Boksignering, nye vinterbukser og avbestilt sydentur

Boksignering, nye vinterbukser og sydentur – ja, er det ikke slik alle bloggere skriver om, så kan jo ikke være noe som helst dårligere.
Har jo også en helt naturlig og ekte pels, bedårende øyner og ekte vipper.

Og nå man i tillegg har verdens lengste og purrfekte buete værhår,  da vipper og sukker ofte damer høylytt i vippemisunnelse.

De siste dagene har vært skikkelig spennende, opplevd så mye og morsomme greier, at jeg ikke rekker å fortelle om alt.
Men kan gi dere 6 stikkord:  6 musefangster!
Derav ei som jeg hadde ventet på lenge, i flere uker faktisk, og 2 blei stjælt hos naboen, som jeg løp i sikk og sakk hjem til mor med.

Ja, og ett par boksignering da, med flotte folk, lovte mor å nevne det også.


På en boksigneringsdag har ofte en fast rutine vi følger.
Vi tar gjerne en tur ut i flere timer, slik at vi er klarert til å slappe av. Gjerne en lang luftetur på egne poter.
Disse lufteturene foregår i god tid rundt og før soloppgang og til avreise med katt-mobilen. Labber innom ulike fristelser i nabolaget før jeg må hjem.
Kasper pusler vanligvis rett rundt hushjørnet og snoker ved steinura, så da plukker jeg han med meg inn på hjemturen.

Så er det tid for avreise.
Mor planlegger oftest så godt at vi stort sett og alltid er for seint ute, selv om vi egentlig skal være ute i god tid.
Rart det der.
Men det er alltid noe som dukker opp  i siste museliten.

Bilturen går stort sett fort, rekker så vidt å ta en passe lang blund før vi er fremme


Vel fremme har vi ofte en potestrekk, dotur og mer avslapping. Sekken er alltid med, så jeg kan duppe av oppi den.
Kasper finner seg helst en armkrok for å slappe av i, eller utforsker rommene vi er på.
Vi er jo litt interessert i interiøret også, og tar gjerne med oss noen unyttige ideer hjem i samme slengen.
Sjekker at alt knusende er gjemt forsvarlig og/eller plassert stødig nok.

Det er Kasper’s jobb  å sjekke gardinene, på bildene ser dere at opphenget  gjennomgår en liten kattetest.
Alt henger heldigvis enda på rett plass.

På ett av våre besøk, fikk vi hilse på dama som bidro til at Kasper kom til oss.
Hun har ikke truffet han siden han var bitteliten kattunge, det er nå mange uker og kilo siden.

Tenk han har vokst seg til stor pus siden den gangen, da han var en liten fresende pelsdott og alt for liten til å bo ute i skogen alene.

Vi er heldige som har så mange trivelige besøk på bok-signeringene, og  ikke minst kan dele stunden med tæntis Hanne Kristin, som har skrevet teksten til barnebøkene.
Husk at vi setter stor pris på alle som tar seg tid til å dukke opp på signeringer, noen som til og med har godis og andre overrakselser til oss.

Etter en signeringsøkta, får vi slappe av, premien om vi har været snill, er matservering i alle varianter.

Før hjemturen starter, spekulerer masræva Kasper alltid på hvor lang hjemturen er. Utålmoding, for han vil gjerne rekke en kjapp tur ut før det blir kveld.

 
Så da er alltid Kasper først ut av bilen ved ankomst hjemkomst, men har, som vanlig, allerede glemt alt han hadde lyst til når han kommer hjem.
Løper stort sett alltid på kontoret hvor det er blitt tradisjon å lete etter godis høyt og lavt. Mener selv han har vært skikkelig flink og fortjener helt ubegrenset tilgang til lagerbeholdningen, hylle for hylle.

Så tar han sats, og lander i spagaten, elegant, akkurat der alle godispakkene vi har fått, ligger.
Alltid litt redd for at jeg skal småspise de opp, før han.

Mens jeg må seriøst snuse på alt av ting og tang som er med hjem, og som må ryddes på sin plass.
Masse helt fremmende lukter som må inspiseres og aller helst må duftmarkeres med egen duft.

   

Oi, en forglemmelse!
Glemte å potere at kvelden før den ene signeringen, kom Kasper hjem, passe illeluktende.
Såpass at det hadde vært umulig for meg å tatt han med på boksignering til staselige mennesker.

Der kunne nok noen kommet til å beskylde noen, får å ha gjort noe upassende… og jeg vil ikke ha den skylden ufortjent. Det er en god regel at man ikke skal ha skylda for det en har gjort eller motsatt.

Spesielt fordi at det var brutter’s som denne gang hadde rullet seg i noe som ikke var hans egen lukt.

Mor har dessverre lagt ned referatforbud på skjennepreken, men sa hun vurderte å sendt ut en “pessemelding”, tror jeg det var.

Så da blei han belønnet med dusj, men stinkdyret angret seg ikke i det hele tatt.

Etter en mer eller mindre pinlig runde i frisørstolen, som er mors bakbein, bar det rett i badekaret.
Rampen derimot, synes det er uforståelig at oslodamene ikke vil sette pris på hans nye parafymeduft, “au de purrfume -Urghpomp”

Kaoset hans i vinterbuksene derimot, fikk en mer velfungerende frisyre med stjerneklar åpning, om en kan si slikt.

Er jo ikke enkelt å gå på do når han ser ut som en vrengt polvott i bakstussen.
Så nå kan han gjøre både det ene og det andre og kaviar-stjerna er den  blankeste av de alle både på nabojordet og på himmelen.

 

Han ble iallefall dusja godt foran og bak, og skrubba godt inn med shampoo, for å få bort lukta, men også for å bli fin og lekker til neste dags boksignering.

Jeg derimot, slapp velfortjent og fornøyd unna all vask denne gangen – det holdt med en ekte kattevask.

Så mens de to andre balte med vask og pelspleie i en lang stund på vaskerommet, satte jeg meg bokstavelig ned på pc’en, labbetoppen, knasket i vei på litt smågodt, mens rompa surfet helt vilt på internettet.

Man skal ikke bevege seg mye før en automatisk slenger en og annen melding med vedlagte bilder og masse bokstaver på PM til kjente og andre veldig ukjente mottakere.


Utrolig hvordan man helt tilfeldig og enkelt også kan bestille seg en cruisetur, sånn for 4 purrsoner cirka.
Rau(s) med ræva hadde jeg vært, så her er det bare å melde seg  i tilfelle noen vil være med på en seilas.

Er jo nokså kaldt for tiden, egentlig hadde det jo vært fint med litt varme på potene.

Oppskriften er ganske enkelt, finn en annonse, trykk poten på den.
Da kommer det opp mange ulike valg, man kan trykke videre på om en beveger stompen.

For sikkerhet skyld, slik at selgeren vet at du er kjempe interessert, plasser stompen over tastaturet, og gnikk den gjerne litt ekstra, så du klarer å trykke inn alle valgene flere ganger.

Bare så de vet at du er skikkelig gira på tur.


Dessverre så var det kommet mor for øret at jeg kunne tenkte med en liten raill-tur, og måtte komme med noen oppklarende avbestillinger og bortforklaringer.

Det blir altså ingen juleseilas i år heller, den sørget mor for gikk i dass, se forøvrig svar-meldingen under.

Så det blir julemusfeiring i vante omgivelser i år også, samme prosedyre som alle år, Mr. James.
Men det går helt fint å forsøke, i alle fall.

Mjau fra Jesperpus.

    1. Dejlig læsning,håbet det bliver en sejltur næste sommer til dig og Lille Kasper🐾🐾🐾🤪

    2. Dere burde inn i skoleverket, her får barn /unge opplæring i flere sider ved livet til både dyr og mennesker.
      Til a mor: når du får 2 gutter så tett så må du regne med noen spillopper.
      Til guttakrutt : BARE FORTSETT !!! 😂😂😂😂😂😂

    3. Hei Jesperpus og Kasper 🙂 Kasper leser vel også kommentarene vil vi tro. Pelle og Frida syntes det var lenge siden de hadde fått oppdateringer på Jesperpus sin blogg. De lurte på hvorfor pappa hadde vært utrolig lat og uinteressert i det siste. Vi følger spent med alle opplevelsene deres. Så moro med nye boksigneringer og artige opplevelser – både på boksentrene og ute i Tigerskogen. Pelle og Frida ønsker dere en fin adventstid. Masse Puseklemmer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg