hits

Gledelig vårkunstverk.

Det er ekte vårtegn vi kan mjaue om.
Her er det ingen 10 cm nyutsprungne krokuser i lekre blåfarger eller nye gardiner i vårfarger.

Men ekte potespor, lekker brunlig vårfarge, og som fascinerende nok tørker og blir fine lyse brune eller grå potespor.
Det er kilometervis av slike innendørs etter Kasper på en dag. Noen få meter av min elegante potesignatur, jeg prioriterer de viktigste strøkene, som kjøkkenet og rundt godisboksen, og for ikke å glemme alle dørene, som jeg åpner.

Kasper må jo få tilgang til alle rom.
 
Kasper har det nemlig skikkelig travelt, som løper som en rakett, ut etter ny vårmaling under de store hårete labbene sine, før han løper korteste vei og kun innersvinger inn og en ny runde i huset. 
Noen ganger kommer han jo så vidt halveis inn på stuegulvet før vårmalingen under potene er tom, iallefall om han tar en runde i stuevinduet først og da må han jo over bordet også. 
Vipspips, det er jo tørket før han kommer til gangen og kjøkkenet og i alle fall opp loft trappa.

Sofaen er skikkelig krevende, der må vi trampe hardt fram og tilbake flere ganger før kunstverket blir skikkelig synlig, og skinner som glitter i solstrålene igjennom vinduet. Det er jo kun kloring vi ikke får lov til på sofaen, noe annet har vi ikke hørt et kvekk om.
Så er det strake veien ut etter mer vårmaling, så kunstverket kan fullføres før mor kommer hjem - ferdig signert også. 

Vaskerommet, gangen, kontoret og må ikke glemme pc,,,, der trampet jeg de nusselig potesporene min over tastaturet, samtidig som jeg satte på høytaler, og den spilte av fine viser som jeg trampet i takt med. Og sende avgårde lange egenpoterte bokstav-lyrikk til kjente og ukjente på meldinger, eller var det messenger det het nå. 
Puttet en liten stein inn under den lengste, der det trykkes "mellomrom", så nå kan mor bare skrive lange setninger uten unødvendige pauser mellom ordene.
 
Ja vi gjorde det samme i går, og dagen før der igjen, men under en ettermiddagstur på musejakttur, var det forsvunnet.
Tror nok mor lykkelig har samlet alle potemerkene i en egen eske eller noe slikt. Borte vekk var de. 

Men heldigvis vet vi hvordan vi kan lage nye,  skal nok sørge for at den potemerkesamlingen skal bli helt komplett.

Mor har til og med lagt fram store og små kluter på bordene, slik at både jeg og Kasper kan tørke av vårmalingen i pausene våre.
Akkurat slik det er på hotellrommene vi har vært på, men der er det kun på badet.


Jeg har gjort mitt beste på ekte kattevis for å vise Kapser hvordan vi kan bruke klutene, og jammen var han lettlært.


Han klarer faktisk å tørke av seg alle gresstråene og solsikkeskallene han har fast i alle krøllene på magen sin.
De er det lurt å sparke bak gardinene så mor ikke stikker av med de, straks hun oppdager de.

Har ikke helt fått rede på om hun har noe samlemani, kanskje det er et instinkt om våren hos kattedamer?, siden hun samler på så mye rart for tiden.

De eneste pynten, eller prikken over majuen som vi sier her i pusongehuset.
Det er de som jeg har i pelsbuksene mine, etter at jeg har åpnet soveromsdøren, laget 5 pusefantastiske potespor over soveromsgulvet før jeg hopper opp i sengen til mor, trapper noen fine potemønster over dynen, før jeg tømmer lommene i pelsbuksen for solsikkerfrø og fuglenek rett ved siden av puta. Fineste vårdekorasjon- er det noen som trenger interiørtips bistår jeg gjerne med tips og lure detaljer for årets vår.



Siden poteklutene ofte er at veldig fine og mykt stoff er det helt greit å pusse snuten sin i samme slengen.

SÅNN!
Etter en skikkelig rundtørk, kan potene vaskes på ekte og vanlig kattevis.

Og som på alle hotellene vi har vært på, er det bare å legge kluten igjen, så når vi ankommer på neste pause ligger det en ny og ren klut klar for skikkelig potetørk av vårmaling.
Skal si det er sørvis her for tiden!

Så all ære til Kasper, her i vel fortjent ettermiddagshvil.
Kilometervis med potemaleri i dag, er slitsomt også.
Vårgleder i pusongehuset!

Eneste plassen vi ikke har klart å lage vårtegn er inni eggene....

Vårhilsen fra Jesperpus

Videosnutt:


 

Den største gleden er å glede andre, pelsmagi!

Nå nærmer vi oss finalen av kåringen av Årets Dyrehelt i Agria Forsikrings sin årlige kampanje om å finne årets norske dyrehelt.

Hver uke siden nyttår har vi i juryen mottatt mange varme, sterke og rørende historier fra mennesker i hele landet, om dyr som bidrar til en bedre hverdag for andre.

Om du vet om en dyrehelt som fortjener oppmerksomhet, send inn nominasjon HER



Kasper med sløyfa på snei. Upurrfekt er bra nok

Mange av forslagene som er kommet inn er dyr som besøker dyreglade mennesker, som av ulike grunner ikke kan ha dyr lengre.
Vi har også kåret noen delvinnere som jobber som besøksdyr, og i fjor ble jo vinneren en vakker liten hest som heter Liva og jobber som besøkshest:
Liva kan du lese om her.


I samarbeid med Agria Dyreforsikring, loddet vi ut ett besøk av oss toan, og valget falt på Stange Sykehjem sitt dagtilbud.
Da fikk vi muligheten til å treffe mange på ett sted, og glede noen katteglade som ikke kan ha dyr lengre.

Takk til Anita for ett godt forslag, og takk til alle dere andre som gjerne ville treffe oss.
Kanskje det blir en annen anledning.


Kasper ble i går, eller det vil si egentlig i natt, vasket og gjort klar for dagens besøk.
Så han skulle være gulle ren fra snute, via stjerna til yttterste halespiss. 

Fordi det er han som deler villig på pelskos. 
Jeg er egentlig i slike sammenhenger, nå avansert til mer en slik securikatt, den som er tilstede og klarerer stedet hundefritt og trygt for små kattepuser på jobb.


Og vi kom oss nesten frem til avtalt tid, mor hadde bare en aldeles liten sightseeing rundt omkring i bygda der nede.

Går jo ikke an å slippe henne løs i ett landskap uten fjell, da surrer hun rundt som en vingeløs bie. Men jeg fikk guidet inn i rett retning med noen poteklask og strenge blikk. Skulle tro hun var mer blond enn meg.
Mor og Kasper i firsprang, som vanlig, i siste liten eller akkurat litt for sent, inn døra på Stange sykehjem.

Og her ble de tatt i mot av de, som jeg nå er helt sikkert på at de er de aller hyggeligste menneskene i hele Stange.
Pluss en katteglad journalist fra den lokale avisen som også dukket opp.
 

Når vi er på slike besøk, så ligger vi alltid i en liten kurv.
Da blir det enkelt å komme seg imellom de forskjellige personene som vil hilse på. Så slipper vi løfting, som fort kan bli litt ubehagelig for oss om det blir veldig mange.
Og når vi ligger i kurven er det mye lettere for alle sammen å ha oss på fanget. Unasett om fanget er lite eller stort
Det er ikke alle som er like sterke i armene, eller kanskje det er lenge siden de har holdt en katt, og synes det er litt vanskelig uten kurv.
Vi katter går jo ikke like fort i mellom bord og stoler, som en hund ville ha gjort. 
Så en kurv gjør det lettere og behageligere for både oss og de vi besøker.



Kasper fant seg fort godt til rette hos de godhjerta og omsorgsfulle damene og mennene.

Pelsmagi enkelt å greit.


Som alltid er det tid for kaffekos, og kattekos i skjønn forening.
Veldig trivelig å høre de fortelle om alle kattene og opplevelsene de har hatt med sine katter opp igjennom årene.
Og jeg er ikke i tvil om at det er nok noen puser som har hatt noen skikkelige luksuspusehjem. 


Ikke uvanlig da å se mor ved siden av ett tomt kakefat, nesten som en kake-mons!

Og jeg som egentlig jobbet som securicat, måtte imponere med å gi labb, men da vanket det godis! 


Jeg har jo selvsagt sekken min med som jeg kan slappe av i, mens Kasper ligger i den der babykurven sin.

Og den brukte jeg på hjemoverturen for avslapping, måtte bare be Kasper om å vekke meg når vi hadde parkert i garasjen.


Kasper med tversover'n på snei, var lysvåken hele turen, vet jo at det vanker godiser i uante mengder etter slike oppdrag. 

Det er mange katter som fungerer som besøksdyr, men dessverre finnes det ingen sertfisering av katter til besøksvenn.
Det er mange som gjerne ønsker besøk av kattepuser, som gjerne har hatt egen katt før.  ikke alle har hatt eller er vant til feks. hunder.

Men en katt som skal inn i slike oppdrag, må være 110% trygg i alle omgivelser, med plustelige bevegelser og lyder.

Ikke bruke klør, altså ikke klore eller bite. La seg håndtere og klappe av ukjente mennesker uten problem, være så tillitsfull som mulig.

Den må stole helt og holden på sin fører/eier, og la seg kontrollere/ kommandere/adlyde så man har kontroll på katten. Den kan ikke alltid gå rundt som den bare ønsker selv. 

I tillegg synes vi at slike katter skal være gode representanter for godt kattehold, det vil si være kastrert, ID-merket og ha fått jevnlige vaksiner og ormekurer, sammen med 1-2 helsesjekker årlig.
Så man er trygg på at katten er helt frisk og godt egnet til slike formål.

Vi bruker i tillegg å ta en grundig kattevask i forkant, siden mange ganger er det personer med nedsatt immunitets-forsvar vi treffer. 


Hjemme, etter dagens jobb. Og vi er ikke i tvil om at det finnes mange flotte dyrehelter rundt omkring som gleder mange. og at jobben som en besøksvenn i pels er verdsatt hos de som har denne muligheten. Fantastisk tiltak!
Og husk det å kunne glede andre, er den aller største gleden man kan oppleve.

Takk for at vi fikk treffe så mange flotte mennesker i dag.
Takk til Agria som setter fokus på innsatsen dyrene gjør for samfunnet, at dyrene daglig gjør en forskjell for mennesker og andre dyr. Nå nærmer finalen til Norske Dyrehelter 2018 seg og det er vi både spent og gleder oss veldig til.

Mjau fra Jesperpus og Kasper.

Dette besøket er ett samarbeid med Agria Dyreforsikring!

 

Når det er bikkjekaldt ute, er det iallefall ikke pusevennlig!

Katter tåler ulikt temperatur og vær, akkurat som alle dere tobeinte.
Men felles for alle katter er at vi tåler ikke kulde så godt som dessverre mange tobeinte mener og tror.
- og katter tålte ikke mer i gamledager, man har bare mer kunnskap i dag!

Nå som det er skikkelig bikkjekaldt mange steder, så ha litt ekstra varm omsorg for oss puser, og iallefall om du ser en katt utendørs som kanskje ikke har det bra, eller kanskje fryser. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for sent!

Dessverre ser jeg at det er altfor mange som etterlyser forsvunnende katter, nå på den aller verste årstiden. Det er kaldt, mye snø og lite tilgang på mat, så om katten kommer på aveie, kan det bli en liten trivelig opplevelse for pus. 

Kan du være så snill å tørke bort snøen i fjeset!
 Kan du koste bort all snøen i fjeset mitt!!
 

Vi katter er jo skapt for å bo i varmere strøk, pelsen er laget for å holde ørkenvarmen ute, ikke beskytte oss mot bitende kulde, eller vasse i masse snø. Småkompisene(hestene) mine har ordenlig isolerende vinterpels og de kan se ut som noen isbjørner på skikkelig vinterdager. Lange stive dekkhår som holder snøen utpå pelsen og underpels med isolerende luftlag som holder kulden ute. 
Når småkompisene kommer inn med ett tykt lag med snø over seg, som en stor hvit lue, rister de seg bare, og under, kommer pelsen fram, omtrent helt tørr, og de er ikke en gang kald. Stikker jeg potene inn i pelsen deres, er det varmt og godt. Det er derfor Kasper synes det er godt å ligge på ryggen deres. de har nemlig vinterpels som er perfekt for vinter og kulde.

Hadde det vært min pels, som er fløyelsmyk og langt i fra så mye dekkhår, hadde den blitt tovet sammen med snøen til en stor klump, eller blitt fuktig og tung, uten isolerende luftlag. Jeg hadde blitt kald ganske fort og det ville blitt vondt å røre seg med store snøballer i pelsen min. 
I tillegg hadde det blitt evigheter med pelsstell på ett gulv med varmekabler.




Hver katt, pelstype og mengde er ulik.  Noen katter kan tåle litt kulde bedre enn andre, men anbefal aldri andre å bare la deres katt gå ute i timesvis om din gjør det, ingen katter er like!
Når gradestokken sniker seg langt nedover de blå, og katten vil ut. Følg med at den kommer inn til rett tid og ikke blir for lenge ute. Det er ikke alltid at vi katter vet hva som er lurest for oss, iallefall ikke Kasper. Heldigvis så har vi gps, og mor kan fort finne ut om vi er innstengt hos naboen feks, ikke noe gøy å sitte der i mange minusgrader, det har jeg prøvd nemlig!

I år med mye kulde og vinter vært det vært  rekordmange katter som blir behandlet for typiske kuldeskader, og uvanlig stor pågang av syke katter hos veterinærene. 
Det er jo flott at folk tar pus med til veterinæren, men det bekrefter jo at for mange katteeiere tar lite hensyn til kattene sine behov i snø og kuldeperioder. 


-Veldig mange katter får urinveisinfeksjon, de må gå for lenge utendørs uten mulighet for tilflukt til ly fra kulde og vind, eller de drikker for lite siden de er ute mye av døgnet og ikke har tilgang til vann. Eller kvier seg for å gå på do ute i kulden, stress.
-Mye snø gjør at de ferdes på veier, å blir påkjørt.
-Såre og sprukne tredeputer fordi potene utsettes for unormalt mye veisalt, kulde og tørrluft
-Frostskader på hale, snute, ører og poter
-Problemer med opphopning av hårballer i fordøyelsesystemet.
-Kattene spiser giftige blomster, i søk etter kattevennlige gress for mageregulering.
-Kattene aktiviseres for lite og har for mye overskuddsenergi, blir frustrert/stresset og begynnner med markering eller agressiv adferd eller andre adferdsforstyrrelser.
-Unormale lange klør som gjør det smertefulle å gå med
  
Husk:
Gamle katter tåler ikke kulde og snø like godt som i yngre dager, disse har dårligere blodomløp og kjøles fortere, kanskje smerter i muskler og ledd i kulden.
Katter med redusert almentilstand er dårlig rustet til vinterens utfordringer.


I tillegg har vi alle de hjemløse kattene, uten et omsorgsfullt hjem, lange perioder med kulde, snø og lite mat er det dessverre alt for mange katter som lider. Det er nemlig like vondt og stressende for en katt å fryse, være sulten, ha sår eller være sliten som for mennesker. 
 Mye kulde og snø gjør hverdagen for vanskelig og strevsom og tærer fort på en svak og utslitt kattekropp. Noen er heldige som blir fanget inn før det er for sent, men med store frostskader, snøen har gjort at pelsen har tovet seg sammen og smertefull å bevege seg med.
Mattilgangen er dårlig og kattene er helt avmagret. Med reduserte og slitne kropper er disse kattene ett lett offer for sykdommer og parasitter. Kattene må i tillegg til temming, gjennom mye rehablilitering for å komme seg tilbake til normal helse, slitsomt for kattene og arbeidskrevende og store kostnader for dyreorg.


Mine pusetips for vinteren: 
- Gi kattene best mulig fôr, så de har gode forutsettninger for å holde seg frisk og sette best mulig pels, Hud og pels krever hele 30-40% av alt protein som en katt spiser. Husk katten er kjøttspiser, så gi ett kjøttrikt fôr. Mange katter har ingen tilgang på bytte ute, og da er det viktig at fôret inne er av god kvalitet.
- Potene blir fort kalde når katten er ute, mye veisalt, kulde, lite naturlig fuktighet og tørr luft gjør blir tredepotene tørre og sprekker. Sjekk potene ukenlig, gjerne smøres med potefett.
- Gi ikke mat eller vann ute i metallskåler utendørs, tungen kan sette seg fast i skålen når katten spiser.
- La kattene ha mulighet hele døgent, til å komme seg innedørs, til varme, mat og friskt vann.
- Kattedør, med eller uten chip. Absolutt en genisak, katten kan helt og holdent bestemme selv om den vil være inne eller ute  Kan også monteres i garasje eller bod om man vil gi katten andre muligheter for å komme i ly. Kattene som ikke har mulighet til å få ly hjemme, kan søke ly i nærområdet, garasje kjeller, fjøs etc. og bli innestengt. Disse stedene kan også ha lagt ut feks. rottegift som katten kan få i seg. La derfor katten få komme innendørs hjemme!
- Ha kattedo tilgjengelig, så den å kan gå på do innendørs.
- Biler får påfyll av frostvæske i kuldeperioder,  Frostvæsken har en søtlig smak som katter kan bli fristet til å slikke i seg, spesielt i mangel av annen tilgjengelig vann. Væsken er verste fall dødelig for katten,  selv i små mengder.
- Id.merk katten, også innekatter, om dem kommer seg bort på ville museveier.
- Måke en sti i hagen, slik at den kan gå litt ut og bevege seg på stien om den ønsker, mange katter synes det er stas med en egen sti i hagen sin. 
- Er katten mye innendørs, gi den mental trening og sett av litt tid fordelt utover våkenperiodene på lek og aktivisering. Lag egne eller kjøp aktiviteter/leker.
- Klipp klørne om nødvendig.
- Ha tilgang på friskt vann, vannfontene er ofte veldig populært.

Det er ikke normalt å bare sette i fra seg hunden utendørs, å dra på jobb. Det er ikke noe anderledes for katt, vi fryser like mye som en hund.
Vi katter vil ha muligheten til å komme inn, uansett hvor lenge eller kort tur, du som eier er borte.

Kastrer kattene! slipp iallefall ikke katten ut før den er kastrert.
 Det skaper mer ro for katten, og normalt blir den mer hjemkjær om den kastereres før hormonene kommer i sving! Og vi trenger ikkke å la nyfødte kattunger oppleve å komme til utendørs i denne årstiden.

Men vil mjaue en positiv ting, jeg har fått med meg.
Det er at flere media har i vinter publisert i sine kanaler, hvor sårbare vi katter er om vinteren, og det er vi mjauende glad for!
Nesten daglig i vinter er det aviser som har innlegg om hvor viktig det er å passe ekstra godt på kattene. 

https://www.tb.no/nyheter/katt/kattepest/veterinar-advarer-pass-pa-katten-nar-det-er-bikkjekaldt/s/5-73-658007  

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/02/28/N%C3%A5-er-det-for-kaldt-for-pus-16187368.ece 

https://www.nrk.no/rogaland/varmekasser-skal-redde-hjemlose-katter-i-kulda-1.13935594

https://www.nrk.no/vestfold/ikke-la-katten-vaere-ute-mens-du-er-pa-jobb-1.13827313




Mjau fra Jesperpus.

Dagens outfur og vinteraktiviteter

Dagens outfur!
Vinterbuksene er på og det trengs, for sååååå mye vinter som vi har her nå.
Helt sikkert 40 kattemeter med snø nå, og en kattmeter måles fra snøen og opp til magen.

Vinterbuksa er forresten årets modell, hverken sponset av Nelly, Get inspired, Cupus eller noen andre. Den er heller ikke handlet i motebyer som Purris, Muskva eller Singapurr.
Nei, den er faktisk grodd fram helt av meg selv, er 100 % hjemmelaget.

Bare så det er avklart og jeg ikke blir arrestert for å vise frem så lekre bukser og noen tror det skulle være en snikende reklame liksom. Ja kan heller ikke gi noe rabattkoder, eller sende i vei ei fluffy mus eller 2. 
Buksa mi er jo bare så fluffy tykk og lekker! 

Men med all snøen og kulden som er her, kan jeg love at den ikke er særlig godt isolerende mot kulden, selv om den ser varm ut. Det blir fort kaldt i stjerna og omkrets om jeg skulle klaske stompen ned i snøen for å sitte å studere omgivelsene og pønske ut en slagplan utendørs, eller innadørs for den del. 

All snøen gjør at vi må finne på litt av hvert av aktiviteter for å ikke kjede på oss oppklorte møbler, hullete gardiner og potespor i taket. Håper alle andre katter som bor på steder det er mye snø, får lov til å ha spennende aktiviteter hver dag.



Og lager-assistenten jobber for fullt, INGEN varer er så godt passet på og innstudert som godisene, der er det varetelling daglig.
Iallefall er det ett mjauende stort ønske om varetelling, både av poser og biter inni posene hver dag.


Om noen bare kunne løftet litt på lokkene så både jeg og Kasper kunne få snuse inn duften av godisene.
En dag, er lokkene avglemt, vi bare vet ikke hvordan dag det blir enda, men den kommer. Da blir det godisbonzana nemlig!

Mens jeg holder meg i akkurat passselig aktivitet, så får Kasper ekstra med trim, så han ikke tråkker i stykker haletippen min. For han dilter etter meg nesten hele dagen. Så mor gir han litt ekstra trim, stadig små skiturer eller til stallen.

Som alltid er det litt hvile på skuldra og litt tusling i skisporet på han. Tror han holder akkuart ett slik pussjonisttempo!

Kasper er med i stallen hver eneste dag, så han er blitt en skikkelig stallpus. Såpass husvarm at han synes det er helt greit å bruke småkompisene sin seng som do. Så overgangen til å bruke miljøvennlig kattestrø i kattedoen ble jammen ikke så stor for han i grunn.


I fra og være livredd hestene og frese som en illsint hoggorm på småkompisene mine, er han blitt nesten litt for uredd i pelstrøya si. Men det er jo veldig fint at også han kan finne seg flere andre pelsvenner, så tror jeg igrunn han synes det er skikkelig hyggelig å varme potene sine eller bare ta en liten blund på hesteryggen.

Nå er han blitt så trygg på hestene at han har og fått være med ut på tur med småkompis. Og det var litt spennende, tenk om han skulle blir skikkelig redd underveis. Det er jo masse nye lyder og andre ting som skjer som han ikke har opplevd før.


Men han stortrivdes bak rompa til småkompis, eller det vil si han ville helst ikke sitte rett bak rompa, helst litt på siden, så han kunne følge med på veien fremover, både på den ene og den andre siden av småkompis.

Tror han synes det var en genial måte å komme seg rundt på, uten å nesten ikke røre en muskel.
Kanskje litt for genial, for all vuggingen gjorde at han falt helt i søvn underveis, og når han våknet var han kommet helt hjem igjen.
Da hadde han jo sove bort halve turen og kunne ikke mjaue til meg hva han hadde sett eller opplevd.


Og siden han var så flink, fikk han lov å sitte å varme potene sine på ryggen, med god oversikt alle veier. Uthvilt og storfornøyd Kasper!


Deler på godene, Kasper har funnet ut at han kan spise litt av småkompis sin mat. Og mens de andre er ute på tur er jeg i stallen å passe på musehusene! Purrfekt arbeidsfordeling!


For at ikke kjedsomheten skal ta helt overhånd, så er kurvene våre plassert i vinduet noen ganger, som en skikkelig kongetribune.
Herfra kan vi telle pips, eller bare studere alle pipsene uten at de ser oss. Og jeg kan mjaue et det er ikke bare jeg og Kasper som kan krangle, det gjør pipsen også til gangs.
Da er det flaksing så solsikkefrøene flyr alle veier i pipsresturanten vår. Så nå kan jeg skjønne hvorfor det noen ganger ser ganske så rotete ut der nede, det er altså ikke Kasper sin feil, som jeg har trodd.


Noen ganger blir det litt for mye action blant pipsene, eller at det er minst 40 pipsgjester på en gang, og spenningen tiltar veldig på tribunen, purring går over til hakking av tenner, sikling og lange jublende mjauing.
Jeg klarer nesten ikke å ligge i ro. 


Puselig kommer det en storpips og hele showet er over på et lite blunk!. Da er det tid for pause og litt kos, mens vi trekker pusten etter alle inntrykkene fra tribuna.

Og strekking av både fram og bakpoter. Er ganske trang plass på denne ærestribuna nemlig.

Siden det først er så mye snø, så får vi bruke den til noen morsomt. Snøen kan nemlig gjøre som til noe morsomt for oss puser også.


Vi har nemlig ikke bare tunneler inne. Vi har fått laget våre egne tunneler i snøen ute, flere utganger og gjemmesteder. 

Her leker jeg og Kasper ganske mye.
Full fart gjennom, eller så ligger en av oss på lur og venter bare på det rette øyeblikket, for å hoppe frem og ta rotta på den andre.


HUSK katten din kan kjede seg om det er mye snø og kulde ute.
Finn på aktiviteter sammen med pus. 
Blir katten understimulert, kan den nemlig begynne med urinmarkering, eller få dårlig og i verstefall agressiv adferd, fordi den er frustrert.

Mjau fra Jesperpus.


 

Vært på MUS-eum

Joda jeg hadde vært på besøk hos Norsk SkogMUS-eum, Trodde egentlig vi skulle på musebesøk, at mus-eum var ett slags moderne musebol av en eller annen sort. Men den gang ei.
Vi var der  i forbindelse med ett nytt og spennende prosjekt som kommer senere i år.
Takk til museumet som bidro!

Men her var det skikkelig mye spennende å se, selv om det ikke var det jeg skulle gjøre, hadde bare en liten pause på jobb.
Anbefaler alle som passerer Elverum om å dra innom skogmuseumet.
Masse og lære og ta mange kule dyreselfies, så kan man lære litt om dyrene som lever rundt og i min Tigerskog.

Norges eneste Villkatt og meg selv da.
Skikkelig slapping i grunn!

Der borte bak reven er den første oppgaven, og rett svar er DÅDYR.

DCIM\100MEDIA\DJI_0243.JPG

Denne reven skulle absolutt være med, selv om jeg ikke er overbegeistret for slike revestreker!

Her er svaret på Bilde nr 2, som er en diger Elgokse!


Bilde nr 3 Var en flott Moskus,Eller som jeg kalle den MUSKUS. Den ene som ikke lever i nærheten av tigerskogen min.

Så var det faktisk en huskatt til der, men den ville jeg ikke hilse på.

For jeg ville heller hilse på denne lille tassen, en MINK. bilde nr 4

Bilde nr 5  er den ekte VILLSVIN


BIlde nr 6 er en ULV



Så bilde nr 7 er en GAUPE


Og aller siste bildet var labben til en BJØRN


Egen pipsavdeling!

Skeptisk til at det finnes flere som kan klatre i trærne.

 


Følte meg ganske stor helt til jeg traff på denne karen,


Og til alle som sier at stompen min ligner på en revehale, Det gjør den iallefall ikke.

 

Mjau fra Jesperpus!

Hodeløse musespøkelser, og andre skumle opplevelser!

Så var det lørdag og helg igjen, og det hadde faktisk ikke snødd i løpet av natten, for en gangs skyld.
Vi kunne tasse ut på gårdsplassen uten å vasse i snø lang opp over potene , inn i pelsbuksene og det som verre er.

Kasper kom hakk i hælene mine ut, og passerte meg på trappekanten.
Jeg studerte været, og han studerte snøen etter skumle spor som kunne vært på nattbesøk.


Vi var ute og inne, og inne og ute, og ute og inne, som så vi katter bruker å gjøre. Og noen ganger blir vi jo lei av å gå inn katteluka, så da vil vi gjerne komme inn vinduene. Du vet , forandring fryder og gjør tingen straks mer spennende. Er jo tross alt skikkelig morsomt å gå ut av huset på nersiden, når vi ellers alltid går  ut på øversiden. Det er jo nesten som å komme ut i en ny verden.

En liten tur inne på formiddagen og varmet potene i kurven min, Da oppdaget jeg etterhvert at alt, absolutt  ALT av godiser på lagret var låst inn i bokser.
Helt 100% kloresikkert, og umulig å klare å bite på også. Og det verste av alt, er at alle boksene er gjennomsiktig så jeg kan se alle godsakene som ligger inni der å frister.

Dette var noe av det mest tullete mor har gjort i dag, faktisk hele denne uka og månden!

Må jo selvsagt prøvesmake posene så jeg er 120 % sikker på at det er beste kvalitet vi sender avgårde.
Jeg vet hvor alle godisposene er, og du finner de her; GODIS


Med all snøen som er her, er det lite å finne på, annet en å løpe inn og ut, og rundt på gården. Så Kasper mjauet til meg om vi ikke kunne finne på noe spennende i dag, for en gangs skyld..
Måtte tenke meg litt om, mens jeg vasket poten min.

Tja vi kunne jo ta oss en tur i bygda, kanskje?, mjauet jeg til Kasper.

Er det ikke slik at vi storebrødre er gode på å finne på skikkelig spennende ting for småsøsken?

Jeg vet jo om en skikkelig gammel og mørk bygning, som har det meste av skumle opplevelser en katt kan oppleve, iallefall når det er mørkt. Til og med Nissen bor her, for han spiser alltid opp grøten vi setter ut. Her er det grevling, rev, andre katter og tror jammen det er noen hodeløse musespøkelser som flyr innom.


Sån omtrent 11.30 ( røde ringen) vandret vi avgårde på spøkelse jakt, jeg først og Kasper kom like etter, altså den blå streken, ved siden av røde pila.

VI gikk innom gjerdet til hestene, der er det nemlig en sti vi kan følge, innnom naboens pipsrestaurant. Allerede det synes Kapser var skikkelig skummelt, livredd for at naboen skulle oppdage at vi satt på pipsbrettet hans.
Jeg prøvd å mjaue til han at naboen er en hyggelig kar, men Kasper mente bestemt at han ikke likte karer fra andre fremmende steder.

Så vi hoppet ned og fortsatte videre litt på veien og litt i skogkanten. Måtte jo passe på at vi ikke gikk på veien, om det kom biler, siden de ikke har kattevett og kjører alt for fort uten å ta hensyn,  og at jeg har en liten lillebror som ikke kan en eneste trafikkregel.

Men oppe på grøftekanten akkurat i skogkanten var snøen hard og fin å gå på.
Etterhvert dukket den gamle låven opp langs veien. Snø overalt, men foran de store tunge låvedøra var det en glippe under hvor vi kunne krype inn. 

Selv om det var lyst ute, var det ganske mørkt inne på låven, siden det ikke var vindu. Kasper synes allerede at det var skummelt her, og kom krypende etter meg bare halvparten så høy.

Høyt oppe, over masse gammelt høy og masse støv og gammelt edderkoppspinn, klatret vi.  Herfra kunne vi ha oversikt over låven. Jeg kunne vise han hullet i gulvet hvor grevlingen bor. Der planken er borte i veggen, som reven kommer inn å sover i det gamle høyet, og mange forskjellige katter som bruker å søke ly her.

Ja og ikke minst alle de hodeløse spøkelsemusene som bruker å fly gjennom her når det blir mørkt ute. Kasper satt musestille med store øyner å fulgte med på alle røverhistoriene mine.

Ja det var ikke fritt for at de ble litt i skumleste laget, eller for å si det slik, han hadde ikke mye høy i hatten.

Jeg tenker egentlig det er sånn omtrent 3 katteårs aldersgrense for å høre slike, ikke minst alle historiene om de hodeløse musespøkelsene, kanskje 3,5 katteårs aldersgrense på de.

Men nå var det helg, ikke blitt natt og alt for mye snø for at rev, grevling, katter eller musespøkelser orket og vasse helt hit. Så egentlig var det trygt å ta en snuse runde, eller egentlig var det Kasper som ville det, men jeg synes det var kjedelig og ville hjem. Så vi ble enig om at jeg kunne gå pusesakte hjemover, så skulle Kasper komme etter når det meste var ferdig snust.

Men det skjedde jo ikke, uansett hvor sakte jeg gikk, kom aldri Kasper hjem. Han ble i timesvis nede i låven.( Gps-spor i den røde sirkelen)

Når det begynte å bli mørkt ute, måtte jeg og mor gå på leting etter han igjen. Er jo tross alt en hel uke siden sist. 
Jeg fikk på meg en sele, med lykt på, så jeg skulle gå først inn i låven å finne fram Kasper i mørket. Med lykta på ryggen i pelsen min, kunne mor se hvor jeg tok veien innover låven.
Og Kasper trodde sikkert at det var de hodeløse musespøkelsene som kom og hadde gjemt seg innerst inne bak alt som som kan finnes i en gammel låve, fast i ett gitter.
Men han var ikke redd, bare frykelig glad for å se kjente fjes, så mor løsnet hode forsiktig. og ga han en godbit, mens hun satte båndet på han. 


Mor er bra heldig som har en slik ecellent sporpus, med super nese og to solide langlys midt i ett purrfekt pusefjes.

En bittelitt betutta Kasper, som neppe kommer til å spørre meg om flere spennende opplevelser på en stund.
Tror det holder med spennende pips telling hjemme på gården, en god stund fremover.

Iallefall til neste lørdag, så får vi se om jeg finner på noen nye helgesprell.


Joda jeg mjauet til han at alt jeg hadde fortalt om livet nede i låven var en pusehemmlighet, som ikke mor måtte få vite, da kom vi nemlig ikke til å få godis resten av året, om hun bare fikk en aldelse liten anelse om hva som kan skjer her nede.
En pusehemmlighet, er en pusehemmlighet.

Selv om Kasper var med meg i denne låven i høst, så i grunn  burde han huske veien hjem.

Men siden det kanskje ble en litt for spennende opplevelse (og fortellinger), og trafikken langs veien, gjorde at han ikke turte å gå hjem alene.
Jeg mjauet til han at det er helt vanlig at unge katter som han, kan synes ting ute blir litt skummelt og ikke kan, eller tørr å gå hjem. 




Vel hjemme, etter 6 timers tur på jakt etter litt for spennende opplevelser fikk vi servert beste kost, i skubbsultne pusemager.

Ja og Kasper synes det var greit å ligge helt inntil meg i kveld, sånn i tilfelle han skulle få mareritt om dagens opplevelse eller kanskje ett par hodeløse musespøkelser kunne komme snikende. 
Og som ansvarsfull Storebror var det helt i orden, iallefall i dag.



Nok en helg, med avslappet kveld, takket være gps!
(den finner du info om her)


Mjau fra Jespepus, ansvarfull storebror!

 

Fisketips!

Tenkte jeg skulle dele ett tips til dere, ett fisketips.
Da har jeg ikke tenkt å potere ned hvilke vann jeg ser mest fisk i,  eller hvordan dupp jeg liker å jakte mest på. Eller isfiske siden det er vinter. 
Her er det mjauing om fisketur i fiskebutikken
Ett aldeles lite mattips.

I mange fiskebutikker eller fiskedisker blir det mye avskjer av (hvit) fisk som går rett i søppla, det er ikke godt nok til menneskemat.
Men det er mer godt nok til kattematluksusmiddag! 

Neste gang du sender matmor eller matfar i butikken, så kan du spørre om de ikke kan høre i deres lokale fiskedisk etter avskjer av (hvit)fisk som katten kan spise, og noen har kanskje kattefisk.( må være fersk fisk, ikke kryddret, saltet ol) 
Dette er jo mat som uansett går i søppla, som kan gi deilig fisk til kattemiddag i dagesvis. Noen butikker gir det bort, andre tar en symbolsk  liten sum. Vi har sett noen fiskeutsalg har faktisk kattefisk for en rimelig penge.
Uansett er det ett billig og ekstra godt måltid for pus. Bedre å bruke man opp mest mulig av fisken, enn at det hadde havnet i søppla. Det er jo helt unødvending når det er noen som kan kose seg med "restene" etter menneskene.

Kasper kan nesten ikke vente med å få smake

Mens jeg vet jo at det inni posen delikatessene finnes.

En siste sjekk før den skal kokes litt.

Og en dobbelsjekk!

Kok fisken opp i vann, (uten salt og alt annet)


15 minutter så er middagen klar til å smakes på,. Husk å avkjøle den litt.

Kan fryses ned i små posjoner i poser, så kan det tas opp enkle middager, å tine litt og så er den klar til å spises.
Hos oss fjernes det meste av bein, så det er kun fiskekjøtt, skinn ol som brukes til kattematmiddag.  



Og når eierene er på fisketur i butikken, kan du jo be de kjøpe med 1 eller 2 reker til dessert kanskje?

Mjau fra Jesperpus.

Dagene derpå, og snø til langt over øran!

Takk for all omtanke, har gjort mitt beste for å mjaue videre til Kasper alle de hyggelige meldingene. 
Nå er iallefall Kasper blitt ganske normal inne, koser seg og spiser. Men skal helst sitte oppå mor i en hver anledning. Så hun kunne jeg liksågodt ha hengt ett skilt på som står "opptatt inntil videre".

Men ut vil han ikke, nærmer seg ikke en gang kattedøra.

Men i dag var han med mor ut, ville ikke gå selv, bare sitte på skuldra og ha god utsikt alle veier.  Nede med pipsene hoppet han ned og gikk litt rundt å snuste i all nysnøen som er kommet.

Vi lekte bittelitt, før mor kom å ga meg gult kort fordi jeg var for vilter med han, og han begynte å føle seg utrygg. Så da lot jeg han bare tusle litt rundt, mens jeg satte meg ned å slikket bort all snøen under potene mine.

Det kjørte forbi både traktorer og snøfresere, uten at Kasper brydde seg, så da mente mor at det var iallefall ikke de som hadde skremt Kasper i helga.

Plutselig ble Kasper opptatt med noe i snøen og helt stiv i kroppen. Jeg reiste meg opp og kikket bort på Kasper. Han la ørene rett ut og bak, før han tok tilfart helt nede på grusen under all snøen og for som en strek over gårdsplassen, og retning katteluka.

Rapportøren, han som befant seg i fra sofaen, sa at når katteluka flippflappet igjen, var Kasper allerede kommet i motsatt ende i huset. Og når mor kom inn satt han storøyd bak en (den eneste) planten. Føltes sikkert som han gjemte seg i jungelen. Noe han mente var helt nødvendig.

Sporene han hadde oppdaget, var en fremmed katt. Så tipper at det var ett dyr som hadde skremt Kasper i helga, nok en gang. 
 

Kasper synes nok det blir lange dager og kjeder seg litt. Han er stadig å sjekker om jeg sover, forstyrrer han meg, skyver (kremt) jeg forsiktig unna med poten min. Alt etter humøret mitt da, er jeg uthvilt,  blir det lek.
Når mor synes jeg blir for voldsom, deles det ut både gule og røde kort her. Og drar jeg på meg en utvisning, blir jeg plassert i kurven min igjen.

Kasper får litt mye oppmerksomhet og godis, det blir nesten litt i meste laget, skal jeg være ærlig.
Stadig vekk er han å plinger i bjella si og vil ha en snacks eller bare kos. Tror den dagen han ikke plinger i bjella, da er han alvorlig syk.

Når mor skal prøve å jobbe, henger han fast i låret, mjauer og tungen er nesten midt oppe på panna. Egentlig kalles det for tigging, men mor kalle det for sjarmtroll.
Og jeg vet det finnes ganske mange slags troll, så det er sikkert en riktig beskrivelse av en slik ufordragelig  adferd. Det er iallefall ikke jeg som har lært han dette, det må være en medfødt egenskap kanskje.

Og han er kommet i drift i varelagret, og poterer ut nye ordrer, stadig vekk, men på sin måte da. 

Men storsett sovner han av, han sov nesten hele søndagen og store deler av mandagen. Så han har nok kjempet og slitt seg helt ut.  

Men Kasper er med i stallen hver dag, det synes han alltid er veldig hyggelig, om det er kommet en ny ting eller noe har flyttet på seg, er han skikkelig skeptisk. Som når mor hadde kastet fra seg vottene i høyet, da måtte han både frese og skyte rygg til de, de virket skumle. 
Så vi er ganske sikkert på at det ikke var et kjøretøy som hadde skremt han, for ullvotter og en traktor med snøfreser  er ikke så veldig like.



Mor og Kasper har hatt seg en gåtur inni mellom, da tripper han fornøyd, helt til han kommer til gårdsplassen, da piler han inn med mor på slep.
Men ikke gjennom katteluka da. Tror jeg faktisk Kapser også skjønner at mor ikke kommer seg gjennom der, hadde nok sprengt hele luka og vel så det!


Ja og jeg selv, tar selvfølgelig ansvar med å ha kontroll på det meste. Har nå fått innstallert ett skikkelig utsiktspost. Er jo håpløst mye med snø, så jeg kan jo ikke se mer en rett i inn i snøskalver og hauger. Har jo heller ikke fått hatt inspeksjon nede hos naboen på ukesvis, men fra den nye utsiktposten kan jeg ha kontroll med naboen også!

Her kan jeg sitte i evigheter, skikkelig bra utsikt. Ser så lang øye rekker, og har oppdaget at hele området er like snøfylt som hjemme.

Det er rett og slett så mye snø nå, at jeg kan bruke halvparten av puseonghuset sine vinduer som store og romslige katteluker. Helt genialt, tenkt å sitte å halvsove på sofaryggen og småtitte ut vinduet. Så kommer jeg plutselig på at jeg vil ut, mjauer litt og da kommer det løpende noen (nevner ingen navn) og åpner. De vet nemlig at kommer de ikke med en gang blir det jamring, først litt, med deretter kommanderende høyt.

Og når jeg er ute, trenger jeg ikke å gå til min vanlige katteluke, på andre siden av huset. Bare går til nærmeste vindu, og gnikker de kalde potene opp og ned på vinduet.
Mor sider høres nesten ut som når man gnikker isopor på vinduet for de som har prøvd det, og det har ikke hun, men potene virker på samme vis.
Ett øyeblikk - så er man innadørs.

 

Mjau fra Jesperpus

 

Heldigvis har katter 9 liv, og Kasper har iallefall 8 liv igjen.

Lovet med å komme med en potering om gårdagens hendelse. Kvelden ble prioritert til Kasper og avslapping.
Jeg har bare ligget i kurven å fundert over hvor mange katter dette skjer med som aldri blir funnet, enten fordi man ikke vet hvor de er eller fordi ingen leter eller reagerer på at de er blitt borte. 

Det er nemlig ikke så lenge siden en lignende hendelse skjedde ikke så langt unna her,  men med helt annet utfall, dessverre. Vi katter går jo noen ganger på de merkeligste steder enten fordi vi er nysgjerrige eller vi er skremt og har gjemt oss.

Gårdagen begynte som alle andre dager, masse mer snø ute. Vi begge to maste på at mor måtte være med ut.
Og omtrent klokka 11 gikk jeg og Kasper ut, mens mor kledde på seg. Men før mor hadde knytt skolissene kom jeg inn igjen for å se hvorfor hun somlet slik. 

Ute snødde det fortsatt, traktorene kjørete hektisk forbi, og noen er ute å løper med hunden sin ser jeg i fra kjøkkenvinduet. Hoppet ned fra benken og løp ut i gangen til mor, som mente jeg maste og hun dyttet meg i stompen, ut døra foran henne.
Vi ropte på Kasper ute, men han var nok sikkert nede hos pipsen, så vi gikk ned dit å kikket. Ingen Kasper, men vi ga pipsen mat på alle bord og studerte de en stund, før vi skulle gå å måke opp stien til meg og Kasper.
Mor ropte på Kasper enda en gang, vi sto helt stille og hørte etter den lille bjella hans. Men hørte ikke noe, bare alle pipsene som kvitret fornøyd.

Nei sier mor, kanskje han er løpt inn etter deg, og ikke sett vi er ute kanskje? Så hun gikk inn å sjekket kattedøra, men der var det ingen som har gått inn.
Hun kom tilbake til meg og spaden, kikket forundret på meg, og spurte om ikke jeg hørte noe?
Han kan jo ikke være så langt unna med all denne snøen. 

Nei jeg sjekker Gps'en, sier hun, mens hun drar telefon opp av lomma. Gps søker og søker.

Så rart sier hun, Kasper må være inne en plass, siden den sliter med å få signal. Etter flere søk, viser den at Kasper er under terrassen.
Vi går begge to, mor foran og jeg etter, å kikker i snøen rundt terrassen. Det er ingen spor som viser at han er tuslet under der, men ett spor som stopper 1 meter fra terrasen. Mor roper på han , men hører ingenting.
Vi går begge opp av stien og på terrassen. Jeg mjauer litt høyt, og da hører vi plutselig bjella hans, to små svake plingeling. 
Så da viste gps rett, han er altså bare under terrassen, og mor sier han har sikkert fanget en mus som han driver på med og vil være i fred.

Så hun går ut, å måker på stien vår.

Jeg sitter på terrassen og hopper opp gelendret og mjauer bortover til mor flere ganger. Jeg hører nemlig ingen musepiping under terrassen.

Mor setter ifra seg spaden, godt ned i snøen og kommer tilbake. Hva er det Jesper sier hun, og drar opp en pose godis og deler en bit til meg.
Kanskje Kasper vil ha godis istedet for mus sier hun og rasler med posen, ingen lyd. Så rart, kanskje han er ute å leter etter ny mus og søker han opp på gpsen.
Neida han er der enda sier hun, så rart at han ikke kommer fram, med trappen opp til terassen har vi ei lita åpning nemlig.
Mor henter yndlingsleken til Kasper og rasler med den, da hører hun plutselig to svake plingling lyder i bjella hans, så blir det stille igjen. Veldig rart at han ikke kommer, sier hun.

Mor begynner å bli tankefull og det er jeg også. Det har gått en hel time og han ikke har kommet frem fra gjemmestedet sitt, rett under bena på oss.

Nei sier mor, dette var utrolig rart, og henter spaden sin og graver en tunnel i all snøen bort til terrassen fra stien vår. Jeg tror bare vi må sjekke hva det er han driver på med slags hemmeligheter under der sier hun mens snøføyken står høyt i luften for hvert spatak hun tar.
Rene snøfreseren altså.
Helt sikkert på at de bilene som passerte ble storimponert over effektiv snåmåking oppe i Løten.

Etterhvert når hun frem gjennom all snøen og får en liten åpning på 10x20 cm å legger seg på magen for å kikke under terrassen, men med snø rundt over alt kommer det ingen lys inn og det er helt mørkt, mor løper inn etter lommelykt.

Kommer løpende tilbake like fort, legger seg ned og lyser og lyser, men ingen Kasper. Hun setter seg opp igjen og ser på meg, så rart sier hun. Og tar opp mobilen og søker etter han på gpsen igjen...gpsen søker og søker. Liker dårlige signaler sier hun.
Men han har ikke rørt seg på en time nå, og han skal være under her, men jeg ser han ikke, og det er ingen gjemmesteder, bare en gammel slange som han umulig kan gjemme seg bak. Mor søker og søker på gps, for den må jo vise feil mener hun. Han er jo ikke under der. 

Mor ser litt fortvilet ut. Og snakker bare høyt, alt hun tenker.

Han er ikke dukket opp noen andre steder, bjella hørte vi under der. Gps har dårlige signaler i over 1 time nå og han han har sittet i ro i like lang tid. og alle triks som gjør at han alltid kommer løpende fungerer ikke.
Mor sier at noe er alvorlig galt, han sitter fast en plass under her, det er hun helt sikker på nå. Men mor klarer  ikke å kryper under, fordi det er så trangt, men lyst med lykten og selv med godt lys er han ikke å se.


Jeg legger med ned på magen og kryper under terrassen gjennom den lille trange åpningen, snuser rundt kantene og langs den vannledningen, helt borte med veggen er en bjelke som jeg legger meg ned ved og titter under, mor lyser med lykten i stompen min, og roper etter meg. Under der ligger Kasper helt i klem, mellom bjelken og den stivfrosne sanden, og livløs.
Han bare ligger der, bryr seg ikke om at jeg har funnet han.  Øynene er helt lukket og ikke en muskel rører seg. Jeg ligger helt i ro her, mens jeg hører mor roper og roper. 

Tror mor skjønner hva som er skjedd, og begynnner å grave en helt annen plass, gjennom metervis med snø. Helt inn til husveggen der bjelken er.
Mor graver og graver, det går sikkert fort, men det virker som en evighet.

Der vi så de sporene som sluttet, har nemlig kasper løpt i panikk og hoppet et tigerhopp under terrasen, men dessverre helt inne med husveggen i en trang gang mellom grunnmur og en bærebjelke, i spranget hadde han tatt med seg en stor snøklump som trillet etter han og dekket både spor og la seg rett foran hullet.
Om sommeren kan vi nemlig løpe rett gjennom her, eller over bjelken uten problem. Men Kasper har tydeligvis løpt i panikk og ikke tenkt seg om.

Endelig hadde mor gavd seg gjennom flere meter med snø og helt fram til husveggen, en glippe på noen ti cm, lyste hun med lykten sin, på den ene siden lyste hun på meg og på andre siden så hun Kasper sin bakdel, og kunne se hva som hadde skjedd, Kasper hadde prøvd å krype under bjelken, men med frosen sand og stein, hadde han blitt sittende bom fast.
Mor så også at det var ingen liv i Kasper, men han var så langt borte at hun umulig kunne får tak i han. Hun kastet en liten isball innover så den traff på bakdelen hans som stakk fram, men ingen reaksjon.
"Farsken"  og noen andre ord, som jeg ikke skal gjengi her, hørte jeg ganske tydelig der ute.

Mor var sikker på at han var død, han virket helt stiv og ingen reaksjon eller bevegelse. Hun var helt sikker på at han var kvelt slik som han satt fast og lå.

I denne lille glippen mellom bjelken og grunnmuren hadde han kommet seg inn, å krøpet seg fast
.

Sanden var hard og frosset, hadde han kjempet lenge for å komme seg løs. Oppgravd is/sand og svarte poter som viste hvor mye han hadde kjempet for å komme løs, til han tilslutt hadde bare hadde gitt opp og lå der livløs.

Jeg krøp bort til mor som satt utenfor, i en telefonsamtale, hørte bare at Kasper var sannsynligvis død og satt fast under terrassen, og hun måtte ha en sag så hun fikk han opp.

Men jeg kunne jo egentlig mjaue at han var jo ikke død, bare nesten i såfall. Men han satt bom bom fast, men mor hverken forsto eller hørte etter.
Far kom med en elektrisk sag og fjernet 1 planke akkurat der mor pekte.
Og mumlet at hva vi katter klarer å få til, mens hun lurte på om det var den løshunden eller traktoren som hadde skremt han ditt. Men akkurat nå var det helt uvesentlig og det får vi aldri vite noe som helst om.

Straks planken var løs, mor lå klar på kne, stakk hånden ned og under bjelken og lirket bort noen fast frosne steiner før hun tok å lirket løs hodet hans, og gpsen som hang løst på siden av halsen, lyste knallrødt, så mor skulle se han i mørket. 

Plutselig snudde hun seg, og sa han var varm, og levende. Det hadde ingen trodd slik som han lå, alle var sikker på at den lille røde pelsen som lå nede i hullet var både død og stivnet.
Plutselig ble det liv i han og mor som trodde han var død, var ikke forberedt på å holde han fast, og i det hode kom løs, stakk han.
Ganske fortumlet, sjokk, og ikke for å glemme saga som nok hadde skremt vettet av han, han som ikke liker støvsuger en gang.

Dette ble nok traumatisk x10  og ikke rart han fant det beste å rømme hele området.


Flere planker måtte fjernes for å finne Kasper, vi viste jo ennå ikke om han var skadet på noen vis, så selv om han var kommet seg løs, så ble det fortsatt leteaksjon. Jeg satt høyt oppe på terrassemøblene med full oversikt. Men nå var det liv i gpsen, og han var i bevegelse, så han var iallefall bevegelig.

Men nå hadde telefon til mor kommet til smertegrensen for hvor mye snø og fuktighet den tålte og sluttet å virke, men heldigvis så hun på gps hvor Kasper var på tur og fikk slått på lydsignalet på gps. Så gpsen begynte å pipe rett etter at telefon ble helt svart. Da piper gpsen i noen minutter.

Inne i ett gammelt skur kom det pipelyder, som avslørte hvor han hadde stukket seg bort å gjemt seg. Hele skuret ble endevendt før man klarte å finne Kasper.
Ingen som kunne skjønne hvor liten en 4 kg katt kan bli, når den blir redd. Innerst inne i ett bittelite hull, under mengder med isolasjon, materialer og diverse annet, ble verdens minste 4 kg katt med de største svarte øynene løftet fram. Han skalv så mye at han ristet i armene til mor. 
 

Da bar det rett hjem og inn, og katteluken ble låst og sjekkt minst 10 ganger at det var låst. Men ingen fare for at han skulle stikke ut. Han sprang bare på loftet og alle plasser han kunne stikke seg under eller lengst mulig bort.

Når mor kom inne, ble han hentet fram og på med sele og bånd, så måtte han bare holde seg i ro sammen med oss. Nå var han akkurat like redd som når han kom til oss, iallefall nesten.


Egentlig var han skikkelig trøtt, men klarte ikke å slappe av for å sove. Mor vasket han i fjeset og potene hans for sand og møkk, og lot han få slappe av så godt som han klarte.


Han vil ikke spise eller drikke, og ikke lett å sove om man er sulten, men mor har ett triks. Så det ble biltur på butikken og fiskemåltid på Kasper.
Når han fikk snuse på fiskepakken sin, kom de vanlige Kasper øynene tilbake, nysgjerrige og spent på servering.

Kanskje han plutselig kjente at han ikke hadde spist på ett halvt døgn og egentlig var skrubbsulten. 


Nykokt fisk, fikk Kasper ut av sjokktilstanden og hans gode gamle vesen kom tilbake. Har vel alltid vist at fisk er sunt, men at det skal ha slike helbredene virkning er jo utrolig. og heldigvis var det en god posjon til meg også.

Hadde jo bidratt såpass mye at jeg fikk min heltemiddag. og den smakte himmelsk, selv med alle slurpe og slafselydene til Kapser som slukte maten sin.

Da var Kasper mett og ganske fornøyd, og begynte jeg å lure på om mor hadde sovemedisin i fisken, for Kasper sovnet tvert. Jeg kjente heldigvis vis ikke antydning til noen tilsetninger selv om det var godt å rulle seg sammen i kurven min, med masse god fisk i magen etter en hektisk dag,


Mor vekte han en gang til før det ble kveld, bare for å være sikker på at alt var som det skulle med Kasper. Selv om han ikke skjønte helt vitsen når han sov så godt, men når hun raslet med godisposen ble han i allefall lys våken og skjnte godt hvorfor det var viktig å våkne, så ikke jeg spiste opp alle bitene.

Han sov som godt hele natten igjennom, og det gjorde nok godt i en sliten kattekropp.


I dag virker alt som normalt, iallefall nesten, han vil ikke ut, men etter noen dager så er nok han tilbake i full vigør, både inne og ute.
Nå skal han iallefall få være med oss på tur ut i sele og bånd, så han får luftet hodet sitt litt og frisk luft i nesen.



Iallfall, uten gps, så hadde vi, som de aller fleste slått oss til ro med at han driver sikkert på med ett eller annet lurt under der. Og avventet med at han var der og kom nok frem etterhvert. Men i stedet hadde vi nok mistet han, så nært og likevel langt unna.
Hvor lenge til han kunne ha ligget der før han hadde omkommet, får vi aldri svar på, heldigvis. Vi har så mye felles aktivitet her,  at når en ikke dukker opp, så er ikke ting som det bør være, og gps kunne gi oss nok svar, til at vi ikke ventet lenger med å sette i gang en aldeles liten redningsaksjon og fikk Kapser løs og ut, med iallefall 8 liv i behold.

Kasper er ikke den eneste som har opplevd noe slikt, det er det garantert flere katter som gjør, og dessverre mange med en annet utfall. 
Stol på magefølelsen og stopp aldri  å let. 



Mjau fra Jesperpus

Link til GPS finner du HER

Info om GPS finner du HER

Superhelter.

Har du noen ganger truffet en ekte helt?
Kanskje du har gjort det uten å vite om det?

Jobber jo hektisk med å finne årets dyrehelt, les mer om Årets Dyrehelt HER

Hva er en helt?
Det har jeg lurt litt på, noen kjappe potetrykk på med datamusa, kom følgende svar:

Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig purrson som har utført en stor dåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode. 

Nå jeg har ligget litt i gokurven min å grublet litt på dette, jeg tror det finnes mange ulike helter, så jeg er helt sikker på at alle sammen kjenner en, kanskje flere store eller små helter.

For det gjør jeg.

Faktisk  så har alle har vært en helt en eller annen gang, noen kanskje flere ganger.  
Kasper har vært en liten helt, som første gangen han kom hjem med den store musa.

Eller da musa  kom flaksende over stuebordet og gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet. Heldigvis så snappet Kasper musa i lufta og det som kunne blitt en skikkelig kattastrofe, ble til en heltdåd. 
Garantert!. Den historien kan du lese mer om her: Kaspers heltedåd

Eller dyrlegene, som utfører heltedåder hver dag, kanskje de ikke alltid tenker over det, men for pelspasientene er jobben de gjør, viktig.
Noen som gjør litt ekstra for en nabo, venn eller familiemedlem, kanskje man ikke tror det er så mye eller tar så lang tid, men for den som får hjelp eller besøk kan det bety alt i verden.
Jeg er jo hos naboen å hjelper han med musefangst, jeg er helt sikkert på at fruen i huset synes jeg er en skikkelig helt.

De jeg har truffet på min vei, som er alvolig syk, som kjemper hver dag mot smerter eller sykdom, de synes jeg er noen skikkelige helter. 

Man trenger rett å slett ikke å klatre på fjelltopper eller lage verdensrekorder for å bli en helt. Jeg synes bare du eller noen gjør en dag, en time, ett øyeblikk litt bedre, og mer verdifullt for andre, så er man en helt eller heltinne.

Det er akkurat her kjæledyrene kommer inn i mine tanker, alle hunder, katter, hester, kaniner, fugler og fisker og alle andre typer kjæledyr,
Alle disse gjør dagene litt anderledes, minnefull med gode øyeblikk og opplevelser for eierene eller andre.

Kanskje noen kjæledyr har egenskaper som kan hjelpe eierne, andre mennesker eller dyr. Det finnes besøksdyr, terapidyr, ettersøksdyr og mange andre dyreyrker, alle disse gjør viktige jobber, som ikke alltid er like synlig
I fjor vant Terapihesten Liva, det kan du lese mer om her  en liten flott hest som skaper store gleder, og hygge med sitt vennlige vesen rundt om, på sin ferd.

Så er det alle vi hverdagsheltene, som bidrar hjemme til matmor/far eller andre dyr med  gode øyeblikk, små og store heltedåder. Alt fra å være selskap, til å pakke ut av handleposene, iallefall sjekke handleposene. Ligge på fanget og kose oss, når matmor/far er syk eller trenger litt pelsterapi. Det er vi eksperter på, det er jo derfor vi har yrkestittelen "kjæledyr".

Noen dyr hjelper andre dyr som trenger litt omsorg i sin hverdag. For det er ikke bare mennesker som trenger omsorg, det trenger alle sammen. Vi dyr er ofte ganske flinke på ta oss tid til omsorg, når noen trenger litt ekstra støtte. Men de aller fleste pelsheltene hører vi ikke noe om, de får heller aldri den heder og ære som de har fortjent.


Heldgivis så har Agria Dyreforsikring en årlig  kåring av Norges Dyrehelter, det gir oss muligheten til å hedre alle disse pelsheltene som gjør en innsats i samfunnet, for enkelte mennesker eller dyr.
Hver uke fremover, helt fram til midten av mars kåres en delvinner som blir med helt til slutt i den store finalen om å bli årets store dyrehelt 2018. 

Endelig kan vi få vist hvor mye en hund, en hest, en katt eller gris kan gjøre og bety i sitt miljø, og gi de den oppmerksomheten de fortjener. Det er tross alt veldig viktig å vise til alle hvor stor del i livet og hverdagen kjæledyr er for veldig mange mennesker. 

Denne kampanjen er støttet av Norsk Kennel Klub, Norges Rytterforbund og Norske Rasekatters Riksforbund.

Du kan lese mer om den her: Norges dyrehelter

I år har vi vi hatt disse ukesvinnere


4 helt forskjellige heltedåder og helter, men alle viser stor omsorg og trygghet. Hver dag gjør de til en litt bedre dag for andre mennesker eller dyr.
Alle helter fortjener å få bli satt pris på uansett om det er en stor eller liten heltedåd. Årets Dyrehelt er eneste pelsvennlige showet, som hedrer våre pelsvenner for innsatsen i samfunnet.

Fine premier er det også:

  • Kr. 5000,- til et valgfritt veldedig formål til glede og trivsel for dyr og dyrevenner
  • Premiepakke fra Agria med praktiske produkter til dyr og eier til en verdi av kr. 1500.-
  • 1 års abonnement på Hestesport
  • 1 års abonnement på Aristokatt
  • Gavekort på 1500,- i NKKs nettbutikk
  • 1 års medlemskap i NKK inkludert 1 års abonnement på Hundesport
  • Dersom dyret er med i en klubb tilknyttet NKK, NRR eller NRYF får klubben kr. 5000,-
  • En kalender fra Jesperpus



Jeg både stolt og glad for å få lov å ha det ærefulle oppdraget med å kåre årets dyrehelt. En viktig kåring som prissetter dyrenes innsats i samfunnet på en postiv og et verdifull engasjement. 
 

 Vi gleder oss til å lese alle de flotte historiene som kommer inn. Noen må jeg jo mjaue høyt til Kasper når han ligger i kurven sin.

Nå jeg håper på mange flere nominasjoner av alle typer dyr som bidrar, men er jo selvsagt veldig glad for kattenominajsoner.
Kjenner du til noen dyr som fortjener å bli nominert?
Da sitter jeg klar, å leser, bare å meld inn den du mener er en dyrehelt via denne linken, NOMINAJON ÅRETS DYREHELT




Mjau fra Jesperpus, jurypusemedlem i  Årets Dyrehelt 2018


.sposnet innlegg-


 

Vil du være med på fjelltur?

Vil du være med på fjelltur?
Alt for slitsom, tenker du?
Neida ingen problem, har filmet en snutt fra en av turene mine, så du kan sitte trygt og varmt hjemme i gostolen,
å likevel være med.

 


Snurr film;



Mjau fra Jesperpus.



Fordeler og ulemper med snø

Nå har vi snø i mange kattemeter, altså i fra marka og opp til magen min, og den når langt over haletippen, selv om halen står rett opp.

Men vi har vært mye på lufteturer, og mange steder som det er kjørt opp pusongeløyper som vi kan gå i, uten å få fullt av snøballer i pelsen. 
For, det går jo ikke an å bare ligge inne i kurven min å vente på våren. Tror neppe den kommer hverken denne eller neste uke, iallefall.

 


Kasper har vært på tur i all slags vær, nesten hver dag.

Ellers hadde han nok ikke bare revet kurven sin og min i gulvet,  men både gardiner, og det som finnes på veggene her.
For er det en dag han ikke får nok trim, da furter han med  å sitte på stuegulvet å mjaue, eller synger stygge katteviser. 

Dette er absolutt selvlærte vaner, så det er nok et medfødt talent han har, æresmjau!
Forstår godt at far ønsker jula i reprise, med hørselsværn øvers på ønskelista.

Ikke så nøye å gå alltid, mye bedre å sitte på sekken.

Siden jeg er en erfaren fjellpus, var jeg med på en lang lang fjelltur her om dagen. Bittelitt kaldt noen ganger så da gjemte jeg meg ned i sekken i ullpleddet mitt.
Men i ly av vinden var det helt greit å tasse litt i løypen. Og veldig god utsikt, kunne se nesten helt på andre siden av terrirtoriet mitt, sånn omtrent helt til neste fylke iallefall. Lite mus i sikte, bare ryper og harepuser.

Sol når vi dro på tur, men jammen kom ikke månen og mørket før vi var hjemme igjen. 

Kasper har hatt litt problem med å forstå hvilken retning han skal gå når vi er på skitur. Han har heller ikke helt fått med seg at det er skiløypa han skal følge.

For på fjellet er jo alt som en stor hvit slette, og da synes han at han likså greit kan gå alle veier.
Litt forståelig da, det er jo ikke alltid ting er like kattelogisk, at man skal liksom følge to streker i snøen, når man har fire poter.

Men etter noen turer i skog og langs vei, har det så smått begynt å klarne noen ideer oppe i hode til Kasper på hvordan ting fungerer om vinteren.
Kanskje hjelper det på at skogen også er delt i to liksom, trærne på en måte har gjerdet inn løypen.

Men han går ikke så fort.
Og det er ikke fordi han ikke kan løpe, men har er ikke så tøff som en annen bekjent katt. Og i skisporet lukter det masse hund,  og noen ganger har en elg eller tre-fire tråkket rett over skiløypa.

Så da lukter han ganske mange ukjente og litt skumle lukter, og trenger litt tid til å føle seg trygg på slikt.
I tillegg så løper han nede i et spor med høye snøkanter. Da har han veldig dårlig oversikt over omgivelsene sine, og føler seg nok litt liten og utrygg.

Men nok trening vil nok gjøre susen, for den lille pusen.

Kasper har jo heller ikke erfaring i fullfart ned bakkene på ski, og føler seg nok veldig utrygg på om sjåføren har kontroll, og det er såvidt han tørr titte opp bak ryggsekk kanten...

Men det er jo noen fordeler med mye snø, for eksemple slipper man å grave seg et do.
Det meste synker jo uansett så langt ned i all snøen, at det er bare å la det stå til.

Og alle haugene kan brukes til utsiktposter over hele territoriet. 

Er det mye snø kan man og tenke litt smart, for eksempel sende lillebror i forveien og be han teste løypa.  Med passelig skryt, så på en måte brøyter han litt vei for meg.
 

Ulempen er også at snøen ofte benytter anledning til  å dale ned når man sover.

Så her om dagen da jeg skulle bare ta en liten ettermiddagtur ned til småkompisene, etter en liten ettermiddaslur, gikk jeg meg fast i all snøen.
Eller egentlig var det slik at all snøen gikk seg fast i meg.

Iallefall kom jeg meg ingen vei, og mor måtte hente en redningskattemobil, som dro meg opp og så fikk jeg stå på den hele veien hjem. 

Vel jeg måtte bæres inn, for det var jo helt umulig å gå. Det hang ca.1 tonn og vel så det, med snø i pelsen min. Det føltes iallefall slik.

Etter at en hel haug med snø var fjernet fra pelsen min, fikk jeg ligge i ullpleddet og tine av meg resten.
Så så da har jeg kanskje lært at jeg må sjekke værmelding etter jeg har sovet, og legg ikke ut på tur ned til småkompisene ute følge.
 

Men, ikke tro at vi har glømt pipstelling og musejakt, vi har ansvar for både kontroll og matauk.

.....og tar stadig noen tusleturer rundt huset, så ikke kroppen og beina blir helt stive av å ligge i kurvene...


Må og ta med at vi hatt litt musejakt i kjøkkenbenken igjen, men denne gangen var det kun et lite arbeidsuhell.
Jeg mistenker at Kasper har vært å knabbet den, siden den er helt forduftet.

At samme Kasper stadig gjør som han er der å leter, tror jeg nok det er et mest skuespill han bedriver. EN mus kan jo ikke bare forsvinne slik av seg selv, så den har nok helst forsvunnet ned i magen hans.

Selv om mor er litt mistenksom på hvorfor vi stadig var under kjøkkenbenken, måtte jeg bare mjaue til henne at det var skikkelig lenge siden jeg hadde vært akkurat under der, hadde jo nesten glemt hvordan det så ut.. 

Jeg prøver å true ut av Kasper hvor han har gjemt musa, men det er ikke en eneste pip i han om den saken.

Kasper skjønner ikke hvorfor mor bare har så små matskåler, og han klager over at hun burde ha en fontene med slik melk som han har vannet sitt i. Noen ganger sitter hele matskålen fast i snuten hans, og da er det melk utover hele bordet og i pelsen hans.

Resultatet er en som blir småirritert og en som blir veldig fornøyd. 





Mjau fra Jesperpus.

 

Jesper Olympus snart i toppform

Siden det ofte har vært bilder av Kasper på tur, og dere har etterlyst meg, så er altså jeg også på tur.
Det er bare det at ikke alltid vi er med begge 2 på samme skitur, det er heller sjelden.
Jeg er hverken syk, lat eller ute av form. Alt er akkurat som før.

Når Kasper er på tur, har mor mye bedre tid til å ta bilder og sånt, for han er ganske treg i løypa.
Og til de som sier at man skal bare skaffe katt nr 2 fordi det er ikke mer arbeid, hallo, DE TULLER!

Det er minst dobbelt så mye jobb, om ikke mer, da i tillegg til mors arbeid, sysselsetter han meg også.
Og Kasper må trimmes, mens jeg som er mer voksen og ansvarsfull, bestemmer litt selv hva jeg vil, som katter flest. Det er ikke alltid jeg vil være med på tur nemlig, og akkurat for tiden synes jeg det er mest morsomt å være i stallen med småkompisene.
Så da må mor ta med Kasper på tur først først, og så må hun være med meg til stallen etterpå. 

Om jeg og Kasper har hengt sammen hele dagen, har ikke jeg noen som helst behov å dra på trimtur med han i tillegg.
Jeg er ikke avhengig av den tassen, da ligger jeg heller hjemme å nyter stillheten.

Men i helga hadde jeg lyst å være med på tur, og var med både den ene og den andre dagen.
 

Siden det var både snøvær og vind, satt jeg i sekken til vi kom i ly.

Dessuten var det bare oppoverbakker, og det er skikkelig kjedelig og tungt å gå i når det er mye nysnø. 

Lar bare bildene fortelle turopplevelsen denne gangen:


Og her en videosnutt:

------------------------------------------------------------------

Neste gang var vi på tur i skogen, var det er mer spennende.

Tenk å få se en masse harepuser som hoppet hit og dit foran oss på skiløypa, og de lurte nok helt sikkert på hva slags tiger som kom tuslende.
For de hoppet rett til skogs når vi kom tuslende. Mor sa det var for at jeg ligner en rødrev, tullprat - Tiger!

Men lurer på om det har usynlige vinger, de flyr liksom bortover snøen. Jeg prøvde å snuse i sporene over brøytekanten, men jeg forsvant nedover i snøen, nådde ikke bunnen engang. Mot måtte løfte meg tilbake i skiløypa og børste av meg all snøen i pelsen.

Vi fulgte en litt annerledes løype på denne skogsturen, sånn en evighet rett frem, så langt som jeg klarte å se med ett skarpt tigerblikk.
Det er ganske kjedelig, jeg ser jo akkurat hvor langt jeg må løpe. Så da tar jeg pauser nesten hele tiden.

Dessuten var det mye mer dyreliv som må sjekkes ut her, både pips, mus, rev, hare og rådyr har brukt samme spor som jeg skal gå i.
Da er det ikke så lett å bare tusle fremover uten å snuse litt her og der, både i snøen og ut i den kalde luften. Det er både litt spennende og litt skummelt.
 

Jeg synes det er veldig fint å tusle på slike steder som det ikke er så mye folk. For ofte i de andre skiløypene, der det er det mye folk, er det også løse hunder.

Og da blir det ofte skikkelig utrivelig.
Det er ikke få ganger vi har blitt angrepet av løse hunder, og jeg i siste liten har blitt puttet opp i høyden på trygg avstand fra hundeglefs.

 

Men i dag skjedde det noe helt annet. Kan mjaue at jeg ble både overrasket og nesten litt sjokkert.
Vi møtte hund, eller, det var egentlig slik at hundene og eierne tok oss igjen.

Jeg lå helt urørlig og usynlig i skisporet og hund nr 1 passert uten noe tull, bare litt nysgjerrig. 
Men hund nr 2 derimot, fikk plutselig lyst å snuse på meg.
Hallo altså, man løper ikke rett på meg og liksom skal snuse. Så jeg satte meg opp i løypa, helt plutselig, og Æresmjau, jeg klabbet ikke til han med poten!
Bare bitte litt da.

Men hunden oppdaget at jeg ikke var en hund, men en katt, og det oppdaget hunden desverre før eieren!
Da gjorde den ett skikkelig uelegant byks opp i snøskavlen, altså jeg freste ikke til han en gang.....  bare litt.

Så ble det plutselig veldig kaos i løypa, hundeeier, hund, ski, staver og hundebånd i nærmest en haug, midt i løypa.
Alt skjedde på bare to blunk, og der lå eieren med nesen i snøen, funka mer som en sporhund plutselig, og hunden stirra som omtrent den hadde sett et spøkelse.
Altså så bustet er jeg ikke i pelsen min.

Men den hunden hadde nok mest lyst til å fly fra åstedet, forskrekket av en spøkelsekatt, mens eieren lå alle veier i skisporet og hadde mista retningssansen litt. 


Mor spurte om de trengte hjelp, men det var ikke svar å få. 

Jeg kikket skikkelig strengt på mor, fjåtthau, skulle hun liksom rote seg bort i det kaoset. Og da hadde vel den hunden fløyet herfra fra stedet på et blunk.
Men til slutt sto alle mer eller mindre oppreist, mens hunden satte avgårde, og på ett bitteliteblunk var den forduftet, omtrent som noen tryllet den vekk.

Tror det ble ny verdensrekord tilbake til bilen den dagen på den hunden, ja om den klarte å stoppe da.
Men om noen har hørt noe om et strek med snute og hale som har passert svenskegrensa i det siste, kan den være den hunden.

Så da kan det være en fjellvetthunderegel nr 1: Hold hunden i bånd, den trenger ikke å snuse på alle!

Uansett beklager jeg så mye, men jeg hverken delte ut poteklask eller fres engang i tigerklassen. Ikke meningen å lage katta-strofe helt på slutten av turen deres, håper både staver og ski er like hele.


Men som sagt, det jeg liker mest for tiden, er å være i stallen med småkompisene. Eller med de på tur.

Her sjekker jeg alle musehullene, kveldsmaten til hestene, prøversmaker litt kaninfor, og tar en kvalitetssjekk på gresset hestene står å tygger på hele dagen.


Kasper derimot, han har vært på bytur, besøkt gamle damer, litt shopping, men handlet ikke bymus med seg hjem en gang.


Så er han fast nede på piprestauranten og passer på at pipsene har nok mat. Han har sin faste pipsautomat som han har ansvaret for.
Den ligner litt på han selv, rund som en ball, med masse solsikkerfrø i pelsen

(Den finner du i nettbutikken her: https://jesperpus.shop/fuglemater.html   - reklame.)


Og så sitter han i timesvis å jakter på snømusa hver eneste dag. Like før han kan få en tålmodighetsmedalje nr. 2.


Før han kommer inn med pelsen full av snø. Men det er lett å vaske seg, når han bare slenger baklabbene oppå pc-skjermen, så de ligger stødig, mens han slikker av snøklump etter snøklump. Innimellom når snøen smelter og renner inn i potene og kiler han, rister han skikkelig på potene, så det spruter snøvann utover tastaturet.

Han er blitt en skikkelig mammadalt og henger etter henne hele dagen, noen ganger henger han fast i henne, i stil-longsen, sånn omtrent midt på låret.
Med 4.5 kg musejeger hengende der, hyler mor av glede og løfter han helt opp.
Så får han litt ekstra kos tror jeg, hun kikker iallefall veldig på han mens hun lager skikkelig grimaser.

Men den stillongsen, den ser ut akkurat som det gamle klorestativet mitt som ligger ute i vedboden - oppbrukt. 


Videosnutt fra skogen:





Mjau fra Jesperpus
 

Litt av hvert, til og med en Kasper fjert.

Plutselig kom det besøk igjen!

Nå synes jeg de der tobeinte brødrene mine er skikkelig ofte innom, plutselig kom jammen meg skikompis på besøk igjen. 
Det er skikkelig kult for da får jeg gjøre som jeg vil, sitte hvor jeg vil, spise nesten hva jeg vil. Ja, og for ikke å glømme, tigge så mye som jeg vil.

De er jo erfarne i å få det som de vil, så de har alltid noen triks å lære meg. Selv om jeg tror jeg begynner å komme i den gruppen for "erfarne pusonger som får det som de vil".

Og Kasper synes det er like trivelig hver gang. Men fordi han alltid gjør som han vil - uansett, tror det er helt normalt. 

Vi har i alle fall laget mye rar mat, men helt ærlig, lite som var godt i grunn.
Skjønner ikke hvorfor menneskene skal lage så mye mat som smaker rart og merkelig. Blander og roter i hopes, jeg synes faktisk at de ødelegger all den gode maten.
Men nå vet jeg jo at menneskene har veldig rare smaker, de liker ikke en gang fersk mus. Så overrasket er jeg ikke.

I helga var det skiløp, og da fikk Kasper være med 2 dager på rad. Og det er ikke fordi han plutselig er blitt så ski-interessert.

For han har jo ennå ikke skjønt at man ikke skal gå sikksakk i skiløypa. Kanskje det var for han skulle få ett par tips eller to, betrakte så mange som skiløpere mulig. 
Og de kom i reprise stadig vekk, eller runder heter det visst.
Men hørte rykter om at han skulle få teste seg på lyder og masse folk iallefall.

Han fikk gjemme seg litt i sekken inntil han hadde fått kommet over sjokket over alle menneskene som var i skogen denne dagen.
Han har jo for det meste vært alene i skiløypa, men nå var det nesten ikke plass til han. 


Her var det små, store, rare og bråkete hunder i alle fasonger. Dompap-lyder, kjøttmeis-kvitter og annen pips-skrål var byttet ut med jubel og heiarop.
Ikke rart øynene til Kasper holdt å å ramle ut, har jo aldri vært på skirenn før. Og aldri sett de tobeitne flokkdyr oppføre seg slik.
Han mjauet bestemt at det noen ganger hørtes mer ut som skikkelig kattejamring på egen dialekt, bortimot sånn som nabokatta lager. 

Men litt skryt skal han da få, Kasper'sen hold seg på utsiktposten sin, uansett hvilke utfordringer som dukket opp, både av folk og rare lyder.

Fikk til og med en grønn lapp limt på selen sin, blei veldig fornøyd pusonge da, kanskje fordi jeg sa det var æresmedalje for god oppførsel og stor tålmodighet med alle inntrykk på arenaen.
Tørr aldri å mjau til han at det egentlig er et parkeringsmerke til bilen....

Men skikkelig stolt over sin første medalje på skiarenaen og har siden vandret rundt i hele pusongehuset med stompen til værs.



Men så skjedde det en kveld, det vi hadde ventet på igrunn ganske lenge.

Kasper har jo isbjørnpels på hele kroppen og pelsbuksene har jo vært både bustet og ufriserte en stund.
Men, nå kom han akende på stompen ut av toalettet, over dørstokken og gjennom gangen. Med store øyner som pekte rett opp og pelsrøvå klistra til gulvflisene som en sugekopp.

Og det bare ante meg at det var bremsespor i samme retning som han kom akende, og duften av en kraftig skikkelig Kasperfjert bekrefta antakelsen.
Potespor er jo hyggelig, men de der ake-sporene til Kasper er ikke akkurat like velbekomne.

Det blir liksom omtrent samme ampre stemning i rommet, som når jeg ankommer med mus. Bare at nå er alle bombesikker på at dette stikker ikke å gjemmer seg, ei heller Kasper.
På enden av akesporet, slenger han seg på ræv og setter punktum, samtidig som han strekker de hvite bakpotene langt til værs, langt  bak busteøran.
Altså, han inntar den beste og mest ubeskjedne yogastillingen vi katter kan få til. 

Mor henter frem røvsaksa og diverse andre pelsremedier, og Kasper ender på rygg, med de lange spagettibakfotene i været, mens selveste stjerna får seg en solid stuss, inklusive naboområdet, helt ned til de lange hvite raggsokkene hans.


SNØ.
Det snør og det snør og det snør enda masse mer. Hver eneste dag snør det, og hver morgen er pusongestien fylt opp med en hel kattemeter med snø. 
Uansett om jeg går helt ytterst på potespissene mine, når snøen helt opp til magen min. 
Og hver gang jeg kommer inn, henger det en hel klase hvite snøballer i pelsbuskene mine, mens stort sett hele Kasper er full av snø. Han ser mer ut som en snøball som kommer trillende inn kattedøra.


Men dette været kan da upuselig vare evig, så jeg har sjekket puseværmeldingen på yr.

Og det ser ut som det blir elendig musejakt vær, omtrent for en evighet framover, i alle fall hele denne uka.
Så da tar jeg i bruk den ene pusevær-regelen, grav deg ned i tide, og vent til bedre tider.



Siden det ikke er bare mye snø, men også kanskje kaldt, har vi fikset skikkelig vintermat til småpipsen.
Hver morgen er vi der på pipstelling, snuser på alle serveringsstedene i pipsresturangen.
Men aller viktigst er den evige jakten på snømusa.
I dag satt vi dobbelvakt for å se om vi klarte å lure ho til oss, mens ho er oppe å vake i døråpningen på snøhula sin og snapper til seg noen solsikkerfrø som er ramlet ned i snøen.

Kasper har fått skikkelige ullsokker på vinterpotene sine.

Med mye snø og lite å gjøre, henger Kasper mammadalt på mor til han sovner av.
Det er en av grunnene til at det noen ganger er mange snutter av Kasper. Det er bare fordi han er ung, har masse energi som må aktiviseres bort.
Jeg er jo blitt skikkelig voksen og ansvarlig sjefspus og har nok kattevett til å slappe av i kurven min. 

Men Kasper slapper av han også, etter noen timer med tur eller annen aktivisering. Aller helst skal han ligge oppå mor, og er han våken tripper, han hele tidene i hælene på mor, som om hun har fått en bustehale på slep.
Tror han er litt redd for det skal skje noe som han kan gå glipp av.





Snømjau fra Jesperpus.
 

1 år med Kasper, mimrevideo

Nå har Kasper vært ett år hos meg.
Det har vært 1 år med mange mange opplevelser og prøvelser for Kasper. Fra å være en hjemløs redd kattunge senhøsten 2016, til å komme til meg like etter nyttår 2017.



Har han fått ta del i det livet og de opplevelsene jeg har,  men også noen opplevelser og prøvelser som han har gjennomgått for å stå stødig videre i pusongelivet sitt og for å for å takle andre og kanskje større opplevelser.  

Videoen viser:
Første bilde er helt i fra starten når Kasper var fanget inn og bilde nr 2 er når Kasper kom til oss.

  • De første dagene Kasper kom og jeg tok forsiktig i mot lille Kasper.
  • Første gang jeg viser lekene mine og leker med lille Kasper
  • Kasper første treningsturer med bilkjøring
  • 1 av Pusenvis av ganger han plager meg
  • Kasper første skogstur sammen med meg
  • Tilvenning i bilbur
  • Hos veterinær
  • Første lange tur i skogen
  • Første togtur i bagen til Oslo
  • Første tur til småkompisene
  • En av de første musene jeg tok inn til Kasper
  • En av flere snikkoselur inntil meg
  • En av mange skiturer
  • Første møter med vann
  • Kastret
  • Lært å gå på do i pose
  • Traff hund
  • Vært på Lindesnes
  • Truffet mange av våre flotte følgere på boksignering
  • Kaspers første svømmetur
  • 17. mai
  • Fisketur i Femundselva
  • Første egen fanget mus
  • Tur på Hedmarksvidda
  • Tur på Hardangervidda
  • Vøringsfossen
  • Topptur i Femund
  • Overnattet i telt i Femundsmarka
  • Fiskefangst i fjellvann
  • Hesteslipp
  • Fisketur 
  • Fjelltur i Ringebu
  • Langttur til Nederland
  • Fikk treffe min storkompis hest som jeg ikke hadde truffet på mange år.
  • Behandling hos veteropat
  • Skyterstevne for å venne seg til nyttårsaften
  • Nye fjellturer
  • Første mus med inn
  • Reise til Harstad med fjelltur og båttur
  • Mere hund
  • Oktober 2017, sesongens første skitur
  • Fast jobb som lagerassistent
  • Fast utsiktspost fra ryggsekken
  • Ertekråke
  • Mer boksignering
  • Juletid

    Og da er ikke alle turer i tigerskogen, og alle musefangst tatt med.
    Videosnutt kommer her:


    Mjau fra Jesperpus og Kasper, som har mimret seg gjennom det siste året sammen

    Husk: Kalenderen er på pusetilbud nå trykk link:: https://jesperpus.shop/jesperpus-products/kalender.html

Ridetur i vinterværet

Når det er masse snø og kaldt dag etter dag etter dag blir jeg mye inne, og da kjeder jeg meg ganske masse. Ikke så innmari mye spennende å finne på inne i kurven akkurat. Jeg får jo ikke lov å ha med mus inn, ikke ha med pips, skikkelig stusselig inneliv i kulden. Jeg er jo noen få kjappe turer ut noen ganger, men det blir fort kaldt på potene, så da løper jeg inn kattedøren å for varmet tigerpotene.

Men jeg bruker å være med mor i stallen nesten hver eneste dag, for der er det noen mus som jeg ikke har fått has på enno, og kan drive der i flere timer. Musejakt innedørs er helt geialt i vinterværet, har bare ikke funnet en lura måte å overmjauet mor til å forstå at det hadde vært genialt med mus hjemme også.

Skal iallefall dele noen bilder med dere fra turen.

Hestene vet at de også får komme inn når vi kommer i stallen, men de venter tålmodig siden det alltid er jeg som får gå først inn.

I dag hadde nemlig mor lovet at jeg skulle få være med ut på tur med hestene. For da kan jeg sitte i teppet, varmt og godt, og titte på alt som skjer rundt i bygda mi, eller der vi drar på tur uten å bli kald på potene mine.


Hesten derimot klager aldri på at den blir kald på sine poter, men den knirker skikkelig når den går i all den kalde snøen. Så en ting er iallefall helt sikkert at det går ikke ann å ta noen ,musejakt fra hesteryggen. Vi høres sikkert på hundrevis av meter. Det eneste jeg kan observere av dyr er noen katter som løper avgårde når de ser meg på høyt på ryggen av en stor svær hest, og noen ganger møter vi på noen nyskjerrige hunder. 

Etterhvert kom også solen frem, og nå kan man faktisk kjenne at solen varmer, Iallefall når jeg sitter høyt oppe på en varm hesterygg.

Igjennom skogen hang greiene nesten helt ned på stien, fulle av snø. Og pipsen hoppet fra gren til gren rundt oss. De er nok ikke vant til at vi er så mye her nå som det er mye snø, så de var nok nyskjerrig på hvor vi skulle og holdt et våkent øye med oss hele veien. Også rådyrene løp av stien foran oss og inn i skogen å gjemte seg. De er nok også vant til å ha hele skogen for seg selv på denne tiden av året. 

Hestene fikk komme inne å spise maten sin, mens jeg tak resten av pelsvasken min hjemme.
Fornøyd med å få tittet litt rundt i bygda, fraktet på egen taxi, uten å bli kald på potene. 

Liten videosnutt:
 


Iiihaaa - mjau Jesperpus.

1 års jubileum og hverdagen

 

Tenkt at Kasper har bodd hos meg i 1 år allerede og jeg har vært storebror til den lille tassen så lenge. Det er jo stas med litt ekstra liv i pusongehuset, selv om han kan være en liten pøbel iblant. Nå som vi skulle feire kaspers lille jubileum kom min aller beste bestevenn hjem for å feire sammen med meg og Kasper.
Reist helt fra det store utlandet og hit, for å være sammen med oss. Og som i de gode gamle dagene stekte han musepølser til kveldskos, eller det vil si han spiste og jeg bare kontrollerte stekingen.

Kasper har ikke truffet bestevenn min siden vi var på besøk hos han i Nederland, for ett halvt år siden. Men kanskje Kasper kjente han igjen? For Kasper bruker nemlig alltid å løpe å gjemme seg når vi får besøk, men ikke når bestevenn kom. Allerede 10 minutter etter bestevenn var kommet inn døra, var Kasper på fanget hans. Det var nesten ett mesterstykke i seg selv bare det. Og alle i pusongehuset var like overrrasket over Kaspers vennlighet.  Mens Kasper selv latet som ingenting, og tuslet rundt her med stjerten til værs.

Neste dag sto jeg grytillig opp, tasset ut med nyoppståtte poter i nysnøen og laget skikkelig ferske potespor. Tenkte å overraske bestevenn med ei skikkelig fersk norsk musefrokost.

Etter en liten times jakt, fikk jeg omsider has på en mus, løp hjem så fort potene klarte. Var jo litt redd for at bestevenn allerede var stått opp og hadde funnet seg noe annet kjedelig å spise. Men han var IKKE stått opp, enda det var langt utpå morgenkvisten. Og mor mente hardnakket at han neppe hadde lyst på noe musefrokost. 
Mens Kasper derimot, han var vist veldig sulten. Men jeg knurret høyt og tydelig at han fikk slaske seg ut å fikse sin egen frokost.


Jeg kunne ikke annet en å ønske Kasper lykke til på jakt etter mus i all snøen.


Men jammen klarte ikke Kasper også å hoste opp en mus tildlig på morrakvisten. Nesten uforståelig at han klarte å fakke en mus, mistenker at den musen må ha kom dalende ned fra himmelen eller noe. 

Men tror Kasper ikke har forstått hva man skal med mus, eller kanskje han skal bli en sånn museforsker eller musetolker, ikke vet jeg, men må 
nesten så jeg må ta en alvorsmjau med tassen. så vi får litt sving på poteklaskene. og det ikke blir ville muserykter i bygda.

Bestevenn husket godt når han bodde hjemme at jeg likte esker, og passet på å ta med en eskegave til meg, og Kasper.

Kasper var også strålende fornøyd med gaven, og skjønner at bestevenn vet hva vi katter liker aller best. Men Kasper går nesten ikke ann å dele noe som helst med. Plutselig er man sparket ut av sine egen katteeske, mens han lille slasken ligger å breier seg ut i hele esken og mjauer bestemt at det kunn er plass til en katt om gangen der.

1 års jubileumet ble behørlig markert med fersk kjøtt og høye stettglass med kattemelk. Kasper gnålte "Hæppi Børsdai" til seg selv og koste seg stort.

Mens som alltid blir småtasser trøtt av slike festligheter, og han måtte hvile litt, mens jeg og bestevenn koste oss med kake.

En liten tur fikk vi vært på.

Men like brått som han kom dro han igjen. 

Både jeg og Kasper trodde ikke være egne pusongeører at bestevenn var dratt allerede, Vi har snust i hele huset og på rommet hans og han er ingen steder å finne. Og vi mjauet pusen ganger til mor om hun tullet med oss.  Bestevenner skulle ikke ha hatt lov å bare reiser etter så kort tid.

Jeg har stirret lenge lenge på mor, men hun mener bestem han ikke har gjemt seg. Så da får jeg bare telle pusedager til han like plutselig kommer tilbake.

Også varetellingen da. Det manglet noe poser. Og Kasper mjauet stille at dette kjente han ikke noe til, men kunne fortelle at den grønneposen smaker veldig godt. 

Og at den blåposen var nest best, så jeg ga han en aldeles liten poteklask for all prøvesmakingen han har bedrevet i natten mulm og mørke.

Ellers har mor og Kasper vært på flere skiturer. Og jeg har vært hjemme, av ulike årsaker. Den ene dagen hadde jeg vært på musejakt lenge og hadde fått nok av kuldegrader. Den andre dagen hadde jeg vært innestengt i naboens garasje og var mer en kald nok den dagen, 3. gangen ville jeg ikke være med. 4 dagen var jeg og Kasper bittelitt uenige. osv osv...
 Kasper har fått seg trimturer og friskt luft. mens jeg har kost meg med stillheten hjemme. Her kommer iallefall noen bilder fra turene deres.
kanskje jeg rekker en videosnutt en annen dag,



Mjau fra Jesperpus og Kasper

Vinter og snø

Nå er vinteren her for fullt, masse snø og noen dager ordentlig kaldt. Det er jo ikke særlig kattevennlig ute i det hele tatt. Potene blir kald, ørene blir kald, snute fryser, magen blir kald og pelsbuskene fulle av snøballer.

Og musejakt er skikkelig risikosport i alle snøen, og det er nesten bare flaks at vi får snusen i noen mus under all snøen.

Det er ingen steder vi kan være ute, fordi all snøen er for løs til å gå på, selv om Kasper har prøvd å liste seg i vei.
Men heldigvis så har han så lang hale at den stakk opp av snøen, så vi kunne lokalisere han og få han tilbake på stien.

For det er måket stier, her og der, slik at vi kan gå til stallen, til pipsene og litt rundt på jordet i helt egne pusongeveier.
Etter veien kan vi ikke gå, for der har vi ingen steder å stikke når bilene kommer.
Og på alle jordene er det bare hestene og elgen som kommer seg frem med sine lange bein.

Men ja, det er måket pusongesti rundt garasjen, tror vi går minst 13 runder hver dag der.

En blind sti ut på jordet som brukes til do, grav seg ned i tide!


Kasper har jo ikke lært ennå at man trenger ikke å gå ut i all snøen, da blir vi full av snø i pelsen. 
En dag var hele Kasper en stor snøball og han kom seg ikke inn gjennom katteluka en gang.
Han var blitt som en stor snøball, kunne nesten ha laget en snøfigur av han i hagen. Men han fikk istedet komme inn på varmekablene for  å tine og få varmen i seg.

En dag det hadde det vært takras, kom jeg meg ikke ut en gang.
Kasper derimot, han hoppet ut, men som sagt, han bryr seg jo ikke om han blir en stor snøball 5 sekunder etter at han er kommet ut.

 

Mor og Kasper har vært på flere turer ute i skogen i all snøen. 

Noen ganger drar de i måneskinn på lange fjellturer, andre ganger små turer til koier i skogen. Her får Kasper børstet av seg all snøen og litt mat, mens de hører på rådyrene som roper ute i skogen på hverandre, og pipsen som tar siste runde med matinnsamling før det blir helt mørkt ute.

Kasper synes alle trærne ligner skumle monster med all snøen, når det begynner å bli mørkt. Men etterhvert har han turt  å gå litt fremst i løypa. Men trenger nok enda mer trening for å forstå og stole på at ikke alt man ser er skummelt ute i skogen.

Jeg bruker bare å ta meg en tur ned i stallen på kveldene, er så mye ute om dagene at jeg får hvile hjemme når mor og Kasper er på tur.
Synes det blir mer passelig kveldstur på meg da. 

På langturer eller når tråkkemaskinene dukker opp å lager ferske pusongespor er det godt å hvile i sekken.


Kasper har ikke helt lært å løpe bare en vei i skisportet, løpet gjerne litt hit og ditt og skal sjekke ut det meste langs løypa. Men han liker aller best,  og i alle nedoverbakkene får han haike på skuldra med utsikt, så det ikke tar hele kvelden før de er hjemme igjen.

Måneskinntur med Kasper kl 23.05

Men husk at katter ikke skal være ute i snø og kulde UTEN selv å kunne velge når vi vil søke tilflukt inn i varmen via egen kattedør,  eller at vi kan slippe inn eller et annet sted hvor vi kan få varmet oss.
Vi katter har ikke pels tilpasset kulde og masse snø, og er gjerne ute i korte perioder, før vi vil inn i varmen.
Noen katter er ofte inne mesteparten av tiden det er kaldt ute. 

Det er ikke noe hyggelig å se katter som sitter på trappen i timevis å venter på at eierne kommer hjem fra helgetur eller en lang dag på jobb på dager det er skikkelig kaldt.
Det viktigst er ikke om hvor kaldt det er ute, men at pus kan få komme inn akkurat når pus vil inn i varmen.

Vi har kattedør og er ute om det er -5, -16 eller -24 grader, men jo kaldere det er, jo kortere blir lufteturen. Og med kalde poter er det godt å ligge foran vedovnen å varme seg, for det garantert blir en eller to lufteturer til før det blir mørkt.

Gi katten husly og varme for vær, vind, snø og KULDE.

Mjau fra Jesperpus og Kasper

 

 

 

 

 

 

 

Mimreblogg fra de første dagene sammen

Nyttårsaften.

- Om få dager er det nyttårsaften, eller den store skrekkaften for noen dyr.



For noen katter en hyggelig kveld og for andre firbeinte en skrekkopplevelse av lyder. Ca. halvparten av dyrene lider mer eller mindre pga av alle rakettlydene.

Hos oss starter vi trening tidlig  og jeg bryr meg ikke noe om slike rakettlyder, og er nok ganske sikker på at Kasper heller ikke vil komme til å bry seg noe særlig om rakettene. Trikset  hos oss er, skytebaner, først gang Kasper var med på skytebanen var i april, han har vært 4 ganger tilsammen i år.

Det nærmeste han har vært er ca 50 meter fra standplass, riktig nok inne i bilen, men vinduene var åpne. Og han la seg til å sove.

Video Kasper skytebane:


Skytebaner finnes det over alt i hele Norge, og er ikke vanskelig å få mulighet til å trene ved.Husk å spille av lydene hjemme i stuen, litt høyt, så pusen også får høre de samme lydene hjemme. Mer enn dette gjør vi ikke.

Video Kasper skytebane 2: 

J2CtaxVOPVw

Men noen andre tips er:
  1. Hold dyrene inne hele dagen på Nyttårsaften, noen mennesker klarer ikke å holde seg til reglen at oppskyting kun er lovlig mellom 18:00 og  02:00
  2. Reise til ett øde sted, f.eks. hytte på fjellet, inne i skogen. Noen parkeringsanlegg under bakkenivå er ganske lysdempende/ tette. Noen hoteller som tar imot dyr, f.eks. nært flyplasser er det rakettforbud som også kan være alternativ.
  3. Radio eller tv med litt lyd kan dempe lyden fra utsiden av huset, husk å trekk for gardinene. Både for det demper lyd og pus unngår å se alle lysglimtene . Bruk gjerne det rommet som er minst støy utenfra på denne dagen, som katten kan spise og sove på. Steng gjerne katten der om kvelden.
  4. Lek/aktiviser katten på dagtid, så den er mest mulig sliten når det blir kveld. Gi den ett godt måltid, med god mat, så den er mett. Da blir den trøtt og man kan prøve å få den til å sove/slappe i det rommet i huset med minst støy. 
  5. Oppfør deg mest mulig normalt, så rolig og avslappet som mulig selv. En stresset og masete eier, vil gjøre katten mer urolig.
  6. Noen hunder og katter kan man leke med, slik at de forhåpentligvis holder seg fokusert på noe annet enn rakttettene
  7. Ingen dyr som er redde skal være alene hjemme. Ikke steng dyret inne i et bur og reis fra det.
  8. Ikke trøst dyret om det er redd, da vil dyret får en bekreftelse på at det er noe skummelt.


Begynner man i god tid, kan man trene kjæledyret på at en slik kveld blir minst mulig ubehagelig. det kan blant annet være:

  • ​Lydtrening, gjerne fra de er kattunger. det finnes lyder på video man kan bruke, feks: https://www.youtube.com/watch?v=PYlqdxd-rNU
  • Lag en kosekrok/hule i det rommet som er mest lydtett og tilvenn dyret til å oppholde seg her i god tid før nyttårsaften.
  • Er dyret ditt bare litt urolig, kan feromoner kanskje hjelpe den gjennom kvelden, anbefaler å teste det ut noen uker i forveien i det aktueller rommet katten skal være i.
  • Har katten skikkelig angst, og trenger beroligende medisiner fra veterinæren, ta kontakt med veterinær i god tid før nyttårsaften. Noen dyr har bivirkninger av beroligende og kan ikke bruke slikt uten nøye overvåkning,  er derfor ikke att alternativ for alle. Greit å finne ut av slikt før kvelden kommer.

 

Lag en fin og trivelig nyttårsfeiring som mulig for alle, også dyrene og alle mine kattevenner.
Uvettig bruk av raketter i dager før nyttårsaften har gitt panikk og store skader på dyr, hvert år. 

Katter og alle andre dyr kan ha sterke og ulike reaksjoner på rakett oppskytingen.
Noen dyr reagerer med å stikke av, løpe i vei i full panikk. Ett dyr på flukt, enten hest på 600 kg eller en katt, ser seg ikke for når dem løper i panikk, f.eks. over en trafikkert vei. 
Hester, hunder og katter  på flukt og skade seg selv eller andre, eller i verste fall rote seg bort, eller skade seg alvorlig, og ikke kunne få nødvending hjelp.
Hvert eneste år forviller hunden eller katten bort seg på nyttårsaften. Så hold dyrene inne denne dagen, og luft dem evt. i bånd. Kjør gjerne bort til et sted for sjansen for en tur i frisk luft uten raketter, om det er mulig.
Ikke glem utekaninene: Ha kaninene innendørs, disse kan få dødsangst av lysglimtene og smellene.

- For mange dyr er disse dagene unødvendig traumatiske, stressende og slitsomme, vis hensyn - send ikke opp raketter i tide og utide.
Og de som har dyr som sover seg gjennom hele kvelden, vær glad for det. 


HUSK: La dyrene slippe feststemte og berusende personer. Folk endrer adferd og dette merker dyrene veldig godt. Berusede personer er en dårligere utgave av seg selv, dyrene kan bli både urolig og usikker av å omgås eller håndteres slike personer.

HUSK det er kun lovlig å sende opp raketter mellom 18.00 og 02.00 nyttårskvelden.

Mjau fra Jesperpus og Kasper

Den store musejuledagen.

Årets store julemusedag startet tidlig, så tidlig at selv Kasper måtte vekkes med ett par poteklask.
Han sov jo så tungt etter all julestria, at jeg tror han hadde vridd på seg ett par snurr i løpet av natta. Ikke alltid like lett å se hva som er att og fram på han etter noen timers søvn.
Men kl 05.00 var det julegave party.
Og bare jeg og Kasper var invitert. 


Det vil si, vi spurte ikke noen andre om de ville være med heller.
Men etter en times tid med juletrefest, gikk hele treet i gulvet, og da kom mor tassende ned til oss.

Kan si  så pass at selve juletreet var mer ryddig på toppen enn henne, selv om det lå slengt på gulvet som om det hadde vart en skikkelig tømmerhogger og felt det rett over julemuser og gaver.
Heldigvis ikke over noen kattepuser.

Kasper han jo ikke forstått seg helt på dette med å åpne pakkene, så jeg må jo velge hvilken rekkefølge de skal åpnes i, og får ta alle de beste godbitene eller lekene selv.
Så kan han drepe julegavebånd, og tror i grunn han var skikkelig fornøyd med den oppgaven. Ja og ikke glemme alle julemusene han har fått boltre seg med...

Klokka 07.00 var Kasper helt utslitt allerede, og inntok julestillingen i sofaen, best å hvile litt før utelysene kommer på,for da får han lov å være litt ute.

I år som alle andre år, er det julemat til pipsene, ferske nek, ordentlig spekk, hjemmelagede pipsboller og masse annet godis.

Det var bare så vidt kommet på plass, før de første pipsene inntok julefrokosten sin.

Så var det i stallen, småkompisene skulle også ha sin julemat. Men jeg var å sneik etter stallmusa, bak støvete planker og sykler. Men de stakk dessverre inn i en plankehaug, og mor hadde ikke tid til å vente til den kom frem av seg selv.

Kasper tror jeg aldri blir å lære hva en katteseng er for noe, han tror alle steder som er mulig å presse kattekroppen hans ned, er en helt fortreffelig liggeplass. Og tror han alltid har drømt om en seng med stjerner på...

 

Og julemat..... de tobeinte spiser så utrolig mye rart og uspiselig. F.eks løk, går jo ikke an å ha øynene åpne en gang, og slikt tull putter de i seg. Snakk om å ødelegge maten.

Og litt jobb/ tur til og med på julaften, mange timer på fjellet.

Selv om det var litt små-kaldt, så var det ingen problem når fotografen hadde en varm og god jakke å krype ned i.

Kvelden kom med enda mere julegaveinspeksjoner og prøvesmaking av diverse godis, og mus.
Tusen takk for alt som er kommet, både store og små, kjøpte og hjemmelagde. Skikkelig imponerende med alle som bruker av tiden sin til å lage nydelig ting, og til og med pledd til oss.
Pleddene er kommet i kurvene våre, godisene er gjemt i boksen vår og alle musene ligger fremme til poteklask og herjing på ekte tigervis.

Kasper i kjent positur oppe i julegavekurven vår...etter 5 minutter er det flere gaver utover gulvet enn oppi kurven.

Kasper med lua på snei, og jeg ønsker dere fortsatt noen fine juledager.

Førjulssyssel.

Førjulsoppgavene er så mangt, Julegaver, julejakt, julemus, julepips, julegrøt, julestall, juletre, jule her og det.
Men som katt velger jeg bare å gjøre det som er mest morsomt, og det som jeg ikke gidder å gjøre, sender jeg Kasper ut på.
Så oppgavene blir helt rettferdig fordelt.
 
Men julegaveshopping var første oppgaven min. Heldigvis vet jeg om en butikk som har alle julegaveønskene, for jeg har jo ønsket noe til alle sammen.
Jeg er sikker på mor og far ønsker seg flere mus, og Kasper ønsker seg en pips eller ti.
I denne butikken har de alt.

Inne her kan jeg drømme meg bort i alle julegavene. Kan helt tydelig se for meg både det ene og det andre.

Kunne i grunn se for meg alle disse gavene helt selv, tenkt ett juletre fullt av kvittrende pips i alle mulig fristende farger og under treet masse mus i alle mulige størrelser, en tidlig julemorgen før resten av familien min har våknet.

Men nei, det var fisk vi skulle ha, en helt utilgjengelig fisk inne i akvariet skulle være med oss hjem, i en pose med vann.

Blir ikke helt de samme drømmene, og tror ikke Kasper synes det er like stas. Men det er vel slik julegaver skal være, litt drømmende.
Tror dessuten jeg ikke hadde nok lommepenger med meg i pelsbuskelommene uansett.

Skal heller gi Kasper en trivelig musetur i Tigerskogen, der er det pips og villmuser også, og helt sikkert like spennende.

Kasper er strålende fornøyd med at husets liggesteder har fått fargerike liggeunderlag. 

Han er mindre fornøyd med å dele disse stedene med blomster og annet tull. Men ved hjelpe at av ett og annet veltilpasset bakpotespark, forsvinner plutselig både nisser og blomster rett på gulvet.
Her kan høres tydelig huff og nei jevnt og trutt etter at Kasper kommer inn fra sine små lufteturer, og skal hvile og varme potene. Mens han rister solsikkefrø ut av pelsbuksene sine.
Som glitterstøv ligger solsikkeskall lekkert dandert rundt juletstjernene, skikkelig julestemning!

Og skikompis er innom en liten tur, og Kasper har okkupert han...

Og så er det låvenissen. Han skal ha grøten sin, så han ikke roter rundt på låven.
Men passer på at dyrene har det godt og alle pusene har rikelig med stallmus, eller noe sånt tror jeg det er.
Kasper skulle få æren av å servere nissen i år, så da krysser jeg potene for at Kasper ikke spiser opp all grøten selv underveis i oppdraget.

Kasper måtte vente og vente og vente litt til, og jeg ser ikke bort i fra at han også prøvespiste litt nissegrøt. Så lenge det ikke blei potespor i grøten eller veltet skålen så skal jeg være fornøyd.

Men blir det lite mus i stallen utover vinteren, kan jeg ane meg hva som er skjedd...

Kasper har vært å levert ut julenek i nabolaget.
Alle pipser skal ha julemat i morgen, på den store museaften.



Så til stallen, se til småkompisene, og her ser jeg at det er noen som trenger en skikkelig julevask på tennene.
Hun har nok ikke sett seg selv i speilet på en god stund, sannsynligvis ikke siden sist jul.
Gulerotånde og gulerottenner..

Kasper hadde det travelt i kveld, han måtte jo forte seg hjem. Jeg ventet jo hjemme, klar for juletrepyntingen.
Treet blei pyntet med masse pips, morsomme kuler og mus, for fri benyttelse for sjefspus og lagerassistenten. Kasper er ikke helt enige at tingene skal henge på treet, så får vi se hvor mange ganger vi må reise opp treet igjennom jula.


Og endelig matpause midt under juletrepyntingen, reker nemlig, beste julematen som finnes, beste maten hele året egentlig.

Etter maten, fikk vi alle pakkene under treet, eller litt under, og mest rundt omkring. Masse lukter og spennende lyder, og vi satt minst en time å snuste og kikket på alt.
Kasper tråkket selvsagt over pakkene flere ganger, og da blir det dingelinglyder og kvitrekyder. Så det ser ut som en spennende dag i morgen.
Masse flotte kort, pakker fra inn og utlandet. noe hjemmelaget og lange håndskrevne kort.

Utrolig rørende å se alt som er kommet, Pusen Tusen takk alle sammen som har sendt noen ord, eller en gave til oss.



I dag er den store museaften, og jeg ser frem til alle de fine gjøremålene som skal gjøres også i dag. Til og med har jeg litt jobb som skal gjøres når solen kommer frem. Kanskje jeg rekker å mjaue om det i kveld.

Her får dere en videosnutt fra låven: 


Men ønsker alle våre pusefantastiske følgere en skikkelig fin juledag, og juleaften. Ta vare på hverandre og gi alle pusene en ekstra julekos fra oss.

Julemjau fra Jesperpus og Kasper.

Årets juletrehenting 2017

Synes det ikke er så lenge siden, som et helt år siden sist jeg hentet juletre, men nå sier kalenderen at dagen er kommet igjen.

En skikkelig kald førjulsdag, og snøkrystallene knitrer under potene mine når jeg trasker i vei til juletreskogen min. Og Kasper er med, men ikke helt enig i veivalget vårt, og så synes han kjelken min er litt skummel, så han har inntatt skulderposisjonen med utsikt og potevarme. Vil nok heller dra  på musesafari.

Fant jo fort ett tre som var passelig til kjelken min, men Kasper mente der var alt for lite. Så vi leita videre innover Tigerskogen etter et annet, mens vi småmjauet om hvordan tre vi ønsket oss. Ikke for lite, ikke for høyt, ikke for tynt, ikke for bredt....ja du vet den regla.

Kasper var iallefall sikker på at han ville ha ett å klatre i og ett som var masse pips i.

For høyt....

For bredt og ingen pips i det...

Og ett med for mye sne...

Helt håpøst å finne akkurat det purrfekte treet, så vi endte jammen opp med det første treet vi fant, helt purrfekt, men dessverre uten pips da.
Men slikt kan jeg fikse når det er kommet hjem.

Mens jeg gjorde mitt for å felle treet, synes Kasper det ble litt skummelt og måtte sitte i sikkerhet oppe på skulderposten sin igjen, så han ikke rotet seg under der treet falt ned. Kunne jo ikke risikere at den kattungen havnet under juletreet.

Jammen var det ikke et lite musehull under treet.
Etter å snust grundig rundt roten, og fant vel fort ut at ingen i den familien hadde tenkt å stikke snuten utenfor musedøra på en stund. Men mjauet tydelig til musefamilien at de var hjertelig velkommen hjem i  pusongehuset å kikke til treet deres, hele familien og nærmste slekt.

Så var det bare å få hele det store treet vårt på sleden og dra det hjemover.
Kasper var mer opptatt av alle musesporene, enn treet. Han har jo ikke feiret jul på ekte pusongevis før, så han tror ikke på meg når jeg sier vi har ett helt eget tre inne.
Han tror alltid at storebrødre tuller. Men denne gangen tror jeg snuten hans får en annen mjau når han ser hva som dukker opp i stua etterhvert.
 

En liten hvil før vi fortsetter på turen hjemover, over det hvtkledde jordet, opp bakken og forbi hestene.
En hvil i sola, men den er så langt langt borte, bare strålene vises, all varmen er blitt borte underveis før solstrålene treffer våre lyse kalde snutetipper. 

Bare sitte der å høre frosten knitre, og all pipsen som flyr å leter etter mat, her og der i trærne. Snøen fra tretoppene, daler ned mot marken som om noen har kastet glitter ut i luften.  

Kasper tar seg en liten museinspeksjon rundt omkring, mens jeg gjør meg klar til siste økte hjem med sleden, nissen og treet vårt.

Matmor skal iallfall ikke klage på at hun ikke får levert jula helt på dørstokken her!


Og Kasper, ja han sitter ennå nede i skogkanten å venter på julemusa.....

EN VIDEOsnutt, klikk på bildet under.
 


Julemjau fra Jesperpus.

Oppusering fra de siste dagene.

Siste opp-potering herfra.

Fikk jo tømt blære på glasset etter å ha holdt meg nesten ett døgn, så den var jeg pusonlig å leverte til dyrlegen.
Tidlig en morgen pakket jeg sekken min full av prøver og dro til kontoret, nå skulle jeg få svaret på om jeg var frisk eller ikke.

Skikkelig tunglastet med prøver, burde det nesten ha vært en rulletrapp for varelevering ved døren.

De aller fleste kontorer er tilrettelagt for katter, fine møbler med utsikt å sitte på mens hunder må være nede på gulvet. Fastlegen min fikk alle glassene mine, så måtte jeg bare mjaue til hun at alt sammen var bare fra meg.
Hun kunne jo tro at vi leverte en samleprøve fra alle kattene i hele nabolaget.

Herved var jeg erklært frisk som en tiger.
Men det viste jeg jo i grunn meget godt selv, og kunne dra hjem og fortsette mine vanlige oppdrag. 
 

Det vil si jeg måtte stoppe på veien og gjøre ett par oppgaver, blant annet på Løiten Lys som lager lysene mine. 
Der er jeg så godt kjent at jeg vet hele veien opp til der lysene lages helt av meg selv.
Har jo vært der pusenvis av ganger da.

Så var det rett hjem og ute tid sammen med Kasper.



Fredag var det skikkelig kaldt ute. Så vi var begge to ganske mye inne, begge to. Og da er det bra kaldt.


Siden det var fredag, så er det jo fredagstacobilde.
Og det er noe vi kan helt av oss selv, presis klokka 19.00 var vi begge to klar på kjøkkenet.
Var bare å trekke på oss julesløyfene og få maten på bordet.


Jeg har jo fast plass og må derfor vært først på benken og bare kontroller at alt blir plassert riktig, før Kasper får komme opp.
Han valser over alt og kan rote og velte tingene like fort som de er plassert på plassen sin.


Min plass er foran fjøla, så får Kasper sett seg på den ene eller andre siden. Det bryr jeg meg ikke små mye om, bare han ikke tråkker på halen min.
Derfor må vi ofte ha etter eller annet hindring i mellom oss, så jeg slipper å dele ute poteklask midt i fotoseansen.

Vipspis, så er alt plassert og alle fornøyde. Og jeg får min bit med fersk kjøttdeig(uten salt) som belønning etterpå, og ett par maisbiter.

Kasper var fornøyd med å få ta pippsen på treet han.

Vi katter har jo ganske god hørsel, mye bedre enn hva mange mennesker forstår. 
Vi hører jo så mange ting som dere mennesker ikke hører, så man trenger ikke å rope til oss for at vi skal høre hva dere vil. 
Om vi roper, er det mer at det er på død og liv det gjelder.

Men jeg bruker bare blikket mitt til å fortelle Kasper at nå er du f.eks. nært nok, eller for urolig. Ikke en eneste lyd trenger jeg for å si at jeg har min purrsonlig grense som han ikke skal snik-krype innafor.

Så var det lørdag, og boksignering.
Takk til alle som kom innom og for gavene som dukket opp.

Ikke så lett å få bordplass når man ska være sammen med en erfaren forfatter som har gitt ut mange bøker, men jeg fikk ett helt eget bord, så kunne Kasper ligge i kurven på det hvite bordet.
Boksigneringene tar jo en times tid, akkurat lenge nok til at beskjedne Kasper ikke blir husvarm i pelsbuksene sine. Det har nemlig skjedd ett par ganger.
Og da er flere som blir varm i trøya, nemlig!

Takk iallefall til Ark og Storo Kjøpesenter for alt dere ordnet til.
Det skal ligge masse signerte krimbøker og litt signerte jesperpusbøker med kalender hos Ark, så løp og kjøp julegaver.

Jeg stakk ut bakveien, mens Kasper dro på shopping, eller miljøtrening som mor kaller det.

Er man sjef så er man sjef. Så enkelt og så greit.
Regner med bildene forteller sitt!

 



Søndagen var det foto, og Kasper er jo så klart helt med på bilder, må være den største linselusa som finnes. 
Men som unger flest er han ikke bare er han utålmodig, men jammen må han akutt på do også.

Jeg synes hele Kasper ble merkelig med slike røde klær, mens han sjøl tasset fornøyd rundt, som julenissen lille medhjelper og spion.

Ja og Kapser som hadde lovet meg shoppinggave, ei skikkelig bymus, det var nok årets teiteste julespøk! 

Søndagen var mor og Kasper på lufttur.
Kasper sin første tur på isen, i grunn glatt å gå selv med pigger og litt for mye bromming i isen. Derfor var det tryggest å bare overvåke alle lydene fra stein eller andre utsiktsposter.
Kasper mente bestemt at det  hørtes ut som nabokatta som var stengt inne under isen, så fælt brummet den.




Mjau fra Jesperpus

Edle dråper på avveie.

Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. 
Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt.
Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.

Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig. 

Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.

Så da er det levert bøtter og  spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag. 


Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.

Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser.  
Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.

Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue.
Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser.
Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp. 


Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig  stolt, til og med levert på kjøkkenet.
Mor fikk alle 5 frøene,  så hun får skikkelig slankekost før jul.
 

Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.



Kasper har oppdaget adventspynten.
Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt.
Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen. 

Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass,  noen alvorsmjau må til en gang i blant.

Og opplæring av midtpådagen hvile.
Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.

Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.

Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.

Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!

Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.

Så var det denne urinprøven. 
Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.

Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm.
Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall.
Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.

Forsøk 2 på onsdag.
Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt.  Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken.
Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken. 

Dag 3. 
Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.

Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. 
Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.

Og ventet, og  ventet og ventet og ventet og ventet......

 

Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.

Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. 
Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.

Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort.
Sanden er nemlig bare for å graves i.

Vi har brukt perlegrus. 
Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der.
Når de edle dråpene var tømt, var  det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å  trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.

 

Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.

Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver.
Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.



Kveldsmjau fra Jesperpus !

Katten dreper, og myrder seg vei i norsk fauna....

Katten dreper, Katter er uønsket, Katter raserer norsk fauna.

Store negative overskrifter som skaper engasjement og følelser hos mange katteglade eler fuglekjære mennesker, disse repotasjene har dukker opp i nyhetene minst 10 år, altså lenge før min tid. Så blir jeg bedt å mjaue noen ord....
Link:
Skogeierforbundet
Dagbladet
Nrk
Vg

Bare noen få eksempler på hva media trekker frem innimellom.
Link til helgas repotasje: HER

Men NEI,  jeg mister ikke nattesøvnen av slike utspill.
Jeg er mer bekymret over at en zoolog ikke har en mer moderne tankegang og måte å løse konflikter på, enn å oppfordre til at katter bare skal skytes, eller at redskapen som skal brukes er en børse, dog i en tullet tone.

Det forteller jo bare hvilken holdninger noen mennesker har  til katter. 
Mulig han er irritert på katter, men slikt holding møter mer irritasjon, enn forståelse.


Dette er ikke måten å øke kunnskapen om ett bedre kattehold på, og å rydde i konflikter rundt kattenes adferd utendørs.
Tror de fleste skjønner at man får ikke fjernet katter fra landet eller faunaen, at Norge skal være det eneste landet i verden uten katt er ingen reell mulighet.
Tror du også skjønner at vi katter er kommet for å bli.

Å skape debatt om våre puseaktiviteter ute, det kan være sunt, dersom man tar det opp på en respektfull måte. 

Du er nok ikke noe "fælt menneske" det tror jeg ikke på. Det er bare rett og slett uklokt av en zoolog, som skal ha høy kunnskap om dyrenes adferd, egenskaper osv,  å komme med slike primitive holdninger mot en gruppe kjæledyr, som allerede er utsatt for vanskjøttet og mishandling.

Puser utsettes for pinsler av ondsinnede mennesker med overlegg, som underholdning, syssel, uvitenhet og dårlige holdninger.
- Du har kanskje ikke lest alle sakene i media, fra hele landet, i flere tiår, katter som kommer hjem med kuler i kroppen, katter som har lidd en smertefull død etter å vært levende blinker, og katter som forsvinner i området, men som kommer hjem beskutt?

"Poteklask" 
tenker at du ikke mener ting direkte, men vei dine ord. Det finnes de som kan tolke dine meninger annerledes.

Og du til og med avslører helt ublygt at din egen katt var feit, lubben, kortbeint og ukastrert. Da var den vel neppe id-merket, eller vaksinert heller. 
Ja da har du helt rett i at du var en dårlig katteeier.

Altså "kjedelig gjesp", da er du ikke mye bedre selv herr Zoolog,  enn alt for mange katteiere er også i dag. "vaske poten min".



Katter tar fugler, det er ikke til å unngå, det har jeg ikke tenkt å skyve under kattesengen min, det er en sannhet. 
Jeg skal innrømme at det har jeg også gjort. Tatt noen andre dyr også, som jeg har fått "pepper" for. Både her og der. Truet med både det ene og det andre.

Jeg kommer ikke til å fremstå som noen bordpynt, for jeg er en ekte jeger. Og ganske stolt av det.
Og jeg vil at folk skal vite at dette er hva vi katter er skapt for og jakt er en stor del av vår hverdag, fersk kjøtt er en del av vårt rikitge kosthold. Så vårt jakt-instinkt påvirker våre behov, for hvordan vi skal ha et godt og sunt liv.

Jakt er det som skjer, omtrent hver eneste gang en katteeier slipper katten sin ut ytterdøren, den vil gjerne jakte, selv om den har det aller beste foret i matskåla lett tilgjengelig inne. Så frister en fersk utebiff mer.
Kanskje jeg ikke en gang spiser den, men bare jakter for skøy skyld.  
Og jeg trenger ingen katteiere som kommer å fortelle at "min katt jakter ikke", om din katt ikke jakter, så er det mange andre som jakter mye.

Er helt sikker på at matmor respekterer synspunktene til alle de som er glad i fuglene, som mennesker som er glad i katter, eller hunder.  Tror ikke at det vil skje at hun roper ut at alle hunder som jager katt bør skytes, selv om det er nok mulig at hun har tenkt den tanken høyt ved ett par anledninger på fjellet.

Men hundeeiere bør respekterer at slikt ikke er en grei adferd, ei heller å oppfordre til slik adferd. På samme måte som at katteeiere må respektere at de som er glad i fuglene, ikke synes det er greit at katter tar fugler.

For noen mennesker er disse  småpipsene som de forer utenfor kjøkkenvinduet, nesten som kjæledyr. De koser seg med å se på fuglebrettet hver eneste dag. Prater varmt om både kjøttmeisen og dompapen, og hvor vakre de er. Like fasinert som katteeiere er av sitt kjæledyr.


De fleste katteiere ser på kattene sin, som deilige, vakre pelsdotter, som de snakker til med babystemmer, uansett om vi kommer valsende inn med gjørmete poter og slenger oss til midt på stuebordet mellom nips, naps og lyslykter. Og setter i gang med en omstendelig rompevask i en fortreffelig yogastilling.
Og det er fortsatt barnemyk babystemme å høre.

Tipper Herr Zoolog, om du hadde prøvd å gjøre det samme, hadde du ikke kommet lenger enn til dørstokken, før du hadde måtte snu i døra. Mange eiere vil ikke vite at kattens deres er en ekte rovdyr, men sterke jaktinstinkter. Med din fremgangsmåte for å prøve å få forståelse, er omtrent som du kommer med gjørmete sko over dørstokken. Du møter motstand og ikke ett snev av babystemme, det er en stemme i helt andre enden av stemmeleiet....

Å henge bjelle på alle katter som er ute, er ikke gjennomførbart. Såpass kjenner jeg til meningene hos kattefolket. Kan bare mjau om at for ca 4 år siden mottok vi rikelig med trusler mm., fordi jeg gikk på fjellet i sele og bånd.

Noen ganger har jeg hatt bjelle på, men kan mjaue at det ikke alltid har virket slik du tror, fuglene skjønner ikke helt sammenhengen mellom en bjelle og en katt, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Kom med noen andre tanker og gode ideer, som er mulig å gjennomføre.

Og ja, du nevnte  at kastrering er tingen, Majuende enig.- absolutt, skulle bare ønske at alle katter hadde en ansvarlig eier som gjorde det.
Og id-merking, slik at man kunne finne eiere til katter som har rotet seg bort. 


I verdens rikeste land burde det ikke være noen katter som er hjemløse. Der er vi også enig, men bare ikke i nærheten enig om fremgangsmåten og hvilken redskap som skal brukes. 
Men nå er det en gang slik - dessverre.
Kanskje du kan hjelpe til? 
Ornitologisk forening, mattilsynet, dyrebeskyttelsen  kommune, politikere, kastrering, id-merking - ja jeg poterer bare ned noen stikkord.


I grunn så når jeg tenker etter, så kunne det blitt mye bedre om vi katter bare hadde hatt mer ansvarlige katteeiere, at vi katter ikke skal ha skylden for alt, men at katteeiere må ta sin del og være mer beviste på sitt kattehold. 

At vi katter skal være til minst mulig ulempe for andre, ikke bare for fugler, zoologer, men også naboer (blant annet markering).

Her er noen tips fra våre erfaringer for at også fuglene skal ha de bra og trives best mulig i Tigerskogen:
Jeg er jo sjefskokk og driver pipsresturant med fullt belegg hver eneste dag. Helt sikker på at jeg har minst 10 pipselinstjerners servering.
Og alle  gjestene kommer og drar uten at så mye som en fjær er krøllet. Æresmjau!, 


Men selvsagt, pips er fristende, nå har jeg ikke rørt en pips siden i sommer en gang. Jeg er nok ikke noe bedre enn mange andre katter på den fronten, men de andre i flokken min synes det er trivelig med ett rikt fugleliv utendørs og er ikke overhæppi for pipsjakten min. Og har derfor gjort noen tiltak for pipsene, som ser ut til å fungere.

Pipsresturanten ligger helt i skogkanten. og det er kanskje 15 spiseplasser, fordelt i litt høyde, og i noen trær, litt spredt.
Det gjør at fuglene føler seg ganske trygge i trærne og alt er plassert såpass høyt opp at hverken jeg eller Kasper klarer å hoppe opp på automatene i ett hopp.
Så selv om vi kommer, eller sitter under trærne på vakt, så virmler det av fugler i trærne og på automatene. Fuglene har god oversikt over oss, og vi klarer ikke å holde kontroll alle steder. 
Så passer mor og jeg på at alle pipsene har rikelig med mat gjennom de vanskelige vintermåndene, slikt at de holder seg friske og spreke.

Rett ved siden av har mor samlet en diger kvist og løvhaug, og her bor det mus. Masse mus, store mus, og små mus, som er å forsyner seg av det som ramler ned fra fuglebrettene.
Disse sitter jeg å jakter på, mens fuglene forsyner seg av automatene. Det er faktisk mye mer interessant med mus, enn pips. 


Og det er helt sikkert noe flere som har gode ideer på å sikre pipsresturanter mot frekke småpuser?
Send gjerne bilder i kommentarfeltet på facebook.
Gode ideer kan gjerne deles.

Og noen ganger i året + julaften må jeg tasse ned til naboene, med kløvsekken full av pipsmat, julenek og ett kort som jeg har potert ned en beklagelse for at jeg har vært å sniket oppe på pipsresturanten til naboen også.
Men der har jeg, ÆRESMJAU; bare telt pipsene, og sjekket sånn for å være sikker på at de ikke serverer bedre mat enn meg og har flere pipser.

Og så er det hekkesesongen, da er det hengt opp fuglekasser i nærområdet, så jeg ikke skal klare å sniktelle eggene, eller fugleungene.
Og de få dagene årets nye fugleunger skal prøve vingene sine for første gang, må jeg være med mor på tur i bånd ut, og eller være inne. Noen ganger så drar vi på fjelltur noen dager.
Når vi kommer hjem har hele fuglefamilien forlatt huset sitt. Helt uberørt av kattepotene mine.

I tillegg kan jeg bare mjau at siden jeg er mett og nok mat inne, og er med på trimturer stadig vekk, så har jeg ikke all verden av hverken tid eller overskudd til å telle fuglereir. Og ikke minst så har jeg og er ALLTID inne om nettene.


 

Med poten på hjerte, så tror jeg faktisk mor har drept flere fugler med bilen sin enn hva jeg har klart i år, kanskje du burde henge en bjelle på mor også?
Bare ett tips.

Mjau fra Jesperpus.

 

 



 




 

Sykdom i urinveiene, årsaken til vanligste problemadferd hos katt, urinering innendørs

Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor.
Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt.
Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.


Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.

Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.

Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?

I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.


En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. 
Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.

Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier.
Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.

Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter.
Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom.  Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.

 

Urinerer katten innendørs så:
1. Kastrer katten
Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid.
Venter man med  kastrering, kan markeringsproblemet være i gang. 

2. Få en veterinærsjekk
av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket.
Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen.
Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt.
Husk at vi katter er flink til å skjule smerter. 

Typiske tegn er: 
- hyppig småskvetting utenfor kassen 
- mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt
- blod i urinen
- overdreven slikking/vasking i stompen eller magen 
- aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet 
- nedsatt appetitt, slappere

Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt.
Noe som du mener er unormalt for din katt.
Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .

3. Så er det adferdsobservasjon,
evt. korrigering eller tilrettelegging. 
Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. 
Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? 
Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket.
For dårlig tilgang på vann, drikker lite.  Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller  borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.

Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?  

I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.

Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen. 

Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne 

  • KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
  • FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus. 

En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering


Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. 
Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.




Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):

  • Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
  • Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
  • Mindre interessert i våtfor
  • Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
  • Satt vakt i vinduene både dag og natt.
  • Skvetten
  • Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
  • Sto tidligere opp og ville på do.
  • Likte ikke å være alene. Mer sosial 

Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.


"nattvakt"


Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.

Kveldsmjau fra Jesperpus.










 

FYTTIKATTA hvor vondt det er å være syk!

Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.

Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn "vikattierende adm. Sjæf", etter beste evne.


Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor  har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.

Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været.
Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. 
Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.

Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten.
Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine. 

Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.

Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen.
Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. 
Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
 

Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:


Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.

For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.


Liten video fra venterommet:


Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken.
Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. 
Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.

Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa "alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst" 
For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.

Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder.
Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks.
Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.

Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.

Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet,  at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket.
Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.

Video av urin og blodprøvertaking:


 

De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.


Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt.
Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum.
Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! 
DA er det skikkelig synd i meg.

Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. 
Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent.
Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.

En betennelsesreaksjon i blæreveggen  på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min.
At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart. 

Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten.  Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen.
Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk. 

De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig.  
Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.



 

Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.

Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.

Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.

Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.

 

Mijauuuuuuuuu fra Jesperpus.

Da er de første 10 000 Kroner donert!

Takk for at dere er med på å støtte vårt bidrag til organisasjoner som hjelper hjemløse katter med å kjøpe vår kalender 2018.
 

Framsiden av kalenderen er fra Vøringsfossen. Ellers er det bilder fra våre turer 2017, fra sør i Nederland, med vindmølle fra 1800 tallet i Noord-Brabant i bakgrunn, til  fisketur på fjellvann i Troms.
Med Storkompis i Nederland på beite som jeg ikke hadde truffet på flere år og fra fjellturer i  Femunden. Så litt av hvert av gode minner, og kanskje dere som har fulgt oss gjennom året kjenner igjen noen turer ?

Men det aller viktigste er at alle disse bildene viser at vi katter gjerne er med på tur og reiser.
Man forlater ikke sin pelsvenn alene hjemme, men deler opplevelser og minner.


Kalenderen har våre spesielle merkedager, og egen plass for å notere hendelser på hver dato, og ett notatfelt ved siden av, med plass til viktige beskjeder.



Fra fjelltur på Hardangervidda i sommer, med de velkjente "snakkeboblene"



Endelig var det klart for første tur med donering av 10 000 kroner av kalendersalget, og både jeg og Kasper var enig for ganske lenge siden av de første kronene skulle gå til Potespor i hjerte, en organisasjon som er plassert ved Kyrksæterøra.
Endelig kunne vi få den store ære å gi de litt oppmerksomhet på vegne av alle kalenderkjøpere og kattepuser fra hele landet. 
For det er jo en gave fra alle som er glad i katter, ikke bare fra oss to.


Siden det var på vegne av alle sammen, alierte vi oss med skikompis. Han kjørte nedover og overrasket  Tina, som er primus motor og leder av "Potespor i Hjerte", tidlig torsdag formiddag, hjemme i Kyrksæterøra, med skriftlig bevis og 3 kattefeller på døra.
Vi hadde nemlig hørt at de så sårt trengte flere kattefeller. 

Takk til Nordnes Verksted som vi bestiller kattefeller fra, super service, og fellen kom fort opp til Trondheim.
Feller kan bestilles herfra: https://www.nordnes-verksteder.no/nettbutikk/snekkeri/kattefelle   
(Fellene er ikke sponset, det er betalt av oss, men Nordnes Verksted fortjener skryt for alltid ha god og kjapp service.)


Akkuart en slik felle ble også Kapser fanget inn med.

Vi har nemlig lenge hatt ett våkent katteøye med den jobben TIna og de andre i Potespor i hjerte, gjør for alle hjemløse katter. 
Ikke bare tar de vare på katter som sårt trenger hjelp, men hun er også faglig dyktig, og deler gjerne kunnskapen sin til andre som har katteproblem eller lurer på ting med oss katter. I tillegg har Potespor i Hjertet en av de flotteste og veldig informativ internettside. Her er info om organisasjonen, kattene og nyttig fakta om katter.

Sjekk den ut her: Potespor i Hjertet

Ønske du å støtte Potespor i Hjertet kan det gjøres her:
Grasrotandel: 915 780 571 
Bankkonto: 4312.14.43687
Vipps: 130175

Potespor har som mange andre organisasjoner fullt opp med katter etter en lang sommersesong, og vil ha dette behovet fortsatt langt utover høsten. I tillegg dukker det nå opp unge katter som er sluppet ut for tidlig og rotet seg bort, i den ukjente verden utendørs for ferske kattunger/ungdommer. Vinteren er kommet over hele landet og ingen katter fortjener å måtte kjempe mot kulde og sult i snø og minusgrader.  Oppfordrer derfor alle nye katteiere til IKKE å slippe ut  årets kattunger, uten tilsyn.  Heller ikke uten idmerke og eller ukastrert! 
Vent til våren, når årets kattunger er nærmere året og varmen fra sommerensolen 2018 kommer tilbake.

Potespor i Hjertet trenger fosterhjem - LES MER HER



Takk til Tina og de andre flotte damene i Potespor i Hjertet for innsatsen deres for alle kattene som ikke har det så greit.

Dette var en liten klapp på skuldra for alt det dere bidrar med. Vær stolt over alt arbeidet deres, det har dere all grunn til å være. For vi vet hvor utrolig mye jobb det er både med det praktiske arbeidet med kattene, drift av org, følge opp fosterhjem, henvendelser og drift av hjemmeside osv.
Det er som å drive et helt firma, uten lønn hver eneste dag hele året. -hvor mange klarer det? 
Ingen klarer slikt, om man ikke kan hente energi fra hjertet, og har ett brennende engasjement for de svake i samfunnet som ingen vil ha, ser, eller forsømmer.  Og vi andre bidrar med det vi kan, og ikke minst, glem ikke å skryt av hverandre for jobben som gjøres. Dere er verdifulle, og et:

Dere er ett forbilde for mange!

Potehilsen fra Jesperpus, Kasper og ♥ALLE♥ som har bidratt med et kalenderkjøp!

Kalenderen kjøper du hos oss her NETTBUTIKK


Kan også bestilles/betales med Vipps
Betal til  "Løten Jesperpus".
Kr. 285,- for en kalender. 
NB! HUSK MERK VIPPSEN MED NAVN OG ADRESSE.

KALENDEREN KAN OGSÅ FÅS KJØPT HOS DYREBESKYTTELSEN:

  • Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
  • Dyrebeskyttelsen Norge Lillehammer
  • Dyrebeskyttelsen Norge Vadsø og Omegn
  • Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik & Toten


    Det er denne uka levert 2 store esker med diverse katteleker, mat osv til Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten sitt kattehus. Så håper vi kattene som venter på nye hjem kan få litt nye leker i ventetiden :-)

Gjestene på Pipscafeen

Pipstelling.
Ja, jeg burde faktisk hatt æresmedlemskap i fugleforeningen, så mye som jeg sitter på pipsplassen i utkanten av Tigerskogen min.
Der studerer jeg og følger med på pipslivet og smådyrlivet.

Viste dere en video på søndag, og da var det bare litt liv på utepipscafeen min. For her pips i alle fasonger, og farger for enhver smak.
Og nei, puseæresord og klorekors på hasen, jeg har ikke rørt en eneste pips siden i sommer en gang.

Selv om de er fristende lekre, vakre, mener jeg, så er jeg faktisk ikke så overbegeistret for disse fjærkledde små biffene. Å spise iallefall.
Men jeg kan sitte i timevis å studere de, enten i fra kjøkkenvinduet mitt, eller inntil det store ekorntreet mitt i cafeen.

Og alle pipsene vet jeg er der, men de bare holder ett lite ekstra øye med meg, når de inntar en av de mange serveringsautomatene.
De føler seg nok ikke helt trygg og det forstår  jeg godt, er jo tross alt en skikkelig tiger. 



Hver eneste dag er jeg der. Etter stallarbeidet om morran, går jeg å mor som regel dit for å fylle på frokost, lunsj og middag på en gang, i alle  automatene.

Og der er minst 15 slike spisebord fordelt rundt omkring på cafeen vår. Slik det er alltid ledig plass til alle pipsgjestene mine.
Noen gjester vil helst spise borte ved trærne og andre kan gjerne spise litt fra atuomatene utpå plenen, mens stor pipsen spiser fra den snødekte marken.
Her er så mange bord, og pips, at jeg nesten har gitt helt opp å passe på alle. Bare sitter å stirrer på alle som kommer flygende å forsyne seg av dagens servering.

Kasper bruker å komme innom en tur eller ti, men da tar jeg han bare med på en tur innover i TIgerskogen, så han ikke skremmer pipsene.

Han har ennå ikke lært at vi egentlig ikke har lov å rør de.
Men mor har plassert alle automatene slik at Kasper blir helt forvirret av pipsene, fordi han klarer ikke å jakte på alle bordene samtidig. Og pipsene er ennå litt smartere en han.

Men han blir ofte igjen nede i Tigerskogen mens jeg går hjem og setter meg inntil stammen på stor ekorntreet og fortsetter å nyte både sola og alle de fine lydene pipsene lager.
Fornøyd kvittring idet de flyr til nærmeste gren og hakker i seg medbrakt mat.


Espen Ekorn og fru Petronella er også innom.
De 2 ekornunger de har fra i år, er mer beskjeden og forsiktig. Sitter bare øverst oppe i trærne.
Bare en sjelden gang når jeg sitter i kjøkkenvinduet, kan jeg se hele familien rote rundt i automatene etter godbiter.
 

Noen ganger blir jeg fristet og må ta en liten smakebit av det pipsen har fått servert.
Tenker at med den iveren de viser, må det jo være fryktelig godt. Men det kan jeg mjaue betryggende at det har jeg smakt, og her behøves det ikke noe stort testpanel for å svare, bare tørr mat og kjedelige frø.




Men det er også en helt annen grunn for jeg sitter på pipsplassen min, en liten pusehemmlighet nemlig.
Det er noen som stjeler pipsmaten, som jeg jakter på, noen som spiser smulene. Og de dukker opp både dag og natt.

Mus, selvsagt, små brune kjappe mus.
Det er faktisk de jeg egentlig er på jakt etter.
Derfor kan jeg sitte i timesvis, og venter  og venter, på at en mus skal stikke frem av kvisthaugen.
Noen ganger kan ventetiden bli skikkelig lang, da er det nemlig midt i blinken å ha ett yrende liv rundt meg, ikke en eneste mus som mistenker at jeg sitter midt i pipscafen.
Et helt genialt jakstriks, så ikke fortell det til noen.
Noen dager klarer jeg å snappe flere mus, og andre dager må jeg ta til takke med tørrfor inne.



Det er nemlig en populær spiseplass for mus, en helt hardtråkket sti av stamgjester med mus som er innom å snikspiser av all  maten som har ramlet ned.


Måtte bare vise bilder av stien av mine faste pipsgjester  i Jespers pipscafe, helt hardtråkket.




Mjau fra Jesperpus.

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018