Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?

Katten min sitter på gulvet å peser, kommer den til å dø nå?
Katten min peser etter å ha løpt litt. Har han dårlig kondis?
Katten min peser etter lek, har han hjertefeil?
Katten min peser som en hund, bør jeg dra til dyrlegen?

Katten min er rar! peser som en hund, burde jeg sjekke det opp?
Fått anbefalt  å bruke feliway, for å roe ned katten min etter lek, pga av at den peser
Katten min løper med munnen åpen og tunga ut, er den handicapet?

Katten min ligger på gulvet, med munnen åpen og peser, får den ikke puste nok?

Har katten min vært for mye sammen med hunden vår, den er begynt å pese som hunden vår etter lek.
Må jeg barbere katten min, den tåler ikke å leke, begynner alltid å pese
Har en helt spesielle katt, den peser etter lek.


​Disse spørsmålene dukker opp i boksen min, etter at katteeiere har lekt med katten sin.
Det er helt normalt at katter peser, eller er andpusten etter lek med fart og løping. Det er ikke noen verdensnyhet i katteverden. 

Men slik er det bare, vi katter blir andpusten og peser for å kvitte oss med overskuddsvarmen. Vi svetter jo ikke slik som mennesker, ikke er vi noen tørstedrikkere som drikker når vi er aktive, som en hund gjør. Men vi peser og hviler oss.

Noen av oss katter, spesielt unge katter blir så overivrig og glemmer helt å ta små pauser, men løper og løper, så det blir skikkelig varmt inne i pelsfrakken vår. Det er ikke noe som vi vokser av oss, men vi voksne katter er litt mer fornuftige og stopper mens leken er god. Eller rett og slett ikke gidder å løpe så mye at vi blir varm, klokere med alderen heter det kanskje.
Og vi katter løper normalt heller ikke rett i vannskålen når vi peser som en hund. Vi er katter og hunder er ett helt annet dyr.

Vi katter er nemlig ørkendyr, og har ikke det samme tørste instinktet som hunder. Vi drikker ikke ekstra, om vi har løpt, eller lekt mye, slik som hunder gjør.
Vi katter har rett og slett en dårlig utviklet tørsterefleks, og konsentrerer urinen istedet for å drikke.
Det er derfor viktig at vi har frisk vann tilgjengelig hele døgnet så vi blir fristet til å drikke. Vannfontene er absolutt å anbefale.

Les mer her:
Drikker katten din nok



Vi katter er også bygd opp annerledes for aktivitet, enn hunder,som mange sammenligner oss med. En hund som er i slekt med f.eks. ulv, kan løpe og løpe store avstander på jakt og gjerne utmatter byttet. Mens katten, sniker seg inn på byttet og angriper med en forholdsvis kort, intensiv  jakt. 
Vi katter har nemlig ikke så lang utholdenhet som hundene har.  

Dette gjenspeiler seg når man skal leke med katten, tilpass lekens intensitet og varighet slik at katten får små pauser til å hente seg inn. 

Har man lekt for lenge, vil det ta lang tid for katten å hente seg inn igjen. Spesielt nå som vi katter begynner, eller har fått vinterpels. Da blir vi kjappere varm og bruker lengre tid på å kjøle oss ned etter lek innedørs.

Om katten peser unormalt lenge og bruker unormalt lang tid på å komme seg til hektene, eller peser utenom aktivitet, sikler, stresser eller unormal adferd  - bør man kontakte veterinær. Det kan være tegn på sykdom eller feks. hjerteproblem.


Det kan være til hjelp for veterinæren om katteeier vet hvor mange ganger katten puster per minutt når den slapper av. Rundt tyve pust per minutter er normalt. Uansett er du i tvil, endres kattens adferd spør veterinæren heller en gang for mye, enn for lite.
Pesing ved bilkjøring er stress, og er normalt når katter blir bilsyk og ikke har fått trent og blitt vant til bilkjøring.

Men under lek, løping, mye aktivitet og om det er varmt, er pesing normalt.  Kasper peser også ved lek, han blir helt propell. Han må styres med små pauser og noen ganger en poteklask. Mens jeg selv ble andpusten når jeg var yngre, men nå gidder jeg ikke å løpe mer enn absolutt nødvendig. 

 

Mor bare stopper leken, gjesper litt, så roer Kasper seg fort. På slutten av filmen ser dere han slikker seg først rundt munnen, fordi han sikler når ha peser. Så kommer 4 tegn på at han roer seg ned, først gjesper han, så slikker han seg rundt munnen,  vasker han pelsen, slikker seg rundt munnen, avslutter leken og går å hviler seg.

 Bruk ikke kunstige beroligemidler for å roe ned pus. Stopp leken tidligere, og gi katten naturlige dempende signaler. Gjør det på ekte kattevis, da har du en måte å roe ned pus på en ekte og naturlig måte,  som pus forstår og dere forstår hverandre.

Mjau fra Jesperpus, i hvilepuls, 19 hjerteslag i kurven akkurat nå.

Bursdag med Eukanubamus og skikkelig pakke.

Ja tenk at nå har lillebror fylt hele 1 helt år.
18. oktober var det ett år siden Kasper, mammaen og søskene hans ble fanget i felle ganske langt sør for mitt territorie.

Her kan du lese om mamma til Kasper, Mirakel og søskene:
Nytt år og nye muligheter
og her: 
når jeg fortalte dere at jeg var blitt storebror
 

Siden vi ikke vet akkurat når Kasper er født, så synes vi de dagene dyrebeskyttelsen jobbet for fullt for å fange inn denne lille kattefamilien er verd å markere.
En liten heder til dere som jobber for å redde inn hjemløse katter.

Dermed ble 18 oktober, den dagen da Kasper og familien hans fikk ett nytt liv. 
-.uten dere hadde vi aldri blitt kjent med Kasper,
- uten dere hadde vi aldri kunne hatt Kasper som vårt familiemedlem
- uten dere hadde Kasper kanskje aldri overlevd sin første vinter.
- uten dere hadde Kasper måtte gjennom mange lidelser, sykdom, kulde og sult som hjemløs
- uten dere hadde ikke Kasper blitt kastrert, å dermed bidratt til at det ble født flere hjemløse kattunger
- dere gjør en fantastisk jobb for alle hjemløse katter!
Har  du katt, har du ansvart. Hold katten inne/under oppsyn til den er kastrert, - ikke bidra til flere hjemløse katter.

Og 1 års dagen må jo feires, som en ekte storebror, har jeg kjøpt verdens største bursdagsgave til lillebror. Har gledet meg til denne altså, helt purrfekt for en aktiv liten tass.
Lille Kasper ble skikkelig liten ved siden av pakken sin. ordentlig lillebror. Han har jo aldri opplevd bursdag før og var helt sikkert på at det var en pakke til lagret sitt, men denne gangen var det til selveste lagerassistenten selv.

Forunderlig sak synes Kasper, skikkelig giga pakke, og han mjauet flere ganger at det måtte være ei skikkelig monstermus, for det hadde han ønsket seg helt siden det var sommer. Ei mus som var så stor at den ikke kom seg under kjøkkenbenken iallefall.

Oppi esken rotet han seg vei nedover mot botn, snuste og klorte i vei for å finne ut hva alt dette var for noe merkelige greier

Kasper skjønte ikke noe som helst av denne pakken, ikke en eneste mus. og det var jo det eneste han hadde ønsket seg.
Mens jeg satt oppe på kjøkkenbenken og bivånet hele oppakkingen.
Hvor er musen? mjauet Kasper. Her er jo bare bilder av hunder, er det kanskje oppblåsbare hunder? bare for at jeg liksom skal bli vant til å være sammen med hund? lurte Kasper på

Kasper var helt overbevist at jeg hadde laget en tullepakke til han, men her var det bare å hoppe ned fra benken, og montere opp gaven hans, og ta en aldeles så liten demostrasjon.
Her har jeg nemlig en plan om å få trimmet lillebror om kveldene, så jeg får ta skjønnhetssøvnen min i fred og ro. Dette må bare bli en suksess. En trimmet lillebror, må bli sliten og sovne til slutt han også, hele natten igjennom!

Kasper synes det var fine kloremøbler, og satte i gang å kvesse klørne på de nye hindrene. Det ene etter det andre hindret lå veltet rundt om. Mens jeg prøvde å mjaue forklarende at han skulle hoppe, hoppe, hoppe,hoppe og løpe, løpe, løpe og løpe til han ikke klarer mer. Helst så mye at han må løftes i seng etterpå.

Her tror jeg det trengs mye trening og instruksjon gitt.....

Filmsnutt:

Den instruksjonen tror jeg at vi trenger mere en ett øyeblikk på, så vi tar det en annen dag.

Etter pakke er det jo kake, krem og slikt. 
Men Kasper er ingen kakespiser, han spiser jo stort sett bare eukanubaforet sitt, og litt mus. Noen ganger litt fisk og noen få typer våtfor om han er skikkelig sulten.
Så her var det ingen vits å diske opp med stivpisket krem til fri bespisning.
Så jeg lovet at det skulle bli servert mus på bursdagens hans, og han klarte ikke å sitte musestille i mer enn max 2 sekunder, skikkelig spent på serveringen.

Så fikk han det beste han vet på bursdagen sin, Euanubamus. Og selvsagt 1. lys i fisken.

Som enhver bursdagspus, kunne han få lov å ønske seg en hemmelig ting, og å blåse ut lyset sitt.
Men vi hadde glemt å vise han hva det vil si å blåse ut lyset, så han sendte i vei en skikkelig nys og slokna hele lyset så fort at ingen fikk med seg hele seansen. 
Så i morra kommer nok det hemmelig ønsket hans til å gå i oppfyllelse.
Er vel ikke så vanskelig å gjette seg til hvilken mus han kommer til å fange.


Siden kattaratsien  ikke hadde fått tatt 100vis av bilder ennå, ble det lys i lyset, mens Kasper synes det var bare tull å varme opp eukanubamusa på nytt, ikke var det kaldt inne og han slukte den i seg uansett tempratur. Her er det ikke snakk om medium stekt musefile, her slukes alt som det er.


Så lyset ble slukket og Kasper fikk hive seg over bursdagsmåltidet sitt, med største fornøyelse.

Gratulere med dagen du hadde Kasper, hele 1 år, eller 15 menneskeår. Velkommen inn i ditt 2. leve år - måtte det bli rikt på opplevelser.



Mjau fra Jesperpus, din storebror.

Matmor er blitt helt håpløs

Nå er jeg mjauende sikker på at matmor er blitt helt håpløs. 
Jeg og Kasper hadde vært på timelang tur i Tigerskogen på musejakt i dag, og kom til spetaklet, hjemme. Som tydeligvis har gjort ett forsøk på noe som kalles helgevask.
Helt og totalt bortkastet, når man har en pus med navnet Kasper som surrer rundt i en nyslått kornåker halve dagen og kommer hjem flere ganger i timen med en hel halmballe samlet inne i den staselige halen sin.
Etter noen fornøyde vift med halen på stua, kjøkken og ellers andre rom, så er gulvet mykt og fint å gå på. Før han stikker på en ny runde, ut i åkeren på musejakt og samler halm i stjerten sin. Før han løper atter hjem igjen, med stjerten til værs, storfornøyd, uten at han skjønner at han ser mest ut som et vandrende sjurreir.

Mor må riste han utenfor døra flere ganger hver eneste dag, for å bli kvitt alt rusket i pelsen, og pelskosten ligg i skoa ved ytterdøra, klart til bruk.

Men nå hang det lapp på døra og en boks pent plassert rett ved siden av.



Tørke av potene?
Far tasser jo helt inn med potene sine og vi har jo bare minipoter i forhold til de andre i huset.
Nesten usynelige potespor.
Dessuten er jeg sikker på at far også går over stuebordet når vi ikke ser på.
Vi går ikke i gjørme og slike ufyselige skitne plasser. Kun kornåkeren, Æresmjau!
Vi er bare såvidt innom den våte potetåkeren...

Kasper synes det var helt ubegripelig at det kunne bare komme opp regler, uten å ha spurt oss om lov engang.
Tørke av potene  og legge musene i egen boks, før vi går inn, liksom!

Og museboks, eller er det en musepanteboks??
Ordentlig tull, var ikke såpass som vekslegodis i bytte med mus en gang, oppi den.

Kasper sjekket minst 5 ganger skikkelig grundig i hele boksen, tilogmed ytterst i hjørnene, IKKE en eneste godis, ikke en smule en gang!

Skal vi liksom sitte ute nå som det er snart kuldegrader, å spise iskald mus? 
Kommer garantert å bli ising i tigertennene...


Nja....
Hun kan vel tro hva hun vil, men nå er det nå snart helg. 
Og vi gjør som vi synes er best.



Mjau fra Jesperpus.

Kasper ble syk og reparert. Og skumle dyr i skogen.....

Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken




Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.


Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
...tror helst det siste.

Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.

Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur. 

Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.

 

Og ut av skogen i passe fart, kom småkompisene mine. De hadde vist funnet ut de ikke var helt ferdig med sommeren enda og tatt seg en ekstra spiserunde. 
Men nå fikk de jammen være med hjem.
Der har de fått nytt gjerde på åkeren min, med masse mat, så jeg har full kontroll på de hver eneste dag. fra morgen til kveld. Nå er sommeren absolutt over for de også.

Tror egentlig de ble veldig glade for den nye vinterplassen sin, løper rundt og ser skikkelig fornøyd ut. Og da vet jeg det er best å holde seg på utsiden av gjerdet. De er som Kasper, har ikke full kontroll på noen av beina sine.

 

Noen dager regner det mer en andre dager, ikke såpass opphold at jeg rekker å komme meg ut på do ute en gang. Men mor har ordnet tak på utedoen, og får gjort det som trengs ute, heldigvis. Og Kasper har tak når han skal på kveldstur i stallen. Greit å ikke bli for våt i pelsen, kan jo få influensa om vi trasker rundt her med våte pelsbukser.

Men så ble Kasper sjuk, så sjuk at han måtte holde seg i senga si.

Han hadde vært tipp topp frisk hele dagen og det så ut som alt på tassen fungerte helt normalt, inntil han kom inn utpå ettermiddagen å var litt lei seg.
Trodde først bare at han var fornærmet fordi han hadde fått tidligere innetid om kveldene. Men etterhvert begynte han å sikle og sikle og sikle. For en gris.
Siklet over alt i store dammer, til og med den hvite pelskragen hans ble siklete.
Kapser er litt slik at han sikler om han har vondt noen steder, så mor klemte over alt på han, men ingen plasser han hadde vondt. 

Så prøvde mor å gi han mat, og det ville han ikke ha, hverken tørrfor eller våtfor. Ikke engang ville han plinge på klokken sin for godis.
Så da fant mor fort ut at det var noe i halsen som plaget han. Og hadde en sterk mistanke at det var ett gress-strå der, for det hadde jeg sett ute at han drev å beitet i kanten av jordet. Kasper har nok ikke lært seg at nå på høsten er ikke alle gresstråene like myke eller gode som på sommeren, og hadde spist ett strå som var litt for stivt og langt.

Vet ikke helt hva mor gjorde, men hun var nede i halsen hans på ett eller annet vis og hentet ut strået som satt der .Og Kasper satt helt i ro, tror nok han syntes skikkelig synd på seg selv, eller kanskje han forsto at han fikk hjelp. Etterpå måtte han drikke for å se om han fungerte som før og når han oppdaget at det ikke var ekkelt, så kastet han seg over både mat og drikke. Vipspips, var Kasper reparert.

Men han var så sliten av alt dette, at han gikk rett å la seg for kvelden. Lade batteriene og komme seg til hektene etter en litt kjedelig opplevelse for en liten tass.

Kanskje det blir siste gresstrået han spiser for i år?

 


Mjau fra Jesperpus.

Sjokolademus, blant den beste lunsjen til "TV2 hjelper deg" -gjengen

Takk Tv2- hjelper deg, for at dere har satt av tid i deres program for katter og kattefor.
Flere og flere katteiere ønsker å gi kattene sine ett godt hjem og godt stell, de ønsker også god informasjon om hva som er det aller beste fôret for katten, altså beste egnet. En katt er ikke BARE en katt lenger, og det samme gjelder kattefôr. Akkurat det samme som dere tenker når dere velger ut deres lunsj. Dere vil vel ha en sunn og god lunsj?. Det samme gjelder katter, kun det best er godt nok.

Da lurer jeg på hvorfor dere har valgt ut "bare" junkfood til oss katter? Og satt overskriften på testen til: "Billigfôr blant den beste kattematen", dere har jo ikke brukt noen av de antatt  beste våtforproduktene til katt, ikke rart billigforet kom til topps. Kvalitetsmerker fikk jo ikke stilt på startstreken engang.
Katten er også med i det som kan kalles en kjæledyrrevulosjon blant dyreeiere, hvor kunnskap og fortståelsen for behovene, naturlig adferd og tilpasset fôr er sentralt. Her henger dere ikke med i utviklingen. Vi katter vil gjerne at flere av de nye og kvalitetsstemplet dyrefor-merkene som er kommet i dyrebutikkene også blir med i testene. Billigforet er testet gjennom årtider, og der er ikke så store endringer. Men selvsagt med nye store overskrifter selger, eller klikkes disse testene velvillig på.

  • Stakk dere bare innom butikken på hjørnet, fordi det var enklest?
  • Handlet dere kattematen  på tur til jobb klokken 07.00, før dyrebutikken åpnet?
  • Var tanken at folker handler kattefor og menneskematen helst i samme handlekurv?
  • Var det ikke så nøye med innholdet, siden våtforet har høy % med væske?
  • Bare en katt kanskje?
  • Betalt innlegg?
  • Kanskje dere ikke vet at det finnes så mange flere og mye bedre produkter?
  • Er så nøye hva vi katter spiser?

Kommer ikke på flere forklaringer....

På vegne av alle kattene i Norge, de 750 000 ønsker vi flere tester, med andre merker og bedre tilpasset kattefor!

Ser dette godt ut?, lukter like "fint" som det ser ut 
 


Jeg, "Jesperpus- hjelper deg", laget en test til dere i "Tv2-hjelper deg"  -hvordan få den beste lunsjopplevelsen.
Hvilken lunsj er best for din medarbeider? Jesperpus hjelper dere selvsagt, har nemlig testet flere ulike  purrfekte lunsjmåltider


Med ca 900 medarbeidere i Tv2, er det  mange munner som skal mettes rundt lunsjbordet, og det fører jo selvsagt til at man må handle inn noe KJAPT på nærmeste sjappe, og helst for en billig pengesum. Er vel ikke så nøye hva dere spiser, er dere sultne nok glir det vel ned og dere blir passelig mette. Forhåpenligvis kommer ikke ei skikkelig magesjau. Mennesker er jo tross alt ganske altspisende, så dere tåler nok det meste.

Jeg er jo selvutnevnt matekspert, med kattrøvo mi på kjøkkenbenken i minst 3.5 år, og overværet minst 150 tacotilberedninger, og diverse andre ferske biffretter inne og utendørs. Testen er utført sammen med lagerasistenten Kasper, bestått 6 deler premium musekurs, med praksis og eksamen ved PHIL (Pusongehuset i Løten).

Kasper fikset lunsjvarer til testen, på tur hjem fra shopping, billigste er det enkleste, eller hva de mjauer for noe i den reklamen. Må jo være greit nok, tv2 sparer i budsjettet sitt, akkurat som lommene på Kaspers pelsbukser, de er ikke særlig romslige for store beløp. Mat er Mat, eller?
Innholdet er noe kjøtt av ymse kvalitet og eller noe annet spennende, hvem vet?. Emballasjen ser iallefall innbydende ut, og tyder på at det må være en god menneskelunsj. Her er jo både proteiner, fett, grønnsaker, en drøss vitaminer/mineraler  og fine farger og bilder i samme slengen.

Fant fort at dette må da være helt super kost for arbeidsfolkene i Tv2-hjelper deg, heldigvis var det mus i testen!

Testrekkefølgen er ikke rangert tilfeldig, men hva som fristet mest å teste først.
1 VILLMUS i gele
2. Gilde kjøttdeig
3. Junkfood fra lokal bensinstasjon
4. SJOKOLADEMUS
5. Lys Lapskaus
6. Nudler
7. Spagetti
Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men glad ikke jeg skal spise noe av disse iallefall!, men det er godt nok for tv2 tenker jeg.


Kriteriene for bedømmelsen er:
Vann- vi måtte ikke bli svette hverken under shopping eller testen
Protein: Må bruke lite energi ved innkjøp, altså nærbutikken i nærmeste veikryss
Energi: Må ha hylleplassering nærmest mulig kassen i butikken, mindre gåing
Askeinnhold: Ingen måtte smugrøykte under testen

Junkfood: Kjapt og enkelt å få på en bensinstasjon. Brød, grønnsaker og ikke minst en kjøttbit. Her må da være alt hva en Tv2ansatt trenger for å klare å jobbe dagen ut.

Gilde kjøttdeig: Testvinner, masse fersk kjøtt. Norskprodusert og lukter delikat og fristende. Kan selvsagt brukes i Taco og i andre retter, veldig anvendelig.  Jeg kunne prøvesmake en liten bit pga av salt , som ikke er bra for katter. Derfor kunne jeg uten tvil kåre den til testvinner! kvalitetssikret av sjefspusen.

Lapskaus: WOW, ikke så ulik kattematen TV2 har testet, lite kjøtt og noen smakløse grønnsaker. Lett å tilberede, åpne lokket og servere. Og finnes i de aller fleste matbutikkene om du skulle bli avhengig. Enkelt og greit, er jo bare til mennesker, de spiser vel alt bare de er sulten nok.

Nudler: SERIØST, skal noen spise dette, ser jo rett og slett ut som en ormegryte. bør vel tas sammen med en tabelett ormekur? Men billig var den. 
Litt utfordrende test da den inneholdt minst 80% vann, noe som gjorde at de resterende 20% måtte være noe som dekket ett slags næringsbehov, lå helt i bunnen. Dette er nok definitivt våtfor for mennesker.

SPAGETTI med kjøtt: Høres ikke så verst ut, helt til jeg åpnet boksen. Førsteinntrykket var mildt sagt sjokkerende, nok en ormgryte, bare denne med kjøttboller. Jeg har bare fått bekreftet mine mistanker at menneskene spiser det meste og er ganske altetende. Ikke som oss puser, som skal ha mat med mest mulig kjøtt, vi er jo skikkelige kjøttspisere med sans for kvalitet.

Testvinner Gilde Kjøttdeig. "Ha deg bort Kasper" denne testvinneren kvalitetstester jeg selv...

SJOKOLADEMUS: kom på en delt  2.plass, kan ikke skjønne noe annet en alt som har mus i seg må være en vinnerkandidat. Mus er søte og smaker godt, må gjelde disse musene også. Kommer garantert falle i smak hos Tv2 også. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag,

SØTE FARGERIKE  VILLMUS: Delt 2.plass. Mus er mus, brune, røde, hvite alle er går ned og må være det mest purrfekte lunjsmåltidet. Fem mus om dagen er være bra for magen. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag, her også.

HUSK, man blir alltid i godt humør med en mus eller 10.



Useriøst lunsjtest kanskje? Med risiko for å utvikle nyrestein, hodeverk, fedme og ei skikkelig magasju.... 
Men slik føltes det å lese denne vårfôrtesten deres også.  Nesten gang, og det håper jeg ikke blir lenge til, så ønsker jeg at dere også tar med kattefor fra kvalitetsmerker. Stikker innom en dyrebutikk eller veterinær og skaffer skikkelig kattefor.
Legg ut en oversiktlig testresultat med fortypene. Ha med kjøtt%, aske, mineraler, vitaminer, taurin osv - Rett og slett ta testen og kattene seriøst og gjør den grundig. Ikke bare lage en repotasjeoverskrift som skal deles og likes av alle som tenker det enkleste er det beste, katten blir mett.  Hele testen er bare en klikkerrepotasje, ikke det man kan kalle en seriøs våtfortest, ikke en gang beskrevet nøyaktig testresultat på  nettsiden, dere har bare gitt produktene en bildeplass, men resultatplassering i bildeteksten. 

Ha en fôrtreffelig  muselunsj "Tv2-hjelper deg" 

Mjau fra Jesperpus.
 

Høsten er kommet og høstjakta er startet for fullt.

Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og "flappflapp" inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. "Morn Jesper, inne allerede" sa mor. Tenkte jeg skulle svare "morn" sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. "Mjjj.."

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 


Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske "hyggelig" stemme "værsegod, spis maten din utendørs"

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake " hvor er musa?".
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#€ Fa....katt...hæl---mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!


Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. "Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her"  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

 

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt:


 

Mjau fra Jespermus....jesperpus!

I Nord på jobb og ferie, og heldigvis fikk jeg være skipspus kaptein!

Vel, litt forsinket, for vi er nemlig helt på bakrøvo med oppdateringer i bloggen. Musejakt er førsteprioritert, poteringer når det blir tid.
Men vi kom oss trygt og omsider frem langt oppe i nord, og måtte mor slappe av etter turen, igjen. 

I mens testet jeg og Kasper klør og balansen i møblementet i samme rom, hylle etter hylle. Noe var skikkelig ustødig stablet og ramlet ned, var jo bare så vidt borti med poten. Vi ville jo aller minst slappe av akkurat nå, i ett nytt hus, med mange nye klatremuligheter og en hund som skulle dresseres. Så mor ga opp hele avslappingen, etter at jeg hadde stirret hardt på henne og gnikket potene mine leeeenge på døren, og med klørne bittelitt ute....

Mor ble med oss ut i stua og stupte på sofaen istede. Hun mente Kasper kom til å rive ned alt av nips i hyllene, og mulig blomsterpotten oppe på veggen kunne fungere som en kattedo, så han måtte voktes med våkne øyner, noe mor ikke hadde. Så jeg la meg sammen med henne og passet på den lille røveren.
Han ville nemlig ikke helt være på gulvet, fordi der var hunden. Men derimot i alle høyder , der var han i kjempeform. Helt uanfektet at det var en hund i samme rom.

HUNDELIVET KAN DU LESE OM HER

Både jeg og mor inntok sofaen, mens Kasper var på stue-ekspedisjon. Det meste av hyller og nips ble balansert over, under eller bakom. 
Mens Bestemor prøvde å berge unna det som var knusende, før han haleviftet tingene i gulvet. Vi fant han oppe i blomsterpotten på veggen, heldigvis ikke på do, oppe på seksjonstaket og ikke for å glemme, på taket av det gamle vegguret, som heldigvis satt mer fast i veggen en bestemor trodde. Kasper ble løftet forsiktig ned, som en porselenspus, mens bestemor holdt pusten.

Så mor fant ut at det var bedre og på høy tid at Kasper fikk ta seg en ekspedisjon utendørs og  utfolde energien sin på andre ting enn innventaret i huset.

 

Så tursekkene ble pakket og alle ble med i bilen og vi dro i vei. Men ikke uten ekte ferske nordnorske reker som turgoodis. Reker er noe av det beste  jeg og Kasper vet, foruten eukanubamaten som han til vanlig roter snuten sin i. 

Endelig skulle vi ut på båttur, det er noe av det kosligste jeg vet, og var litt spent på om Kasper synes det er like stas.

Og at han skjønner det ikke er noen vanlig bekk vi skal forsere og f.eks. hopper over båtrekka og tror at han kan løpe på vannet inn til land, som en Jesuspus.

Ser det i grunn for meg; at Kasper løper på vannet, mor sitter i båten og holder i båndet til Kasper, og Bestefar ror alt han klarer etter Kasper. Mens jeg som Kapteinpus sitter bakerst i båten og mjauer høyt " ETT, TO, ETT, TO" i takt med roingen..... 

Kasper la seg fint inntil meg, han skjønte nok at jeg er en kapteinpus, og bestefar rodde oss trygt avgårde. Her kan vi bare sitte å nyte sola, lydene og alle pipslydene. Ja så fremst ikke bestefar må plaske og bråke og ødelegge hele idyllen min.

Båttur er skikkelig stas, og er lovet minst 3 båtturer hver dag.

Etter en lang båttur, var iallefall jeg litt trøtt, og ville slappe av. Mor laget en liten seng på hytta som vi fikk slappe av i, skikkelig godt å hvile kroppen. Så lenge det varte, Kasper hadde jo ikke ro i pelsbuksene sine, og rotet så fælt at vi begge to, sammen med teppet, raste i gulvet. Så det ble en innmari kort lur. 


Hva ble servert....hot dog selvfølelig. Litt mat på oss alle, siden det ble dårlig med pusongehvil, ble det en tur på fjellet i finværet. Kasper skulle få ut alt av energi i dag.

Og mus og jordbær selvfølgelig.

Her oppe på fjellet i nord, hadde høsten det skikkelig travelt. Tydeligvis helt ute av kontroll og tok ei myk nødlanding midt oppe på hodet mitt. Helt uten landningstilatelse. Ellers var det bare villløvblad-dans gjennom luften, ikke så mye som ei lita villmus å oppdrive, bare tullemuser dukket opp.


Hele fjellet er dekket av kamuflasjefarge for oss, orange så langt øye kan se.

En siste rotur, før det ble mørkt.  Og Kasper fikk brukt opp sine siste krefter før det ble kveld og natt. Da oppdaget vi shipohmjau noe som rørte seg i sivet innpå land. Det var det nærmeste vi kom ett slags  type byttedyr, men det var dessverre altfor stort å få oppi båten og hjem til hytta, så vi lot den bare slippe unna for i kveld.

I kveld, etter vi hadde fått en god kveldsmat og Kasper hadde forsynt seg i dessertskåla, eller i hundeskåle som det egentlig er, gikk han å la seg helt frivillig, uten å mase om vann, eller dotur.

Og siden han hadde vært flink lillebror, var jeg ekstra hyggelig at han la seg inntil meg . Skikkelig hyttekos med bror.

Men han sover jo ikke akkurat i uendelig av tid, så han sto klar i vinduet når alle utelysene kom på ut. Og mente høylytt at vi andre også burde komme oss opp på beina...Gjeeesp! 

Etter frokost var det bare å pakke skålene i sekken, og vende snuten ned av fjellet.
 

Nå som jeg har flere timer med båterfaring, så kan jeg balansere på båtripa inn til land. Snart ekte skipspus. Kasper er obersvant pusongelærling og prøver selvsagt å herme etter meg. 

Ny dag, ny uke og nye oppdrag, to nye boksigeringer sto for tur. 
Først til Sortland, mor hadde lovet meg båt, så hadde forventet en koselig rotur med kattomobilen over fjorden, Men den gang ei, svært båt som slukte kattemobilen, med oss alle ombord og fraktet oss trygt, men kjedelig over havet.

Vel fremme i Sortland, ble vi tatt imot allerede på parkeringsplassen. En boksignering med masse folk og en trivelig stund. Takk til alle som kom.
 

Boksignering i Harstad.
Som på mange andre boksignering, kjører vi butikkekorg, denne gangen med tilbud på fårikålkjøtt godt synlig i foran på butikkvognen, gjennom Harstad Sentrum. Sikkert noen som tror vi er sponset av Gilde, men den gang ei, Jeg holder meg til egenfangst og musikål.

Inne ventet Tæntis og en trivelig gjeng med følgere. Jeg kan jo ikke noe for at vi er i siste liten, hadde jo tasset meg igjennom 4 butikker før vi fant sjokolademus! Lurer på om ikke Harstadfolk spiser sjokolademus.... og så tror jeg at Harstadværingene liker krim bedre en pus, tror Tæntis signerte flere bøker enn hva jeg poterte. Takk til alle som kom innom :-)

Vel hjemme i "hundehuset" etter mange oppdrag, fotografering, intervju, boksignering, fjelltur. 

Kasper superstolt og fornøyd med halen til værs, kjenner igjen døra inn til "hundehuset". På tide med ny hundejakt, klatring i reoler og hyller, for neste dag er det tur til Trondheim og opptak til Tacoshowet. 
Blogg fra opptakene til Tacoshowet finner du her 


Forresten så må jeg sende en hilsen til de som kom å hilste på meg og Kasper, på en bensinstasjon godt over midnatt på tur sørover til Trondheim. Mor var nemlig innom på do, litt rart egentlig når vi har kattedoen klar bak i bilen, både i esker og pose. Jeg og Kasper sto på tå og tittet etter mor, da vi ble oppdaget 

Beklageligvis hadde mor låst døren så jeg fikk ikke hilst ordentlig på dere 5.  Men kanskje likså greit, like etter dere var gått videre, kom mor  ut av bensinstasjon med hode, utsulta inni en hamburger, med ketshup opp til ørene. Kan bare mjauet at hun var ikke mye å vise frem akkurat der og da,,,  

Liten videosnutt:
 


Mjau fra Nord Norge fra Jesperpus

Tacoshowet fra gulvnivået, og litt til

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden "puseling kvalitetsmerke" med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!


Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 


Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig "sminket" før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.


Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine....

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 


Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.


Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.


Noen video-snutter fra kvelden:
 


og Nrk Tacoshow kan du se på linken her: 
https://tv.nrk.no/serie/linn-og-ronnys-tacoshow/MUHU60000617/29-09-2017


Mjau fra Jesperpus.
 


 

Ett hundeliv!

Endelig kom vi frem til nord, sånn omtrent helt på andre siden av territoriet mitt.

Der vi skulle bo, bor det også en HUND.

Ikke at det betyr så mye for meg, bare jeg slipper sikling i pelsen, rumpesnusing og haletråkking.
Men Kasper derimot, har demonstrert mer tydelig, med små fres og nusselige tenner at han ikke helt liker hunder.

Så nå skal han få bryne seg litt, en hel uke som samboer med en hund.

Her kan du lese om forrige gang Kasper var sammen med hunden:
? Kasper møter hund for første gang
eller
? Som hund og katt


Ikke overraskende syntes Kasper at utfordringen ble i meste laget og ville aller helst gjemme seg.
Selv da kom han bare motvillig fram, selv om han prøvde å feste klørne i gulvbelegget, og med illsvarte øyner.

Men mor dro han frem under noen møbler i rommet lengst unna hunden.

Dagliglivet på besøk fortsatte uansett om Kasper ville eller ikke, med hunden i flokken vår.
Så da ble det tur på oss alle sammen, ungdommene i hvert sitt burhus, mens jeg troner fra taket med full kontroll, på tur ut i skogen.

Med Kasper trygt plassert på mors skulder, hadde han nok med å holde seg fast.
Og fresingen hans, klarer ikke å overdøve pesingen til mor.

Heller ingen gjemmeplasser, annet enn øret til mor, som var alt for lite heldigvis. Ellers hadde han nok gjemt seg om han bare hadde mulighet.
Ser det for meg i grunn, mor med halen hans ut igjennom øret.

Men jeg og voffsen tuslet avgårde på stien, og jeg hadde ett par lynkurs i snusing på kattedufter.
Hunden snuser jo i vei uten mål og mening, hva hunder snuser er faktisk fullstendig likegyldig for meg, her er det pus og musedufter som gjelder.
Mens den der voffsen stadig prøvde seg på rompesnusing, tror hunder virkelig at jeg driter godbiter eller?

Og dorutinene til voffser er ikke mye å rope mjau for, en skvett her og en skvett der. 
Er jo ikke vanskelig å kjenne det langs stien, trur hundene rett og slett har ei mini blære som lekker konstant.
Hundeeiere burde vel strengt tatt også hatt med seg bøtter, ikke bare bæsjeposer. 

Noen steder lukter jo hele stien som en doplass, og hundene er uansett skikkelig ublyge, de bare setter seg rett ned på stien og klemmer i vei, om så midt på stien. Man må virkelig følge med at ikke potene tråkker midt i kaka, det vil blitt en skikkelig kattastrofe.

Kan da ikke være så vanskelig å gjemme seg inni en busk, om de må på do, slik som jeg.
Forresten, når ingen ser at jeg er på do, ikke engang de som kommer gående forbi, de lurer sikkert på hvorfor mor står å gjemmer seg bak en busk, langt utenfor stien. Ingen som ser meg nemlig, og mor bare later som ingenting.

Men heldigvis denne voffsen, har ikke slike vanlige hundedo-rutiner, tror i grunn han er så opptatt av meg, at han har glemt å gå på do.

Kasper lå slengt oppe på mors sin sekk, og betraktet oss nede på stien nøye.
Tror jeg fikk overbevist han at det går helt fint å være sammen med hunden,
og den ikke laget noe bråk eller tulletet hopping.
Den er både snill og rolig, bare litt nyskjerrig, minst like nyskjerrig som Kasper selv.

Alle turer har en pause, også denne turen.
Selv med en liten vindtrekk med hundelukt rett i nesen til Kasper, gikk det sånn passe greit å sitte sammen. 0
Med meg sittende i midten og passet på dem begge. Tigerkontroll!
Ett strengt blikk til høyre og en poteklask til venstre, så satt de så stille som ei dau mus.

Kasper ble iallefall mye modigere og gjemte seg ikke mer for hunden når vi var hjemme, etter lufteturen.
Bare hoppet opp på klatrestativet om det ble litt skummelt.
Eller opp i møblene, fordi der er det bare vi katter som har lov å sitte, men ikke kvesse klørne, kremt kremt!

Derfra kunne Kasper sitte der å studere voffsen som snuste rundt på gulvet på leiting etter Kasper, veldig fornøyd.
Og voffsen benyttet enhver anledning til rumpesnusing, når Kasper ikke fulgte med.

Og vi var på flere turer, da var det så masse å følge med på, at Kasper nesten glemte av at hunden var med oss, så masse nye ting å se og snuse på.
Nye opplevelser og inntrykk, så hunden kom helt i glemmeboka.

Men det var ikke bare Kasper som glemte seg av, også hunden glemte seg av.
Å tråkke meg på halen gjorde han bare en gang, tror ikke han tør prøve seg på myke kattehår under potene sine flere ganger.

Vi var på lang fjelltur, og da begynte Kasper virkelig å få opp selvtilliten, og på hytta fant han ut at han kunne stirre hunden i senk.
Ikke alle hunder er så forsiktig som denne voffsen, men skjønner godt han ikke følte seg trygg når Kapser kom spaserende rett over stuebordet, med bestemte poter og skarpt tigerblikk.
Men da var mor og flyttet Kasper, han måtte også lære seg at han skulle være litt hyggelig med hunden.
Så fikk de heller sitte i nærheten av hverandre å få litt godbiter, og ha det litt koselig sammen.

Jeg ga han bare strengt tigerblikk, når voffsen skulle prøve å stjele maten min, for han var en skikkelig kattemattyv, reine støvsugeren oppi skåla når vi forlot den.

Og voffsen passet godt på når vi begge fikk maten vår servert, nesen nesten oppi skåla til Kasper, en mester i å tigge var han. 

Men Kasper tok hevn, spiste likså godt opp hunden sin mat, mens hunden sto rett bak med verdens lengste snute, å så at bit for bit av middagen sin forsvant. 

Og Kasper sjekket hele tiden alt som voffsen spiste, kanskje det var noe han også kunne spise.
Men griseører og bein fikk hunden ha i fred.
Var ikke så mye som en eneste mus å gnage på.

Når vi ikke sov, var det lek og godiser, Kasper ble modigere og modigere.
Jeg orker ikke å leke med slike hunder, men både Kasper og Hunden fikk mer og mer lyst til å snuse på hverandre.
Men siden de ikke forstår hverandres kroppsspråket og er litt usikre på hverandre kom de aldri så langt denne gangen.

Hunden vifter med halen fordi den er glad og det misforstår Kasper, ikke så rart fordi det betyr jo det motsatt på kattespråket.
Og det kom tydelig fram hvor "sjalu" Kasper er på oppmerksomhet, her måtte de tobeinte fordele godise og kos i like deler.
 

Så den utfordingen med å bo sammen med en hund, klarte Kasper fint. Noen dager til, så hadde de nok blitt flinkere til å forstå hverandres kroppspråk og stole på hverandre.
Det var nok Kaspers usikkerhet som gjorde at de ikke kom lengre, men synes uansett at hunden var snill som lot to katter okkupere huset sitt en uke.
Kasper er ikke redd lengre, men blei til slutt bare nysgjerrig på voffsen, laget bare små kveselyder, når hunden kom litt for nært.

Kanskje en annen gang kan de blir enda mer kjent.



voff....nei!  Mjau fra Jesperpus.

En drømmetur - i dobbelt forstand

Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.


I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.


Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.


Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.


Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3x4 meter. 


Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg....

En liten filmsnutt fra bilturen:

Turen gikk videre til en liten gård utenfor Bodø, hvor vi hadde ny potestrekk og luftetur.
Her traff vi på en dame som jeg ikke har møtt før, men som det faktisk står litt om i boka min.
Hun heter Eva og det var hun som foreslo at jeg skulle ha egen facebookside, så egentlig, så har Eva litt av æren for at Jesperpus på FB ble en realitet.

Både jeg og Kasper fikk masse tid til å gå på tur, og traff på mange hester i alle farger og størrelser på turen vår.
Noen mest opptatt av maten sin, noen skikkelig innpåslitne pels-rotere.



Der fikk vi være med på kjøretur, eller som sant var, Kasper satt i vognene mens alt sto i ro, mens jeg som er er
en mer erfaren pusk (tror jeg det heter) enn han, fikk være med på tur med litt fart i en vogn som passet meg veldig bra, de kalte den for stasvogn.

Såpass fart at værhåene fikk blåst seg litt og pelsen min ble skikkelig rufset i all vinden som dro forbi i full fart.

Hesten som dro meg rundt, er en hingst som heter Bjørkfrost og er en ækte Nordlandshest.
Brukes til avl og konkurranser, og skal vist være skikkelig dyktig til begge deler, sa de. 

Liten filmsnutt fra kjøreturen:


Kasper hadde inntatt kjent hvileposisjon mens jeg var på kjøretur, så nært matforsyninga som mulig.
Og takknemlig for mer hvile, for bilturen var ikke over, neida, vips var vi på hjulene videre nordover i bilen.
Til og med båt tur ble det.

På båten slapp vi å bruke samme rommet som alle de andre passasjerene, tror det var smittsom sjøsyke der, og det har ikke fastlegen vår beskyttet oss mot.
Men god service likevel, her hadde de faktisk eget dyrerom, som vi inspiserte ganske nøye.

Men etter 10 minutters snuserunde, blei det kjedelig, så vi fikk lov å komme ut på dekk og få masse frisk luft.



Å komme seg på dekk, var som å bestige en fjelltopp med alle de trappetrinnene

Ute var det utsikt og frisk luft i alle retninger, så langt tigerøynene mine kunne se.

Kasper var såvidt oppe snuste litt fra baggen sin, han som er født i en jordhule utfor Olso, synes nok sjøluften ikke var spesielt spennende, mye tryggere å holde seg inni baggen sin.

 

 

Nå var vi iallefall snart fremme, og der var det flere utfordringer for oss, spesielt for Kasper.
Men det kommer i neste blogg.


Mjau fra Jesperpus

Strikkepus.

Ikke strikkemus med catnip, men strikkepus, jada, du leste riktig.
Mor er ei skikkelig maskjerring, og ønsker seg en slik jakke som min tæntins i Oslo har laget.

Så jeg får bare strikke i vei, siden mor er en sånn ekte enepusonge og vant til å få det slik hun vil.


I Harstad fant mor både garn og pinner så jeg kunne starte strikkeprosjektet, selv om garnnøster er leketøy for oss puser, ikke arbeidsoppgaver!
Så her er det lett å bli ukonsentrert underveis.

Kanskje jeg  blir ferdig til nesten jul.

Men om du og kunne tenkte deg en slik, ekte Wilma LInd Jakke,
fin til hverdag og fest,
størrelser fra mus og til hest.
kan du kjøpe den her:

BESTILL HER
 

 

 

Oh93FPpsj0U

Tæntismjau fra Jesperpus.



Innlegget er ikke sponset!
 


 


 

Nesten Kattastrofe til Heltedåd med Kasper.

Det må jo være gøy å vokse litt hver eneste dag, og så plutselig har du lært så mye at du får utdelt voksenpus poeng.
Selv om han er bare en tass, så kommer han seg stadig til nye høyder.
I alle fall i min puseverden har han endelig gjort puseting som fortjener minst 3 pusepoeng.

Voksenpusepoeng 1.

Har har jo lært å bruke kattedøra, det klarte han bare på ett puseøyeblikk.
Nå slipper endelig mor å gå med vinterklær og ullsokka inne, og jeg kan sitte på utsiden av døra, og gi han en skikkelig poteklask når tassen kommer jumpende ut med hode først.
Når Kasper lærte å bruke døra kan du lese om HER

Voksenpusepoeng 2,
Han har endelig lært å ta med seg musefangsten sin inn, så vi alle kan ta del i fangsten hans.
Da får vi god tid til å måle lengde og vekt, samt hvor høyt den kan kastes i luften.

Mor knurrer som vanlig slik som vi katter, hun er nok ekstra fornøyd. Og som alltid, snar med å prøve å stjele fangsten ifra Kasper.


Både Kapser og fangsten må hvile, etter flere høye flygeturer gjennom rommet, med innlagte små elegante saltoer.
Før mor kommer å kupper hele moroa da, og stikker av med hele fangsten hans.

Det hadde jeg nemlig glemt å minne han på, om at mor er fæl til å stikke av med musefangstene, og gjemmer de på sin hemmelige plass.
Men Kasper mjauet flere ganger til henne for å få vite hvor hun hadde gjemt musa hans.

Men som plaster på såret, var jeg kjapp ute og hentet en ny mus til Kasper og tok med inn, selvsagt.

Dessverre så kom den til å smette unna akkurat i det overleveringen skulle skje, og der stakk den under ett skap. 
Selv om vi ventet både lenge og vel, så ble vi lei, lenge før musa.

Fant på helt andre ting imens, for den luremusa ville nok komme fram til slutt.

Plutselig hørte vi mor komme inn døra, og fant fort ut at vi skulle bare late som ingen ting, ellers ville hun promte stjele den musa også i fra oss.
Tross alt ikke så mange timer til det ble kveld og natt, og da kunne vi ha museparty for oss selv, uten uinnbydde og forstyrrende gjester.

Vi forlot åstedet, som om ikke noe hadde hendt og inntok hver vår kurv og tok en velfortjent hvil, slik at vi kunne være klare til natten.

Men mor hadde med seg gjester og mat inn døren, de skravlet og lo slik at jeg var sikkert på at de kom til å skremme vettet av den lille musa.

Heldigvis så det ut som musa forholdt seg rolig, mor kom å hilste og ga oss hver sin kos, som vanlig, og jeg kunne jo ikke gjøre annet en å purre fornøyd tilbake, holde ett skarpt blikk i høyre øyekrok, i tilfelle musen i stakk.

Mor og gjesten satte seg til rett i sofaen og skulle spise medbrakt pizza.
Glad og fornøyd satt de der å så på tv, mens jeg og Kasper lå i hver vår kurv og gjorde som om vi sov.

Det gikk jo i grunn helt musefint slik, ei stund iallefall!

Helt til den ene gjesten plutselig ropte ut  "EI MUUUUUS!"
"På tv" svarte mor?
Nei bak sofaen, mens hun trakk beina fra gulvet og over hodet minst, og mens mor tok en tung svelg av pizzaen. 

"Tuller du?" spurte mor med munnen full av pizza.

Selv med munnen smekkfull av en stor slurk av saftglasset, så kunne sikkert også naboene nå høre "JEEEESSPPPER", ljomet gjennom stua.
Om du har hørt når farbror roper etter Eeeeemmmill i filmen, er det bare omtrent sånn det hørtes det ut i den lille stua.

Jeg hører jo ikke akkurat dårlig, og kunne jo ikke snike meg unna.
Men hoppet derimot opp og gikk rett bort til mor og satte meg pent ned ved siden av, og latet som om jeg trodde hun ropte på meg for at jeg skulle få godbit.

Mens mor  derimot, nappet meg opp fra stuegulvet, kikket meg dypt rett inni i øynene, så dypt at jeg kunne se tankene hennes innafor, og de kan og bør ikke gjentas her.

Før hun satte smilet på plass og kikket på gjesten, mens hun parkerte meg bak sofaen.

 "Jesper ordner sikkert opp", om du er sikker på at du så rett, sa hun med ett veldig påsatt smil.

Mens hun egentlig tenkte å si noe helt annet, som heller ikke skal gjentas her da, med de inneholdt nok ganske mye  %& @$, noen f ord og ett og annet  ...katta.

Selvsagt satt musa rett innafor og var på tur bortover langs veggen. Den ville nok kommet ut bak sofaen like ved TV'en, så jeg løp rundt stuebordet og satte meg klar med sofahjørnet.
Kasper hadde stått opp av kurven og satt pent på gulvteppet ved siden av gjesten, med halen pent rundt forlabbene, og slapp løs en påtatt stor gjesp.

Musa kom tuslende langs sofa ryggen, og ante fred og ingen pusefare.

Mens gjesten som satt med beina oppe i høyde med taklampa, holdt seg fast i armlene med kritthvite knoker, og lurte veldig på hvor musa var.
Nå skulle de få en skikkelig musefangst oppvisning, langt mer imponerende enn "The Voice" på tv, som var den egentlige planlagte underholdninga.

I  det musa kom ut fra sofaen, ga jeg den en skikkelig poteklask.
Sirkusmusa fløy opp i lufta i salto etter salto, etter nok en salto rett opp over stuebordet, retning vår gjest.

Den retning var ikke helt planlagt dessverre, og det rykket ganske hardt i pelsbuksene mine og værhårene struttet i spenning alle veier.
Og mor, som skulle ta en bit pizza, sto med helt åpne og store øyner, nesten like store som truten eller roperten da, hadde vært noen øyeblikk tidligere.

Mens gjesten derimot, kneip igjen munnen som en selfietrut, øynene var helt klistret, store rynker i panna, og trykt seg så godt inn i godstolen at det var nesten bare beina som stakk ut i sprekken der ryggstøtten og setet møtes.

Mens det hørtes ut som hun deltok i The voice på tv, i ca. tredje etasje over normalt stemmeleie.
I det musa passerte ketchupflasken i den 10ende saltoen, da oppdaget Kasper pelsfileen som kom flaksende.


Voksenpusepoeng 3!!!

Heldigvis var Kasper for engang skyld snartenkt, da oppnådde han samtidig sitt 3. poeng.
I det musa gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet.

Heldigvis så snappet han den i luften, en skikkelig Kattastrofe ble til en heltdåd. 
Garantert!

For dere som ikke fikk opplevelsen med dere i selvsyn, kan det rapporteres at det var teamwork på høyt plan, og den mest elegante musefangsten i år.

Gjesten var stum av beundring og mor like imponert, for hun løp å åpnet terassedøra, så jeg og Kasper med jubelmjau kunne løpe ut, med mor rett i hasene etter oss ut.

Fersk musefile servert på terrassen, men litt usikker på hvor mye pizza det ble spist inne.

Give five og maju fra Jesperpus.



.




 

Innlæring av Kattedøra!

Katteluke er en genial ting for oss puser, da kan vi  komme oss inn og ut på egen hånd, spesielt om vinteren er det skikkelig flott, når det er kaldt.
Da slipper vi å stå ute å fryse, våt og kald.

Vår luke er med chip-leser, samme chippen som idmerket, og døren kan stenges manuelt, noe mor gjør hver kveld.
Da er det innetid helt til neste morgen.

Nå har det blitt for kaldt til å ha døra åpen for Kasper når han får lov å være ute, så tiden er inne for å lære seg trikset med kattedøren.

Han lærte i vinter at han ikke fikk lov å røre den, og har aldri prøvd å gå ut den veien.
Men i det siste, har eneste utgangen hans vært døren som katteluken sitter i.

Før du lærer katten å bruke kattedøren, skal katten være både kastrert, idemerket og vaksinert, om den skal få lov å gå ute som den ønsker.
Så skal den være kjent i uteområdet på forhånd.
Derfor må du f.eks. ta den i sele og bånd, og vært ute sammen med den.
Det vil gjøre at den er trygg på å være ute og er lettere til å friste gjennom luken.
Begynn med dette i god tid, gjerne måneder før luketrening.

Før du begynner tar du fort og enkelt å registrerer chippen i kattedøra om det er med chippleser.

Det går også  å bare tape luken åpen de første dagene om pus er veldig skeptisk.
 

Men vi velger å sette av noen minutter og tar pus fram og tilbake noen ganger. Bruk gjerne bånd og sele om du er redd for at den stikker.
Kasper er jo ikke redd luken, han har bare lært at han ikke får bruke den.

Godt uthvilt og litt sulten, er passe modus for luketrening.
Han får servert noen godbiter i luken og stikker hode godt inni luka som holdes åpen, så legger vi godbit på yttersiden av luka, lukker den igjen og setter han foran luka. 
Holder han litt under magen så han ikke vegrer, gir han ett lite dytt, så han kommer borti luka og den åpner seg, han kjenner godbiten og strekker seg etter den.
Samtidig som har får nok et lite dytt i baken.

Vegring er ikke et alternativ, det er kun en løsning, og det er inn i  luka.
 

 

Som regel faller godbiten ut, og Kasper følger etter godbiten ut gjennom luka.

Så er det med engang akkurat det samme den andre veien. Godbit helt inne ved luka, holder han under magen rett bak forbeina og løfter han inn mot luka så han ikke vegrer.
Godbiten frister til at han ikke vil snu, liten dytt i rompa, så stikker han hode inn luka så den åpnes, og han går igjennom.

 

Kasper brukte omtrent 15 minutter på å finne ut hvordan luka virket, det var omtrent 2 økter med litt pause innimellom.

Når man begynner å trene med luken er det lurt å kunne bruke den når katten skal inn og ut,av huset.
Ikke slippe den ut andre dører om den maser om det, eller åpne døren luken sitter i og la den slippe å bruke luken.

Uansett hvor bedårende øyner du får om å åpne døren så skal pus inn luken. 
Man bare forlenger treningsperioden med å la pus bruke andre dører enn sin egen.  Men når pus har lært å bruke kattedøren kan den selvsagt også få bruke alle andre dører.

Etter at Kasper har lært trikset med luka, har han løpt inn og ut bare for å få godbiter, så det høres "flapp-flapp" hele dagen i stua, med et langt MJAAAU rett etterpå.
Bare for at han skal bekrefte at han er kommet inn igjen, klar  til godisen.
Så batteriene i døren kommer til å holdes varm, hver eneste dag fra nå av.


Det er jo tilogmed oppstått kø i døra, det er jo ikke til å unngå at tassen skal ut, akkurat når jeg skal inn.
Jeg kan jo bare tenke meg at går  jeg inn først, så kommer han til å skal presse seg ut samtidig.

Faren er stor for at vi blir som ei stappa kattepølse inni kattedøra, og jeg blir sittende fast med utsikten rett i svansen til Kasper.

Så klok av erfaring og redd for kattekrøll, så venter jeg til han kommer ut først, så kan jeg gi han en passelig poteklask når han kommer sigende ut luka, i samme slengen, før jeg jumper inn selv.

Dessuten så har jeg mjauet til han at den kattedøra bruker å klippe av halen, sånn omtrent midt på.
Sikker derfor har han sånn fart inn gjennom luka, at han så vidt klarer svingen inn til kjøkkenet, og det er allerede kommet flere bremsespor i innersvingen mot matskålene!

Så nå slipper jeg ganske greit kø i katteluka!

3p-EuC2eH5o


 



Hallo i luka, !!

Mjau fra Jesperpus.

PS.
Dette var Kasper sin måte å lære luken, noen katter trenger noen dager eller en ukes tid, det er også helt normalt.
Bare bruk tålmodighet, god tid og godis, så lære den det til slutt.

Fra filminnspillingen med Musti.

(Ikke betalt bloggpost, men ønsker å vise dere hva litt som skjer bak en slik produksjon,
men kan dessverre ikke postes samme dag som opptakene skjer i henhold til avtaler)

 

Skal potere ned noen ord så får dere se at slik modell liv er skikkelig hardt arbeid,
som innebærer masse forarbeid, med pelsstell, hvile mellom øktene, svette, håp og ønsker.

Dagen starter tidlig om morran, for å reise til en ganske avsides plass langt borte, både tog og drosje trengs for å komme fram til denne byen Oslo.

Etter å tatt morgenpelsstellet mitt og lagt meg forsiktig oppi reise-baggen, som ble sprengt sist reise, kommer Kapser hoppende fornøyd oppi og sparket seg godt med plass
Og rotet til i pelsen min med de små musepotene sine som sprellet alle veier.
Min nyslikket pels som var pyntet så fint for dagen, så mer ut som om  jeg hadde vært gjennom en miksmaster etter 10 sekunder sammen med sprellekasper.

Kasper er oppe å får litt luft innimellom og lurer stadig på hvor langt det er igjen, men jeg ligger å gremmes, over at jeg kommer som en ruskepus til oppdraget mitt i Oslo!

Vi skal altså til Oslo og lage film for Musti sin flotte kattesand "Compact Care", altså det må jo være ett enkelt oppdrag, dotur, kattesand, pimp og pomp.
Rett og slett hverdagskost for  oss erfarne dopuser. 
Kapser synes det hørte skikkelig enkelt ut, og mente at han helt klart kunne trå til som stuntkatt om jeg ikke fikk til en eneste pomp, eller pimp.

Toget var stoppet og mor hoppet kjapt ut, med baggen med oss oppi, hengende på siden sin, løp hun avgårde for å rekke en drosje videre, i siste liten som vanlig.
Mens baggen ristet i alle retninger.
Har du ristet en milkshake noen gang?
Catshake drev mor med!

Løp i vei, mens baggen ristet alle veier, som om vi lå oppå en hoppetusse.
Når så til og med Kasper ut som en krøllet sau ved siden av meg, og jeg orket ikke en gang å se for meg hvordan min pels var.
Kunne bare tenke meg at jeg så ut som en tovet ullsokk!

Bekymret for pels og pugging av do-manuset mitt havnet vi i baksete på en taxi.
Hadde ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle gjøre pimp eller pomp.


Endelig framme med studio, alltid spennende å finne ut av hva som er bak døren og hva de har ordnet til for oss-
mens jeg tenkte,  pimp eller pomp? Snart måtte jeg bare ta ett valg.

Inne hadde de ordnet en ekte catwalk til meg.
Skikkelig kult altså!
Hoppet opp og gjorde meg kjent på scena, veldig fornøyd.

Vi fikk en liten briefing på manus og scenene som skulle tas.
Jeg hadde jo mange egne ideer på puurrfekte scener, men usikker på om dem fikk med seg mine mjau.

Det eneste jeg hørte mor si, var at jeg burde ta scener som krever aktivitet først, da er jeg mest samarbeidsvillig.
Hallo! det er jo alle de andre som må være samarbeidsvillig, jeg er jo en ekte katt!
Jeg har iallefall planlagt hele doscena og kan den helt utenat!.

Kamera gjengen var skikkelig effektiv og var fort klare til opptak, jeg måtte bare ordne meg litt på snuten.
og på pannen,
og bak ørene,
og værhårene,
så var jeg snart klar - 
bare ordne litt pels på potene også.

Jeg skulle komme elegant ut fra venstre side og gå rett frem, mot all verdens av fristende godbiter, flygende fjærleker og kissende tobeinte.
Men hadde så mange gode ideer på mer utfordrende scener til høyre og venstre, og ikke minst noen actionscener oppe i klatrestativene med mor på slep.

Men ingen var enige med meg.
Kun kjedelig scener rett frem hadde de andre bestemt.

Noen ganger fram og tilbake på catwaken, kjente jeg plutslieg ett krøllet hårstrå på ryggen. 
Måtte ha glemt det, når jeg fikset alt det andre, før filmingne startet.
Måtte rett og slett hive meg nedpå, for å klare å nå helt bak på ryggen å få fikset opp i pelskrøll, skikkelig irriterende.
 - Mens mor sukket.
Hun vet sikkert hvor ekkelt det er med krøll i pelsen liksom.

Etter rikelig med filming, var jeg definitivt ferdig på catwalken, ble jeg tørst, og fikk servert deilig vann.
Ganske varmt å jobbe i all belysningen, så en lang pause med mat, drikke og masse hvile.

Da fikk jeg god tid til å bestemme meg for pimp eller pomp,

Mens mor og Kasper lekte seg oppe på scena.
Kasper fikk lov å gå i mine fotspor på catwalken, og spise opp alle de kjedelige godbitene jeg ikke ville ha, undersøke alle de helt uintressante lekene som hadde fløyet i alle retninger.

Hadde de i det minste kunne tatt inn en EKTE pips, da skulle vi ha snakket om samarbeidsvilje.

Kasper fikk dreisen og rette stilen på catwalken.
men så er han jo ung og uerfaren og lar seg lett lure i vei med godis og leker.
som en hviken som helst hund.

Nå hadde jeg god til til å tenke ut hovedscena min, med pimp eller pomp, men kjente at alt vannet jeg hadde drukket, var faktisk på tur ut, altfor tidlig.
Og måtte sende i vei en krisemjau til mor at jeg måtte på herrepusdoen kjapt.

Mor kom løpene og tok med seg doposen i farta, og vi tasset fort i vei til herrepusdoen.
Da kunne jeg fort bare konkludere med at pimp ble ikke hovesscena i dag, enkelt og greit.

Når jeg kom tilbake var de begynt å rigge til sandkassen, og jeg kunne bare ligge her å studere alle som jobbet og ordnet klart alt.
Hel gjeng med dyktige folk.
Helt perfekt hadde dem ordnet kassen, med ett hav av sand oppi, så da skulle jeg gjøre mitt beste for de beste bildene.
Her skulle det ikke stå på samarbeidsviljen!

Gikk ikke lange stunden, før jeg kjente ganske godt at de snart burde være ferdig, og klar for filming. 
Ellers kom hele planen min til å gå rett i dass, for å si det slik.

Klar til opptak hørte jeg en mann rope.
Jippi tenkte jeg, og trippet borover med mot bordet, mens jeg knep igjen stjerna.
Opp på bordet med ett lett og ledig hopp.
Nå var hovesscena bare sekunder unna.

Landet på bordet og så alle kameramennene sto klare, med kamera sjølsagt, gikk noen få bestemte steg rett bort til sandkassen som sto der rett foran meg,
....... kameraene duret i vei.

Ett hav av lekker sand, over kanten, to potegrav og plasserte stompen purrfekt nedi, kneip igjen øynene og levde meg inn i den mest elegante pompscena, de helt sikkert aldri før hadde fått på film..

Sånn omtrent nesten ferdig, og det var ganske stille i studio, gløttet jeg bort på kameragjengen, regnet med å se fornøyde smil og tomler opp.

Men der sto alle med hendene i kryss, rett opp og ned.
Ingen som hadde filmet scena?
Som jeg gjorde med min aller beste innlevelse i hele dag!

Kremt, kremt......... Jesper du skulle bare late som du gikk på do!
Late som?
Akkurat det hadde da INGEN hadde mjauet til meg, hvem later som de går på do, enten vil man på do, eller så vil man ikke.

Nei her skal jeg ikke by på mine pusespille-talenter så lett mer.
Kameragjengen skal få be til de høyere makter for hver scene de trengte.

Nå skulle de pinadø få be, og vifte fjær til den store gullmedaljen.
Mens jeg pusset pels og tenkte på musene i tigerskogen hjemme..


 

Kasper kom også og mente han kunne bidra som stuntpus,
Så jeg hev meg rundt og laget alle ansiktsutrykkene til kameragjengen, før den lille pelstassen entret scena. 

Pimpscena skulle han fikse lett som bare det.
Han hadde ikke fått med seg at det var bare en juksescene,  skulle ikke late vannet, men bare late som.....

Ingen kan iallefall si vi er late, for dem fikk både pomp og pimp. 
Og sanden føltes skikkelig behagelig, iallefall når kresne Kasper frivillig tok pimpscena, helt ubeskjeden foran alle folkene og alt som skjedde rundt oss.

Slike studioer har mange hvileplasser, høyt og lavt, jeg fant min plass.
Tror vi var omtrent 3 timer i studio, for å få et halvt minutt med ferdig video, så det var skikkelig godt med en pusestrekk før hjemreise.

eo.

Så var vi ferdig med dagend\s innsats.
Kasper fikk baggen for seg selv, mens jeg fikk utsiktsposten i ryggsekken,
på jakt etter taxi...

Tenk der fremme sitter sjåføren og prater om vær og vind, uten ett snev anelse om at det sitter en rykende fersk pusespiller rett bak han.

På togturen fikk pels være pels, og trang plass ikke så nøye, vi begge to tok oss en velfortjent dupp hjemover.

En som snart svinger inn på gårdsplassen, klar for tur i TIgerskogen,
etter en dagstur på den avsidesliggende plassen Tigerstaden Oslo
 

Så vil jeg takke for oppdraget til Musti, og at de ønsker å bruke en ekte norsk huspus for sine produkter er stas.
Takk til gjenget i studio for tålmodigheten.

Om noen ønsker å lese mer om denne sanden, som jeg reklamerer for, kan dere gjøre det her:
COMPACT CARE

Flere ulike typer,, med og uten duft, til voksne katter og til kattunger. Tilogmed som trepellets for de som ønsker det. 

Her er den ferdig filmen:

BYu67ybBztM
https://www.facebook.com/MustiNorge/videos/1822444821311238/

Ha en strålende lørdag.
Mjau fra Jesperpus.

Kasper sin første tur med kløvsekk

 

Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønskerå gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på postive adferd.
I tilegg til rimelig bra høy energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.

Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene

Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.


Pusonge på tur, vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres,
og alle inntrykk må lagres omstending i rett rekkefølge i orienteringeshjernen hans.
Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppoverturen.
Han går som oftes med strake poter rett hjemover til bilen.
 

Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.

Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.

Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus,
noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det er bare fordi han synes han er ekstra pen akkuart den dagen.

Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange utrykk som vi formidler gjennom ansiket,
men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut,
Han har  ikke det lille smilet som jeg har,
men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
 Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte og formidle ting på og ett helt annet utrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like hverken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.

Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvending.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.

Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor, 
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker,
gjennom bomull og nylon henger det løser tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, forbåde  lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.


Hjem over går det ganske mye forterere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, 
Min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.

 

 

LItt rart med mer rundt kroppen,
men ikke værre en at det fint gikk ann å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgåde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.

Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir han mestring og stothet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..

Det å få arbeidsoppgaver, er sunt. iallefall for en kreativ liten Kasper med masse energi.

Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år,
Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nyskjerrige sauer.
Men han er kommet seg  med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år,


Så kan dere gjetter hvem som ligger på rygg i bilen hjemover å snorker...

 





Mjau fra Jesper.

Min bursdags dag.

Først kan jeg vel starte med en høflig mjau og pusen takk for alle gratulasjoner som er kommet på dagen.
Skulle jo ha takket alle, men det har jeg gitt opp å klare å få til Kan med sikkerhet mjaue at jeg fikk flest gratulasjoner i hele familien, i år også.

Tenke jeg skulle ta dere med bilder gjennom dagen min, som jeg har feiret i ekte Jesperpusstil.
Men uteliv, og innestund, med musejakt, fisk, pakker, kake og lys.


Alle først klarte jeg å hoppe inn taket i buret, så jeg ble innestengt.
Joda, kunne sikkert ha hoppet ut samme vei, men siden det var bursdagen min i dag, kunne jeg alltids bare mjaue høyt nok, så kom det vel springende ei tøtta, og hjalp meg ut.

Her er det om å gjøre og utnytte alle muligheter og ikke slite seg ut mer en nødvending - det er jo tross alt en lang dag.



Helt ærlig så er det dritt kjedelig med bilder når vi aller mest har lyst  på mat og pakker.
Kasper var jo skikkelig spent, han skjønner ikke en gang at jeg er hele 4 år, han tror bursdag er ett flere retters måltid.

Og han bare trippet av sult og forventing, og hadde ikke tid til bilde iallefall.
Bare ett eneste bilde fikk mor, mens vi fortsatt var rene i tøyet.

Så ble det tid for middagen som Kasper trodde het bursdag, men vi måtte sitte lenge å vente. 

Tror jeg kom inn litt for tidlig nemlig, men det luktet jo fisk ute, så da måtte jeg jo inn å sjekke.
Men fisken må koke og så må den avkjøles, og det tar tid.

Selv om kasper mjauet høyt mange ganger og slo med potene i bordet.
"Kom med maten, kom med maten!"

Nå var det liksom min bursdag, men den der tassen tok hele showet.
Skulle ikke tro han hadde luktet mat på 14 dager, selv om nesentippen hans hele tiden er full av matrester!

Og som unger flest klarte han å velte glasset sitt, selvfølgelig!
 

Ut over bordet rant det melk, og han var snar tilbake med labbene sine, akkurat som om ikke noe hadde skjedd.
Jeg kunne ikke annet en å sende han ett skikkelig strengt blikk fra andre siden av bordet, mens han tittet tilbake, med sine uskyldige øyne, men den går ikke jeg på.
Så fram med en dunke servietter for å dekke over griset hans, og det før middagen som var ferdig kokt og ferdig avkjølt, ble servert.

Nylaget fisk, med en liten melkesvett attått. For meg iallefall som hadde melk igjen i glasset mitt, Kasper hadde jo all sin melk inni serviettene.

Så han prøvde selvsagt å spise serviettene etter at han hadde spist fisken sin, pusonger altså!


Så ble det også kake til dessert. Selvsagt med 4 fine lys på. 
Lysene lyste bare så vi fikk ta bildene, så slukket mor de, fordi Kasper entret arenaen, og det var ikke godt å vite hva han kunne finne på.

Men skikkelig stas med kake og lys, og masse krem, det er jo bare så innmari godt.

Kasper var overhode ikke sikkert på slags måltid dette var, men han skjønte fort at lysene kunne brukes til tyggepinner.
Så mor måtte løpe etter han og hver gang han stjal lys, og stakk av med tyggepinnene inn i stua.
Så jeg fikk igrunn hele kaken min for meg selv, men var så mett av all fisken, så tok bare en sleik av det som fristet mest, - kremen!

Blå ballonger, de synes Kasper var skikkelig spennende, og listet seg etter de hele tiden, når de beveget seg ute i vinden.
Men han skjønte ikke helt hva det var, men snuste forsiktig og ga de en lett dytt med labben.
Og holdt han lenge i aktivitet ute så jeg kunne ta en velfortjent bursdagslur inne i fred.


Tusen takk for pakker, gaver og koselig kort.
Ikke minst takk for alle bidrag til innsamlingsaksjonen til kreftforeningen, det er kommet inn så utrolig mye mer en hva jeg trodde skulle være mulig å få til,
skikkelig stas, og til en godt formål.

Så har jeg for det meste vært i Tigerskogen min, og selvsagt har Kasper vært med.
Finnes ingen bedre plass å feire sin egen dag på, enn i sin egen skog.
I mitt lille univers, med lillebror.

Her har jeg tatt han med på en liten spennende oppdagelseferd, og vist han litt rundt. 
Hvor musehusene er, 
- hoppet over bekken, uten å bli våt på potene,
- tittet på pispen oppe i trærne,
- snust på rådyrsporene,
- sjekket om ekornene var hjemme,
- løpt etter sommerfugler,
- klatret i trærne,
........ og selvsagt lekt sammen.

-kommer en video en annen dag.-


Ja, så har vi fått fylt opp drikkeskålen vår ute, med masse vann,
Nå har jeg omsider klart å lære Kasper køkultur, 
så han står fint å venter til jeg er ferdig og det blir hans tur å drikke.
Nesten imponerende at han ikke finner på noen som helst pusongesprell.

Ja så har jeg faktisk gjort litt arbeid, småkompisene skulle få noe å kose seg med ute, min jobb var å sjekke om den satt godt nok fast, bare plasserte jeg stumpen oppå, hverken veggen eller godisen ramlet ned, så da sittet den sikkert fast nok for småkompisene også.


Ja så i grunn har jeg gjort akkurat som jeg bruker og ønsket i dag, musejakt, tigerskogen, flere retters måltid, og hyggelig selskap.
I grunn helt purrfekt bursdag.

Så litt om Kasper, han går igjennom en liten periode for tiden. 
Noe som er litt krevende, fordi han krever ganske mye, men mest av alt krever han tid av mor.

Men han maser litt på meg også, men heldigvis er mor å henter han så jeg får sove, spis og slikt i fred.
Da må han pent sitte å vente på sin tur.
Så hun bruker mye tid bare på Kasper.

Kasper er plutselig blitt ett veldig flokkdyr, og ønsker mye selskap, hele tiden, natt og dag.
Han er skikkelig masete og skravler skikkelig mye.
Og det er ikke vanskelig å høre hvor han er, kjeder han seg, høres han ut som han blir mishandlet, selv om sitter helt for seg selv på kjøkkenet. Ikke en gang en flue er i nærheten av han.
Og når han er med på tur, går han å kvittrer hele veien, med stjerten til værs.

Så om det kommer videoer og bilder fremover, bare med Kasper så vet dere hvorfor vi ikke er med begge to.
Kasper har nemlig ikke mjauet noe som helst på hvor lenge han har tenkt å drive med dette, så jeg venter i spenning.

Men slik er det med pusunger i hus, det tar tid, og de krever aktiviteter, så Kasper får ganske mye egne turer, sent og tidlig.
Jeg tar han med i tigerskogen noen timer, nesten hver dag, og mor er ute på luftetur med han.
Så han får mye trim og aktivitet, og blir sliten og fornøyd til kvelds, og da skal han sove med mor selvsagt. 
Men da sover han godt og lenge.


Selv på jobb, henger han rundt mor.
Eller aller helst slik at hun ikke kan jobbe, men må holde borti han.
 



Takk for i dag.
Tenk 4 år, neste gang blir jeg 5, men det er heldigvis lenge til. Men lurer på hva alt jeg skal oppleve til den tid.
Tross alt ett helt museår til og 100vis av mus til!

Maju fra Jesperpus.

Prikken over mus, er massasje!

Endelig er det tid for å potere ned litt fra besøket vårt hos hos Vital Dyrehelse.
Hvor både jeg og Kasper var for grundigere sjekk av ledd og muskler.
Viste en videsnutt for noen uker siden på siden.
Som noen følte for å med sutrende kommentarer på innlegget, "at dette var bare noe vi gjorde fordi vi var sponset",
eller "at noen var drittlei all reklamen".
Når folk tror man gjør ting utelukket pga av reklame eller sponsing,
så trenges det iallefall å få ut informasjon. 
Men nei, det er ikke noe vi gjorde fordi vi var sponset eller reklamerte for. 
Det var noe vi gjorde, fordi vi katter fortjener det beste og det er nødvending med en sjekk av musklatur og ledd i blant. 
Iallefall om eierene våre ikke er helt sikker på at ting er som det skal.
Eller bare få en bekreftelse på at eiere hadde rett, og katten kan få hjelp til å få fikset sitt ubehag.


Vi ønsker å vise at dette kan være en et alternativ, for å løse for problem med adferd eller vonter også hos katter.
Vi vet at det er veldig få katter som benytter seg av alternative behandlinger,
og det er en del som aldri har tenkt på at katten kan få slik behandling.
Storkompis, andre hester, også hunder får en gjennomgang på sine ledd og muskler en gang i blant,
hvorfor ikke vi katter?

Fordi vi er en katt, så fortjener vi ikke en ekstra sjekk av muskler?
Eller er det ikke verdt å spandere en sjekk på katten, for at den skal ha det bra?
Det er jo like ubehagelig for oss katter å ha vondt noen steder, som alle andre.
kattepuser er dessuten mye flinkere til å skjule smerter enn både hund og hest.
Bare det er en god grunn for grundig helsesjekk..
Vi er ett like verdifullt dyr som hvilket som helst annet kjæledyr,
iallefall for mor og far, bestevenn og skikompis.
Jeg er helt sikker på at dem vil at vi skal ha det så bra som mulig,
selv om vi ikke har ekslusiv stamtavle, eller kan mjaue på fransk. 

Vi katter er jo høyt og lavt på farten, det er fort vi kan lande litt skjevt eller forstrekke muskler,
som gjør at vi kanskje  får vondt.
Noen ganger går ting fort over av seg selv, andre ganger trenger kroppen litt hjelp.


Katter har fra naturens side veldig lett for å ordne opp i en del ting selv når det kommer til sykdommer og skader.
Derfor vil behandlingen naturmedisinsk dyreterapeut gir katten,
fungere veldig bra for de aller fleste katter, da kattens kropp får et "dytt".
Dette gjelder både stive muskler og ledd og plager som f.eks. kronisk snørring og gjentatt oppkast.


Ikke alle dyrleger er like flink til å kjenne om feks: muskler er litt stive og støle. 
musejegermuskelene er  mindre, enn muskler på hester og de fleste hundene.
Det kan være vanskelig å merke forskjell eller at noe ikke er slik det skal,om man ikke jobber med slikt daglig,
eller at katten gir klar beskjed at den har vondt noen steder.
Derfor kan det være lurt å dra til en spesialist som jobber med denne type behandling på dyr og ikke minst katt.

Dette er liksom prikken over i`en av alle helsesjekkene.
Jeg har jo vært til veterinærsjekk, med vaksiner og lytting av hjerte mm,  og testing av klør. les her
Tannsjekken ble jo også fikset. les her.
Så er det sjekk av muskel og ledd  igjen.
Selv om jeg er nokså skeptisk til å bli plassert på slike svarte bord
men når jeg har blitt overtalt til å tro at det ikke blir stikking, 
så er dette den beste av alle behandlinger.
Vi katter er jo skikkelig smidige, og kan nok klare de fleste yogaøvelsene med øynene lukket -lett!
og godis selvfølgelig. Massasje av muskler, bøy og tøy av fram og bakbein, og bøying fra nakke til ytterste haleledd. 

Grunnen for min helse sjekk, er at jeg har slanket meg litt i sommer, selv om gps viser ett mer aktiv uteliv,
og ett par ømme punkt i ryggen.
Mor vil være helt sikker  på at jeg ikke lyver til henne, når jeg mjauer at jeg har det helt fint.
Jeg er ikke tynn, men det var vel heller litt godt hold i vinter, fordi jeg hadde desperadomusejakt i måndesvis.
Men fikk iallefall bekreftet av Caroline at jeg var frisk og fin, bare ett par ledd i ryggen, som var litt stiv, uten at det skal ha stor betydning.
Litt laserbehandlig, og en sjekk senere. Så skal de være mjuk og smidig.

Kasper fikk også sin sjekk,
fordi han er i vekst og han er ung,
og om det er ting som ikke er helt som det skal være så er det veldig fint om det kan oppdages så tidlig som mulig,
alltid enklere å orden opp i problem jo fortere de oppdages.
Kasper hadde blant annet en bror som dessverre måte avlives pga av ødelagte kneskåler. Les her.
Kasper sine kneskåler vært fulgt jevnlig opp gjennom hele vekstperioden. ​
Heldigvis ble det ikke funnet noen å bemerke på hans knær, ikke før og heller ikke i dag.
Kasper hadde noen stive muskler i ryggen,
som Caroline masserte opp, i tillegg til å få akupunkturbehandling med litt laser.
Han nok syntes var godt å kunne strekke på ryggen uten at det skulle være ubehagelig.
Og sto som en orange liten hårete statue på bordet når hun masserte han.
- all knurringe tok jeg meg av selv!


Dessverre er det alt for få katter som får denne muligheten for sjekk,
og håper at kanskje det kan være løsning for flere katter som sliter med ett eller annet, 
la  det ikke være uprøvd om man lurer på om det kan være en løsning.


Behandlingsmetodene som blir brukt kan være:
 Akupunktur,: noe som de fleste forbinder med nåler, men Caroline bruker laser, som virker på samme måte som nålene,
og jeg som ikke er så glad i nålestikking passer det innmari fint.
Akupunktur kan løse opp i muskler og ledd i tillegg til å være fantastisk i bruk ved en rekke andre sykdommer og lidelser.
Akupunktur stimulerer diverse utvalgte punkter rundt om på kroppen slik at stagnasjoner blir åpnet og immunforsvaret kan bli stimulert.
Homøpati: Naturmedisinsk behandlingform, De homeopatiske medisinene er laget av materiale fra plante-, dyre- og mineralriket. Hjelper kroppen med å beskjempe plager og sykdommer.
Laserterapi, Laser er et fantastisk verktøy i behandling av en rekke lidelser hos katten. Ved smertetilstander kan den lindre smerte øyeblikkelig, og ved ødemdannelse (hevelse) kan den minske hevelsen betydelig etter få timer. Det har blitt gjort en rekke forskning innen bruk av laser som viser positiv effekt ved blant annet sår, betennelser og seneskader. Ulike frekvenser og doser brukes på ulike tilstander og tilpasses hver enkelt katt. Laser har innvirkning på det lokale immunforsvaret, sirkulasjonen i kroppen, cellenes stoffskifte og utskillelse av prostaglandiner og endorfiner. 

-info hentet fra http://www.vitaldyrehelse.net/
Eksempler på sykdom/problemer som  veteropat Caroline kan hjelpe katten med: Hofteleddsdysplasi (HD), løs kneskål, ryggproblemer, stive og ømme muskler og ledd, knirking i ledd, halthet . Ørebetennelse, kløe og eksem, furunkulose, allergi, rennende øyne, Overvekt, livsstilssykdommer, epilepsi, støttebehandling ved nyresvikt, nedsatt aktivitetsnivå. Innbilt drektighet, løpetidsproblemer, infertilitet. Forstoppelse, kronisk diaré, oppkast, tannkjøttproblemer. Luftveislidelser, astma, kennelhoste og annen type hoste, generell styrking av immunforsvaret

NB: Viktig at visse lidelser må ha veterinærhjelp i tillegg eller først.

Her er noen tips på adferdsendringer du kan se etter LES HER

Mjau fra Jesperpus.
 

aWrcr0Wvt7Q


 


 

Hyttetur

Heisan Mjausan.

Først noen mjau om innsamlingsaksjonen på spleis, til brystkreftaksjon → https://www.spleis.no/project/13670

Der er det fortsatt 51 dager igjen, og kommet inn 22955 kroner, fra så mange snille og gavmilde puser rundt om i Norges land
Vi som hadde håpet på kanskje 10 000 kroner, også har alle pusene tømt pelslommene og ukelønnene sine og allerede doblet beløpet!
Vi er helt rørt og stum over givergleden og utrolig stolte over å ha så mange hjertegode puser med oss. 
Er det noen som har forslag eller ønsker på hvordan dette skal overrekkes, så tar vi i mot forslag.
Dere er jo alle en like stor del av dette.
Legg igjen en mjau i kommentarfeltet.
Og nå er det snart min bursdag, og da er mitt bursdagsønske ett lite beløp til innsamlingen. <3

Så en litt annen hverdagsopplevelse
Dere vet jo at jeg lenge har hatt angst for sauer, men er nesten helt purrert etter flere dager i en sauefjøs. 
Så nå kan jeg omgås sauer og synes de er ganske ålreite dyr.
og det er skikkelig flaks, nå er det kommet 1 sau med 2 lam sammen med småkompisene mine,
i gjerdet der jeg bruke å være på musejakt.

Og det går helt fint, vi kan være der alle sammen, uten at jeg fyker hjem med halen mellom beina.
Heldigvis.
Fordi denne sauen har bestemt seg å være sammen med småkompisene, uansett hva alle andre mener.
Ikke en gang noen gjerder holder henne unna.
På noen øyeblikk har hun sniket seg tilbake til småkompisene enten over eller under gjerder, med lammene sine på slep.

Så siden hun har bestemt seg at det er denne flokken hun vil være sammen med, så blir det slik.
Så da er småkompisflokken plutselig blitt dobbelt så mange, og dobbelt så hyggelig.


Så er det forberedelser til nyttårsaften.
jaja jeg vet det er lenge til, men for å være sikker på at alt skal gå i ordna forhold før seg i pusonghuset,
har vi startet tidlig.
Ikke jeg men Kasper som trenes til den dagen.
Jeg er jo skudd og rakett sikker, og sover meg gjennom både dagen og kvelden.
så jeg har vært med Kasper på skytebanen flere ganger, så han skal se at det ikke er skummelt.
Nå tar han skyting på strak pote alene, eller det vi si han synes det er skikkelig kjedelig og sovner av.
.Kasper er iallefall klar for nyttårsaften, 
 

GRz0pCQr2fY
 
Nå i all regnværet dro vi til fjells,
bare for å slappe av tenker jeg, det passet meg godt.
Fjelluften og regn er søvndyssende og både jeg og Kasper sov vel og lenge og lengre enn det.
Til og med værehårene fikk liggesveis. og bustehodet til Kasper var nesten firkantet.

Men Kasper var selvsagt den første som ville ut i ekornriket å sjekke området, tross regnet.
Selv om han  gjerne ville prøve alle utganger i hytta, kunne jo være en utgang det regnet mindre utenfor.
Men han måtte ta til takke med den vanlige døra, og heller holde seg langst veggene.
Ingen ekorn i sikte.
Bare knott på knott. Når han kom inn var bartehårene svarte av knott.
Rett ut og riste løs småkrypene før han fikk komme inn igjen!

Utpå dagen stoppet regnet, nesten iallefall. og vi dro på fjelltur.
I småregn og regnpytter, og det er ikke ofte vi gjør.
Men litt regn i pelsbuksene må tåles, selv om Kasper klaget stadig over våte omgivelser,
og klatret opp i høyden. 

Lengre enn langt innover fjellet kom vi til et lite fjellvann,
Opp med minitelt så vi fikk tørke pels og våre poter.
mat og avslapping og bare lytte på alle lydene, før vi tuslet hjemover, før det ble mørkt.

og det var ikke bare vi som var ute på tur, nå som regnværet var over,
rev, rein, svaner og hegrer møtte vi underveis.
skikkelig spennende.
og best å stikke opp i nærmeste tre for å få god utsikt.

 
 
Mjau fra Jesperpus


 

Hverdagsmjau sånn omtrent midt i August.

Litt opp potering fra de siste dagene.
Kasper må fortsatt dra med de andre på ulike ærend,
og det er alltids skummelt synes han, i starten, 
før han har funnet ut av alle lyd og luktende og skjønner at det ikke går ann å gjemme seg.
Da er plutselig alt helt greit, og han bare ligg å gjør seg til for alle som går forbi.
Så det er enten eller, ikke noe midt i mellom, liksom.
Kanskje når han blir enno litt større at han finner ut enno mer.


Kasper liker heller ikke at vi får besøk.
Da har han overhode ikke tenkt å komme å hilse på,
så jeg får all oppmerksomheten for meg selv, og alle godisene!
Men derimot når gjestene har dratt følger han nøye med,
bare for å forsikre seg helt at de faktisk drar og det er trygt å komme frem.


Men som jeg mjauet her om dagen at jeg hadde uønsket besøk,
og Kasper gikk ut foran meg, men stoppet fremst på trappen.
Han ble usikker, det luktet en kjent og ikke noe hyggelig lukt utenfor.
Jeg kjente med en gang hvem det var og snuste at han var i nærheten, så jeg satte i noen knurrelyder, fra helt nederst i magen,
ordentlige tigerlyder,
mens jeg freste til Kasper at han skulle pelle seg inn, fordi katten han fikk grisebank av var i nærheten.
Den gangen Kasper fikk grisebank kan du lese om her

Så Kasper tuslet fortullet inn, mens jeg gikk med bestemte steg og stram hale til værs ut,
på jakt etter inntrengeren, og rett tundt hjørnet var han.

Kaspert stormet inn med engang han hørte mine tigerbrøl og inntrengerens vræl. Og Kasper kjente nok igjen lyden hans, bare denne gangen bar det inntrengeren som vrælte og gjorde i pelsbuksene, ikke lille Kasper.
Kasper stormet som med liten rød rakett opp på loftet.
Mens jeg jaget den frekke katten langt forbi naboen og litt til.

Etter at jeg var kommet hjem og sjekket for klormerker, som var ingen av.
Og fått pusten tilbake, måtte jeg inn hele 3 ganger får å få Kasper med meg ut igjen,
Han måtte overtales ganske grundig for å tørre å gå sammen med meg,
og jeg måtte love med æresmjau at jeg hadde jaget rakkeren langt i vei. 

Vi måtte titte i vinduet bare for å være hetl sikker på at pusen ikke kom tuslende tilbake.
Sikkert 4 ganger, før jeg måtte gå helt på loftet å hente Kasper på nytt.

Så etter mange ganger opp og ned trappen fikk jeg Kasper med meg ut på gelendret.
her kunne vi speide sammen nedover veien ,ingen rakkerpus i sikte.
Kasper husker godt den dagen han fikk grisebank, det vil nok han huske hele sitt liv.
Får bare krysse potene at han ikke opplever det flere ganger.

Ellers så er han litt overivrig i jobben sin, som lagerassistent har han rotet mer en hatt kontroll noen dager.
Og gjemmer unna musene, og noen får nok en mus eller to med seg i varend sin.
Da er det Kasper som har vært i musespanderingshumør.

Kasper er helt sikker på at alle kundene hans vil ha mus i eskene sine!

Posering har ikke Kasper dreisen på, noen ganger er han ikke i nærheten av det engang.
Da nytter hverken poteklask eller godis.
Bare å vente til alle maurene i pelsbuskene hans er ferdig med å krible.
Når det ser som aller verst ut, tar jeg all posering selv, rett og slett.
Så må han bare ha en liten timeout på gangen,
det vil si han henger i malingen midt oppe på døra og skriker det han klarer,
for at mor skal knekke i sammen av dårlig samvittighet og slipper han inn igjen.

Så var vi jo i Oslo på jobb, det vil si jeg var på jobb, Kasper på opplæring.
Men det var nok en stund siden vi har reist sammen sist,
For nå hadde Kasper vokse så mye at reisebaggen vår sprengtes,
når vi presset våre slanke pusekropper full av pels nedi.
Spiong sa det i glidelåser og sømmer. før det ble skikkelig god plass!
 


Med tog og taxi i en sprengt reisebag kom vi trygt frem.
Det var skikkelig godt å komme ut å strekke på potene og riste all pelsen på plass.

Kasper traff på en liten kamerat mens han ventet tålmodig på at jeg skulle blir ferdig på jobb.
For det tok sin tid, 
ble mye avslapping underveis.
noen ganger måtte jeg tilogmed hvile midt under opptakene.
eller rett før, eller rett etter, ja så måtte jeg ha drikke og så måtte jeg på do.
Tror de fant ut at det å ha katt i kulissene er noe annet en en kjedelig hund.
Du skulle bare å sett alle de spente øynene bak kamra og lysene, når jeg skulle utføre ett eller annet.
alle var like spente på om jeg kom til å gjennomføre øvelsen.....eller å hvile.
Selvsagt valgte jeg å hvile og pusse pelsen min.
Kanskje neste gang orket jeg å gjøre hele øvelsen.
De tobeinte var iallefall like spente på på hver tagning .

 

Noen timer senere var iallefall jobben utført, noe gikk drittbra og andre gikk super bra, noe var helt uinteresant
men tror nok filmen blir ganske kul. 
Sist film de lager ble iallefall skikkelig kul pusefilm, her er den:
 

Så Jeg er igjen stolt over å få lov å være med i ny film hos Musti,
som velger å bruke en ekte norsk huspus i sin reklame.
(ikke sponset innlegg, men en ærlig mjau fra en ekte huspus.)

Omsider ferdig og på tur hjem.
Kasper fikk ligge i den sprengte baggen, og jeg fikk toppetasjen med utsikt i ryggsekken.

Gjett om Kasper gledet seg til å komme hjem!

Mjau fra Jesperpus

 



 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når sjekket du tennene sist?

Når sjekket du dine tenner sist?
-sikkert 1 gang hvert år, minst.

Det burde du gjøre med din katt også, hvert år når den er inne til helsesjekk og vaksiner,
skal det også sjekkes i munnen, om det står bra med tiger-tennene og alt ser vel ut.
Men du skal ikke bare la veterinæren sjekke tennene, det kan du gjøre hjemme også, en gang i blant.
Iallefall om du synes katten din har dårlig ånde eller spiser lite, sikler eller har endre adferd på noe vis.

Viste du at så mange som hver 3. katt er rammet av tannproblem/munnsykdom ?
Det vil si at alt for mange av oss katter går rundt med vondt i munnen,
 du vet hvor ubehagelig det er å ha tannvondt?
-regner med du er snar med å ringe tannlegen din?
Det ER like vondt for oss katter.

Har katten din dårlig ånde, spiser lite, tynn, sikler eller endret adferd 
åpne munnen å ta en titt. Kanskje du ser en årsak?
Vi kattene skal ikke gå rundt med knekte tenner som gjør vondt, lagvis med plakk, sår, eller tannsykdommer,
det er en skikkelig kattepine. 
Selv om det ikke ser ut som vi har vondt, så er vi ganske tøffe på å skjule smerte.
Alt for mange katteeiere oppdager for sent at katten deres har problemer i munnen,
og kommer til veterinæren når sykdommen/problemet er kommet smertefullt langt.


"bilder hentet fra mypetdentist"

Den mest vanlig tannsykdommen, før kalt FORL, men nå RL eller TR (Tooth Resorption).
Enkelt potert er det rett og slett kroppens celler som spiser opp tennene,
sammen med dårlig tannhygiene kan det gå fort, fra ett par månder til ca ett år, så kan en eller flere tenner blir"spist opp".
Årsaken er ukjent, merkelig nok,
men det er ingen ny kattesykdom, mange hundre år gammel faktisk

Og alle katter kan bli rammet, men mest vanlig kan det ses i 4-5 års alder., noen allerede ved 2 års alder.
Så jo eldre katten er, jo viktigere er det å sjekke munnen.

Det er ingen medisinsk behandlig på sykdommen, annet enn å trekke tennene som er rammet.
HUSK: En katt kan fint leve uten tenner, men den skal ikke leve med smerter i munnen.
 

Symptomer på TR

Katten kan slutte å spise eller spise mindre, bli tynnere, får rødt betent tannkjøtt som kan blø, begynne å sikle.  
Noen katter blir roligere og trekker seg kanskje litt unna. Sover mer, mindre kosen. til  og med agressiv oppførsel.
Symtomene variere etter kattens personlighet og alvorlighetsgraden på problemene.

Smerten ved denne tannlidelsen er kronisk, og normal ikke akutt.
Da merker katten smerten gradvis, og har derfor tid til å venne seg til at det er slik.
Katten kan derfor gå lenge før at eier oppdager noe, spesielt om ikke eier titter i munnen på katten sin jevnlig.
Det tar bare 5 sekunder i godt lys å ta en sjekk, det kan spare katten for månder med smerter.

Gradering av TR

GRAD I: Overfladiske skader i emaljen. Går ikke inn til tannbeinet.

GRAD II: Skader i emaljen som har fortsatt inn til tannbeinet.

GRAD III: En større skade som har gått gjennom tannbeinet og inn til rotkanalen. Svært smertefullt.

GRAD IV: En omfattende skade som involverer tannbein, rotkanalen og med betydelige ødeleggelser av krona. Svært smertefullt.

GRAD V: Hele tannkrona er borte. Røttene sitter igjen og er dekket av normalt tannkjøtt

Så husk en jevnlig sjekk av tennene hjemme og ved den årlige helsesjekken hos veterinær.
Det tar 5 sekunder å ta en titt, det har alle tid til.


Så derfor var det min tur å få en grundig tannsjekk.
 Min kattemamma ble dessverre ikke så gammel, og ble neppe sjekket noen ganger,
og pappsen er jo ukjent. så jeg har ingen anelse om hvordan tannhelsen er i min kattefamilie.
Matmor sier jeg hadde fått litt brunt plakk på tennene, sikkert etter alle de brune musene jeg har fanget.

Bare for å få sjekket at jeg ikke har noen antydning til TR, skal de ta ordentlig røntgen av alle tennene mine,
og fjerne plakken, så tennene holder seg friske og pene lengre.

Og i dag var jeg første pasient, og først pus i inn,
greit å ligge midt i "krysset", så kan jeg følge med alle dyrlegene som gjør seg klar til arbeidsdagen.

I grunn var jeg ganske fornøyd og hyggelig pus i dag. Tillot tilogmed litt pelsrufsing uten problem
Ja det vil si, til sprøyta kom. 
Aldri noen gøy og  uhøflig gjort når jeg hadde vært så hyggelig.
Som takk for stikket sendte jeg i vei en skikkelig gulp, med ett velrettet treff på den som satt sprøyta.
Hadde nemlig forsynt meg grovt av Kaspers hemmelige matlager. 
så jeg var ferdig ladet om det skulle være behov. 
Så mens jeg ble mer og mer døsig,
dro veterinæren ut for ett klesskift og mor måtte ha en liten rundvask på rommet. 

Selv om jeg ble innmari trøtt, så fikk jeg med meg det som skjer rundt, en stund til.
Mor passet på meg hele tiden, og det er ganske trygt.
Jeg bruker nemlig å være ganske skvetten på lyder, selv om jeg blir trøttere og trøttere.
Kjemper jo så godt jeg for å ikke sovne, men det er helt håpløst.

Jeg fikk en kanyle i den ene framlabben min, der får jeg tilført væske, og ekstra jonblunddråper.
Og følere rundt på kroppen som følger med puls, hjerte....
og en i stompen, som passer tempraturen, og den hadde de heller ingen spurt om lov til!
Og jammen i andre enden også, litt bedøvlse i halsen så får jeg en slange ned, som skal gi meg nok surstoff undeveis,
Så man kan trygt si at jeg hadde noe i alle endene som skulle passe på at dette gikk helt fint.
 


Her er tennene mine før behandlingen.
Blå pilen viser at det begynner å bli en rosa strek i tannkjøttet langs tannen. Irritasjon
Rød pil, viser opphopning av plakk.
I grunn ikke noe veldig alvorlig.


Etter plakkfjerning ble tigertennene slik:
Litt rødt tannkjøtt, men det blir borte etter noen dager.
Helt rene, fine og hele tenner og ingen tannsykdommer å se

Men for å være helt sikkert, ble det tatt røntgen av alle tennene mine:


FIks ferdig, klar, iallefall i morgen for nye musefangster med nykvessa tenner!


Akkuart våknet og aner i grunn ikke alt jeg har vært igjennom.
Heldigvis!
Noe er helt greit å sove seg bort fra, og heller drømme om langt morsommere ting.



Her er noen røntgenbilder av katt med alvorlig TR:
Tennene er nesten helt smuldret bort!

"Bilder lånt av Hamar Dyreklinikk"

Og her er noen mine tenner, akkuart som det skal være, heldigvis:

Så da oppfordrer jeg alle katteeiere til å ta en ekstra titt i munnen på sin katt.

Tror du det er noe som gjør vondt og er ubehagelig, så hør gjerne med veterinæren om en sjekk.
og en grundig sjekk rundt 5 års alder er lurt.

Mjau fra Jesperpus, nå med nykvessa tigertenner!

Og Kapser syntes jeg både luktet rart og oppførte meg rart når jeg kom hjem, så han holdt seg på god avstand.
Ikke før på kvelden når jeg fikk en luftetur ut i bånd, turte han å være sammen med meg igjen.

 







 


 

Mandag, pakkedag og gjemsel.


Heldigvis fikk lagerassistenen noe å henge potene i, istede for å henge i halen min.
Nemlig regnværsdag, og ikke spesielt fint utevær.
Og med en lagerassistent som har makk i pelsbuksene, blir det fort en lang dag
Men heldigvis kom postmannen med pakker, så han fikk noe å gjøre,
det er en hel sermomi når det er nye pakker i hus, da skal det smakes, bites og strykes alle veier.
og om det går, kveses klør!

I dag kom det en id-leser i posten, 
så nå kan vi låne ut id-leser i området om det trengs.
Uansett om det er katter eller hunder, levende eller døde,
så kan idmerket avleses og eiere få tilbake katten/hunden sin.
Nå nærmer det seg høst og vinter, 
alle katter fortjener å ha ett godt og varmt hjem,
Håper så mange som mulig katter slipper å være hjemløse i vinter.

Har du tenkt eller kanskje kjøpt deg kattunge? 
Da kan du ta en tur til dyrlegen, og få den vaksinert, ormekurbehandlet og idmerket, så fort som mulig.
om ikke oppdretter allerede har gjort det.
Alle som har fått kattungekull, få kattungene ormekurbehandlet, vaksinert og idmerket,
før dere selger dem til nye gode hjem.
Da har DU vært en ansvarlig katteier og bidrar til at flere katter blir idmerket.
Tips: ta eierskiftet på kattungen i idregistret når ny eier kan kvittere at katten er kastrert.


Men dagen begynte bra med sol og utevær,
Vanlig terriorierunde fra morgen av. Ingen mus, ikke en gang hos naboen .
 Som alltid sto jeg å ventet på mor når hun kom hjem, Presis var hun også

Har jo første rett til å les ukens reklame, Lite spennende å mjau om.
Var noen pipstilbud uten fjær, men tilsatt skikkelig trasig smak.  
Hadde den bare vært fersk i det minste, da hadde det nok vært ukens topptilbud!

Men så kom regnet og Kasper hadde enno ikke fått vært ute, dvs han var helt på nederste trappetrinn,
men ombestemte seg ganske kjapt.
Han begynner å forstå at regn betyr pelsstell,
og som ungdommer flest er han ikke opptatt med vasking, rydding og slikt

Så han inntok kontorjobb istedet.
Han har egentlig 1000 puseting å fortelle og spørre om. 
og tror vist at om han bare gnikker hode som er helt fullt av pusongetanker lenge nok på pc,
så blir dem overført rett inn på skjermen. Helt uten kabel,


Så når han var ferdig med all tankeoverføring, gikk han over til varepakking.,
i lang lang tid,
heldigvis så har han hatt potene fulle med jobb i hele ettermiddag.
Så jeg kunne slappet av og laddet opp. Blir sikkert fint vær i morgen nemlig
 

Belønningen for mange timer med jobb, ble gjemsel lek til kvelds,
bare så kan skulle blir helt sliten og trøtt.
Siden han så smått begynner å lære å bruke sansene sine,
så er slik lek skikkelig god trening for han.
Så må han jo bruke hode til andre tine enn å gnikke på pcen!

Gjemsel er egentlig bare at Kasper må sitte en eller annen plass i ro, mens mor gjemmer seg. 
Mor roper på han, så kommer han og skal finne henne.
Stortsett finner han henne, iallefall etter en stund. Også vanker det finnerlønn- en godis.
Da får han brukt sansene sine, både nese og hørselen.
så må han konsentrere seg mye, for mor står nemlig musestille.
Dette er en lek han synes er skikkelig gøy, og kan drive å lete gang etter gang. 
Jeg orker iallefall bare om jeg er sulten på godis, og jeg kan absolutt alle gjemmestedene inndørs. 
Jeg får godis bare jeg sitter i ro i trappa og ikke avslører hvor hun har gjemt seg. 
Kjekt og enkelt måte å få seg litt kveldssnacks.



Hverdagsmjau fra ganske mett Jesperpus.
 


 

Neste sommer

Hipp Hurra og dobbel Mjau!

Jeg skal bli filleonkel, fillepus, storebror, onkel, fetter, nevø, halvbror, tippoldefar
ja vet ikke hva det kalles, men stas er det uansett.
Men småkompisen min skal få føll til neste år.
Det skal bli skikkelig spennende, en minimini kompis i flokken min,

Majuet jo tidligere om at det skjedde spennende ting hos småkompisene mine
Det kan du lese om her  og HER

Den ene lekre småkompisen min har vært på sommerflørt med en kjekk herremann litt lengre sør.
Og Kasper var utsendt på ekstra spionrunder for å sjekke hvordan dette gikk for seg, 




Og nå har jeg og Kasper vært å hentet henne hjem, besøket var over og jobben gjort sa dem.

Har du gitt gulerot til hun bak i hengeren mor???


På turen hjem stakk vi innom dyrlegen for å sjekke om det var noen minikompis i magen hennes.

Bitteliten minikompis (fosterblære) på skjermen.

På tur ut fra veterinæren var småføll, som ble stirret og humret på.
Neste sommer har hun et helt eget lite føll.

Vel hjemme var det bare å finne de andre småkompisene.
Vil tro det blir to som blir glad for å få tilbake sjefs-venninnen sin.
Fordi de 2 sto med porten vår, i en uke og ropte etter henne nemlig.

Hele flokken samlet igjen.
Da er det bare å krysse potene for at dette går fint, og terminen er satt til ca 22. Juni - 2018.
så ennå lenge igjen.
 



Mjau fra Jesperpus.

 

Hverdagen i gang.

Tenk å ha si lille kløvereng,
finnes ikke vakrere seng.
Ligge å kikke på livet, å drømme seg bort.
tenker sikkert ho mor.
Mens  jeg synes det er beste plassen å lage egne spor.
tenk å få gå på do i ei vakker eng,
omtrent som doen er laget av lilla sateng....


og det beste  av alt,
plutselig springer det en mus forbi i ræsarfart!
Det er det jeg tenker på,
Når jeg hiver stompen nedpå,
i ei vakker kløvereng


Borte er supert, men helt greit å komme hjem å starte hamstringen av mus.
Herremjau hvor slapp de er blitt med en ukes ferie. Er jo som å plukke bær, omtrent.
Har fordelt biffene fint utover plenen,
hørte nemlig rykter om at musekjøttkvernen skulle ut på tokt i dag. 
Den sluker musene og lett og spytter den ut som en slags muusse med grønn salat.
Skikkelig fasinerende å se på.
Tror denne er i nær slekt med monstret som er innendørs,
som sluker alt som er i dens vei langs gulvet,
har kommet helt ut av tellingen på hvor mange lekemus den har slukt inne.

Og Kasper da, som var innestengt.
Men hadde klart å snike seg ut, ble møte av musekverna rundt ett hjørne.
Kverna bare knurret litt ekstra i den den oppdaget Kasper, Mens Kasper derimot, snurret tvert om.
Og la på løpen det han var pus for å klare. Redde det som reddest kunne tenkte nok han.
Og der sto mor som mente hun hadde stengt Kasper inne, men det så vi jo alle at det ikke stemte.
Så nå var det ikke finn Jesper, men finn kasper, en god halvtime.
For han kan være god på, å finne de minste gjemmestedene.
Men etter en lang snuserunde klarte jeg å lokalisere Kasper,
som var blitt lei av å gjemme seg, og sov i stede.
Bare lot han sove videre, så kom han vel fram etterhvert når han var uthvilt.


Ei vellykka feriepunktering, som måtte fikses, og Kasper ble med som stødig medhjelper.
Han synes i grunn veggen var mest interessant, en skikkelig klatrevegg for små puser, 
men satt veloppdragen på stolen å ventet på at bilen var fikset og helt frisk igjen.

Og siden han hadde vært tålmodig og flink, hadde de to vært på en liten spasertur i skogen før de kom hjem.
Tror Kasper følte seg litt som en voksenpus i dag gitt, men skal vel få satt han på plass.

Tok med pelstassen på en tokt i Tigerskogen når han kom hjem, 
så han fikk løpt og klatret litt, regnet ikke med mor hadde gjort det med han.
Nå er det skikkelig med masse gress og tett lauv,
og mange gjemmesteder. 
Men det er ikke så vanskelig å finne hverandre,
så vi tusler mest rundt og klatrer høyt oppe i trærne
Men masse dyr i tigerskogen for tiden,små og store, masse lyder og masse lukter,
skikkelig spennende tid. Så om vi lover å være snar, går det fort noen timer.

Tja vet ikke hva jeg mjau, etter at det var oppdaget ett meterlangt stjerneskudd bortover gulvet, 
og synderen lå passe henslengt på enden.
skikkelig grisepus! og det var ikke bare jeg som synes det.
Kasper har så tette pelsbukser, at om han slipper en fis,
så går det minst 3 timer før den trekker igjennnom hele buksen hans.
Og vaske seg er en utfordring når han ser ut som en isbjørn bak,
kommer jo aldri til stjerna si, så han har vel gitt opp den vaskemetoden.
men funnet ut at å slenge stjerna langs etter gulvet er ok - NOT!

Så for å lette på problemet,  dukket frisørsaksen opp.
Og Kasper ante fred og ingen fare, jeg bare betraktet i spenning det hele fra kjøkkenet.
Hadde ikke særlig tro på at den der makken skulle klare å ligge i ro så lenge.

Før han viste ordet av det lå han på rygg,
pelsbuksene med krøllete isbjørnpels skulle bli til slanke graderte sommerbukser.
Med mulighet for stjernevask og lettere vedlikehold.

Tja oppdraget ble utført, motvillig.
Som å skite bleie på en overtrøtt 2 åring, som vridde seg alle veier, med en høylytt "sangstemme". 
kan forsikre deg at den sangen hørtes ikke bra ut.
Mer som om mor satt på Kasper også. Men hun gjorde det ikke,
Kasper var overbevist at han kom til å bli forkjølet, med så korte pelsbukser.
Og for å sette punkt på prikken, fikk han jammen seg en stjernevask med fuktig klut i tillegg.

Vi overbeviste Kasper med godis
og jeg sa en liten orange løgn at slik frisyre var populært hos katteungdommene for tiden.
Så han tasset rundt i huset fornøyd med halen til værs, så alle skulle få se frisyren, 
men lange slentrende bein, små krøllene i lårhøyden og nyvasket stjerne.
For ikke å snakke om den lekre graderingen i øverse del av pelsbusken.

En fisketur siden hjemkomst har det blitt.
 jeg ville ligge i kurven min, mens Kasper ville henge bake på setet. 
mulig det var alle sauene han spionerte på innover fjellet.

En hel kveld med fisking, mat og avslapping på alle sammen

Og en fisk ble det, den skulle egentlig bli min, men Kasper våknet til når han hørte det var mat,
i området og kom snikende fram.
 Sneik seg til hele fisken som han dro tilbake til teltet for å kose seg med. Her var det ikke mye deling!

Hjemturen, en sover og en tar seg av pelstellet

Og Kasper finner litt avhvert ute, og tar de med hjem til mor.
Regner med hun er skikkelig fornøyd.
Kasper er iallefall skikkelig stolt og vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg når han kommer tassende hjem.
Ruller rundt mens han mjauer og overbeviser henne at dette holder til dagens middag, 

I disse dagene står alle blomsterengene i full blomst, nede i disse engene er det ett hektisk liv, 
nesten som ett kjøpesenter i julehandle. Bare ta en titt om du har muligheten, anbefales!

 

Mjau fra Jesperpus.
 


 

Oppsummering fra feriedagene

Oppsummering fra puseferien.

Forberedelser til utlandsturen kan du lese her
 Reisebrev 1
Gjensyn med storkompis
Reisebrev 2
Reisebrev 3
Hjemreisen

Det er noen ting som kan gjøre en ferie ubehagelig, om man ikke er litt føre var. 
(Regner selvsagt med at pass, vaksiner og alle slike ting er i orden.)

Det ene er jo at det finnes så mange andre typer insekter i utlandet som vi ikke har i Norge, blant annet edderkopperdyr.
De er ikke mor særlig begeistret for, det hender at jeg og Kasper må trå til med livreddene hjelp på øyeblikket.

Men det edderkoppdyret mor er aller aller minst glad i, er flått.
Hjemme i Norge vet vi omtrent hvor det er lurt å ferdes for å unngå flått, men helt sikker er man jo aldri.

I utlandet er det mer flått, flere arter og flere flåttbårne sykdommer, noe som gjorde at en god flåttbeskyttelse var viktig for en trivelig reise, uten uventet overraskelser i pelsen, eller flåttbårne sykdommer med meg hjem igjen.

Når vi reiser på nye steder har vi ingen anelse på hvor det er og hvor det ikke er flått, men med flåttbeskyttelse, føltes det helt greit å stoppe for lutftetur eller trimturer "hvor som helst".
Uten unødige bekymringer for mor og etterpå lange inspeksjoner gjennom pelsen for å finne ubudne ekle gjester.
I alle fall liker ikke Kasper og jeg å gå på lufteturer langs trafikkerte veier, mens aller helst der det er trær, skog og masse gress, det er jo der musene og pipsene er, men også større risiko for flått der.

Så flåttbeskyttelse er lurt å ha både i Norge og på reise.

Jeg og Kasper har hvert sitt flåtthalsbånd, som vi har kjøpt hos dyrlegen. (Finnes til hund også.)
Vi vil kun anbefale veterinærmedisinske flåttmiddel som man får på resepet hos veterinær.
Da er de er testet og virker, enkelt og greit (noen katter er sensitive og kan reagere på noen virkestoffer, snakk med vet.).
MEN bruk kun flåttmiddel til katt, som er beregnet på katt. 

OM FLÅTT:
Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil.
En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksen insekt. 

1. Året: En flått legger 2000 - 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes.
Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr.
Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.


2. Året: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne ett passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.

3. og siste året: er flåtten blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i ett vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobbles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 - 3000 egg.
Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.

Så det er kun eggstadiget som er ufarlig.
Det er like stor fare for sykdomssmitte fra larve, nymfe og voksen flått.
Men siden larver og nymfer er så små, er det mange som ikke oppdager de, eller ikke ser at det faktisk er flått.


Flåttens utvikling:


(lånt fra fredrikstadkommune.no)


Har fått en del spm om flåtthalsbåndet.

 Vi har valgt flåtthalsbånd (fra veterinær) fordi :

  • det varer 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og slipper å tenke på etterfylling.
  • Halsbåndet løsner om katten går seg fast. 
  • Det er avvisende og dreper flåtten.
  • Noen midler er enten frastøtende eller drepende, dette er begge deler, og flåtten dør 1-2 dager etter den er kommet på pus.
  • Det virker på alle stadiene i utviklingssyklusen til flått, larve, nymfe og som voksen.
  • Halsbåndet er vannbestandig, så om det regner eller bades med båndet på, reduseres ikke effekten.
  • Det har også god virkning på lopper og lus, noe som også er mye av i utlandet.
  • Det har ikke vært observert flått i våre pelser denne sommeren. JIPPI sier mor og mjau sier vi i kor!
  • Koster rundt 500 kroner, ikke all verden, når vi vet den virker. 



En annen ting er at når man er på reise i flere dager, kan mor fort bli uoppmerksom et øyeblikk.
Eller de vi bor hos, som ikke er vant til katt, og fort glemmer ei dør eller et vindu.
Men med gpsen på, var det en annen trygghet, enn å reise uten, om det skulle skje en glipp, og jeg kom til å snike meg ut, så hadde eg nok blitt funnet fort igjen.
Kasper var det ingen fare for, han fikk jo andeskrekk, og trivdes godt hjemme i huset til bestevenn.
Mens jeg var stadig klar for en luftetur med ytterdøren. Derfor var det noen ganger mange bilder av meg, men Kasper var ikke glemt, han bare koste seg hjemme. Det var nemlig noen som spurte etter han når han ikke var med på bilder.

Så den siste tingen som var gjorde at vi ikke alltid kom oss på tur på dagtid. Det var varmen.
Det er et helt annet klima og varme der sør, enn hjemme i Norge.
Om vi var på tur, var vi i området med mye trær og skygge. Ingen langtur, men en liten tur for å strekke på potene.

Bare solen kom frem noen sekunder, ble det altfor varmt for små ferierende pelstasser.
Iallefall Kapser, han fikk det fort for varmt.
Ingen katter eller hunder, kan settes igjen i biler, selv ikke på små handleturer.


Vi katter klarer ikke å kvitte oss med overskuddsvarme, det lille vi kan pese med den lillesnuten og tungen hjelper ikke særlig mye.
Og selv om bilen står i skygge når solen titter frem, blir luften varmet for mye opp, også i bilen.
Uten gjennomtrekk eller vind, blir det nesten kvelende varmt.

Så den beste løsning ble bare at vi fikk lufteturer tidlig på morgen, sent på kvelden. og noen ganger i en skyggefull skog.
Selv en liten handeltur, kan blir for varmt.
Da ble vi heller kjørt hjem, så mor kunne handle i fred og ro, så kunne vi  ligge hjemme på sofaen å venter til matmor kommer tilbake.
Det beste for alle sammen.

Bilen brukes kun som ett transportmiddel, ikke ett oppholdssted.

Kilde: mattilsynet


Så når vi  puser skal være med på ferie, så er det ikke sikkert at vi kan være utendørs på soldager.
Kanskje må det endres på avtaler, så vi slipper å ha det varmt, og ubehagelig.
Eller rett å slett kanskje være hjemme og slappe av i skyggen er det aller beste.



Heller sette av andre tidspunkt på døgnet som vi kan være i aktivitet utendørs.
Tidlig på dagen eller sent på kvelden.
Solnedgang med pus er ikke dumt.

Er det varmt, ha flere drikkepunkt plassert rundt i ferieboligen, og skift i blant, så det blir kjøling og forfriskende.
I varmt klima ble vi hele tiden tilbudt vann, til og med drikke fra kranen var lovlig nå.

Har man pus med, må man bare legge til rette så pus har behagelige og gode feriedager med flokken sin.
Viktigste med ferie er tid, venner og gode minner. så avslutter dette innlegget med vårt vakreste ferieminne,
da jeg fikk lov å hilse på hesten jeg er oppvokst med og ikke hadde truffet på 2 år og 1 mnd.

 

El5S6tGxji4


Nå er vi allefall vel hjemme, og lader opp til høsten musejakt og alle andre hendelser. 
Noen er allerede skjedd, og det skal jeg potere ned noe om ganske snart.

Mjau fra Jesperpus.

Pusselig var ferien over!

Så rart, her skal jeg ha min første ferie, og så er den over, omtrent før den har begynt føltes det som.
Men den skal iallfall nytes til siste sekund.
Og det beste er, at jeg har flokken rundt meg og vi har det ordentlig avslappende.
Siden hjemreise ble utsatt en dag, og kanskje bare fordi man er på bilferie, må man ha med seg en vellykket punktering, og ble det en hel ekstra hviledag på meg.
Passet meg i grunn purrfekt.
Oppladet og klar for kjøretur hjem.


En siste inspeksjon på kvelden etter kaninene.

Og på avreisedagen, og hvem tror dere det er som sover?
Etter å ha vekt oss alle en hel uke klokka 05.30.
Da sover han - selveste Morgenpus Kasper. 

Så ville heller ikke Kasper dra hjem, så trøtt som han var.
Prøvde til og med å overbevise mor på at man kunne ha flere dager ferie, fordi han trivdes veldig godt sammen med bestevennen min.
Påsto og at det var blitt hans bestevenn også. Altså man kan dele på godis, men bestevenner er det straks verre med.

Men skal tenke litt på det, for bestevenn har jo to armer og kan kose med to pusevenner på en gang, så kanskje jeg kan dele litt på min beste bestevenn.
Men mor forklarte han at han måtte labbe seg hjem til Norge, og å tre inn i jobben som lagerassistent, fordi han hadde mange som ventet tålmodig på varene sine hjemme.


Tok med oss finværet hjemover, men ikke varmen, heldigvis.

Stadig stopp fordi bilen er sulten og må ha påfyll. 
Kasper er alltid spent på om mor har tatt med seg musepølser ut fra bilstasjonen, mens jeg har bare en grundig sikkerhetssjekk når hun kommer inn bildøren.


Så snart bilen begynner å trille i vei, går Kasper tilbake til sin dvale i buret og sover seg gjennom mil etter mil, og 2 tankfyllinger til.
Da kunne jeg liste meg på tur inn i det hemmelige rommet mitt, uten at han oppdaget meg.

Det er nemlig skikkelig irriterende å sitte på do, så stikker han hode innafor dodøren min og lurer på hva jeg driver på med.
TULLKATT!
Hva gjør man på do liksom?
Og jeg ikke kan gjøre annet en å sende han ett skikkelig sint katteblikk, og noen fres, og at han kan pelle seg ut snarest.
Ville jo aller helst ha gitt han en skikkelig poteklask, men viktig ærend krever 4 stødige poter.

Kasper fortsatte å sove, sov seg gjennom grensekontrollen til et utland som heter Danmark, hvor jeg faktisk har ganske mange følgere.
Siden det ikke er lov å ta bilder på slike kontroller, kan jeg bare vise bilde av Kasper som er i fortsatt i koma, snorket seg gjennom grensesjekken også.
Tror ikke han lirket på en muskel, og damen i uniform påpekte at det var en av de mest avslappende kattene hun hadde sett.

Mor var helt enig, mor måtte bare røre litt på Kasper bare for å sjekke at han ikke hadde daua.

Malmø og Sverige, og til alles overraskelse har Kasper våknet, sovet en hel dag. Omtrent 12 timer i strekk,
og våknet av musepølselukt og regnvær. Rimelig fortulla pusonge.

Han så ut som en svimmel grevling, som våkner av vinterdvalen en solrik vårdag, med gjesping og gryntelyder, og sovesveis alle veier og forklemte værehår.

Så for å strekke litt på småpotene hans, som hadde ligget de siste timene i retning burtaket, og dermed helt sikkert ikke hadde en bloddråpe fra kne og opp, eller kne og ned nå som han var våken, så ble det to runder rundt bensinpumpa.

Den var under tak og eneste stedet det ikke regnet,  striregnet!

Så ble det tut og mjau videre nordover.
Ja ei stund iallefall. før det ble bom stopp av polisen. Midt på veien sto han, men blinkelys og lommelykt og sperret all trafikk.

Mor trodde det hadde vært en alvorlig ulykke.
Men polisen, ja var ikke lett å forstå han - men som mor forsto. Det var en flokk kyr på veien, kyr, midt om natta. En flokk kyr!

Tenk om han hadde sagt mus, en flokk med mus som skulle fanges, jeg som er ekte musejeger og har nattsyn.
Måtte ha vært litt av en drømmejobb å fått, skulle ha utført den i ekte securicatstil, og effektiv ryddet motorveien for enhver svenskmus, under streng politibevoktelse, med milevis bilkø, så jeg kunne jobbet uforstyrret.

Norsk huspus, reddet svensk polis med effektiv musejakt av svensk lausmus på motorvei midt på natten, hadde det stått i neste dagsavis.
Helt sikkert.

Men nei det var kyr, skikkelig kjedelig.
En hel time ble vi stående der å vente på svenske villkyr, som ikke lot seg fjerne.
Og den samme hele timen satt jeg i framsetet å kikket ut av vinduet etter kuene og drømte meg bort, enn om det ikke bare hadde vært en drøm.
Mjau og mjau hvor kjedelig det er å vente midt om natten, og hvor langsomt tiden går.

Og mor sovna, polisen skulle vekke henne når kuene var forduftet.

Ennå vi har verdens beste vekke klokke i baksete, Kasper, - men han hadde sovnet igjen. 
Bare jeg som satt her å kikket ut i mørket og drømte meg bort i ekte drømmer, mens de to andre var reist til drømmeland.

Turen fortsatte, og jo nærmere vi kom Norge jo lysere ble det ute.
Tidlig en tirsdags morgen, sånn skikkelig tidlig var vi med grensen til Norge.

Alle bilene ble stopper på den norske tollstasjonen også, siden vi hadde vært på langtur, langt utenfor Sverige.
Mor måtte kjøre inn ved det røde lyset, inn for kontroll på tollstasjon.

Mens mor ristet liv i Kasper og snurret han noen runder,  så liggesveisen hans ble fikset opp i, og igjen lignet han en ekte huspus igjen.

Jeg la igjen en aldeles liten urinprøve, om det skulle være behov for flere analyser fra utenlandsoppholdet vårt, før vi gikk innomdørs,
Pass, chip og vaksiner ble studert og sjekket. 


Han spurte og grov om forskjellig, og jeg mjauet at jeg hadde vært på musejakt og kaninsafari.
Men lovet på tro og æresmjau, at jeg ikke hadde smuglet noen av fangstene med meg hjem. 

Alle papirer var i orden, men det viste jeg jo siden siste tollsjekk, og jeg kunne få lov å komme hjem til Norge igjen.

HER KAN DU LESE OM FORBEREDELSER FOR UTENLANDSREISEN VÅR

Hjem til mine venner og tigerskogen og norske ekte villmus.
Da var det bare å telle km til vi ankom mitt eget lille territorie om få timer.


Først en liten tur inn, for mat og drikke, og Kasper måtte fikse pelsen sin, han hadde jo tross alt nesten sovet ett helt døgn.
Så vi dro ut å sjekket alle nye lukter som var kommet hos oss, fra uhøflige forbipasserende gjester.


Kasper måtte innse at feriedagene var over, og det var bare å komme seg innom hus, å breie seg over tastaturet i kjent lagerassistentstil.

Sende ute viktige krypterte meldinger og  søk etter helt unyttige ting på nett, gjerne sette pc i flymodus, endre tastarturspråket til inglish, og vri skjermbildet.
Så mor må sett pc på høykant for å klare å lese på skjermen, og så finne ut hvordan skjermen kan snus tilbake.

Lagerassistent var tilbake på jobb i kjent stil. - alt er som før.

Alt av varebestillinger ble pakket og sendt ut. Og nye varer bestilt inn, snart er han i rute igjen.


Og jeg, var på musejakt selvfølgelig, overrumplende jakt på muser i feriemodus hjemme.
Gikk bare noen øyeblikk før første var levert hjemme. Den spiste jeg selv.

Kasper fikk ikke smake, før han var ferdig med dagens arbeidsoppgaver.

Fortsatte musejakten til langt på kvelden, helt til jeg ble hentet inn rett før det ble mørkt.
Tenk....... i går var jeg på ferie, og i dag er jeg hjemme. I grunn rart å fundere på.

Som om alt bare var en drøm, ikke bare jakten på svenske villmus, men at jeg faktisk hadde vært å besøk storkompis igjen, og min aller beste bestevenn.
Det kommer jeg til å ha i minnet mitt!

Leeeenge!


Mjau fra Jesperpus.
Bitte liten filmsnutt:



 

Reisepotering nr 3.

Joda nå har Kasper lært å ligge om morgen, men han sover ikke, bare makker fram og tilbake.
og ikke er han lydløs heller.
Gjerne med den ene poten borti halen min.
Akkurat som om jeg ikke vet at han er våken, 
men det beste er å overse han, så blir han lei og går til noen andre,
som kan stå opp å leke med han.


Om dagene når vi ikke sover, gjør vi storsett litt av de samme tingene.
Her er så masse nytt uansett å snuse, se og høre så trenger ikke så mange opplevelser.
Dere skulle bare vist hvor mange dufter her er, 1000vis av nye dufter. 
og det tar skikkelig langt tid å få snust seg igjennom alt.
Mange katter som streifer forbi her og markerer over alt, og alt må snuses og undersøkes.
Kattlegges som jeg kalle det når Kasper blir utålmodig og vil videre.



Så måtte vi jo fikse oss en ordentlig Nederlandsk minnebilde, 
med vindmølle og orangeblomster.
Og jeg kan mjau til dere at det var ikke ett enkelt oppdrag.
men masse folk og biler rundt oss.
og Kasper ville på do, ikke sitte i ro, kom en hund, en snikende sykelist, en barnehage, en lastebil som fløytet,
noe som gjorde at kasper stupte i fanget til mor og alle rosene motsatt vei.
Så det ligger mye pusejobb bak disse, tror nok alle som kom forbi lurte veldig på hva vi drev med borte på plenen.
og hvorfor mor lå på magen og kastet, både godis, og muser opp i luften.
Jeg bare er skikkelig fornøyd med at ingen kjenner oss  her!





 En pusepote og roser

Så til "disneypark" og besøke Donald Duck og hele hans familie, naboer og kollegarer, minst.
Kasper gledet seg skikkelig og var først ut av bilen, dro i vei først over parkeringsplass,
og bort til noen trær.
Da var han ganske trygt unna trafikken og alle bilene, synes han og hadde overhode ingen peiling om
hva som fantes på andre siden av både trærne og hekken.
Jeg hadde hørt disse lydene før og snuste meg i vei  langs hekken.
Kasper derimot var litt mer skeptisk og fikk sitte på skuldra til mor.

Han satte seg trygt bak meg og studerer pipsene borte på vannet, på trygg avstand. Ganske spennende synes han.
Det var de eneste jeg så, ikke noen oppe i trærne, bare borte på dammen.



Når pipsene så vi satte oss ned, begynte de å svømme mot oss, 1 pips, 2 pips, 3 pips 4,5,6,10,15-20 pips,
 og da kom det små fres bak ryggen min.
Kasper syntes ikke noe om å skulle bli angrepet av duckfamilien. 
og mente helt tydelig at dette var langt over hans komforgrense.

Og med de strengeste pusongeøynene satte han dem rett på mor,
og lurte nok på hvorfor vi hadde lurt han ut i dette andelandet fullt av kvekkende kattespisende små flytende monster.
Til Kaspers fortvilelse kom endene kvekkende nærmere og nærmere og han klorte seg vei opp på skuldrene til mor.
Hvor han kunne betrakte kvekkingen på tryg hold... 




Men som vanlig fikk han ikke gjemme seg lenge,
når de kvekkende duckene hadde funnet ut at det var lite med brødservering.
Svømte dem ut i dammen igjen og Kasper lot seg motvillig slites ned av mor sine skuldre, 
og la seg trygt bak meg i stede, med rosa fleecegenser rester i mellom alle klørne.

Det gikk helt greit, helt til Kasper oppdaget at det fantes en landpatrulje også,
som kom kvekkende rundt treet, tydeligvis misfornøyd med at vi ikke hadde med mat til dem, mente mor.
Kasper ålte seg rimelig kjappt opp i fanget til mor, 
og mente bakholdsangrepet til duckene var en rimelig sleip taktikk. Sikkert helt vanlig i pipsverden.



Kanskje vi satt ved damkanten i en liten time. Jeg prøvde å telle duckfamilien, men helt håpløst mange.
Noen kom skikkelig nært, og da prøvde jeg meg på en liten fjærsnus, men de hoppet kvekkende bort,
så snart jeg nærmet meg.
Kasper roet seg helt ned og slappet av. 
Men var nok lykkelig når disneybesøket var over.
Det er lov å være redd og ikke like ting, men det er god trening å lære å håndterere skumle ting også.
Jeg prøvde jo å vise han at endene var ganske ufarlige, kanskje han husker det en annen gang.
og blir mindre redd for slike ender ved en annen anledning.
For det kommer garantert en ny anledning kjenner jeg mor rett.
Bare akkuart nå er det mange nye ting for Kasper å håndtere, ender treffer vi nok hjemme også.


Etter mange turer i stallen sammen og uten meg, så er han blitt så tøff at han kan sitte sammen med oss,
helt avslappet og studere alt som skjer rundt oss.
Men liker ikke å få mulesnusing i pelsen sin, men kanskje en dag så blir han ennå tøffere.
Han har iallefall tatt store potesteg i rett retning, og blitt kjempeflink på kort tid.


Fått servert Nederlandsk kattegodis, ganske godt, men dere ser vel tydelig hvorfor Kasper alltid har matrester på nesetippen sin.
Han kunne slukt både innhold og posen om ikke noen hadde holdt i andre enden.
Men det falt i god smak, og det hadde tassen fortjent,

På kveldene er vi stortsett avslappet, skikkelig hvilemodus. Mange opplevelser, krever mye hvile.


Ny dag og nye muligheter med nyvasket snute, tilogmed.
En liten besøkstur med fotografering i showrommet til Happy House, som Yukon Hundeutstyr fører i Norge, og som selges i min nettbutikk.
Har ikke alle produkter, men tar inn dem som katterpusene vil ha.
Hadde blitt overfullt i pusongehuset om jeg skulle ha hatt alt dette, men kan i det minste skaffe det som ønskes.
Kasper vil nok ha kost seg i ett fjell av kattesenger.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA





OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Masse senger i alle farger, størrelser og fasonger, og etter noen produkter,
ble jeg lei av å prøveligge senger, sånn ordentlig lei.
Akkurat for tiden er jeg jo stallpus hos storkompis, og ikke penpus i pensenger,
så sa mjau og takk for meg og tok meg heller en runde rundt på egen pote.

Så da fikk Kasper trø til som modell en stund, han synes slikt er mer spennende en meg.
Villkatten, med snuten full av mat som modell- da er det håpe for alle.
Jeg var egentlig mest nyskjerring på om det ikke var ett eneste musehull i lokalet.
Alle hullene var delikate stoffer og fine farger, med de mykeste underlaget innafor.
altså bare kattehull over alt.







Denne stolen likte både Jeg og Kasper, så den kommer nok i nettbutikken til høsten når den kommer ut.

Men vi handlet ikke noe med oss hjem, men kan trygt anbefale mange av disse videre til andre kattepuser.
Leste det var noen som trodde vi gikk amok,,,, hallo, det var møbler, ikke mus!

Teltet ble Kapser favoritt, med god plass til oss begge to. Det kan vi ha med på tur i skog og fjell.
så det ble det eneste som ble med oss hjem i bilen.
Men det var spennende å se så mange kattesenger på en eneste plass.
Tror aldri jeg har sett noe slikt noen gang.

Tacokvelden, hadde vi ikke glemt. 
Men det var mange nye produkter som jeg aldri hadde sett.







Snuset gjennom alt, og fant vel ut detmest var kommet på plass, mens Kasper mjauet utålmodig på gulvet.
Først bilde av meg, så får han være med på slutten....sånn er det å være minst.

På kvelden fikk Kasper en liten overraskelse etter dagens nedtur i parken med endene,
sin egen lille pips.
Ikke helt fornøyd med gaven som han syntes grenset mot mobbing av andefobien hans.




Ny dag og ny tur til andeparken, og jeg hadde misforstått,
trodde jeg skulle få plukke meg litt andemat,
men det var vi som skulle gi endene mat. 

Ja og man er ikke på bilferie uten minst en punktering har jeg hørt, så det har vi fått unnagjort,



Jeg hadde overoppsyn med hjulreperasjon og inntok en masse frisk luft underveis, fra utsikten baki bilen.



Endelig kommet oss hjem, men helt dekk og gulerot til storkompis.
Lengste turen jeg har hatt for å hente gulerot!



Tidlig på dagen eller sent på kvelden passer best å dra på tur.
Midt på dagen er det ofte for varmt til å gå på turer eller sitte i bilen om, mor må stoppe noen steder.

Kasper spesielt som har veldig tykk pels, trives best innendørs på dagene.
Kun på morgen eller kvelden, men kan tusle rundt i stallen på dagtid, der er det kjølig og godt for han.
Det er helt annen tempratur ute her en hjemme.
Sikker på at det er derfor musene er så slappe her nede, alt for varmt til at dem klarer å løpe eller tenkte.

Men på kveldene er det passelig temperatur ute, både for meg og storkompis.
Storkompis synes også at det er godt å få komme ut, beite gress på kveldene, så da kan vi lufte oss litt sammen. 
Og jeg kan holde utsikt etter alle kaninene som hopper rundt her, ikke en eneste mus, men en drøss kaniner.

- rett og slett laget meg gode minner med storkompis, er jo ikke greit for meg å vite hvor lenge det er til neste gang vi treffes.


















OLYMPUS DIGITAL CAMERA







videosnutt: 



Feriemjau fra Jesperpus.

Reisebrevpotering 2

Alle har vist glemt å fortelle Kasper hva ferie er. 05.25 er han våken, som vanlig.
Alle ukerdager!, må være den sikreste vekkeklokken av alle.
og han gjør sitt aller beste for at alle andre heller ikke skal få sove.
Jeg gjemmer meg bak hodeputen og gjør meg nesten usynelig for at han ikke skal oppdage meg.
Så det er mor som må stå opp med morgenkvikke Kasper.

Mens jeg vet at ferietid er bedre til til å være sammen. og slapper av så mye som mulig med flokken min
Og gjemmer jeg meg bak låvedøra til mor,
kan jeg sove i timevis i fred og ro uten at Kasper klarer å se meg.


Ellers har vi mjauet stor misnøye med medbrakt klorestativ,
og etter at Kasper gjentatte ganger har brukt mor sine ben til å kvesse klørne på,
var første æren i dag å finne en dyrebutikk med ordentlig klorestativ.
Men nå var det jo ikke helt slik vi hadde ønsket oss engang,
vi ville jo gjerne ha ett som gikk helt opp til hustaket, men mange ligge plasser på,
ikke bare en pinne som nådde nesten opp til biltaket.

Eller har vi vært flere lufteturer i en skog med mange stier og innsjø.
Kasper er skikkelig fornøyd, for her er ikke en eneste oppoverbakke.
med all pelsen så blir det varmt nok å løpe på bortoverstier.

Så har vi hatt grunnkurs i snusing,
her er nemlig bare nye kattelukter og det tar evigheter og komme seg forbi hver eneste busk


I eikeskogen er skogbunnen dekt av gammelt lauv, skikkelig mykt å gå på.
Og smådumme muser som tror de kan gjemme seg under ett par lauveblad, og jeg ikke skal klare å snappe dem til meg.
På noen sekunder var første mus i kloa!




og innsjø med pips i alle fasonger og farger.
Langs kanten var det skikkelig med gress, så vi kunne snike oss skikkelig nært pipsen uten å bli oppdaget.
Men Kasper er en amatørsnik, og ble fort oppdaget av den ene pipsen,
som satte i ett skikkelig kvekk.
så pass høyt at Kasper holdt på å gjøre i pelsbuksene, mens han fløy som er virvelvind i retning mor.





Han satt trygt resten av turen på skuldra til mor, foruten når han så vi nærmet oss bilen, så spurtet han fremst på stien
uansett hvor mye jeg løp, så løp han fortere.
På bilturen hjemover stoppet vi å fikse litt mat, vi var alle skikkelig sulten.
og Kasper fant ikke godbitene sine blant handlevarene.
og lurte veldig på om det bare var handlet frukt og ikke en eneste pusegodis?

Ellers har jeg vært å sett på storkompis har drevet med pinnehopping igjen, det er lenge siden sist.
Kasper synes hestene er skikkelig skummelt, og gikk rett på rygg når han traff storkompis på stallgangen.
Han så akkuart ut som et menneske som besvimte av skrekk.
Jeg hadde vel kanskje glemt å mjaue til han at storkompis er en del større en småkompisen hjemme.
Mor måtte løfte Kaper opp og riste av han rusket i pelsen, men jeg tror det var for å riste liv i han igjen.
Han trodde kanskje det var selveste Tyrannosaurus rex han sto ansikt til ansikt med.


Jeg har iallefall vist, eller retter potert hatt han med på snusetur der storkompis bor.
Vist han alt jeg brukte å gjøre når jeg var like liten som Kasper, i gamle pusongedager.

Har prøvd å vise han andre hester på litt avstand, men han tør nesten ikke å se på dem en gang. 
Tror ikke Kasper kommer til å søke på noen jobber som stallkattmester når han blir gammel nok.

Så siden jeg har ferie har vi hatt 4 kurs i stjeling av godisposer. 
Noe som resulterte i en brakenden dotur ei natt. 
Men fekk bare beskjed at det var til pass for en snikende godis tyv.
Vel, magen kom heldigvis fort i orden,
og det var vel ikke uunngåelig at Kaper fikk med seg konsekvensene av kurset mitt.
For det føltes som om taket på reisedoen løftet seg,
og wonderbaumen som hengte på utsiden av dodøren,
den dro jeg posen helt av.
Forsikkerhetskyld.



Siden Kasper ikker liker storkompiser, så får han egne lufteturer.
Og gjerne på kaninjakt med maisåkeren, det har han vært skikkelig fornøyd med,
Selv om kaninen har hoppet lenge før Kasper kommer,
så ser han iallefall bakenden på dem når dem hopper inn i åkeren for å gjemme seg.
og snuse ferske kaninspor er sikker nok spennende for en fersking.







Så kan jeg ha storkompis helt for meg selv.





Videosnutt:


Feriemjau fra Jesperpus

GPS til kjæledyr, en smart liten dings

Endelig kan jeg mjaue at jeg har fått GPS tracker i nettbutikken min. 

Dessverre har det vært en del fram og tilbake med å finne leverandør, men etter å ha testet i et år, falt valget på Tractive sin GPS.
Dette er en av de minste GPS`ene vi har prøvd og som fungerer over alt hvor det er mobildekning.
Passer til katter, hund, håndvesker og andre ting som kan komme på avveie.


Her eneste dag hele året, og med høysesong om sommeren forsvinner eller rømmer alt for mange kjæledyr, i ett uoppmerksomt øyeblikk, avglemt dør, vindu, fra luftegård etc.
Det finnes mange grupper på nett, hvor det søkes etter tapte kjæledyr, og man finner fort ut at det er 1000vis av familiedyr som er på avveie.

Og for katteeiere med utekatt, er det katter som blir borte i ukesvis, på lange streiferunder.
Kommer hjem, spiser og hviler før det er ut på ny tokt.
Hvorhen går dem, hvor er de?

Noe katter kommer hjem mette, og kanskje lukter en annen parfyme enn hva matmor har hjemme.
Sannsynligvis har den kanskje valgt seg flere hjem, en til mat og en til kos?
Hvilket hjem har de valgt seg?

Hva gjør katten når den er ute, hvor går den, og hva jakter den. Hvor langt går den og hvilken naboer besøker pus?

Det er mange ting som kunne vært greit å få ett svar på,

To gode tips først:

  • Kastrert katten så blir den mer hjemkjær.
  • Idmerk alle katter, så er det lettere å finne eier om den kommer på avveie.




Litt info om funksjoner:

  • Målene på trackeren er:  41 x 51 x 15 mm og veier kun 35g
  • Batteri Varer opptil syv dager. Men påvirkes av ulike faktorer, for eksempel aktivitetsnivået, hvor ofte du vil trackeren skal sende signaler og hvor ofte du selv tracker via app, temperaturen og alderen på enheten.
  • Sikkerhetssone: Du kan definere en sikkerhetssone, et virtuell gjerde. Hvis kjæledyret beveger seg utenfor sonen, vil du motta en melding på telefonen din.
  • Fartsmåler: Om dyret f.eks. sitter i en bil, vises hastighet på skjermen/appen.
  • LIVEtracking: Se hvor katten din er akkurat i øyeblikket. 
  • Historie: Du kan på app se hvor katten har beveget seg siste døgnet og avstand.
  • Din egen posisjon: Du kan aktivere din posisjon og se hvor du befinner deg i forhold til kjæledyret.
  • Lys:  Du kan via appen aktivere ett lite lys på trackeren, så kjæledyret er lettere å finne i mørket.
  • Vanntett: Tåler fuktighet, 1 meters vanndypde/30 minutt
  • Batteriindikator: Både på mobilapp og pc kan du følge batteristatus og får også varsel på app om det er lav batteristatus.

Det  har vært avvik på signaler når jeg har vært innestengt eller er under tak av metall,  hvor GPS-signalene ikke er tilgjengelig.
Som regel beveger jeg meg rundt, og kommer f.eks. nært et vindu slik at signalet kommer utenom taket.
Uansett, etter en tid i bruk, kjenner mor igjen slike signal og vet jeg evt. er innestengt og kommer alltid å redder meg ut.


Trackeren må festes på kjæledyret, og jeg bruker strikkhalsbånd, for da kan jeg klare å smyge seg ut av det, om båndet går fast på grein/spiker ol.
Bare en gang har trackeren falt av i løpet at det året jeg har brukt den.
Vi har prøvd halsbånd med sikkerhetslås, men de vi har prøvd har utløst pga av trackeren,
så hos oss har det ikke fungert, men kan sikkert finnes noen som er bedre en de vi har prøvd.

Vi anbefaler ikke å bruke halsbånd med fast lås på katt.
Katter med halsbånd, må alltid følges godt med og være tilpasset.
Trackeren trenges ikke å brukes daglig.

Et fint hjelpemiddel å bruke for å lære seg kattens adferd utendørs, eller få svar på hvor katten befinner seg.
Og ikke minst kjekt å ha i begynnelsen, når man lar en katt få være utendørs, eller når man flytter til nytt bosted.

Lettere å finne katten om man vil ha den inne om natten, eller skal til dyrlegen.
Er man på hytta eller på tur/reise, kan trackeren være en ekstra sikkerhet.

Mange muligheter med andre ord :)

Men jeg anbefaler ikke å bruke en tracker, uten å følge jevnlig med på katten.med daglig tilsyn og helst flere ganger hver dag.
Altså faktisk se katten live.
Her trackes det jevnlig og følger opp at alt ser ok ut, om jeg er i bevegelser og innenfor område som som trygt å være.
Går jeg utenfor, kommer mor å følger meg hjem igjen.

Men så kan jeg ikke skryte på meg å være noen langdistanse katt, og er svært sjelden over 500 meter fra pusongehuset.


Trackeren fungere via mobilnett og har innebygd simkort med abonnement, og det finnes 3 ulike abonnement: 
Priser pr måned (pr. juli 2017):

Basic kr. 25,- (3,75 e)
Premium kr. 39,- (4,16 e)
Premium med Tractive Care kr. 48,- (5,16 e)

(Både Jeg og Kasper har Premium abonnement og er fornøyd med det.)



Med i pakken er tracker, ladeledning med tilkobling, 2 klips til feste på halsbånd, norsk bruksanvisning.
Ladekablen har usb, og kan feks. lades i bilen på tur.

Mer info finner du i nettbutikken her:  LES MER


Aktivering av trackeren hos Tractive sin hjemmeside, er gjort på få minutter og er veldig enkelt å finne ut av, 
uansett om man velger app på mobil eller på pc.
Du får din egen side, med passord og brukernavn, der kan du stille inn funskjonene som du ønsker.
Du kan også dele trackersporing med andre, katte, hest og hunde eiere og følge med hverandres familiedyr




Slik ser visning ut i mobil-app, både jeg og Kasper er godt synlige med egne bilder.
Så kan mor bare trykke på bildet for å velge hvem av hos hun vil sjekke.
Den blå prikken er mor.
Posisjonspunktet kan være noen meter misvisende, alt etter hvor mange forstyrrelser som er i veien for signalet.
Så det stemmer ikke alltid på cm, men det gir ganske nøyaktig beskrivelser.


Her vises de siste 24 timers spasertur, inkl. musejakt, hestebesøk, pipstelling og naborunde.



Pris på tracker er 599,- inkl. moms + porto.

I tillegg kommer altså årlig abonnement, som beskrevet i prislista lenger opp. 


Og klikk HER for å bestille :)

Mjau fra Jesperpus.

PS, fare for produktplassering på enkelte bilder.....

 

Gjensyn med Storkompis.

En  grunn for turen til Nederland,
var at jeg skulle få lov å treffe min gamle venn Storkompis igjen.
Han flyttet fra Norge for 2 år siden, 
og det er like lenge siden vi har snust på hverandre.

I 2014 og 2015, når jeg var 1 og 2 år,
var jeg sammen med storkompis nesten hver eneste dag,
da var det pelsrufsing, 
og krybbekos som gjaldt.
Og noen ganger hadde jeg gulerot med til han i sekken min,
det var yndlingsgodbiten hans.
Storkompis er en skikkelig spreking,
500 kg med fart og hopp,
men når jeg, 5 kg med rufsepels
er sammen med han, er han veldig snill og forsiktig.
Her kommer noen få bilder av oss,
fra den tiden storkompis og bestevenn bodde hjemme.








OLYMPUS DIGITAL CAMERA






En soldag i juni 2015 reiste storkompis og bestevenn til Nederland,
Den gang viste jeg ikke at det skulle gå lengre en 2 museår,
før vi skulle treffes igjen.

I boken står det litt om meg og bestevenn, og hvor gode venner vi var,
eller er selvsagt,
det er bare at vi treffes veldig sjelden.
Ting er ikke helt som før, men jeg blir skikkelig glad når han dukker opp,
så blir jeg litt trist, når  jeg oppdager at han har reist.
For vi katter føler savn, på en måte litt vondt inni meg, litt vanskelig i mjaue om.
Men det er liksom ikke så gøy med musefangst en gang
og noen ganger kan jeg ligge i sengen hans å sove i både 1 og 2 dager.
og ikke har jeg særlig lyst på mat heller.
Mor kommer innom sengen med noen godbiter iblant og litt ekstra kos.
Så forsvinner det litt etter litt.
Nå er jo Kasper i hus, da  er det jo nesten ikke fred å få.


Men uansett om det går månder eller uker mellom hver gang vi treffes,
så kjenner jeg han alltid igjen.
Vi katter har nemlig god husk, spesielt gode minner, men også dårlige minner.
Bestevenn og storkompis er defintivt GODE minner.

Nå skulle jeg iallefall få treffe storkompis igjen.
Ville han huske meg etter 2 år og 1 måned?
og ville jeg kjenne Storkompis igjen etter så lang tid?
Ville han være slik som før ,med å puske meg i pelsen og passe på meg i krybben sin?
Ville jeg kanskje bli redd eller skeptisk med en så stor hest tett innpå meg igjen?

Endelig, tenk å få stå snute mot mule med storkompis igjen.
det som virket uendelig lenge til,
ble plutselig ett øyblikk.
Ett øyeblikk som sto stille i sekunder og minutter,
men sannheten er at ett godt vennskap blir aldri borte.
uansett hvor lenge man er borte fra hverandre,
er alt akkurat som før.
Også for katter og for hester,
vennskap på tvers av størrelse, og art.
ett vennskap er det viktigste man har, uansett hvem man er.













Etter masse mulekos og pelsrufs, trodde kanskje Storkompis fortsatt ikke sine egne øyner.
At krybben hans igjen, var fylt med hans lille orange pelsvenn.

Kloke og tankefulle øyner!







Videosnutt:

 


Mimremjau fra Jesper som koser meg med gamle kompiser.

Tidlig kastrering, allerede fra 12 ukers alder hadde vært en pote i rett retning.

 Jeg og Kasper ER KASTRERT OG STOLT AV DET!
 din katt burde også være kastrert og idmerket.
så du som eier være  en stolt og ansvarsfull katteeier.

I DENNE BLOGGEN KOMMER DET BILDER AV KATTER SOM ER SYK ELLER SKADET, ALLE FANGET INN AV  DYREVERNORG.

Disse ligger sist i bloggen! Takk for lån av bilder



 

Jeg får mange spørsmål om kastrering/sterilisering (heretter kun kalt kastrering).

Kastrering: Man kastrerer både hun og han katter. Ved kastrering så fjerner man de kjønnsproduserende organene som setter i gang hormonproduksjon i forbindelse med kattens løpetid. Hos hunnkatter fjernes livmor, eggstokker og eggledere. Hos hannkatten fjernes testiklene. Ved kastrering unngår man mange av problemadferdene som kommer i forbindelse med hormonelladferd, og man får triveligere katt og kattehold.
Sterilisering: Da "klipper" man bare over eggleder eller sædleder og kjønnsdriften vil være som vanlig. Problemadferd i forbindelse med løpetid vil fortsatt være tilstede.   
                                                                                                                                 meg selv under kastrering                                                  

-og for å ikke glemme alle  meldinger fra overarbeidet, fullbooket og fortvilte frivillige i dyrevenorganisjoner som bruker alt sitt økonomiske overskudd og fritid på hjemløse og syke katter og kattunger i disse sommermåndene..

Dere vet det finnes ikke villkatter i Norge, men hjemløse katter, katter som kommer fra ansvarsløse hjem.
Fra hjem som ikke gir katten det livet vi fortjener, mishandler, vanskjøtter, dumper, unnlater å kastrerer eller idmerke kattene sine og gir oss det vi trenger for å leve ett fullverdig katteliv sammen med menneskefamilien vår. 
Noen få katter forvillet seg bort på uheldig vis fra gode hjem, men de er i fåtall.

                                                       kasper som liten kattunge
Kasper, min lillebror er ett resultat av ukastrerte hjemløse katter, han vil alltid bære med seg sine arr fra oppveksten som hjemløs i en jordhule med sin mamma og kattesøsken. I søskenflokken var det også kattunge som var født med defekt og måtte avlives. 
Heldigvis ble denne kattefamilien oppdaget og fanget inn. og fikk nye hjem-

Vi katter er det mest populære familiedyret, ca 750 000 tusen katter finnes rundt omkring i Norge.
og ca 100 000 er hjemløse katter, dvs ingen andre familedyr er så vanskjøtet som katten.
Tenk om det hadde vært 100000 løse hester eller hunder, det hadde aldri blitt godtatt, men hos oss katter er det på en måte akseptert fordi vi bare er en katt.
NEI og atter MJAU det heter ikke bare en katt lengre. Vi katter har like mye behov for stell og omsorgsfulle eiere som alle andre familiedyr.

Hvert år fødes 60 000 kattunger, og tenk det, første leveåret  så dør 40 000 av disse kattungene.
Kun 20 000 kattunger lever videre, enten i ett harmonisk kattehjem. eller klarer seg selv gjennom en strevsom hverdag som hjemløs, så lenge det varer. Tilslutt er disse også en del av en trist statestikk, ikke lykkelig i ett omsorgsfullt hjem. Noen kan leve noen år før dem dør utendøre og hjemløs, av sykdom, skader, sult eller frost.
-Skal man bare godta at 40 000 kattunger dør første leveåret?



Dette skjer i Norge, ett iland, et av verdens rikeste lang, med alt av informasjon lett tilgjengelig,
alikavel er det  INGEN dyr som har så mange myter, fordommer og misforståelse som oss katter.
Alt for mange katteeiere har for lite kunnskap om katter, før de får en katten i hus. 
Selv om vi katter ikker så store, så kan problemene bli store om ikke eiere har nok kunnskap,
og iallefall om kattene ikke blir kastrert tidsnok, og gjerne idmerket i samme slengen.

Og de mest vanlige problemadferdene i kattehjem, som lager ubehag for både katt og eiere,
er markering og uro fordi vi katter blir kastrert altfor sent.
kjønnsmodning er kommet i gang og hormonene gjør oss katter rastløse og frustret..
Frustrasjoen må få utløp, når ikke eierene skjønner problemet.
Utløpet kan være markering, biting, sinne, uro, kloring osv.
Og hvor eierne kan finne på å straffe oss,
men ikke skjønner at vi gjør dette fordi vi ikke har det bra, og eierene ikke skjønner våre behov.

Det er mange myter og mjau når en katt er kjønnsmoden det er ingen FAST regel for kjønnsmodning hos katt.
Katter kan bli drektige allerede rundt 4 månders alder, altså mens de i grunn er bare kattunger selv,
variasjonen på første løpetid ligger på mellom 4 til 12 mnd.
Den lille kattepusen blir reglerett voldtatt av store dominante hankatter,
ikke sikkert bare en, men flere hankatter, om man bor i strøk med stor kattetetthet. *
Selv om det er ett dyr, føler det smerte og ubehag som mennesker.
 Dette er ikke noe man ønsker sin lille katt skal gjennomgå, garantert!

Det samme gjelder hannkatter, den dagen kjønnsmodingen er i gang blir den rastløs og instinktene tar over mange av handlinger til katten.
Dermed har du fått en katt som markerer rundt i nabolaget og skaper mye irritasjon.
En katt som stadig er i slåsskamp og skaper mye uro og blir fort en upopulær katt blant folk og andre katter,
dessuten  bidrar den til negative holdninger til katter og kattehold.
Selv om du kanskje er stolt av at katten din er en slåsskjempe, så er det ikke slik en katt tenker,
den er stresset og sliten mentalt og fysisk av å kontrollere territoriet, og av skader.

En hankatt produserer lang flere kattunger enn en hunkatt,
så selv om det ikke er du som hankatteier som blir sittende med kattungeproblematikken,
så er det du som er faktisk bidrar til hjemløs problematikken i katteverden, *
-en menneskeskapt kattetragedie.


 

Det finnes mange myter og holdninger mot å kastrere katten sin, alle disse er gammeldags  kunnskapsløse holdninger hos katteiere.
Feks:

  • Kattepus har godt av å få ett kull for å bli voksen, utvikle seg o.l. Bare tull! Dette er bare påfyll av kattunger i ett overfullt marked og hjemløse katter. Ingen katter trenger kull for å bli voksne.
  • Risiko ved kastrering. Fra den dagen man skaffer et kjæledyr, vil man kjenne på hele følelsesskalaen fra glede til sorg. Skal man skåne seg selv og utsette katten sin for ubehag?
  • Kult at katten banker opp naboens katter. Tror neppe katten synes det samme. Dyr gjør ikke slikt for det er kult, forteller mye om katteeiers holdninger.
  • Den blir fet og lat. Katteeier skal gi den riktig typer fôr tilpasset alder, rase og aktivitetsnivå. Fedme kommer som hos folk av feil kosthold og for lite mosjon. Etter kastrering anbefales det å gi fôr som er tilpasset kastrerte katter.
  • Menn lider, med tanken på dens hankatt skal kastreres, føler med dens kjønnsliv og drifter. Men disse mennene lider ikke med tanken hva dem utsetter katten med av slåsskamper med påfølgende skader og veterinærbehandlinger, ikke minst hva et slik liv gjør med en katt mentalt. Ei heller hvor mange kattunger som settes til verden med uviss fremtid og lidelser.
  • Dyrt. Tenk over dette før du skaffer deg katt, sett av penger,  og en del veterinærkontor er flinke til å kjøre kastreringskampanjer, sjekk pris på ulike veterinærkontor, store prisforskjeller. Kastrering av katt er en ganske vanlig og omtrent daglig rutine for mange veterinærer. «Pote opp» for veterinærer med kampanjer og som kastrerer kattene tidlig nok.
  • Redd for at katten skal dø under inngrepet. Sjansen er minimal, og i forhold til all risiko og lidelser man utsetter katten sin med å ikke kastrere, så er det verd det.
  • Bruker P-piller. Er ikke 100 % sikker. Kanskje du glemmer å gi tabletten eller katten kaster dem opp. Stor fare for kreft i jur og reproduksjonsorgan, livmorbetennelse kan forkomme, med dødelig utfall.
  • Noen av veterinærene vil ikke kastrere katter før dem er godt utviklet, dvs snart voksen. Og det aldri enkelt eller forklare en veterinær at man har gode argumenter for tidlig kastrering.
  • Katten er så søt og snill, det vil jeg gjerne videreføre i ett kattungekull. Men avl er ikke slik at det du ser med øyet, er det som arves videre. Alle kattunger er søte og alle kattunger blir voksne i løpet av kort tid. Genetikk, avl og arv er et komplekst tema og studie. I andre raser og dyr brukes det generasjoner og stor kompetanse å avle frem ønskede individ. Og tro at akkurat din katt viderefører til sine kattunger akkurat de egenskapene du ønsker, er som å tro på julenissen. Kattungene vil få like mange gener fra sin far, fra sine besteforeldre, oldeforeldre.
    Kanskje dem ikke får noen av genene fra sin mor som du ønsket. I tillegg hva vet du om helse og sykdomsstatusen i flere generasjoner bakover, på huskatter finnes det ikke helseregister, og på lik linje med alle arvelige egenskaper så er det mange arvelige sykdommer, noen sykdommer/helsesvakheter vises ikke på kattungestadiet, men utvikler seg utover livet.
  • Jeg har gode hjem til kattungene. INGEN kan påstå at dem har sikre gode hjem for et helt kull i 10-15 år frem i tiden. Fremtiden er forsatt for vanskelig å spå.

     

Vi ønsker at kattene skal kastreres tidligere, allerede fra 12 ukers alder, 
 både av egen erfaring, og fra ulike organisasjoner som får kattungene kastrert fra 12 ukers alder,
før dem får ny hjem, er erfaringene positive.
Og det ville være en sikkerhet for organisajonene at katten faktisk blir kastrert.
Vi vet at utenfor Norges landegrenser praktiseres mye mer tidlig kastrering, og med positive erfaringer.
Om man hadde fått kastrert kattungene allerede før dem skal skifte hjem,
hadde svært mange uhell vært unngått. 



Tenk om:

  • Om alle dyreorganisjaonene hadde levert kattungene ferdig kastrert, da hadde ikke disse bidrat til flere hjemløse i sine nye hjem, selv om dem skulle havne i hjem som ikke tok ansvar.
  • Om så mange som mulig av private kunne solgt sine kattunger videre, ferdig vaksinert, ormekurbehandlet, idmerket og kastrert. Da hadde man vist at disse kattungene fikk en bedre oppvekst.
  • Om mattilsynet kunne ha endret sin anbefaling om "kastrering så tidlig som mulig" til å fulgt dyreveldferdsloven å "tillatt kastrering når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. - å dermed anbefalt kastrering fra 12  ukers alder av hensyn for å bedre kattevelferden i Norge. Kanskje det hadde vært lettere å fått veterinærene til å etterkomme ønske om tidligere kastrering?
  • Om mange flere dyrleger kunne kastrert kattene fra 12 ukers alder, ikke tviholde på 2 kg eller 6 månder. Det finnes også de dyrlegene som vil ha kattene både tyngre og eldre før dem kastreres, Ennå dyrlegene burde vite hvor stort problem det er med hjemløse katter i hele landet.

    Det er vel på tide å prøve noen tiltak som kan virke, en bare å skrive anbefalinger hele tiden.
    Katte eiere må kunne pålegges idmerking som mange andre dyreeiere er pålagt.

    -og får man ned alder til rundt uker på kastrering, vil det være mange katter som får ett bedre liv,
    og dermed heve kattevelferden mange hakk i ett av verdens rikeste land.

     

Forsøk viser seg nemlig at det kan være mange fordeler med tidlig kastrering,  og ikke funnet tydelige bevis for bivirkninger/helseproblem relatert til tidlig kastrering. 

Forsøk med tidlig kastrering er erfaringen at det var gunstig, og kattungene kommer seg mye fortere etter inngrepet. Veksten ble ikke hemmet, derimot tok det lenger tid for beinveksten stoppet, så kattene ble heller større. Så myten om tidlig kastrering gir små katter stemmer ikke.
Et punkt som bør være viktig for dem som ønsker at katten skal være et koselig kjæledyr, er at ukastrerte katter er mindre kjælne og mer aggressive enn  katter kastrert i  ung alder. Bare det er en veldig god grunn for å kastrere katten tidlig. Det er med på å gjøre katten til ett mer harmonisk familiemedlem.

(Det vil alltid være unntak, men det er ikke unntakene vi er ute etter).

Vårt inntrykk er at katter som får gå igjennom kjønnsmodning, også endrer adferden. Dem blir mer selvstendige og mindre samarbeidsvillige og gjerne en god dose ufokusert.på sin menneske familie og mer opptatt av andre katter.
 


Jeg hadde nok aldri vært den pusongen jeg er i dag uten å bli kastrert tidlig nok,
ønsker dere en trivelig katt som familiemedlem, kasterer den så tidlig som mulig.

Den norske veterinærforening mener:
? Katter bør i mange tilfelle kastreres:
? For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
? For å unngå streifing og urinmarkering.
? For å unngå skader som følge av slåsskamper.
? For å redusere spredning av virussykdommer som FIV(Felint immunsviktvirus) og FelV (Felint leukemi virus)
? Kastrering innebærer:
? Kirurgisk fjerning av gonadene (testikler eller ovarier).
? Disse dyrene mister forplantningsevnen og produksjonen av kjønnshormoner opphører.
? Tidlig kastrering er å foreta en kastrering før katten er kjønnsmoden.
? Kastrerte hannkatter har økt risiko for urinveisproblemer.
? Alternativer til kastrering:
? Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f eks p-piller).
Langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.
? Tidlig kastrering (kastrering før kjønnsmodning):
? I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder:
? Det er grunn til å være ekstra aktpågivende ved valg av anestesimiddel til så unge dyr.
? Det anbefales gode faglige prosedyrer og rutiner ved operasjoner på unge dyr og nøye overvåking under og etter operasjonen.


Her kommer noen bilder fra katter, som har lidd i hjemløs tilstand, ett resultat av ukastrerte katter!


Ofte blir det funnet langhårete katter fulle av klumper i pelsen, noen har så store klumper at det er smertefullt å bevege seg, hvert eneste steg er en smertefull opplevelser for katten. Ser du en langhåret katt med sammenfiltret pels. Ikke overse pus, men send inn bekymringsmelding til org som jobber med katt.

Mange hjemløse katter lider av tannsykdommer, det er like smertefull for pus som for deg om du har tannverk. 
Disse kattene har så vondt ot det er vanskelig å både fange og spise mat, og lider en sakte med sikker sultedød i smerter.

Svulster er ikke uvanlig, mange blir dessverre oppdaget for sent.


Byller og store infeksjonsår etter skader feks kamp med andre katter. Mange katter går rundt med slike og blir gradvis sveket, kanskej dem klarer seg gjennom sommeren med lett mattilgang, men verre blir det når kulden og mattilgangen minsker. Og jeg kan si at dette er langt vondere en flis i fingeren.

Katt med mastcelletumor levde godt i fosterhjemmet men døde etter en tids behandling.



Tusenvis av kattunger ender som dumpet og hjemløse, fordi folk ikke kastrere. Mange frivillige våker døgnet rundt 1000vis av slike små fine nøster som hadde fortjent en bedre start i livet sitt.

En stor del av kattene som fanges inn, lider av ulike smertefulle øyesykdommer. noen blir helbredet, noen forblir blinde og andre må amputere øyet.



Kløyd  kjeve med betennelse. Levd ute i måndesvis før den kom inn til dyrevernorg og fikk hjelp.

Ulike sårskader med betnnelser er vanlig hos hjemløse katter som kommer inn.



Skikkelig betent pote etter slåsskamp, heldigvis slapp denne pusen amputasjon.

En ødelagt hale på katt som gikk ute altfor lenge for den fikk medesinsk behandling.

Dette er hverdagen til mange friville i dyrevernorganisasjoner, og hverdagen til mange av de 100 000 hjemløse kattene i Norge.
Vi katter hadde fortjent strengere og mer virkningsfulle tiltak.

Jeg tror at å senke kastreringstidspunktet og pålegge idmerking er ett steg i rett retning for ett bedre katteliv for mange katter.
og heve kattevelferden i Norge.

Mjau fra Jesperpus,
-som er bekymret over alle kattelidelelsene, vanskjøtelser, dumping og kattemishandling  som også kom i sommer, mer enn noen gang!
 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits