Vårtegn og MUSikkvideo!

Sikreste vårtegnet er ankommet pusongehuset for fullt.
Og det lenge før sommerpels og hestehov til og med.
De dukker gjerne opp på de mest forunderlige plassene fra gulv til benker.


Nemlig små søte poteavtrykk av gjørme, etter at jeg har tasset over gårdsplassen på tur hjem fra tigerskogen, der er nemlig snøen forsvunnet noen steder.
Og da passer jeg på å labbe over disse små snøfrie brune flekkene på tur inn.

Da jeg kan spe på med fine vårtegn innomdørs også. Og mor slipper å bruker penger på fargerike blomster som dør etter noen dager, når de blir avglemt med vann, uansett.

Lagertassen har endelig fått ryddet i varelagret og selger unna ting og tang.

Dermed vil det komme hjemmelagde potesydde sløyfer i nettbutikken ganske snart.
Alle sløyfene er i begrenset antall, så her blir det førsta dame/mann/pus til mølla altså.

Men husk bare at sluffsene skal kun brukes i spesielle anledninger, kort tidsrom, og under oppsyn og godkjenning av brukeren.
Og ALDRI uten tilstrekkelig med godbiter i nærheten.

Vi har prøvd å fikse egne bilder så godt vi har klart, og fordeler arbeidsoppgavene etter beste evne, så godt som det er mulig...kremt!
Han der Kaspersen er jo litt småklønete, og noen ganger tar ting litt tid.
Dessverre så følger det vist aldri med bruksanvisning på slike kattunger, det eneste som virker er poteklasker.

Så dermed har jeg jo blitt beskyldt for å ha vært for ivrig med poteklaskene, og skadet Kasper på nesen.
Men i mitt forsvar så kan jeg mjaue at det der svarte på nesen hans er hans egen feil og ikke annet enn matrester.

Han spiser jo med hele fjeset, og om skal mor vaske det bort hver eneste gang han spiser, så blir han både fri for pels på snuten, og sår.
Så da får han bare være litt svart på nesetippen sin, til den vokser seg litt større og han ikke trenger å bade den hver gang han skal oppi matskåla når det er matservering. 

Ikke særlig fornøyd med snutevask, 

Men her presenteres det iallefall en ren og pen snute, Som allerede begynner å blir pelsløs.
Så han må nok slipper unna snutevask til pelsen vokser mer ut.

Det dukker stadig opp nye spennende leker som skal testes ut. 
Ja nå er det ikke slik at jeg driver på med slike barnslige ting som å løpe atter en tulleMarihøne, men det er jo selvsagt mest for å vise Kasper noen små jakt knep til han skal ut å prøve seg på slike dyr ute i det virkelige Tigerskogen.

Om mor påstår at jeg har løpt etter den og klabbet til den, så har hun nok sett syner.
Jeg driver jo selvsagt bare med slik på skikkelige ekte musebiffer!

Og har selvsagt passet på om ta med hjem ett par stykker.
Men det er skikkelig irriterende at mor stikker av med dem hele tiden. og det synes Kasper også, så han tar dem i munnen å stikker å av å gjemmer seg på hemmelig steder med musene. Så noe har jeg da klart å lære han.

Men har avslører seg dessverre litt for lett, for når han kommer frem så blir han litt for ivrig med lekingen sin, og da hører mor hva som foregår og kommer snikende innpå han å avslører fangsten hans.

Men vi har funnet ut at om vi plasserer musebiffen i nærheten av alle lekemusene så blir den ikke oppdaget så lett. 
Ja ikke før mor skal rydde for kvelden da.

Vi hører tydelig hun hyler i ekstase over å ha funnet enno en mus. sikker strålende fornøyd med å få påfylling i den samlingen sin.
Så nå er alle lekemusene våre vasket flere ganger, må snart være de reneste lekemusene i mils omkrets!

Ja, så har vi vært med å spille inn en slik MUSikkvideo.
Sangen heter Katta i sekken og artisten og den tobeitne hovedpersonen heter Kathrine Rømmen


Jeg mjauet jo selvsagt ja til å være med i disse greiene, fordi jeg trodde det var snakk om MUS(ikk) i video,
Kanskje en type musejaktvideo, ett eller annet med MUS iallefall, så var nå sikker på at denne musa ville dukke opp i løpet av dagen.

Det var jo igrunn mest spennende før det startet, 
For slik filminnspilling består for det meste av å være tålmodig, tålmodig og tålmodig, og masse venting.

Jeg må være tålmodig på å vente, og alle de andre må være tålmodig med meg.
Men jeg holdt ut, for på et eller annen tidspunkt dukket vel denne musa i musikkvideoen opp.............


Jeg og Kasper inntog vindusposten tidlig på morgen, og tok oppvarmingsøvelser som gjesping, potestrekk og noen får bøyeogtøye øvelser.
Alt for at vi skulle være ganske klare når filmingen skulle starte.

Første scenen jeg skulle delta i:
Skal liksom gå rett ut mot ytterdøren og til henne som skulle være hovedpersonen.
Ja bare den tobeinte hovedpersonen altså, nest etter den firbeinte selveste ekte hovedpersonen eller rettere mjauet; hovedkatten.

Jeg skulle labbe mot henne, dvs si, ikke gå ut på kjøkkenet, eller springe på vaskerommet til maten min, eller ta en rett høyre og opp på loftet i kurven min.

Mange muligheter altså, men for å gjøre ett godt førsteinntrykk og for å være samarbeidsvillig i starten iallefall, så gjorde jeg som alle ønsket.
Og det nesten haglet med godord og godiser, akkurat som om det liksom var så vanskelig. Har liksom gått litt lengre enn det der før altså, men skulle tro det snakk om Norge på langs liksom, var bare rett over entreen altså.
Men godis er godis!
2 ganger gjorde jeg det så var den scenen i boks.

Mens jeg gjorde filmjobbing, tok Kasper seg av kvalitets-sjekking av alt utstyr og bagasje. Det var da snakk om gnageprøving og snusing.
Og dobbeltsjekking så det ikke var dratt inn ting med fremmed kattelukt i huset mitt!


Når alle kofferter var ferdig snuset, gjorde han sine første roller på film som linsepus, tror det var det rollen hans kalles.
Og han gjorde en ypperlig veldig bra figur der.

Han var ofte i action nemlig, hver gang de sa action nemlig, og fikk stort sett lov til å gjøre som han ville.
Etterpå ble han båret ut på kjøkkenet og plassert foran godisposen. Noen sekunder der, før han var i gang med ny linsepusrolle.
Han ble også stengt inne på vaskerommet.

Men da satte han i gang med høylytt kattemjauing, tror det kalles kanskje bakgrunnsmusikk på slike musikkvideoer.




Og her kommer ett puseglimt fra en av actionscenene, en av høydepunktene i filmen.

Jeg skulle gjøre ett elegant hopp opp på fanget til denne tobeinte hovedpersonen.
Det var jo tross alt lavere enn å hoppe opp på kjøkkenbenken, så noen stuntpus trengtes ikke.

Dette klarte jeg helt av meg selv, når det passet meg best da. Men gjorde det opptil to ganger, bare så dem skulle bli ekstra fornøyd.


Synes  selvsagt at det var viktig å vise fram de flotte nystrøkne pelsbuksene mine, og nyvasket kaviarstjerne for anledningen. Og nystriglet hale.

Greit å få vist fram alle de fineste sidene med katter, når en først har mulighet. Vakker både foran og bak, ikke bare innsiden og utsiden, nemlig.
Hørte de nevnte noe om nødvendig sladring, eller kanskje det var sladding da.


Etter slike actionscener er det greit at det også er avslappning-scener, for det er jo vi katter gode til. Så tror jeg fikk vist frem flere gode liggestillinger, som er gode å slappe av i. Som dere ser, så gjør hun andre hovedpersonen det samme, etter instruksjoner fra meg.


Men dette var noe nytt, hun vasket opp koppene i vasken, ennå vi har vaskemaskin for slikt! 
Men jeg mjauet ikke det til henne, for det var i grunn spennende å se hvordan hun gjorde dette, og så kunne jeg snike meg til noen slurker vann fra kranen.

Deretter var det middgasservering og på med finstasen.

Nå hadde jeg jo ikke sett snurten av noen mus i denne mus(ikk)videoen hittil, så jeg var helt overbevist at hun hadde laget en skikkelig musebiff middag til meg, det var helt sikkert her musen kom i bilde...det måtte jo være her, eneste plassen jeg kunne kjenne deilig duft etter kjøtt.

Så etter en lang dag, ble det endelig musebiff servering!

Men musikken i videoen heter "katta i sekken", og sekken er jo min flotteste utsiktplass eller soveplass på våre utflukter.
Så disse scenene var lett sak å få fikset.


og det var jo andre typer sekker tilgjengelig, så jeg prøvelå dem også.


Noen var svart og harde og veldig ukomfortable, men jeg fant fort den mykeste og beste!



Ellers om dagene bruker vi mye av tiden på å være ute.

Når solen er framme, er det varmt og behagelig for Kasper, som får lov til å være med ut. Litt for varmt synes jeg da.

Så jeg tar han med på små utflukter i tigerskogen, så får han høre hvor fint alle pipsene synger for tiden. Og Kapser er ordentlig fasinert av pipsene og kan sitte ganske lenge og studere de oppe i trærne.

Før jeg tar han med på museomvisning, da er han flink til å henge på, men han vil ikke gå så langt ennå, heldigvis.
Men det er mer enn nok spennende disse småturene våre.

Han har jo både sele og bånd på deg, så mor passer på at han gjør bare ting som fornuftige katter skal gjøre.
Og det er ingenting som kan skremme han, og mor er alltid like i nærheten, slik at han får litt hjelp når det trengs.
Og spesielt når han vil hjem igjen, da går han rette veien, rett inn i pusongehuset, roter seg ikke bort.

For alltid når jeg er ute med han, blir han sliten etter en stund. Da blir han rastløs og vil inn for å sitte i vindusposten å observere verden fra den tryggeste plassen han vet om.




Stort sett kommer jeg og hjemover, når jeg er ferdig på museposten min,

og finner Kasper utslått i vindusposten.
Men ingen fare, vet at etter noen få timer er han helt oppladet og i full vigør igjen.


 


Mjau fra
Jesperpus

 

Avslappende weekend, eller oppladning til uka som kommer.

Så ble det fredag, og uten at det var avtalt, kom den alt for fort på meg.

Jeg hadde jo planlagt en fin runde ute i det fine været, men er var det Oslotur på programmet.
Først biltur i buret, og har jo egen slitsom pelskrage med meg.

Kan mjaue at han utnytter slike turer for det fulle til å stjele all den pelskosen han klarer å snike seg til hos fra meg,
Helt fra nøkkelen vris om og bilen starter, til vi er hjemme igjen.

På tog-stasjonen har jeg en liten plass hvor jeg bare må gå selv, sånn helt inntil veggen, langt unne togsporet.
Rundt svingen, lenger bort bruker det nemlig noen ganger å sitte en due eller to. Men i dag var det ikke en eneste fjærkre som satt der.

Ett stappfullt tog med flere ski-par (birkenrenn i helga), enn folk ombord, var det greit med egen bag å ligge i.

Kasper var selvsagt strålende fornøyd.

Ankommet togstasjonen, syntes Kasper det ble i meste laget med folk og lyder, og dukket godt under magen min. 
Har jo ennå skikkelig vinterpels, som helt sikkert fungere ypperlig som lyddemper på han når jeg breier magen min utover hodet hans.

Men jeg var nå mest nysgjerrig om det dukket opp noen kjente fjes, men den gang ei.

Og som vanlig, etter tog er det biltur, til vi var framme der møte skulle være.

Denne gangen hadde vi fått et helt møterom for oss selv, og ingen fremmede folk. 
Men begge ærestantene var selvsagt der, vi skulle nemlig legge en liten plan fremover.

Den må bare få litt mer musebiff på beina, inntil da får den være en liten hemmelighet.

 


Hjemturen var jeg ganske så uthvilt, å nøt utsikten og solen i hovedstaden litt, før det var fullfart med toget hjemover igjen.






Lillebror henger med hele veien, side om side, selvsagt, til vi sovnet av.
Og plutselig våknet opp i vår egen bil.
Da var det jo bare en liten biltur unna museinspeksjon. 

Men mor fikk ikke kjørt lenge før, det ble nødstopp på ett passende sted, 

Ett viktig ærend som presset seg på og mor måtte bare sette på nødlysene og komme seg i huiogihast til en passende utkjøring.
Full galopp med lillebror på slep bak, til det dukket opp, akkurat det mest purrfekte stedet til å hive stompen ned.

Lillebror satt pent med ryggen til og på betryggende avstand!

Vel hjem, var det god tid til en tur i Tigerskogen på meg, mens lillebror slappet av på hjemmebane.
--------------------------------------------------------


Tacobildeseanse.
Det må da være bedre med 100 mus på kjøkkenbenken enn en fugl på taket. 

Tenk å komme tompotet hjem fra musefangst, og til en slik kjøkkenbenk.
Kunne nesten ikke tro mine egne pusongeøyner, iallefall ikke vanskelig å se fornøyd ut.

Men så kom jo den andre lille tassen, som har makk i stjerneraua si.
Først skal han jo selvsagt leke med musene, så skal han jo rote med pynten min.



Da er min tålmodighet brukt opp og sender avgårde ett par skikkelig veltreffende poteklask.
Det får være måte på, ett sted går grensen.





Men tasser fram og tilbake, beveger seg helt på kanten, bokstavelig talt, denne gang på kanten av kjøkkenbenken.
Merkelig nok, uten at han ramler utenfor.

Tilslutt får han endelig plassert den lille kaviarstjerna si, pent ved siden av meg.
Men ett lite smil klarer han ikke å få frem, men presterer gjerne mange ulike grimaser.

Etter en litt lengre seremoni, ble det ett passelig ordentlig bilde av oss begge, med og uten skjev propell.
Endelig, så vi kunne få servert våre kjøttbiter.

Resten av helga, ja hva har jeg gjort - i grunn bare sånnejesperting.
Kost meg ute i det fine været, litt musejakt, men tok ingen med inn da.
Og slappet av på terassen og inne i senga min.
Stjelt noen godisposer og bare kost meg, er helt sikker på at våren nærmer seg nå. For det er nesten for varmt å være ute i solen, med all pelsen min.
Blir skikkelig døsig.

Mens Kasper har fullt opp med aktiviter inne. Han er begynt å glede seg til sommerens telttur, som jeg tror han har lest om i boka mi.
Han har øvd seg på å være på telttur på gjesterommet  hele helgen. 
Til og med sovet i teltet sitt i flere timer.

Når vi kommer inn på besøk til han, bare åler han seg utenfor teltet og maler storfonøyd mens han ruller rundt alle veier.







Så har han kjørt bil hit og dit og tilbake igjen, uten at jeg er med, noen småturer i vårlig terreng. Det synes han er skikkelig spennende,
Han bruker masse tid på å se, lukte og lytte, og virker veldig forundret over hva som skjer ute for tiden.




Også en liten tur på musejakt i ett av mine musejaktsteder. Skal si det ble fart på karen.

Litt merkelig forresten det der, vi har jo ikke kommet til det kapitlet i musekursene ennå.
Tror det er en en liten knapp som skruer seg på inne i Kasper, når han lister han seg frem, snuser og lytter, kikker inn i alle hull og lister seg stille på potene sine.
Men det ble ingen mus på han i dag.

Så Kapser har jakt-instinktet ferdig montert, må bare finpusses, og det ganske mye!

Men han var uansett skikkelig fornøyd når han kommer inn etter sanseturene sine ute.

Typisk Kasper posisjon etter ei lita økt utendørs.

Og jeg må bare innse at noen mus-servering på frokostsengen min, er det ennå lenge til.

Dette ble alt Kasper klarte å fange i helga, en skikkelig tampips.

Kasper synes det kan være godt å få hvile, når han skal lære så mye om utelivet sitt. 
Det er ennå lenge lenge til han kan gå ut alene, uten hjelp fra mor eller meg. Han skjønner ikke hva som er farlig og ikke farlig.

Og reagerer ikke på omgivelsene som han bør, noen ganger kan han bli redd ting han ikke behøver, og løper redd avgårde uten å se seg for.
Men heldigvis har mor bånd i han og kan få tak i han lett. og da er det en som blir skikkelig glad over å bli berget. 

Når han løper slik i redsel, kan han løpe over veien foran biler, eller løpe bort så han ikke finner veien hjem.

Så han har nok mange timer igjen med vindusturer, dagdrømmer om utelivet og musejakt i Tigerskogen, mens han sover under mors trygge hånd.
 

Mjau fra
Jesperpus.

 

En smak av vår!

Kan starte med gårdagen.

Stakk ned til naboen og var i hans garasje i flere timer, frivillig og ufrivillig.
For først måtte jeg jage en fremmed katt som snoket der. Er jo tross alt min nabo!

Så var det musesjekkerunde, men da kom naboen flere ganger å skulle prøve å lure meg ut av garasjen sin.
Han hadde vel tenkt seg musestek selv til middag, den sniken.

Jeg gjemte meg bak noen svære greier innerst i garasjen, så han skulle tro at jeg hadde gått hjem, og den gikk han heldigvis på.

Men så gikk dørene igjen, det ble helt mørkt, vipspisp muselort, der var jeg jo innestengt igjen.
I timevis.
Helt til mor kom hjem.

Og når jeg ikke var i velkomstkomiteen, gikk det selvsagt ikke lang tid før mor kom tuslende og slapp meg ut derfra.

Da kom naboen også ut. 
Tror han var skikkelig imponert over at jeg fortsatt var i garasjen hans.
Men han bedyret at han hadde lokket og prøvd å lure meg ut i mange timer. Jeg mjauet til mor at det var bare for at han skulle ha musene for seg selv.
Mor var helt enig med naboen at selveste jeg, selveste, var en skikkelig tullepus. 

Men det kan de bare være selv, jeg hadde tross alt jaget vekk en pus som prøver seg på å stjele naboen sine mus, det skulle han bare ha vist!
(En liten videoklipp når mor kommer å slipper meg ut, nederst i bloggen)

Men jeg slapp iallefall å gå hjem, mors taxi helt til døren i pusongehuset!


Så var det Kasper da. 
Hver dag, når mor er kommet hjem, får han seg tur ut med henne. Da har jeg jo vært ute i timevis, så da får tid og lov til å slappe av inne alene.
Da er lettere å ta fatt på litt kontorarbeid utpå kvelden i det minste.

Kasper er ikke så glad i å gå på tur, han vil helst sitte på tur, det vil si at han skal sitte på skuldrene til mor.
Men han kommer seg litt for hver dag.

Han går stort sett bak mor og rusler etter henne. Akkurat som kattunger gjør i den alderen.
Så har han god tid, mye lukt av skogens dyr og lyd som vinden lager mellom trærne, gjør at han stadig stopper opp og bruker sansene sine.

Og han er skikkelig stolt når han har turt å gå litt, og får komme opp til mor.
Da maler han og smisker en masse med henne.
Og det ryr godbiter ut av lommene hennes, omtrent som en godisautomat.

Og så var det dagen i dag, en liten sansedag for Kasper.

Vi dro på tur til en plass hvor det er mer vårlig enn hjemme.
I snølandskap er det ikke all verden av lukter og lyder, men der våren begynner å stikke seg frem, og skogen våkner etter vinteren, er det en helt annen sanseverden. 
Nesten som ett sirkus av lyder og lukter å lære seg å kjenne.
Det skulle Kapser få oppleve i dag.

Men jeg hadde jo vært ute allerede i flere timer, så la meg heller til å sove i sekken, mens Kasper fikk trimme litt.

Kasper var skikkelig forfjamset over alt det rare som kom opp eller ut av snøen. Tror aldri han har vært så våken på noen av våre turer før.
Han måtte snuse på hvert gresstrå, kongle og kvist, og prøvedrikke av vannpyttene. Lytte på hver lyd og ta noen skikkelige magedrag med vårluft inn i den lille nesen sin.

Han var virkelig storimponert over hvilken verden som gjemmer seg under all snøen.
Og ikke minst var det hundrevis av pipser som kvitret fornøyd i trærne, rådyr som løp foran oss.
Rett og slett ett sirkus av lyder og lukter for han.



Selv ikke i rastepausen sov Kasper, ikke spiste han opp maten sin heller.  
Han hadde det så travelt med å undersøke denne nye verden.
 
Satt sikkert i en time å lyttet og luktet, tok bare noen få runder for å smakte på gress og mose.
Han kan bare vente i spenning til sommeren, da er gresset og mosen full av små spennende kryp.





Så var han jo selvsagt noen runder bortpå sekken min, bare for å sjekke om jeg fortsatt var der.

Jeg ligger i skyggen og Kasper nyter utsikten i solen, Kasper kikker storøyd på en helt ny verden.

Han trodde nok vi var på en helt annen planet i dag, iallefall når han sendte oss verdens største spørrende pusongeblikk ganske ofte på dagens vårtur.



På hjemturen var jeg uthvilt nok, men da var rett å slett Kasper helt utladet.
Han hadde fått nok av inntrykk, egentlig litt utrolig at det er mulig.

Så da byttet vi plass, han krøp fornøyd oppå sekken, mens jeg viste veien hjem.




Ganske grei fordeling at han går bort på tur og jeg går hjem. Da slipper jeg ha han tråkkende i halen min.
Da kan jeg forøyd tasse hjemover med halen stolt til værs.
Selv isete og våt sti gjorde ikke noe, bare jeg slipper å ha Kasper tassende hakk i hæl.

Så nå har jeg funnet ut at våren er iallefall på tur, selv om den er en liten biltur unna fortsatt, så dukker den nok opp om ikke lenge.
Skal innrømme at det var godt å spasere tørrpotet gjennom skogen, sitte på en oppvarmet trerot og lytte etter pipsen.


Her er en liten videosnutt, Tilogmed får dere se Kasper sin første tur gjennom vannpytt, og han druknet ikke. 
 


Vårhilsen fra Jesperpus



 

 

 

 

 

 

 

Kjapp oppsummering!

Når ting hoper seg opp får vi ta ei kjapp oppsummering av siste uken.

2 Katter er akkurat dobbelt så mye jobb, dem som påstår noe annet, gjør lite med kattene sine. 
Kasper skal ha sin tid, jeg skal også ha min tid og så skal vi ha felles tid med mor.

Kasper  går turer oftere uten meg, så han lærer seg å gå og være litt selvstendig.
Nå dilter han jo bare rett inn i halen min, og får ikke med seg noe som helst. Ellers så ligger han i sekken eller oppe hos mor å sover.

Så en del av tiden går til bare Kasper, så han får egne erfaringer og mor kan bare bruke tid på å vise han nye turer og opplevelser.


Men vi er jo på tur sammen også,
Kasper har ikke lært seg å gå riktig vei eller på en sti.Så vi kan i grunn trygt si at noen langtur er han ikke klar for ennå, da tror jeg det hadde blitt knute på båndene våre.
Andre ganger løper han bare rett til mor og klatrer opp på skuldra, og henger der å sover.

Men pausene er nok det han synes er aller best, da kan han snike seg til pelskos hos meg og ligger gjerne helt inni pelsen min, og roter den til.







Boksignering på Flisa:
Norli Bokhandel og Åsnes folkebibliotek hadde ordnet til ett koselig arrangement, hvor det ble bokbad, med mulighet for de frammøtte å stille spørsmål mm.

Skikkelig trivelig ettermiddag med utrolig mange som kom. Alltid trivelig med god tid, og bokbad er en hyggelig ting å gjøre. Da har vi mer tid til dem som følger oss, og alltid flott å kunne svare, så godt det lar seg gjøre på spørsmål.
I tillegg var det jo ordnet med kaffe med noget attåt. Ikke verst!
Takk både til arrangørene  og alle dere som kom!



Kasper var selvsagt med, med småduppet seg gjennom seansen han.
Mulig den der lagerjobben hans på dagtid er slitsom, så han sliter med å holde seg våken utpå ettermiddagen.


Og Kasper ja, hvordan går det med han?
Jo, tannfelling er over, så det er ikke så mye biting.
Men derimot har han vokse på seg enorme mengder selvtillit, og dukker opp over alt.
Og som før, helst der han IKKE skal være.


Og ligger gjerne i hælan på mor, i grunn rart hun ikke har tråkket han flat flere ganger.
Derfor får han montert på seg en bjelle engang i blant når han er som mest klengete for å unngå å bli tråkket på.

I tillegg bruker han mor som klatre stativ.
Ifølge mors ansiktsuttrykk ligger smertegrensen på ca 2,5 kg katt i klofeste på låret akkurat nå for tiden.
Så hun trenger ingen akupunturbehandling det nærmeste året, alle lidelser i lår og legger har Kasper fikset allerede.

Så kan vel trygt si at han er både høyt og lavt for tiden.

Han er jo innepus, så noe må han jo brukes til, når han er inne og jeg er ute på musejakt.
Så derfor er Kasper ansatt som lagerassistent noen ukedager, og det har vært fin trening for han i å undersøke nye ting, lyder og lukter.
I grunn super trening.

Men nå begynner han å mase om lønnspålegg, mens mor bestemt mener det får holde med at vi får hver vår godispose til jobben,
som deles etter smak og behag.

Noen dager blir det likevel ekstra lønnspålegg, når jeg fikser fersk mus til han for god innsats.




Men han er blitt en skikkelig luring på å snike seg til pelskos for tiden. 
Og tro ikke at han spør om lov, her er det snakk om snikende pelsteppe og tilfeldigheter, f.eks. at han ramler ned i samme kurv som meg.

På dagtid er vi atskilt slik at jeg får min egen tid, og han må være for seg selv.
Når vi da treffes utpå dagen blir han over-seg-lykkelig, og aller helst omfavner han meg med høylytt malende purr.
Litt i drøyeste laget for min del.

Og den siste uken har jeg jeg kommet ut av tellingen, på hvor mange ganger jeg har våknet fra mine dypeste musedrømmer, for å oppdage at den der sniken å slumrer inni pelsen min, storfornøyd.







Til og med når jeg ligger i min lille purrsonlige kurv, så har jeg våknet fastklemt, med den sniken oppå meg. Og han hardnakket påstår at han har blitt kastet dit i søvne, og husker ikke noe som helst fra gjerningsøyeblikket.
Heldigvis kommer mor til unnsetning og fjerner han og legger han i sin egen kurv. 


Vi har jo hver våre kurver å slappe av i, men han er stadig å rydder på bordet, hele bordet.
Ja han har nemlig en egen turnering oppi kurven sin. Ikke enkelt å se hva han driver på med, men tror det er en type kampsport, og han later som kurven er en skikkelig hardbarket motstander, som får kjenne på både tenner og klør.


Det er blitt nesten dagligdags, at både kurven og han deiser i gulvet, sammen med både blomster og annet bordpynt, midt i kamptreningen.
Heldigvis så er jeg så pass tung, at jeg berger meg oppå bordet uten at duken tar meg med i samme slengen.


Så har jeg holdt ett par musekurs for han og ett lite fiskekurs-
Fiskekurset blir nok en utfordring siden det inneholder vann.
Og han hater jo vann, og fisken var jo skummel.
Men han turde tilslutt å snuse på fisken, og å drikke av vannet.
Det var i grunn alt og evig nok på del 1 for han.






Musekurs...12 eller var det 13: Spising av mus med høylytt knurr.

Nok til at alle i flokken holder god avstand, mens jeg får ha musen for meg selv, og at selveste Kasper holdt rimelig avstand, godt gjemt blant stolben,
mens han studerte musen han gjerne kunne tenkt seg, ble spist opp.

Ja, også mus nr 2 ble spist opp....
Mye mulig Kasper synes disse kurstemaet i dag var ganske kjedelig da, men inngår da i læreplanen.

Og helgetur var vi selvsagt på.
I skikkelig solskinn, til og med såpass varmt at Kasper var ute å tuslet litt der snøen var smeltet.

Bare i pausen lå han litt i sekken å små sov.
Snart vår tipper jeg!















Og tacobildet selvsagt. 
Går jo bedre og bedre. Men han har forskjellige påfunn, denne gangen hørte han en lyd fra stuen.
Trodde det var godispose lyd, men det var en potetgullposelyd som gjorde at han mistet fokus. 

På et lite sekund spann han av kjøkkenbenken og fløy ut i stuen, så tacoting og annet greier fløy rundt på benken.
Og der satt jeg ensom i rotet hans, atter en gang.

Men litt ekstra servering ble det på meg, mens Kasper, dukket opp litt slukøret over at det ikke var godisposen, som laget fristende lyd på stua.
Han er jo ganske påpasselig at han han ikke skal gå glipp av noen måltider, selv midt i tacobildetseansen passer han på slikt.



Men Kasper sover også....hele nettene. Og for det meste i sengen med mor, heldigvis!

Senere skal jeg majue litt om da Kapser var på besøk på omsorghjem, faktisk.
Og at han var skikkelig flink pus!

Og Kasper holder sine dorutiner godt vedlike. Sparker og graver sand, så det er godt fotfeste på hele vaskerommet.
Fortsatt i den blomsterluktsanden, slik at det lukter blomster av hele tassen etter doturene sine.

Eneste i huset, av oss katter, som fiser velduftende hvitveiser, det er i allefall sikkert!



Oppsummerende purr fra
Jesperpus.

Kattetips og hverdagsliv

Først kan jeg jo klore ned litt gammelt nytt.
Joda tannfeen kom selvsagt innom etter Kaspers tannfelling.

Men tannfeen hadde nok ikke rett nøkkel til katteluka, så tannmusa, den lå ute.
Kasper så derimot ikke ut til å bry seg med kald mus, mus er mus, og fornøyd ble han.




Tannfelling bestått og nye ordentlige tenner er kommet på plass.

Og for de som ikke tror vi har sandstorm på doen, en ekte kaspertsunami, fikk jeg knipset bevis.

,

Det er faktisk bedre strødd på vaskeromsgulvet mitt, enn på den glatte og istete veien utenfor hos oss.
Og litt rutinerte spådamer, som til vanlig bruker kaffegrut, kan sikkert se noe i sandkovet.
Sjøl syns jeg tydelig at det er Mikke Mus som melder ankomst i nær framtid, og jeg er klar.

Men, i alle fall, om noen skulle finne på å ta turen innom, så er det ingen som kommer til glatte gulv, det er helt sikkert, sklisikkert!.



Så tenkte jeg skulle mjauet ett lite tips til dere.
Jeg har jo slike klorestativ hjemme, og noen er jeg mer begeistret for enn andre.
Mitt yndlingsstativ, begynner å bli ganske så slitt, i stede for å kaste det, så fikses det.

Biltema har sisaltau, 8 mm x 15 meter til 44,90 kroner og i tillegg til en limtube derfra, så har en alt som trengs.

Vi kan begge konstatere at klorestativet er ganske ubrukelig,
akkurat på yndlingsplassen vår, bare noen slitte taustumper henger igjen, 
etter ivrige tigerklør.



Kasper tar en siste sjekk, for alt tau og rusk på stolpen, der vi skal få nytt tau, fjernes helt.


Først er påsmøring av lim.


Godt med lim som smøres utover.


Før sisal-tauet snurres på stolpen.



Snurr hele veien, dytt tauet så det ikke blir glipper mellom hver runde på stolpen.
Mor satte inn en stift, på den øverst og nederste enden.så enden holder seg fast og ikke løsner.

Så er det bare å vente til limet tørket, og dermed er yndlingsstativet mitt klar for gjenbruk, for kun 70 kroner.

Og i tillegg har jeg metervis med tau til nye utskiftninger.

Men i dag, på selveste fredagen, har mor kontordag og ordner med slike litt kjedelige ting. 
Så da fant jeg ut jeg kunne ha jaktkurs, faktisk både del 4, 5 og 6 med Kasper i dag.

Mor hadde det jo så travelt i telefon og slikt, så regnet med jeg hadde god tid til alle kurs delene.

Så i dag ble det 1....2....3...4  mus i hus og Kasper er blitt en kløpper med musefangsten.

I det jeg kommer flappflapp inn døren min, så er han parat, det er bare å slippe musen på gulvet, og den piler gjennom stuen med Kasper etter,
mens jeg hopper opp på bordet og har full oversikt.

Eller det vil si jeg må bare sparke bort duker, noen gamle aviser og annet bordpynt som står i veien, ned på gulvet.

Så løper jeg fra den ene siden av bordet til den andre og følger med hvordan det går, mens Kasper trimmer musa skikkelig gjennom huset, Mørning av musebiff, det var kurs 5, nemlig.

Mens de siste musene, kurs 6 forøvrig, gjorde han kort prosess på, ganske fort altså. 

Så nå er det like før han er godkjent musefanger.

Så bare for å gi han en liten test, tok jeg med en pips også, når vi liksom var slik i siget med kursing.
Men den var litt slapp når den kom i hus, så vi ga den litt vann, bare for å se om den kviknet til litt.

Men den lå der lenge og vel, uten at et hjalp, hadde nok fått vannskrekk dessverre.

Så jeg overlot pipsen og ansvaret til Kasper, mens jeg stakk ut etter en mus til i stede, så vi fikk litt mer fres.

Og etter ett lite øyeblikk var mus nr 4 i kloa, og det var bare å løpe i vei inn, oppå den harde snøen, var det snarveien rett over marka og til døren min.
Flappflapp inn katteluka, og dagen fullkommen med fangst.

Jeg kom med musen inn døren på kjøkkenet, og der satt Kasper, med stor øyner.
For midt på kjøkkengulvet, der satt Kasper i en haug av fjær.

Han påsto bestemt at den pipsen hadde angrepet han og han måtte forsvare seg med tenner og klør for å komme unna med pusogelivet i behold.

Hmm, vet ikke helt, men uansett bra han ikke slapp den løs i huset, for da hadde det iallfall blitt pusarrest på oss. Det har jeg prøvd, og da ble det litt av en puskestue med mor altså.

Jeg slapp i alle fall musen, og den pilte i retning fjærhaugen, sikkert for å gjemme seg.
Men der satt jo Kasper.

Så i løpet av ca. 3 sekunder hadde vi ikke bare sandstorm i huset vårt, men nå var det en virvelvind av fjær, dun, mus og Kasper.
Og der sto mor i døra!

Heldigvis så var det jo Kasper som hadde rotet det hele til, ikke jeg.
Og han har erfart at mor stjeler musene hans, så han tok musen i tenna, der lå den myk mellom tenner og ett lag med fjær og dun.
Han pilte i stua, rett bak sofaen og gjemte seg og musa, i en sky av fjær og dun.

Mor så absolutt ikke fornøyd ut, hun var helt stille, og det er ikke ett godt tegn.

Den dunfjæra som flagret høyst opp i luften etter Kasper's muserømming, svingte at og fram i luften på kjøkkenet, gjennom solstråler, før den landet på kneet til mor.
Det var heller ikke noe godt tegn.

Mor gryntet en masse og subbet seg inn på kjøkkenet, gjennom mus og fjær, rasket med seg det meste i farta, og ut døren fauk alt sammen jeg hadde slitt i timer med å få inn.
Og så kom støvsugeren,
og vaskebøtta,
og mor gryntet en masse, skal ikke gjenta noe av det siden det nærmer seg helg.

Deretter var det jakt på Kasper og musa, for han hadde ikke tenkt å dele noe som helst med mor. Men mor fikk tak i både musa og Kasper.
Og musa for samme vei som alt det andre.

Kasper måtte være med mor ut, og jeg var i grunn ganske sliten etter å ha holdt så mange jaktkurs på en formiddag.

Ja dere aner ikke hvor slitsom det kan være å holde slike kurs, det er mye enklere å ha boksignering.

Mor mumlet noe som at pusongehuset så mer ut som ett hønsehus, med mus og to gale puser.

Men nå var iallefall Kasper med ut på pakkelevering til posten og trimtur rett etterpå, og jeg kunne nyte stillheten i pusongehuset mitt, som både er støvsugd og vasket.

Nå kan snart helgen bare komme - helgevasken er unnagjort.








Så mens mor og Kasper er på trimtur,
koser jeg meg helt alene på kontorgulvet med de 3 posene med godis, mor hadde nemlig glemt å låse godisskuffen!

Fredagsmjau fra
Jesperpus. ​

Boksignering og litt til

Takk for alt av tilbakemeldinger som kommer.
Alt blir lest, men rekker ikke å svare eller takke for alle.
Håper det går greit.
Får heller klaske til med en felles "Takk" i blant.

De siste dagene har jeg og mor bestilt varer til nettbutikken. Det er ikke lett å vite hva dere vil ha, men det er bare å gi ett mjau til meg, så skal jeg klore ned ønsker og bestillinger.
Men jeg er utrolig heldig som har tålmodige kunder, for det er ikke enkelt å drive butikk, når det ofte blir mer fristende å dra ut på musejakt.

Enn å sitte oppå det varme tastaturet. Men er jo genialt med en miniassistent som har lært at esker er katters store hobby. 
Og når posten kommer med levering, løper han ikke å gjemmer seg lenger, men er straks på jobb å sjekker ut eskene både utvendig og innvendig.


Tror at han noen ganger forstyrrer mor, for det  har hendt seg at hun har glemt noe, og da høres det helt ut til pipsplassen, hvor jeg tålmodig venter med ett av musehullene. Da er det beste å ta potene med seg, å labbe inn å hjelpe litt til.

Ja, og i går var den store skinkekontrolldagen. Den hadde jeg nesten glemt av. 
Men at det fantes så innmari mange skinker har jeg ikke visst om. Men nå er skapet fullt av slike, så da skal de blir rikelig med frokostbilder med skinkepålegg og en aldeles liten godbit fremover tenker jeg. 



Mjau mjau, og boksignering har vi og fått tid til.

Lørdagen var satt av til Notabene på Kongsberg, og Kasper skulle gå være med på sin første langtur og boksignering.

Selv om han ikke skjønte så veldig mye, det nytter jo ikke å forklare han ting som han ikke har opplevd.
Så han må bare ta ting som de kommer, likså greit.



Buret var fylt med både mat og vann, men når mor er på butikken åpner hun alltid buret så vi kan strekke på potene.
Men jeg går ikke så langt, bare rett utenfor buret, for å ligge litt på setet.

Lurer egentlig på om jeg har lim i pelsen min, for det er nesten som Kasper sitter fast i meg, han henger på meg ut og legger seg ved siden av meg.
Til mor kommer tilbake, da er det inn i buret igjen.
Før vi fortsetter bilturen.



Kasper har ikke lært seg å si i fra ennå når han vil på do, så vi har fått ett nød-dass i baksetet.
Er jo klart, at når han sover, spiser og drikker så mye, så kommer det ut i den andre enden.

Men Kasper fant fram til doen og har dermed gjort det samme som hjemme, pommelompet i farta. Bare i dag var det mer fart enn hva han klarer hjemme.

Bare han ble dotrengende nok, måtte han bare ta valget å gå i kassen, da uten blomsterenglukt, som hjemme.

Tross alt bedre ,enn å la "det" gå i de puskete pelsbuksene sine. Ja, for der er ikke grodd mye ut siden den store nøttefjernedagen hans.
Hverken nøtter eller pels.

Flere slike kjøreturer så kanskje han slutter å forlange slik blomsterlukt i dokassen og tar til takke med det han får servert.


Kasper synes det ble vel spennende å kjøre handlevogn og være på kjøpesenter.
Men han fikk lov å ha med bagen sin, og det var ingen av oss som fortalte han at dette var noe skummelt.
Det er bare en helt vanlig ting å gjøre.
Så Kasper lå helt i ro og var skikkelig snill på tur.
 

Masse trivelige folk var kommet. 
Og det er skikkelig stas å få møte mange av dem som følger oss og har fulgt oss lenge, både på siden og i hverdagen vår.
Vi var jo litt i siste liten, det er jo ingen overraskelse, så mor var vel ivrig på den heiskjøringen nemlig.

Da sto mange allerede å ventet på oss der vi ankom i handlevogn.

Noen lurer litt på om det er slitsomt å dra på slike ting, men faktisk så er mor mest sliten, jeg kan jo bare ligge å slappe av på ett bord.
Mens hun tar seg av arbeidet, men det er jo derfor jeg har ansatt henne.

Faktisk så er det mer slitsomt å dra på tur i skogen, for da må jeg være på vakt hele tiden. 
På signeringer ligger jeg jo å sover til og fra i bilen og slapper av underveis. Eneste er noen ganger det tar skikkelig lang tid, da kan jeg bli litt lei.
Eller om for mange sniker seg til å roter i pelsen min, det liker jeg heller ikke.

Det er jo selvsagt skikkelig gøy, og vi er alle ydmyke for at dere har tatt så godt imot boken når den endelig kom ut.

Da skulle bare mangel at ikke vi skulle gi litt av vår tid til litt samvær med flotte bokkjøpere og følgere.

Noen ganger har vært veldig hektisk, fordi det har kommet mye folk Og da kan vi føle at ikke alle de som vil snakke/spørre om noe, har fått muligheten til det.
Det føles litt kjipt.
Men vi prøver å strekke oss så langt som det går.

Og heldigvis er det noen som lurer på ting, som venter til slutten, når det er mindre folk. 
Vi har kun en eneste gang måtte gå, ellers så tar vi oss tid til å snakke med dem som har tid å vente til slutten. Det er alltid like koselig.
Mange flotte historier, mange flotter bilder og ikke minst ting som er laget til oss. Alt er blitt tatt godt vare på.

Og noen ganger det har blitt masse masse kattegodis, da har jeg delt med med noen dyrevern-organisasjoner.

Og alle plassene jeg har potesigneringer, legger vi igjen noen signerte bøker i butikken. Så om det er noen som ikke rakk å komme, er det noen eksemplarer i butikken med potehilsen i.


Og når alt er over er det litt innkjøp av reisemat, før hjemturen starter.

Og igjen kjører vi heis hit og dit.
Ingen kjøpesenter er like, så mor mener det ikke er så enkelt å huske hvilken etasje man er i og hvilken etasje bilen er i.

Men det blir god trening for Kapser å kjøre masse heis også, i det minste.




Vel hjemme er det litt ekstra godt til kvelds, for god kattegjennomføring av dagen.
Og Kasper sitter ennå som limt inntil meg, må jo spise opp min mat før han begynner på sin egen mat.
Helt merkelig at han ennå er sulten, kom ut av telling hvor mange ganger han var å spiste mens vi kjøre bil.



Og siden Kasper har et overskudd med energi for tiden, skulle han få trå til som modellpus. 

Men det er ikke enkelt å få tatt bilder av han.
I det ene øyeblikket sitter han purrfekt, og i det neste ligger han på rygg, før han har klatret og helst revet ned alle de hvite bakveggene.

Og i neste øyeblikk leker han dronepus og forsvinner vannrett gjennom rommet, fordi han plutselig fikk så lyst til å kvesse klørne på klatrestativet. 
Så skal han under sengen, og der kommer han ikke fram med det første.

Men så kommer han på at han skal spise, og løper med trappen for å spise, men når han kom frem til matskålen, var det bare dehyderte knupp som ikke fristet. Før han kommer opp igjen som en pil, og hopper midt oppå bukselåret til mor som står å svarer på meldinger.
Og hun setter i ett hyl, igjen.

Lårene hennes ser nemlig ut som en utslitt nålepute, etter at Kasper utallige ganger har klatret opp dem, og jeg mistenker også han han prøver å kvesse klørne litt i samme slengen.










Men det tar noen timer i Kasper sitt tempo å få ordnet alle bildene. Hadde jeg gjort det selv på sikkert 15 minutter, men det hadde jo ikke vært like underholdende.



De fleste morgenene er ganske hektisk, for mor. For vi er alle sulten og skal ha mat samtidig. Men vil ikke ha samme maten, på samme plassen.
Mens mor ja hun har det litt for travelt. tror hun må ta seg en tur til øyelegen, for noe tigersyn har hun ikke, ikke lett å vite opp ned på alt!


Kasper er innepus, og jeg er utepus. Og godt er det, så lenge det varer.

Men han maser overhodet ikke på å gå ut, synes det er ganske skummelt.
Mor bærer han fortsatt i bilen, og vi går ikke tur hjemmefra, kun noen ganger for å gi pipsen mat. 
Og jeg går ut en annen dør enn det han går. 
Så han har ikke skjønt sammenheng mellom dører og utelivet.
Han bare koser seg i vinduet og titter etter meg. Som om det skulle være et stort fjernsyn med egen Jesperpuskanal, sekund for sekund.

Så jeg satser på et det ennå er mange måneder med uteliv alene, før Kasper får komme ut.


For Kasper har ennå masse å lære om utelivet.
Han er så lite selvstendig som det er mulig.
Kommer til å havne i kattekrangel, gå seg bort eller bli revemat før han får sukk for seg.

Han bare løper uten å tenke seg om, eller glemmer seg av. Ett ekte lite surrehode.
Så han har ennå lang lang tid med trening i bånd ute.

Og nå må han også dra på tur med mor, uten meg, både for at jeg skal få slappe av.
Men også for at han skal fokusere på det som hender rundt han, i stede for å bare se hva jeg gjør og hvor jeg er.
Så i dag ble det skitur på han og mor. Mens jeg lå i beste kurven og sov, i freden og roen.


Men turen gikk bare fint med Kasper, han ville for det meste sitte i sekken sin. Og der sovnet han selvsagt av, så mor måtte stoppe litt å vekke han.
Han skulle jo bli sliten av turen, ikke opplagt. Tror ikke han tåler frisk luft lengre.












Litt oppkvikkende kattegodis, gjorde susen. Da måtte han ut å røre litt på labbene sine. 
Så fikk han litt trim til slutt. 
Og satt på skuldra ned de siste bakken, akkurat slik jeg har vist han at det skal gjøres.












Så første turen gikk helt supert. 
Når han kom hjem kom han løpende opp å vekte meg, hadde pusen ting å mjau om.
Så jeg bare veltet meg på rygg mens jeg strakk potene mine i alle retninger så lang jeg er. 
Så lenge varte stillheten.

Før han hørte hva mor drev på med,,, gjorde rein blomsterenga hans!.
Da snurret han seg rundt og for ut døren for å være første pusen til å grave i nyvasket dokasse, det er jo rene julaften for han.


Og jeg ligger her, bare å hører på sandstormen nede.
Kan bare forestille meg hvordan vaskerommet ser ut nå, og Kasper kommer nok tuslende opp snart og lukter blomstereng fra pote til pote.

God natt fra Jesperpus.
 

To katter er dobbelt så mye av alt!

Hvem er det som sier at to katter, ikke er mer jobb enn 1 katt.
Dem kan jeg mjaue høyt og tydelig til at 2 katter er DOBBEL så mye jobb, om ikke enda mer!

For jeg vil gjerne spise i fred, uten en som snylter under bartehårene mine, lillebror tror nemlig han er usynlig når han sniker til seg min mat.
Jeg får maten sånn omtrent oppå kjøleskapet, så jeg får sitte i fred og ikke minst ha matfred, mens mor løper rundt med Kasper og leker så han ikke oppdager meg.

For han kan fly høyt bare han mistenker at det er mat i sikte.
Som en liten dronepus, bare lydløs, så fremst det ikke går noe knusende i gulvet, atter en gang!

Og doen - jeg vil helst gå først på nypusset do.

Og det før den lille grisen har sluppet sine pommelomper og pimmelammer oppi. For han så svirrer rundt som en pusisk tsunami, og spinner oppi sand-doen, så mesteparten av sanden er rundt hele vaskeromsgulvet, og det er bare noe får korn igjen oppi doen.

Ja og han kan jo heller ikke gå på do i hva som helst, snø er bare å glemme å gå på do i, det er fortsatt dårlig isolert der bak, som dere vet.

Helst skal sanden lukte blomstereng, og hele Kapser går rundt her som en vandrende blomsterkvast etter sine pusnami-dobesøk.

Far truer med å ta inn snøskuffen på vaskerommet snart, og Kasper må omtrent ristes etter en liten dotur, for halve sanddoen er inne i pusongepelsen hans.
Og i tilfelle han tror han går glipp av noe mens han er på do, gjerne mat, da tar han altså den tilfarten oppi doen, tvert etter at pommelompen har forlatt stjerna hans. Og den pommelompen havner ikke nedi sanden engang, men er dandert en helt annen plass, presis der den ikke skal være.

Så derfor mjauer jeg stadig om å få nyfikset do, ellers går jeg ut i snøen.
Også vil jeg ha egen mortid, uten masete lillebror.

Så jeg tror det holder i massevis med 1 lillebror iallefall.
På lenge!

For tiden vet jeg ikke hva det går av han eller hva mor har gitt han til mat.
Vi kan ikke ha spist samme maten nemlig.

Hans føde må ha noe hemmelig tilskudd som inneholder både flybensin og kenguruolje. For han er absolutt over alt, han dukker opp på de merkeligste plassene.


Noen ganger er han borte lenge, ligger å sover.
Da har jo heldigvis jeg en ordentlig tigerhørsel og luktesans og klarer å fine rampen. På steder der jeg aldri bruker å være og iallefall ikke å ligge å sove.

Og er det en liten luke en plass, da kan man være sikker på Kaspersen finner den.
Hvor mange ganger har han vært innestengt i kjøkkenskapene tror du, og der det IKKE skal være katter engang, jo nettopp der sniker han seg stadig inn!

Etter en god stund, når han er blitt lei, kan jeg høre små mjauelyder en eller annen plass, gjerne i skap og skuffer.





Og han flyr fra plass til plass, gjerne på en usynlig måte.
Så det har vært påkrevd rikelig med poteklasker den siste uken altså!

Så mor må ta ansvar for å trimme han ute, slik at han er omtrent dausliten før han får komme innendørs.
Ellers er jeg redd, at før våren kommer, er det bare plankefiller igjen av pusongehuset.

Så etter en hektisk uke, så fikk vi en skikkelig luftetur på søndag i frisk vinterluft.

Men da, ja da legger han seg ned for å sove, nettopp når det skal trimmes og han kunne fått løpe langs skiporet, så mye de små pusonge potene hans klarer.
Og kunne han ha få løpt av seg noen titalls rampestreker i samme slengen.



Det kan jo være en solid overdose med frisk luft, som gjorde susen til at "herr Jon Blund" tok overhånd på han.

Men så ble det iallefall massevis tid på meg og mor, pluss noen skikkelig lydløse godbiter.












Hjemoverturen gikk greit, men han Kasper var ikke våken nok etter han sov så tungt, han klarte ikke å gå, men måtte sitte på sekken hele veien hjem.
Men da kan du bare tenke deg til hva som skjedde når vi kom hjem, og egentlig skulle slappe av, hele gjengen.

Alle untatt, nettopp, Kasper, han var jo helt uthvilt!
Selvfølgelig.


Ellers funka jeg som skismøreren i dag.
Siden mor hadde noe bakglatte ski, passet jeg på å legge igjen en dose festesmurning i sporet, slik at hun skulle komme seg opp de siste bakkene bort til bilen.

Mor har kjøpt ny skiskrape i dag!
 




Og i dag har jeg lært Kasper nye ting, igjen.

Han løper jo å henter pinner, gnager på alt som ei mus, og biter oss alle sammen, kun fordi han feller masse tenner for tiden.
Til og med doble sett med hjørnetenner har han, så ikke rart han er en liten piraya.

Men mor har nappet ut tann etter tann, når de har vært løse.



For å få han til å gape og ligge i ro, mens løse tenner forsvant, har vi lovet at om tennene lå i ett glass vann i natt, kom tannfeen og byttet ut tennene med mus.



Han skulle selvsagt drikke av glasset, men da fikk han en streng knurr på om at det var ikke lov, om tannfeen luktet katte sikkel i glasset, ville hun ikke ha tennene hans, og da ble han musefri!



Og det viktigste av alt, tannfeen kommer bare til dem som sover, så nå ligger han på kontoret å sover, mens mor jobber.

Og jeg er printervakt.
- Altså passer på at arkene kommer fort nok ut.
Jobben er å dra dem ut av printeren med tennene, slik at alle arkene havner pent på gulvet, etter at jeg har skjøvet dem av bordet.



Sov godt, og sov lenge Kasper :-)
Nattahilsen fra Jesperpus.

Ungdomsopprør og helgetur

Akkurat nå fortiden dukker det opp en god del frustrasjon på kattesidene, fra dem som ble lykkelig kattungeeiere i fjor høst,
-Kattungen klatrer i gardinene
-Kattungen hører ikke på Nei/straff
-Kattungen biter
-Kattungen gnager på ledninger
-Kattungen klorer opp møblene
-Kattungen er begynt å markere
-Kattungen tisser i sengen, sofaen ol
-Kattungen er helt umulig
-Kattungen er smågal
-Kattungen er helt vill
-Kattungen går på bordet tilogmed
osv osv osv......

Men kan majue at omtrent alle disse kattungene er helt normale, ingen kattunger er gale. Men jeg vil heller si at Kattonge-eierene er helt umulig. 

Kattungene gjennomgår en fysisk og psykisk endring, i fra å være søte små kattunger til å skal bli voksne katter, en endring som alle andre dyr og mennesker gjennomgår.

Men selv om vi katter har levd sammen med dere mennesker i over 9000 år, kommer denne perioden som en overraskelse. 
Kattungene blir mer selvstendig, utforskende, nysgjerrig og aktiv, og når dem ikke får utfoldet sine behov, finner de egne metoder og aktiviteter, og det er ikke alltid så populært, spesielt når det er sofaen det går utover. 

Og de kommer i tannfelling og de blir kjønnsmoden allerede fra 3 måneders alder, så er dere advart, denne perioden kan vare i mange måneder.

Og det er nå dere eiere som må engasjerer dere med kattungen, så de får utløp for sine behov.
Aller helst være i forkant av alle de endringene for å unngå å få en katt med adferds problemer senere.

Kastrer kattungen så tidlig som mulig, det er det viktigste man som katteeier gjør for å unngå frustrasjon, rastløshet og markering med duft, kloring og urinering.
Og vi katter er aktive dyr og naturligvis vil vi være i aktivitet med flokken vår flere ganger pr dag. Vi vil ikke bare ha nye leker i hjemmet, men fysisk aktivitet med flokken og gjerne aktivitet som vi må bruke hode på.

HUSK at å bruke diverse utstyr (vannflaske ol) eller diverse dufter for å stoppe uønskede adferd, ikke løser problemet til adferden.

Tenk over at det er alltid en grunn for adferden, kattunger gjør ikke noe galt fordi vi katter er ondskapsfulle.
De aller fleste adferdsproblemene er fordi vi blir kastrert for sent, og er understimulert fysisk og psykisk.
      -Så enkelt, men så vanskelig å forstå for eiere.-




Slik er det med Kasper nå for tiden, midt i tannfellingen, gjør at han stadig må bite i noe, og går rundt å bærer på tyggepinner for hunder og noen gulvtepper blir stadig drept. (på bildet har han doble hjørnetenner oppe)

Han er kastrert nå, i god tid før han begynner med urinmarkering.
Men han begynte så smått med duftmarkering via snute og kloring. Det var et tydelig tegn på at kastrering var på høy tid å få gjort, med lysere tider og våren i møte, ville urinmarkering komme ganske fort. 

Raptuss har han flere ganger hver dag, iallefall dager han ikke får kommet seg ut på tur.

Han begynner å få en liste med knust inventar på kjøkkenet. Så til jul ønsker mor seg helt sikkert nytt servise og kopper og glass.
Sånn eksklusivt i papp.
Og far er redd for tv-en noen ganger, og holder seg fast i fjernkontrollen og i sofaen når vi tar fart på loftet og kommer som en orkan gjennom stua, passerer under stuebordet i tigertempo så stuegardinene henger pent over maleriene ved siden av vinduet. 

Ja og det er ikke ukjent at vinduet blir fritt for gardiner, men de er bare en ting som bare er i veien for oss katter uansett, så de har vi ikke bruk for.


Sånn er de å ha ungdommer i huset, og noen ganger er det vel gøy med litt skikkelig liv i hverdagen, litt action med pus, med eller uten mus.
Det er vel derfor man har katter og ikke teddybamser man bare kan kose med. 
Iallefall,  her er det action hver dag, og det er helt normalt.


Torsdag og fredag var det intervju og filming.
Det hadde jo ikke jeg fått beskjed om så jeg var jo på musejakt når de ankom. 
Men dukket opp, så de fikk både bilder og film som de ønsket.
Kasper stortrivdes etterhvert, og ble en skikkelig linsepus.


Å skal filmes en hel dag for å vise litt av hverdagen, er ikke enkelt men ganske krevende for en pus som egentlig vil gjøre sine egne ting.
Men sto han av, takket være en tålmodig fotograf.

Så endelig helg og pusongetid.
Lørdag tok vi oss en forfriskende tur på på fjellet.












Lillebror er storfornøyd med alle de purrfekte klorestativene han finner, og helt sikkert vil ha med seg hjem.
Men akkurat i dag var det bra at vi ikke hadde med noen av disse klorestativene hans.

Fordi i en passende liten nedoverbakke, tok mor en skikkelig rompelanding i snøen.
Og alle kattene ble blåst av ryggsekken i dragsuget i det hun gikk ned for landing med stompen først i snøen.
Jeg landet ett godt stykke foran, men jeg har jo tross alt 3 vintre med erfaring, og Kasper landet mykt på magen hennes.
Værre var det med skistaven som ikke klarte å komme seg unna.



 Men kom oss hjem, tilslutt. Vi måtte bruker tigerkrefter og en hjelpende pote for å få henne opp på beina igjen.
Og på  søndag, ble det fottur i stede.











For engang skyld nede i lavlandet, og det er allerede begynt å komme masse pipslyder i skogen, og det var straks mer spennende å sitte her å lytte på årets nye låter. 
Lang mat og lyttepause ble det tid til, før vi tuslet hjemover.















Kasper var iallefall sliten etter en lang dag ute, mange nye lyder for han, og nytt sted med mange lukter av elg, hare og rev som hadde vært der før oss.
Han sovnet allerede i bilen på tur hjemover og sov en ganske godt hjemme også, mens jeg dro på en siste musejakt tur i Tigerskogen før det ble helt mørkt.

Vips-pips så var helgen over!

Mjau fra
Jesperpus.
 

Bimmelim og Bommelom på reisepote

Nei det er IKKE nye navn på meg og Kasper!!!
Og det kan være en risiko for plassering av diverse produkter i innlegget, Kun "egenprodusert produkt" er sponset, men alt annet er betalt av egne kattepenger!
Når vi katter er ute på reise pote, er det ikke alltid like lett å planlegge do-besøkene våre.
Ikke så gøy å skrive om slike litt private puseting.

Men, ikke noe er så trist som en katt som har gjort i fra seg i reiseburet. 
Og må sitte i avføring og lukt, er ikke noe behagelig for katten eller dem den reiser sammen med.

Vi katter er ikke slik som hunder som kan gå på do alle steder, oppetter en vegg, stolpe, tre etc. Vi  er litt mer dannet, vil jo gjerne ha litt sand og rolig plass før vi kan gå på do,
Men da må vi har fått lov til å lære det hjemme, i vante omgivelser først.


Dere har kanskje sett bilder noen av gangene jeg har vært på reisepote eller på møte.
Da gir jeg beskjed når jeg vil på do, med blikk, uro eller lyd.

Så går vi inne på nærmeste toalett, gjerne handicap-do med mye plass, og jeg går på do i en egen medbragt pose med kattesand. Den er bare å knyte igjen og kaste i søppelen etterpå. Enkelt og greit!

Det er jo faktisk mer dannet enn hva hundene gjør, eierne må plukke opp etter dobesøket til hunden sin i en posen. Mens mor får "det" ferdig levert i posen, bare å knyte igjen og kaste i søpla. 

Inne på toalettet er det stille og fredelig, og jeg får alltid gjort det jeg skal. Så kan fortsette møte eller ha en behagelig reise videre.
Enkelt og genialt.
Ikke minst gjør det reisen min trivelig og behagelig for meg og alle de jeg reiser med.

Jeg vil jo at alle som reiser sammen med meg, enten på fly eller buss, skal ha en fin tur og skal synes det er greit å reise sammen med en katt.
 

Alt jeg trenger er en pose og litt sand, og det finnes i alle matbutikker, bensinstasjoner, så selv om vi har glemt det hjemme, så ordner det seg alltid med eget kattereise-do.
Så oppfordrer alle som skal ut å reise med katten sin, å lære katten sin til å bruke reisedo, det vil gjøre andre passasjerer og transportselskap positiv til å ha katt som passasjer.
Og at at pusene får en behagelig tur,


Så Kasper må også lære seg å gå på do i pose.

Fra før har han brukt ulike typer kattesand, og litt ulike do. Doene står ikke alltid på samme plass, men i samme rom. Slik at han ikke skal blir vant til å bruke kun det samme hele tiden, men opplever det som greit med litt variasjon og være litt forberedt til evt. reisedotrening.

Han har også hilst på poser, og synes det er greit å sitte oppi.
Noen kan han være skeptisk til, poser lager jo mye lyder som kan være ubehagelig og skumle.

Men de fleste kattunger er nysgjerrige og lar seg lett lure oppi poser med litt lek.
Kasper måtte hente lekeballen sin oppi posen på gulvet noen få ganger, så han bryr seg ikke mye om alle lydene posen lager.

Så nå frø treningstimen, han har ikke vært på do på femtimer og har spist og drikket godt i mellom tiden, og det er absolutt tid for å gå på do. 
For katten må nesten være litt dotrengt for å få den til å gå på do. 


Esker er jo alltid populær å komme i hus med, og han er snar med å undersøke dem alle veier.
Da er han i rett modus med en gang, nysgjerrig og litt frempå, i stedet for å være usikkert og gjemme seg unna eller ikke interessert.

Dørene er stengt så han har ingen andre forstyrrelser, og selen er på så han lett kan oppholdes nær posen og sanden som vi ønsker, uten å ta på han.


Når eskene var kontrollert og sjekket alle veier, kom posen frem og ble fylt med sand som er skikkelig spennende.
Nye lukter og lyder.

Bruker ganske mye sand de første gangene, Kasper er rene gravemaskinen og liker å ha litt å grave i. 
Så får han undersøke posen, gjerne oppmuntre han til det, med å røre litt i sanden og lage litt bevegelser i posen, så han nysgjerrig hopper oppi flere ganger.
Akkurat der og da, er det mest spennende i verden, det som skjer akkurat oppi doposen.








Når han har fått snust og undersøkt alle sandkorn i posen nøye nok, jeg er sikker på han har vært inn og ut av posen minst 20 ganger.

Da tar mor en liten pose med "brukt" sand fra den ordentlige kattedoen hans og tømmer oppi posen.



Da går det bare ett lite minutt før Kasper går på do, oppi posen sin.
Og ja og han gjorde både bimmelim og bommelom med engang.








Da kan man mjaue, godt levert!
Og lettlært pusonge.

Vips sa var debuten med reisedotrening over på 20 minutter.

20 minutter tok det, hvem har ikke tid til å bruke 20 minutter på katten sin, så katten slipper å gjøre fra seg i buret sitt på reise.
Men kan få en behagelig tur sammen med andre passasjerer.
 



20 verdifulle minutter!

Mjau fra
Jesperpus.


 

 

Dagen der BAKpå....

Som blogger er det vel viktig å følge trenden med kroppsfiksing og litt kirurgi her og der, så man må være moderne og holder trendene.
Nå er jeg ikke sikker på hva som er trenden i baken, men ifølge Kasper er det glattbarbert og litt hovent.

Jeg har gitt han alle argumenter FOR kastrering!

Vell, Kasper ønsket å føle seg vel i egen kropp.
Helst unngå å komme i kjønnsmodning, slik at han fikk trang til markere over alt hvor det er lukter, og at hodet vil ut på slitsomme vandringer, ja til og med havne i trøbbel som slåsskamper og derav dårlig rykte på bygda.

En drøm for han ville være å kunne sprade rundt i i Tigerskogen, blant mus og småpips, med stompen fornøyd og rett til værs uten at to store bjeller bare hang og slang der bak, så alle kunne se dem. Med alderen vil dem kanskje begynne å heng litt, og lage høylytte avslørende klaskelyder gjennom Tigerskogen. 

Tror både pips og musene kunne komme til å le seg skakke. Ikke vil han heller kunne løpe skikkelig fort, da kom de til å slenge og lugge skikkelig der bak, og kanskje ville han bli mobbet og ikke minst, alle dyrene i Tigerskogen ville komme til å bemerke dette.
"Kasper'n med hengenøtter"

For ikke snakke om ekornfamilien oppdaget slengende nøtter, ja hvem vet, kanskje de kom for å forsyne seg, sånn helt uten videre.
Og bare tanken på ekornene, var nok til at Kasper ikke var i det minste tvil om hva som er tryggest for hans fremtid.

Dessuten, nøtter som henger å dingler er skikkelig UT i katteverden, det kan være nok grunn for  å havne i en kattepine og fangstfelle. 
Det har jo også Kasper opplevd en gang tidligere og synes det var skikkelig skummelt.

Og det er jo bare å lese på kattegruppene på fæisboka, hvor alle er opptatt av hvor viktig det er å kastrere så tidlig som mulig.
Der kan man bli hengt ut med navn og bilde i verste fall.

Så har jeg jo selvsagt fortalt Kasper at man trenger ikke nøtter for å sjarmere alle kattedamene, det holder med ett pent katteblikk og litt pelskos, så er dem sjarmert i senk.

Det er litt vanskelig å nyte sin egen kropp med for mye "hud" hengende å slenge.
Ja, bare det å vaske seg bak, det vil være ett slit.
Skjønner? 

Rundt i bygda hos meg står det ofte med slike reklameplakater for kastrering. 
Fullt firsprang med tigerfart med bjeller gir ikke fri flyt, blir ikke samme fart, ekle fartsdempere, sier de.
Skikkelig heft i musejakten!


Relatert bilde


Og tenk når man skal sitte, ikke noe godt å sitte på to humper liksom. Det må jo være både vondt og ubehagelig.

For alle bord, og ikke minst kjøkkenbenken, er jo steinharde å slenge stumpen nedpå.  Og skal man da sitte å vagle opp på kuler som ei rug-høne.

Nei da er det bedre å slenge ei flatræv med nyvasket stjerne nedpå benken, å sitte stødig og  mykt. 

Jeg retter kun opp i ting som virkelig plager meg, baller, henge mage, hår i ørene, eller rotet pusongepels. Resten er noe jeg kan leve med.
Slik som litt lange bakbein, babypels og små tigertenner, litt lite tigermuskler.
Men hvis jeg fokuserer på å trene i Tigerskogen, så tror jeg at det noe vil rette seg opp med tiden! :-)  

Så konklusjon ble at det er bare fordeler med å kasterere seg så tidlig som mulig og unngå alle slike kompelikajsoner, mobbing og andre ubehageligheter.
Da kan Kasper og alle andre som kastrerer seg tidig nok, nyte resten av livet.

Men som alle bloggere har jeg jo fikset "før og etter" bilder.
(Så herved er sarte sjeler advart!)

En liten godbit måtte til for å få overtalt Kasper oppå bildemaskinen, så jeg fikk ett før bilde av baken hans, eller en såkalt rompeselfie.
.

Og ut kom resultatet.
Ja jeg kunne ikke bli annet en oppgitt, snakk om at det ser ut som ett kråkereir i baken hans, alt er jo bare kaos, til og med labbene står alle veiene.
Men er vel ikke lett å få klemt stompen nedpå skjermen, med slike perler i æssen, og han er jo så lett i baken.



Kasper var jo selvsagt strålende fornøyd og mjauet lenge om å få rammet inn rompeselfie bildet sitt.



Så det var nok best å ta han i lynkurs på rompeselfie, med en rompe som er fikset og vakker.


Sånn skal en skikkelig proff rompeselfie se ut, ryddig og velpusset.
Klar for enhver kjøkkenbenk!


Vel vel, nå kommer etterbildet, dagen derpå, har jo slæddet "stjerna" for følsomme sjeler.
Litt hoven, men fin hudfarge og snittet gror fint. 

Han er iallefall strålende fornøyd og har gått rundt med halen til værs ørten runder i stua i dag i ekte catwalk-stil.
Og på ett par av rundene har har bare strøket stompen rett forbi snuten min, så jeg skulle få se på ordentlig nært hold, hvor fornøyd han er blitt.

Det er ikke tvil om at kirurgisk inngrep virker inn på selvbildet, nå føler han seg akkurat som meg og har sneket seg flere ganger frempå til å bruke min kropp som hodepute.
Nå har han selvtillit så det tyter ut av ørene hans!

Og mor har mottatt overdose med pelskos fra han, og det uten godbiter til og med.





Mens jeg var å sjekket territoriet mitt, maset Kasper også på en luftetur.

Så mor tok han med en liten tur, for å legge frem frokosten til ekornene, siden de ikke har sjanse på ferske nøtter lenger.

Kasper satt trygt i hetten til mor og speidet etter ekornfamilien, men de hadde nok tatt kvelden.


Og etter en liten luftetur  med Kasper, som fort fant ut at snøen var litt i kaldeste laget med nybarbert stomp, så holdt seg rolig på mor sin skulder hele kveldsturen.
Bare i vedbua var han nede å kvesset klørne i døråpningen.


Men så var jo ikke jeg dukket opp fra kveldsrunden min, ennå det var blitt kveld.
Så da måtte mor og Kasper ut på leiting.

Og de fant meg, innestengt i nabolaget, igjen........... !
 



Trygt hjemme begge to, og venter på å få servert en litt lunken kveldsmat.



Mjau fra Jesperpus!

 

We dont need balls to be a SuperHero

Ja på selveste Valtin-dagen, så var det faktum at Lille Kasper skulle til Dyrelegen, å kastereres.
Ballentinesdagen kan man vel kalle denne dagen.
Kasper har passert 4 mnd (antas ca. p.g.a. av at tannfellingen er begynt) og veier 2,4 kg. 

Og Kasper skal kastreres før kjønnsmodning og så fort det har vært mulig å gjennomføre dette. Jo tidligere jo bedre. 

Nå vil han etterhvert bli en triveligere huspus, og heller ikke få alle de uvaner og dårlig adferd som kattene får med kjønnsmodningen,

(NB. bilder fra kastreringen kommer lengre ned i innlegget)

Han hadde ikke fått mat siden kl 21.00 i går kveld og ikke vann i dag, fram til timen kl. 09.00

- Ja foruten en liten godbit han i nøden hadde klart å snuse frem under gulvteppet.

Så vi kan vel bare si at det var litt små amper stemning på kjøkkenet. Til og med mor spiste ikke frokost, bare for å ikke minne han på mat.

Mens jeg stakk ut på en liten luftetur, gjorde mor ren doen hans inne, for da er han alltid snar med å hoppe opp i ny-sanden og legge i fra seg både det ene og det andre.
Så da var magen tom og tarmen tømt og Kasper klar for avreise. og jeg kom inn 5 minutter før avtalt tid.


For at dyrelegen sine medisiner skal virke så godt som mulig, er det viktig at Kasper ikke er stresset eller redd.
Da er det lettere for dyrelegen å gjøre en god jobb og Kasper får en ok opplevelse med å være hos veterinæren.

På bilturen sover han så den er ingen stress lenger.

Men litt engstelig blir han jo, for det er jo nye lukter og lyder, men han er flink pus og ligger rolig i mor sitt fang å venter.

Vi bruker alltid å ta slike ting tidlig på dagen, så pus har hele dagen på å komme seg til hektene.
Om det skal oppstå noe er det lett å få hjelp på vetkontoret på dagtid enn om natten.



Inne hos veterinæren får Kasper en grundig helsesjekk, for være sikker på at han er frisk og rask og at en kastrering skal være greit å gjennomføre.

Mens jeg ligger på egen stol og vasker pelsen min. Og passer på at han holder seg på bordet, nå er det ingen vei tilbake nemlig.






Kasper er rolig å snill hele tiden, piper ikke engang når han får sprøytene.
Eller som jeg bruker, slenger etter en skikkelig poteklask.

Jeg forhørte meg litt om han kunne gi litt forlenget sovetid i den dosen, sånn ca 8-9 timer hadde vært passelig, men her var det ingen mulighet ​til endringer.





Så kan man trygt si at han fikk en skikkelig sommerveis, i røvo.
Gler meg til å se ansiktsutrykket, når han slenger bærræva ned i snøfonna.


Vet ikke helt hva denne sveisen kalles, men har sett noen i den tobeinte ha samme sveisen på hode.

Liksom hårlaust i midten i midten, og mye rundt omkring.
Han har jo litt lang pels på pelsbuksene sine, så kanskje han kan lage seg en liten hentesveis, mens det vokser ut igjen.

Vi skal iallefall ta med sitteunderlag på neste skitur.



Ganske fort lå han strak ut på benken.
Rikelig med øyegel, så øynene han ikke tørker ut mens han sover.
Kattene lukker nemlig ikke igjen øynene, når dem har fått sovemedisin.



Trøtt type!



Han ble jammen barbert på en framfot også, en ekstra sprøyte der. Sånn for sikkerhet skyld.
Så nå har han månesveis både foran og bak.






Når pus sover, klarer den ikke å holde kroppsvarmen like godt og er derfor pakket inne i tepper.
Kasper var nå ferdig frisert, og nøye vasket. 

Nå var han helt klar for neste steg.
Jeg var selvsagt med han hele tiden og satt tålmodig på gulvet å ventet.


"Alltid gull, der solen skinner....."





Og der var både snipp og snapp forsvunnet. 


Helt til slutt, fikk han litt oppvåkning og sin siste vaksine for i år.

Da var det bare å vente til å han følte for å løfte litt på de tunge øyelokkene. 

Og det gikk ganske fort, når han hørte jeg kom på bordet til han for en liten snusekontroll, var han våken på 0,3 sekunder.
Og ville helst inn i min pusongepels.

Mor pakket han godt inn i pleddene hun hadde med og la han i bagen sin. Han trengte nok å sove litt til.



Veterinæren fylte ut kortet til Kasper, en liten lapp med info.
Og tre sprøyter med smertestillende til Kasper som han skal få i tre dager fremover.



Da var det bare å få Kasper, nå 0,24 gram lettere med seg hjem for å få sove ut alle medisinene.



Mens Kasper lå godt innpakket i kurven sin å sov i 3 timer, var jeg ute på muserunde. 


Men han sov ikke tyngre enn at når kattedøren, lukket seg igjen med flappflapplyden, kom han tvert ned på gulvet og hilste fornøyd på meg.
Som om ingenting var skjedd.

Måtte nesten snuse han bak og sjekke at det ikke var noen endringer siden sist. For han var usedvanlig kvikk og våken.
Men rompa var glattbarbert og luktet veterinær.
 


I fem minutter var han kvikk.
Han fulgte meg til matskålene, men kan vel trygt si at matlysten var vel heller skral.

Satt bare der å kikket som om han ikke viste hva han skulle gjøre, og jeg kunne spise av begge matskålene uten problem.
Etterhvert prøvde han å spise, men da sovnet han rett og slett og rett i matfatet.

Så han var nok litt for optimist på formen sin, og ble båret tilbake til kurven sin hvor han tok seg en god dupp til.



En liten time senere var han våken på nytt, og siden da har han omtrent vært våken hele ettermiddagen og kvelden.


Blant annet drev han på i 2 timer med å drepe teppetrollet. 

Så han har nok helt glemt hva han hadde vært med på tidligere i dag, mens tannkløen i forbindelsen tannfellingen, er vist mer alvorlig problem.
Så han kom seg fort til hektene, og har både spist og vært på do, så baken fungerer og lukter nå akkurat som før.



Mjau fra puskepleier
Jesperpus.

Bildeblogg og video fra fjellturen.

Nå er det omtrent 1 måned siden Kasper kom til oss, og flere og flere netter sover han sammen med mor om natten, helt av seg selv.

Det sammen skjer på dagtid, da kommer han oftere å legger seg ved siden av mor på sofaen.
Men det er aller helst på dager hvor mor har hatt tid til mye aktivitet sammen med han.

Han virker bare rett og slett veldig fornøyd og sliten, han har jo masse energi som må ut hver eneste dag, så det er sikkert godt for han å få luftet seg litt ordentlig.

Jeg synes iallefall det er godt med noen dager hvor Kasper er litt rolig og trøtt. Men klart det er jo gøy når det er litt fres i han også.




I dag når jeg var ute på pipstelling, dukket det opp en fremmend sur pus på min pipsplass.
Noe som endte med at jeg stakk inn, i stedet for å gjøre krav på min plass.

Og måtte derfor observere pus og pipsene mine fra vindusposten, noe skuffet.

Så fremmende katter er jeg ikke særlig glad i.

Men trøstet meg med å jage Kapser noen runder i stua istedet. Han er blitt en skikkelig rakker til å ta snarveier, og det er vel helst der katter ikke skal løpe i vårt tempo i allefall. Så defor skjer stadig litt ommøbelering innendørs hos oss.
 


Vi skulle iallefall på tur i dag, bare synd at både jeg og Kasper ble skikkelig trøtt, rett før vi skulle starte på turen, sovnet sånn akkurat når vi skulle ut av bilen.
Vi kan jo ikke noe for at det bare er oppoverbakker i starten og den nye sekken er veldig behagelig.
Og heller ikke noe begeistret for de hundene som løp løse rundt her. 

Mor åpnet sekken, så krøp vi begge to oppi den og la oss til rette, men hundene bare kunne løpe fritt.
Nå ville ingen av dem merke oss, for i sekken er vi helt usynlig.

Vi kunne komme oss til ett sted på fjellet uten folk og hunder, bare stillheten.



I sekken ligger vi godt innpakket i ull, og har det skikkelig varmt. Kasper bruker å male for han sovner helt av.


















Som på alle turene, er det spisepause, også for oss.
Man blir jo alltid sulten, selv om man sover seg opp på fjellet.

Mens Kasper alltid er sulten, uansett han.

På fjellet var solen kommet frem, så på hver vår ullplate var det ikke så verst å sitte, og til og med når jeg strakk snuten ut i den kalde fjellluften, kunne jeg kjenne varme solstråler.

Til og med Kasper våget seg noen steg ut i snøen, men han fant nok fort ut at snøen er like kald som før.




På hjemturen var vi begge våken, og med så mye snø, sitter vi begge oppå sekken.

Akkurat på en slik dag, håper man at øyeblikket varer lenge.
Bare oss tre, fjellet og en og annen pips lagt langt borte, bare å nyte turen før hjemturen startet.










































Ble mange bilder i dag, men vil gjerne dele litt med dere.

Selv om det er vinter så er det vakkert. 

Fjellhilsen fra
Jesperpus og Kasper

Mulig månelanding

Fredag ja!
Kasper måtte ta seg av morgenbildet, for  jeg dro ut en tur. 
Og når jeg kom inn, er litt usikker om dette hadde skjedd før eller omtrent med det samme jeg kom inn. 

Men jeg kan iallefall ikke forklare hvorfor det var havnet en pips på kjøkkenet.


Det så jo nesten ut som den hadde styrtet fra Månen rett å slett, og rett på kjøkkengulvet. 
Kasper laget jo en masse oppstyr, og skulle servere den tyggepinner, og laget en masse leven.
Helt uten grunn.
Det var neppe noe sjanse for å gjenopplive uansett.


Men det var jo selvsagt nok til at mor kom med strenge øyner.
Jeg kunne ikke gjøre annet en å peke pote til Kasper, fordi det er han som har vært inne, så dette måtte han bare svare for selv, vil jeg tro.
Og ikke annet enn å himle overgitt med store øyner. For en lillebror....

Mens mor mumlet en masse uforståelige greier mens hun ryddet opp deler her og der etter månelandingen.


Kasper fikk være med i stallen i dag, egentlig skulle vi på jobb der, musejakt. 
Men Kasper misforsto og trodde vi mente harepuser. Så jeg jaktet mus mens Kasper prøvde å finne ut hvem Hopp og Sprett er.

Hopp og Sprett er noen ganske tøffe småtasser, så dem satte Kasper ganske på plass med engang han kom på besøk til dem.
Nok til at  han holdt seg på god avstand til dem, bare snuste litt på snuten til den ene.

Så igrunn oppførte han seg hyggelig mot dem.
Værre var det med hestene, dem knurret han til og synes var skikkelig skumle. Men han finner vel ut av dem også en dag.


Han var stadig stadig bortom til Hopp og Sprett, tror han egentlig trodde det var noen kattepuser, så måtte bare ta noen titt til dem for å sjekke, flere ganger.
Men dette er nok harepuser uansett hvor mange ganger han titter inn til dem. 



Etter en tur hos hestene, til kaninene og sjekket hva jeg drev med, så han ut som en gris, rett og slett.
Hverken småkompisene, kaninene eller jeg klarer å blir like skitten på så kort tid.


Han var jo rett å slett så ille med masse griserier i pelsen sin, så jo ut som mor hadde brukt han som en kost på stallgulvet , minst!
Jeg kunne ikke sitte ved siden av han en gang, tilfelle han griset til meg også. Det kom ikke på tale!


Da gikk det som det bruker for griser.
Rett i vasken og en liten kattevask på han, når vi kom hjem.
Det var ikke spesielt populært!


Han hørtes ut som, ja han aldri hadde sett vann før.
Men vasket ble han og ren til og med.
Selv med all klagingen.




Tørket og børstet, ikke helt fornøyd. Men kanskje han lærer en eller annen gang.  
Han fikk iallefall en intensivkurs i bading i kveld.


For det var fredag og tacobilde tid, og vi måtte begge vaskes og ordnes litt først, før alt ble klart med bildeknipsing.
Men i kveld ble Kasper i grunn aldri klar.

Og siden Kasper hadde vært slike en gris i dag, fikk han på seg en smekk og jeg en passende slufse for dagen.
Men Kasper var helt propell og en skikkelig umulius i kveld. Aldri har jeg brukt så lang tid for å få tatt ett bilde.




Først skulle han kikke ut vinduet, akkurat som han liksom så noe ute i mørket.
Så skulle han tilogmed smake på maten og godisen før han hadde sittet pent på ett eneste bilde.
Da kan jeg ikke dy meg med å slenge med geipen, rimelig lei av han altså. Skikkelig makk!

Håper mor får trimmet av han litt i morgen!
Forresten så kan jeg fortelle at tyggebeinene hjalp på tannfelligen, og små tigertenner har ramlet ut av munnen hans  flere dager nå og nye tenner er kommet opp.


 



Mjau fra
Jesperpus.

Tilvenning på sommeren.

Siden det nærmer seg sommeren så tenkte jeg skulle vise Kasper hva gress er for noe.
Han har jo aldri sett slik før, bare gammelt gress og masse snø.

Mor fikset klar esken med gress innpakket i små kuler og noe annet greier.
Kasper hørte selvsagt lydene på kjøkkenbenken og trodde det nok var hemmelig skinkekontroll vi drev på med.
Og kom flygende med ett tigersprang opp på benken for å sjekk hva vi drev med.

Han hadde jo travelt som alltid og full fart, klarte selvsagt ikke å få på bremsene tidsnok og gled rett inne i gresspakken.
Det lå gresskuler og resten av innholdet utover kjøkkenbenken med en liten oransje pelstass fornøyd midt i.
 
Skinkekontroll avslørt tenkte han, men i grunn var pelsbuksene hans fulle at gresskuler og de andre greiene.

Mor måtte riste han over kjøkkenvasken, mens han sprellet som en nyfanget mus.




Han er litt slik at han gjør ting først og tenker litt etterpå, men bare litt.
Etter at mor hadde ryddet opp i krasjlandingen hans, skulle han få lov å lukte oppi der som gresset skal få vokse opp etterhvert, for han var jo ganske nysgjerrig på hva vi drev med.

Kunne jo være noe spisende, og selvsagt trodde han det var ett kattedo han.
Og grov utover en passende hul midt i pakken.
Og alt det han grov, lå utover kjøkkenbenken på nytt. 




Mor måtte være snar å ha vann oppi, for da tenker jeg han holder seg unna, med nysgjerrigsnuten sin.
Vann er han ikke noe glad i, så nå får den nok stå i fred en stund.



Så nå må jeg sitte i vinduskarmen å passe på, til det går hull i gresskulene og det kommer en smak av sommer til lille Kasper.



Ellers går det litt tid med lek i den flotte esken vi fikk av mor her om dagen, noen få videoklipp av det i filmen under.

Som jeg majuet tidligere, så er Kasper begynt å miste babytigertennene sine, og det klør vist mye og han vil gjerne kvesse tenner både her og der.

Så mor har kjøpt inn tyggepinner til hund!!, som han driver på å tygger på, og siden det er en slags hundegodbit, så gjør Kasper slike hundeting nå, 
løper å henter denne pinnen gang på gang, som en liten mini retriverhund.

Så nå får han trim, og trimmet tenner i samme slengen.

Videsnutt fra skituren, eskelek og Kasper som henter hundepinner.




Maju fra
Jesperpus

Første langtur på ski i år.

Endelig kom solen frem og det gikk an å være ute på tur.
Ny sekk med god plass for meg og Kasper, og med masse ullpledd og en ullgenser for å holde på varmen oppi der.

Selv om det er litt for kaldt for Kasper å være med på slike turer ennå, fikk han være med, litt tilrettelegging må til, slik han skulle få nok varme og mat. 

Han er jo komfortabel med å være i sekken, og sier selv i fra om han vil ut av den eller inn i den.
Og er det kaldt så sier han også i fra. Og han er jo sjelden langt unna meg heller.

Mor stappet han i sekken før vi startet på turen, men han ville jo helst gå sammen med meg.

Så da fikk han lov til det, solen var fremme og varmet litt, og han synes det nok er litt spennende å gå litt på et nytt sted og å utforske snøen.
I solstrålene var det nok litt stas, å få løpe litt i skiløypa, med den lille halen rett til værs.  










Skikkelig pusongeløyper så langt øynene rekker.




Etter ett stykke innover løypa forsvant sola, og når løypa blir svingete, har jeg ikke så god oversikt så langt framover som jeg ønsker.
Så da hoppet både jeg og Kasper opp på sekken for videre transport innover fjellet.
Jeg vil nemlig ha kontroll på om det kommer folk, eller det verst er løse hunder.




Nede i skogen er det lunt og solen stikker fram i blant. Og da er det godt og varmt, i alle fall når i Kasper ligger helt inntil meg og hviler.
Han bruker nemlig å bli ganske trøtt ofte, med frisk luft og vugging. 
Det går ikke så lang tid for øynene hans begynner å blir ganske små og han bruker meg som hodepute.




Han blir så trøtt at han ikke orker å følge med all den fine småpipsen i trærne engang,
Og da finner han sin plass mellom meg og mor, der ligger han stødig og lunt.





Kasper ble bare mer og mer trøtt, og småduppet skikkelig.
Så da fikk han heller ligge nede i genseren i ryggsekken å sove litt.

Der sover han godt.

Fant ut at denne sovingen hans ble fristende, så jeg krøp ned i sekken sammen med han.
Da fikk vi det skikkelig lunt og godt inni sekken, oppå ulllgensere, men en liten åpning i en luke, så jeg kunne titte ut og ha litt oversikt hvor langt mor var kommet.

Sammen med litt vind, begynte det å snø litt også, så da var det likså greit å sitte i sekken med ryggsekk-lokket til tak.

Da var det bare å stikke snuten ned i pelshaugen om det ble kaldt, og å titte ut.
Kasper sovnet helt av.
 








Under lokket på sekken kunne jeg titte ut å se landskapet med de snodigste figurer passere oss. Kunne tydelig se at noen hadde både øyner og munn.
Kanskje noen vinket til oss, i det mor staket forbi dem, eller var det bare vinden. 
Det var likeså greit at Kasper sov ved siden av meg, han hadde sikkert syntes alle disse figurtrærne har vært skumle.

Faktisk fant vi et spor i dag, en ensom rev hadde løpt rett foran nesa på oss.







Etter en passe lang tur, fant mor ett tre å klatre i, eller det vil si, hun klatret ikke, bare kostet av snø så vi kunne klatre og strekke på potene litt .
Siden det var så masse snø her at til og med lille Kasper hadde forsvunnet ned i snømengdene.
 
Der satt vi på grenen som to pips, to pips på en gren i fjellet. Som nøt solstrålene fra sola, gjennom det lille hullet i skyene.
Manglet bare noen vinger.

Men her var ikke en eneste pips å få snusen i, helt stille er det på fjellet, ingen lyder og ingen spesielle lukter.
Lukter bare snø og kald fjelluft.
Ingen hunder eller folk.
Bare oss.





Nå skulle vi jo starte på hjemveien, og da er det alltid mer spennende å få løpe litt.

Og Kasper måtte sitte litt motvillig i jakken, litt for kald vind og jeg vil gjerne løpe litt fort.
Uten å ha en som henger i halen min, fint å få lov å løpe i fred iblant.
 




Hele vidda løp jeg, helt til nedoverbakkene starter. Da var det stopp.
Vet nemlig at da klarer mor å komme seg nedover uten drahjelp.
Og så kan jeg sitte på skuldra og nyte turen.

Er i grunn skikkelig stas å bare sitte slik å se på alt som vi passerer forbi.

Kasper ville selvsagt ikke sitte i jakken, når jeg satt på skulderen, og kom krypende opp å satt sammen med meg.
Her satt vi sammen oppå sekken å så på alt som dro forbi oss. 
Kasper gjemte seg litt bak hode til mor, så han ikke fikk all den kalde nedoverbakkevinden midt i nesen.

Det er nesten som å kjøre bil faktisk, med vinduene åpne.



Når vi nærmet oss bilen hoppet jeg ned å løp siste stykket, og det samme gjorde Kasper. men han løper jo ikke så fort.

Han skal jo se seg om, eller sjekke om mor kommer. Det går ikke så fort med han, men det går fremover, 
Men tror mor er fornøyd med Kasper tempoet.



I bilen hoppet Kasper rett inn i buret sitt og grov seg ned i puten sin og sov hele veien hjem.
Så han var ikke våken når mor måtte bære han inn i pusongehuset for å sove videre, mens jeg dro en liten tur på musejakt i Tigerskogen.

Håper solen snart titter fram på nytt en annen vakker dag.

Mjau fra Jesperpus  
og snork fra Kasper.

Jesperpus mattips.

Litt ekstra  middagstips?
Mange av butikkene selger kjøttprodukter (de som er uten salt og andre tilsetninger) til halvpris, når dem nærmer seg "best før dato".

For en 10'er eller to, er det ekstra godt kjøtt til våre midddager, f.eks. i stedet for våtfôr av dårlig kvalitet.

Godt som en ekstra tillegg i middagen vår.
Og vi er jo ekte kjøttspisere.
Så lenge kjøttet er uten alt av tilsetninger, så er det god mat til pusonger.

Kanskje butikken har en dyrebeskyttelseforening i sitt nærområde. 
Disse kattene ville sikkert ha satt pris på litt fersk kjøtt på middags menyen sin om butikkene vil donere litt til dem.



Jeg og brorsan er matkontrollører, det er lett å kjenne om kjøttet er dårlig, men vi sjekker at alt kjøtter er ok, med en liten smaksprøvetest.

Kjøttet skal ha nesten normal farge og pakningen skal ikke være oppblåst.
Og det er lett lukte om kjøttet er blitt dårlig, da lukter det akkurat som når Kasper har vært på kattedoen, omtrent!



Kjøttet deles opp i passende små biter, mens kontrollørene gjør jobben.


 Passende små terninger, akkurat nok til 1 måltid.



Etter at vi  har spist oss mett på smaksprøver, så settes fjølen med bitene inn i fryseren så dem fryser og blir faste, ca ett par timer.
.



Etter et par timer tar vi dem ut og pakker alle bitene ned i plastposer.




Vips, så har vi ca 25 ekstra kjøttbiter til middag i flere uker.
Nedfryst i passelige små posjoner.
Tiner dem i microen, så er den klar på ett lite minutt.

Mjau fra
Sjefskontrollør Jesperpus.

PS!
I morra får vi tid til å vise bildene fra dagens tur, også video.

Mandag med eske, tannkløe og eukanubajoggesko

Dagen i dag har jeg vært ute på musejakt som vanlig og inne å passet Lillebror innimellom.
Han synes det er ganske kjedelig inne når vi er ute, men sånn er det å være babis.


Lillebror er forsatt skeptisk til nye ting, det er nok at det henger en jakke på feil plass, så stopper han opp og aller helst går å gjemmer seg, før han etter en stund kommer snikende frem igjen.

Iallefall om jeg er på åstedet og undersøker sakene er han kjapp frampå. Så han må stadig miljøtrenes, i dag er det eske.
Esker er helt gratis og skikkelig  morsomme.
Mor bruker å ta med slike iblant  hjem så jeg har noe å sitte, ligge i eller gjemme lekemusene mine oppi. Blir alltid i godt humør av slike eskeoverraskelser.

I dag kom mor hjem med en stor eske, det var nok til han løp på stua og la seg under stolene.


Han har nok aldri sett en slik stor eske før, og har ikke lært ennå at katter elsker esker, nemlig.
Men mor lokker han litt med yndlingslekene, og så sitter jeg jo inne i esken, ganske fort blir han fristet til å komme nærmere.
Så fremst esken ligger i ro går det helt greit og skikkelige spennende å få noe nytt å sjekke ut.



En skikkelig pusdomsprøve dette for lille Kasper.
Men jeg hjelper han så godt jeg kan til undersøke hele esken. Alle kriker og kroker, skal snuses og bites på.

Og han gjør selvsagt akkurat det samme som meg hele tiden, og det går jo ikke så lang tid før han glemmer helt av hvor skummelt esken var.








Når jeg gjemmer meg oppi esken, blir han ganske fortvilet.
Tror han tasset minst 20 runder, rundt esken.
Før han kom på at han kunne kikke oppi eska, så fornøyd han ble da han oppdaget at jeg lå i bunnen av esken.

Og han strevde ganske lenge for å klare å komme seg oppi esken, alt for tung i pusongestompen sin. Lå lenge på kanten å vippet att og fram, før han tipper oppi eska til meg.

Men jeg synes det ble litt for trangt oppi der med begge oss oppi der, så jeg hoppet ut. 
Selvsagt ikke noe populært å forlate han alene oppi en eske som han for 10 minutter siden ikke turte å være i samme rom med en gang, men litt får han bare tåle.
Kan liksom ikke bare sitte å holde han i poten hans hele tiden.








Mor laget mange kikkehull og små åpninger til oss, så vi kunne ha den som hus eller bare leke litt med hverandre gjennom alle åpningene.

Kasper satte skikkelig pris på det, og stappet både poter og hode gjennom alle åpningene rundt hele eskehuset vårt.
Jeg gjorde alt hva jeg kunne for å stappe han ut av esken, så jeg fikk hele huset for meg selv.







Det var vår lille felles aktivitet sammen med Kasper, tror han synes det var skikkelig gøy.
Så neste gang du er i butikken tar du med en eske hjem til din pus, alle katter elsker esker nemlig.

Og Kasper er begynt å felle tenner og det klør veldig i de små tigertennene hans.
Biter rundt over alt, alt fra små tyggeleker for hund til gulvteppet.


Nå var han allerede så varm i trøya, når mor drev på med en maskin å laget en ny lyd ,var det plutselig ikke noe problem,
Normalt ville han ha ikke ha vært så nærgående. 

Men nysgjerrig som han er, så var han helt oppi maskin, selv om den duret og gikk.
Så det er ikke alltid så lett å skjønne seg på den pelstassen.




Men det er jo viktig å kvalitets sjekke alt arbeid som gjøres, så jeg hadde ett lite kurs i å gi poteklask til løsetråder, glidelåshemper og snusekontroll.
Som vanlig er han en lettlært elev.


Dessuten tror han at mor en godisautomat.
Kasper må hele tiden sjekke om han ikke skal få godis for den minste ting han gjør.


Han trenger ikke å gjøre så mye, han trenger bare å være litt i veien, det er god nok grunn til å få godis, synes han.
Ikke hverken sitte pent eller gi pote som jeg synes han snart bør lære seg.


Og når den rakkeren er å snoker over alt, så skjer det alltid noe.

Denne gangen var han å trasket i mor sine eukanubamerker, som det var lim på. 
Og de satt fast under potene hans. 
Som en ny type eukanubajoggesko satt dem på potene, og det lugget sikkert når han gikk, for han ristet skikkelig på potene for å bli kvitt dem.

Og dermed begynte han å løpe, for han trodde sikkert han kunne løpe i fra dem.
Men dem satt bokstavelig talt som limt fast.



Og han løp med ristende og skrevende bein, omtrent som han hadde trødd i møkk og gjort i pelsbuksene sine på en gang.
Og runde på runde inne i stua.

Men han klarte ikke å løpe dem av seg, men de satte seg faktisk bare bedre fast i småpotene.
Så der løp han rundt i huset med svarte eukanubamerker på potene, mens mor prøvde å fange han.



Heldigvis hoppet han inn i eskehuset vårt, hvor mor omsider fikk stoppet han.
Men det var ikke mye populært å dra av merkene, eller kremt,.. eukanubajoggeskoene.

Lugget ganske bra, så han bare spriket med tærne og knipte igjen øynene, mens mor fjernet dem rask men helt sikkert ikke godt.
 

Det var iallefall så mye pels på merkene, at nå tror jeg han ble rimelig barbeint, og snart tannløs også.
Ikke greit å være liten tass, nyskjerrigheten fører mye med seg. 



Mjau fra
Jesperpus.

.

05.02.2017

Takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogg. Dessverre så rekker vi ikke å potere ned svar på alle, men dere betyr mye for oss.
Og når dere kommer med så flotte tilbakemeldinger og deler bloggene videre, så inspirere dere og hjelper oss med formidle info om kattehold. Det setter vi stor pris på.
Her kommer info som etterspørres. Vi bruker hundeselen Puppia Harness A
Kasper bruker størrelse XS: halsvidde 23 cm - magelengde fra 30 til 38
Jesper bruker størrelse    S: halsvidde 27 cm - magelengde fra 36 til 46

Vi selger selene på www.jesperpus.eu   har ikke så stort lager av alle farger og  størrelser. Men med litt tålmodighet så skaffer vi heller det dere ønsker, så sender vi fortløpende ut etter hvert som det kommer fra leverandør. Så slipper vi å bruke kattepengene til meg og Kasper på dyre varelager, som kanskje ikke blir solgt. Vi vil jo gjerne at alle kattene skal få gode seler og alle de dårlige katteselene forsvinner ut av butikkhyllene. Kanskje gi oss ett hint på farger dere ønsker hadde vært fint.

Så i dag, selveste søndagen.....
....lot vi mor få sove til litt utpå morrgenkvisten, sånn ca 07.00, men vi vekte henne først klokken 04.00 bare for å høre om hun hadde det bra og sov godt. Bare vi sitter å stirrer lenge nok får vi en godis, men Kasper har ikke tid å stirre lenge, han er ganske frampå når det gjelder mat. 
Så han legger seg helt oppi mor og durer som en traktor. Vips er det betalt med godis for ett par timer uten pusemas!


Etterhvert kom de seg opp, men frokost tenkte jeg å ta ute i det fri. Men det var bare pips på farten og musene var rømt under snøen.



Men etterhvert kom det masse folk utenfor og skremte både pips og mus avgårde så da løp jeg inn likså godt.
Både jeg og lillebror satte oss, og vi spionerte i fra vinduskarmen.

Liker hverken biler eller fremmende og i alle fall ikke på min plass. Da er det greiest å være innendørs. Kanskje passe på lillebror. Han er jo ennå ikke så vant til fremmende. Han burde egentlig vært mer på farten å truffet mange flere mennesker.
 



Men selvsagt all vennskap fra min side utnytter han for det fulle.
Da jeg skulle ta formiddagsluren min på skinnet mitt, mens mor fikset den der bloggen om selene, kom den der innpåslitne tassen og la seg inntil meg som ett snikende ullteppe.
Duret som en pusquarna kjøkkenmaskin og masserte med babypotene på halsen min, og breiet seg ut.

Lå en liten stund der til han var sovnet av, da holdt jeg pusten, å snek meg ned på gulvet og opp i kurven min på loftet.
 



Før jeg var sovnet, hørte jeg han klynket klagende nede over å oppdaget at jeg var forduftet. Så da gjorde han samme knepet tilbake. 
Vi skulle nemlig dra på tur, og Kasper var forduftet.

Han var ikke på noen av sine hemmelige gjemmesteder.
Mor kikket i alle rom.
For ut, hadde han ikke kommet seg, en eller annen plass hadde han gjemt seg utrolig godt.
Så vi måtte bare dra på tur uten Kasper, han ville nok komme frem når han var uthvilt.

Og hvem tror du dukket opp fra tursekken vår?   - når mor skulle ta med sekken på ryggen å gå ut, jo verdens trøtteste øyner fra Kasper.
I tursekken der lå den laban å sov, mens mor hadde leita etter han.



I det siste har det vært rundt 0 grader og i dag var det -3, så Kasper ville gjerne gå litt når vi startet turen.
Han har mistet masse babypels, og fått litt vanlig kattepuspels, med ikke noen vinterpels. 
Han er blitt litt mer herdet for vinter og snø, men bare bittelitt.



Og som tur-regel for puser, er det viktig å ta rikelige pauser, lytte og snuse i omgivelsene og ta inn de kalde vinterduftene.
Det er ikke så mye lukt ute nå, litt elgspor og rådyrspor som det kan kjennes så vidt en merkelig lukt.
 
Det eneste som det lukter masse av overalt for tiden er rev, dem pisser jo ned hver eneste tre i hele Løten.
Mye værre en 100 railmonser, det svir i nesen. Og jeg er ikke særlig begeistret for rev, så jeg må stadig småknurre litt, bare for å være på den sikre siden så de andre to skjønner alvoret her.

Dessuten er det ulv også, men det er det  2 år siden jeg har snust spor av, da kan jeg bare mjauet at bustene sto alle veiene som ett piggsvin. 
Da hadde han spasert over skisporene våre, mens vi var på fjellet.
 


Vi gikk ikke så lang tur i dag, fordi jeg var hele tiden på vakt og ikke likte plassen der vi gikk.
Det var dufter i luften som jeg ikke likte. Samtidig hørte jeg ting i skogen som jeg ikke likte og synes var litt skummelt.

Mor hverken hørte eller så noe sa hun. Men også Kasper hørte lyder og lytter inn i skogen.

Så jeg tuller ikke. Det var noen fulgte etter oss inni skogen. Elg var det ikke, selv om den hadde vært nede på veien vår.
Den har vi truffet så mange ganger før og det knaker i trær  og greiner  når den tar seg frem. 













Mor mente jeg brukte mer tid på å lytte og lukte enn å gå i dag. 
Så lang tur ble det ikke, bare lang tid på klokken og det begynte å bli mørkt ute så vi måtte snu, før det ble mørkt.

-Heldigvis!





Kasper fikk også brukt ørene og luktesansene i dag.



Så både jeg og Kasper trakk opp på skuldrene/sekken til mor for å få utsikt og at vi skal være trygg. 




Kasper gikk litt bak oss i lina, men han vil jo helst være det jeg er.
Det er sjelden han vil gå alene nede på marken, i så fall går han omtrent oppå skoene til mor.

Nå tar han bare tar tilfart og hopper nå helt opp til ryggsekken og klatrer opp til der jeg sitter. Så han skjønner iallefall at sekken er genial å ha med på tur, til å sitte på eller inni med god utsikt alle veier.



Men han er en tøffing som tør å være nede i snøen, når til og med jeg synes det var litt usikkert  på denne skogsturen.
 


Og mor er fornøyd med at han trives så godt i og oppå sekken. Det lover godt for sommerens fjellturer.
Da håper jeg vi kan utforske masse nye områder sammen med lillebror.



Endelig hjemme var vi begge to ganske slitne.
Ikke fordi vi hadde gått så langt, men vært mye på vakt og brukt sansene ganske mye. Det tar på både for store og små.





 


Mjau fra
Jesperpus.

 

Gode katteseler.

Endelig tid til å potere ned litt om de selene jeg faktisk bruker. 
Tanken på hvorfor vi liker disse, og litt tips.
Men må mjaue at vi er ingen eksperter, men matmors erfaring med hund og hest som bruker mye seler, er brukt for å finne det som er så bra som mulig, for meg og Kasper. 
Og den helt purrfekte selen er vanskelig å finne, for katten er veldig ulike i kroppsfasongen. Så det er ingen garanti for at våre seler passer alle andre katter. 

Poterte ned nettopp en blogg om DÅRLIGE KATTESELER, den kan du lese her

TIPS

  1. En god sele skal ligge inntil kroppen, på en behagelig måte ute å stramme eller føles ubehag, uansett om pus sover eller løper. 
  2. Halsbelte skal ligge  litt i framkant av skuldrene, og skuldrene skal ha bevegelsefrihet.
  3. Når katten drar framover skal selen legge presset på brystet, ikke rundt halsen
  4. Festehemper på magebelte skal ikke sitte bak forbena, eller under magen, men godt oppe på siden
  5. Prøv ulik merker, og betal for kvalitet. Like viktig med god sele til pus, som at eieren vil ha gode sko.
  6. For stor sele er ubehagelig, ikke kjøp sele for at kattungen skal vokse inn i den.
  7. Selen skal være av mykt stoff, kattene er veldig følsomme.
  8. Nakkestykke må ikke være for kort, da presses mage og halsbeltet sammen og strammer  hals og bak forbena på katten.
  9. Bruk typiske Y-seler til katten, det er større bevegelsefrihet i front.
  10. Gå ikke tur med katten i halsbånd, 
     

Vi bruker Puppiasele, grei passform, mykt og behagelig stoff. fin bevegelsefrihet.

Nonstoppsele.
Litt stivere, passer til katt som er vant til sele. Bredere hodeåpning. God bevegelse frihet, festepunkt for line både over og under. Den under brukes på langline når han går løs på tur. Sterk sele tåler mye bruk.

Har også brukt Rukka selen som Musti selger. Lik puppiasele i utforming og bruk.

Alle selene vi bruker er Y-seler, hvor fronten på selen er formet som en Y.

Disse selene sitter riktig på plass når man har en sele som er rett tilpasset, i tillegg til god plass for strupe og luftrør.



Vi bruker aldri brystseler, disse har ei reim som går tvers over brystet på katten, og med en magebelte som holder den ca på plass.
Synes dem ligger litt ustødig når katten vimser i lina. Og mange kommer for høyt opp og presser mor luftrøret.
Kattene er så små og har for lite bryst til at en passende stor brystreim ikke lager ubehag.



Når man skal sette en sele på katten vil den ofte vike unna, spesielt i begynnelsen.
Legg den på fanget eller ett bord, med rompa på magen og en arm på hver side, og man holder selen foran hodet på katten med begge hendene.
Da har man kontroll på katten alle veier, evt slipper selen og stopper katten med hånden om den prøver å gå vekk.
Ikke nøl når du tar på selen, da lærer du bare katten å vike unna. 


Tre den over hodet.


Det kan se trangt å ubehagelig ut, men katten tåler dette. Husk vi smyger oss gjerne inn i trange hull i naboens garasjevegg. 
Den skal være litt trang, ellers blir den for vis over halsen til katten ved bruk.
Mange katter er faktisk bredere over hoder enn over halsen. så  når du skal kjøpe sele og måler vidden på halsen, må du alltid måle vidden på hodet også. 

Plasser Y mellom forbeina


-og fest magebeltet.


Det er viktig at selen ikke går for langt opp i halsen på katten, det vil gi press på strupen som er veldig ubehagelig og i verstfall gi trakealkolaps, kollaps av struperøret. Katten skal kunne senke hode for å f.eks. snuse på marken uten at selen gir selen ubehag i strupen.



Både puppiaselen og Nonstoppselen gir Jesper masse strupefrihet.
Mens Rukka selen til Jesper er for stor til Kasper og kommer akkurat i strupen når han har hodet i normal stilling. Denne vil stikke inn i strupen og luftrøret om Kasper har lyst til å snuse på bakken.


Puppiaselen har en løs magereim, da må man passe på at ikke klipset blir liggende rett bak forbena, Denne vil komme til å gnage når Jesper løper  eller er med på lang tur.



Nonstoppselen har ett klips på hver side av magen som ligger høyt oppe og er ikke i konflikt med noe. 


Hele halsbeltet er bredt og i mykt stoff med polstring rundt kantene som gjør selen behagelig å ha på. Og den er langt nok ned på halsen, slik at Jesper kan snu på hodet uten å berøre halsreima.


Når vi tar av en slik sele , løsner vi klipsene på magebeltet først. 

Ta frampotene ut av selen , så selen kun henger rundt halsen.


Så vrenger vi halsreimen på vranga fremover.


Før man trekker den over hodet og av katten.


Nonstopselen fungerer på akkurat samme vis som puppiaselen.
Men denne har litt større åpning på i front fordi den ligger litt anderledes over skuldrene enn Puppiaselen
Tre den over hodet. 



Klapp gjerne pus før man setter på magereima.

Plasser brystreima mellom frampotene og klipsene festet på siden.



Jeg bruker to fingrer under magereima,
Kasper har den ennå litt strammere. Han beveger seg ikke så mye ennå. Og er mest på tilvenning til sele og aktivitet.


Halsreima ligger foran skuldrene ikke over. Og den blir liggende mer inntil kroppen når han går foran i line og trekker.

Kasper er i tilvenningfase, og sitter ofte på fanget når selen kom på. Men prøver en litt for stor sele på han.  
Det er mange som synes selen kan være dyre og velger og kjøpe en for stor sele så kattungen kan vokse seg inn i den.
Det er like og ikke mer ubehagelig som om vi skulle gå med for store sko og klær som gnager.



Kasper ligger også foran med rompa mot mage til matmor, med en hånd på hver siden og selen i hendene foran hode på Kasper.


Magereimen er for stor og alt for bred.

Kasper for alt for liten plass for strupen og kan ikke snuse fritt på bakken uten at selen stikker seg inn i halsen.


Her vises det tydelig hvor for stor halsreimen blir på Kasper. Du ser også tydelig nå hvordan selen stikker seg inn i luftrøret når han har hode ned, som om han skulle snuse på marken, her har han jo bare hode litt ned, ute ville det blitt mye mer bøyd og derav rett og slett smertefullt.

Kasper får heller ikke snudd hode sideveis uten å komme borti selen, som jeg viste på Jesper ovenfor.  

Alt for vid i alle reimer, så når han vimser i linen på tur, vil hele selen snu og vri seg på hele kroppen hans.
Noe som gir feil trykkbelastning og fort kan gi gnagsår.


Her er Puppiaselen som kasper normalt bruker, den er trang og få på, men får bare en finger under halsreima

Hele selen har polstring rundt hele selen, også nede med forbeina, hvor huden er veldig tynn og ømfintlig.

Til kattungene kan ikke reima mellom forbeina være for bred. 


Ofte kan det vare ett problem med nakkestykket, det er for kort. Hals og magereimen, holdes for trang sammen. Da vil halsreimen presses opp i strupen og magereima presses opp bak forbeian på katten, hvor huden se tynn og lett kan få gnagsår.


Ikke alltid like fornøyd når den er kommet på, men litt kos og klapp. så er den glemt og klar for tur.



Får å finne rett størrelse må katten måles rundt hode, hals og mage. Ikke alltid like lett å måle med målband.
Bruk en tråd og legg den langs en linjal eller målbånd.





Også en liten videosnutt når jeg får på sele...litt små irritert, fordi jeg lå å sov. og helst ville gjøre det ennå litt til!





Mjau fra Jesperpus.

Starten på Februar

Endelig er det helg og kos.
Men du vet den følelsen når man våkner og bare vil så på do, den var i dag.

For å unngå tull i pels buksene så løp jeg rett til katteluka, og måtte ut før det ble krise.
Så skinkekontrollen fikk lillebror ta seg av i dag, så skulle jeg ta meg av helt andre gjøremål.
Kasper ble storfornøyd og stolt, som skulle få ett slik ærefullt oppdrag. 




Nå har jo han surret rundt meg så mange frokoster og har fulgt nøye med, for her gjelder det jo mat, og da er han alltid på hugget.
Han har god kontroll på hvor godbitene finnes og fornøyd fikk han rekvisittene på benken.


Men den rette stillingen til frokostbilde er ikke lett. Iallefall ikke med makk i stompen.
Så det blir ganske mange bilder før han sitter så pass i ro at bildet blir klart nok.







Men det aller beste mot makk i rompa er tur ut i marka. Så i dag blir det tur i skogen på oss.

I dag er det nesten ikke kaldt i det hele tatt, liksom ikke hverken kald eller varmt, akkurat midt i  mellom. 
Så vi skulle se om lillebror ville gå litt mer enn han har gjort før.

Og det begynte jo ganske bra, men han skal jo gå helt i stompen min, og det lugger såpass godt der bak, at jeg ga han en skikkelig poteklask.
Da fikk jeg får gå i fred ute i lyngen på musejakt, eller mest muselytting da.




Framme med hvileplassen vår, satt vi bare å lyttet, mor sier vi skal høre på stillheten, men jeg klarte ikke å høre den i det hele tatt.
Regner med at Kasper heller ikke hørte stillheten. for han å sitter helt oppi stompen min igjen.

Tror han er mest opptatt å snike seg innpå meg, og jeg må bare knipe pelsbuksene min godt under stompen før han skal bruke den som sitteunderlag sammen med halen min.





Hjemover ville han heldigvis sitte på hos mor, så jeg kan få spasere på tokt uten påheng.
 





Kasper har skjønt at vi skal gå fremover nå, og løper ivrig i vei.
Men trikset er, at jeg har langline på og kan gå langt framme på stien og han kan løpe og løpe uten å nå helt frem til meg og halen min, i sitt korte bånd.
Uansett hvor mye han løper, så når han ikke helt fram til meg. 



Og han har lært at det er ingen skam og ta pauser. Det gjør han ofte.
Blir det kaldt i stjerna, rømmer han rett til mor, tar tilfart, og som ei kule flyr han gjennom luften og opp på låret til mor, hvor han klorer seg fast og klatrer videre opp på sekken.

Så kan han sitte der oppe ute å få frostskader i baken, og følge med meg lenger bortpå stien.

Det er litt skummelt ennå nede på stien. Noen store steiner og store røtter synes han ser skikkelig skummelt ut, stopper stadig opp for å sjekke ut om det går greit når jeg passerer disse.

Men da er jeg allerede så langt unna at han tørr ikke å passere dem alene nede på stien. Da er det tryggere å sitte hos mor.








Så er det rett hjem og tacobilde.
Vi får nemlig besøk i kveld og må ta ett tidlig på dagen bilde.

Det var kommet noen små sløyfer i posten idag til Kasper, og han skulle jo absolutt også være med på bilde med nysløyfa, selvsagt. 



Men heldigvis får jeg ta noen bilder alene uten å blir forstyrret  og med all oppmerksomheten og godbitene.





Men hvor lenge fikk jeg jobbe i fred på benken liksom, før den der makken kom smygende med en rosa hjertesløyfe.
Bare banet seg vei mellom all pynten. Ganske målbevisst på hvor han hadde tenkt seg. 

- Herrepus altså, at det går ann å være så selvgod.
Til og med Sløyfa henger på skakke. og dette tar hun bilde av.








For å si det slik, så kan jeg ikke gjøre annet enn å sukke tungt, og vente til han klarer å sitte i ro ett lite fotoøyeblikk. 

Høyt å lavt, ja til og med å lugge meg i barten klarer han å få til.
Men til slutt er det ett lite øyeblikk, han sitter i ro, stirrer intens på godbiten, før han plutselig står helt på kanten av kjøkkenbenken, like før han bare tipper utenfor å rett i gulvet.
For det har skjedd før.  Men har han lært? nei!




Siden jeg var mer en tålmodig med han fikk vi nykokt fisk til kvelds.



Ja det fikk vi til frokost også, med litt vom.
Tror mor er lat, samme maten på to serveringer etter hverandre.





Frokost servert på gulvet side og side.
Men jeg har tydeligvis, mye bedre mat, selv om vi har akkurat samme mat.




Han skal alltid smake på min mat.
Så noen ganger får jeg lov å spise min på benken, for å få spise den i fred.


Lørdag og bytur.
Jeg fikk heldigvis være hjemme på musejakt. Og litt fri fra Kasper, for han har vært skikkelig påheng de siste dagene.
Gleder meg til litt nøttefjernedagen kommer.
Tror det er på høy tid nå og dessuten har han vokst masse i det siste, og til og med mistet masse baby pels og begynt å få ordentlig kattepels.

Og han må lære seg å møte alle utfordringer alene også.
Så i dag ble det bytur med masse nye lyder på han, musejakt på meg.







Han var ikke så høy i pelsen sin uten meg med seg.
Gjemte seg godt inntil halsen til mor. Men han stakk ikke av eller prøvde ikke en gang å stikke av, bare lå der og sniktittet på alt rundt seg.
Noen ganger til, så vil han nok slappe mer av og tør å undersøke nye omgivelser mer.







Kasper synes hunder egner seg fint som hest... og de ikke er så farlig som mange sier.
 






Han fikk en liten leke til seg selv og handlet mat til meg.



Han var iallefall strålende fornøyd med sin utvalgte leke og lekte i timesvis med den.





Jeg var strålende fornøyd med min pakke, men fisk er ikke bedre en musefilè.
 

Og en ting til,,,om jeg spiser mus, så spiser mor orm, det er da virkelig ikke særlig delikat.
Da sier iallefall jeg neitakk og forlater kjøkkenet tvert. Dette er skikkelig ekkelt.
Lillebror trodde selvsagt at dette også er mat, og spiste opp en hel orm.
Så over helga skal jeg mjaue til dyrlegen min å får ormekur til både mor og Kasper!



 



Mjau fra
Jesperpus.

 

Villtur, shopping og musekurs

Kasper blir flink å vente i vinduet, regner med vinduskarmene er utslitt før det blir sommer.
Når han blir lei av å titte ut, er det yogatrening




Aller først i dag, skulle vi på tur for å ta bilder til ett nytt prosjekt.  Selv om skyene har ramlet ned fra himmelen, og ikke er purrfect fotovær.
Det var greit nok turvær, ikke for mye snø og ikke for kaldt.

Og så skulle det bare være en kort tur, for vi hadde flere ærend i dag.
Korte turer er ganske flott iallefall når det er ny snø, for da kan jeg risikerer snøballer i pelsbuksene mine.





Vi gikk hit og dit og gjorde ferdig oppdraget vårt.  Deretter var det bare å finne en vei tilbake til bilen.
Mor gikk først, siden hun har størst oversikt der oppe. I forhold til meg som går nede i lyngen.


Lillebror satt oppe på sekken, det er der han trives aller best.
Og det synes jeg er helt greit, for jeg kan bli skikkelig irritert når han går å tråkker på haletippen min, det lugger så fælt. 
Skal liksom gå helt oppi meg når vi skal tasse i vei, ennå vi har en hel skog i gå i.

Han står på halen, kanskje han tror det er ett snøbrett.
Men jeg gir han en skikkelig poteklask, og det husker han i 4 sekunder, så er han på halen min igjen. Så for min del skal han bare sitte oppe på sekken.

Men i dag er det for mye snø for at han skal gå, mor må nemlig gå foran og lage sti til meg.



Og vi går og går og går og går, men bilen dukker ikke opp. Og jeg har vært så opptatt av å kikke etter alle harepusene, som er en slags hvit pus med rare bevegelser, en slank utgave av Hopp og Sprett som jeg har hjemme på en måte.

Det var spor over alt etter harepusene, og jeg må stoppe mange ganger å snuse på alle disse merkelige sporene.



Med slike spor overalt, blir man fort inspirert til å gå fremst, og mor henger i tau etter meg, må nesten dra henne etter meg.
I grunn skikkelig gira på å finne en slik harepus, hadde vært skikkelig stas!





Men når man er mer opptatt av å ta bilder og snuse etter harespor, så var plutselig ingen av oss sikker på hvor vi hadde havnet. 
Bilen og veien var forduftet, og vi skulle vel egentlig vært med bilen for lenge siden, når vi bare tenkte oss om. 



Her var iallefall bare skog så langt øye kunne se, og ikke noe annet en rådyr, elg og harepus som hadde laget egne veier. 
Så vi fortsatte i helt ukjent terreng, en eller annen gang måtte vi komme oss til en vei, men det kan jeg mjaue, at det var ganske lenge til det skjedde.

Heldigvis så er jeg ikke så tung som mor, og kan tasse oppå snøen, mens mor fikk godt med trim. Hun sakk rett gjennom snøen og laget skikkelige huler, som svære musehull innover skogen.
Om det kommer noen etter oss på ski nå, så vil dem nok tro at det har vært en skikkelig svær elgku på tur.  



Kasper fant fort ut at våre veivalg ikke helt passet han. Og synes det var greiest å sitte på sekken å småduppe.



Etter noen kilometer på villtur, kom vi oss fram til en brøytet vei. Men fortsatt var det et godt stykke å gå tilbake til bilen.
Kasper  ble mer fornøyd med å komme på vei og fikk lov å komme ned å strekker på potene sine. Men tror ikke han var helt sikker på at vi valgt rett vei nå heller, men han fikk pent bare komme tassende etter. Vi hadde nemlig tenkt oss på pusongeshopping etterpå, og begynte å få det litt travelt, det vi skulle bruke 1 time på, brukte vi 3 timer på villtur i stede. 


Vi dro rett på shopping, til Elverum Zoo, siden det var rett i nærheten. Lillebror har ikke shoppingerfaring, og trodde vi kunne bare smake og plukke med oss alt sammen.
Og høyt og lavt skulle han. Godt gjort det ikke ble rødt kort på han altså.



Men jeg tok han med på en liten omvisning, for dem har ganske mye fristende her av ulike greier.

Kasper var overhode ikke interessert i slike småfirbeinte tasser, mens derimot pips i mange delikate farger ble han veldig interessert i, hadde tross alt har han aldri vært så nært en skikkelig ekte pips før. Kun studert på langt holdt fra vinduet hjemme.
Tror kanskje han ønsker seg slike pips.
Slike firbeinte  finner jeg jo hjemme til han, kanskje jeg kan finne en til i kveld tilogmed.







Hadde eget hundehus her, men jeg kikket inni og synes det passet bedre for kattepus, kanskje jeg skulle ønsket meg en slik.?



Men vi fikk oss i det minste et nytt klorestativ.
Vi var begge storfornøyde og testet den for fullt, side om side, og jeg måtte mjaue han noen skikkelig triks.
 


Nå fikk jeg muligheten til å demonstrere skikkelig liggende kloring, og han var stor imponert bak meg.
Dette er en hemmelighet som er drittbra å bruke rundt senga, da våkner alle fort. Eller den er også fin bak sofaen, også en hemmelighet.



Selvsagt påfyll av kattemat, Lillebror har jo bare fått maten servert i en liten matskål, og ikke sett hvilken svær sekk all maten vår er i.



Og kattesand, ja broderen tok kvalitets gravsjekk med engang lokket var av og bare storgledet seg til at han fikk påfyll i sandkassen sin, så han kunne grave i vei som en virvelvind med pels.
Og som alltid blir det mer sand på gulvet enn oppi kassen.


Så var det plutselig kveld og jeg klarte å snappe en mus på hjemveien, ikke hvilken som helst mus, men en skikkelig svær, ikke en pinglet liten spissmus engang.
Flappflapp og inn kattedøra med den. Knurret høyt og tydelig  med en gang jeg kom inn så hele huset skulle få vite at kveldsmat var i hus, men må også knurre litt så alle vet hvem musemesteren er.

Far tør iallefall ikke å komme å røre musa når tiger`n kommer med jespers matkasse, kortreist fersk mat døgnet rundt.
Mor er blitt så vant til mine musefangster nå, at hun tror snart dem er familiemedlemmer. 



Kasper sto på trygg avstand og studerte hvordan man avleverer en mus inne.  Viktig tradisjon å videreføre. Denne gangen var det en rømningssikker mus. Kunne ikke risikere at tassen mistet den under kjøkkenbenken igjen.



Første testen var å fokuserer på mus, ikke leker.
En ekte musejeger må være konsentrert. Men litt han vingler litt i starten, som forventet.





Måtte ta noen små ekstra knurr så han skjerpet sansene sine og konsentrer seg bittelitt til. Kan kan jo ikke stryke på ett musekurs!
Ville jo være pinlig for meg i kattenabolaget om ikke lillebror overtar min musejakt arv og omdømme!






Så etter litt små hint og knurr, tok han rett valg og fant musen, og som belønning fikk han lov å gi den noen skikkelige poteklask som han hadde lært i ett tidligere musekurs.  Nå var han skikkelig fornøyd, og det var kursholderen også!



Men han klarte selvsagt å miste denne musen også, den forsvant bare i løse luften i ett ubevoktet øyeblikk mjauet han. Akkurat som om det var en flaggermus liksom. 

Men jeg har mine mistanker at det har vært ei tøvmus på ferde!

I alle fall en fin pusedag og mange fine stunder med lillebror, og ikke minst bestått musekurs 4 også!

Mjau fra
Jesperpus
 

Stolt Ambassadør av Eukanuba Kattefôr

Jeg har ikke mjauet så mye om hva jeg egentlig spiser, foruten om mus da.
Og en liten skinkebit i blant, ja og godis.
Men jeg spiser kattemat også, for det meste.



Og jeg har spist det samme fôret i alle år.
Og i år skal jeg få lov å være stolt Ambassadør av Eukanuba, mitt faste kattetørrfôr.



Foring er et helt studium, men vi har noen enkel tanker om hvordan vi ønsker å fôre pus.
Vår viktigste tanke om katteforing, er at katten er en proteinspiser, altså kjøttspiser, og ferskvarespiser.

Og selv om posene i butikken har fristende tekster og bilder med vakre katter på fremsiden av posene eller eskene, så er det ingredienslisten på baksiden av posen som er den viktigste informasjonen på posene med kattefôr. 
Skulle ønske disse kunne være enklere å forstå for folk flest.









Vi katter er ikke slik som hunder, som er altetende, og gjerne graver ned godbitene og lar dem godgjøre seg en stund.
Katter liker fersk og friskt kjøtt, derfor er vi også nøye på hva vi spiser, slik mat blir fort dårlig/fordervet om det ligger i matskålen f.eks. en dag.

All mat oppbevares i lukket boks, mørkt og kjølig, både tørrfor og våtfor. Og ingen av rettene serveres på gulv med varmekabler, eller står på gulv varmekabler. Varmen fra gulvet vil forringe kvaliteten på maten ganske fort, spesielt våtfôr.



Siden jeg er en aktiv katt som er med på mange ulike aktiviteter, eller er mye ute på jakt hver dag i alt slags vær, er det viktig å ha nok energi og overskudd til alle opplevelsene.
Og en skikkelig vinterpels, med vakreste fluffye pelsbukser. Eller sommerpels som skinner i kapp med solen.
For pelsen forteller mye om kroppens tilstand og fôrets kvalitet.



Og uansett om jeg er aktiv eller har en rolig periode, så skal holdet på kroppen være stabil, og selvsagt at jeg er frisk og uten magetrøbbel på noen vis.

Vi har valgt å bruke kattungefôr, Eukanuba Kitten som fullfor, fordi det har høy kjøtt% og fett% og derfor god smaklighet. Rikelig med taurin naturlig i kjøttet og ikke for mye salter. Ett godt sammensatt fôr med nødvendig innhold av mineraler og vitaminer.

Dette fôret gir en god metthet følelese som varer. Noe som ser veldig viktig når man er på reiser eller utflukter. Jeg slipper da å spise store mengder for å tilført nok energi og føles meg mett.
Det gjør at selv på reiser og turer holder jeg holdet og energinivå, og vi føler oss helt trygge på at med Eukanubafôret får vi i oss alt det vi katter trenger.



For å få et fôr med god metthetsfølelse med varighet, må fôret inneholde mye kjøtt, og ikke en masse kornprodukter, som gjerne billige kattefôr inneholder.
Jeg trenger å spise en mindre mengde Eukanuba, enn av feks billig kattefôr fra dagligvarebutikken for å føle meg like mett.

Selv om en katt spiser ofte og mye, trenger ikke å bety at det er et godt fôr, men fôret inneholder for mange unødvendige ingredienser som kattefordøyelsen ikke nyttegjør seg av, og dermed forsvinner det rett gjennom tarmsystemet og jeg blir sulten igjen etter en kort stund.
Fôret kan også være tilsatt stoffer for å øke smakligheten.



En annen fordel er at kroppen nyttegjør seg av mer av ett kvalitets fôr, enn av ett billig kattefôr med mye kornprodukter, hvor meste parten går rett igjennom fordøyelse systemet og rett i kattedoen, med tilhørende lukt. Så noen ganger trenger man ikke å bytte kattesandmerke, men kanskje heller kattefôrmerke.

Dagsbehovet for tørrfôr står alltid fremme, med fri tilgang, slik at vi kan spise når vi vil og hvor mye vil vil.
Da regulerer vi selv inntaket etter behov. Noen dager er det en del musefangst og da spises jeg selvsagt mindre tørrfôr inne.

Men det er ønskelig at tørrforet spises i flere mindre måltider, for å nyttegjøre seg best mulig av det, enn om at det spise ett eller kanskje to større måltid.
Da er det større sjanse for overspising, og det er lettere for overvekt og fordøyelse systemet ikke klare å nyttegjøre av mengden og overskuddet går rett gjennom tarmsystemet. Med fri tilgang som nå, spises gjerne dagsbehovet på 5-6 mindre måltid fordelt over hele døgnet.



Har heller ikke noen ønske om å variere tørrfôret for å gi oss variasjon i smaklighet. For mye dilling vil skape kresne katter og katteeiere lager selv ett unødvendig fôrproblem på kattene sine.. 

For å gi en variasjon og tilskudd i fôring, gis den minimum 1 gang pr dag, tilbud om Provit frysetørket fôr, i utgangspunktet vom, gjerne med noe av de andre typene av samme produsent. Evtuelt kan det blandes inn rått kjøtt, kylling, hjerte etc, og noen ganger fisk. Stort sett kun ferske og rå produkter. 

Og drikke er superviktig. 
Vi har drikkeautomat med vann, og er strålende fornøyd og drikker mye mer enn ved servering av vann i skål. Anbefales!
Vanlig melk drikker vi ikke, da jeg reagerer på laktosen i vanlig melk. Men noen få ganger kan det være godt med kattemelk.

Og selv etter en dag på "jobb", så kan jeg gjerne ta en tur i Tigerskogen på jakt etterpå, full av energi.
Det er et godt tegn på overskudd og nok hvile.
Jeg  kommer til og med inn midt i musejakten for en  Eukanubalunsj, før det er ut igjen på ny jaktrunde.


"Uten skikkelig mat og drikke, fungerer vi overhode ikke!"

Mjau fra
Jesperpus.


-sponset-

Søndagstur og vannkokemonster.

I dag, selveste søndagen, fikk mor sove 1 time lenger. Men det var bare fordi Kasper forsov seg.



Han ble nemlig en liten makk i går kveld og ville ikke legge seg.
Så da gav jeg han fart gjennom pusongehuset, så både mor og far våknet.

Duker, stoler og noe vinduspynt fikk kjørt seg, da  flyttebyrået, Kasper Jespersen tok affære.

Jeg "jaget" Rakker'n, ned av loftet og rundt i kjøkkenet og stua, over og under det som måtte sto i veien.
Med krøll på halen og full fres gikk det unna.  Før han fikk nok og stakk opp på loftet og til mor, skikkelig andpusten.

Mor og far trodde det var elefanter som galopperte opp lofttrappen. Så de var lysvåkne begge to og satt i sengen når vi kom stupende over dørstokken gjennom luften og landet mykt midt i sengen.
Jeg først og Kasper flaksende andpusten etter.

Men han var jo selvsagt så sliten i småpotene sine og fikk ikke god nok hoppsats på dørstokken og klarte ikke å fly helt til sengen, men på landet akkurat på sengekanten, der hang han i to sekunder. Før det kom ett dunk i golvet. 

Mor ropte på han, så kom det opp to spisse øretipper over sengekanten igjen, som garantert hadde hørt knitrelydene i godis posen.
En godbit og marsj i seng, freste jeg til han. nå var det nok og Go natt.
Sliten, gjorde tassen som han fikk beskjed om.

Iallefall, søndag kom. og jeg fikk vekket de andre.
Frokost og jeg dro ut på tur. Alt som vanlig uansett dag.

Det er det jeg liker best, rutiner og faste ting. Men jeg takler greit utfordringer også. 

Noen timer ute, så stikker jeg alltid hjem, og Kasper venter som vanlig på meg.
Og i dag hadde han blitt skikkelig redd vannkokeren på kjøkkenet.



Mor skulle bare lage vann til turen vår, og det blir en slik fresende kokelyd inne den ,som Kasper trodde var ett vannkokemonster.
Og stakk som lyn ut av kjøkkenet, men han stakk ikke å gjemte seg denne gangen, løp bare rett utenfor kjøkkenet



Mor startet vannkokeren sikkert Pusen ganger, og Kasper må fortsatt lære seg at alle slike ting ikke er skummelt. Så tilslutt var han på kjøkkenet mens vannet kokte og han turte å  undersøkte vannkokeren tilslutt.



Så i dag lærte han at det ikke finnes vannkokemonster på kjøkkenet.
Og godbitene kom serverende med vannkokeren til og med.

Så var det tur!



I dag skulle vi gå på langtur, altså mor og meg.
Kasper sitter for det meste i sekken, oppå sekken eller dingler på magen til mor.
 
Og han lært at det er varmest å sitte hos mor, så tror han gikk ca. 4.62 meter i dag, før han klatret opp til utsiktplassen hos mor. 




For det er det han gjør nå, klatrer opp på mor av seg selv.
Og det gjorde han i morgen på kjøkkenet også.
Da hadde ikke mor på seg vinterbuksen, sånn bare for å ha det nevnt.

Når vi hadde tasset lengre en langt, møtte vi på ett par elger midt på stien vår.
Jeg satt lenge å stirret på dem og småknurret litt. Og da ble elgene så redd tigerblikkene og knurrene og la til skogs så vi kunne fortsett turen vår.
Kasper satt oppe på sekken, gjemte seg bak hodet til mor, så tror han ikke fikk med seg heltedåden min - dessverre.

Etter hvert begynte det å snø ganske mye, og da måtte Kasper bare gjemme seg innafor jakka til mor, han har jo bare sånn babypels.
Han trenger slik ullvangpels som meg han, men det får han vel etter hvert.
 




Snart kom vi fram til ett skjul, hvor vi spiste litt mat, og godis.
Og tok en real runde med pelsstell.





Men det var i grunn bortkastet, fordi jeg orket ikke å gå mer, og ville slappe av, så mor åpnet sekken så resten av hjemturen lå jeg langt nede i sekken å sov. Mens Kasper og mor tuslet og skravlet videre hjemover.  
Kasper var mest bekymret fordi han ikke så meg, og majuet flere  ganger etter meg.
Men jeg svarte ikke, for jeg ville ha sekken for meg selv, og det viste mor.

Kanskje han trodde de var gått i fra meg ved skjulet.

Når vi kom frem til bilen, blei han plassert i buret sitt og sekken kom inn i bilen. Og jeg krøp ut av sekken, skal du tro han ble både stor i øynene og glad på samme tid.
Jeg var ikke så langt borte som han trodde, bare en litt hemmelig gjemmeplass i sekken.

Vi dro hjem.
Kasper måtte være inne slik at babypelsen fikk tørke, mens jeg dro ut på tur i tigerskogen min. 
Når jeg kom hjem etter en kort tur, satt det en orange vinduspynt å ventet på meg.





Så da har vi vel egentlig sove for det meste utover kvelden i dag, men har trent på noen museøvelser også, tilfelle musekurs 4 plutselig starter, da må han være klar.





Snipp Snapp Snute, så var søndagen over.
 


SøndagsMjau fra
Jesperpus.

 

 

 

 

En helt vanlig lørdag hjemme.

Siden det var langtur i går, skulle vi ha en rolig dag hjemme i dag.
Men det var igrunn verken jeg eller lillebror helt enig i.

Klokken 05.00 vekte jeg brorsan som nå ligger for det meste å snorker hos mor om natta.
Men heldigvis er han verdens mest morgenkvikke pus, og er våken på ett øyeblunk når jeg vekker han.



Mor er det litt verre med, der trengs det større kraft til for å få henne opp.
Klokken er jo passert 05,00 allerede og vi er mange minutter forsinket.

Jeg får Kasper med meg, dobbel så effektiv vekking. Jeg plassere meg på taket av hybelen min, mens Kasper kryper inn i 2.etasjen. Så lager vi små mjauelyder til mor slår på lyset.



Om hun da ikke kommer seg opp er neste steg å  hoppe på henne og gjerne fortsette å stirre intens så hun ikke klarer å sove.
Hun kjenner nok 4 stirrende øyner som stikker gjennom dyna.

Kasper er lett til å få til å hoppe litt rundt på mor, bare sier det er noe under dyna som røre på seg, så hopper han rundt å prøver å fange alle bevegelsene. Og da er det ikke lenge før mor gir etter og står opp.

.

Alltid når mor står opp, får vi servert frokost og får en trivelig stund sammen, alle 3.
Det er det som er det beste med helg, at man har så god tid.
Når det begynner å lysne får jeg lov til å gå ut, mens Kasper er inne å slapper av. 

Det tar heldigvis ikke lange tiden før jeg har fått tak i en skikkelig frokostmus nede i Tigerskogen. Storfornøyd løper jeg hjemover med musebartehår ute på den ene siden av snuten min og en lang musehale ut av den andre siden av snuten min. 

"Flappflapp" inn kattedøren og Kasper står parat til Museleksjon 3. Han har nemlig ikke turt å sette tennene i en skikkelig mus ennå.
Har bare snuste så vidt på den forrige jeg kom inn med.



Kasper pinglepus skvetter når musen rører på seg, nesten som far. Forskjellen er bare at Kasper er pusestille, mens far sier alltid styggord.



Kasper skulle få lov å hilse på Morten musemann, og da skjedde det en typisk amatørpusefeil. Musen gjorde ett hopp mot Kasper, og pyseKapser hoppet unna musen. Så da strøk Kasper på musekurs nr 3. Man hopper aldri unna en mus.

Før jeg fikk klappet kloa i han, stakk Mortenmusemann under kjøkkenbenken. Og det er jo ikke særlig populært.

Vi ble sittende på utsiden av den lille mikroskopiske glippen og bare kjenne duften av den rømte musefileen og den fornøyde muselatteren som laget ekko i hulrommet under benken.



Da måtte vi sett i gang Krisepuseplan 1, musen måtte fanges før den gjorde ugagn, eller at de andre i huset merket hvilken tabbe som hadde skjedd.
Det var jo ikke første gang jeg har iverksatt større krisemuseaksjoner her de siste månedene her.

Jeg trenger ikke å tenke over hva som skal gjøres. Det er bare å hive seg rundt å finne musefella.
Plassere en dæsj Nugatti strategisk på fella. 
Nugatti skal være spisende og musene digger det, men ærlig talt så ser det mer ut som noe som allerede har vært spist.



Så er det bare å vente og vente og vente og vente.
Kasper har jo ikke tålmodighet, men akkurat nå klarte han å holde seg i ro lenge nok til at vi hørte fella smakk igjen.

Og vips satt Morten i fella, nugatti er tingen. Krise avverget før den ble oppdaget.



Strakk poten under og dro frem musefelle med fangsten.



Kasper var skikkelig imponert og har hadde sittet i ro nesten i en halvtime. Skikkelig musehypnotisert tror jeg.
Men kanskje han lærte at det noen ganger er det lurt å ha tålmodighet.



Siden musen var helt død, fikk han lov å prøve seg litt på nytt i musekurs 3, denne gangen rømningssikker mus.

Han hadde iallefall ikke fått museskrekk og nå ga han den en skikkelig poteklask som jeg hadde lært han på musekurs 2.
Men tok musa med meg ut, det ville være juks å drive på slik.
Han skal få ett nytt forsøk en annen dag. Garantert!



Kasper ble iallfall sliten av å være på kurs og gikk å la seg i kurven sin. Mens jeg dro ut en tur til.

Tasset en tur ned over i nabolaget, og fant en åpen dør som jeg stakk innafor. Selvsagt kom eieren hjem, så jeg gjemte med under noen planker og annet rot langt inne i rommet. Men plutselig ble døren låst, og jeg, innestengt igjen. 

Hjemme lå lillebror å sov, og når han våknet begynte han å lete etter meg, og når han ikke fant med begynte han å rope på meg. Men hverken han eller mor fant meg inne.
Mor så på klokken at jeg hadde vært ute i mange mange timer. det bruker jeg aldri å gjøre uten å komme innom en tur å mjaue "hei" om dem er inne.

Så Kasper og mor kledde på seg og dro på leiting. 


Kasper forbi hestene, eller han vet ikke at det er småkompisen våre. Han tror det er gigantiske katter og freser til med. 
Men jeg var nok ikke hos hestene i dag.

De var tilogmed hos kaninene å leitet etter meg. Kasper trodde dette også var katter så han måtte frese litt til dem også. Dem bare stirrer på han og skjønte heldigvis ikke så veldig mye. 


Lenger bort fant de meg innesperret, og Kasper mjauet skikkelig høyt og ble veldig glad da de fant ut hvor jeg var.
Han hadde nok vært skikkelig engstelig.
Hilste på han flere ganger før han ble fornøyd ( Se klipp i videoen)



Siden vi alle var ute nå, og været var passe fint, ikke for kaldt fikk Kasper være med meg på en tur i Tigerskogen.
Det ble hans første tur der. 
Litt mørkt og skummelt noen steder, men siden mor er med hopper han bare opp på skuldrene hennes og får full oversikt. 











Han har jo bare babypels ennå og den tiltrekker seg snø, og han klarer heller ikke å holde halen godt nok opp, og går å drasser den ned i snøen så har ser ut som den slasken når han kommer.
Må nok ha ett kurs i pelsstell også, for han har laget seg masse unødvendig arbeid med pelsstell. 




Kasper får iallefall masse trim, og klatrer både over og under trær.

Og noen ganger gjemmer jeg i skogen, men han er ikke så flink til å bruke sansene sine ennå, så det er nok, at han ikke ser meg.

Han glemmer å bruke lukte sansen og hørselen for å finne meg. Han bare sladrer og løper til mor.  
Og selv om jeg sitter noen få meter fra han, for eksempel bak et tre, finner han meg ikke.

Nesten hjemme er det full aktivitet på fuglebrettet. Og da våkner Kasper, øynene blir så store at dem nesten spretter ut av hodet hans.
Og han skjelver like mye som første dagen han kom til oss. Men nå er han ikke redd, bare i ekstase, så nær all pipsen, som han studert fra stuevinduet.


Han prøver seg til og med på en liten klatretur, men med de små klørne klarer han ikke å komme seg så langt.

Dessuten blir han så distrahert av alle fuglene at han glemmer å klatre men blir bare hengende på treet.



Nå hadde jeg vært ute lengre enn nok og mjauet til mor at jeg ville inn.
Hun måtte gå å hente Kasper for han hadde ikke tenkt seg inn fra fugle-universet sitt.

Det var nok uteliv for i dag.
Vi begge to trengte en god middag og en ekstra lang middagslur.




Lørdagshilsen fra
Jesperpus.



 

Første skitur med Kasper i dag

De siste dagene, har bare vart helt vanlige. Kasper leker inne, med de tobeinte og jeg er ute på musejakt.

Har selvsagt levert noen muser inne til Kasper, med det skal jeg dele med dere en annen dag.

Kasper har noen aldeles merkelig sovestillinger, kan jo nesten ikke se att fram på han. Men han ligger iallefall i den ene kurven og jeg får ligge i den andre, stort sett i fred.
Må benytte sjansen å sove når han har sloknet.





Ellers begynner han å bli en dyktig godissnoker, og det synes jeg er helt knall.
Da kan jeg bare sende han avgårde på tokt, så kan jeg skylde på han når godisbitene ligger spredd utover gulvet.

Men som regel har vi jo spist opp alt, men han har ikke helt forstått at man skal bare hente slike gode godisposer. Noen ganger henter han slike jeg ikke liker, og da får han ta all skylden selv.

Men problemet er jo at han ikke alltid tømmer posene utover så vi kan dele. Han er jo så liten at han kryper inni alle posene å spiser alt selv.
Men så mye som han spiser, så er det nok ikke mange dager før det der tullet, blir satt en stopper på.

Man må jo dele på godene man stjeler.



Fast kveldstrim til mor og kasper er fang musa. da løper dem som gale rundt.

Og da må jeg jo hive meg med å vise hvordan man skal fange mus, og ikke la den slippe unna. Tviholder på musen så mor ikke klarer å løpe, men står å spinner på kjøkkengulvet når hun skal prøve å dra på en skikkelig tiger!.

Kasper stopper opp, og bare ser og lærer.
Men han er jo så lett som en musefis, og har ikke sjanse til å stoppe hverken mus eller mor.
Men han får iallefall masse trim.
 




Endelig ble det tid for skitur, og Kasper skulle få lov å være med.

Ikke fordi han skal gå så mye, for han er ikke så flink nok til å gå riktig, for å gå på tur med ski. Skitur er kun for ekspertpuser nemlig.
Men han skal lære seg å sitte på sekken, og holde seg fast der.
Han skal bli vant til lydene som skiene lager og fortsatt lære å slappe av når vi har pause i sekken.


Kasper må sitte i buret bak i bilen nå og det er han ikke helt fornøyd med. Nå er det litt majuing og han synes veldig synd på seg selv.
Noen ganger vil jeg sitte sammen med han i buret og andre ganger maser han så fælt at jeg overlater sutringen til mor.

Men det er aldri når vi skal hjem, da sover han som en stein. Mor holder han litt i poten så synes han det er kos og er rolig. og ikke syter så fælt.



Siden han er veldig glad i å dra på tur, får han lov å gå litt først. Han bryr seg iallefall ikke noe om skiene og lydene dem lager.
 




Jeg går først, langt foran de andre to.

En helt ny plass langt inne på fjellet, ingen skiløpere eller hunder i sikte så det er bare å gå på.
Men det går ikke så fort når Kasper er med, han skal jo gå i sikksakk alle veier.

Og han går ikke lenge i snøen før han synes det begynner å bli kaldt og har funnet ut at mor kan brukes som klatrestativ.
Han tar bare tilfart og hopper opp på mor, og klartrer resten opp til han er oppe på sekken.



Lang der borte er solen, det er den som er målet i dag.

Målet til Kasper var å lære seg å sitte på ryggsekken, det kan være litt vanskelig og holde seg fast.
Men han er så liten at han har jo rene dobbelsengen oppå sekken.
Og han hadde ingen problem med å klore seg fast når vi travet innover skogen, i svinger, oppover og nedoverbakker.

Også har han veldig god utsikt, så han storkoser seg.

Møtte noen skiløperer og noen hunder, da løper jeg til mor.

Hun løfter meg alltid opp, så da satt vi der, to katter på sekken. Og ingen hunder som oppdaget oss.

Aldri godt å vite hvordan disse hundene er, og flere ganger har jeg blitt angrepet av løsehunder. Så vi tar forholdreglen med å sitte på sekken så vi kommer oss forbi uten noen trøbbel.



Men det er ikke så godt å dele på den lille plassen, så jeg hopper ned når løypa ser trygg ut igjen, og traver fornøyd bortover pusongeløypen som er helt nylaget.
Etterhvert kommer solen frem mellom alle grantrærne, og det minner meg på at det kanskje ikke er så lenge til våren. Kjennes nesten slik ut, for blir fort litt varmt å løpe så mye med all pelsen min.

Den er nemlig skikkelig fluffy, eller som mor kaller meg, en vrengt polvotte.
Det tror jeg er en ekstra vakker og fluffy katterase nemlig. Da blir jeg skikkelig stolt og løper med halen rett til værs.



Jeg må ha noen pauser underveis, å kjøle meg ned, potene er så varme at snøen smelter der jeg sitter nemlig, så varm er jeg.

Dessuten er det jo ganske mange oppoverbakker, og da kan du bare tenke deg for en jobb jeg har som må dra på mor og Kasper.
Det er skikkelig styrketrening!



Oppe på fjellet fant vi en solfin plass å hadde en ordentlig pause.
Kasper var nok ganske sliten, for han var snar å krype ned i sekken for å hvile.

Det er mange inntrykk for han å være med på skitur, og i dag var det ikke spesielt kaldt heller så han fikk sitte masse på sekken å se og lytte på alt som er rundt han.
 






Vi begge hadde en liten dupp i solskinnet,  mens den eneste lyden vi kunne høre var lyden av bålet som knitret og pusten til mor som satt og nøt utsikten.
 


I dag var ikke varmeflasken med en gang, tror han ble varm nok med å gjemme seg inni min pusongepels og inne mor sin ullgenser.

Men han sov så godt at han ikke kunne sitte på sekken på hjemturen, da hadde han nok fløyet av sekken, sovende i første sving.
Så mor hadde han innefor jakken ned alle bakkene, så vi ikke skulle miste han i farta.

Da ble det jo rikelig plass til meg på sekken.





Kan og fortelle at det ikke var mye mjauing i bilen på hjemturen, Kasper sov nesten før vi fikk igjen burdøra. 



Og siden jeg hadde løpt så mye og vært skikkelig flink, ja Kasper da også vært flink, så klarte jeg å mjaue med til en butikktur, var jo tross alt helg nå og synes guttaboys fortjente noe skikkelig godt.



Kasper våknet selvsagt når mor var inne i butikken, og jeg måtte bare forsikre han om at jeg hadde god kontroll på bilen
Mor var bare en snartur i butikken og handlet helgegoodis til oss. 




Deler med dere en vidersnutt fra turen i dag.
Der får dere se bittelite glimt av Kasper på sekken og når han klatrer på mor, og en masse av meg selvsagt.

br />
Hilsen fra storebror og skiløper'n
JESPERPUS

 

På reisepote for første gang med Kasper.

I dag skulle Kasper få debutere på reisepote med meg, og skulle jeg vise litt om hvordan det er å være på viktige pusemøter.



Det er viktig å trene på å reise, slik at vi får tid til å lære at det er en hyggelig måte å komme seg frem på.
Men også at vi er trivelig reisefølge for de andre reisende, og at de vi reiser med synes det er trivelig å ha med dyr som passasjerer. 

Kasper er jo fortrolig med å kjøre bil allerede, så da kan han få lov å gå videre til neste trinn, togreise!

Vi kommer helt sikkert til å måtte reise en del fremover, så da er det bare å hoppe i det. Vi har ekstra god tid i dag å legge tilrette for Kasper, så han skal ha en så fin og avslappende dag på tur som mulig.

Målet er at han skal forholde seg rolig på sete, føle seg trygg, slappe av. Treffe ulike mennesker. Oppleve mange ulike lyder og lukter og det viktige - kunne spise og sove på andre plasser, selv i fremmede omgivelser.

Klokken 05,00 vekte jeg de tobeinte, greit å ha god tid å ordne seg før reisen.
Selv om Mor mente at altfor god tid ikke var nødvendig, men jeg sto på mitt.


Jeg og Kasper var som vanlig først ferdige, og satt tålmodig og ventet ved døren.

Tja altså om Kasper sitter rolig mer en 2 sekunder, så er han tålmodig.


Men han begynner å skjønne at når selen er på, skal vi sitte med døren å vente, slik at mor får med seg alt pikkpakket vårt.

Vi har med:
- To poser sand
- Tørrfor og våtfor
- Matskåler 
- Vann
- De beste godisen, vi liker nemlig litt forskjellig.
- Noen leker til Kasper.
- Reisebagen min, og en ryggsekk, så i tilfelle Kasper vil være i bagen og jeg blir litt lei av han, så kan jeg slappe av i sekken i stede.



Siden det er aller første turen, og det er mange og høye lyder, så får Kasper sitte innenfor jakka til mor, og kan søke trøst og gjemme seg litt der.
Mor var nemlig redd for at det kunne bli for masete for meg om Kasper ble for urolig.
Så fikk jeg slappe av i bagen min.



På toget var det ganske full med folk, men jeg har bagen min og har alltid eget sete, men Kasper lå hos mor og slappet av.
Jeg bare tittet på han med smale øyner, gjespet og vasket pelsen min, så fikk han se at det er bare å slappe helt av.

Og alle lydene fra toget og alle menneskene som snakket, var ikke noe å bry seg med.






Vi var så vidt passert neste stasjon, før han slappet helt av og småduppet. Hver gang det kom en ekstra lyd fra toger, åpnet han bare øynene, kastet ett blikk ned i bagen til meg.

Men han fant fort ut at det var helt normalt med ulike lyder her, og lå i fanget til mor og småduppet hele turen til Oslo.
Mor spiste tilogmed frokosten sin med skinke uten at han fikk det med seg, bare noen smuler i pusongepelsen hans som avslørte at vi hadde delt litt på skinkefrokosten uten at han merket det.

Nå hadde han hørt så mange lyder at han tilogmed på togstasjonen turde å titte frem blant alle togene.
Og folkene som løp alle veier, som om den skulle på musejakt hele gjengen.



Og så taxi, men der er jo akkurat som å kjøre bil hjemme.
Kasper hadde mest lyst til å komme ned i bagen, men jeg breiet meg godt ut, slik at det ikke var nok plass til han nå.
Men så var det bare snakk om noen øyenblunk lang biltur før vi var fremme.



Først hadde jeg ett viktig pusongemøte med mange koselige damer som jeg synes er stas å møte, og jeg kunne stolt vise fram min lillebror.
Synes han var modig som hilste på mange fremmende mennesker, men så er de veldig hyggelige og vant til kattepuser.
  


Kasper synes det var litt skummelt på en fremmed plass, men fikk gå løs,og holdt seg ved sekken og bagen på gulvet.
Gikk litt rundt å mjauet, før han ville opp på fanget til mor.  

Og det er jo flott, når han følte det var skummelt så oppsøkte han mor, for å være hos en han kjente og følte seg trygg. Ikke bare gjemme seg bort som han gjorde før. For han fant ikke meg, jeg var jo tross alt opptatt med viktige ting og pelsstell. 

Men når jeg var ferdig, tasset jeg bort og la meg på stolen ved siden av mor og Kasper, så kunne han se meg og slappe helt av.



Kasper ble beroliget av at vi begge fortsatt var sammen, og det gikk det ikke lange tiden for han småsov på fanget til mor.



Kasper fikk til og med prøveligge en egen møtestol, og han hadde absolutt vært snill lillebror på møte.
Ikke noe stress, urolig eller mas, men ventet og slappet av helt tålmodig.

Tenkt at Kasper faktisk kan være så tålmodig og være med på voksenpus møte!



Så var det ny taxi til nytt møte, Sjåføren spurte hvor vi skulle, og Kasper majuet kjapt tilbake hvor vi skulle.
Men tror ikke Kasper var helt til å stole på, så mor måtte rette opp svaret hans så sjåføren ikke kjørte til feil plass.
Hadde vi fått viljen vår, hadde det blitt til nærmeste dyrebutikk på shopping.




På neste møte var Kasper like flink og tålmodig. Han hadde skjønt at puser har møtestol som vi kan slappe av i.

Så satte vi snuten hjemover og på toget en gang til. Og med det samme vi kom inn på toget, og mor hadde plassert seg i togsete, kom jeg på at jeg måtte på do, så da måtte vi inn på ett knøtt lite do og ordne med pusongedo.



Så mens toget tuslet hjemover fikk jeg gjort det jeg. Og Kasper fulgte nøye med på hvordan en ekte reisepus, fikser do-besøk. 



Siden Kasper hadde vært skikkelig flink i dag, mye mer en forventet, så sleiket jeg han på snuten og lot han komme ned i baggen min på togturen hjemover.

Og han var ikke vanskelig å be akkurat, på ett blunk hadde han funnet seg til rette.
Og bare fordi han ble så glad, så fikk jeg en liten pelsvask av han.

Han boret hodet sitt inn i pelsen min og brukte stompen min som hodepute og malte i vei bak meg oppi bagen.
Stor fornøyd!
Tror det var den beste belønningen han kunne få etter en slik dag.



Og han sov hele veien hjem.
Både sliten og fornøyd.

På en dag hadde  han lært en hel masse nye ting, og han hadde fått være med meg en dag på min jobb.
Er jo viktig å lære han tidlig opp så jeg kan bruke han som vikar, sånn i tillfelle jeg for eksempel i musejaktsesongen skulle være opptatt med viktige jaktposter i Tigerskogen.



Endelig fremme i egen bil, og egen sjåfør.
Da er jeg ferdig med bagen iallefall. Nå vet jeg at det ikke er lenge før vi er hjemme.


Vel hjemme og ett godt tegn på at Kasper har taklet dagens utfordinger på strak pote, er at han straks han er innafor døra, sjekker ut leken og godisen fra shoppingen.






Og løper rundt med ballen. Han er iallefall ikke utslitt.
 
Så da har han fått sovet godt, selv med mange lyder, og det var jo et av målene med turen i dag.
Og oppført seg pent, akkurat som jeg bruker.

Mor har gitt meg ekstra godiser i hele dag, som takk for at jeg har hjulpet til med Kasper og vært eksemplarisk snill og tålmodig med han. 
Ett godt forbilde rett og slett, sa hun.

Det er noen ting som jeg er dyktig på nemlig, det er kattespråket. 
Jeg har vist Kasper med smale øyner, gjesping, pelsstell, liggende med magen mot han i avslappende stillinger, rolige og avslappende bevegelser at alt det vi har opplevd i dag er helt normalt, ingen stress på noen vis.

Det er det mest effektive måten å fortelle han om riktig adferd, samtidig som jeg har vært i nærheten av han nesten hele tiden, så han ikke skulle føle seg alene.





Hilsen i dag fra
en veldig stolt storebror,
Jesperpus!



-sponset produkter-
 

Ubrukelige Katteseler

HEISAN!
Får ganske mange spørsmål kattesele, har heller ikke rukket å svare alle.

Det første jeg kan mjaue om er at skal du kjøpe sele til katt, ikke kjøp "vanlige" katteseler, men modeller hundeseler passer purrfect til katter.
Det finnes noen få katteseler som har samme utforming som en hundesele, som også er helt supre å bruke.

Men seler som ser slik ut, tynne reimer rundt hals og mage, annonseres som typisk kattesele! -ikke kjøp.



- Så fremst du ikke skal gå tur med en flaske da! Da er selen purrfect!



- De er ikke annet en vond å ha på seg og bevege seg i. Og låsen går ofte lett opp.

Vi katter går ikke like pent som mange hunder, rett ved siden av eieren sin.
Vi går litt foran, litt bak og litt til siden. Hopper litt hit og dit.
Da må vi ha en sele som er anatomisk laget for bevege seg i alle retninger, uten å være ubehagelig.

Halsbånd er heller ikke egnet til å gå tur med, for katter!.

Vi katter har veldig dårlig med muskler spesielt i hals og nakkeregion, en lang, slank og lekker hals uten store muskler.
En katt som flyr litt frem og tilbake, hopper og spretter med halsbånd eller en slik type kattesele,(eller dårlig tilpasset sele) vil det gi rykk i halsen og over tid blir det vondt. Kan til og med gi skader på muskulaturen eller klemme på luftrøret.

Disse katteselene kan også gi ubehag over magen av samme årsak. Og magereimen må ikke være for løs, stram eller sitte for nært frambeina, slik at den hindrer normale bevegelser eller lager gnag bak albuen på forbena.
Her er veldig tynn og ømfintlig hud med lite pels, som det fort kan bli ømt eller gnag på.

Pass også på at spenner, sømmer på halsbånd/sele, ikke er for store, eller ubehagelig å ha på. 

Det vil gjøre at katten forbinder selen med smerte og turen blir bare utrivelig for pus.

Katten må ikke ha floker i pelsen, iallefall ikke der halsbånd og sele ligger. 

"Alle" dyrebutikker, og leverandører har slike seler -  "Flaskeseler".

Det er ikke uten grunn det ikke selges mange slike til hunder, så hvorfor skal vi katter gå med slike?

 -Vi fortjener å ha like gode og behagelige seler som hundene!

Og HUSK:  en katt skal aldri dras liggende i en sele, den skal gå for egen vilje og ønske med positiv belønning og ros. 




Skal fortelle mer om selene jeg selv bruker og hvorfor jeg bruker dem i en annen blogg ganske snart.

Ellers i dag har jeg vært ute nesten hele dagen i tigerskogen. Været har vært perfekt for å være ute, ikke for kaldt og ikke er det så mye snø i skogen.
En mus ble det også!

Kasper har vært inne. Kjedet seg sikkert litt, men han har fått leke masse i dag.



Mor har en lang tråd  som hun løper rundt med, og Kasper løper etter.
Da blir han vant til masse bråe bevegelser, action og plutselige lyder.

Og han har funnet seg en yndligsleke, en blå liten sprettball, den går han å bærer på hele tiden.
Mor får låne den litt om hun lover å sprette den, så han får løpe etter den og fange den, med skikkelige hopp og sprett.
Bra trening før neste planlagte musekurs!

Og nå er vi begynt å leke som skikkelige brødre, ordentlige basketak på gulvet og full fres.






Mjau fra
Jesperpus

 

 

 

PUSlerier på en søndag.

Først vil vi, jeg og lille Kasper, takke for alle delinger og utrolige hyggelige tilbakemeldinger.
Vi rekker ikke å potetrykker liker på alle, men de blir lest og vi setter stor pris på engasjementet
.

I dag har vi bare Pus-let rundt.
Søndag eller ei, tidlig oppe, frokost og flappflapp ut kattedøren min på inspeksjonsrunde ute.

Mens mor og Kasper fortsatt trener på kontakt.



Han kan leke og rulle rundt med den smidige pusongekroppen i alle akrobatiske øvelser som han kan, oppå fanget til mor.
Og det går fremover og nå er han ennå mer kosen enn noen ganger før.


Og en annen ting som skjedde i dag, var at han ble redd oppvaskmaskinen.
Mor åpnet døren, det var nok til at han spann ut av kjøkkenet og helt ut på vaskerommet, så det luktet svidd i hele kjøkkenet etter klørne som freste bortover parketten. 

Om han ble redd for at mor endelig skulle gjøre kjøkkentjeneste, eller at det så ut som døren holdt på å angripe han vet jeg ikke.

Mulig han trodde at det kom ut ett vaskemaskinmonster som kom til å sluke han hel, med hud og hår.
Men slik er det med hjemløse katter, de er på vakt mot det aller meste, til enhver tid.

Mor hentet han og tok på sele og bånd. Da måtte han komme på kjøkkenet å lære seg til at det er ingen monster i oppvaskmaskinen, og døren er helt ufarlig. Det eneste som er farlig med oppvaskmaskinen, er om det ikke virker.
Eller det vil si at da er det mor som blir utilregnelig, og ubrukelige oppvaskmaskiner forsvinner fortere ut av kjøkkenet enn Kasper iallefall.

​Jeg kom akkurat inn til seansen, "bli venn med oppvaskmaskinen".

Det som er viktig når han blir skremt, er at han får finne ut med engang at det ikke er skummelt. Med bånd og sele, fikk han ikke til å stikke av, men måtte se at døren åpnet og lukkes mange ganger.
Etterhvert så kom ballen hans frem oppe på oppvaskmaskindøren, så Kasper skulle blir nysgjerrig å komme helt bort og oppå. Og da fikk han godis selvsagt.





Da fikk han snuse og kikke ordentlig, ingen monster i sikte.


Jeg satte meg jo helt borte ved oppvaskmaskinen så han kunne se at det var helt ufarlig. Men han ble jo mer opptatt av meg, og så ukonsentrert at jeg måtte dytte han bort flere ganger.

Men i dag iallefall er han ikke mer redd for oppvaskmaskin!

Etterpå ble det bilkjøring, det gjør vi nesten hver dag. Nå er buret hans flyttet bak i baksetet, der det skal være, siden han er blitt så flink og avslappet.
Litt mjauing ble det, men bare noen meter, så la han seg ned tilslutt og småsov.

Vi hadde en liten rastepausen på fjellet og strekte på pusongepotene i kveldsolen. Dagens siste solstråler.



Vel hjemme gikk Kasper inn for å sove, mens jeg dro ut på musefangst.

Og jammen ta dro ikke mor og far ut på rækk i nabolaget. 
Jeg snuste meg etter bilsporene.



Fant bilen og fulgte fotsporene til ytterdøren, mjauet høflig, men høyt ved ytterdøren, siden jeg ikke rakk på med potene mine til ringeklokken.  
Det gikk ikke lange tiden før døren ble åpnet, og jeg fikk komme inn, trampet med strenge poter bort til mor. Måtte jo spørre mor og far om dem hadde lov å bare stikke av når jeg var på musefangst, uten å avtale slikt på forhånd.

Mor kom ut og sa de var på tur hjem, så jeg ventet litt til så løp jeg og mor hjem sammen. Greit å følge med dem så dem holder seg hjemme. Jeg får jo ikke dra på ræk i nabolaget, og da kan jo ikke dem heller gjøre det.
Fikk iallefall mor hjem fortere enn svint!


Når jeg endelig hadde fått hele flokken hjem i pusongehuset, ble lille Kasper glad for alle var hjemme.
Igrunn vet jeg ikke om han fikk med seg at mor og far stakk av.
Men likså greit, slik at de ikke lærer han slike uvaner!

Mor skulle ta noen bilder av oss, men pelstassen snudde enten rompa til kamera eller var helt inni linsa med snuten sin.
Gjorde i grunn alt annet enn å sitte i ro, så jeg ble helt matt.
Tror at når han blir ferdig med musekursene sine, må han på fotokurs også. Men ett par bilder ble det!






Det var litt om våres dag, gjort litt av hvert rett og slett.


 




Søndagshilsen fra
Jesperpus og Lillebror!


 

Lørdagstur

Den der lille tassen begynner å bli veldig husvarm, i går kveld løp han  før meg og kuppet kurven min, og ikke pokker at jeg klarte å true han ut av den heller. 

Så mor hentet en annen seng til meg.


Og hva tror du skjedde da?  
-Jo da skulle han ha den sengen også selvsagt.

Nå var han jo kommet ut av kurven min, så da kunne jeg liksom gi han litt fart. Og løp etter han rundt sengen til Mor, så gulvtepper glei i fint bortover, som surfebrett til katterpuser i racerfart.
Kasper var storfornøyd med å få litt leketid, men mor var mindre fornøyd og mente at det var natt og tid for søvn.

Men først skulle jeg jammen slite ut den tassen så han ikke kom til å klare å krype over kanten på MIN kurv.
For å si det slik så ble det noen rakettrunder i hele huset. Jeg tipper Kasper er den eneste som kan fly ned trappen, og da tar han med seg rotet til mor som ligger på de to siste trinnene før han går inn for en buklanding på ganggulvet og klarer ikke å bremse ned farten før klørne får feste på gulvteppe på kjøkkenet.

Når vi passerte tv-en, heiet far på Kasper fra sofaen, flere ganger, som vi hadde ett skikkelig veddeløp. Manglet bare det norske flagget som svaiet borti sofaen istede for fjernkontrollen.

Men Kasper er jo litt mindre en meg og klarer å ta skikkelige innersvinger rundt sofahjørnet, kjøkkenstolene og gangdøren før han flakser opp trappen til mor igjen. Med meg hakk i hæl.

Opp mot Mor igjen. Da var Kasper så andpusten at han lå i øverste trinnet og pustet ut. Jeg gikk sakte opp til han, og mjauet til han om vi skulle gå på en aldeles liten godis-tokt sammen.

Og det var han selvsagt med på tvert.

Jeg mjauet til han at han måtte liste seg helt pusestille, ellers kom mor til å våkne. Og våknet hun, måtte han late som ingen ting skulle skje, altså bruke bedårende øyner og blikk på mor.
For godisene ligger i skuffen i nattbordet.  Og vi kom oss begge i rett posisjon på nattbordet for å slå til. Men i det jeg skulle få Kasper til å åpne skuffen, så kom lyset på.


Jaja, vi fikk i det minste ett par godiser før vi ble skysset i seng begge to.  Tror tassen var utslitt, for det ble helt stille fra han resten av natten.
 


Lørdag, ny dag og nye muligheter.
Oppe tidlig som vanlig, Siden Kasper hadde mye trening i går på berøring og kontakt, så skulle det fortsette med det i dag.
Mens jeg var ute en liten tur, så drev mor med Kasper.
Han fikk frokosten servert i hånden hennes, og kos med den andre, og masse lek med den lille blå sprettballen, som han løper og henter, når mor kaster den.

Ute var det nå morgensol og ikke kaldt, så da kunne det bli tur med Kasper i dag også.
Og han skulle få lære å sove i sekken vår.
Mor hadde lekt mye med han før turen og det nærmet seg formiddagsluren hans. 

Tursekken ble pakket med ullplatene som jeg bruker å ligge på, og en varm ullgenser som Kasper kunne sove varmt og godt inni.
Og selvsagt en liten varmeflaske.



Mor synes det er greit at vi ligger i sekken og slapper av, så får hun slappe av, spise og nyte turen litt. Og så har vi liksom en plass som er vår hvileplass vi kan søke i når vi blir trøtt eller bare  slitne.

Og Kasper må lære seg og kunne småsove litt uansett hvor vi er.

Vi går ALDRI tur hjemmefra, så vi ikke skal lære Kasper, å gå bort fra huset.

Foreløpig får han ikke en gang gå ut av døren, mor bærer han.  

Vi tar bilen å kjører langt fra pusongehuset, på fremmende steder uten andre forstyrrelser som folk, biler og hunder.
Han synes det er litt skummelt og vil være i nærheten av oss hele tiden .
Men jeg har jo vært på så mange turer, så de fleste plassene kjenner jeg igjen. 

I dag skinte solstrålene gjennom skogen enkelte steder på skogsbilveien vi gikk. Og der solen var, ville gjerne Kasper løpe etter meg i sporet, og selvsagt tråkker han meg på halen!
Og når det ble skygger ville han opp til mor.

Pelsen hans er ikke særlig tykk, så han får ikke lov å gå mye i snøen ennå.


Etter en passelig lang gåtur, fant vi ett fint skogholt hvor solen skinte fint i ett åpent landskap, med god utsikt.

Så rastet vi.

Og jeg vet jo når det hviletid, og var nesten oppi sekken før mor har ordnet den klar.



Hun åpnet glidelåsen nederst i sekken og ordnet klar genseren til Kasper.
Og han var jo trøtt hjemme, før turen, så han var ikke vanskelig å få oppi genseren, i tillegg, så han jo at jeg lå der.
 
Mens  mor henter ved til bålet og kom tilbake var han allerede sovnet.
 








Han lå der og småduppet hele rastepausen.
Kasper første rastestopp, så var han helt rolig og avslappet og lå i sekken med meg og slappet av.

Planen til mor  fungerte helt utmerket.





Her var det full avslapping for alle, før vi skulle gå videre, solen gikk ned bak toppene på grantrærne og det ble litt kjøligere.
 Mor puttet Kasper innenfor jakken sin, siden han ikke var skikkelig våken ennå, så tasset hele gjengen fornøyd tilbake mot bilen.


Hjemme var Kasper med å gi pipsen mat.
Og det dukket opp en drøss med pips som forsynte seg av den serverte maten. Mor og Kasper sto like ved fuglebrettet, og Kasper studerte pips på nært hold for første gang.

Ø­­ynene hold på å ramle ut og han skalv som ett aspeløv av spenning.

Jeg selv dro på musejakt nede i Tigerskogen, mens mor og Kasper gikk inn, så han skulle få hvile etter alle dagens opplevelser.



Hvile er like viktig som aktivitet.
For dem som synes Kasper må være med på mye. Så er det en grunn for det.

Får han ikke nok aktivitet blir han rastløs, og tasser urolig rundt i pusongehuset uten ro i kroppen. Kattunger har periodevis høyt aktivitetsnivå, for Kasper er det ca tre ganger per døgn, tidlig formiddag, tidlig ettermiddag og sen kveld.

Turene blir som oftest først på dagen når han er mest aktiv. Dermed får han ut masse overskudds energi, og er roligere resten av dagen, ingen rastløse vandringer. 



En kattunge som ikke får ut overskuddenergi og rastløshet, kan fort legge seg til ulike uvaner eller få dårlig adferd i frustrasjon. Som urinering på plasser han ikke skal, kloring/markering på uønskede plasser, bare for å få oppmerksomhet.

Da må vi andre i flokken hjelpe han, til å få ut all energien på en fornuftig måte.

I tillegg slipper jeg å få gjennomgå for alle hans utløp for energi. Jeg har jo mine aktiviteter og er ikke alltid like opplagt når jeg kommer inn.

Er han sliten er det også lettere å få nærhet og kontakt med han, enn om han er full av energi og fart.


Men det er  puseviktig å få nok søvn i forhold til aktivitet. Da er det greit å vite døgnrytmen, så man kan utnytte perioden med aktivitet og la han få den hvilen han normalt ønsker. 

Nå er jeg såpass rolig i huset, at noen ganger sovner han bare med å se på meg, og synes sikkert jeg er kan være skikkelig kjedelig iblant, men det har han bare godt av. Noen ganger skal det være litt kjedelig og lære seg å forstå at ikke alltid det passer med lek.

Da kan han bare gå i kurven sin å leke med alle musene han har. Det er lov å finne på litt selv også, for det må han kunne gjøre når han er voksen og skal ut på jakt alene, bruke hode sitt selv.

Jeg skal bare lære han å gjøre det riktig til riktig tid.  Og at han får så masse livsvisdom at han tar de rett valgene utendørs på på ekte musejakt.

Nå er han jo begynt å hente leker, for å vise oss hvor flink han er. Kanskje om ett år vil han gjøre det samme med mus, om han består musekursene mine.

Legger med en video fra dagen. 
Der er det klipp fra turen, og han henter leker, og har med seg leken tilogmed når han spiser, og ser på småpips. 
Og at han er blitt like kosen igjen som han var før torsdag.




Mjau fra Storebror
Jesperpus.

 

Tur og dyrlegebesøk.

Så var det helg.
Viktigste dagen i uka.
 
Sto opp tidlig i dag, og nå er den der pelstassen begynt å våkne så sabla tidlig altså, er redd for det går utover skjønnhetssøvnen min.
Våkner av klynking, og ser bare hode og labber som henger over kanten på kurven min, og så driver han på å peller meg på ørene mine.  
Noe han så vidt klarer å røre, om han står med klørne ute, eller på tå kanskje. Men jeg prøver bare å gjemme meg lenger ned i kurven.
Men da begynner han bare å klynke. Mas-unge!

Så jeg står opp og går å vekker mor, istedet.
Setter meg oppå henne og kvesser klørne på magen, mens jeg maler så høyt jeg bare klarer. Da går det ikke lange tiden før det blir liv i henne.

Så for å være sikker på at hun våkner ordentlig, trykker jeg poten på øyet hennes, hun må jo skjønne at hun må åpne opp gluggene, for å klare å se meg.
Klokken er jo allerede over 5!

Omsider klarer hun å stable seg opp på bena, og jeg bare stryker meg inntil fotene og fotfølger henne ned. Nå er det nemlig frokost.

Frokost blir servert, både til meg og lillebror. Bittelitt pelsvask, før jeg får på meg båndet og flappflapp hopper jeg ut kattedøren og stikker på sjekkerunde i nabolaget.
Hei og hå hvor det går, ikke kaldt engang. Passer potene mine helt purrfekt og labber fort i vei.


Hjemme er Kasper og Mor.
Kasper fikk lite trening i går og det merkes i dag.

Så idag må han trene og trene og trene på kontakt igjen. Hver gang han kommer til mor, vanker det en godbit, og det går i grunn greit.
Men han har ikke så lyst å bli klappet på, så da blir det lek med fjæren.

Mor sitter på gulvet, så hun ikke blir så innmari stor for han. Så må han krype under beina og under armer, ja over alt for å få tak i fjæren.
Etterhvert får hun lov å stryke litt på han.

Så skal mjaue til mor at hun må ikke ha det så travelt, for da blir det fort ekstra arbeid.

Kasper er litt i trassalderen tror jeg, og av og til må det en skikkelig highfive til får å tassen ned på gulvet for tiden.

Noen timer på sjekkrunde ute så kom jeg hjem igjen, morgensola var på tur opp, så purrfekt tur i dag. 




I dag var det såpass mildt vær at Kasper kunne være med på tur. Så på med tur-sele på begge to, og klare.



Kasper var nå ganske tøff i trøya i dag, men han har jo fortsatt bare kortbukser på seg og etter noen meter i snøen, så løper han til mor og vil opp.
I alle fall, da kan jeg få gå i fred, uten at han går å tråkker meg i halen.









Det gjentar seg hele veien på tur, har helt sikkert maur i rompa, og har ennå ikke forstått at den hvite snøen, er like kald over alt.
Så maser han om å få gå ned, så maser han om å få lov å komme opp. Så må mor slipper han ned og løfter han opp igjen like etterpå.

Mens jeg prøver å holde oppe ett vis tempo, vi skal jo tross alt ikke komme for sent til veterinæren i dag.

Kasper er i alle fall blitt en kløpper til å bruke mor sin fot som klatrestolpe, for han vet at oppe i halsen er det varmt og godt, og klatrer seg opp med små tigerklør. Så litt smart er den pelstassen i kortbukse.
Men tror nok at mor må få seg en tykkere bukse, for føttene hennes ser ut som en velbrukt nålepute.





Endelig oppe i halsen for kos, trøst og varme.
I grunn helt greit at han bruker mor til slikt, så jeg slipper å ha han gnikkende helt inni min pels. 
For det har han prøvd seg på, mer en gang, og gir ikke opp heller.



Vi fikk iallefall en lite øyeblikk å nyte solstrålene på, som skinte gjennom skogen, og jeg kan mjaue at nå kjente jeg varmen fra sola, til og med lillebror prøvde å varme seg litt, men tror han synes mor varmer mest ennå.





Så var det tur i bilen til dyrlegen.

Siden pelstassen legger seg ned, å slapper helt av i bilen nå, så må jeg skryte litt av han.
Blitt skikkelig flink nemlig!


Kasper hadde ikke det minste peiling på hva han skulle gjøre nå altså.
Selv om han har vært hos dyrlegen før, så hadde han ikke fått prøve min dyrlege.
Hun stikker nemlig. 

Heldigvis hadde hun ikke gjemt seg bak skiltet, det var åpent, her var det nok ingen vei tilbake.





De hadde til og med satt fram stoler til oss, så vi kunne sitte å vente på, og i tillegg lå det noen halvdaue hunder spredd rundt omkring. 

Fortalte Kasper at de hadde fått akkurat samme svære sprøyta som han skulle få, så i ettermiddag skulle han være vinduspynt sammen med disse til i morgen.
Da skulle jeg komme å hente han hjem. 

Men da ble Kasper skikkelig redd og skjelven i småbuksene sine og gjemte seg hos mor, da jeg murret til han at nå kom veterinæren... 



Jeg var med Kasper hele tiden, men passet på å sende i vei ett par fres til dyrlegen, så kun skulle skjønne at jeg var ikke den som skulle stikkes hverken her eller der i dag. Så Kasper skjønte at jeg passet på alt, og han var i de beste poter.





Veterinæren min er egentlig veldig snill og brukte alle triksene som jeg ikke går på; godsnakk, kos og godbiter.

Kasper oppførte seg aldeles ypperlig, fikk til og med masse kos.

Slik klemming skal Kasper få lov å ta seg av i fremtiden også.
Jeg er jo ikke så fornøyd med damelukt i pusongepelsen min, og dessuten blir det fort masse rot i pelsen.
Bare se på Kasper, så ut som han har vært igjennom en tørketrommel av all kosingen.

Han ble veid, og var ganske nøyaktig 2 kg.



Så fikk han vaksinen sin.

Og han hverken freste eller laget noe som helst lyd, bare lå helt rolig.
Han har jo fått vaksine før, når han ble fanget inn, så dette ble vaksine nr 2. og så blir det 1 gang hver eneste år fremover.

Ellers ble han sjekket fra snute til hale og var frisk som en ekte musefanger.

Litt små nøtter, med de blir fjernet om noen uker uansett.

Det blir det den store nøttefjernedagen.
Gjett om jeg skal være med å se hvordan det foregår. Så nå er det bare å telle ned dagene.

Lurer forresten på om slike dager feires med en skikkelig musefest og kattemelk kanskje. Vi får se, må vel planlegge etter eller annet.


Kunne jo ha majuet forsiktig om hun kunne gitt noe beroligende mot innpåmasete pusonger også i den spøyten :-)


Når vi kom hjem gikk vi på en liten tur til, siden Kasper hadde vært så flink. Og belønningen falt i smak hos han.







Kasper skal jo selvfølgelig undersøke alle hull og groper, tror han fort kunne ha rotet seg bort om ikke jeg hadde passet på han.

Kanskje trodde han at at hulen som han var født i, var her.

Men jeg passet godt på han, får jo ikke lov å tulle seg bort på slike plasser. Men han fikk brukt både hode og kropp med å klatre opp og ned på steiner, bedre enn å løpe rundt på ett flatt gulv.
 
Så når vi kom hjem til pusongehuset, var det en liten kar som sloknet av alle dagens opplevelser og inntrykk.
Da, endelig, kunne jeg få ligge i min kurv i fred.






Jau jau, jeg var ikke før kommet opp i kurven min, før tassen hang på kanten og ville sove oppi min kurv.
Jeg mjauet høyt og tydelig til mor at nå plaget han meg så fikk hun komme å snakke til han.
 


Mor plasserte han i den andre kurven, og jeg fikk ligge i min.
Men han maset seg til å få henne til å skyve hans kurv helt inntil min, for da lovet han at han ikke skulle forstyrre meg.

Han måtte bare strekke seg bittelitt...og da var snuten hans over på min kurv.
Da måtte mor komme å flytte han igjen, ellers fikk jeg aldri sove nemlig.



Men da fikk han beskjed om å holde sin snute i sin kurv, og jeg fikk ha min kurv i fred. 
Sovnet passe fornøyd, og da begynte han å male i tillegg.

Det ikke lett å få middagskvila med en PusQuarna rett ved siden av.



Men, når han omsider var sovnet, fikk jeg ekstra kos og godis for tålmodigheten.
 


Da vet jeg han sover i ett par timer, så best å få meg en hvil selv, for å være parat når han våkner til liv igjen.




Vi mjaues!

Mjau fra støttepus og storebror
JESPERPUS

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits