servere. Og finnes i de aller fleste matbutikkene om du skulle bli avhengig. Enkelt og greit, er jo bare til mennesker, de spiser vel alt bare de er sulten nok.

Nudler: SERIØST, skal noen spise dette, ser jo rett og slett ut som en ormegryte. bør vel tas sammen med en tabelett ormekur? Men billig var den. 
Litt utfordrende test da den inneholdt minst 80% vann, noe som gjorde at de resterende 20% måtte være noe som dekket ett slags næringsbehov, lå helt i bunnen. Dette er nok definitivt våtfor for mennesker.

SPAGETTI med kjøtt: Høres ikke så verst ut, helt til jeg åpnet boksen. Førsteinntrykket var mildt sagt sjokkerende, nok en ormgryte, bare denne med kjøttboller. Jeg har bare fått bekreftet mine mistanker at menneskene spiser det meste og er ganske altetende. Ikke som oss puser, som skal ha mat med mest mulig kjøtt, vi er jo skikkelige kjøttspisere med sans for kvalitet.

Testvinner Gilde Kjøttdeig. "Ha deg bort Kasper" denne testvinneren kvalitetstester jeg selv...

SJOKOLADEMUS: kom på en delt  2.plass, kan ikke skjønne noe annet en alt som har mus i seg må være en vinnerkandidat. Mus er søte og smaker godt, må gjelde disse musene også. Kommer garantert falle i smak hos Tv2 også. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag,

SØTE FARGERIKE  VILLMUS: Delt 2.plass. Mus er mus, brune, røde, hvite alle er går ned og må være det mest purrfekte lunjsmåltidet. Fem mus om dagen er være bra for magen. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag, her også.

HUSK, man blir alltid i godt humør med en mus eller 10.



Useriøst lunsjtest kanskje? Med risiko for å utvikle nyrestein, hodeverk, fedme og ei skikkelig magasju.... 
Men slik føltes det å lese denne vårfôrtesten deres også.  Nesten gang, og det håper jeg ikke blir lenge til, så ønsker jeg at dere også tar med kattefor fra kvalitetsmerker. Stikker innom en dyrebutikk eller veterinær og skaffer skikkelig kattefor.
Legg ut en oversiktlig testresultat med fortypene. Ha med kjøtt%, aske, mineraler, vitaminer, taurin osv - Rett og slett ta testen og kattene seriøst og gjør den grundig. Ikke bare lage en repotasjeoverskrift som skal deles og likes av alle som tenker det enkleste er det beste, katten blir mett.  Hele testen er bare en klikkerrepotasje, ikke det man kan kalle en seriøs våtfortest, ikke en gang beskrevet nøyaktig testresultat på  nettsiden, dere har bare gitt produktene en bildeplass, men resultatplassering i bildeteksten. 

Ha en fôrtreffelig  muselunsj "Tv2-hjelper deg" 

Mjau fra Jesperpus.
 

Høsten er kommet og høstjakta er startet for fullt.

Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og "flappflapp" inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. "Morn Jesper, inne allerede" sa mor. Tenkte jeg skulle svare "morn" sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. "Mjjj.."

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 


Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske "hyggelig" stemme "værsegod, spis maten din utendørs"

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake " hvor er musa?".
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#€ Fa....katt...hæl---mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!


Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. "Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her"  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

 

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt:


 

Mjau fra Jespermus....jesperpus!

I Nord på jobb og ferie, og heldigvis fikk jeg være skipspus kaptein!

Vel, litt forsinket, for vi er nemlig helt på bakrøvo med oppdateringer i bloggen. Musejakt er førsteprioritert, poteringer når det blir tid.
Men vi kom oss trygt og omsider frem langt oppe i nord, og måtte mor slappe av etter turen, igjen. 

I mens testet jeg og Kasper klør og balansen i møblementet i samme rom, hylle etter hylle. Noe var skikkelig ustødig stablet og ramlet ned, var jo bare så vidt borti med poten. Vi ville jo aller minst slappe av akkurat nå, i ett nytt hus, med mange nye klatremuligheter og en hund som skulle dresseres. Så mor ga opp hele avslappingen, etter at jeg hadde stirret hardt på henne og gnikket potene mine leeeenge på døren, og med klørne bittelitt ute....

Mor ble med oss ut i stua og stupte på sofaen istede. Hun mente Kasper kom til å rive ned alt av nips i hyllene, og mulig blomsterpotten oppe på veggen kunne fungere som en kattedo, så han måtte voktes med våkne øyner, noe mor ikke hadde. Så jeg la meg sammen med henne og passet på den lille røveren.
Han ville nemlig ikke helt være på gulvet, fordi der var hunden. Men derimot i alle høyder , der var han i kjempeform. Helt uanfektet at det var en hund i samme rom.

HUNDELIVET KAN DU LESE OM HER

Både jeg og mor inntok sofaen, mens Kasper var på stue-ekspedisjon. Det meste av hyller og nips ble balansert over, under eller bakom. 
Mens Bestemor prøvde å berge unna det som var knusende, før han haleviftet tingene i gulvet. Vi fant han oppe i blomsterpotten på veggen, heldigvis ikke på do, oppe på seksjonstaket og ikke for å glemme, på taket av det gamle vegguret, som heldigvis satt mer fast i veggen en bestemor trodde. Kasper ble løftet forsiktig ned, som en porselenspus, mens bestemor holdt pusten.

Så mor fant ut at det var bedre og på høy tid at Kasper fikk ta seg en ekspedisjon utendørs og  utfolde energien sin på andre ting enn innventaret i huset.

 

Så tursekkene ble pakket og alle ble med i bilen og vi dro i vei. Men ikke uten ekte ferske nordnorske reker som turgoodis. Reker er noe av det beste  jeg og Kasper vet, foruten eukanubamaten som han til vanlig roter snuten sin i. 

Endelig skulle vi ut på båttur, det er noe av det kosligste jeg vet, og var litt spent på om Kasper synes det er like stas.

Og at han skjønner det ikke er noen vanlig bekk vi skal forsere og f.eks. hopper over båtrekka og tror at han kan løpe på vannet inn til land, som en Jesuspus.

Ser det i grunn for meg; at Kasper løper på vannet, mor sitter i båten og holder i båndet til Kasper, og Bestefar ror alt han klarer etter Kasper. Mens jeg som Kapteinpus sitter bakerst i båten og mjauer høyt " ETT, TO, ETT, TO" i takt med roingen..... 

Kasper la seg fint inntil meg, han skjønte nok at jeg er en kapteinpus, og bestefar rodde oss trygt avgårde. Her kan vi bare sitte å nyte sola, lydene og alle pipslydene. Ja så fremst ikke bestefar må plaske og bråke og ødelegge hele idyllen min.

Båttur er skikkelig stas, og er lovet minst 3 båtturer hver dag.

Etter en lang båttur, var iallefall jeg litt trøtt, og ville slappe av. Mor laget en liten seng på hytta som vi fikk slappe av i, skikkelig godt å hvile kroppen. Så lenge det varte, Kasper hadde jo ikke ro i pelsbuksene sine, og rotet så fælt at vi begge to, sammen med teppet, raste i gulvet. Så det ble en innmari kort lur. 


Hva ble servert....hot dog selvfølelig. Litt mat på oss alle, siden det ble dårlig med pusongehvil, ble det en tur på fjellet i finværet. Kasper skulle få ut alt av energi i dag.

Og mus og jordbær selvfølgelig.

Her oppe på fjellet i nord, hadde høsten det skikkelig travelt. Tydeligvis helt ute av kontroll og tok ei myk nødlanding midt oppe på hodet mitt. Helt uten landningstilatelse. Ellers var det bare villløvblad-dans gjennom luften, ikke så mye som ei lita villmus å oppdrive, bare tullemuser dukket opp.


Hele fjellet er dekket av kamuflasjefarge for oss, orange så langt øye kan se.

En siste rotur, før det ble mørkt.  Og Kasper fikk brukt opp sine siste krefter før det ble kveld og natt. Da oppdaget vi shipohmjau noe som rørte seg i sivet innpå land. Det var det nærmeste vi kom ett slags  type byttedyr, men det var dessverre altfor stort å få oppi båten og hjem til hytta, så vi lot den bare slippe unna for i kveld.

I kveld, etter vi hadde fått en god kveldsmat og Kasper hadde forsynt seg i dessertskåla, eller i hundeskåle som det egentlig er, gikk han å la seg helt frivillig, uten å mase om vann, eller dotur.

Og siden han hadde vært flink lillebror, var jeg ekstra hyggelig at han la seg inntil meg . Skikkelig hyttekos med bror.

Men han sover jo ikke akkurat i uendelig av tid, så han sto klar i vinduet når alle utelysene kom på ut. Og mente høylytt at vi andre også burde komme oss opp på beina...Gjeeesp! 

Etter frokost var det bare å pakke skålene i sekken, og vende snuten ned av fjellet.
 

Nå som jeg har flere timer med båterfaring, så kan jeg balansere på båtripa inn til land. Snart ekte skipspus. Kasper er obersvant pusongelærling og prøver selvsagt å herme etter meg. 

Ny dag, ny uke og nye oppdrag, to nye boksigeringer sto for tur. 
Først til Sortland, mor hadde lovet meg båt, så hadde forventet en koselig rotur med kattomobilen over fjorden, Men den gang ei, svært båt som slukte kattemobilen, med oss alle ombord og fraktet oss trygt, men kjedelig over havet.

Vel fremme i Sortland, ble vi tatt imot allerede på parkeringsplassen. En boksignering med masse folk og en trivelig stund. Takk til alle som kom.
 

Boksignering i Harstad.
Som på mange andre boksignering, kjører vi butikkekorg, denne gangen med tilbud på fårikålkjøtt godt synlig i foran på butikkvognen, gjennom Harstad Sentrum. Sikkert noen som tror vi er sponset av Gilde, men den gang ei, Jeg holder meg til egenfangst og musikål.

Inne ventet Tæntis og en trivelig gjeng med følgere. Jeg kan jo ikke noe for at vi er i siste liten, hadde jo tasset meg igjennom 4 butikker før vi fant sjokolademus! Lurer på om ikke Harstadfolk spiser sjokolademus.... og så tror jeg at Harstadværingene liker krim bedre en pus, tror Tæntis signerte flere bøker enn hva jeg poterte. Takk til alle som kom innom :-)

Vel hjemme i "hundehuset" etter mange oppdrag, fotografering, intervju, boksignering, fjelltur. 

Kasper superstolt og fornøyd med halen til værs, kjenner igjen døra inn til "hundehuset". På tide med ny hundejakt, klatring i reoler og hyller, for neste dag er det tur til Trondheim og opptak til Tacoshowet. 
Blogg fra opptakene til Tacoshowet finner du her 


Forresten så må jeg sende en hilsen til de som kom å hilste på meg og Kasper, på en bensinstasjon godt over midnatt på tur sørover til Trondheim. Mor var nemlig innom på do, litt rart egentlig når vi har kattedoen klar bak i bilen, både i esker og pose. Jeg og Kasper sto på tå og tittet etter mor, da vi ble oppdaget 

Beklageligvis hadde mor låst døren så jeg fikk ikke hilst ordentlig på dere 5.  Men kanskje likså greit, like etter dere var gått videre, kom mor  ut av bensinstasjon med hode, utsulta inni en hamburger, med ketshup opp til ørene. Kan bare mjauet at hun var ikke mye å vise frem akkurat der og da,,,  

Liten videosnutt:
 


Mjau fra Nord Norge fra Jesperpus

Tacoshowet fra gulvnivået, og litt til

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden "puseling kvalitetsmerke" med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!


Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 


Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig "sminket" før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.


Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine....

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 


Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.


Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.


Noen video-snutter fra kvelden:
 


og Nrk Tacoshow kan du se på linken her: 
https://tv.nrk.no/serie/linn-og-ronnys-tacoshow/MUHU60000617/29-09-2017


Mjau fra Jesperpus.
 


 

Ett hundeliv!

Endelig kom vi frem til nord, sånn omtrent helt på andre siden av territoriet mitt.

Der vi skulle bo, bor det også en HUND.

Ikke at det betyr så mye for meg, bare jeg slipper sikling i pelsen, rumpesnusing og haletråkking.
Men Kasper derimot, har demonstrert mer tydelig, med små fres og nusselige tenner at han ikke helt liker hunder.

Så nå skal han få bryne seg litt, en hel uke som samboer med en hund.

Her kan du lese om forrige gang Kasper var sammen med hunden:
? Kasper møter hund for første gang
eller
? Som hund og katt


Ikke overraskende syntes Kasper at utfordringen ble i meste laget og ville aller helst gjemme seg.
Selv da kom han bare motvillig fram, selv om han prøvde å feste klørne i gulvbelegget, og med illsvarte øyner.

Men mor dro han frem under noen møbler i rommet lengst unna hunden.

Dagliglivet på besøk fortsatte uansett om Kasper ville eller ikke, med hunden i flokken vår.
Så da ble det tur på oss alle sammen, ungdommene i hvert sitt burhus, mens jeg troner fra taket med full kontroll, på tur ut i skogen.

Med Kasper trygt plassert på mors skulder, hadde han nok med å holde seg fast.
Og fresingen hans, klarer ikke å overdøve pesingen til mor.

Heller ingen gjemmeplasser, annet enn øret til mor, som var alt for lite heldigvis. Ellers hadde han nok gjemt seg om han bare hadde mulighet.
Ser det for meg i grunn, mor med halen hans ut igjennom øret.

Men jeg og voffsen tuslet avgårde på stien, og jeg hadde ett par lynkurs i snusing på kattedufter.
Hunden snuser jo i vei uten mål og mening, hva hunder snuser er faktisk fullstendig likegyldig for meg, her er det pus og musedufter som gjelder.
Mens den der voffsen stadig prøvde seg på rompesnusing, tror hunder virkelig at jeg driter godbiter eller?

Og dorutinene til voffser er ikke mye å rope mjau for, en skvett her og en skvett der. 
Er jo ikke vanskelig å kjenne det langs stien, trur hundene rett og slett har ei mini blære som lekker konstant.
Hundeeiere burde vel strengt tatt også hatt med seg bøtter, ikke bare bæsjeposer. 

Noen steder lukter jo hele stien som en doplass, og hundene er uansett skikkelig ublyge, de bare setter seg rett ned på stien og klemmer i vei, om så midt på stien. Man må virkelig følge med at ikke potene tråkker midt i kaka, det vil blitt en skikkelig kattastrofe.

Kan da ikke være så vanskelig å gjemme seg inni en busk, om de må på do, slik som jeg.
Forresten, når ingen ser at jeg er på do, ikke engang de som kommer gående forbi, de lurer sikkert på hvorfor mor står å gjemmer seg bak en busk, langt utenfor stien. Ingen som ser meg nemlig, og mor bare later som ingenting.

Men heldigvis denne voffsen, har ikke slike vanlige hundedo-rutiner, tror i grunn han er så opptatt av meg, at han har glemt å gå på do.

Kasper lå slengt oppe på mors sin sekk, og betraktet oss nede på stien nøye.
Tror jeg fikk overbevist han at det går helt fint å være sammen med hunden,
og den ikke laget noe bråk eller tulletet hopping.
Den er både snill og rolig, bare litt nyskjerrig, minst like nyskjerrig som Kasper selv.

Alle turer har en pause, også denne turen.
Selv med en liten vindtrekk med hundelukt rett i nesen til Kasper, gikk det sånn passe greit å sitte sammen. 0
Med meg sittende i midten og passet på dem begge. Tigerkontroll!
Ett strengt blikk til høyre og en poteklask til venstre, så satt de så stille som ei dau mus.

Kasper ble iallefall mye modigere og gjemte seg ikke mer for hunden når vi var hjemme, etter lufteturen.
Bare hoppet opp på klatrestativet om det ble litt skummelt.
Eller opp i møblene, fordi der er det bare vi katter som har lov å sitte, men ikke kvesse klørne, kremt kremt!

Derfra kunne Kasper sitte der å studere voffsen som snuste rundt på gulvet på leiting etter Kasper, veldig fornøyd.
Og voffsen benyttet enhver anledning til rumpesnusing, når Kasper ikke fulgte med.

Og vi var på flere turer, da var det så masse å følge med på, at Kasper nesten glemte av at hunden var med oss, så masse nye ting å se og snuse på.
Nye opplevelser og inntrykk, så hunden kom helt i glemmeboka.

Men det var ikke bare Kasper som glemte seg av, også hunden glemte seg av.
Å tråkke meg på halen gjorde han bare en gang, tror ikke han tør prøve seg på myke kattehår under potene sine flere ganger.

Vi var på lang fjelltur, og da begynte Kasper virkelig å få opp selvtilliten, og på hytta fant han ut at han kunne stirre hunden i senk.
Ikke alle hunder er så forsiktig som denne voffsen, men skjønner godt han ikke følte seg trygg når Kapser kom spaserende rett over stuebordet, med bestemte poter og skarpt tigerblikk.
Men da var mor og flyttet Kasper, han måtte også lære seg at han skulle være litt hyggelig med hunden.
Så fikk de heller sitte i nærheten av hverandre å få litt godbiter, og ha det litt koselig sammen.

Jeg ga han bare strengt tigerblikk, når voffsen skulle prøve å stjele maten min, for han var en skikkelig kattemattyv, reine støvsugeren oppi skåla når vi forlot den.

Og voffsen passet godt på når vi begge fikk maten vår servert, nesen nesten oppi skåla til Kasper, en mester i å tigge var han. 

Men Kasper tok hevn, spiste likså godt opp hunden sin mat, mens hunden sto rett bak med verdens lengste snute, å så at bit for bit av middagen sin forsvant. 

Og Kasper sjekket hele tiden alt som voffsen spiste, kanskje det var noe han også kunne spise.
Men griseører og bein fikk hunden ha i fred.
Var ikke så mye som en eneste mus å gnage på.

Når vi ikke sov, var det lek og godiser, Kasper ble modigere og modigere.
Jeg orker ikke å leke med slike hunder, men både Kasper og Hunden fikk mer og mer lyst til å snuse på hverandre.
Men siden de ikke forstår hverandres kroppsspråket og er litt usikre på hverandre kom de aldri så langt denne gangen.

Hunden vifter med halen fordi den er glad og det misforstår Kasper, ikke så rart fordi det betyr jo det motsatt på kattespråket.
Og det kom tydelig fram hvor "sjalu" Kasper er på oppmerksomhet, her måtte de tobeinte fordele godise og kos i like deler.
 

Så den utfordingen med å bo sammen med en hund, klarte Kasper fint. Noen dager til, så hadde de nok blitt flinkere til å forstå hverandres kroppspråk og stole på hverandre.
Det var nok Kaspers usikkerhet som gjorde at de ikke kom lengre, men synes uansett at hunden var snill som lot to katter okkupere huset sitt en uke.
Kasper er ikke redd lengre, men blei til slutt bare nysgjerrig på voffsen, laget bare små kveselyder, når hunden kom litt for nært.

Kanskje en annen gang kan de blir enda mer kjent.



voff....nei!  Mjau fra Jesperpus.

En drømmetur - i dobbelt forstand

Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.


I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.


Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.


Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.


Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3x4 meter. 


Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg....

En liten filmsnutt fra bilturen:

Turen gikk videre til en liten gård utenfor Bodø, hvor vi hadde ny potestrekk og luftetur.
Her traff vi på en dame som jeg ikke har møtt før, men som det faktisk står litt om i boka min.
Hun heter Eva og det var hun som foreslo at jeg skulle ha egen facebookside, så egentlig, så har Eva litt av æren for at Jesperpus på FB ble en realitet.

Både jeg og Kasper fikk masse tid til å gå på tur, og traff på mange hester i alle farger og størrelser på turen vår.
Noen mest opptatt av maten sin, noen skikkelig innpåslitne pels-rotere.



Der fikk vi være med på kjøretur, eller som sant var, Kasper satt i vognene mens alt sto i ro, mens jeg som er er
en mer erfaren pusk (tror jeg det heter) enn han, fikk være med på tur med litt fart i en vogn som passet meg veldig bra, de kalte den for stasvogn.

Såpass fart at værhåene fikk blåst seg litt og pelsen min ble skikkelig rufset i all vinden som dro forbi i full fart.

Hesten som dro meg rundt, er en hingst som heter Bjørkfrost og er en ækte Nordlandshest.
Brukes til avl og konkurranser, og skal vist være skikkelig dyktig til begge deler, sa de. 

Liten filmsnutt fra kjøreturen:


Kasper hadde inntatt kjent hvileposisjon mens jeg var på kjøretur, så nært matforsyninga som mulig.
Og takknemlig for mer hvile, for bilturen var ikke over, neida, vips var vi på hjulene videre nordover i bilen.
Til og med båt tur ble det.

På båten slapp vi å bruke samme rommet som alle de andre passasjerene, tror det var smittsom sjøsyke der, og det har ikke fastlegen vår beskyttet oss mot.
Men god service likevel, her hadde de faktisk eget dyrerom, som vi inspiserte ganske nøye.

Men etter 10 minutters snuserunde, blei det kjedelig, så vi fikk lov å komme ut på dekk og få masse frisk luft.



Å komme seg på dekk, var som å bestige en fjelltopp med alle de trappetrinnene

Ute var det utsikt og frisk luft i alle retninger, så langt tigerøynene mine kunne se.

Kasper var såvidt oppe snuste litt fra baggen sin, han som er født i en jordhule utfor Olso, synes nok sjøluften ikke var spesielt spennende, mye tryggere å holde seg inni baggen sin.

 

 

Nå var vi iallefall snart fremme, og der var det flere utfordringer for oss, spesielt for Kasper.
Men det kommer i neste blogg.


Mjau fra Jesperpus

Strikkepus.

Ikke strikkemus med catnip, men strikkepus, jada, du leste riktig.
Mor er ei skikkelig maskjerring, og ønsker seg en slik jakke som min tæntins i Oslo har laget.

Så jeg får bare strikke i vei, siden mor er en sånn ekte enepusonge og vant til å få det slik hun vil.


I Harstad fant mor både garn og pinner så jeg kunne starte strikkeprosjektet, selv om garnnøster er leketøy for oss puser, ikke arbeidsoppgaver!
Så her er det lett å bli ukonsentrert underveis.

Kanskje jeg  blir ferdig til nesten jul.

Men om du og kunne tenkte deg en slik, ekte Wilma LInd Jakke,
fin til hverdag og fest,
størrelser fra mus og til hest.
kan du kjøpe den her:

BESTILL HER
 

 

 

Oh93FPpsj0U

Tæntismjau fra Jesperpus.



Innlegget er ikke sponset!
 


 


 

Nesten Kattastrofe til Heltedåd med Kasper.

Det må jo være gøy å vokse litt hver eneste dag, og så plutselig har du lært så mye at du får utdelt voksenpus poeng.
Selv om han er bare en tass, så kommer han seg stadig til nye høyder.
I alle fall i min puseverden har han endelig gjort puseting som fortjener minst 3 pusepoeng.

Voksenpusepoeng 1.

Har har jo lært å bruke kattedøra, det klarte han bare på ett puseøyeblikk.
Nå slipper endelig mor å gå med vinterklær og ullsokka inne, og jeg kan sitte på utsiden av døra, og gi han en skikkelig poteklask når tassen kommer jumpende ut med hode først.
Når Kasper lærte å bruke døra kan du lese om HER

Voksenpusepoeng 2,
Han har endelig lært å ta med seg musefangsten sin inn, så vi alle kan ta del i fangsten hans.
Da får vi god tid til å måle lengde og vekt, samt hvor høyt den kan kastes i luften.

Mor knurrer som vanlig slik som vi katter, hun er nok ekstra fornøyd. Og som alltid, snar med å prøve å stjele fangsten ifra Kasper.


Både Kapser og fangsten må hvile, etter flere høye flygeturer gjennom rommet, med innlagte små elegante saltoer.
Før mor kommer å kupper hele moroa da, og stikker av med hele fangsten hans.

Det hadde jeg nemlig glemt å minne han på, om at mor er fæl til å stikke av med musefangstene, og gjemmer de på sin hemmelige plass.
Men Kasper mjauet flere ganger til henne for å få vite hvor hun hadde gjemt musa hans.

Men som plaster på såret, var jeg kjapp ute og hentet en ny mus til Kasper og tok med inn, selvsagt.

Dessverre så kom den til å smette unna akkurat i det overleveringen skulle skje, og der stakk den under ett skap. 
Selv om vi ventet både lenge og vel, så ble vi lei, lenge før musa.

Fant på helt andre ting imens, for den luremusa ville nok komme fram til slutt.

Plutselig hørte vi mor komme inn døra, og fant fort ut at vi skulle bare late som ingen ting, ellers ville hun promte stjele den musa også i fra oss.
Tross alt ikke så mange timer til det ble kveld og natt, og da kunne vi ha museparty for oss selv, uten uinnbydde og forstyrrende gjester.

Vi forlot åstedet, som om ikke noe hadde hendt og inntok hver vår kurv og tok en velfortjent hvil, slik at vi kunne være klare til natten.

Men mor hadde med seg gjester og mat inn døren, de skravlet og lo slik at jeg var sikkert på at de kom til å skremme vettet av den lille musa.

Heldigvis så det ut som musa forholdt seg rolig, mor kom å hilste og ga oss hver sin kos, som vanlig, og jeg kunne jo ikke gjøre annet en å purre fornøyd tilbake, holde ett skarpt blikk i høyre øyekrok, i tilfelle musen i stakk.

Mor og gjesten satte seg til rett i sofaen og skulle spise medbrakt pizza.
Glad og fornøyd satt de der å så på tv, mens jeg og Kasper lå i hver vår kurv og gjorde som om vi sov.

Det gikk jo i grunn helt musefint slik, ei stund iallefall!

Helt til den ene gjesten plutselig ropte ut  "EI MUUUUUS!"
"På tv" svarte mor?
Nei bak sofaen, mens hun trakk beina fra gulvet og over hodet minst, og mens mor tok en tung svelg av pizzaen. 

"Tuller du?" spurte mor med munnen full av pizza.

Selv med munnen smekkfull av en stor slurk av saftglasset, så kunne sikkert også naboene nå høre "JEEEESSPPPER", ljomet gjennom stua.
Om du har hørt når farbror roper etter Eeeeemmmill i filmen, er det bare omtrent sånn det hørtes det ut i den lille stua.

Jeg hører jo ikke akkurat dårlig, og kunne jo ikke snike meg unna.
Men hoppet derimot opp og gikk rett bort til mor og satte meg pent ned ved siden av, og latet som om jeg trodde hun ropte på meg for at jeg skulle få godbit.

Mens mor  derimot, nappet meg opp fra stuegulvet, kikket meg dypt rett inni i øynene, så dypt at jeg kunne se tankene hennes innafor, og de kan og bør ikke gjentas her.

Før hun satte smilet på plass og kikket på gjesten, mens hun parkerte meg bak sofaen.

 "Jesper ordner sikkert opp", om du er sikker på at du så rett, sa hun med ett veldig påsatt smil.

Mens hun egentlig tenkte å si noe helt annet, som heller ikke skal gjentas her da, med de inneholdt nok ganske mye  %& @$, noen f ord og ett og annet  ...katta.

Selvsagt satt musa rett innafor og var på tur bortover langs veggen. Den ville nok kommet ut bak sofaen like ved TV'en, så jeg løp rundt stuebordet og satte meg klar med sofahjørnet.
Kasper hadde stått opp av kurven og satt pent på gulvteppet ved siden av gjesten, med halen pent rundt forlabbene, og slapp løs en påtatt stor gjesp.

Musa kom tuslende langs sofa ryggen, og ante fred og ingen pusefare.

Mens gjesten som satt med beina oppe i høyde med taklampa, holdt seg fast i armlene med kritthvite knoker, og lurte veldig på hvor musa var.
Nå skulle de få en skikkelig musefangst oppvisning, langt mer imponerende enn "The Voice" på tv, som var den egentlige planlagte underholdninga.

I  det musa kom ut fra sofaen, ga jeg den en skikkelig poteklask.
Sirkusmusa fløy opp i lufta i salto etter salto, etter nok en salto rett opp over stuebordet, retning vår gjest.

Den retning var ikke helt planlagt dessverre, og det rykket ganske hardt i pelsbuksene mine og værhårene struttet i spenning alle veier.
Og mor, som skulle ta en bit pizza, sto med helt åpne og store øyner, nesten like store som truten eller roperten da, hadde vært noen øyeblikk tidligere.

Mens gjesten derimot, kneip igjen munnen som en selfietrut, øynene var helt klistret, store rynker i panna, og trykt seg så godt inn i godstolen at det var nesten bare beina som stakk ut i sprekken der ryggstøtten og setet møtes.

Mens det hørtes ut som hun deltok i The voice på tv, i ca. tredje etasje over normalt stemmeleie.
I det musa passerte ketchupflasken i den 10ende saltoen, da oppdaget Kasper pelsfileen som kom flaksende.


Voksenpusepoeng 3!!!

Heldigvis var Kasper for engang skyld snartenkt, da oppnådde han samtidig sitt 3. poeng.
I det musa gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet.

Heldigvis så snappet han den i luften, en skikkelig Kattastrofe ble til en heltdåd. 
Garantert!

For dere som ikke fikk opplevelsen med dere i selvsyn, kan det rapporteres at det var teamwork på høyt plan, og den mest elegante musefangsten i år.

Gjesten var stum av beundring og mor like imponert, for hun løp å åpnet terassedøra, så jeg og Kasper med jubelmjau kunne løpe ut, med mor rett i hasene etter oss ut.

Fersk musefile servert på terrassen, men litt usikker på hvor mye pizza det ble spist inne.

Give five og maju fra Jesperpus.



.




 

Innlæring av Kattedøra!

Katteluke er en genial ting for oss puser, da kan vi  komme oss inn og ut på egen hånd, spesielt om vinteren er det skikkelig flott, når det er kaldt.
Da slipper vi å stå ute å fryse, våt og kald.

Vår luke er med chip-leser, samme chippen som idmerket, og døren kan stenges manuelt, noe mor gjør hver kveld.
Da er det innetid helt til neste morgen.

Nå har det blitt for kaldt til å ha døra åpen for Kasper når han får lov å være ute, så tiden er inne for å lære seg trikset med kattedøren.

Han lærte i vinter at han ikke fikk lov å røre den, og har aldri prøvd å gå ut den veien.
Men i det siste, har eneste utgangen hans vært døren som katteluken sitter i.

Før du lærer katten å bruke kattedøren, skal katten være både kastrert, idemerket og vaksinert, om den skal få lov å gå ute som den ønsker.
Så skal den være kjent i uteområdet på forhånd.
Derfor må du f.eks. ta den i sele og bånd, og vært ute sammen med den.
Det vil gjøre at den er trygg på å være ute og er lettere til å friste gjennom luken.
Begynn med dette i god tid, gjerne måneder før luketrening.

Før du begynner tar du fort og enkelt å registrerer chippen i kattedøra om det er med chippleser.

Det går også  å bare tape luken åpen de første dagene om pus er veldig skeptisk.
 

Men vi velger å sette av noen minutter og tar pus fram og tilbake noen ganger. Bruk gjerne bånd og sele om du er redd for at den stikker.
Kasper er jo ikke redd luken, han har bare lært at han ikke får bruke den.

Godt uthvilt og litt sulten, er passe modus for luketrening.
Han får servert noen godbiter i luken og stikker hode godt inni luka som holdes åpen, så legger vi godbit på yttersiden av luka, lukker den igjen og setter han foran luka. 
Holder han litt under magen så han ikke vegrer, gir han ett lite dytt, så han kommer borti luka og den åpner seg, han kjenner godbiten og strekker seg etter den.
Samtidig som har får nok et lite dytt i baken.

Vegring er ikke et alternativ, det er kun en løsning, og det er inn i  luka.
 

 

Som regel faller godbiten ut, og Kasper følger etter godbiten ut gjennom luka.

Så er det med engang akkurat det samme den andre veien. Godbit helt inne ved luka, holder han under magen rett bak forbeina og løfter han inn mot luka så han ikke vegrer.
Godbiten frister til at han ikke vil snu, liten dytt i rompa, så stikker han hode inn luka så den åpnes, og han går igjennom.

 

Kasper brukte omtrent 15 minutter på å finne ut hvordan luka virket, det var omtrent 2 økter med litt pause innimellom.

Når man begynner å trene med luken er det lurt å kunne bruke den når katten skal inn og ut,av huset.
Ikke slippe den ut andre dører om den maser om det, eller åpne døren luken sitter i og la den slippe å bruke luken.

Uansett hvor bedårende øyner du får om å åpne døren så skal pus inn luken. 
Man bare forlenger treningsperioden med å la pus bruke andre dører enn sin egen.  Men når pus har lært å bruke kattedøren kan den selvsagt også få bruke alle andre dører.

Etter at Kasper har lært trikset med luka, har han løpt inn og ut bare for å få godbiter, så det høres "flapp-flapp" hele dagen i stua, med et langt MJAAAU rett etterpå.
Bare for at han skal bekrefte at han er kommet inn igjen, klar  til godisen.
Så batteriene i døren kommer til å holdes varm, hver eneste dag fra nå av.


Det er jo tilogmed oppstått kø i døra, det er jo ikke til å unngå at tassen skal ut, akkurat når jeg skal inn.
Jeg kan jo bare tenke meg at går  jeg inn først, så kommer han til å skal presse seg ut samtidig.

Faren er stor for at vi blir som ei stappa kattepølse inni kattedøra, og jeg blir sittende fast med utsikten rett i svansen til Kasper.

Så klok av erfaring og redd for kattekrøll, så venter jeg til han kommer ut først, så kan jeg gi han en passelig poteklask når han kommer sigende ut luka, i samme slengen, før jeg jumper inn selv.

Dessuten så har jeg mjauet til han at den kattedøra bruker å klippe av halen, sånn omtrent midt på.
Sikker derfor har han sånn fart inn gjennom luka, at han så vidt klarer svingen inn til kjøkkenet, og det er allerede kommet flere bremsespor i innersvingen mot matskålene!

Så nå slipper jeg ganske greit kø i katteluka!

3p-EuC2eH5o


 



Hallo i luka, !!

Mjau fra Jesperpus.

PS.
Dette var Kasper sin måte å lære luken, noen katter trenger noen dager eller en ukes tid, det er også helt normalt.
Bare bruk tålmodighet, god tid og godis, så lære den det til slutt.

Fra filminnspillingen med Musti.

(Ikke betalt bloggpost, men ønsker å vise dere hva litt som skjer bak en slik produksjon,
men kan dessverre ikke postes samme dag som opptakene skjer i henhold til avtaler)

 

Skal potere ned noen ord så får dere se at slik modell liv er skikkelig hardt arbeid,
som innebærer masse forarbeid, med pelsstell, hvile mellom øktene, svette, håp og ønsker.

Dagen starter tidlig om morran, for å reise til en ganske avsides plass langt borte, både tog og drosje trengs for å komme fram til denne byen Oslo.

Etter å tatt morgenpelsstellet mitt og lagt meg forsiktig oppi reise-baggen, som ble sprengt sist reise, kommer Kapser hoppende fornøyd oppi og sparket seg godt med plass
Og rotet til i pelsen min med de små musepotene sine som sprellet alle veier.
Min nyslikket pels som var pyntet så fint for dagen, så mer ut som om  jeg hadde vært gjennom en miksmaster etter 10 sekunder sammen med sprellekasper.

Kasper er oppe å får litt luft innimellom og lurer stadig på hvor langt det er igjen, men jeg ligger å gremmes, over at jeg kommer som en ruskepus til oppdraget mitt i Oslo!

Vi skal altså til Oslo og lage film for Musti sin flotte kattesand "Compact Care", altså det må jo være ett enkelt oppdrag, dotur, kattesand, pimp og pomp.
Rett og slett hverdagskost for  oss erfarne dopuser. 
Kapser synes det hørte skikkelig enkelt ut, og mente at han helt klart kunne trå til som stuntkatt om jeg ikke fikk til en eneste pomp, eller pimp.

Toget var stoppet og mor hoppet kjapt ut, med baggen med oss oppi, hengende på siden sin, løp hun avgårde for å rekke en drosje videre, i siste liten som vanlig.
Mens baggen ristet i alle retninger.
Har du ristet en milkshake noen gang?
Catshake drev mor med!

Løp i vei, mens baggen ristet alle veier, som om vi lå oppå en hoppetusse.
Når så til og med Kasper ut som en krøllet sau ved siden av meg, og jeg orket ikke en gang å se for meg hvordan min pels var.
Kunne bare tenke meg at jeg så ut som en tovet ullsokk!

Bekymret for pels og pugging av do-manuset mitt havnet vi i baksete på en taxi.
Hadde ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle gjøre pimp eller pomp.


Endelig framme med studio, alltid spennende å finne ut av hva som er bak døren og hva de har ordnet til for oss-
mens jeg tenkte,  pimp eller pomp? Snart måtte jeg bare ta ett valg.

Inne hadde de ordnet en ekte catwalk til meg.
Skikkelig kult altså!
Hoppet opp og gjorde meg kjent på scena, veldig fornøyd.

Vi fikk en liten briefing på manus og scenene som skulle tas.
Jeg hadde jo mange egne ideer på puurrfekte scener, men usikker på om dem fikk med seg mine mjau.

Det eneste jeg hørte mor si, var at jeg burde ta scener som krever aktivitet først, da er jeg mest samarbeidsvillig.
Hallo! det er jo alle de andre som må være samarbeidsvillig, jeg er jo en ekte katt!
Jeg har iallefall planlagt hele doscena og kan den helt utenat!.

Kamera gjengen var skikkelig effektiv og var fort klare til opptak, jeg måtte bare ordne meg litt på snuten.
og på pannen,
og bak ørene,
og værhårene,
så var jeg snart klar - 
bare ordne litt pels på potene også.

Jeg skulle komme elegant ut fra venstre side og gå rett frem, mot all verdens av fristende godbiter, flygende fjærleker og kissende tobeinte.
Men hadde så mange gode ideer på mer utfordrende scener til høyre og venstre, og ikke minst noen actionscener oppe i klatrestativene med mor på slep.

Men ingen var enige med meg.
Kun kjedelig scener rett frem hadde de andre bestemt.

Noen ganger fram og tilbake på catwaken, kjente jeg plutslieg ett krøllet hårstrå på ryggen. 
Måtte ha glemt det, når jeg fikset alt det andre, før filmingne startet.
Måtte rett og slett hive meg nedpå, for å klare å nå helt bak på ryggen å få fikset opp i pelskrøll, skikkelig irriterende.
 - Mens mor sukket.
Hun vet sikkert hvor ekkelt det er med krøll i pelsen liksom.

Etter rikelig med filming, var jeg definitivt ferdig på catwalken, ble jeg tørst, og fikk servert deilig vann.
Ganske varmt å jobbe i all belysningen, så en lang pause med mat, drikke og masse hvile.

Da fikk jeg god tid til å bestemme meg for pimp eller pomp,

Mens mor og Kasper lekte seg oppe på scena.
Kasper fikk lov å gå i mine fotspor på catwalken, og spise opp alle de kjedelige godbitene jeg ikke ville ha, undersøke alle de helt uintressante lekene som hadde fløyet i alle retninger.

Hadde de i det minste kunne tatt inn en EKTE pips, da skulle vi ha snakket om samarbeidsvilje.

Kasper fikk dreisen og rette stilen på catwalken.
men så er han jo ung og uerfaren og lar seg lett lure i vei med godis og leker.
som en hviken som helst hund.

Nå hadde jeg god til til å tenke ut hovedscena min, med pimp eller pomp, men kjente at alt vannet jeg hadde drukket, var faktisk på tur ut, altfor tidlig.
Og måtte sende i vei en krisemjau til mor at jeg måtte på herrepusdoen kjapt.

Mor kom løpene og tok med seg doposen i farta, og vi tasset fort i vei til herrepusdoen.
Da kunne jeg fort bare konkludere med at pimp ble ikke hovesscena i dag, enkelt og greit.

Når jeg kom tilbake var de begynt å rigge til sandkassen, og jeg kunne bare ligge her å studere alle som jobbet og ordnet klart alt.
Hel gjeng med dyktige folk.
Helt perfekt hadde dem ordnet kassen, med ett hav av sand oppi, så da skulle jeg gjøre mitt beste for de beste bildene.
Her skulle det ikke stå på samarbeidsviljen!

Gikk ikke lange stunden, før jeg kjente ganske godt at de snart burde være ferdig, og klar for filming. 
Ellers kom hele planen min til å gå rett i dass, for å si det slik.

Klar til opptak hørte jeg en mann rope.
Jippi tenkte jeg, og trippet borover med mot bordet, mens jeg knep igjen stjerna.
Opp på bordet med ett lett og ledig hopp.
Nå var hovesscena bare sekunder unna.

Landet på bordet og så alle kameramennene sto klare, med kamera sjølsagt, gikk noen få bestemte steg rett bort til sandkassen som sto der rett foran meg,
....... kameraene duret i vei.

Ett hav av lekker sand, over kanten, to potegrav og plasserte stompen purrfekt nedi, kneip igjen øynene og levde meg inn i den mest elegante pompscena, de helt sikkert aldri før hadde fått på film..

Sånn omtrent nesten ferdig, og det var ganske stille i studio, gløttet jeg bort på kameragjengen, regnet med å se fornøyde smil og tomler opp.

Men der sto alle med hendene i kryss, rett opp og ned.
Ingen som hadde filmet scena?
Som jeg gjorde med min aller beste innlevelse i hele dag!

Kremt, kremt......... Jesper du skulle bare late som du gikk på do!
Late som?
Akkurat det hadde da INGEN hadde mjauet til meg, hvem later som de går på do, enten vil man på do, eller så vil man ikke.

Nei her skal jeg ikke by på mine pusespille-talenter så lett mer.
Kameragjengen skal få be til de høyere makter for hver scene de trengte.

Nå skulle de pinadø få be, og vifte fjær til den store gullmedaljen.
Mens jeg pusset pels og tenkte på musene i tigerskogen hjemme..


 

Kasper kom også og mente han kunne bidra som stuntpus,
Så jeg hev meg rundt og laget alle ansiktsutrykkene til kameragjengen, før den lille pelstassen entret scena. 

Pimpscena skulle han fikse lett som bare det.
Han hadde ikke fått med seg at det var bare en juksescene,  skulle ikke late vannet, men bare late som.....

Ingen kan iallefall si vi er late, for dem fikk både pomp og pimp. 
Og sanden føltes skikkelig behagelig, iallefall når kresne Kasper frivillig tok pimpscena, helt ubeskjeden foran alle folkene og alt som skjedde rundt oss.

Slike studioer har mange hvileplasser, høyt og lavt, jeg fant min plass.
Tror vi var omtrent 3 timer i studio, for å få et halvt minutt med ferdig video, så det var skikkelig godt med en pusestrekk før hjemreise.

eo.

Så var vi ferdig med dagend\s innsats.
Kasper fikk baggen for seg selv, mens jeg fikk utsiktsposten i ryggsekken,
på jakt etter taxi...

Tenk der fremme sitter sjåføren og prater om vær og vind, uten ett snev anelse om at det sitter en rykende fersk pusespiller rett bak han.

På togturen fikk pels være pels, og trang plass ikke så nøye, vi begge to tok oss en velfortjent dupp hjemover.

En som snart svinger inn på gårdsplassen, klar for tur i TIgerskogen,
etter en dagstur på den avsidesliggende plassen Tigerstaden Oslo
 

Så vil jeg takke for oppdraget til Musti, og at de ønsker å bruke en ekte norsk huspus for sine produkter er stas.
Takk til gjenget i studio for tålmodigheten.

Om noen ønsker å lese mer om denne sanden, som jeg reklamerer for, kan dere gjøre det her:
COMPACT CARE

Flere ulike typer,, med og uten duft, til voksne katter og til kattunger. Tilogmed som trepellets for de som ønsker det. 

Her er den ferdig filmen:

BYu67ybBztM
https://www.facebook.com/MustiNorge/videos/1822444821311238/

Ha en strålende lørdag.
Mjau fra Jesperpus.

Kasper sin første tur med kløvsekk

 

Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønskerå gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på postive adferd.
I tilegg til rimelig bra høy energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.

Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene

Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.


Pusonge på tur, vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres,
og alle inntrykk må lagres omstending i rett rekkefølge i orienteringeshjernen hans.
Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppoverturen.
Han går som oftes med strake poter rett hjemover til bilen.
 

Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.

Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.

Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus,
noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det er bare fordi han synes han er ekstra pen akkuart den dagen.

Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange utrykk som vi formidler gjennom ansiket,
men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut,
Han har  ikke det lille smilet som jeg har,
men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
 Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte og formidle ting på og ett helt annet utrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like hverken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.

Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvending.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.

Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor, 
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker,
gjennom bomull og nylon henger det løser tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, forbåde  lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.


Hjem over går det ganske mye forterere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, 
Min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.

 

 

LItt rart med mer rundt kroppen,
men ikke værre en at det fint gikk ann å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgåde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.

Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir han mestring og stothet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..

Det å få arbeidsoppgaver, er sunt. iallefall for en kreativ liten Kasper med masse energi.

Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år,
Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nyskjerrige sauer.
Men han er kommet seg  med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år,


Så kan dere gjetter hvem som ligger på rygg i bilen hjemover å snorker...

 





Mjau fra Jesper.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017